Maskulinitetsstudier

gutter. Men på en annen måte så er det greit å få
flere jenter inn og, for da blir det liksom ikke, i
hvert fall gutter da, da blir utvalget ganske mye
større også.’
Et mannlig befal har derimot sett guttejenter «gå i
strupen på herandre»:
’Hvis du tar x- bataljonen. Den befalsskolen som er
der. Så ble det snakket om….vi var der på modul
sammen med dem, og da sa de alle at det var nesten
som gjenger… i bataljonen så er nesten over
halvparten jenter, det var jo, ja, jeg tuller ikke hvis
jeg sier at av 20 stykker da, så var 12 jenter. Og da
ble det veldig mye sånn gjenger da, innad i de greiene
der… Det var negativt fordi de to gjengene de
drev og frøs ut hverandre og baksnakket hverandre
og sånt. … ofte så merker man at den typen
jenter som kommer i forsvaret er litt sånn guttejenter.
De har vært sammen med gutter hele livet og
holdt på med gutteting og sånn. Og så kommer de
hit, og blir plassert sammen med jenter da, som
også har det likens, som bare har vært sammen
med gutter, og da blir det litt sånn at de går i strupen
på hverandre… og det er guttejenter som møter
guttejenter… For eksempel på befalsskolen da,
så hadde vi to jenter. Hun ene, hun hadde vært
sammen med gutter hele livet og det hadde hun
andre også, og de klarte ikke å snakke med hverandre.
De hatet hverandre… det kan veldig ofte bli
sånn at de har ikke lyst til å være svakere enn den
andre jenta. De skal vise hvem som er best, ja.”
Han ser her ut til å skildre en situasjon der man får
det verste fra to verdener: Guttas «cock-fight» og
jentenes baksnakking. For ytterligere å komplisere
bildet av hva som er riktige og gale atferdsformer
for særlig kvinner, har vi en informant som nok
kunne tenke seg lederverv, men hvordan gjøre det
på rett vis
’…vi har kanskje sånn egentlig like muligheter, men
det er litt sånn.. som eksempel at mannfolk tar ofte
lederstillinger og sånn. Det er jo fordi.. det er ikke..
de har mer sånn at de bare kjører på. Mens jenter
er mer sånn tenker over.. hva vil den andre personen
syns om det og vil de andre like meg og.. og
tenker for mye over sånn. Og jeg gjør jo det selv
også men.. nei..
En av jentene nordpå havnet på en stasjon med
bare gutter. Det ble tungt i lengden:
’Det er litt opp og ned. Jeg er jo en jenteperson, så
jeg elsker jo å være med jenter. Jeg liker å være
med gutter og, men jeg liker kombinasjonen av å
være med jenter en dag og så gutter en annen dag.
For du har jo andre samtaler med jenter enn det du
har med gutter. Så i januar og begynnelsen av
februar, så syns jeg det var litt tungt å gå fra å
være… Og så er det jo så øde her ute. Så jeg får jo
ikke besøk. Og om vinteren så er jo den veien dere
kjørte på stengt. Og du må ha belte på den for å
komme opp og det er det ikke så mange som har.
Så jeg kom opp i begynnelsen av januar og dro ned
seint i februar og da hadde jeg sett 7 jenter, utenom
meg selv. Men så er det jo ei som er alene på
en annen stasjon, så vi to snakker en del i telefon
da. Så da får jeg litt der. men jeg har sett før at det
var flere jenter på stasjonene, så var det heller
noen det ikke var jenter på. Så vi synes det er litt
rart at jeg og hun på det andre stedet ikke er sammen.
For det er jo to på alle de andre.’
I sum er det å utvise korrekt kjønnet atferd for
kvinner i en mannsdominert situasjon ingen lett
sak med klare og gode alternativer. Man må være
jente, men ikke jentejente som baksnakker og
lager sosialt drama. Man kan være guttejente, men
ikke til de grader… Det er lov å ha ambisjoner, men
trå varsomt… Vi skal seinere se på dette med guttejenter
i forskjellige fortolkninger av begrepet
(kapittel 5.6).
Betydningen av ledelse
Vi har selv observert mange situasjoner der vi
mener vi ser sporene av god ledelse i avdelingen
nordpå. Som vi husker, var det en av informantene
i forstudien som hadde stor tiltro til lederen i avdelingen.
Vi har sett at det som kunne utviklet seg
negativt i saken med en «seksualiserende mannskultur»
så ut til å ha blitt håndtert på en god måte.
Vi har gjennom samtaler med øverste leder blitt
overrasket over hvor godt han kjenner svært
mange av soldatene. Og vi er stort sett imponert
over hvordan man har klart å plassere rett person
på rett plass, og få fram til dels uante ressurser hos
enkelte. Vi har også en hypotese om at fellesrommene
har blitt så vidt suksessfylte fordi ledelsen
har fulgt nøye med, en antagelse som deles med
presten på avdelingen. Den øverste lederen praktiserer
en «åpen dør»-politikk som vi har sett mindre
av andre steder, samt at rangsystemene ikke er
det viktigste hvis man har funnet på noe lurt:
Det er en ting som jeg er veldig opptatt av, og det
er at ingen skal måtte gå rundt og lure på hva jeg
egentlig mener for noe. Og det oppfordrer jeg alle
mine folk til. Altså lurer de på hva jeg mener så skal
de.. de trenger ikke å lure, da kan de heller spørre
54 © Oxford Research AS