Vikingtiden - Noddi

Vikingtiden
•innleder historisk tid i Norge

År 793-1066
• 793: angrepet på Lindisfarne
– engelsk kloster
• 1066: slaget ved Stamford Bridge
– Harald Hardråde faller

Kjennetegn
• Utvandring:
– norske vikinger til øyene i vest (Færøyene,
Island, Grønland, Vinland), Irland, Man,
England, Frankrike (Normandie) og i enkelte
tilfeller helt sør til Middelhavet
– danske vikinger til England
– svenske vikinger til(Russland og Svartehavet

• handel (også før vikingtid)
• kolonisering med etablering av byer og
riker
– svensk rike i Russland (Gardarike)
– norsk dominans på øyene i vest, Irland, Man og
Normandie
– dansk nordsjørike med kontroll over England
• plyndring

Kilder
• Snorres kongesagaer og islandske
ættesagaer
– bl.a. Soga om Ramnkjell Frøysgode
– samtidige kristne forfattere la vekt på å
beskrive vikingene som barbariske hedninger
• Arkeologiske utgravinger
o Har bidratt til et mer nyansert bilde av
vikingene med mindre vekt på plyndring

Bakgrunn
• Befolkningsvekst og jordmangel
• Økte inntekter til vikinghøvdinger førte til
økt høvingmakt som la et materielt grunnlag
for å ruste ut store hærer

• Norrøne dyder (les om norrøn mytologi)
(jevnfør Soga om Ramnkjell Frøysgode)
o Dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet
og offervilje
o Syn på livet etter døden (de som døde i kamp,
kom til Valhall)
o Skjebnetro (skjebnen kunne ingen unngå)

• Våpenteknikk
o Svinefylking som kampstrategi
o Bruk av frankiske sverd
• Maritim tradisjon
o Raske og sjødyktige skip
• Klinkbygde skip
– sterke og elastiske
– solid ror og kjøl (god manøvreringsevne)
– effektive seil (hurtige)
– flatbunnet (effektive for raske raid i grunne farvatn)

o Holdbar mat
o flatbrød og tørket kjøtt/fisk
o Dyktige i navigasjon
o bruk av stjernehimmel om natten og sol om
dagen
o Svake riker på kontinentet
o Frankerriket var i oppløsning etter Karl den
store

Frankerriket år 843

Gogstadskipet

Osebergskipet

Osebergskipet dras gjennom Oslo

Vogn fra Osebergskipet

Slede fra Osebergskipet

Et ættesamfunn
• Manglende samfunnsorganisasjon
– Politi- og fengselsmyndighet manglet
• Erstattet av ”blodhevn”(en rett og plikt) eller ”holmgang”
• ”fredløse” (”skoggangsmenn”) var fritt vilt
• Ætten (klan, stamme, familie) eneste vern
• Rangsamfunn og mannssamfunn
– Makt i arv (ættefar), men ingen fast rangordning
• Den sterkeste hadde all makt og måtte forsvare sin
posisjon

• Ætten krevde alle naturressurser i sitt område
• Liten grad av arbeidsdeling (kjønnsdelt)
– Også høvdingen jobbet
• Høvdingen fordelte utbyttet
– Skulle holde storslåtte gjestebud
– Var og hedensk ”prest” (”godsordsmann”)
• Ledet blot og ofring

• Ære var viktig
– Tapt ære måtte gjenvinnes
• Norrøne mannsdyder viktige (krigerkultur)
– Dødsforakt, tapperhet, styrke, våpendyktighet og
offervilje
– Ettermæle viktigere enn livet
– Dyrking av den gode replikk (ordknapp sagastil)
• ”Godt har Kongen født meg. Ennå er eg feit om
hjarterøtene” (Tormod Kolbrunarsskalds dødsrepilkk)
– Sterke kvinner stod i bakgrunnen, og ypper gjerne til
strid (Soga om Ramnkjells Frøysgode, Eigilssoga)

Ættesamfunnet i oppløsning
• Mindre familier erstatter ættesamfunnet
– Befolkningsvekst førte til nydyrking av mindre
garder og spredning av befolkningen
• Etableringen av en fast, norsk stat på 1200-
tallet førte til en rettsstat
• Kristne dyder erstattet de hedenske
• Men først på 16-1700-tallet sluttet nordmenn å
forsvare sin ære med kniv

Dagligliv
• ”Knesetting”
• Utsetting av barn
• Oppfostring
– Skulle bli fort voksne
– barna sendt til oppfostring
• Håkon Adelsteinsfostre (Håkon den gode)
– Jenter giftet bort i 12-15 årsalder
• Fikk med utstyr som var hennes eiendom
• Kunne skilles ved dårlig behandling

Utsetting av barn

• Gardskona –overoppsyn med daglig arbeid
– Hadde husets nøkler (ansvar ”innastokks”)
– Ansvar for matlaging,klær,barn,husdyr
– Tok all styring når menn var borte
• Menns oppgaver – ansvar ”utenstokks”
– jakt, fiske, arbeid ”ute”, håndverk, krig
• Mindre kjønnsskille på små garder
– Kona var hest

• Vanlig med elskerinner (”friller”)
– Frillebarn kunne tas inn i ætten
– Men gift mann kunne drepes dersom han ble
tatt ”på fersk gjerning”
– Menn kunne hevne seg på utro koner
– Ugifte kvinner måtte oppgi barnefar
• Hvis ikke ble han ”halvt far” og måtte betale bidrag
i 1 år
• Ellers var barnefar uten forpliktelse (les Karens Jul)

• Slavesamfunn- ”treller” vanlig
– Rettslig ufrie – ble kjøpt eller fanget
• kunne piskes i hjel for tyveri
• Mildere straff for kvinner (avskjæring av øre/nese)
– Kunne settes fri (”løysing”)
– Barnebarn til en løysing ble fri mann
– Løysinger som ikke klarte seg, ble ”gravgangsmenn”
• De fleste storbønder hadde treller
– Redusert trellehold etter år 1000
• Vikingtokter slutt
• Kristendommens påvirkning

Gravgangsmenn

Norrøn mytologi
• Jorda som en stor, rund skive
– I sentrum stod Yggdrasil (en veldig ask)
• Omkring lå Åsgard (gudenes boliger)
• To gudeætter – æser og vaner
– Rundt Åsgard lå Midgard
• Menneskenes bolig
– Rundt Midgard lå Utgard (også kalt Jotunheimen)
• Langt til havs, i ødemark, til fjells, i huler osv
• Her bodde jotnene
• Rundt jorda lå Midtgardsormen

• Evig kamp mellom æser og jotner (Trymskvida)
• Skapelsesberetning
– De første mennesker var Ask og Embla
• Skapt av to pinner
• Jordens undergang – ragnarokk
– Fenris sliter sine lenker og æsene og jotnene utrydder
hverandre
– Jorda siger i havet
– En ny, grønn jord oppstår

Norrøne guder
• Odin - den fremste guden
– Gud for krigere, hirdmenn og høvdinger
• brakte falne til Valhall med sin 8-fotede hest Sleipner
– Diktekunsten og visdommens gud
– Gift med Frigg
• Ekteskaps- og modergudinnen
• Hadde sønnen Balder (”den kvite gud”)
– Jevnfør ”Balders død”

• Tor – guden for folk flest til vern mot farer
– Hadde enorme krefter og slåss mot jotnene
• Hadde hammeren Mjølner (Trymskvida)
– Tordenvær og lyn skyldes Tor
• Heimdall – gudenes vaktmann
• Idun – eide eplene som gjorde gudene friske og
unge

Vaner, vætter, alver og volver
• Vanekulturen knyttet til fruktbarhet, liv og helse
– Ritualer i det fri
• Kvinnelige guder viktige
– Frøya (kjærlighetsgudinne)
– Njård og Frøy – mannlige vaner
• Vetter og alver holdt til i naturen og i de døde
– Viktige å være venn med disse (julenek, grøt til nissen)
– Jevnfør ”Olav og Kari” og åpningsseremonien under
Lillehammer OL

• Volver øvde ”seid”
– Evner til å herske over godt og ondt
– Brukte magiske sanger
– Flest kvinner som drev seid
– I kristen tid ble dette ansett som trollskap og
hekseri
• Under hekseprosessene på 15-1700 tallet ble hekser
brent levende

Norrøn mytologi - ingen ”religion”
• Mangler lære og etikk
– ofring og blot til gudenes ære skulle gi kraft og
styrke til å drepe sine fiender
– Ofring skjedde i høvdingens bolig eller egne ”hov”
• Stedsnavn som ”Hovland”, ”Hovstad” tyder på slike hov
– Man valgte selv sin gud
– Likhetstrekk mellom romerske, greske, indiske og
iranske myter
• ”myte”=akseptert forestilling

Borgund stavkirke

Viktige hendinger
• År 793: Angrepet på Lindisfarne
o Den første skriftlige beretningen om vikinger (ingen vet
om vikingene var norske, danske eller svenske)
• 793-850: Handel og sporadisk plyndring
• etter 850: Nybyggere slår seg ned og småriker
etablert
• etter 900: Store hærer drar på erobringsferder og
plyndringtokter

Dronning
Ragnhilds
draum

• År 872 (ifølge Snorre)(sannsynligvis ca. år 890)
Slaget i Hafrsfjord
o Harald Hårfagre vinner mot rygene og ægdene
o I følge Snorre ble Norge samlet
o Harald Hårfagre etablerte etter all sannsynlighet bare et
kystrike med sentrum i Rogaland
o Norge ble først samlet på 1200-tallet under Håkon
Håkonson
o Hårfagre innførte årmenn som styrte hans gårdsbruk
o Skattlegging skjedde gjennom "veitsle", dvs. at kongen
og hans hird spiste seg gjennom riket

Slaget i Hafrsfjord 872

• Håkon den gode (Adelsteinsfostre, oppfostret av
Kong Adelstein i England, sønn til Harald
Hårfagre) (død 960 i slaget på Fitjar))
o Vår første kristne konge
o Innførte lagtingsordning
o Gulating på Vestlandet og Frostating i Trøndelag ble
grunnlagt som representasjonsting og erstattet de gamle
alltingene der alle frie menn kunne møte
o Innførte sjøforsvarsordningen "leidangen"
o Hver leidang (et område) måtte ruste ut et skip med
mannskap og utrustning

• Olav Tryggvason (konge 995-1000)
o Ranet store rikdommer på vikingtokt
o Forsøkte å kristne Norge
o Falt i slaget ved Svolder

• Olav Haraldson (den Hellige) (falt i slaget på
Stiklestad år 1030)
o Årmennene fikk ansvar for ro og orden i tillegg til å
være kongens gardsbestyrere og sørge for veitsle til
kongen
o Høvdinger ble gjort til kongens lendmenn som stilte sin
hird til kongens disposisjon
o Kristenretten ble vedtatt av lagtingene
o Kristendommen seiret først helt etter Olav den Helliges
fall (blant annet pga de myter som oppstod rundt hans
lik: skjegg/hår og negler hadde vokset da liket ble
gravet opp) (Olav ble helgen og fikk navnet "den
Hellige")

Slaget på
Stiklestad år 1030

Olav den Hellige gravlegges

Virkninger
• Økt handel
• Rikere høvdinger
• Begynnende samling av Norge
• Norgesveldet etablert (Norge, Færøyene, Island,
Grønland) (vi mistet øyene i vest i 1814)
• Norsk språk og samfunnsordning eksportert
• Kulturell påvirkning fra Europa
o Norge ble kristnet (ca. 1050)
o Den latinske alfabetet legger grunnlag for en
norrøn skriftkultur med gullalder på 1200-tallet