Maskulinitetsstudier

Kapittel 3.
Den kvalitative forstudien
3.1 Problemstillinger
Disse innledende informantintervjuene hadde som
hovedformål å legge grunnlaget og peke ut retningen
for vårt toårige hovedprosjekt. Forprosjektet
ga imidlertid en rekke faglige inntrykk med stor
egenverdi. Informantenes utsagn må også tillegges
betydelig vekt i kraft av deres sentrale plasseringer
i Forsvaret. Vi ser derfor disse informantintervjuene
som en del av vår metodiske triangulering, der
vi bruker to kvalitative og en kvantitativ innfallsport
til mange av de samme problemstillingene.
Et viktig, men problematisk funn i vår kvantitative
studie, er at mange av de eldste informantene
viser en mer positiv holdning til kvinner og kjønnslikestilling
i Forsvaret spesielt og samfunnet generelt
enn de yngre respondentene (Ellingsen, Berg
og Lilleaas 2014). Dette er problematisk fordi vi
jevnlig blir møtt med et argument om at de (tilsynelatende)
likestillingsorienterte «snakker oss
etter munnen». Vi vil derfor, blant mye annet, se
på inndelingen eldre/yngre informanter også her.
Men først og fremst er denne forstudien metodisk
eksplorerende i den forstand at den kretser rundt
en del temafelter, men uten å ha en klar hypoteseeller
teoritestende funksjon.
3.2 Metode
I denne kvalitative forstudien intervjuet vi tilsammen
13 ansatte i Forsvaret fra ulike våpengrener
samt tillitspersoner for både rekrutter og befal.
Blant informantene er seks kvinner og syv menn.
De yngste er i begynnelsen av tyve-årene, de eldste
er i slutten av femtiårene. Hovedtyngden er i
aldersgruppen 45 til 55 år. Informantenes militære
rang varierer fra løytnant til oberst/brigader, og de
ble rekruttert gjennom snøballmetoden. Det vil si
at vi startet med et navn som vi fikk fra oppdragsgiver
og nøstet videre derfra. I en analyse som
dette kan det være problematisk å la oppdragsgiver
definere startpunktene for vår undersøkelse,
men vi oppfatter at oppdragsgivers representanter
har en genuin interesse i at vi får en kritisk tilnærming,
og tilsvarende informanter. Samtidig oppfatter
vi informantene som sentrale for våre problemstillinger
i kraft av de roller de har og/eller har hatt
i Forsvaret. Vi har også vansker med å se at våre
informanter idylliserer forholdene i Forsvaret,
snarere framstår mange av dem mer kritiske enn
det vi selv er blitt etter flere års datainnsamling i
dette feltet. I tillegg kommer at vi begge er forskere
med bakgrunn i en kritisk fagtradisjon.
Vi spurte alle informantene våre om hvem de mente
kunne bidra til å opplyse det feltet vi skulle ut og
undersøke, og med mange navn på blokka var vi i
stand til å velge de vi var mest interessert i å komme
i kontakt med. Noen av disse fikk vi ikke tak i,
enten fordi de var på internasjonale oppdrag eller
fordi de var stasjonert i utlandet.
Det er foretatt såkalte informantintervjuer, av en
semistrukturert karakter, det vil si at vi hadde laget
en intervjuguide med spørsmål vi ønsket svar på.
Men guiden ble på ingen måte fulgt slavisk, viktigere
var å følge retningen i informantenes fortellinger.
Intervjuguiden sikret imidlertid at en del
problemstillinger ble dekket, og at noen kontrollspørsmål
ble stilt. Intervjuene varte fra en til to og
en halv time. Ingen sa nei til å bli intervjuet, og et
gjennomgående inntrykk er at informantene deltok
med betydelig engasjement i samtalene.
Intervjuene har fokusert på følgende hovedtemaer
og -spørsmål:
Hvilket inntrykk de har av mannskulturer i
Forsvaret.
Hvilke forventninger de tror soldatene
møter, og hvilke holdninger soldatene har
med seg inn i førstegangstjenesten.
Hvordan de ser på fordeler og ulemper
ved å ha kvinner i Forsvaret.
Hvilket inntrykk de har av omfang og utbredelse
av mobbing og seksuell trakassering.
Under intervjuene har en del temaer krystallisert
seg ut som særlig sentrale. Vi vil presentere dem i
en form for prosess-perspektiv, etter som hvor de
dukker opp i løpet fra før man går inn i Forsvaret til
man eventuelt er med og kjemper om høyt rangerte
stillinger. Temaene vil være:
Kjønnet sosialisering før og til forsvaret
22 © Oxford Research AS