Kartlegging av edelløvskog i Vest-Agder 2010. Ecofact rapport 92 ...

Ecofact AS
Kartlegging av viktige naturtyper i Vest-Agder 2010
Mandal, Lindesnes, Lyngdal og Farsund
dette feltet. Berggrunnen er i lavest liggende del båndgneis, stedvis migmatittisk (amfibolitt,
biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne
lag av kvartsitt), vest for ortopyroxenlinjen, pyroxenam og i høyest liggende del amfibolitt,
stedvis båndet (NGU). Morenedekket er tynt, og stedvis er det tynt morenedekke med fjell i
dagen. Eksposisjonen er østlig og delvis sørlig.
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik edelløvskog er dominerende naturtype, med
vekt på lindedominert alm-lindeskog. Alle sørvendte og østvendte hellinger har lindeskog
med varierende innslag av alm. Stedvis stort innslag av alm. Lind står også spredt i partier
som er mer dominert av fattig eikeskog. Deler av lokaliteten vurderes å høre til Gammel fattig
edelløvskog, blåbæreikeskog med innslag av arter fra lavurt-eikeskog. I søndre del ved
Saudland er det en velutviklet bekkekløft som kunne blitt avsatt som egen naturtypelokalitet.
Området har tilnærmet rein alm-lindeskog med god kontinuitet og mye død ved. Skogen er
svært variert med ulike overgangsformer og mosaikk. Vegetasjonstyper er alm-lindeskog,
vestlig utforming (D4c) og blåbær-eikeskog (D1a).
Artsmangfold: Alm (NT) i alle aldre, lind, ask (NT), svartor, eik, hassel, spisslønn. Rike arter
som firtann, lundhengeaks, vendelrot. Ellers notert liljekonvall, brunrot, smørbukk, skogsalat.
I området er det tidligere registrert blåveis (Lie, 2000). Ved bekkekløft i sør ble det funnet
store mengder flatkjuke (mange hundre sopplegemer). Lokaliteten har stor variasjon av
livsmiljøer og stedvis svært god kontinuitet i død ved. Potensialet for rødlistede arter vurderes
som svært stort, både for lav og sopparter, særlig vedboende sopp. Deler av lokaliteten ble
ikke detaljert undersøkt i felt.
Bruk, tilstand og påvirkning: På noen av de høyest liggende delene av Langåsen har eikeskog
noe hagemarkspreg/beitepreg, og her er skogen tidligere betydelig påvirket av beiting.
Området er nå ikke holdt i hevd, og deler er tatt med som Gammel fattig edelløvskog. Stedvis
i lokaliteten er det spor av hogst, men store deler er lite berørt med mye død ved og god
kontinuitet. Bekkekløften i sør er særlig velutviklet. Det er mange plantefelter av edelgran
som fragmenterer lokaliteten, og også et felt med tuja. Et mindre plantefelt med gran er tatt
med, siden det her var mange unge almetrær.
Fremmede arter: Plantet gran og tuja. Det er tidligere registrert gravmyrt, trolig utenfor
lokalitetsavgrensning (Lie, 2000).
Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ligge urørt. Hogst bør unngås. Fremmede treslag bør
hugges ut.
Del av helhetlig landskap: Det ligger flere verdisatte edelløvskogslokaliteter i nærområdet.
Lokaliteten grenser mot kulturlandskapsområder som er i dårlig hevd.
Verdibegrunnelse: Lokaliteten er en variert edelløvskog med stedvis god kontinuitet i død
ved. Dødveden er for området som helhet i noe tidlige nedbrytingsstadier, og det ble ikke
gjort funn av spesielt krevende arter. Området vurderes å ha potensial for rødlistede og
sjeldne arter, men når ikke helt opp til Svært viktig. Lokaliteten er vurdert som en sterk B-
lokalitet.
72