Maskulinitetsstudier

jeg var med de (gutta)… Jeg var ikke noe snill med
de andre jentene.. ikke sånn åpenlyst, men jeg
«gotta meg» selv – sånn inni meg. Jeg gotta meg
fordi jeg var bedre enn dem. Det gjorde jeg.. Stygt
gjort. Men det var sånn.
Noen ganger blir alliansen med gutta så sterk at
man tar opp i seg gutterollene og grisepratet:
’Ja det ble i hvert fall en sånn veldig… hva skal jeg
si, som jeg oppfatter som vulgær da. Til kvinnelighet,
det blir mye sånn samme type – at de senker
seg ned da, til et visst nivå på språkbruk, og så
videre.’
’Ja – og jeg mener, nå er sikkert jeg kanskje prippen
og sånn, men det er noe med- som du sier, at det er
noe som går tapt der, da. Altså, man tar på seg en
identitet og en maske… Det så jeg litt altså.’
Noen ganger blir allianseproblematikken særlig
komplisert:
’Jeg husker best hvordan de snakket om de jentene
som jeg gikk på befalsskolen sammen med. Det var
veldig nedlatende… De var talentløse, at de ikke
hadde noe her å gjøre, at de burde slutte av seg
selv… men jeg var akkurat lik. Jeg snakket jo sånn
om dem jeg óg.. Ja, spesielt den ene da, som jeg
ikke gikk sammen med i det hele tatt, mens hun
andre, hun var jeg egentlig venninne med – jeg ville
være venninne med henne, men så syntes jeg det
var vanskelig, for de andre… guttene – de likte ikke
henne… Så jeg sto mellom barken og veden, på en
måte. Og jeg ville være venner med begge sider. Og
så følte jeg at hvis jeg backet opp henne for mye –
og sa ‘nå må dere slutte…’ eller ‘vet du hva, det er
venninna mi..’ så følte jeg at de kom til og syntes at
jeg óg var teit… Det er så barnslig, sånn barneskolegreier…men
sånn er det.’
At kvinner snakker negativt om svakere kvinner
som ikke kan bære sekken selv, er også et tema i
Rones og Fastings rapport «Hva skjer i feltet»
(2011).
Enkelte velger strategier som kan betegnes som
mer kvinnesolidariske – eller mer individuelle og
litt isolasjonistiske::
’Det var liksom, ofte synes jeg det var to forskjellige
strategier jentene fulgte. Mens – etter hvert også
kanskje tre da, i hvert fall i et kull det var flere jenter
– så ble det litt sånn – at de hadde et litt alternativt
miljø, et reelt jentemiljø. Men hvis det var
veldig få, så var det slik at enten så gikk de veldig
inn i skolearbeid og var skikkelig gode, og bare
meldte seg ut. Og veldig målrettet – og fikk mye
kritikk fra sine medstudenter for det – at de var
liksom nerder og.. ville ikke og sånn. Eller så ble de
en av gutta.’
’Ja, det var litt mere… når de var flere jenter sammen,
og kanskje litt sterke jenter – så så jeg det. At
de kunne liksom «bonde» litt sånn alternativt. Jeg
tror de holdt veldig lav profil på det. Men litt sånn
som en støttegruppe til hverandre, til slutt.
Noen kvinnemiljøer blir lite gunstige og preget av
rivalisering, utstøting og baksnakk. En særlig uglesett
gruppe er vestkant-jenter fra Oslo som oppleves
som at de ikke tåler noe:
« For hun hadde en betennelse, hele perioden –
hele det året hadde hun betennelse, så hun var jo
ikke med på så mye.. og det var jo automatisk… det
var jo dødsdom, men en gang, hvis ikke du var med
på noe. Og i hvert fall hvis du ikke bidrar til noe…
hun hadde jo ikke noe å legge skylden på. Hun var
fra Oslo – det gjorde det jo ikke noe bedre…’
… de likte henne i begynnelsen.. Da husker jeg at
jeg var litt sjalu for at guttene likte henne.. ja, for vi
hadde jo ikke blitt utsatt for noe særlig de første
ukene.. Da var hun litt sånn.. hun var flott jente, og
pen og sånn… da husker jeg guttene sa – ‘å – hun
var fin’... Etter to – tre uker, så var hun dødsdømt...
’Blant jentene så er det sjalusi, først og fremst… og
siden vi er så jækla få, så er det så veldig få å
sammenligne seg med.. Så da er det en sånn veldig
balansegang mellom fiende og venn… Så gjør du
deg opp en mening, - får du et helhetsinntrykk
ganske tidlig, så er det veldig vanskelig å snu… Hun
fikk aldri godkjennelse hun andre, … hun ble ikke
snakket om så jækla mye egentlig.. for det var hun
Oslo-jenta som var verst… så hun andre – likte ikke
hun heller, men hun andre var verre, så da ble det
mest utover henne da…’
En informant etterlyser en analyse av de negative
kvinnelige miljøene:
«…det har vært veldig mye fokus på mannsmiljøer
– man har vært veldig ute etter dem. Men har man
egentlig tatt det samme oppgjøret med kvinnemiljøer
– Macho er jo et veldig negativt ord – har
man noe tilsvarende for kvinner Bitch… Bitchemiljøer...’
© Oxford Research AS 33