Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ne blir trakassert daglig. I jobben, under måltidene<br />
og om kvelden når de skal sitte å slappe av. En av<br />
jentene ble sykmeldt og kom ikke tilbake, den<br />
andre dimitterte og den tredje ble igjen som eneste<br />
jente om bord. Hun skriver i en mail til oss:<br />
’ Jeg synes det er deilig å være i et miljø hvor det er<br />
flere gutter enn jenter, men når jeg ble alene som<br />
jente om bord var det utrolig tungt. Og jeg ble<br />
overrasket over hvor mye jeg mislikte det. Jeg er<br />
ikke noe spesielt jentete av meg. Men det er noe<br />
med den kontakten man får med det samme kjønn<br />
som man ikke får med det motsatte. Man kan liksom<br />
ikke bli venn med det motsatte kjønn på den<br />
samme måten. Dette er utrolig trist, men sånn er<br />
det vel bare. Det er vel det som gjør at jeg ikke<br />
lenger føler meg hjemme i Forsvaret. Jeg følte bare<br />
at jeg mistet meg selv etter hvert. For at jeg skulle<br />
være på lik linje med alle andre så måtte jeg være<br />
som dem. Og det var slitsomt. For gutter og jenter<br />
er mer forskjellig enn jeg hadde trodd. Min erfaring<br />
er at det er sammensetningen av mennesker som<br />
har alt å si. Her ligger det vel en del gruppepsykologi<br />
til grunn. Tror det er derfor det har gått sånn i<br />
bølger…Jeg kjenner i hvert fall nå at jeg for min del<br />
at jeg ikke har lyst til å dra tilbake til båt i Forsvaret<br />
slik som det er i dag. Det kommer rett og slett av at<br />
miljøet er så lite og at det skal så utrolig lite til for<br />
å endre det. En person er kjempeflott og snill alene,<br />
men kan endre totalt personlighet når det kommer<br />
andre til. Det er utrolig trist å tenke på siden jeg<br />
elsker å være på sjøen og ville jobbe på båt i Forsvaret,<br />
men etter denne siste tiden på båten slo jeg<br />
det fra meg.<br />
Oppsummering av case nr 2<br />
Det er lett å lese dette caset som et slags «worst<br />
case» mens case 1 nærmest blir en slags «best<br />
case» egnet for benchmarking. Det vil være en gal<br />
oppfatning. Vi vil gjerne understreke at case nummer<br />
2 ga et inntrykk av en rekke motiverte, fornøyde<br />
soldater og befal som har levd innenfor et<br />
system som de har hentet mye ut av: Godt kameratskap,<br />
mestring, nedtoning av kjønnsforskjeller<br />
og sosiale ulikheter. Vi har funnet gode eksempler<br />
på mannlige soldater og befal som har gjort det de<br />
har kunnet for å beholde sine kvinnelige kolleger,<br />
for eksempel gjennom å verdsette dem og oppmuntre<br />
dem. Vi håper vår nokså detaljerte gjennomgang<br />
av våre funn bekrefter vår oppfatning av<br />
et variert bilde begge steder.<br />
Vi har altså ingen ambisjon om å evaluere de to<br />
casene opp mot hverandre, men ønsker mer å<br />
sette opp en del erfaringer som kontraster, en<br />
form for konstruksjon av idealtyper til glede for<br />
framtidige prosjekter og for å lette lesernes tilegning<br />
av et komplekst stoff.<br />
Vi finner en betydelig svakere forhåndskunnskap<br />
om tjenesten hos en del av rekruttene i case 2, og<br />
kanskje særlig blant jentene. Det er viktig å understreke<br />
at forkunnskapen var litt svakere hos noen<br />
av våre informanter, men de var til gjengjeld opptatt<br />
av å skaffe seg en bratt læringskurve; dette<br />
skal vi klare! Manglende forkunnskap ble snarere<br />
presentert gjennom de få, men viktige, historiene<br />
som flere av intervjuobjektene fortalte oss om<br />
andre. Historiene om særlig jenter som ikke<br />
«skjønte hvor de var» og som ikke holdt mål i de<br />
andres øyne, forteller oss om noen få jenter som<br />
var dårlig forberedt og som delvis dermed ble til<br />
vandrehistorier 13 . Dette kan tyde på at seleksjonen<br />
inn til tjenesten har vært noe mindre av et nåløye<br />
enn i case 1.<br />
Historiene om disse «upassende» jentene handler<br />
særlig om fysisk kapasitet: De henger ikke med, de<br />
tåler ikke motgang, gjørme, tunge sekker osv. Men<br />
historiene handler også om en jenterolle som<br />
mange mener ikke passer inn blant vernepliktige<br />
jenter: De er opptatt av sminke, de sutrer for mye,<br />
de er guttegærne osv.<br />
En del både gutter og jenter tar med seg deler av<br />
kulturen fra videregående og den generelle ungdomskulturen<br />
inn i militæret, et kjønnsspill som<br />
handler om sjekking, sminking, lite gjennomtenkte<br />
bilder på Facebook, pumping av muskler og framheving<br />
av seg selv.<br />
Spørsmålet om fysiske krav til soldatene blir også<br />
fortolket i termer av kjønnsulikhet. Det er jentene<br />
som omtales som de som ikke duger, selv om det<br />
faktisk er klare eksempler på at en del gutter også<br />
sliter, forteller informantene. Forskjellene mellom<br />
kjønnene i dyktighet blir mye av et gjennomgående<br />
tema i våre intervjuer i case 2. Veldig mye tid brukes<br />
på å snakke om vandrehistorien om hun som<br />
måtte bæres rundt på båre i et løp.<br />
Vi finner også klare eksempler på seksualiserende<br />
maskulinitet. På rekruttskolen er det en serie regler<br />
for å lære standard militærprosedyrer, og tilegningen<br />
av veldig mye basal kunnskap er oversatt til<br />
en terminologi der kvinnelige kjønnsorganer spiller<br />
13<br />
Kristiansen og Sødergren (2013) viser hvordan også kvinnelige offiserer<br />
vurderes i lys av vandrehistorier, og på en måte som gjør at vandrehistoriene om<br />
enkeltkvinner blir kilden til en oppfatning om at «alle» kvinner i Forsvaret er slik.<br />
© Oxford Research AS 71
Change language