Vikingtiden - Noddi
Vikingtiden - Noddi
Vikingtiden - Noddi
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Vikingtiden</strong><br />
•innleder historisk tid i Norge
År 793-1066<br />
• 793: angrepet på Lindisfarne<br />
– engelsk kloster<br />
• 1066: slaget ved Stamford Bridge<br />
– Harald Hardråde faller
Kjennetegn<br />
• Utvandring:<br />
– norske vikinger til øyene i vest (Færøyene,<br />
Island, Grønland, Vinland), Irland, Man,<br />
England, Frankrike (Normandie) og i enkelte<br />
tilfeller helt sør til Middelhavet<br />
– danske vikinger til England<br />
– svenske vikinger til(Russland og Svartehavet
• handel (også før vikingtid)<br />
• kolonisering med etablering av byer og<br />
riker<br />
– svensk rike i Russland (Gardarike)<br />
– norsk dominans på øyene i vest, Irland, Man og<br />
Normandie<br />
– dansk nordsjørike med kontroll over England<br />
• plyndring
Kilder<br />
• Snorres kongesagaer og islandske<br />
ættesagaer<br />
– bl.a. Soga om Ramnkjell Frøysgode<br />
– samtidige kristne forfattere la vekt på å<br />
beskrive vikingene som barbariske hedninger<br />
• Arkeologiske utgravinger<br />
o Har bidratt til et mer nyansert bilde av<br />
vikingene med mindre vekt på plyndring
Bakgrunn<br />
• Befolkningsvekst og jordmangel<br />
• Økte inntekter til vikinghøvdinger førte til<br />
økt høvingmakt som la et materielt grunnlag<br />
for å ruste ut store hærer
• Norrøne dyder (les om norrøn mytologi)<br />
(jevnfør Soga om Ramnkjell Frøysgode)<br />
o Dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet<br />
og offervilje<br />
o Syn på livet etter døden (de som døde i kamp,<br />
kom til Valhall)<br />
o Skjebnetro (skjebnen kunne ingen unngå)
• Våpenteknikk<br />
o Svinefylking som kampstrategi<br />
o Bruk av frankiske sverd<br />
• Maritim tradisjon<br />
o Raske og sjødyktige skip<br />
• Klinkbygde skip<br />
– sterke og elastiske<br />
– solid ror og kjøl (god manøvreringsevne)<br />
– effektive seil (hurtige)<br />
– flatbunnet (effektive for raske raid i grunne farvatn)
o Holdbar mat<br />
o flatbrød og tørket kjøtt/fisk<br />
o Dyktige i navigasjon<br />
o bruk av stjernehimmel om natten og sol om<br />
dagen<br />
o Svake riker på kontinentet<br />
o Frankerriket var i oppløsning etter Karl den<br />
store
Frankerriket år 843
Gogstadskipet
Osebergskipet
Osebergskipet dras gjennom Oslo
Vogn fra Osebergskipet
Slede fra Osebergskipet
Et ættesamfunn<br />
• Manglende samfunnsorganisasjon<br />
– Politi- og fengselsmyndighet manglet<br />
• Erstattet av ”blodhevn”(en rett og plikt) eller ”holmgang”<br />
• ”fredløse” (”skoggangsmenn”) var fritt vilt<br />
• Ætten (klan, stamme, familie) eneste vern<br />
• Rangsamfunn og mannssamfunn<br />
– Makt i arv (ættefar), men ingen fast rangordning<br />
• Den sterkeste hadde all makt og måtte forsvare sin<br />
posisjon
• Ætten krevde alle naturressurser i sitt område<br />
• Liten grad av arbeidsdeling (kjønnsdelt)<br />
– Også høvdingen jobbet<br />
• Høvdingen fordelte utbyttet<br />
– Skulle holde storslåtte gjestebud<br />
– Var og hedensk ”prest” (”godsordsmann”)<br />
• Ledet blot og ofring
• Ære var viktig<br />
– Tapt ære måtte gjenvinnes<br />
• Norrøne mannsdyder viktige (krigerkultur)<br />
– Dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet og<br />
offervilje<br />
– Ettermæle viktigere enn livet<br />
– Dyrking av den gode replikk (ordknapp sagastil)<br />
• ”Godt har Kongen født meg. Ennå er eg feit om<br />
hjarterøtene” (Tormod Kolbrunarsskalds dødsrepilkk)<br />
– Sterke kvinner stod i bakgrunnen, og ypper gjerne til<br />
strid (Soga om Ramnkjells Frøysgode, Eigilssoga)
Ættesamfunnet i oppløsning<br />
• Mindre familier erstatter ættesamfunnet<br />
– Befolkningsvekst førte til nydyrking av mindre<br />
garder og spredning av befolkningen<br />
• Etableringen av en fast, norsk stat på 1200-<br />
tallet førte til en rettsstat<br />
• Kristne dyder erstattet de hedenske<br />
• Men først på 16-1700-tallet sluttet nordmenn å<br />
forsvare sin ære med kniv
Dagligliv<br />
• ”Knesetting”<br />
• Utsetting av barn<br />
• Oppfostring<br />
– Skulle bli fort voksne<br />
– barna sendt til oppfostring<br />
• Håkon Adelsteinsfostre (Håkon den gode)<br />
– Jenter giftet bort i 12-15 årsalder<br />
• Fikk med utstyr som var hennes eiendom<br />
• Kunne skilles ved dårlig behandling
Utsetting av barn
• Gardskona –overoppsyn med daglig arbeid<br />
– Hadde husets nøkler (ansvar ”innastokks”)<br />
– Ansvar for matlaging,klær,barn,husdyr<br />
– Tok all styring når menn var borte<br />
• Menns oppgaver – ansvar ”utenstokks”<br />
– jakt, fiske, arbeid ”ute”, håndverk, krig<br />
• Mindre kjønnsskille på små garder<br />
– Kona var hest
• Vanlig med elskerinner (”friller”)<br />
– Frillebarn kunne tas inn i ætten<br />
– Men gift mann kunne drepes dersom han ble<br />
tatt ”på fersk gjerning”<br />
– Menn kunne hevne seg på utro koner<br />
– Ugifte kvinner måtte oppgi barnefar<br />
• Hvis ikke ble han ”halvt far” og måtte betale bidrag<br />
i 1 år<br />
• Ellers var barnefar uten forpliktelse (les Karens Jul)
• Slavesamfunn- ”treller” vanlig<br />
– Rettslig ufrie – ble kjøpt eller fanget<br />
• kunne piskes i hjel for tyveri<br />
• Mildere straff for kvinner (avskjæring av øre/nese)<br />
– Kunne settes fri (”løysing”)<br />
– Barnebarn til en løysing ble fri mann<br />
– Løysinger som ikke klarte seg, ble ”gravgangsmenn”<br />
• De fleste storbønder hadde treller<br />
– Redusert trellehold etter år 1000<br />
• Vikingtokter slutt<br />
• Kristendommens påvirkning
Gravgangsmenn
Norrøn mytologi<br />
• Jorda som en stor, rund skive<br />
– I sentrum stod Yggdrasil (en veldig ask)<br />
• Omkring lå Åsgard (gudenes boliger)<br />
• To gudeætter – æser og vaner<br />
– Rundt Åsgard lå Midgard<br />
• Menneskenes bolig<br />
– Rundt Midgard lå Utgard (også kalt Jotunheimen)<br />
• Langt til havs, i ødemark, til fjells, i huler osv<br />
• Her bodde jotnene<br />
• Rundt jorda lå Midtgardsormen
• Evig kamp mellom æser og jotner (Trymskvida)<br />
• Skapelsesberetning<br />
– De første mennesker var Ask og Embla<br />
• Skapt av to pinner<br />
• Jordens undergang – ragnarokk<br />
– Fenris sliter sine lenker og æsene og jotnene utrydder<br />
hverandre<br />
– Jorda siger i havet<br />
– En ny, grønn jord oppstår
Norrøne guder<br />
• Odin - den fremste guden<br />
– Gud for krigere, hirdmenn og høvdinger<br />
• brakte falne til Valhall med sin 8-fotede hest Sleipner<br />
– Diktekunsten og visdommens gud<br />
– Gift med Frigg<br />
• Ekteskaps- og modergudinnen<br />
• Hadde sønnen Balder (”den kvite gud”)<br />
– Jevnfør ”Balders død”
• Tor – guden for folk flest til vern mot farer<br />
– Hadde enorme krefter og slåss mot jotnene<br />
• Hadde hammeren Mjølner (Trymskvida)<br />
– Tordenvær og lyn skyldes Tor<br />
• Heimdall – gudenes vaktmann<br />
• Idun – eide eplene som gjorde gudene friske og<br />
unge
Vaner, vætter, alver og volver<br />
• Vanekulturen knyttet til fruktbarhet, liv og helse<br />
– Ritualer i det fri<br />
• Kvinnelige guder viktige<br />
– Frøya (kjærlighetsgudinne)<br />
– Njård og Frøy – mannlige vaner<br />
• Vetter og alver holdt til i naturen og i de døde<br />
– Viktige å være venn med disse (julenek, grøt til nissen)<br />
– Jevnfør ”Olav og Kari” og åpningsseremonien under<br />
Lillehammer OL
• Volver øvde ”seid”<br />
– Evner til å herske over godt og ondt<br />
– Brukte magiske sanger<br />
– Flest kvinner som drev seid<br />
– I kristen tid ble dette ansett som trollskap og<br />
hekseri<br />
• Under hekseprosessene på 15-1700 tallet ble hekser<br />
brent levende
Norrøn mytologi - ingen ”religion”<br />
• Mangler lære og etikk<br />
– ofring og blot til gudenes ære skulle gi kraft og<br />
styrke til å drepe sine fiender<br />
– Ofring skjedde i høvdingens bolig eller egne ”hov”<br />
• Stedsnavn som ”Hovland”, ”Hovstad” tyder på slike hov<br />
– Man valgte selv sin gud<br />
– Likhetstrekk mellom romerske, greske, indiske og<br />
iranske myter<br />
• ”myte”=akseptert forestilling
Borgund stavkirke
Viktige hendinger<br />
• År 793: Angrepet på Lindisfarne<br />
o Den første skriftlige beretningen om vikinger (ingen vet<br />
om vikingene var norske, danske eller svenske)<br />
• 793-850: Handel og sporadisk plyndring<br />
• etter 850: Nybyggere slår seg ned og småriker<br />
etablert<br />
• etter 900: Store hærer drar på erobringsferder og<br />
plyndringtokter
Dronning<br />
Ragnhilds<br />
draum
• År 872 (ifølge Snorre)(sannsynligvis ca. år 890)<br />
Slaget i Hafrsfjord<br />
o Harald Hårfagre vinner mot rygene og ægdene<br />
o I følge Snorre ble Norge samlet<br />
o Harald Hårfagre etablerte etter all sannsynlighet bare et<br />
kystrike med sentrum i Rogaland<br />
o Norge ble først samlet på 1200-tallet under Håkon<br />
Håkonson<br />
o Hårfagre innførte årmenn som styrte hans gårdsbruk<br />
o Skattlegging skjedde gjennom "veitsle", dvs. at kongen<br />
og hans hird spiste seg gjennom riket
Slaget i Hafrsfjord 872
• Håkon den gode (Adelsteinsfostre, oppfostret av<br />
Kong Adelstein i England, sønn til Harald<br />
Hårfagre) (død 960 i slaget på Fitjar))<br />
o Vår første kristne konge<br />
o Innførte lagtingsordning<br />
o Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag ble<br />
grunnlagt som representasjonsting og erstattet de gamle<br />
alltingene der alle frie menn kunne møte<br />
o Innførte sjøforsvarsordningen "leidangen"<br />
o Hver leidang (et område) måtte ruste ut et skip med<br />
mannskap og utrustning
• Olav Tryggvason (konge 995-1000)<br />
o Ranet store rikdommer på vikingtokt<br />
o Forsøkte å kristne Norge<br />
o Falt i slaget ved Svolder
• Olav Haraldson (den Hellige) (falt i slaget på<br />
Stiklestad år 1030)<br />
o Årmennene fikk ansvar for ro og orden i tillegg til å<br />
være kongens gardsbestyrere og sørge for veitsle til<br />
kongen<br />
o Høvdinger ble gjort til kongens lendmenn som stilte sin<br />
hird til kongens disposisjon<br />
o Kristenretten ble vedtatt av lagtingene<br />
o Kristendommen seiret først helt etter Olav den Helliges<br />
fall (blant annet pga de myter som oppstod rundt hans<br />
lik: skjegg/hår og negler hadde vokset da liket ble<br />
gravet opp) (Olav ble helgen og fikk navnet "den<br />
Hellige")
Slaget på<br />
Stiklestad år 1030
Olav den Hellige gravlegges
Virkninger<br />
• Økt handel<br />
• Rikere høvdinger<br />
• Begynnende samling av Norge<br />
• Norgesveldet etablert (Norge, Færøyene, Island,<br />
Grønland) (vi mistet øyene i vest i 1814)<br />
• Norsk språk og samfunnsordning eksportert<br />
• Kulturell påvirkning fra Europa<br />
o Norge ble kristnet (ca. 1050)<br />
o Den latinske alfabetet legger grunnlag for en<br />
norrøn skriftkultur med gullalder på 1200-tallet