Maskulinitetsstudier

Altså at jeg ikke har kommet inn i Forsvaret før, det
er jo bare helt idiotisk fordi at det er praktisk, det
er gøy. Altså samholdet med mennesker. Det er jo
fantastisk opplegg. (…) Og så kommer jeg til Forsvaret
og her.. og viser at jeg klarer å forbedre
meg, og viser at jeg klarer å komme meg noen vei.
Og jeg har akkurat den stillingen jeg vil, på grunn
av at jeg tar tak i.. du ser veldig personlig utvikling
da, hvis du ser i løpet av de dagene du er her, så ser
du ekstrem personlig utvikling. På grunn av at du
skal lære å tale propert. Du skal lære deg å ha
respekt for de som er over deg selvfølgelig. Og
generelt de som er ved siden av deg. Og det er
utrolig viktig. Jeg tror det at å vaske rommet hver
morgen. Det har ingen betydning, det er ingen som
tenker over det. De bare gjør det, fordi de syns det
er gøy her. (…) Nei, jeg syns Forsvaret burde bli
mye bedre på rekruttering.. eller reklamert for
hvert fall.
En annen gutt har slitt seg gjennom en helvetesuke
og vokst på det, ikke minst i form av å bli bedre
kjent med seg selv:
’Men i fra første natten til siste natten vi var der, så
var det vel til sammen 10 timer søvn tror jeg. Til
sammen på fem dager da. Og for folk som ikke er
vant til å sove lite, meg selv inkludert, så er det
hardt altså. Det er sykt. Og du.. når du er på vei
hjem da, du sovner på et sekund da hvis du setter
deg ned. Så, men det er veldig krevende, men når
du er ferdig da har du også en følelse av mestring.
Følelse av at du har klart noe. Det er veldig bra
øvelse tror jeg. Folk får frem både positive og negative
sider, som det er utrolig viktig å ha med seg
videre. Sånn som jeg.. nei, du lærer veldig masse
om deg selv.’
En jente deler sine medsøstre inn i de som biter
smerten i seg og står på, og de som klart sier fra at
de ikke liker smertefulle utfordringer:
’Veldig mye forskjellige jenter her. Vi har de jentene
som er beintøffe, fungerer akkurat som guttene.
Tar og bærer smerten, går der og står på. Utrolig
flinke jenter. Og så har vi jenter som ikke takler det
så bra. Så ja.. de har sin måte å takle det på, og
sier det gjerne veldig høylytt og kjefter og smeller
og sutrer på en måte da. Men det er deres måte å
takle ting på. Det er sånn de er vant å takle ting på.
De er ikke vant til å møte sånne utfordringer som vi
har her. Jeg sier ikke at det er greit at de gjør som
de gjør alltid, men det er litt vanskelig å si for.. ja,
det er ikke alle som tar ting like lett. Så jeg føler at
det kanskje er best for oss på laget og håndtere de,
at når de har vondt og de griner og skriker og bare
trøste de, og si at jeg skjønner at du har det vondt.
Og heller være der for de, i stedet for og bare..
«nei, du har ikke vondt». Men noen av guttene, det
skal sies, at de er også kjempeflinke til å stille opp
og trøste. Ja, så det varierer veldig.
Kystvaktskipet som delcase
Under det krevende arbeidet vi hadde med å få
kontakt med våre informanter fra rekruttskolen
som var plassert ute på 7-8 ulike Kystvaktfartøy,
ble vi i noen tilfeller invitert om bord av skipsledelsen.
Rutinen var at for å få til en avtale med ”vår”
mann eller kvinne om bord, var vi nødt til å kontakte
skipssjefene eller ”sentralen” på forhånd. Og
som noen av sjefene sa: ”Her om bord har vi Norges
flotteste ungdom, du må komme og se dem i
aksjon”. Av og til takket vi ja, og i likhet med feltarbeidet
i hæravdelingen i nord fikk vi et unikt inntrykk
av livet om bord. En av oss tok denne delen
av feltarbeidet og da bodde vi på samme dekk som
de menige. Det ga anledning til å bevege seg rundt
og observere det sosiale livet om bord. Vi kunne
når som helst slå av en prat med de menige, befalet
og skipsledelsen. Frokost, lunsj og middag ble
inntatt noen ganger med befalet, andre ganger
sammen med de menige. Oppholdet varte en ukes
tid – lenge nok til å kunne danne seg et inntrykk av
dagliglivets utfordringer, delta på sikkerhetskurs og
observere under øvelser utaskjærs. På den måten
kom vi nærmere inn på jentene og guttene ombord.
Vi fikk et unisont inntrykk av at på dette
fartøyet var det godt tilrettelagt for å ha jenter om
bord og at trivselsfaktoren var svært høy.
«En stor familie»
Vår informant fortalte at hun var glad for at hun
var sammen med jenter og gutter hun trivdes godt
sammen med og at de var som en stor familie.
’…det er så godt miljø på båten. Vi er tre jentemenige
som har det veldig bra da. Sammensetningen
av folkene som er om bord, er veldig bra og vi har
det bare kjempegøy. Vi tuller og ler og har det gøy
sammen.’
Det er mye gøy, men arbeidet er veldig tungt. Flere
av jentene som er ute på fartøy er bare 160 i høyde
– noen lavere – og noe gutta på rekruttskolen
klaget mye over fordi de ikke klarte å gå i takt. Men
på fartøyet er det helt annerledes:
© Oxford Research AS 67