Maskulinitetsstudier

Kapittel 4.
De to casestudiene
4.1 Casestudiene
Hovedproblemstillingen i casestudiene har kort
sagt vært: Hvordan gjøres kjønn i møtet mellom
kvinner i Forsvaret og de omgivelsene (struktur og
individer) de møter Hva betyr negative og positive
mannskulturer i denne sosiale settingen
4.1.1 Institusjonell etnografi som metode
Vi ønsket å foreta en kartlegging av de relasjonene
som kvinnene og mennene vi rekrutterte inngår i,
og den metoden vi har benyttet er inspirert av
Institusjonell etnografi (IE) som er utviklet av den
canadiske sosiologen Dorothy Smith (2005). I følge
Smiths forskningsprogram er det viktig å starte
med ’problemet’, som i dette prosjektet er å identifisere
mannskulturer som fremmer eller hemmer
at kvinner føler seg velkommen i Forsvaret. Smiths
definisjon av problem eller hva som er «problematic»,
er imidlertid bredere enn at vi i vårt tilfelle
bare skulle foreta en slik identifikasjon av mannskulturer.
Tar vi et tilfelle av seksuell trakassering
som eksempel, er det viktig å undersøke hvordan
relasjonen mellom rekrutter og befal ser ut. Når
dukker fenomenet opp Hva er det som gjør det
mulig
Smith er opptatt av å avdekke de kreftene som
preger måten institusjoner og relasjoner formes
på, og i likhet med Bourdieu og Waquant (1993) vil
hun synliggjøre hvordan disse kreftene setter seg i
kroppen som sosiale vaner og mønstre som utrykkes
gjennom folks praksiser. Hun bruker begrepet
styringsrelasjoner (ruling relations) for å få fram et
makt- og hegemoniperspektiv som vi også kopler
til Bourdieu og Waquants (1993) perspektiv på
sosialisering og makt og Connells (1995) maskulinitetsbegrep.
For å få fram styringsperspektivet har
vi undersøkt hva som styrer den militære hverdagen,
og hva disiplineringen i Forsvaret gjør med
unge kvinner og menn under førstegangstjenesten
i de utvalgte avdelingene. Det er særlig gjennom
relasjonene vi kan se sporene av hvordan aktiviteter
er organisert (Smith 2005), og i det språket som
de ansatte og de som er inne til førstegangstjeneste
i Forsvaret benytter når de forteller oss om
sammenhenger i den militære hverdagen. Hvordan
ungdommene snakker, kan for eksempel identifisere
den karakteristiske handlemåten eller makten
som Forsvaret bruker overfor soldatene.
For Smith er det et uttalt mål å starte med enkeltmenneskets
erfaringer – som i vårt tilfelle er kvinnene
og mennene vi har rekruttert, for så å gjøre
en grundig kartlegging av relasjonene som oppstår/eksisterer
omkring dem (Smith 2005). På den
måten sikres det også at vi får et aktørperspektiv. I
casestudiene har vi fulgt Smiths råd, og foretatt en
enklere utgave av hennes program. Det er kort
sagt å tegne kart over relasjonene vi finner, og
kople erfaringene til gutter og jenter i førstegangstjenesten
på de aktuelle tjenestestedene til ledelsens
handlemåter, som igjen kan være basert på
disiplin og omsorg. I tillegg til intervjuer og observasjoner,
har vi – i tråd med IE – brukt Stortingsmeldinger,
proposisjoner, årsrapporter og interne
dokumenter som empirisk materiale. For å få fram
et så nyansert bilde som mulig av hvordan det
sosiale «gjøres» på brakka, i laget og under øvelser,
har vi lagt vekt på å få fram variasjoner i hvordan
hendelser som uønsket oppmerksomhet håndteres
i den militære konteksten vi har oppholdt oss
i. Vi har ikke først og fremst interessert oss for
enkeltpersoner, men for hva som gjøres og hvordan
hendelser synliggjøres eller usynliggjøres.
Det kan være vanskelig for et øye som ikke er trenet
å se hvordan kjønn utspiller seg i de tre avdelingene
vi har studert, det vil si å være oppmerksomme
på når og hvordan for eksempel uønsket
oppmerksomhet og trakassering blir omtalt eller
rent faktisk skjer mens vi er der, og når kvinnene
settes ut av spill. Poenget er å analysere det som
skjer og sies og måten deltakerne i studien fungerer
og handler på, som igjen er påvirket av de relasjonene
de inngår i. Dermed kan vi sirkle inn strukturer
som viderefører makt på en slik måte at det
støter kvinner ut av Forsvaret.
Med en slik inngang til empirien har vi hatt muligheten
til å avdekke og analysere hvordan det
mannlige formuleres i militæret. Ikke som en diskusjon
om de konkrete personene vi har rekruttert,
men om det som fører til ulike former for
praksis for befalet og rekruttene vi har til hensikt å
beskrive.
© Oxford Research AS 39