Maskulinitetsstudier

More documents

Recommendations

Info

Vi får også kjennskap til en kultur og et fenomen som bør utforskes videre: De rene jenterommene blir av mange beskrevet som svært konfliktfylte. Konfliktens årsak synes i første omgang å være forskjellige interesser i forhold til hva man vil prioritere i tjenesten. Men hvorfor blir konfliktene så vanskelige å håndtere, og hvorfor blusser de opp gang på gang Eksempelet med befalsutdanningen som bringer videre mannssjåvinistiske regler inn i rekruttutdanningen, forteller om en ledelse som både er splittet og på noen punkter uinformert. Også den viktige historien om båten som «skiftet kultur» sier noe om en ledelse som ikke ser ut til å ha den oversikten de tror at de har. 1.7 Oppsummering og innspill til policy De negative maskulinitetene vi har funnet, er nesten unntak forankret i en eller annen form for seksualisering av kvinners kjønnsorganer og seksualliv. Ytringsformen er mer eller mindre humoristisk. For det meste er trakasseringen av verbal karakter. Den seksualiserende maskuliniteten fungerer innenfor en kontekst der den framstår som hegemonisk, og som en maktbekreftende form for homososialitet blant gutter/menn. Noen ganger blir hegemoniet brutt av andre menn som ikke ønsker nærværet og effektene av slik trakassering, en kulturell ytring som vi kaller solidarisk maskulinitet. Et slikt brudd vil forsterkes, eller er kanskje avhengig av, en ledelse som tar affære. Vi peker på mange positive funksjoner av fellesrommene, og vi ser at de i gode tilfeller kan være med på å bryte ned forutsetningene for negativ maskulinitet. Vi ser også at de kan være en motvekt mot rene jenterom der det kan utvikle seg betydelige konflikter som igjen slår tilbake på jentene. Samtidig som vi advarer mot å innføre fellesrom uten at tiltaket er forankret i en ledelse som ser hvordan det kan fungere kontaktskapende og «avkjønnende». Ledelsen må også ha oversikt, og kunne intervenere hvis det oppstår uheldige hendelser. Den seksuelle trakasseringen vi ser, fremmes av en ledelsesfilosofi der man signaliserer tydelig at konflikter og andre problemer skal løses på «lavest mulig nivå». Filosofien er verdifull i forhold til å trene på en krigssituasjon der det må handles raskt og på stedet, men fungerer negativt i forhold til behovet for å få de negative eksemplene «opp» i organisasjonen. Vi er skeptiske mot å se høy kvinneandel som et mål i seg selv, eller som et middel som gjør at resten av prosessen nærmest går av seg selv. Det er risiko for at høye andeler trigger ytterligere motstand mot likestillingsprosjektet, og særlig hvis seleksjonen av kvinner gjør at det kommer inn for mange som «ikke vet hva de går til». I så måte tror vi den kjønnsnøytrale verneplikten som skal innføres i 2015 kan bli et godt middel til enda strengere seleksjon inn av skikkete og motiverte rekrutter av begge kjønn. Samlet kan man få understreket verdien av å ha kvinner i organisasjonen gjennom en blanding av top-down-bestrebelser (lederskap og seleksjon), strukturelle grep (fellesrom) og bottom-upaktiviteter (solidarisk maskulinitet). 1.8 Innspill til videre forskning Det er selvfølgelig mange temaer innenfor militær kjønnssosiologi som er uutforsket eller lite behandlet. Her vil vi imidlertid peke på tre temaer og problemstillinger som ligger i forlengelsen av vårt prosjekt: 1. En bredere kvalitativ studie av fellesrommenes funksjon, som kan tydeliggjøre hva det er som gjør at de fungerer positivt eller negativt, og hvilke forutsetninger som kreves for at de skal ha den ønskede effekt. 2. Forsvaret har innført nye rutiner for håndtering av saker som omfatter mobbing og seksuell trakassering 1 . Det bør gjøres en evaluering av hvordan dette prosjektet har fungert. Er det kommet opp noen saker Er de blitt løst på tilfredsstillende vis Har de skapt kunnskap som er blitt brukt til å implementere ny policy for å unngå utslagene av en negativ maskulinitet 3. Hvilke verdimønstre og holdninger har de jentene og kvinnene som er inne i militæret som vernepliktige eller befal Er de forskjellige fra dem vi finner utenfor militæret Hvor like eller forskjellige er de fra det mønsteret som vi fant i vår survey blant gutter og menn i og utenfor militæret 1 Veiledning for håndtering av saker som omfatter mobbing og seksuell trakassering fastsettes til bruk i Forsvaret. Oslo 01.september 2011. Tom Simonsen Direktør, Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen 12 © Oxford Research AS
Kapittel 2. Innledning og bakgrunn 2.1 Innledning Fra slutten av 1980-årene har det vært et uttalt politisk mål å øke kvinneandelen blant alle grupper i Forsvaret, uten at tiltakene som har vært iverksatt har resultert i den ønskede effekten. Allerede i 1995 lanserte Forsvarsdepartementet ’ Handlingsplan for rekruttering av kvinner’ og i år 2000 ble’ Handlingsplan for økt kvinneandel’ utgitt av Forsvarets overkommando. Dette arbeidet ble fulgt opp av Forsvarsdepartementet som fastsatte et strategisk mål om at kvinneandelen skulle øke til 15 prosent totalt, og 25 prosent ved befalsskolene, innen 2008. I Forsvarssjefens årsrapport fra 2006 vises det til at i militære stillinger er kjønnsbalansen skjev på alle nivåer. I St.meld. nr. 36 (2006-2007) fremgår det at regjeringen vil ha et moderne fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Her pekes det på at større mangfold i organisasjonen, dvs. bedre kjønnsbalanse, vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene man står overfor, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er bakgrunnen for at Stortinget og Forsvarsdepartementet i 2011 ønsket forskning som kan bidra til økt kunnskap om hvordan Forsvaret kan ta vare på kvinner, samt øke kvinneandelen og sørge for flere kvinner i militær ledelse. Det overordnede målet i det utlyste prosjektet er å øke kunnskapen om sammenhengen mellom maskulinitetskulturer i Forsvaret, og i hvilken grad disse bidrar eller står i motsetning til å rekruttere og beholde kvinnelig personell. Oxford Research i samarbeid med professorene Ulla- Britt Lilleaas og Michael Kimmel ble juni 2011 tildelt kontrakten til det militærsosiologiske prosjektet ”Maskulinitetskulturer i Forsvaret. En studie med fokus på økt rekruttering til Forsvaret.” Studien ble påbegynt sommeren 2011. Ved utgangen av 2011 ble det levert en foreløpig rapport fra forstudien høsten 2011. Forprosjektet hadde en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvalitative delen utgjøres av et sett intervjuer med sentrale informanter i Forsvaret og rapporteres i kapittel 3 i denne rapporten. Den kvantitative delen var en spørreskjemaundersøkelse, den blir publisert i en egen rapport som kommer ut samtidig med denne (Ellingsen, Berg og Lilleaas 2014). 2.2 Problemstillinger Grovt sagt hadde de foreløpige inntrykkene fra særlig den kvalitative delen av forprosjektet vært en klar bekreftelse på at det eksisterer maskulinitetskulturer i Forsvaret som fungerer negativt i forhold til likestillingsprosjektet. Vi har også fått noen, dog litt varierende, tilbakemeldinger på hvor disse kulturene er mer eller mindre sterkt forankret. Men fra begge prosjekter, og kanskje særlig den kvantitative, så vi klare spor av likestillingsorienterte mannskulturer i Forsvaret. I det videre arbeidet i prosjektet så vi det som viktig å arbeide langs to linjer: Det viktigste er å gå dypere inn i de kulturene som den likestillingsnegative maskuliniteten fungerer innenfor. Dette gjør vi gjennom casestudier fra antatt mer eller mindre likestillingspositive eller -negative militære kulturer. Men samtidig må vi gå videre i det mer deskriptive, kvantitative arbeidet med å se på omfang og uttrykksformer. Dette gjorde vi ved å gå videre på den kvantitative undersøkelsen, samtidig som vi ønsket å gå inn i det som foreligger av arkiv- og registerdata på feltet. Tilnærmingen til arkiv- og registerdata har imidlertid måttet vike av to grunner: Det har vært svært vanskelig å finne data i det hele tatt, samtidig som det øvrige arbeidet har gitt betydelig inspirasjon til å forfølge disse studiene grundigere. Mangelen på registerdata er i seg selv et funn, og bekrefter et hovedinntrykk fra de to case-studiene: Forsvaret legger vekt på en muntlig kultur som samtidig har som mål at mest mulig skal løses på lavest mulig nivå. Mer detaljert var problemstillingene i utgangspunktet disse: Hvor kan man lokalisere kulturene: Dette utgjør den mer deskriptive, kartleggende delen av arbeidet. Vi ønsker å lokalisere kulturuttrykkene både i tid (rekruttskole, resten av førstegangstjenesten, tillitsvalgtes arbeid, befalsopplæring, arbeid som befal i forskjellige faser) og rom (øvelse, leir, fritid og i forhold til type arbeidsoppgaver eller fritidsaktiviteter). Hvor mye har andelen og antallet kvinner i forskjellige enheter å si Hvem bærer på verdier og holdninger som er negative til likestilling i Forsvaret De negative holdningene i Forsvaret er helt klart ikke et unisont fenomen, © Oxford Research AS 13
Page 1 and 2: Forsvaret: Likestillingens fortropp
Page 3 and 4: Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver:
Page 5 and 6: Innhold Kapittel 1. Sammendrag ....
Page 7 and 8: 5.7 Mestring og disiplinering .....
Page 9 and 10: det videre arbeidet, mens andre har
Page 11: apporteringen, og dermed avstandsta
Page 15 and 16: egistre og arkiver Hva kan vi lese
Page 17 and 18: å bli ’ekte menn’ i overensste
Page 19 and 20: ne identiteten (Drummond 2001, Conn
Page 21 and 22: undersøkelse av erfaringene blant
Page 23 and 24: Hvem er skikket til å være i Fors
Page 25 and 26: Men man så at det var ikke noe poe
Page 27 and 28: lingene er dårlige bestillere. Hvo
Page 29 and 30: ’Den mannskulturen som er i inter
Page 31 and 32: kvinnelige sjefer det har vært en
Page 33 and 34: jeg var med de (gutta)… Jeg var i
Page 35 and 36: klare til den og den graden enda. D
Page 37 and 38: I Forsvaret har man noe som omtales
Page 39 and 40: Kapittel 4. De to casestudiene 4.1
Page 41 and 42: ” Selv om jeg trodde jeg var gans
Page 43 and 44: vurdere våre oppfatninger og hvord
Page 45 and 46: Tredje intervjurunde i Nord Igjen i
Page 47 and 48: fysisk tunge for kvinnene da, men a
Page 49 and 50: ’Altså på skolen så var det ka
Page 51 and 52: Så hovedinntrykket av det som skje
Page 53 and 54: ’ …så bli sterkere psykisk og
Page 55 and 56: meg. Og det betyr jo at jeg gjør m
Page 57 and 58: helt uten kontakt med omverdenen. V
Page 59 and 60: vondt hver gang vi skulle gjøre no
Page 61 and 62: Flere, som denne jenta, rapporterer
Page 63 and 64:
ninger av hendelsesforløp, årsake
Page 65 and 66:
de to som er der (i en båt med til
Page 67 and 68:
Altså at jeg ikke har kommet inn i
Page 69 and 70:
oppfølgende samtaler med hver enke
Page 71 and 72:
ne blir trakassert daglig. I jobben
Page 73 and 74:
Kapittel 5. Generelle funn og temae
Page 75 and 76:
Homososialitet brukes ofte for å f
Page 77 and 78:
men og mediehverdagen som mange ung
Page 79 and 80:
et eget «jentevorspiel» eller en
Page 81 and 82:
CV-en». Lederen for hæravdelingen
Page 83 and 84:
© Oxford Research AS 83
Page 85 and 86:
Gullestad, Marianne (1989). Kultur
Page 87 and 88:
Veiledning for håndtering av saker
Page 89 and 90:
25. Vil du si at du eller noen i di
Page 91 and 92:
har satt i gang flere prosjekter fo
Page 93 and 94:
kvinners. Jeg har lagt spesielt vek
Page 95 and 96:
Ansvaret for manglende evaluering k
Page 97 and 98:
However, the goal of female partici
Page 99 and 100:
ments. In the Norwegian Forces, the
Page 101 and 102:
adopted and it first enters into fo
Page 103:
Oxford Research AS, Østre Strandga
show all

Maskulinitetsstudier

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?