Maskulinitetsstudier

More documents

Recommendations

Info

oppover i systemet. Her erfarer vi at vår metode med institusjonell etnografi har gitt en del forskningsresultater som er viktige for å forstå hva som skjer – eller ikke skjer. Smith (2005) er gjennom sitt program for institusjonell etnografi opptatt av hva en organisasjon synliggjør og hva det er som ikke kommer fram. Det Smith kaller folks arbeidskunnskap forvrenges fordi organisasjonen har en interesse av at det er andre sider som skal vektlegges. Det kan ha noe med organisasjonens omdømme å gjøre, men det er ikke nødvendigvis fordi noen bevisst ønsker å holde det skjult. Det kan også være fordi det er sånn alt er organisert og derfor tas det for gitt. Det Smith er ute etter er det usynlige ved jobben man gjør – som her – det som usynliggjøres ved å være militær mann og kvinne - og det som gjøres under den militære tjenesten. De erfaringene som kvinner - og menn - har med trakassering på arbeidsplassen, og i Forsvaret er et problem som sjeldent rapporteres. De gangene dette gjøres skal det altså løses på lavest mulig nivå. Begrunnelsen er at da ordnes det der og da og saken ”vokser ikke videre”. Det betyr at organisasjonen ikke har noen form for erfaringsbasert kunnskap om det som skjer. Forsvaret er altså en organisasjon som baserer seg på en muntlig kommunikasjon, veldig lite skrives ned, og det betyr at problemer ikke løftes videre. Det bidrar jo til at man ikke lærer av de feilene man gjør. 5.3.4 Fysikk og kropp Forsvaret er en organisasjon hvor menn alltid har dominert hva som gjelder i det militære feltet og det er den sterke fysiske mannskroppen som er den legitime (Bourdieu 1990) . Den militære kroppspraksisen konstitueres gjennom spesifikke prinsipper, normer og regler. Disse prinsippene er forventninger til rekrutter og soldater om hvordan de skal oppføre seg i bestemte situasjoner – som under øvelser og i krigssituasjoner. Forsvaret har hatt en ferdigkonstruert plan for den gjeldende praksis, men spørsmålet er om ikke praksisformene må endres noe etter mer moderne standarder. Den svenske etnologen Jonas Frykman (1998) hevder at: ”bildet av kroppen og hvordan den fungerer, er en gjenspeiling av samfunnet”, og det stemmer vel med tanke på den pågående kampen i Forsvaret om en justering av styrkekravene. I 2015 får vi kjønnsnøytral verneplikt, det vil si at kanskje 1500-2000 jenter nå skal avtjene verneplikten på lik linje med menn. Som vi har hørt tidligere i denne rapporten har mange unge jenter problemer med de fysiske kravene som stilles i dag. Kampen om hva slags kropp som skal gjelde i en militær kontekst kommer til uttrykk innenfor minst to diskurser. Kampen føres av de som hevder at Forsvaret må beholde de strenge styrkekravene og de som ser at et moderne Forsvar har behov for en mer mangfoldig kropps- og kompetansekultur. Vi vil bare nevne det som de fleste av våre informanter i sentrale posisjoner og med lang erfaring i internasjonale operasjoner hevder – utøvelsen av militært arbeid er mangefasettert og for å få inn flere kompetanser har kvinner en viktig plass i organisasjonen. De trekker også fram den teknologiske utviklingen som gjør det mulig at ikke alle trenger å være like fysisk sterke og - at kvinner har trenbare kropper. Og som flere av våre kvinnelige informanter sier- de som vil får det til. 5.4 Fellesrommene som middel for å motvirke negative kulturer Vi har opplevd fellesrommene som en sosiologisk spennende sosial arena. Gutter og jenter lever tett sammen: Selv om vi finner at jentene delvis tilpasser seg, så gjør nok gutta også det. Jentene skravler mindre, og gutta blir mer renslige og tenker over hva de sier. Vi mener å se en mer positiv kjønnstilpasning til hverandre. Hvis det er riktig kan kjønnsnøytrale rom være noe for andre avdelinger og våpengrener også. Uniformen er også viktig, den gjør at de tradisjonelle kjønnsmarkørene utvannes. Det utvikles en type vennskap som motvirker trakassering. Vi spør om dette blir en slags sekundærsosialisering mot kompisforhold og vennskap mer enn kjæresteforhold For å ta det enda et skritt lenger, kan det se ut som kjønnspillet nedtones. Det praktiske strevet og spørsmålet om overlevelse, som i liten grad har noe med kjønnsroller å gjøre, blir mye viktigere; man dyrker i større grad et kjønnsnøytralt felleskap med fokus på fysisk styrke og oppgaveløsning. Det seksuelle synes å bli mindre betydningsfullt - gutta jakter i mindre grad på jenter og jentene bruker ikke pynting og utseende for å være et bytte for gutta. De som driver med slike «jentejente»-aktiviteter blir snarere sosialt utdefinerte og som noen som ikke skjønner den sosiale «settingen» de er i det militære. Fellesrommene kan på sitt beste fungere som et «frikvarter» fra den tidvis svært seksualitetsorienterte kommunikasjonsfor- 76 © Oxford Research AS
men og mediehverdagen som mange unge opplever. Vi vil understreke at vi har forsøkt – gjennom hele tre intervjurunder over 12 måneder - å finne forventede tegn på at fellesrom ikke fungerer. Vi får bare positive tilbakemeldinger, og (manglende) tilbakemeldinger som tyder på at soldatene opplever dette som mindre oppsiktsvekkende enn hva vi trodde. 5.4.1 Kontakt-teori Det kan være interessant å se våre erfaringer med fellesrommene i lys av Thomas Pettigrews (1998) kjente «contact hypothesis» or «intergroup contact theory», en revisjon av en tidligere teori fra Allport (1954). Pettigrews teori ble utviklet gjennom en serie empiriske studier av forholdet mellom etniske minoriteter i USA, og særlig knyttet til samhandling på skolen. I mange amerikanske byer var bosetningen svært segregert, forholdet mellom minoritet og majoritet var skeptisk, og tidvis direkte fiendtlig. Som et sosialt eksperiment ble skolebarn og –ungdom fraktet med buss slik at den enkelte skole og skoleklasse ikke ble segregert slik boligområdene var (og er) det. Pettigrew oppsummerer eksperimentet som en (betinget) suksess. Resultatet var at barn og unge som hadde blitt kjent med hverandre på tvers av etniske skillelinjer, hadde færre negative oppfatninger av hverandres grupper. Liknende utfall ser man også i forhold til holdninger til etniske minoriteter i forhold til de som har mange innvandrere i sitt nabolag kontra de som bor i mer «hvite» områder. Nærhet, kjennskap og vennskap reduserer skepsis. Teorien er også testet på andre sosiale enheter, slik som i handelsflåten, militæret og politiet, og har vist seg å gi valide resultater også der. Kanskje vel så interessant som Pettigrews hypotese, er hans betingelser for at nærhet mellom mulige antagonister skal gi et positivt utfall. De er som følger: Gruppene må ha lik status i forhold til den situasjonen de står i, ingen må ha en klar definisjon som over- eller underordnet. De må ha felles mål som de kan samarbeide mot Det må samarbeides innen gruppen Man må ha støtte fra «autoriteter», i vårt tilfelle offiserene. Pettigrew er opptatt av at tilnærmingen mellom gruppene må sees som en prosess som må fasiliteres, det er ikke noe som kommer av seg selv som følge av at det oppstår en situasjon med kontakt. Et viktig element i prosessen er at det dannes vennskap mellom medlemmer fra hver sin gruppe, og at kontakten med ens opprinnelige gruppe svekkes noe til fordel for økt kontakt med den andre gruppen. Dette reduserer oppfatningen av at det er et «vi» og «dem». Disse betingelsene ligner i betydelig grad på de betingelsene som vi mener å ha observert bør være til stede for at «mixed rooms» i militæret skal være vellykkete for vårt formål. Fellesrom blir bare vellykket når det legges til rette for dem, og når deltagerne forberedes til hva som skal skje. Gode mål på vellykkete prosesser med fellesrom er omfanget av vennskap på tvers av kjønnsskillet. Man må også merke seg behovet for støtte fra autoriteter (ledelse) og et strev og samarbeid for å nå samme mål (opplæring til å bli en god soldat). Det kanskje største problemet er å nedtone det tradisjonelle bildet av at det er gutta som er overordnet i militæret. 5.5 Høyere kvinneandel som mål eller middel Våre to case har vesensforskjellig kvinneandel. Case nr 1, som framstår som det mest vellykkede i vår sammenheng, har om lag halvparten så høy kvinneandel som case nr 2 (rundt 10 prosent mot over 20 prosent). For case 2 gjelder dette imidlertid og vel og merke ved inntaket på rekruttskolen. I den påfølgende tjenesten på fartøy har andelen vært til dels vesentlig lavere mange steder. I en del sammenhenger har det vært argumentert for at det å få opp jenteandelen vil være et middel i seg selv. Da vil kvinner gå fra å være noen sære og synlige enkeltrepresentanter for sitt kjønn, til å bli et naturlig innslag å regne med. Dette er i tråd med Kanters klassiske studie av kvinnelige minoriteter som «Tokens» i mannlige organisasjoner: 5.5.1 «Tokenism» Begrepet «Tokenism» ble presentert av kjønnsforskeren Kanter så tidlig som i 1977. Hun studerte kvinners situasjon som mindretall i organisasjoner som var sterkt dominert av menn. Hun er blitt tillagt betydelig tro på betydningen av kvinners © Oxford Research AS 77
Page 1 and 2:
Forsvaret: Likestillingens fortropp
Page 3 and 4:
Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver:
Page 5 and 6:
Innhold Kapittel 1. Sammendrag ....
Page 7 and 8:
5.7 Mestring og disiplinering .....
Page 9 and 10:
det videre arbeidet, mens andre har
Page 11 and 12:
apporteringen, og dermed avstandsta
Page 13 and 14:
Kapittel 2. Innledning og bakgrunn
Page 15 and 16:
egistre og arkiver Hva kan vi lese
Page 17 and 18:
å bli ’ekte menn’ i overensste
Page 19 and 20:
ne identiteten (Drummond 2001, Conn
Page 21 and 22:
undersøkelse av erfaringene blant
Page 23 and 24:
Hvem er skikket til å være i Fors
Page 25 and 26: Men man så at det var ikke noe poe
Page 27 and 28: lingene er dårlige bestillere. Hvo
Page 29 and 30: ’Den mannskulturen som er i inter
Page 31 and 32: kvinnelige sjefer det har vært en
Page 33 and 34: jeg var med de (gutta)… Jeg var i
Page 35 and 36: klare til den og den graden enda. D
Page 37 and 38: I Forsvaret har man noe som omtales
Page 39 and 40: Kapittel 4. De to casestudiene 4.1
Page 41 and 42: ” Selv om jeg trodde jeg var gans
Page 43 and 44: vurdere våre oppfatninger og hvord
Page 45 and 46: Tredje intervjurunde i Nord Igjen i
Page 47 and 48: fysisk tunge for kvinnene da, men a
Page 49 and 50: ’Altså på skolen så var det ka
Page 51 and 52: Så hovedinntrykket av det som skje
Page 53 and 54: ’ …så bli sterkere psykisk og
Page 55 and 56: meg. Og det betyr jo at jeg gjør m
Page 57 and 58: helt uten kontakt med omverdenen. V
Page 59 and 60: vondt hver gang vi skulle gjøre no
Page 61 and 62: Flere, som denne jenta, rapporterer
Page 63 and 64: ninger av hendelsesforløp, årsake
Page 65 and 66: de to som er der (i en båt med til
Page 67 and 68: Altså at jeg ikke har kommet inn i
Page 69 and 70: oppfølgende samtaler med hver enke
Page 71 and 72: ne blir trakassert daglig. I jobben
Page 73 and 74: Kapittel 5. Generelle funn og temae
Page 75: Homososialitet brukes ofte for å f
Page 79 and 80: et eget «jentevorspiel» eller en
Page 81 and 82: CV-en». Lederen for hæravdelingen
Page 83 and 84: © Oxford Research AS 83
Page 85 and 86: Gullestad, Marianne (1989). Kultur
Page 87 and 88: Veiledning for håndtering av saker
Page 89 and 90: 25. Vil du si at du eller noen i di
Page 91 and 92: har satt i gang flere prosjekter fo
Page 93 and 94: kvinners. Jeg har lagt spesielt vek
Page 95 and 96: Ansvaret for manglende evaluering k
Page 97 and 98: However, the goal of female partici
Page 99 and 100: ments. In the Norwegian Forces, the
Page 101 and 102: adopted and it first enters into fo
Page 103: Oxford Research AS, Østre Strandga
show all

Maskulinitetsstudier

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?