Maskulinitetsstudier

More documents

Recommendations

Info

hovedrollen. Vi lærer at disse kulturytringene stammer fra en mannsdominert befalsskole på stedet der man utdanner befal som bringer disse reglene videre til rekruttene. I motsetning til i case 1 ser vi ingen klare eksempler på at mannlige soldater eller befal griper inn med mottiltak mot en maskulinitet som de opplever som uheldig og uønsket i forhold til de kjønnsrelasjonene de trives med i tjenesten. Det betyr ikke at mange gutter også her setter stor pris på felleskapet mellom kjønnene, men opposisjon synes vanskeligere (å få øye på). I forlengelsen av caset, om bord på et kystvaktfartøy, hører vi om en leder som går langt over streken i forhold til menige kvinnelige soldater, uten at dette ser ut til å ha noen tydelig innflytelse på hans videre karriere. Spesielt interessant er kanskje delcaset med et kystvaktskip. Her finner vi først en situasjon og konstellasjon med opplevd (og observert) kjønnslikestilling og mestring, som snus til en situasjon som er så belastende at den faktisk har påvirket to jenter til å avblåse en videre karriere i Forsvaret. Dette er vel det eneste, men samtidig svært interessante, eksempelet vi har på at en negativ maskulin kultur åpenbart svekker eller eliminerer kvinners videre interesse for videre karriere. Vi får også kjennskap til en kultur og et fenomen som bør utforskes videre. De rene jenterommene blir av mange beskrevet som svært konfliktfylte. Konfliktens årsak synes i første omgang å være forskjellige interesser i forhold til hva man vil prioritere i tjenesten. Men hvorfor blir konfliktene så vanskelige å håndtere, og hvorfor blusser de opp gang på gang Eksempelet med befalsutdanningen som bringer videre mannssjåvinistiske regler inn i rekruttutdanningen, forteller om en ledelse som både er splittet og på noen punkter uinformert. Også den viktige historien om båten som «skiftet kultur» sier noe om en ledelse som ikke ser ut til å ha den oversikten de tror at de har. 72 © Oxford Research AS
Kapittel 5. Generelle funn og temaer Dette sluttkapittelet vil ha følgende hovedtemaer: Hva slags negative, ekskluderende maskuliniteter har vi funnet Hvordan ytrer disse maskulinitetene seg Hvem er det som representerer dem Hva slags positive, inkluderende maskuliniteter har vi funnet Hvordan ytrer denne maskuliniteten seg Hvem står bak dette Hva slags strukturelle og kulturelle variabler fremmer eller hemmer de to maskulinitetsformene Her vil vi legge vekt på følgende problemstillinger: Hvilke kjennetegn ved Forsvaret som organisasjon er det som fremmer eller hemmer seksuell trakassering Hva betyr det at alle konflikter skal løses på lavest mulig nivå Hegemonisk maskulinitet og homososialitet, er det to sider av samme sak Er bruken av fellesrom et godt virkemiddel Kan det fungere som et hinder mot vi/de-relasjoner mellom kjønnene Hva betyr ledelse Hvordan skal man håndtere manglende kontinuitet Kan man finne bedre rollemodeller Er høyere kvinneandel et mål eller et middel for å oppnå økt kjønnslikestilling i Forsvaret Kjønnslikestilling versus et bredere mangfoldsbegrep. Hva betyr dette med mestringsfølelse Og hva betyr mestringsfølelse i forhold til disiplin 5.1 Negative, ekskluderende maskuliniteter Vi har altså funnet flere hendelser som indikerer en negativ maskulinitet med seksualiserende overtoner. Den første fant vi i nord der et sjekkeforsøk endte med verbal seksuell trakassering. På rekruttleiren i sørvest fant vi en kultur der alle mulige slags militære huskeregler skulle ha et klart seksualisert tilsnitt, og vel og merke med kvinnelige kjønnsorganer og kvinnelig seksualitet i fokus, med et unntak for omtale av det mange regner som mannlig homofil seksuell praksis. Videre får vi omtalt en episode der en mannlig leder fysisk trakasserer menige kvinnelige soldater under en fest, samt en lang periode med sammenhengende verbal seksuell trakassering av kvinnelige menige på et Kystvaktfartøy. Trakasseringen har gjennomgående kvinnelige soldater som adresse. I de fleste tilfeller er adressaten konkrete enkeltpersoner, andre ganger, som ved huskereglene, er mottakeren av det seksualiserte budskapet en mer udefinerbar gruppe av jenter (og gutter). Fellesnevneren for alle disse hendelsene, eller kulturutslagene er at seksualitet er det dominerende elementet i trakasseringen, til dels kombinert med fysikk. Utøverne av trakasseringen er både sideordnet og overordnet, ung som eldre, men betegnes ofte som umoden. Det siste blir kanskje tydeligst i det vi får høre fra kystvaktskipet som fikk en plutselig og svært negativ kulturendring. Her framstår en del av ytringene som noe man ellers forbinder med tidlig pubertet. Man kan spørre seg om modning er noe som skjer i samvær mellom kjønnene Den siste hendelsen kommentert over, resulterte i at to jenter konkret droppet en videre militær karriere. Huskereglene fra rekruttskolen har antagelig gått innunder kategorien «dette må vi nok tåle, her er det gutta som ruler». Men også slike hendelser kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for noen hvis de kommer på toppen av stadige påminnelser om at her er det gutta som definerer hva som er «moro», og at det viser seg å være ditt kjønn og din seksualitet som hele tiden må tåle å være grunnlag for til dels svært dårlig humor. Lederen som gikk langt over streken måtte gå botsgang dagen etter, men flere etterlyser mer konkrete sanksjoner for videre karriere i tilfeller som dette. I bare ett tilfelle ble det satt en klar stopper for trakasseringen, mye på grunn av det vi definerer som solidarisk maskulinitet: 5.2 Positive, inkluderende maskuliniteter Vi tenker selvfølgelig på hendelsesforløpet ved hæravdelingen som ble stoppet av gutta på rommet over gangen, som en følge av at de hadde hørt om hendelser som de ikke ville ha. Deretter var det ledelsen som intervenerte. © Oxford Research AS 73
Page 1 and 2:
Forsvaret: Likestillingens fortropp
Page 3 and 4:
Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver:
Page 5 and 6:
Innhold Kapittel 1. Sammendrag ....
Page 7 and 8:
5.7 Mestring og disiplinering .....
Page 9 and 10:
det videre arbeidet, mens andre har
Page 11 and 12:
apporteringen, og dermed avstandsta
Page 13 and 14:
Kapittel 2. Innledning og bakgrunn
Page 15 and 16:
egistre og arkiver Hva kan vi lese
Page 17 and 18:
å bli ’ekte menn’ i overensste
Page 19 and 20:
ne identiteten (Drummond 2001, Conn
Page 21 and 22: undersøkelse av erfaringene blant
Page 23 and 24: Hvem er skikket til å være i Fors
Page 25 and 26: Men man så at det var ikke noe poe
Page 27 and 28: lingene er dårlige bestillere. Hvo
Page 29 and 30: ’Den mannskulturen som er i inter
Page 31 and 32: kvinnelige sjefer det har vært en
Page 33 and 34: jeg var med de (gutta)… Jeg var i
Page 35 and 36: klare til den og den graden enda. D
Page 37 and 38: I Forsvaret har man noe som omtales
Page 39 and 40: Kapittel 4. De to casestudiene 4.1
Page 41 and 42: ” Selv om jeg trodde jeg var gans
Page 43 and 44: vurdere våre oppfatninger og hvord
Page 45 and 46: Tredje intervjurunde i Nord Igjen i
Page 47 and 48: fysisk tunge for kvinnene da, men a
Page 49 and 50: ’Altså på skolen så var det ka
Page 51 and 52: Så hovedinntrykket av det som skje
Page 53 and 54: ’ …så bli sterkere psykisk og
Page 55 and 56: meg. Og det betyr jo at jeg gjør m
Page 57 and 58: helt uten kontakt med omverdenen. V
Page 59 and 60: vondt hver gang vi skulle gjøre no
Page 61 and 62: Flere, som denne jenta, rapporterer
Page 63 and 64: ninger av hendelsesforløp, årsake
Page 65 and 66: de to som er der (i en båt med til
Page 67 and 68: Altså at jeg ikke har kommet inn i
Page 69 and 70: oppfølgende samtaler med hver enke
Page 71: ne blir trakassert daglig. I jobben
Page 75 and 76: Homososialitet brukes ofte for å f
Page 77 and 78: men og mediehverdagen som mange ung
Page 79 and 80: et eget «jentevorspiel» eller en
Page 81 and 82: CV-en». Lederen for hæravdelingen
Page 83 and 84: © Oxford Research AS 83
Page 85 and 86: Gullestad, Marianne (1989). Kultur
Page 87 and 88: Veiledning for håndtering av saker
Page 89 and 90: 25. Vil du si at du eller noen i di
Page 91 and 92: har satt i gang flere prosjekter fo
Page 93 and 94: kvinners. Jeg har lagt spesielt vek
Page 95 and 96: Ansvaret for manglende evaluering k
Page 97 and 98: However, the goal of female partici
Page 99 and 100: ments. In the Norwegian Forces, the
Page 101 and 102: adopted and it first enters into fo
Page 103: Oxford Research AS, Østre Strandga
show all

Maskulinitetsstudier

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?