Kartlegging av edelløvskog i Vest-Agder 2010. Ecofact rapport 92 ...

Ecofact AS
Kartlegging av viktige naturtyper i Vest-Agder 2010
Mandal, Lindesnes, Lyngdal og Farsund
granitter og granodioritter med store krystaller (1-20 cm) av alkalifeltspat, og morenedekket
er tynt (NGU). Østlig eksposisjon dominerer, men stor variasjon.
Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Rik edelløvskog F01 dominerer området, med
alm-lindeskog dominert av lind, og lågurteikeskog med relativt storvokst eik. Deler av skogen
har kraftig beitepreg etter storfebeite, og her er også treslagssammensetningen rik med lind,
ask, svartor og eik, med gulaks og andre grasarter sammen med enkelte rikere arter i
bunnsjiktet. Osp forekommer. Beiteskog av rikere utforming er mindre vanlig, og denne
naturtypekategorien er mest riktig for deler av lokaliteten. Vegetasjonstyper er alm-lindeskog
(D4) dominert av lind og spisslønn, og lågurteikeskog (D2a) med arter som hengeaks,
storfrytle, lundrapp, skogsalat og knollerteknapp.
Artsmangfold: Karplantefloraen er ikke veldig rik, og bunnsjiktet faller i stor grad inn under
lågurteikeskog. Buntsivaks (sjelden, tidligere rødlistet) ble funnet i vannkanten til
Aurebekkvatnet, i kanten av lokaliteten. Forholdsvis rik soppflora med oksetungesopp (NT),
svovelkjuke, småporekjuke og eikeildkjuke. Mye eikemusling.
Bruk, tilstand og påvirkning: Deler av lokaliteten er beitet av storfe. I området rundt avgrenset
lokalitet er det mye granplanting. Det er flere lommer med god kontinuitet av død ved, særlig
lønn og lind, men også noe eik. Eik har også relativt gode dimensjoner i lokaliteten. Det er en
del spor etter hogst i området.
Fremmede arter: Det ble registrert platanlønn, og det er mye granplanting i området.
Skjøtsel og hensyn: Storfebeite kan med fordel fortsette i de arealene som er beitet i dag. Ut
over dette bør inngrep og hogst unngås, slik at skogen og dødvedsamfunn får utvikle seg
videre.
Del av helhetlig landskap: Rundt Aurebekkvatnet er det flere registrerte naturtypelokaliteter,
og selve Aurebekkvatnet er også registrert som en rik kulturlandskapssjø. Lokaliteten grenser
mot kulturmark og deler av lokaliteten er kulturpåvirket.
Verdibegrunnelse: Det ble registrert noen sjeldne og rødlistede arter, og det er god kontinuitet
i dødt trevirke i deler av lokaliteten. Lokaliteten når likevel ikke helt opp i A og settes til verdi
B.
190