Maskulinitetsstudier

i det norske forsvaret, og særlig de som fungerer
ekskluderende for kvinner. Med basis i eksisterende
begrepskonstruksjoner og andre empiriske studier,
er det imidlertid rimelig å peke på noen mulige kategorier:
1. Hegemonisk maskulinitet er en maskulinitetsform
som per definisjon har en maktposisjon i
det den definerer en attraktiv eller rådende
maskulin ytringsform (ref Connell 1995). I vårt
tilfelle vil den i mange tilfeller bli toneangivende
fordi den på mange måter tas for gitt. Den typiske
militære er en mann, en besluttsom, tøff,
fysisk og psykisk sterk mann. Det er også interessant
at hegemoniet gir kulturbærerne en styrke
som gjør at mange menn blir tause når det
hegemoniske budskapet uttrykkes, selv om de i
og for seg kan være skeptiske til det som uttrykkes.
2. Marginalisert maskulinitet knytter seg til maskuline
ytringsformer som er eller står i fare for å bli
utryddet eller svekket. Den fysisk sterke, utholdende
kroppsarbeidermannen kan være et eksempel.
I takt med rasjonalisering, automatisering
og globalisering innen industrien er denne
mannen mindre aktuell som arbeidskraft i den
vestlige verden. En form for taktikk for menn
som ønsker å opprettholde verdigheten for
denne typen maskulinitet er å definere arbeidsoppgaver
eller yrker som å være av en type som
bare menn kan bekle (Connell 1995).
3. ”Retro-maskulinitet”. Her jakter man på en
verdifull ”opprinnelig” maskulinitet som man
ønsker å beholde i en verden som man oppfatter
som stadig mer feminisert. En nærliggende
strategi er å nedvurdere kvinner og deres handlinger
og verdier, samtidig som man ser kvinner
som truende (Kimmel 2009, Langeland 2013). En
mindre tydelig protest kan ligge i en kraftig oppvurdering
av antatt kvinnelige egenskaper som
omsorg for barn, en oppvurdering som må resultere
i at kvinner forankres på klassiske kvinnearenaer
(Ellingsen og Lilleaas 2010).
Et argument kan være at motivasjonen bak og plasseringen
av den maskuline kulturen kan være uinteressant,
så lenge den fungerer ekskluderende for
dem som rammes. Her må man imidlertid se verdien
av å studere kulturene og deres forankring nærmere
for på den måten å stå best mulig rustet i et endringsperspektiv.
På mange måter er maskulinitetsform
nr 1 vesensforskjellig fra form 2 og 3. Den første
framstår som en trygg og selvsikker maktform, de
to andre kan lettere tolkes som utslag av avmakt.
2.5.1 Hvordan finne maskulinitetskulturer
Det vil alltid være vanskelig å konstatere at man står
overfor noe som har status av en kultur. I antropologisk
sammenheng kreves det ofte langvarig og tett
kontakt med en kultur før man definerer kulturen. Vi
bedriver klassisk intervjuarbeid, oppholder oss i
perioder sammen med soldater, befal og sivile i
militæret, men vil hele tiden ha status som forskere
og noen som kommer utenfra. Som regel vil vi måtte
forholde oss til andres utsagn om for eksempel det
de ser som negativ mannlig atferd, og derfra søke å
slutte oss til om det vi hører om kan sies å være et
utslag av en kultur.
I realiteten må vi nok nøye oss med å si at vi står
overfor sosiale handlinger, ofte definert av andre,
som vi og/eller våre intervjuobjekter setter inn i en
sosiokulturell, profesjonskulturell eller kjønnskulturell
kontekst.
Vi har en pragmatisk definisjon av begrepet kultur,
med en fare for at begrepet kan bli svært omfattende.
Der er vi imidlertid i godt selskap: I følge Marianne
Gullestad er kultur noe langt mer enn bare verdier
og preferanser. Kultur handler om ideer, verdier,
moral, kommunikasjon, symboler, tankemønstre,
handlingsskjemaer- for å nevne noe av det
hun tar opp i boken Kultur og hverdagsliv (1989).
Kultur og hverdagsliv tilhører det hun kaller “det
skjulte samfunn”. Denne forståelsen av kultur og
hverdagsliv innebærer to dimensjoner: den daglige
organiseringen av oppgaver og virksomheter og
hverdagslivet som erfaring. Det innebærer å beskrive
samfunnet nedenfra og da med et kjønnsanalytisk
perspektiv. Det betyr “kunnskap om hvordan kjønnsroller
oppstår og en grunnleggende forståelse av de
ulike samfunnsmessige konsekvenser det å være
kvinne og mann fører med seg – i politisk liv, arbeidsliv
og hjemmeliv” (Gullestad 1989, s 21). Hun er i
likhet med Smith opptatt av aktiviteter – det som
gjøres. Kultur er det som gjøres og hvordan.
Vi har vært på jakt etter maskuline kulturer og kjennetegn
ved dem, vi har også funnet noen feminine
kulturer (men vi kan ikke si med sikkerhet at disse er
de dominerende eller hegemoniske). Det vi kan si
noe om er hvordan kulturene/delkulturene kommer
til uttrykk og hva de gjør med forholdet mellom
kvinner og menn, mellom menn og mellom kvinner i
en militær kontekst.
2.5.2 Kroppen som kjønnssosiologisk tema
I flere studier finner man at mannskroppen er grunnleggende
involvert i konstruksjonen av den maskuli-
18 © Oxford Research AS