Maskulinitetsstudier

oppover i systemet. Her erfarer vi at vår metode
med institusjonell etnografi har gitt en del forskningsresultater
som er viktige for å forstå hva som
skjer – eller ikke skjer.
Smith (2005) er gjennom sitt program for institusjonell
etnografi opptatt av hva en organisasjon
synliggjør og hva det er som ikke kommer fram.
Det Smith kaller folks arbeidskunnskap forvrenges
fordi organisasjonen har en interesse av at det er
andre sider som skal vektlegges. Det kan ha noe
med organisasjonens omdømme å gjøre, men det
er ikke nødvendigvis fordi noen bevisst ønsker å
holde det skjult. Det kan også være fordi det er
sånn alt er organisert og derfor tas det for gitt. Det
Smith er ute etter er det usynlige ved jobben man
gjør – som her – det som usynliggjøres ved å være
militær mann og kvinne - og det som gjøres under
den militære tjenesten. De erfaringene som kvinner
- og menn - har med trakassering på arbeidsplassen,
og i Forsvaret er et problem som sjeldent
rapporteres. De gangene dette gjøres skal det altså
løses på lavest mulig nivå. Begrunnelsen er at da
ordnes det der og da og saken ”vokser ikke videre”.
Det betyr at organisasjonen ikke har noen form for
erfaringsbasert kunnskap om det som skjer. Forsvaret
er altså en organisasjon som baserer seg på
en muntlig kommunikasjon, veldig lite skrives ned,
og det betyr at problemer ikke løftes videre. Det
bidrar jo til at man ikke lærer av de feilene man
gjør.
5.3.4 Fysikk og kropp
Forsvaret er en organisasjon hvor menn alltid har
dominert hva som gjelder i det militære feltet og
det er den sterke fysiske mannskroppen som er
den legitime (Bourdieu 1990) . Den militære
kroppspraksisen konstitueres gjennom spesifikke
prinsipper, normer og regler. Disse prinsippene er
forventninger til rekrutter og soldater om hvordan
de skal oppføre seg i bestemte situasjoner – som
under øvelser og i krigssituasjoner. Forsvaret har
hatt en ferdigkonstruert plan for den gjeldende
praksis, men spørsmålet er om ikke praksisformene
må endres noe etter mer moderne standarder.
Den svenske etnologen Jonas Frykman (1998) hevder
at: ”bildet av kroppen og hvordan den fungerer,
er en gjenspeiling av samfunnet”, og det
stemmer vel med tanke på den pågående kampen i
Forsvaret om en justering av styrkekravene.
I 2015 får vi kjønnsnøytral verneplikt, det vil si at
kanskje 1500-2000 jenter nå skal avtjene verneplikten
på lik linje med menn. Som vi har hørt tidligere
i denne rapporten har mange unge jenter
problemer med de fysiske kravene som stilles i
dag. Kampen om hva slags kropp som skal gjelde i
en militær kontekst kommer til uttrykk innenfor
minst to diskurser. Kampen føres av de som hevder
at Forsvaret må beholde de strenge styrkekravene
og de som ser at et moderne Forsvar har behov for
en mer mangfoldig kropps- og kompetansekultur.
Vi vil bare nevne det som de fleste av våre informanter
i sentrale posisjoner og med lang erfaring i
internasjonale operasjoner hevder – utøvelsen av
militært arbeid er mangefasettert og for å få inn
flere kompetanser har kvinner en viktig plass i
organisasjonen. De trekker også fram den teknologiske
utviklingen som gjør det mulig at ikke alle
trenger å være like fysisk sterke og - at kvinner har
trenbare kropper. Og som flere av våre kvinnelige
informanter sier- de som vil får det til.
5.4 Fellesrommene som middel for å
motvirke negative kulturer
Vi har opplevd fellesrommene som en sosiologisk
spennende sosial arena. Gutter og jenter lever tett
sammen: Selv om vi finner at jentene delvis tilpasser
seg, så gjør nok gutta også det. Jentene skravler
mindre, og gutta blir mer renslige og tenker over
hva de sier. Vi mener å se en mer positiv kjønnstilpasning
til hverandre. Hvis det er riktig kan kjønnsnøytrale
rom være noe for andre avdelinger og
våpengrener også. Uniformen er også viktig, den
gjør at de tradisjonelle kjønnsmarkørene utvannes.
Det utvikles en type vennskap som motvirker trakassering.
Vi spør om dette blir en slags sekundærsosialisering
mot kompisforhold og vennskap mer
enn kjæresteforhold For å ta det enda et skritt
lenger, kan det se ut som kjønnspillet nedtones.
Det praktiske strevet og spørsmålet om overlevelse,
som i liten grad har noe med kjønnsroller å
gjøre, blir mye viktigere; man dyrker i større grad
et kjønnsnøytralt felleskap med fokus på fysisk
styrke og oppgaveløsning.
Det seksuelle synes å bli mindre betydningsfullt -
gutta jakter i mindre grad på jenter og jentene
bruker ikke pynting og utseende for å være et
bytte for gutta. De som driver med slike «jentejente»-aktiviteter
blir snarere sosialt utdefinerte og
som noen som ikke skjønner den sosiale «settingen»
de er i det militære. Fellesrommene kan på sitt
beste fungere som et «frikvarter» fra den tidvis
svært seksualitetsorienterte kommunikasjonsfor-
76 © Oxford Research AS