Maskulinitetsstudier

More documents

Recommendations

Info

Tekstanalyse er også en viktig del av IE, og bakgrunnen er at store deler av kommunikasjonen mellom institusjoner og personer foregår skriftlig og da i form av regler, forordninger og rettigheter. I følge Smith er det typisk for det moderne samfunn at tekster står for en betydelig del av formidlingen av maktrelasjoner. Det er tekstene som styrer det som gjøres eller ikke gjøres i institusjonene. Selv om Forsvaret har mindre fokus på skrevne tekster, finnes det en muntlig overføring av beordringer, rettigheter og håndtering av ulike saker. Vi har kartlagt hvordan kjønn er integrert i Stortingsmeldinger og rapporter om hva som sies om Forsvarets profesjonsidentitet. Beskrivelsene i intervjuene med befal og jentene og guttene i prosjektet av hvordan en ’god soldat’/god ’offiser’ bør være og hvilke kvalifikasjoner de bør inneha, vil være en del av kartleggingen av den dominerende maskuline forsvarskulturen. I tillegg til holdningsundersøkelsen, intervjuer, observasjoner og den kontinuerlige dialogen vi har hatt med våre informanter gjennom et helt år, er det gjennom tekstene mulig å få et enda bredere kunnskapstilfang om hvordan organisasjonen bidrar til å kjønne kroppen i ulike kontekster og situasjoner. Vi har også ønsket å gripe noe av det Smith kaller for folks arbeidskunnskap (work knowledge), for å kunne si noe om hvordan militæret gjøres sett fra informantenes erfaring. Det kan gi økt forståelse av hvordan denne arbeidskunnskapen blir til, hva Forsvaret ser på som interessant, og hva som regnes som uinteressant. Poenget er å synliggjøre hva makten gjør med folk, og i vår sammenheng handler det om hva som verdsettes eller nedvurderes av kvinner og menns kompetanse i en militær kontekst – og muligheten for kvinner til å gjøre en militær karriere. I dette kapitlet skal vi presentere noen av de maskulinitetskulturene vi har oppdaget, og utforske noen av de situasjonene der disse kulturene kan fremme kvinners deltakelse eller hindre kvinner i å føle seg velkommne. 4.2 To Case Vi ønsket å gjennomføre to kvalitative casestudier i militære enheter med varierende suksess med å rekruttere og beholde kvinner. Vi har valgt oss ut to case: En hæravdeling i Nord-Norge, samt en rekruttutdanning i Sjøforsvaret i Sør-Norge. I avdelingen nordpå er det gjennomgående om lag 550 soldater i førstegangstjeneste, samt 110 offiserer og sivilt ansatte i flere funksjoner. Hvert inntak av rekrutter er på om lag 300 ungdommer. Stedet ligger 20 minutters biltur fra en mindre by. På utdanningsstedet sørpå er det i hvert inntak rundt 800-900 rekrutter i tillegg til andre tjenestegjørende soldater. I tillegg har man 130 offiserer og sivilt ansatte i flere funksjoner. Stedet ligger nært en av landets større byer, med gode kommunikasjoner inn til sentrum. Ved å følge rekruttene herfra og ut på Kystvaktens fartøyer, har det i tillegg oppstått et eget del-case i form av et Kystvaktskip der vi har hatt intervjuer og deltakende observasjon. Begge de to «startstedene» har en egen befalsutdanning. 4.2.1 Case 1: Hæravdelingen Denne avdelingen er valgt av flere grunner. For det første har den vært blant de første i landet som har eksperimentert med såkalte fellesrom der gutter og jenter bor og sover sammen. Dette tiltaket har vært med å gi stedet en likestillingspris. Stedet er også interessant fordi man har rekruttutdanningen på samme sted som man siden skal ha sin førstegangstjeneste. Vi vil ikke legge skjul på at vi i utgangspunktet var skeptiske til eksperimentet med fellesrom. Vi opplevde dette som en kunstig, litt påtvunget måte å utøve likestilling på. På rommene er kvinnene til enhver tid i klart mindretall. Vanligvis er det to jenter og 5-6 gutter på hvert fellesrom. I noen enkelttilfeller har noen kvinner opplevd i kortere perioder å være eneste jente blant 5-6-7 gutter, for eksempel når rom-venninnen har vært på permisjon. Flere av våre informanter i forstudien hadde også uttrykt større eller mindre skepsis til «eksperimentet»: ’Jeg hadde ikke likt det i dag. Jeg hadde ikke sovet med guttene i dag… men jeg tror nok jeg hadde syntes det var okei, hvis jeg var på det stadiet… Ja, den gang – så hadde jeg syntes det.. Fordi at da hadde jeg kommet enda nærere innpå dem, ikke sant.. og da hadde jeg i hvert fall vært én av gutta… (…) – Ja, ikke sant, jo nærmere, jo bedre…. Men, nei vet du hva.… – sove sammen med guttene i samme rom – hvorfor skal du det’ Mens andre var mer udelt positive, mye på grunn av sterk tro på ledelsen på stedet: 40 © Oxford Research AS
” Selv om jeg trodde jeg var ganske moderne, så kjente jeg at jeg reagerte litt på akkurat det. Men det gir meg et bilde på at det er en sterk utvikling og at sjefen der, han har jo fått likestillingspris også, men at han er en type som jeg ikke ser altfor mange av. Så jeg synes at det er ganske fantastisk når man fokuserer på likestilling i et helhetsperspektiv. Hva har vi igjen for det Og ikke bare snakke om kjønn, kvinne og mann og to forskjellige som liksom må greie å klare å jobbe sammen. Men se det som helt naturlig.» Vi spør om ikke dette bare er enda et tegn på jentenes tilpasningsevne: ’Jeg bare har veldig tiltro til lederen der, og jeg synes at han er et veldig godt eksempel på hva han snakker om, gjennom sitt lederskap. Jeg håper at det er det som er en av flere faktorer til at disse jentene går med på det.” Etter endt rekruttutdanning kan stedet grovt sett by på to typer tjeneste: En operativ vakt-tjeneste med flere skarpe oppdrag. Dette er regnet for å være svært krevende tjeneste, og har høy søkning av kvalifiserte rekrutter. I tjenesten har de menige soldatene betydelig selvstendighet og ansvar i utøvelsen av oppgavene. En tjeneste i den sentrale leiren, der man har støttefunksjoner som samband, vakt og transport. De som skal ut i vakt-tjenesten har seks måneders opplæring før de går ut i aktiv tjeneste, de andre har tre måneders opplæring før de går inn i oppgavene i leir. Der vil de få en tilleggsopplæring. De rekruttene vi intervjuet, gikk videre inn i et bredt spekter av tjenester både i leir og på vaktstasjonene. I alt finnes det rundt 50 typer stillinger som skal besettes. Denne hæravdelingen er svært populær blant ungdommene som skal inn i førstegangstjeneste, noe som gir høyere motivasjon blant dem som kommer inn. Vi fulgte soldater fra en kontingent som kom inn om sommeren, noe som vanligvis betyr høyere motivasjon og større grad av generell karriereorientering. De slipper også å starte på en årstid med stummende mørke og 20 kalde grader. Avdelingen hadde en kvinneandel på rundt 10 prosent blant rekruttene på det inntaket vi fulgte fra sommeren 2012. På dette stedet var vi som forskere innlosjert på befalsforlegningen, med ett unntak da denne forlegningen var fullt besatt. 4.2.2 Case 2: Rekruttutdanningen i Sjøforsvaret Dette utdanningsstedet er større enn hæravdelingen nordpå, og fungerer først og fremst som et opplæringssenter for rekrutter som skal videre til andre tjenestesteder i Marinen etterpå. Gjennomstrømningen er altså stor. De rekruttene vi intervjuet på dette stedet, ble for det meste sendt videre til tjeneste i Kystvakten. Stedet ble valgt fordi vi er interessert i å rekruttere informanter fra Sjøforsvaret. I forstudien har Sjøforsvarets skoler blitt benevnt som mannsbastioner (se kap 3.5). Stedet har også en ordinær struktur med enkjønnete rom på kasernene. Her bodde vi på et hotell i nærheten av leiren, da befalsforlegningen var full og flere offiserer også var nødt til å bo på hotell. 4.2.3 De ulike fasene i forskningsprosessen Vi har som nevnt gjort et dypdykk i to rekruttutdanninger, og har nå rundt 70 intervjuer med soldater under førstegangstjeneste i Hæren og Sjøforsvaret og informanter knyttet til dem. I tillegg kommer en rekke epostutvekslinger, mobilmeldinger, samt mer tilfeldige samtaler rundt kantineog messebord. En av oss 7 er også i gang med et prosjekt om kjønnet ledelse i Forsvaret, og har hittil gjort tre intervjuer her som gir spillover-effekt i forhold til vårt prosjekt. Vi har fulgt 10 jenter og 10 gutter i ett år, fem av hvert kjønn på hvert sted, og dybdeintervjuet de fleste av dem tre ganger i løpet av perioden. De fikk tilsendt informasjonsbrev fra oss, som utgangspunkt for skriftlig samtykke. Vi hadde også informasjonsmøter for dem. Første gang vi intervjuet dem var under rekruttutdanningen – da hadde de vært inne to og en halv måned, andre gang etter 4-5 måneders tjeneste, og den siste intervjurunden ble foretatt rett før dimisjonstidspunktet, altså når tjenesteåret er ferdig. Vi har intervjuet deres nærmeste befal (lagfører, troppsfører) og øverste ledelse, presten, deres tillitspersoner og romkamerater. Vi har også hatt deltakende observasjon og tilfeldige samtaler over måltider. Under oppholdet på et av kystvaktens fartøyer spiste vi frokost, lunsj og middag med både skipsledelsen og de menige. Her observerte vi under øvelser – 7 Lilleaas er deltaker på prosjektet “Mirror, mirror on the wall, who´s the most powerful of them all Gender as a symbolic and social structure in organizations”, finansiert av Samkul-programmet 2013-2016 I Norges Forskningsråd. Mer informasjon om delprosjektene finnes på denne nettsiden :http://www.ntnu.edu/genderpower © Oxford Research AS 41
Page 1 and 2: Forsvaret: Likestillingens fortropp
Page 3 and 4: Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver:
Page 5 and 6: Innhold Kapittel 1. Sammendrag ....
Page 7 and 8: 5.7 Mestring og disiplinering .....
Page 9 and 10: det videre arbeidet, mens andre har
Page 11 and 12: apporteringen, og dermed avstandsta
Page 13 and 14: Kapittel 2. Innledning og bakgrunn
Page 15 and 16: egistre og arkiver Hva kan vi lese
Page 17 and 18: å bli ’ekte menn’ i overensste
Page 19 and 20: ne identiteten (Drummond 2001, Conn
Page 21 and 22: undersøkelse av erfaringene blant
Page 23 and 24: Hvem er skikket til å være i Fors
Page 25 and 26: Men man så at det var ikke noe poe
Page 27 and 28: lingene er dårlige bestillere. Hvo
Page 29 and 30: ’Den mannskulturen som er i inter
Page 31 and 32: kvinnelige sjefer det har vært en
Page 33 and 34: jeg var med de (gutta)… Jeg var i
Page 35 and 36: klare til den og den graden enda. D
Page 37 and 38: I Forsvaret har man noe som omtales
Page 39: Kapittel 4. De to casestudiene 4.1
Page 43 and 44: vurdere våre oppfatninger og hvord
Page 45 and 46: Tredje intervjurunde i Nord Igjen i
Page 47 and 48: fysisk tunge for kvinnene da, men a
Page 49 and 50: ’Altså på skolen så var det ka
Page 51 and 52: Så hovedinntrykket av det som skje
Page 53 and 54: ’ …så bli sterkere psykisk og
Page 55 and 56: meg. Og det betyr jo at jeg gjør m
Page 57 and 58: helt uten kontakt med omverdenen. V
Page 59 and 60: vondt hver gang vi skulle gjøre no
Page 61 and 62: Flere, som denne jenta, rapporterer
Page 63 and 64: ninger av hendelsesforløp, årsake
Page 65 and 66: de to som er der (i en båt med til
Page 67 and 68: Altså at jeg ikke har kommet inn i
Page 69 and 70: oppfølgende samtaler med hver enke
Page 71 and 72: ne blir trakassert daglig. I jobben
Page 73 and 74: Kapittel 5. Generelle funn og temae
Page 75 and 76: Homososialitet brukes ofte for å f
Page 77 and 78: men og mediehverdagen som mange ung
Page 79 and 80: et eget «jentevorspiel» eller en
Page 81 and 82: CV-en». Lederen for hæravdelingen
Page 83 and 84: © Oxford Research AS 83
Page 85 and 86: Gullestad, Marianne (1989). Kultur
Page 87 and 88: Veiledning for håndtering av saker
Page 89 and 90: 25. Vil du si at du eller noen i di
Page 91 and 92:
har satt i gang flere prosjekter fo
Page 93 and 94:
kvinners. Jeg har lagt spesielt vek
Page 95 and 96:
Ansvaret for manglende evaluering k
Page 97 and 98:
However, the goal of female partici
Page 99 and 100:
ments. In the Norwegian Forces, the
Page 101 and 102:
adopted and it first enters into fo
Page 103:
Oxford Research AS, Østre Strandga
show all

Maskulinitetsstudier

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?