You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 2.<br />
Innledning og bakgrunn<br />
2.1 Innledning<br />
Fra slutten av 1980-årene har det vært et uttalt politisk<br />
mål å øke kvinneandelen blant alle grupper i<br />
Forsvaret, uten at tiltakene som har vært iverksatt<br />
har resultert i den ønskede effekten. Allerede i 1995<br />
lanserte Forsvarsdepartementet ’ Handlingsplan for<br />
rekruttering av kvinner’ og i år 2000 ble’ Handlingsplan<br />
for økt kvinneandel’ utgitt av Forsvarets overkommando.<br />
Dette arbeidet ble fulgt opp av Forsvarsdepartementet<br />
som fastsatte et strategisk mål<br />
om at kvinneandelen skulle øke til 15 prosent totalt,<br />
og 25 prosent ved befalsskolene, innen 2008. I Forsvarssjefens<br />
årsrapport fra 2006 vises det til at i<br />
militære stillinger er kjønnsbalansen skjev på alle<br />
nivåer. I St.meld. nr. 36 (2006-2007) fremgår det at<br />
regjeringen vil ha et moderne fleksibelt forsvar som<br />
kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Her<br />
pekes det på at større mangfold i organisasjonen,<br />
dvs. bedre kjønnsbalanse, vil gjøre Forsvaret enda<br />
bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene<br />
man står overfor, både nasjonalt og internasjonalt.<br />
Dette er bakgrunnen for at Stortinget og Forsvarsdepartementet<br />
i 2011 ønsket forskning som kan bidra<br />
til økt kunnskap om hvordan Forsvaret kan ta vare<br />
på kvinner, samt øke kvinneandelen og sørge for<br />
flere kvinner i militær ledelse. Det overordnede<br />
målet i det utlyste prosjektet er å øke kunnskapen<br />
om sammenhengen mellom maskulinitetskulturer i<br />
Forsvaret, og i hvilken grad disse bidrar eller står i<br />
motsetning til å rekruttere og beholde kvinnelig<br />
personell.<br />
Oxford Research i samarbeid med professorene Ulla-<br />
Britt Lilleaas og Michael Kimmel ble juni 2011 tildelt<br />
kontrakten til det militærsosiologiske prosjektet<br />
”Maskulinitetskulturer i Forsvaret. En studie med<br />
fokus på økt rekruttering til Forsvaret.” Studien ble<br />
påbegynt sommeren 2011. Ved utgangen av 2011<br />
ble det levert en foreløpig rapport fra forstudien<br />
høsten 2011.<br />
Forprosjektet hadde en kvalitativ og en kvantitativ<br />
del. Den kvalitative delen utgjøres av et sett intervjuer<br />
med sentrale informanter i Forsvaret og rapporteres<br />
i kapittel 3 i denne rapporten. Den kvantitative<br />
delen var en spørreskjemaundersøkelse, den blir<br />
publisert i en egen rapport som kommer ut samtidig<br />
med denne (Ellingsen, Berg og Lilleaas 2014).<br />
2.2 Problemstillinger<br />
Grovt sagt hadde de foreløpige inntrykkene fra særlig<br />
den kvalitative delen av forprosjektet vært en klar<br />
bekreftelse på at det eksisterer maskulinitetskulturer<br />
i Forsvaret som fungerer negativt i forhold til likestillingsprosjektet.<br />
Vi har også fått noen, dog litt varierende,<br />
tilbakemeldinger på hvor disse kulturene er<br />
mer eller mindre sterkt forankret. Men fra begge<br />
prosjekter, og kanskje særlig den kvantitative, så vi<br />
klare spor av likestillingsorienterte mannskulturer i<br />
Forsvaret.<br />
I det videre arbeidet i prosjektet så vi det som viktig<br />
å arbeide langs to linjer: Det viktigste er å gå dypere<br />
inn i de kulturene som den likestillingsnegative maskuliniteten<br />
fungerer innenfor. Dette gjør vi gjennom<br />
casestudier fra antatt mer eller mindre likestillingspositive<br />
eller -negative militære kulturer. Men samtidig<br />
må vi gå videre i det mer deskriptive, kvantitative<br />
arbeidet med å se på omfang og uttrykksformer.<br />
Dette gjorde vi ved å gå videre på den kvantitative<br />
undersøkelsen, samtidig som vi ønsket å gå inn i det<br />
som foreligger av arkiv- og registerdata på feltet.<br />
Tilnærmingen til arkiv- og registerdata har imidlertid<br />
måttet vike av to grunner: Det har vært svært vanskelig<br />
å finne data i det hele tatt, samtidig som det<br />
øvrige arbeidet har gitt betydelig inspirasjon til å<br />
forfølge disse studiene grundigere. Mangelen på<br />
registerdata er i seg selv et funn, og bekrefter et<br />
hovedinntrykk fra de to case-studiene: Forsvaret<br />
legger vekt på en muntlig kultur som samtidig har<br />
som mål at mest mulig skal løses på lavest mulig<br />
nivå.<br />
Mer detaljert var problemstillingene i utgangspunktet<br />
disse:<br />
Hvor kan man lokalisere kulturene: Dette utgjør<br />
den mer deskriptive, kartleggende delen av arbeidet.<br />
Vi ønsker å lokalisere kulturuttrykkene både i tid<br />
(rekruttskole, resten av førstegangstjenesten, tillitsvalgtes<br />
arbeid, befalsopplæring, arbeid som befal i<br />
forskjellige faser) og rom (øvelse, leir, fritid og i forhold<br />
til type arbeidsoppgaver eller fritidsaktiviteter).<br />
Hvor mye har andelen og antallet kvinner i forskjellige<br />
enheter å si<br />
Hvem bærer på verdier og holdninger som er negative<br />
til likestilling i Forsvaret De negative holdningene<br />
i Forsvaret er helt klart ikke et unisont fenomen,<br />
© Oxford Research AS 13