Maskulinitetsstudier

klare til den og den graden enda. Da har vi til og
med sak på gang, de saksøkes.”
Og menns frykt for konkurranse fra kvinner er
reell, det mener noen av de eldre mennene, og
begrunner utsagnet med at Forsvaret er et ’fryktelig
konkurransesamfunn.’ Vi er en av de få etater,
sammen med politi og brannvesen som kler på oss
kompetansen vår.’ Men denne mannen forstår ikke
hvorfor det alltid skal gå utover kvinner. Kvinner
representerer noe annet – det svake kjønn – og
kommer og tramper inn på menns siste skanse.
Han tror det blir litt uhørt for noen menn.
En del kvinner oppfatter seg som kvoteringsmotstandere,
hva godt har det egentlig kommet ut av
tiltaket Andre oppfatter disse kvinnene som litt
naive:
’Jeg undres litt, men jeg kjenner igjen i meg selv
også, særlig da jeg var ung – jeg undres litt over
disse kvinnene som er så veldig i mot det de kaller
for kvotering, for det første har de en forestilling
om at vi kvoterer over en lav sko (…) Det er krav så
det holder. De er så veldig i mot det da, veldig på
vakt mot det. Hva ligger i dette Hva er denne
motivasjonen som driver dem så veldig på dette.
De sier for det første at de selv på en måte blir
straffet da, det blir mye slengkommentarer. De blir
veldig defensive da. Det er nok spesielt unge kvinner,
fordi man har en forestilling, en slags tillit til
systemet – tillit til at de som velger ut er nøytrale i
forhold til det med kjønn… de kanskje sier at de
ikke er det. I hvert fall ikke i tilstrekkelig grad, eller
kanskje ikke bevisste på at de ikke er nøytrale. Så
de har en tro på at bare du viser deg frem, og viser
kompetanse, så må jo det være nok. (...) De har
ikke vært ute en kald vinterdag ennå.’
At jenter blir «kvotert» inn eller kommer for lett
inn generelt, er ikke bare noe som noen mener
skjer i de høye og attraktive stillingene:
’Denne fortellingen har jeg hørt hundre ganger -
bare du er jente så kommer du inn. De som jobber
med sesjon sier at dette ikke er tilfelle. Det er ikke
sånn vi praktiserer. Men det kan være at det fremstilles
slik – fra en halvhjertet avdelingssjef som sier
at, ’ja ja – jeg tok jo inn disse jentene’, men som
innerst inne mener at det ikke skal være jenter i
Forsvaret. Jeg vet ikke bakgrunnen for at sånne
fortellinger lever i beste velgående. Det skal ikke
mer enn ett eksempel til. De dårlige gutta de forteller
du jo ikke om. De bare er der de. Og dem er det
jo også en del av. Det som er interessant er at jentene
overtar den fortellingen. Mens det da kan
være vikarierende argumenter fra gutter som er
blitt slått, i konkurranse, og det synes de ikke var
noe særlig – det var i hvert fall ikke noe ålreit å bli
slått av jenter. Jenter og homofile vil man altså ikke
bli slått av.»
3.8 Karriere og familie
Forsvaret har etter mange informanters mening et
system for karrieredannelse som egner seg dårlig
for kvinner, dette med deltakelse i internasjonale
operasjoner har vært nevnt tidligere.
Det andre som trekkes fram som ugunstig for
mange kvinner i Forsvaret er forflytningskravet.
Før eller senere dukker spørsmålet opp – skal jeg
flytte på meg eller pendle, det må alle hvis de ønsker
å gjøre karriere i Forsvaret. Kvinner som har
stiftet familie og fått barn pendler kanskje i begynnelsen,
men så orker man ikke mer.
’Forsvaret har tatt noen tøffe avgjørelser de siste
årene. Tidligere var det slik at hadde du flyttet på
deg en to-tre ganger da så kunne du kjøpe hus på
Kløfta, Jessheim eller Lørenskog og så kunne du
pendle inn til Oslo. Men jobben i Oslo er nå på
Heggelia (i Målselv i Troms, vår kommentar). Da
hadde vi Huseby og store staber i Oslo, men de er
borte. Nå har vi bare forsvarsstaben. Dette er politisk
styrt, hvordan vi skal se ut og hele pakka,’
(eldre mannlig befal).
Forsvaret er ikke gode på å gi noen en pause i
karrieren: ’ For vi mannfolka har aldri hatt muligheten
til å si at ”ja, nå har jeg små barn, så nå skal jeg
ha fem år hvor jeg sitter helt i ro her og gjør verken
drar til Afghanistan eller går på skole eller you
name it. Det er en forskjell’.
Det er mange eksempler på manglende fleksibilitet
i systemet, men også på at det lar seg gjøre:
’ Men det er det med å tilrettelegge tjenesten. Det
var to dyktige offiserer (..). Han fikk skole og utdannelse
utenlands, hun fulgte med og gikk noen
kurs, men var hovedsakelig hjemme, og så fikk hun
ett års utdannelse hvor han mer eller mindre var
hjemme. Hvor de begge fikk utdannelsen og delte
belastningen med barna. I dag er hun (leder), og
han er hjemme med barn. Så det lar seg gjøre å
kombinere, men det krever at arbeidsgiver er villig
til å strekke seg litt og ta hensyn til individuelle
behov.’
© Oxford Research AS 35