Kartlegging av edelløvskog i Vest-Agder 2010. Ecofact rapport 92 ...
Kartlegging av edelløvskog i Vest-Agder 2010. Ecofact rapport 92 ...
Kartlegging av edelløvskog i Vest-Agder 2010. Ecofact rapport 92 ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Ecofact</strong> AS<br />
<strong>Kartlegging</strong> <strong>av</strong> viktige naturtyper i <strong>Vest</strong>-<strong>Agder</strong> 2010<br />
Mandal, Lindesnes, Lyngdal og Farsund<br />
<strong>av</strong> den sørvendte lia) var det et mindre området med et fuktsig dominert <strong>av</strong> svartor med<br />
innslag <strong>av</strong> bjørk. Det var ingen parti <strong>av</strong> skogen som bar preg <strong>av</strong> å være spesielt gammel.<br />
Stedvis var det noe dødt trevirke men det er trolig liten kontinuitet. Feltvegetasjonen var<br />
varierende men for det meste rik med mengder <strong>av</strong> storfrytle, skogsvingel og blåveis. Av andre<br />
arter kan smyle, blåbær, gjøkesyre, liljekonvall, myske, kantkonvall, fingerstarr, skogsvinerot,<br />
lundhengeaks og firtann nevnes. Vegetasjonstypen kan stort sett føres til alm-lindeskog og<br />
lågurt-edelløvskog. Feltvegetasjonen i hasselkrattet på sørsiden <strong>av</strong> veien var forholdsvis rikt<br />
med arter som blåveis, liljekonvall, ormetelg, gjerdevikke, gjøkesyre, stormarimjelle, sløke og<br />
tveskjeggveronika. I svartorskogen nederst i lia ble det notert slakkstarr, mjødurt og<br />
bekkeblom og vegetasjonen her kan føres til varmekjær kildeløvskog.<br />
Artsmangfold: Det ble bare i liten utstrekning søkt etter rødlistearter. Foruten alm (NT) er det<br />
gjort flere funn <strong>av</strong> hvit skogfrue (NT) (Artsdatabanken), men det bør være et potensial for<br />
flere arter da lokaliteten utgjør et god livsmiljø for trua og sjeldne arter. Av registrerte arter<br />
kan vårmarihand, firtann, myske, skogsvingel, skogsvinerot, slakkstarr og lundhengeaks<br />
nevnes..<br />
Bruk, tilstand og påvirkning: Skogens alder tyder på at det ar vært drevet skogbruk samt<br />
nedre del er påvirket <strong>av</strong> beite. Trusler for skogen vil være hogst og da særlig flatehogst<br />
Fremmede arter: Ingen registrerte<br />
Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene vil bevares og videreutvikles best dersom området får<br />
utvikle seg fritt. Dette med unntak <strong>av</strong> den rike hasselkrattet som er <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> skjøtsel i form<br />
<strong>av</strong> tynningshogst. Hasselen må stelles for at krattene ikke skal bli tettvokst og gi liten<br />
lystilgang til bakken. Oppslag <strong>av</strong> uønskete treslag som på sikt kan ta over for for hasselen, må<br />
ryddes bort.<br />
Del <strong>av</strong> helhetlig landskap:<br />
Verdibegrunnelse: Verdien på lokaliteten er satt til A – Svært viktig, fordi naturtypen er en rik<br />
edelløvskog, der utformingen rikt hasselkratt er registrert (lite område) og det er et mindre<br />
område med rik sumpskog <strong>av</strong> varmekjær kildeløvskog-utforming.<br />
45
Change language