Rapport pr. 30. juni 2012 - Swedbank

6. MARKEDSSYN
Verdensøkonomien
Veksten i verdensøkonomien har gradvis avtatt de to
siste årene, etter den første, ganske raske gjeninnhentingen
etter finanskrisen. Oppbremsingen har vært
bred, både fremvoksende økonomier (EM) og rike land
har bidratt. I det siste har fokuset naturlig nok vært
størst på problemene i Eurosonen, men også i andre
deler har veksten kommet ned. I 2. kvartal i år var
veksten den laveste siden før finanskrisen, på rundt
2,5 prosent. Det er godt under trendveksten for global
økonomi.
Likevel er ikke oppbremsingen brå og veksten er ikke
faretruende lav. Videre er ikke alle årsakene til
oppbremsingen varige. Myndighetene i EM hevet
renter og strammet inn budsjettpolitikken i 2010 og
2011, fordi inflasjonen var i høyeste laget. Nå som
veksten har bremset godt ned og inflasjonen har avtatt
betydelig, er politikken lagt om 180 grader i de fleste
EM de siste månedene. Rentene er kuttet og finanspolitikken
skal nå stimulere veksten. Få EM-land har
trøbbel med statsgjelden. Detaljomsetningen har
steget bra i EM frem til i sommer, som bilsalget. En
mulig økning i konsumprisene i høst som følge av økte
energi- og matpriser kan bidra til dempe veksten i
etterspørselen de neste månedene.
I rike land er det utsiktene mer blandet. Underskuddet
på statsbudsjettet i USA er foresatt stort, men privat
sektor har kommet ganske langt i oppryddingen, både
i husholdningene, bedriftene og i finanssektoren.
Boligprisene har falt tilbake til der de kom fra og
prisene på næringsbygg er lave. Bolig- og annen
bygging har vært lav i flere år og balansen på
eiendomsmarkedene er bedret. Boligprisene stiger og
boligbyggingen har steget 50 prosent allerede, men er
fortsatt på et uvanlig lavt nivå. Husholdningenes
gjeldsgrad har kommet godt ned. Bedriftene går også
med store kontantoverskudd. Klarer det politisk
systemet – som det til slutt pleier å gjøre - å komme
rundt de automatiske innstrammingene som inntreffer
fra årsskiftet om man ikke blir enig om noe annet
(the fiskal Cliff), er vi moderat optimistiske vs. 2013.
Angsten for politikksvikt kan likevel skape problemer,
og vi ser tegn til svakhet på investeringssiden
allerede. Den amerikanske sentralbanken har begynt å
kjøpe boliglånsobligasjoner (QE3) i ganske stor skala
og lover nå å gjøre det inntil arbeidsmarkedet er
betydelig bedret.
I EMU er ikke budsjettunderskuddene store, samlet
sett, men det er dessverre store forskjeller mellom
landene. Dagens EMU er ikke konstruert for å
håndtere slike ubalanser. De siste tre kvartalene har
EMU-landene kommet godt i gang med en forsterking
av unionen, med nye regler for budsjettene, låneordninger
for banker og nå til slutt også for land via
sentralbanken samt en bankunion for felles innskuddsgaranti
og rekapitalisering av banker. Ubalansene blir
også gradvis redusert, men samtidig har arbeidsledigheten
blitt svært høy i flere land. Behovet for
ytterligere innstramminger i EMU samlet blir lavere de
neste årene enn de foregående. Vi er moderat
optimistiske, men erkjenner at risikoen er stor. Vi må
se bedringer i løpet av 12 – 24 måneder. Nedsiden for
eiendoms- og byggemarkedene er uansett ikke lenger
så stor i flere land, etter tidenes fall.
Norge
Veksten i norsk økonomi har vært lavere enn i normale
økonomiske oppsving, men den er likevel god, nå på
oppunder fire prosent, selvsagt helt i særklasse blant
rike land. Norges Banks regionale nettverk og mange
andre barometre signaliserer en fortsatt vekst rundt
dette nivået. Det er nok til å gi en bra vekst i sysselsettingen
og en forsiktig nedgang i arbeidsledigheten,
selv om innvandringen er langt høyere enn tidligere.
Oljeinvesteringene vokser raskt, men privat forbruk
stiger nå raskere etter en noe lavere vekst enn ventet i
fjor og at boligbyggingen også stiger raskt.
Fastlandsbedriftenes investeringer er også det
svakeste leddet, men de stiger noe. Eksportbedriftene
har fått mindre problemer enn oppslag i media kunne
tyde på. Kredittveksten er høyere enn den langsiktige
inntektsveksten for landet og boligprisene stiger
videre, også de klart rasker enn en selv høy inntektsvekst.
Lønnsveksten var over fire prosent i fjor og blir over
fire prosent i år. Inflasjonen er fortsatt lav, på rundt én
prosent. Veksten i de samlede realinntektene til
9