Kartlegging av edelløvskog i Vest-Agder 2010. Ecofact rapport 92 ...

Ecofact AS
Kartlegging av viktige naturtyper i Vest-Agder 2010
Mandal, Lindesnes, Lyngdal og Farsund
mellom de to bekkeravinene i lokalitetens sentrum. I denne skogen dominerer eik med innslag
av lind og hassel samt liten forekomst av alm og ask. Trærne er ofte gamle, på rikere steder
grove og på fattigere steder tynnere. Mengden død ved er lav og kontinuiteten er dårlig; de
fleste lægene befinner seg i tidligere stadier av nedbryting og gamle stubber av eik er ganske
vanlige. I feltsjiktet finnes storfrytle, liljekonvall, blåbær, vivendel, krossved, hengeaks,
einstape, firtann og skogsalat. Også storkransmose ble funnet, men bunnsjiktet ble ikke
prioritert undersøkt, slik at utbredelsen er usikker. Alm-lindeskogen domineres i varierende
grad av lind, ofte med stort innslag av alm eller eik. I de mørkere, øvre delene av
bekkeravinene og i de østvendte sluttingene nær berget er dominansen sterk, men på mere
lysåpne steder lenger ned i ravinen og rundt ei stor steinur i vestre delen av området er eik og
alm like vanlig forekommende og kan på enkelte steder dominere. Trærne er ofte grove og på
noen steder, særlig i de øvre delene av bekkeravinene og på et sted på oversiden veien i
lokalitetens østre del, finnes ekstremt grove, gamle lindetre (opp til 2 m i diameter). Disse og
et stort antall alme- og lindetre lenger ned i bekkeravinene og i lokalitetens vestre del viser
tegn av å tidligere ha vært styva. Ask, osp, hassel, spisslønn og bjørk utgjorde også vanlige
innslag i alm-lindeskogen. Død ved av lind, osp og bjørk er vanlig forekommende, mens
læger av andre treslag forekommer mer sparsomt. Veden er ofte grov, men kontinuiteten er
usikker og trolig ganske dårlig. Dette varierer nok en del mellom de mest bratte partiene, hvor
det har vært vanskelig å ta ut tømmer og partiene med gamle styvingstre, der landskapet har
vært åpent og død ved sjelden. Undervegetasjonen bestod av myske, sanikkel, skogsvingel,
gulaks, brunrot, hengeaks og ormetelg. Noen steder vokste ramsløk, firblad og storklokke.
Artsmangfold: Det ble bare i mindre områder søkt etter rødlistearter, men i tillegg til alm (NT)
og ask (NT) ble det gjort funn av ruteskorpe (NT) og tre funn gjort av den trua lavarten
Pachyphiale carneola (VU). Området bør ha, på grunn av forekomsten av gamle, grove
edelløvtre (ekstremt grov lind) i både mørke og temmelig lysåpne miljøer og en god del død
ved, ha et stort potensial for trua og sjeldne arter. Det ble gjort funn av flere indikatorarter
som piskraggmose, krypsilkemose, flishinnelav, flatfellmose, muslinglav, stiftfiltlav, stor
ospeildkjuke og almeteppemose. Vårmarihånd, storporet ospekjuke, eikeildkjuke,
eikelærsopp, småporekjuke, labyrintskinn og eikeknorteskinn ble også funnet.
Bruk, tilstand og påvirkning: Ett stort antall treer har tidligere vært styva. Dette i kombinasjon
med ganske vanlig forekommende gamle stubber av eik viser att deler av skogen før har vært
betydelig mer åpen. På brattere sted virker det dokk som att skogen kan ha vært mer urørt.
Flatehogst av hele eller deler av området og gjenvoksing av de gjenværende mer lysåpne
miljøene.
Fremmede arter: Ingen registrerte
Skjøtsel og hensyn: De edelløvtremiljøene med flest trua arter er de som er lysåpne med
gamle, gjerne styva tre. For å gjenskape et slikt miljø må deler av dette stedet ha gode
forutsetninger; her finnes både mange gamle styvingstre og noen mere lysåpne områder, der
det sannsynligvis er en lystilknyttet flora og fauna igjen. Hvis dette skal gjennomføres må det
skje etter en plan, sånn att de gamle styvingstreerne ikke blir tatt ut og nye blir laget. Verdiene
vil sannsynligvis også stige hvis området får utvikle seg fritt.
Del av helhetlig landskap:
Verdibegrunnelse: Med hensyn til att skogen er en Rik edelløvskog med funn av flere trua art,
en god del død ved, og rik forekomst på gamle grove tre (ekstremt grov lind) i ulike miljøer
131