Maskulinitetsstudier

å bli ’ekte menn’ i overensstemmelse med det vi i
dag kaller tradisjonell maskulinitet. Skuespilleren
John Wayne deltok i krigsfilmer fra annen verdenskrig
og var i mange år inkarnasjonen på en ekte
mann,– innadvendt, uredd, sterk, disiplinert, risikoorientert,
- Sylvester Stallone fulgte opp som Rambo
– på denne måten har det lenge vært en allianse
mellom militæret og hva som defineres som maskulint
(Barrett 2001). Dette er en maskulinitet som kan
sies å ha mistet noe av sitt hegemoni – særlig hvis vi
ser til utviklingen i det norske samfunnet generelt. I
et moderne samfunn med begge kjønn i arbeid
trenger man i mindre grad denne endimensjonale
maskuliniteten, og idealet går mer i retning av en
mannsrolle som passer inn i Regjeringens likestillingspolitikk
(St.meld.8 (2008-2009), Menn, mannsroller
og likestilling).
Det samme synes å gjøre seg gjeldende i Forsvaret –
vi tolker det slik at man vil ha en mer moderne og
mangfoldsorientert kultur hvor det er plass til både
kvinner og menn. Denne orienteringen begrunnes og
oppsummeres i tre hovedaspekter, rettighets- og
legitimitetsaspektet, nytteaspektet og mangfold
(St.meld. nr. 36: 6). I et samfunn der kvinner og
menn skal ha like rettigheter og muligheter, må
Forsvaret tilby det samme for å ha legitimitet. Forsvaret
har i dag mer krevende og komplekse oppgaver
og det stilles høye krav til både befal og soldater.
Skal Forsvaret kunne løse sine oppgaver både nasjonalt
og internasjonalt, være nyttig, er det blant annet
nødvendig med bedre balanse mellom kjønnene
i organisasjonen. Økt integrering av kvinner vil være
et viktig ledd i arbeidet med å endre Forsvaret og
tilpasse det til et moderne samfunn. I et mangfoldig
samfunn vil institusjoner tjene på å utnytte de ressursene
som mangfoldet byr på.
En militær sosialisering har historisk sett gått ut på
”å gjøre gutter til menn” (Barrett 2001), hvor rekruttene
lærer seg verdier som disiplinert opptreden og
respekt for militær rang og tradisjon. Ritualer er en
del av sosialiseringen, og i følge flere amerikanske
studier lærer rekruttene seg at kvinner er upassende
i militæret fordi de mangler aggresjon, disiplin og
engasjement (Barrett 2001). I farlige situasjoner er
det tøft å ta sjanser – ”it´s a part of the boys club”
(Barrett 2001). Her utvikles rutiner der det kreves at
personellet blir testet for fysisk tøffhet, mot, aggressivitet,
utholdenhet og styrke. Dette er en kultur som
er fundamentert på å skille de svake fra de sterke. I
denne kulturen betyr maskulinitet forskjell – det vil
si at maskulinitet er det samme som å ikke gi seg så
lett, og feminitet oppfattes som det motsatte: Kvinner
assosieres med å gi seg fort, dvs. det samme som
svakhet. I Barretts studie fant han at offiserene fortalte
historier om hvordan de kvinnelige offiserene
under tester ” klappet sammen”, ”ga seg over” eller
”kollapset” fordi de ikke var sterke og tøffe nok.
Mennene framstilte seg selv som de som var villige
til å ”leve og dø sammen” og å ”legge sine liv i hverandres
hender”. Det handlet om å ha en sterk kropp
og en mental styrke hvor man ikke lar seg stoppe av
egen redsel, men klarer å le av den. Offiserene fryktet
at hvis kvinner skulle inn i de samme kampposisjoner,
ville de ikke makte å fungere under det samme
presset som menn.
Barrett skildrer en særlig maskulin amerikansk militærkultur,
basert på vervede styrker. Men noe av
denne formen for maskulin praksis har man funnet i
en rekke studier av sportsutøvere på elitenivå og i
mannsdominerte organisasjoner/arbeidsplasser (se
for eksempel Lilleaas og Widerberg 2001). Som eliteutøver/spiller
må du kunne bedømme ’farlige’
situasjoner, være karakterfast, modig, tåle smerte og
kontrollere følelser (Sabo 1992, Lilleaas 2004, 2007).
Det som gjelder i militæret er å ha en kropp som
behersker fremgangsrik prestasjon under sterkt
press.
Fra studiene av elite-idrettsmenn vet vi også om
utpreget maskuline språkformer og –ytringer, såkalt
garderobespråk. Vi antar at dette kan være språkformer
som også finnes i militæret, og som helt klart
har et kvinne-ekskluderende potensiale.
2.5 Flere maskuline kulturer
Det moderne norske forsvar inneholder mange forskjellige
maskuline kulturer. En maskulin kultur eller
en form for maskulinitet er strengt tatt bare kjennetegnet
av at den er definert som noe som er typisk
mannlig, det vil si at den knyttes til mannlige handlinger,
holdninger og verdier (Connell 1995 og 2001).
Med et slikt bredt utgangspunkt vil det også finnes
mange maskuline kulturer eller maskuliniteter med
klare positive verdier. Vårt fokus i dette forskningsprosjektet
er på den typen maskuliniteter som med
sine ytringsformer stenger for kvinners deltakelse i
militæret, som fungerer ekskluderende. I et endringsorientert
forskningsarbeid som dette er det
viktig å lokalisere disse kulturene og identifisere
deres ytringsformer. Det er imidlertid også viktig å se
på disse kulturenes røtter, verdigrunnlag eller motivasjon,
i den grad dette er mulig innen rammene av
et prosjekt som dette.
Vi vil i utgangspunktet si at det er en empirisk jobb å
identifisere de maskuliniteter som i dag er gangbare
© Oxford Research AS 17