Maskulinitetsstudier

det samme hadde vi anledning til i Hæravdelingen i
Nord. I tillegg har vi hatt kontinuerlig dialog via e-
post eller tekstmeldinger med mange av de 20
deltakerne i prosjektet. Flere av de menige som
tjenestegjorde i Kystvakten ble intervjuet under
permisjon eller landligge i forskjellige havner. Ingen
av de valgte hovedinformantene har trukket seg
fra prosjektet, men noen har av praktiske grunner
(sykdom, valg av befalsutdanning, ikke praktisk
tilgjengelig) ikke kunnet la seg intervjue alle gangene.
Som vi skal komme tilbake til har metoden med en
’åpen linje’ inn til oss gitt uvurderlig informasjon
om viktige hendelser som har gjort oss oppmerksomme
på forhold vi ellers ikke hadde hatt mulighet
til å oppdage. Et eksempel er at en avdeling/
fartøy som stadig skifter mannskap, kan stå i fare
for å ødelegge en positiv mannskultur der jenter og
gutter har gode relasjoner, fordi noen få nykommere
bidrar til en svært negativ sosial situasjon.
Som erfarne forskere av begge kjønn visste vi at
kjønn har betydning i et intervju. Vi tok hensyn til
dette ved å fordele intervjuene mellom oss, halvparten
jenter og halvparten gutter på hver. Vi intervjuet
stort sett de samme informantene alle de
tre gangene, noe som skapte trygghet og åpenhet
slik vi opplevde det. Dette kan muligens gå på
bekostning av verdien av «et nytt blikk» på samme
informant. Men vi har hele tiden lagt vekt på å
informere hverandre om hva vi har funnet i «dagens
intervjuer»: Er det noe den andre bør være
oppmerksom på Er det noe vi må tolke sammen
osv. Dette har ført til interessante diskusjoner om
hva som egentlig skjer i ulike situasjoner, og hvordan
utsagn og hendelser kan fortolkes.
Intervjuguiden vi hadde utarbeidet på forhånd var i
første rekke et redskap for å sikre at de temaene vi
ønsket å snakke med rekruttene om, ble berørt.
Ved første gangs intervju la vi vekt på å bli kjent
med informantenes forhold til tjenesten de var i.
Hvorfor hadde de søkt Forsvaret Eller hadde de
kommet dit ufrivillig Hvordan var motivasjonen
Hadde de fått den tjenesten de ønsket seg Hva
visste de om militæret, hvem hadde fortalt dem
hva som ventet dem Hva slags person oppfattet
de seg selv som Hva ville deres venner og kjente
sagt Var de risikoorienterte Hva tenkte de om
likestilling generelt og i Forsvaret spesielt
I alle intervjuene har noen temaer gått igjen: Hva
gjør de i tjenesten nå Hvem bor de på rom med
Hvordan er forholdet mellom kjønnene Kan forholdet
eventuelt forbedres Hvilke tiltak skulle så
iverksettes Hva mener de om kjønnsnøytral verneplikt
Hvor mye er det snakk om fysiske krav til
dem som soldater Har noen fått spesialbehandling
i kraft av sitt kjønn Hvilket forhold har de til
befalet Hva tenker de om ledelsen generelt Har
det skjedd noen overraskende hendelser Finnes
det ritualer som for eksempel befester bestemte
milepæler i tjenesten Har det vært noen ureglementerte
handlinger Hva skjer på fritiden Ønsker
du å gå videre i forsvaret etter førstegangstjenesten
Flere spørsmål har vært veldig generelle, for eksempel:
Hvordan arter en typisk dag i tjenesten
seg Målet har vært å få fram dagligdagse hendelser,
små «drypp» som er med på å forme dagliglivet
som soldat. Flere av spørsmålene har også hatt
som funksjon å vise oss vei til andre og muligens
viktige intervjuobjekter, eller hendelser som vi bør
spørre flere informanter om.
Noen spørsmål har gått spesielt på jentenes eller
guttenes opplevelser, og har vært litt forskjellige ut
fra informantens kjønn. Spørsmålene har selvfølgelig
også variert etter som vi var nordpå der de
hadde fellesrom, eller i kystvaktskipet med sin
spesielle struktur og oppgaver.
For mange intervjuer har samtalen vært nokså rett
på sak. Informantene har visst hva vi har vært ute
etter, og har kanskje overtatt noen av våre
«kjønnsbriller». Dermed forteller de fort om hendelser
som de (oftest med rette) tror vi er interesserte
i. En av informantene ble vel nærmest inspirert
til å studere samfunnsfag av vår tilstedeværelse.
Hun var egentlig ikke en av informantene, tilhørte
et av tidligere kull som fremdeles var i hæravdelingen
nordpå da vi var der første gang. Hun
hadde en jobb som medførte at hun fikk vite mye
om hva som foregikk på stedet, og en dag sto hun
der sammen med en mannlig kompis og ville høre
hva vi egentlig ville se på, dette hørtes jo spennende
ut. Vi fortalte om lag hva vi hadde fortalt de
andre informantene, og hadde en samtale med
henne og kompisen. Et par dager etter dukket hun
opp med nye og spennende observasjoner, for nå
hadde hun sett stedet med et nytt (kjønnsforsker)blikk!
Vi er som sagt erfarne intervjuere og forskere, og
røper gjerne at dette har vært noe av det mest
spennende vi har vært med på i våre yrkeskarrierer.
Vi har fått mye overraskende informasjon, til
dels av en type som har gjort at vi har måttet re-
42 © Oxford Research AS