Maskulinitetsstudier

dem. Det blir en fortelling om noe som skjedde en
dag. Og ’noen som sa noe til meg’. Eller ikke sa.
Eller ting jeg ikke var blitt informert om. Et lite
drypp. For eksempel, som jeg hørte var en av grunnene
til at man puttet jenter og gutter sammen,
altså i samme rom (…) En av grunnene til det var
visst at jentene ikke fikk beskjedene om hva som
skulle skje neste dag. De var ikke orientert, de var
på en måte utenfor ’loopen’. Det er jo et drypp,
mener jeg… for å holde jentene utenfor ’loopen’.
Og det vet man jo, det er jo en velkjent teknikk.
Mobbing, forsåvidt. Og å holde tilbake informasjon.
Slik at vedkommende blir på en måte frosset
ut. Kjenner ikke til hva som skjer… altså fremstår
som idiot.’
En annen og mer subtil variant er paternaliseringen,
for ikke å si infantiliseringen, av enkelte
kvinner, forteller et kvinnelig befal:
Fortsatt er det litt språkbruk igjen, men når man
har flere tiår år bak seg, så orker man ikke bry seg
om det. Og sant å si så gjør det ikke så mye heller,
men sjargongen, som har et trakasserende snev i
seg, finnes enda. Det er veldig sånn paternaliserende
snakk, ovenfra og ned, klappe på hodet til lille
jenta, jentene blir omtalt med fornavn og blir ikke
alltid høflig presentert. Det finnes, men jeg opplever
at man går mer og mer bort fra dette.
Trakassering kan være vanskelig å forstå mens det
pågår, følelsen av å miste seg selv, følelsen av å
være liten, miste selvtilliten, troen på deg selv, må
være sterk for å klare å se det som skjer og tørre å
bryte den onde sirkelen man kommer inn i.
Humor som våpen går igjen i mange fortellinger, et
våpen som rammer på en måte som er vanskelig å
forholde seg til. Rambo-kulturen som noen snakker
om – den mener de fleste er på vei ut. Men det
finnes en mannskultur som har et litt røft språk,
med mye humor som ikke er spesielt feminin, og
de skjønner at det kan virke litt skremmende på
noen.
”Det er ofte en humor som har et ganske sterkt
seksuelt tilsnitt, hvor det alltid er seksualitet som
omfatter kvinner som er i sentrum. Det er aldri, i
hvert fall aldri som jeg har hørt, menn som står i
sentrum av det man ler av. Eller noe rundt mannen
seksuelt sett, som det gjøres narr av eller noe. Det
er alltid hentydning til kvinners kropp, kvinners
menstruasjon, og når jeg hører meg si det, så tenker
jeg ‘Herregud, dette var jo for lenge siden!’
men det er litt av det enda. Og det er fortsatt dette
med hårsåre, kvinner er hårsåre. Så har du noe å
melde når noen gir en kommentar, så er du hårsår.
Og det tror jeg gjør at de fleste kvinner ler det bort.
Men det som skjer da er at de trenger å ventilere.
Og da kan de fortelle til mannlige kolleger som de
har tillit til, at denne mannen der borte pleier å
trakassere meg, og jeg synes det er så forferdelig
og.. Ja, men hva skjer da, når du ikke svarer, når du
bare ler med, da øker bare den type kommunikasjon
fra den som trakasserer’
Kvinnene som overhører eller blir gjenstand for
såkalte morsomheter havner altså i en Catch 22-
situasjon: Ignorerer man det hele, blir det oppfattet
som en oppfordring til å fortsette i samme
spor. Tar man det opp som uønsket atferd, er man
hårsår, humørløs, en som ikke tåler. Flere kvinner
forteller om slike erfaringer:
’Det har vært noen veldig grove taler… på juleavslutninger.
Som ikke ble slått ned på av sjefen….
har et godt eksempel på det… Men som alle egentlig
under ham syntes var ille…. Mens i og med at
ikke sjefen sier noe, kan ikke vi si noe – og så videre…
Og- så da får det stå da, ikke sant. Og som gikk
på kvinners kropp.. og… veldig, veldig grovt altså…
det var sånn hvor vi bare… jeg tenkte: skal jeg gå
nå.... Skal jeg reise meg og gå! .. men ikke sant,
det blir sånn – det kan bli enda verre. Men hva gjør
man altså..’
3.5.2 Hvor trives kulturene best
En informant mener presset i internasjonale operasjoner
kan være en tilleggsbelastning som fremmer
uønsket atferd:
’Det betegnes som uønsket atferd. Samtidig så er
det jo slik i Forsvaret – det er mange og lange øvelser.
Det er tøff fysisk belastning ved enkelte… eller
relativt mange stillinger. Spesielt ute i internasjonal
tjeneste, hvor vi har noen eksempler på at man da i
et halvt år bor veldig tett på hverandre i containerlignende
forlegning. Man er på en måte mer stressa
– det tror jeg, uten å ha noen som helst slags
formell kunnskap om det. Kan lettere fremtvinge,
eller fremprovosere sånne situasjoner – der hvor
seksuell trakassering, eller overtramp i forhold til
uønsket seksuell oppmerksomhet, - skjer. Og vi har
fra voldtektssaker og nedover…’
Flere påpeker det ekstreme i internasjonale operasjoner
og de miljøene som oppstår der:
28 © Oxford Research AS