Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Homososialitet brukes ofte for å forstå kjønnssegregeringen<br />
på arbeidsplasser – både den formelle<br />
og uformelle. En organisasjons kjønnsordning<br />
kan beskrives ut fra kjønnsstrukturen og den<br />
symbolske ordningen. Siden det er menn som<br />
dominerer i mange maktposisjoner i samfunnet,<br />
medvirker det til at menn identifiserer og orienterer<br />
seg mot andre menn. Dette er en mannlig atferd<br />
som kalles homososial. En viktig drivkraft bak<br />
homososialitet er å få tilgang til makt, ressurser og<br />
posisjoner.<br />
Lindgren (2001) beskriver homososialitet som<br />
ritualer der menn bekrefter og posisjonerer hverandre<br />
som enkjønnete grupper. Menn bekrefter<br />
hverandre alltid som overordnet kvinner i denne<br />
sammenhengen. Det handler om et rituelt «snakk»<br />
eller en sjargong som idealiserer et slags ’fantom’,<br />
eller idealbilde som alle ønsker eller tvinges til å<br />
kalibrere sin maskulinitet ut i fra. Dette er tett på<br />
det som Connell (1995) kaller for hegemonisk maskulinitet<br />
og som stemmer med de institusjonelle<br />
maktstrukturene. Lindgren bruker tre ingredienser<br />
for å identifisere homososial interaksjon mellom<br />
menn som opprettholder den hegemoniske maskuliniteten:<br />
emosjonell distansering, konkurranse og<br />
seksuell objektifisering av kvinner.<br />
Barrett (2001) har studert ulike kategorier offiserer<br />
i den amerikanske marinen som konstruerer hegemonisk<br />
maskulinitet. Den dominerende<br />
konstruksjonen av mannlighet i marinen utmerker<br />
seg ved fysisk styrke, utholdenhet og aggressivitet.<br />
Offiserene gjenskaper konstruksjonen ved å kollektivt<br />
fortelle historier om hvordan man klarer testene<br />
og hvordan kvinner ikke holder mål. Bekreftelsesritualene<br />
er markører for den spesifikke gruppens<br />
overordning mot kvinner og andre menn.<br />
Menn som ikke identifiserer seg med de dominerende<br />
mennene kan ikke avsløre seg i en helmannlig<br />
sammenheng, bryter de reglene kan de falle<br />
lengst nede på rangstigen og risikerer å bli frosset<br />
ut. Å reagere når kvinner blir utsatt for sexistiske<br />
angrep kan ende med det Messner (2001) kaller<br />
’career suicide’.<br />
Å delta i spillet kaller Lindgren for ’medløpermaskulinitet’.<br />
Dette følelsesarbeidet menn i mellom er<br />
viktig å være oppmerksom på for å forstå hvordan<br />
ekskluderende prosesser og kulturer skapes og<br />
opprettholdes.<br />
I organisasjonsforskningen finnes en tradisjon for å<br />
studere prosesser for å forstå hvordan kjønn som<br />
maktrelasjon skapes og gjenskapes (jmf. Smith<br />
1987, Acker 1992). Homososialitet har både et<br />
fysisk og et symbolsk aspekt, og for å definere en<br />
gruppe som homososial kreves det både en romslig<br />
separasjon av menn og kvinner, og dels at det er<br />
menn som blir de mest betydningsfulle for utviklingen<br />
av menns vurderinger (Meuser 2004). Når<br />
en eller bare noen få kvinner er fysisk nærværende<br />
i en for øvrig helmannlig gruppe, kan den homososiale<br />
kulturen bestå hvis kvinnene tilpasser seg til<br />
den symbolske ordningen og til mannens kommunikasjons-<br />
og interaksjonsmønstre. Men Lindgren<br />
mener at den mannlige interaksjonen rundt fantomet/idealbildet,<br />
ikke opprettholdes sammen<br />
med kvinner, men forutsetter kvinners fravær i<br />
hvert fall i fysisk forstand. Holgersson (2006) hevder<br />
at homososiale prosesser mellom menn kan<br />
pågå selv om kvinner er tilstede, men at kvinner da<br />
utgjør en nødvendig periferi for mennenes interaksjon<br />
og ikke utfordrer kjønnsordningen. Hun mener<br />
at man ikke skal låse begrepet homososialitet til<br />
mannlig overordning, men se det som komplekst,<br />
mangefasettert og i stadig forandring. Det er et<br />
empirisk spørsmål om hvorvidt homososiale prosesser<br />
kan skje blant kvinner.<br />
Menn har homososial «kunnskap» eller erfaring<br />
som tilsier at de forblir tause, når menn går for<br />
langt. Å ta til motmæle har store omkostninger –<br />
for store- de er redde for å bli utdefinert som svake,<br />
pingler, homser osv. De klarer ikke å gå i mot<br />
den hegemoniske mobiliseringen som noen menn<br />
setter i gang. Derfor forblir de tause.<br />
Vi reiser imidlertid spørsmålet om bruken av fellesrom<br />
for soldatene reduserer spillerommet for<br />
homososial praksis. For det første vil man i mindre<br />
grad ha arenaer der man kan foreta sine seksualiserte<br />
utspill overfor en ren gutteforsamling. For<br />
det andre oppstår lettere muligheten for jente/gutte-allianser<br />
som vil svekke det rene guttenettverket.<br />
5.3.3 Når alt skal løses på laveste nivå<br />
Forsvaret er en organisasjon som i liten grad baserer<br />
seg på skriftlig kommunikasjon. Vi har spurt om<br />
hvor vi finner regler for hva som er tillatt eller ikke<br />
tillatt. Svaret vi har fått er som regel at de ikke<br />
finnes, i det minste ikke lett tilgjengelig for rekrutter<br />
og lavere befal på den enkelte avdeling. Alt<br />
foregår muntlig. Håndteringen skal gjøres lokalt for<br />
at saker ikke skal vokse seg store. Det høres korrekt<br />
ut fra en tankegang om «krigens krav“ der<br />
man ofte vil stå overfor problemer som må løses<br />
der og da av de som er tilstede. Men det betyr<br />
samtidig at det sjelden rapporteres problemer<br />
© Oxford Research AS 75