Last ned - Unima

Tidsskrift for figurteater 

3/2011 

Ånd i Hanske 

TeMa: 

Figurteater 

internasjonalt 

Årgang 29

3 

Unimas leder 

en tid for alt 

4 

redakTør-leder 

rom for overraskelser? 

Tema: FigUrTeaTer 

inTernasjonalT 

6 

Ragni Halle 

Festival i Charleville 

14 

knut alfsen 

det internasjonale 

arbeidet i Unima 

16 

Viktorija Rudyte 

multicultural Puppet 

Theatre in norway 

21 

Unima World Congress 

in China 

22 

anne Helgesen 

modig russisk figurteater 

24 

Ulla dengsøe 

dukketeaterfestivalen 

i silkeborg 

26 

Camilla svingen 

mini midi maxi 

II 

Ånd i Hanske 

a nne T 

30 

anne Helgesen 

musidra-jubileum 

36 

TeMa: 

kari Frøyland 

Figurteatret i nordland 

20 år 

38 

Figurteaterfestivalen 

i kristiansand legges ned 

48 

svein Gundersen 

Fri figur 2012 

Figurteater internasjonalt 

anmeldelser 

42 

Gunhild kilde aarebrot 

mio, min mio 

44 

Gunhild kilde aarebrot 

dukkehjem 

46 

Viktorija Rudyte 

Because i love U 

50 

noTiser og 

smÅsToFF

Ånd i hanske 

issn 0800-2479 

redaksjon 

ansvarlig redaktør 

Hedda Fredly 

heddaplix@hotmail.com 

+47 976 66 361 

redaksjonsmedlemmer: 

lise Hovik 

lise@dramaturgi.no 

Viktorija rudyte 

viktorijarudyte@hotmail.com 

mona Wiig 

m.wiig@c2i.net 

Utgiver: 

Unima-norge, 

forening for figurteater 

Årsabbonement kr 250,– 

løssalgspris kr 70,– 

Bankkonto 

1607 55 74294 

Foto forside 

fra iranske aran Puppet 

Theatres marionetteopera 

achoura 

Foto bakside 

fra Teatret Vårt i molde 

sin forestilling Taremareby, 

som gjestet Fri Figur-festivalen 

i 2010. regi ved knut alfsen, 

dukker ved agnes schou 

Trykk 

Prinfo Unique 

Form 

eller med a 

3 

en tid for alt 

dette nummeret av Ånd i hanske har figurteater internasjonalt som tema, 

og i den forbindelse hadde det vært naturlig at lederartikkelen også hadde 

fokus på dette. men så, like før bladet skal i trykken kommer beskjeden 

om at agder Teater akter å legge med sin internasjonale figurteaterfestival. 

de har arrangert festivalen i mange år. 

noe av begrunnelsen er, ut fra hva vi har fått vite, at teatret ønsker å satse 

på flere egenproduserte figurteaterproduksjoner. det er i seg selv positivt. 

jeg sitter likevel igjen med en viss fornemmelse av at flytteprosessen 

til kilden både arbeidsmessig og økonomisk er en del av årsaken. 

det er i tilfelle synd. men fenomenet er dessverre ikke ukjent fra andre 

flytteprosesser. 

For noen år tilbake var det også snakk om å legge ned festivalen av 

økonomiske årsaker. den gangen ble det heldigvis ikke noe av, da den 

økonomiske situasjonen ble løst. i etterkant tok Unima norge den gang 

et initiativ for å organisere festivalen som en egen stiftelse, med agder 

teater, Høgskolen i agder, kristiansand kommune og Unima som eiere, 

slik at driften kunne sikres. det var det ikke interesse for hos daværende 

teatersjef, og initiativet strandet. agder teater ønsket fortsatt «å eie» sin 

egen festival. 

agder teaters internasjonale figurteaterfestival har opp gjennom årene 

betydd mye for det norske figurteatermiljøet, og vi skal være takknemlig 

for den innsatsen som teatret og enkeltpersoner som gjert Werring 

har lagt ned. de har også fått «Tyrihansprisen» for sin innsats. 

For å sitere fjellvettreglene: «det er ingen skam å snu.» 

Unimas leder 

svein gundersen 

styreleder i Unima norge 

og fagansvarlig ved 

figurteater studiet, Hio

Hedda Fredly 

ansvarlig redaktør 

Rom for overraskelser? 

i denne utgaven av Ånd i hanske ønsker vi å presentere litt av hva som skjer 

innen figurteater internasjonalt. i et forsøk på å fokusere et såpass bredt 

tema (om dette i det hele tatt kan kalles «ett tema»), har vi vist til noen 

treffpunkter for figurteaterutøvere og publikum: internasjonale festivaler og 

verdensorganisasjonen Unimas arbeid. 

det kan være mye inspirasjon å hente om man kan koste på seg å besøke 

en eller flere internasjonale festivaler i løpet av året. dukkespiller ragni Halle 

beskriver entusiastisk sitt første møte med verdensfestivalen i Charleville 

i artikkelen Forvirring og begeistring. anne Helgesen rapporterer fra den 

åttende internasjonale dukketeaterfestivalen i Barentsregionen at det 

skjer mye spennende innen russisk figurteater. Ulla dengsøe, kunstnerisk 

leder for silkeborg internasjonale dukketeaterfestival, informerer om at 

de ønsker velkommen til mer enn 80 forestillinger og 11.000 publikummere 

fra hele verden. Halvparten av forestillingene på programmet til den 

internasjonale barne- og ungdomsteaterfestivalen minimidimaxi i Bergen 

er i år figurteaterforestillinger. Figurteatret i nordland feiret 20 år i mai, og 

sto for hele 16 programposter under stamsund internasjonale Teaterfestival 

samme måned. dette er så klart bare et lite sveip over hva som eksisterer av 

internasjonale treffpunkter for figurteaterutøvere og –interesserte over hele 

verden. 

Figurteatermiljøet i norge har også et sterkt internasjonalt preg. 

redaksjonsmedlem Viktorija rudyte skriver i sin artikkel multicultural Puppet 

Theatre in norway at figurteaterkunstnere fra andre land ikke bare har brakt 

nye ideer til norge og introdusert norske figurteaterutøvere til nye former 

for dukketeater, men også gjort en stor innsats for å bygge, popularisere og 

gjøre norsk figurteater mer omtalt internasjonalt. 

selv om mye spennende skjer, er det med bedrøvelse vi mottok nyheten om 

at Figurteaterfestivalen i kristiansand, som i nesten 20 år har vært et stødig 

internasjonalt knutepunkt, legges ned. man begrunner dette med at det nye 

kulturhuset kilden ønsker å stå for egenproduksjon framfor internasjonale 

gjestespill. dette høres vel og bra ut, men det er grunn til å stille spørsmål 

ved tradisjonen med å samle alt i sentrale kulturbygg. det handler også om 

bevaring av uavhengige og alternative arenaer som overraskende samarbeid 

og opplevelser kan springe ut fra. Vi kommer tilbake til denne diskusjonen i 

framtidige utgaver av Ånd i hanske. imens: Hvordan kan vi best oppsummere 

erfaringene fra Figurteaterfestivalen i kristiansand? Hva har de lært oss og 

hvordan kan disse brukes videre? 

4 

Vi blir glade for innspill, og tips om annet dere ønsker vi skal ta opp i 

tidsskriftet, til heddaplix@hotmail.com. 

leder – redakTøren

5 

TeMa: 

Figurteater internasjonalt

6 

Tema 


skYgge- 

ForesTilling: 

Franske la lucicoles 

«Bavard’âges» var 

et poetisk avbrekk 

i kveldsfulle gater. 

BUrlesk: 

dudaPaiva Companys 

«Bastard!» bergtok 

med kombinasjonen 

av dans, skumdukker 

i mennes kestørrelse 

og historiens absurde 

karakter

Festival Mondial des Theatres 

de Marionnettes 

– Festivalen ble grunnlagt i 1961 

av jacques Felix og daværende 

borgermester i Charleville-méziere 

andré lebon. 

– Fra 1972–2009 ble festivalen 

avholdt hvert tredje år. 

– Fra og med i år skal festivalen 

avholdes hvert andre år. 

– 600 artister fra 28 nasjoner deltok 

offisielt på årets festival. 

– Til sammen 132 kompanier sto 

bak de 151 forestillingene på 

programmet. 

– Festivalen har gjennom tidene huset 

artister fra over 60 land. 

7 

Forvirring og begeistring 

en festivalnybegynners reiseskildring fra 

den internasjonale figurteaterfestivalen i Charleville. 

ragni Halle 

Tema 


Frilans dukkespiller 

50-årsjubileet til figurteaterfestivalen i Charleville-mézières gikk av 

stabelen 16.–25. september i år. i tillegg til over 600 artister på det offisielle 

programmet, samler festivalen uoffisielt oppmøtte profesjonelle 

og amatører fra hele verden. Publikum besto av utøvende figurteaterkunstnere, 

glade entusiaster og et engasjert lokalsamfunn. 

«det er folk fra hele verden der, det er dukketeater overalt, inne, i 

bakgårder og gater. det er helt fantastisk!» sånn fikk jeg festivalen 

beskrevet da jeg hørte om den for første gang for et par år siden. 

da jobbet jeg som frivillig på Copenhagen Puppet Festival og hadde 

nettopp begynt å forestille meg figurteater som levevei. da som nå 

savnet jeg et levende miljø med folk i alle aldre, et forum for å utveksle 

kunnskap og engasjement. Tanken på hvor inspirerende det måtte 

være å se figurforestillinger fra morgen til kveld i en uke fristet uhorvelig. 

så da sjansen til en frankriketur bød seg i år var det bare å pakke 

teltet og reise. 

Forventningsfull forvirring 

Førsteinntrykket av festivalen levde opp til beskrivelsen. jeg gikk av 

toget og kom rett ut i en blådekorert park der en blåkledt dukkefører 

beveget hvite fugler i en opplyst paviljong. Hele veien til campingplassen 

fortsatte det å dukke opp figurer i alle former. Teltet kom på plass, 

naboene smilte vennlig, jeg fant på mystisk vis fram til festivalkontoret 

og så begynte forvirringen. 

skal du ha «on-program»? «oFF?» jeg tok begge, ble ikke så mye 

klokere, men klarte å skaffe en billett til duda Paiva før jeg tilfeldig 

havnet på en forestilling med den vidunderlig flinke marionettisten 

alex jørgensen og hans dukke Barti og deretter gikk hjem og la meg. 

Utenfor diskuterte naboene fest og forestillinger på engelsk, og jeg 

tenkte at kanskje en uke alene på festival var litt i overkant ambisiøst. 

det var først dagen etter da jeg introduserte meg ordentlig, at naboene 

– som viste seg å være en engelsk marionettegruppe – tok meg inn 

i varmen.

8 

Tema 


aCHoUra: 

iranske aran Puppet 

Theatres marionetteopera 

var en estetisk fest, i følge 

«festivalnybegynneren» 

ragni Halle

«de unge vet 

de har mye 

å lære av den 

eldre garde 

og omvendt.» 

9 

Formiddagen etter forklarte mine nye engelske venner meg om 

festivalens oppbygging og hvordan man skal orientere seg. Festivalen 

har et hovedprogram der alle forestillingene koster penger. Her står det 

litt om alle forestillingene og spilletider/-steder med tilhørende kart. i 

tillegg fortelles det om andre offisielle arrangementer i forbindelse med 

festivalen og dennes struktur og organisering. oFF-programmet er 

en ren oversikt med tid/sted/artist/sjanger for gratisforestillinger som 

i hovedsak blir spilt ute. noen snakket om et oransje rUe-program, 

et oFF/oFF-program – det valgte jeg for enkelhets skyld å ignorere. 

Videre er det en masse overraskelser og snask som ikke står på noen 

programmer, men som annonseres av utøverne selv eller som dukker 

opp mer eller mindre forberedt. 

Topper 

jeg har bare fått med meg en brøkdel av programmet, men den 

brøkdelen har favnet vidt. danske hånddukker, iranske marionetter, 

nederlandske marotter og franske skygger. og det har vært tett 

mellom høydepunktene. 

– min soleklare favoritt var franske Theâtre du rugissants «dans l’oeil 

de judas» (gjennom kikkehullet). det er en forestilling som tar opp utfrysing 

og dobbeltmoral, mot og kjærlighet på en vekselvis alvorlig og 

humoristisk måte. de oppimot 20 direkteførte dukkene blir styrt av seks 

dukkespillere som presterer å være overalt hele tiden. det er sjelden 

jeg har sett så godt dukkespill i en så helstøpt, rørende forestilling. 

– en annen av festivalens snakkiser var danske sofie krogs hånddukkeforestillling 

The House som hun spilte sammen med sin spanske 

kollega og mann david Faraco. Forestillingen nådde ikke å melde 

seg på i tide, og ble dermed spilt utenfor programmet i Charlevillesmézières 

lokale bowlinghall. The House er beskrevet som en «comedy 

thriller» for ungdom og voksne, er teknisk vilt imponerende, men først 

og fremst hysterisk morsom. 

– dudaPaiva Companys Bastard! bergtok med kombinasjonen av 

dans, skumdukker i menneskestørrelse og historiens absurde karakter. 

som hos sin læremester neville Tranter (som for øvrig også gjorde 

god figur på festivalen med hele 3 forestillinger), er duda Paivas fokus 

så tydelig at publikum aldri er i tvil om det er duda selv eller dukkene 

som snakker. Favorittscenen var den hvor gamle, benløse Clementine 

får låne dudas ben, og endelig kan gå og danse igjen, det er så man 

glemmer manneoverkroppen som henger på siden. 

– iranske aran Puppet Theatres marionetteopera achoura var en 

estetisk fest, til tross for at jeg ikke skjønte stort. selv er jeg ikke 

kvalifisert til å dømme i trådmarionettespill, men de rundt meg var over 

seg av begeistring. 

På gata var det også mye godt å velge i. en forestilling jeg ikke husker 

navnet på, tok for seg fransk inntog i kamerun, med biler, kjettingslaver 

og musikk. en kveld i en bakgård ble publikum plassert i en lyssirkel for 

å se futuriske franskmenn fra gruppen Cour borse du travail sample 

lyder fra en sykkel og forskjellige objekter lagt på platespillere, som til 

Tema 


10 

slutt resulterte i vidunderlige skygger i forestillingen Carouselle. den 

belgiske forestillingen jonny and sybil var en sjarmerende mimeforestilling 

om kjærlighet mellom dukke og dame. gruppa Filendouce fra 

Peru fanget sine lengtende marionetter i spaghettiglass for å holde 

dem adskilt i forestillingen Tortilla. og den katalanske gruppen s.o.s. 

titelles traff i hvert fall meg med sitt krøplingsirkus ParaCirco hvor 

handikappede marionetter utførte kunster, himmel som den gamle 

autistiske mentalistdamen kunne fly! 

det var også en scene på festivalen der utvalgte avgangselever fra 

esnam (ecole nationale supérieure des arts de la marionette) spilte 

sine forestillinger og påbegynte prosjekter. Her var deriblant norske 

Yngvild aspeli som gikk ut fra skolen i 2008 representert med forestillingen 

«signaux». disse rakk jeg dessverre ikke å få med meg. 

Flere steder i byen var det dukkeutstillinger, bokutsalg, debatter og 

seminarer. oveni sto det altså figurer på hvert hjørne: kuer, alver, 

ballettdansere, snegler og underlige vesener fra jordens skapelse. 

Tema 


11 

selv om hovedformålet med mitt besøk i Chareville-mézières var å 

hente inspirasjon fra godt, internasjonalt figurteater, tror jeg når jeg ser 

på det i ettertid at de kontaktene som utveksles her er vel så viktige, 

i hvert fall for meg. Både profesjonelt og sosialt. de tidligere nevnte engelske 

naboene mine holder til på The Puppet Theatre Barge i london, 

storbritannias eneste long-string marionettegruppe. The Puppet Barge 

drives av ekteparet juliet og gren, hvis barn og barnebarn alle jobber 

på båten. i tillegg til å ha faste marionettister i truppen, tar de opp 

nye lærlinger hver sommer, som får gratis opplæring med kost og losji 

mot at man passer båt og spiller i en forestilling. På et ellers trangt 

utdanningsmarked, er dette en mulighet verdt å vite om. jeg vet i alle 

fall at min neste reise går til london for å sjekke ut mulighetene for et 

sommeropphold. 

mange av artistene på festivalen sitter på verdifull kompetanse, både 

bygge- og spillteknisk, og festivalen preges av åpenhet i forhold til å 

dele denne. samtidig var den lykkeligste situasjonen for meg at jeg 

kunne se forestillinger, for dernest å sitte og diskutere disse og kunstformen 

generelt i timevis, over noen flasker vin med helt alminnelige, 

unge mennesker som tilfeldigvis deler min lidenskap for figurteater. det 

har jeg aldri opplevd før. Vidunderlig er det også at kulturforskjellene, 

om man er fransk, peruansk, canadisk, irsk eller norsk, forsvinner 

idet man samles rundt et felles emne der alle har ulike forutsetninger, 

smak og kompetanse, men alle er ivrige etter å suge opp mest mulig 

kunnskap. og som ikke det var nok, har flere av disse halvprofesjonelle 

samtalene resultert i det jeg håper blir varige vennskap. 

Lokal og internasjonal begeistring 

Festivalen har i tillegg til å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet, 

klart den vanskelige oppgaven det er å begeistre lokalsamfunnet. mer 

enn én gang kom jeg i snakk med unge folk fra Charleville som ikke 

drev med teater selv, men alltid passet på å være i byen under festivalen 

for å få med seg stemningen, folkelivet og en og annen forestilling. 

det er i år også satset på desentralisering av festivalen i samarbeid 

med foreningen Côte Cour i ardennene. Her er flere av forestillingene 

flyttet ut av sentrum, i samarbeid med lokal kollektivtransport for på 

denne måten å gi tilreisende mulighet til å oppdage egnen de har 

kommet til, og knytte festivalens identitet nærmere til denne. 

avslutningsvis vil jeg si noe om mitt hovedinntrykk av det internasjonale 

figurteatermiljøet basert på festivalen i Charleville-mézièrez. de 

utøvende, så vel som publikum er i alle aldre, og alle ser hverandres 

forestillinger. de unge vet de har mye å lære av den eldre garde og 

omvendt. i dette symbiotiske forholdet ligger en forsikring om at 

kunsten vil utvikles uten å miste det den allerede har. selvfølgelig 

finnes det en grad av «mine dukker er bedre enn dine dukker», men 

det er ikke mer av det enn at det godt kan overses. de besøkende kan 

velge å campe, bo privat eller på hotell. man kan dra på forestillinger 

der man sitter på ute bakken eller inne i myke stoler. man kan ta med 

seg økologisk billigmat fra gateboder eller gå på fin restaurant. man 

trenger ikke være en spesiell type for å dra, det holder å være interessert. 

selv kommer jeg definitivt tilbake om to år. og denne gangen skal 

jeg huske å pakke med meg en dukke. 

Tema 


12 

Tema 


13 

Tema 


gjennom 

kikk HUlleT: 

Franske Theâtre du 

rugissants «dans 

l’oeil de judas» er 

en forestilling som 

tar opp utfrysing og 

dobbeltmoral, mot 

og kjærlighet på en 

vekselvis alvorlig og 

humoristisk måte, 

og har oppimot 20 

direkteførte dukker.

14 

den utøvende makt 

om Unimas internasjonale arbeid og veier videre. 

knut alfsen 

daglig leder i levende 

dukker og medlem 

av eksekutivkomiteen 

i internasjonale Unima 

Unima har vært en viktig støttespiller for 

«Festival mondial des teatres de marionettes» 

(verdensfestivalen for figurteater) i Charlevillemeziérès 

helt fra starten, og foreningens 

internasjonale generalsekretariat har holdt til 

i Charleville siden 1980. 

derfor var det naturlig at årets møte i Unimas 

eksekutivkomité ble lagt til festivalen. 

generalsekretær jacques Trudeau fra Canada 

startet møtet med å avlevere sin rapport. Vår 

fireårs mandatsperiode går mot slutten. siden 

forrige møte i eksekutivkomiteen har Fabrice 

guillot overtatt som sekretær på kontoret i 

Charleville. Fabrice har tidligere hatt ansvaret 

for hjemmesiden, så han kjenner Unima godt. 

det internasjonale Unima har en stabil økonomi 

takket være tilskudd fra ulike kulturpolitiske 

myndigheter i Frankrike. 

i løpet av de siste tre årene har 8 nye nasjonale 

sentre sluttet seg til Unima, slik at organisasjonen 

nå er oppe i 76 sentre. det praktiske 

arbeidet i den internasjonale organisasjonen 

skjer gjennom ulike kommisjoner. 

Fra eksekutivkomiteens møte på 

verdensfestivalen i Charleville. 

informasjonsarbeid 

Tema 


«Publication and communication commission», 

som ledes av karen smith, har satt i gang 

arbeidet med å oversette verdensensyklopedien 

om figurteater fra fransk til engelsk og spansk. 

i tillegg jobber de med å forbedre hjemmesiden. 

generalsekretær Trudeau utgir informasjonsskrivet 

«Courrier», og han har distribuert 3 utgaver 

siden forrige møte i juni 2010. Han etterlyser 

imidlertid mer informasjon om hva som skjer i de 

ulike nasjonale sentrene. et samarbeid mellom 

Unima og det internasjonale figurteaterinstituttet 

har resultert i en figurteaterportal på internett 

(www.artsdelamarionnette.eu). På denne siden 

kan man gratis søke i over 30.000 dokumenter 

som omhandler ulike sider av figurteaterkunsten. 

Unimas vedtekter og forretningsorden er 

nå oppdatert. oversettelsene er kvalitetssikret 

og resultatet er publisert hjemmesiden 

www.unima.org. 

Verdenskongressen i kina 

Tilbake i møtesalen dagen etter, fikk vi treffe 

representantene fra Chengdu i kina, hvor neste 

Unima-kongress skal arrangeres i mai neste år. 

de stilte mannsterke med viseborgermesteren 

i spissen (men så er jo også Chengdu en by 

med 16 millioner innbyggere). de forsikrer om 

at alt går etter planen selv om offentliggjøringen 

av festivalprogrammet blir omtrent en måned

forsinket. alle Unimas medlemmer er hjertelig 

velkommen på kongressen (selv om det bare 

er de valgte rådsmedlemmene som har stemmerett). 

detaljert informasjon kongressen i kina 

finnes på hjemmesiden: www.unima2012.org 

generalsekretæren har hittil mottatt henvendelse 

fra to byer som ønsker å organisere verdenskongressen 

i 2016: ekaterinburg i russland og oulu 

i Finland. 

Økonomi 

På møtets siste arbeidsdag diskuterte vi budsjettet 

for neste år. det kom også til en meningsutveksling 

om ensyklopedien skal oversettes ord 

for ord eller om det skal gjøres oppdateringer og 

bearbeidelser i forbindelse med oversettelse til 

engelsk og spansk. Flere nasjonale sentre ytret 

ønske om å få endret teksten. samtidig vil dette 

innebære et nytt stort redigeringsarbeid, som 

det ikke finnes budsjettmidler til, i tillegg til at det 

vil legge beslag på Unimas arbeidskapasitet i 

flere år framover. 

etter at eksekutivkomiteen hadde avsluttet sitt 

møte, hadde også finanskommisjonen, som 

ledes av annette dabs fra Tyskland, et møte. 

denne kommisjonen har etablert et fond hvor 

delegater til Unimas kongress kan søke om 

reisetilskudd. Tanken er at dette skal styrke 

demokratiet i organisasjonen ved at fattige 

medlemmer også skal få en reell demokratisk 

innflytelse. 

i tillegg til dette arbeider finanskommisjonen 

med å lage en folder som presenterer Unima 

på en slik måte at det kan være interessant for 

bedrifter å gå inn som sponsor av våre ulike 

prosjekt. denne publiserer vi som en pdf.fil på 

hjemmesiden. da kan ulike deler av organisasjonen 

tilpasse den til sitt formål og trykke ut et 

begrenset opplag alt etter behov. 

etter snart fire års samarbeid begynner eksekutivkomiteens 

medlemmer å bli ganske godt 

kjent. Vi har fått tillit til hverandre og funnet fram 

til gode samarbeidsformer. etter å ha møttes i 

australia, russland, nederland og Frankrike, står 

det nå bare ett møte igjen for denne komiteen, 

i Chengdu i mai 2012. 

15 

Tema 


«Fattige medlemmer 

i UniMa skal også få 

en reell demokratisk 

innflytelse» 

Unima internationals 

eksekutivekomite avholdte 

sitt årlige møte 

i forbindelse med 

den internasjonale 


i Charleville. 

(Foto: manuel moran)

16 

Puppet theatre artists 

from other countries 

made a large contribution 

to building, 

popularizing and making 

norwegian puppet 

theatre more famous. 

Tema 


To name a few: 

(clockwise, from the 

left lower corner) 

karel Hlavaty, ilsa 

ilona Tahinen, Viktorija 

rudyte davies, agnes m. 

schou, ljudimil nikolov, 

jan Holden, roque 

jimenez Palacios, damir 

dado Pumar, annika 

Udo, Tatjana Zaitzow, 

jaap den Hertog, 

karen erika kiphoff. 

(middle from left:) 

gilles Berger, 

ivo Caprino and 

Coby omvlee

17 

Multicultural Puppet 

Theatre in norway 

Can we call norwegian puppet theatre 

Viktorija rudyte davies 

object Theatre director, 

UPT-Forma, stavanger. 

editorial member of 

Ånd i hanske 

most norwegians would probably agree with 

me that there are many reasons to thank puppet 

theatre artists from abroad for coming to live in 

norway and presenting their works here under 

a norwegian flag. 

Puppet theatre artists from other countries 

not only brought new ideas and introduced 

norwegian puppeteers to a new puppet theatre, 

but also made a large contribution to building, 

popularizing and making norwegian puppet 

theatre more famous. 

in norway today and in the past, have worked 

puppeteers from a long list of countries including 

the former Czechoslovakia, netherlands, 

Bulgaria, sweden, Poland, France, Bosnia, 

germany, spain, Finland, lithuania and scotland. 

The list could be even longer if we included 

the artists who’s parents came from abroad 

multicultural? Certainly yes! 

Tema 


(for example the father of ivo Caprino is italian, 

Tatjana Zaitzow’s is russian and jan Holden’s 

is english). 

in this article i will briefly introduce some of the 

puppet theatre artists that are not from norway, 

but who made a choice to come to live and work 

in this country. i must also apologise that i didn’t 

mention everybody as norway is so big and it is 

difficult to follow everyone. However, to anyone 

i missed out, i would very much appreciate if 

you would take contact with me and tell me 

about yourself and your own contribution to 

a norwegian puppet theater. 

karel Hlavaty’s (1919 – 1988) was born and 

brought up in Prague. When he came to 

norway in 1968 he already had a big bag of 

experience in the field of puppetry. in Brno he 

worked as chief scenographer, and director in 

radostteatret, he also had a similar role in josef 

skupa’s marionette theatre in Pilsen, as well as 

working as a professor at the Theatre academy 

in Prague. so we could say he helped to build 

the professional Czech puppet theatre.

His contribution to norwegian puppet theatre 

was enormous too. in norway he directed 

numerous puppet theatre plays, helped to build 

Hordaland Teater in Bergen and taught puppetry 

at the national teacher training school in oslo. 

karel also constructed the puppet «Titten Tei» 

(voice and manipulation was done by puppeteer 

Brigit støm) for a norwegian children televison 

program, which became the most recognized 

puppet in the country (information has been 

found at store norske leksikon). Today «Titten 

Tei» is often called a «living» norwegian legend. 

karel Hlavaty was also an author of the book 

dukketeater and is probably the foreigner who 

made the biggest individual contribution to 

building norwegian puppet theatre. 

liudmil nikolov is originally from Bulgaria and 

came to norway with a puppet theatre actor 

education from his home country. He lives in 

Bergen and works as a dramaturg, puppet 

theatre director and actor at Hordaland teater. 

ljudmil nikolov is one of the few actors who 

have a permanent employment position in this 

theatre. 

jeep den Hertog and his wife Coby omvlee 

are both from the netherlands and moved to 

norway in 1980. Together in Trondheim they run 

a puppet theatre called «Fusentast». last year 

their theatre celebrated 20 years in business. 

«Fusentast» can be seen as one of the most 

active independent puppet theatre groups in 

norway. You can read more about their work 

in «ÅiH» (Ånd i Hanske) 4/2010. 

18 

Tema 


damir dado Pudar came to norway from the city 

of mostar in Bosnia in 1994. shortly after this 

he established an independent puppet theatre 

group called «Teater spurv» in Bærum. according 

to liv kjersti iversen from «skromlehjulet», 

who invited him to stage the play mannen 

som ønsket seg et eple in 2009 at their theatre 

in stavanger, damir dado is one of the most 

talented puppet theatre directors she has ever 

met. 

karen erika kipphoff is a half german, half 

Canadian artist working as a a professor at 

Bergen national academy of the arts in Bergen. 

Beside her education in fine arts, she has also 

studied puppet theatre at The german institute 

of Puppet Theatre in Bochum. she does not 

work with puppets on a daily basis, but has held 

a significant interest in them throughout her 

career. For example she often arranges courses 

and workshops for her students in the theme of 

puppet/object theatre, and also involved some 

of her students as actors in her multimedia 

puppet play «Floating Characters», which 

was presented in 2007 at BiT teatergarasjen in 

Bergen. a picture from this performance can be 

found at in the previous edition of «ÅiH». 

roque jimenez Palacios came to norway for 

4 years ago from granada in spain. Before planning 

his trip to norway, he made contact with 

liv kjesti from the «skromlehjulet» theatre company 

in stavanger, and he is now a permanent 

member in the group. While living in granada he 

also belonged to a puppet theatre group called 

«ruyna Teatro» together with its leader jose luis 

navarro lopez.

gilles Berger is a fine art and mime artist from 

France. since 1984, together with his norwegian 

wife anne marit sæther, he has run the puppet/ 

visual/physical theatre group «Cirka Teater» 

in Trondheim. Their theatre is absolutely worth 

mentioning in the norwegian puppet theater 

context as one of the most interesting and 

diverse visual theatre companies in norway. This 

year gilles was nominated for a «Heddapris» 

in the category of «Best Visual design» for his 

set design in the play «Blå jakt» at the national 

scene in Bergen. 

annika Udo, according karen Høie (previous 

editor of Ånd i hanske), is one of the best know 

puppet theatre artists in norway. she is originally 

from sweden but runs her theatre group «Teater 

Visuell» in Trondheim. The theatre has been 

noted as the smallest puppet theatre in norway 

in terms of the size of the actual building. Her 

theatre takes a place in the old railway tower 

dispatch station building, which annika has 

converted into a workshop and theatre (it was 

previously also used as a living space by annika). 

Today it shows around 200 performances 

a year with space for a maximum of 23 adults or 

30 children in the audience at a time. 

agnes m. schou is originally from scotland, 

where she was educated at glasgow school of 

art. she moved to norway in 1963 and was a 

co-founder of «levende dukker» in 1987. agnes 

makes most of the puppets used in their theatre 

productions, and it may well be said that she is 

one of the top puppet makers in norway today. 

(This text has been copied and translated into 

english from the «levende dukker» internet site). 

19 

Tema 


ilsa ilona Tähinen, born in Finland in 1982, is a 

puppeteer and puppetmaker with a Bachelor 

degree from the department of puppet theatre 

at the Turku arts academy in southern Finland, 

where she specialised in acting and construction 

for puppet theatre as her main field of study. 

recently she has been coloborating with «kattas 

Figurteaterensemble» in Tønsberg, and runs a 

group called «Heartless Production or Wolf sign 

Theatre» together with lars Wingård and their 

study friends from Turku arts academy.

20 

Tema 


art/artery 

The theme for 

the 21st Unima 

Congress & World 

puppetry Festival is 

artery. it will be held 

in Chengdu, China 

from may 27th to 

june 3rd, 2012. 

The aims of the festival 

is to display excellent 

culture elements, to lead art 

innovation, to initiate an art 

gala for citizens, to build a 

platform for exchange and 

friendship, and to realize the 

aims and means of Unima. 

We hope to make the event 

international, multi-cultured, 

widely-participated, interactional, 

and entertaining. 

Theme: artery 

For thousands of years, 

traditions, like the artery of 

cultures, have nourished our 

hearts, irrigated the flower 

of arts, and created the 

glorious civilizations of the 

world, and will continue to 

realize a brighter and more 

colorful future for human 

beings. 

specialties 

inheritance, innovation, exchange, 

and development. 

The platform is a combine 

of professional and amateur 

performances, improvement 

and popularization, 

performance and research, 

inheritance and innovation, 

products and marketing, 

as well as traditional arts 

21 

and new technology ideas, 

integrating performances, 

exhibitions, marketing, 

teaching and learning. 

different artistic styles and 

distinctive regional characteristics 

of performances 

around the world demonstrate 

the artistic vitality of 

shadow puppetry that could 

beyond the national borders 

and language barriers. 

We will invite about 60 

troupes (more than two 

thirds will be foreign ones), 

which will offer 180 performances 

altogether during 

the festival. 

activities included are 

opening Ceremony, 

Closing Ceremony, 

Performances, exhibitions, 

forums, lectures, product 

promotions, awards, etc. 

For UniMa Congress 

participants: 

international air tickets 

costs and other traveling 

expenses, accommodations 

in Chengdu and Congress 

registration fees should be 

borne by the participants. 

all registered participants 

will be provided with meals, 

beverage and cookies for 

tea breaks, transportation 

within Chengdu (including 

airport pickup), and tickets 

for the festival, museums, 

and the Panda Base. 

For performing troupes: 

international air tickets 

costs, other travelling 

expenses and shipping 

costs of performance 

facilities should be borne by 

your side. For each troupe 

Tema 


(no more than ten people) 

the organizing Committee 

will pay for the costs of 

meals, accommodations, 

and transportation within 

Chengdu (including airport 

pickup), and tickets for the 

festival, museums, and the 

Panda Base. according 

to the duration of the 

performance, the organizing 

Committee will also 

pay rmB2000-3000yuan for 

each show. 

We deeply believe that this 

Congress and Festival will 

enhance our understanding, 

friendship, and cooperation, 

and make puppetry more 

influential globally. 

www.unima2012.org 

The UniMa Congress 

is held once every four 

years in the form of a 

World Puppetry Festival. 

Up to now, they have 

been successfully held 

for 20 times in many 

countries, such as 

Washington dC (Usa), 

munich (germany), 

moscow (Former 

soviet Union), 

Tokyo and osaka (japan), 

Charleville-mézières 

(France), 

ljubljana (slovenia), 

Budapest (Hungary), 

magdeburg (germany), 

rijeka (Croatia), 

Perth (australia), 

and so on. 

in 2012, the 21st Unima 

Congress and World 

Puppetry Festival will be 

held in Chengdu, China.

22 

eksPerimenTelT 

og liTTerÆrT: 

Fra Voronez dukketeaters 

forestilling kashtanka, 

dramatisert etter 

Tsjekhovs novelle. 

Tema 


anne Helgesen 

kunstnerisk leder i kattas 

Figurteater ensemble 

23 

Modig figurteater fra nordområdene 

murmansk statlige dukketeater 

var vertskap for den 

8. internasjonale dukketeaterfestivalen 

i Barentsregionen 

fra 12. til 17. september. 

Festivalen arrangeres på 

høstparten hvert annet år. 

Helt siden starten har målsettingen 

vært å samle alt som 

kan krype og gå av dukketeateraktivitet 

i nordområdene, 

små amatørgrupper så vel 

som store statlige institusjoner. 

Vertsteatret, som for 

øvrig arrangerte festivalen for 

andre gang, hører definitivt til 

sistnevnte gruppe. 

men det er dessverre også 

det teatret som gir den 

lengste og mest utfordrende 

reiseruta for de flest deltakerne. 

det var merkbart 

når det gjaldt den nordiske 

medvirkningen. Fra Finland 

stilte solospilleren johanna 

Peltonen fra rovaniemi 

og akseli klonk fra oulu. 

Fra sverige kom Teatret 

månstjärnan, mens solospiller 

anna leyman måtte melde 

den internasjonale dukketeaterfestivalen 

for Barentsregionen avslørte i år at det 

skjer mye spennende i russisk figurteater. 

avbud på grunn av vansker 

med langtransporten. også 

den norske deltagelsen ble 

halvert. kattas Figurteater 

ensemble klarte med strev 

og store økonomiske 

utlegg å passere grensen 

ved Borisoglebsk, mens 

kulturproduksjoner måtte bli 

hjemme på grunn av uteblitt 

reisestøtte. 

resultatet var at de russiske 

teatrene dominerte årets 

festival. det var interessant 

for oss som var så heldige 

å være til stede. Vi fikk se 

mange teatre som vanligvis 

ikke beveger seg utenfor 

russlands grenser, og det 

skjer mye spennende i russisk 

figurteater for tiden. særlig 

tre teatre utmerket seg. 

mordovia dukketeater viste 

en dramatiseringen av det 

samiske eventyret den gode 

dvergens skatt. Forestillingen 

var en av flere i en etnisk 

satsning fra teatrets side. de 

tar for seg mordovias historie 

og befolkningsgrupper og 

spiller ikke bare på russisk, 

men også på monoritetsspråkene 

moksha og erzya. 

mordovia har en ganske stor 

samisk befolkning. mye truer 

denne gruppen både innenfra 

og utenfra. dette våget 

teatret vise svært direkte i 

sin eventyrdramatisering. 

Hovedpersonen var en liten 

samegutt. guttens voksne 

foresatte var både alkoho- 

liserte og voldelige. men 

naturen selv reddet den lille 

gutten gang på gang, og han 

ble rundelig belønnet for sin 

kjærlighet til alt som vokste 

og grodde omkring ham. det 

sterke innholdet ble mildnet 

av en poetisk fortellerform, 

vakre kulisser i dempet rødt 

og grønt og et glitrende 

stangdukkespill. Formen var 

tradisjonell, men innhold og 

utføring gjorde forestillingen 

minneverdig. 

Voronez dukketeater viste en 

dramatisering av Tsjekhovs 

novelle om hunden kashtanka. 

dette var eksperimentelt, 

litterært teater der figurer og 

mennesker vekslet om å ta 

hovedfokus i en eneste lang 

runddans. Forestillingen var 

en nytelse for øyet. Først var 

alt holdt i bruntoner som på 

gamle fotografier. mot slutten 

grep sirkusets verden inn i 

handlingen og ble plutselig 

fiolett og rødt brakt inn. spillerne 

behersket både språk 

og bevegelse med samme 

brillians, og selv om jeg ikke 

forstå et ord, kunne jeg nyte 

ordenes rytme og melodi. 

Til slutt må murmansk 

dukketeaters småbarnssatsning 

nevnes. murmansk er 

en by som på få år har hatt 

en befolkningsreduksjon fra 

en halv million innbygger til 

350 000. dette merker teatret 

i sine publikumstall. de har 

måttet gjøre en innsats for å 

Tema 


skape tilhørighet til teatret og 

for å rekruttere ny publikumsgrupper. 

de har satset på de yngste, 

barn fra et halvt til fem år 

og deres familier. disse 

lokkes til teatret med brev 

og gaver. men forestillingene 

er selvfølgelig den største 

gaven. Teatret har innredet 

egne lekerom der skillet 

mellom publikum og utøvere 

er visket ut, og barna tas inn 

i en fargeglad eventyrverden. 

det er bare plass til rundt 

25 barn på hver forestilling. 

målsettingen er at hvert 

eneste barn skal få minst 

én direkte henvendelse fra 

utøveren i løpet av forestillingen. 

Barnas aktive deltagelse 

blir også vektlagt. opplegget 

vitnet om stor kjærlighet til 

teaterpublikummet. 

norske myndigheter var 

inne med betydelig støtte til 

festivalen. den nye norske 

generalkonsulen i murmansk, 

øyvind norsletten var til 

stede både på festivalåpningen 

og på kattas forestilling 

dUkkeHjem – figurlig talt etter 

ibsen. Han gjorde det klart 

at norske myndigheter finner 

denne type kulturutveksling 

viktig, og han tok også til 

orde for at festivalen snart 

bør finne en norsk arrangør. 

Barentsfestivalen har nemlig 

aldri vært arrangert i norge.

24 

Tema 


kommer Til 

silkeBorg: 

Forestillingene 

omkring samuel 

Beckett af Porto 

marionettes, og 

Theatre groteskas 

Homage a Chagal.

25 

is animation Theatre an art Form? 

silkeborg internationale dukketeaterfestival, Festival of Wonder, 

er den største af sin art i norden og blandt de største og mest 

respekterede i europa. i år fejrer den sit 25 årsjubilæum. 

Ulla dengsøe 

kunstnerisk leder 

Festival of Wonder har fuld gang i billetsalget 

til årets festival, som finder sted torsdag 10. 

november – søndag 13. november 2011. 

På festivalen afvikles forestillinger for såvel 

voksne som børn. Faktisk har vi et omfattende 

voksenprogram med 18 forestillinger for voksne. 

dertil kommer 80 forestillinger for børn, workshops 

for børn, Back stage Talks, master Class, 

udstillinger og installationer og film. 

der deltager de bedste teatre fra danmark, 

spanien, Portugal, Frankrig, Holland, Belgien, 

england, Tjekkiet, Polen, israel, Canada, australien 

og Usa. desuden kommer der internationale 

festival arrangører fra Canada, Tjekkiet, Usa, 

Finland, sverige, england, Frankrig, japan, Holland, 

Tyskland, Portugal, israel, Tyrkiet og Polen. 

Ved den seneste festival var publikumstallet over 

11.000 og vi forventer mindst samme antal ved 

denne festival. 

Årets fantastiske åbningsforestilling er med 

Theatre groteska fra krakow. de spiller forestillingen 

Homage a Chagall ved en festlig åbning 

af festivalen i et sædvanligvis stopfyldt jysk 

musik- og Teaterhus på Papirfabrikken i silkeborg. 

det er en forestilling, der skildrer maleren 

Tema 


marc Chagalls kærlighed til sin hustru Bella. en 

forestilling med menneskestore dukke, masker, 

projektioner og musik. en kæmpeproduktion, 

hvori medvirker i alt 29 personer. 

en anden stor produktion er Theatre Forman 

Brothers forestilling obludarium, der opføres 

i deres egen teaterbygning. Her kan man opleve 

dukkeføring på måder, som man aldrig har set 

det før. en oplevelse af de helt store, som man 

ikke må gå glip af. Teatret består af 15 personer 

og ledes af de 2 tvillingebrødre Petr og matej 

Forman, der også medvirker i forestillingen. Petr 

har desuden instrueret og matej har forestået 

den fantastiske scenografi. et mesterstykke af 

2 geniale brødre, der ikke har talenterne fra fremmede. 

deres mor er en kendt Tjekkisk skuespiller 

og deres far er filminstruktøren milos Forman. 

obludarium har turneret rundt i europa på alle de 

store steder. senest har de optrådt 2 måneder 

på Champs Élysées i Paris og på dukketeaterfestivalen 

i Charleville. 

Festivalens meget omfattende program kan 

ses på www.festivalofwonder.dk ligesom vi kan 

følges på Facebook. 

Festival of Wonders tema er: «art in animation 

Theatre – is animation Theatre an art Form?» 

dette tema uddybes igennem forestillinger med 

tilhørende Back stage Talks med de deltagende 

kunstnere fra Frankrig, australien, england og 

Usa. 

dengsoe@silkeborg.bib.dk 

www.dukketeaterfestival.dk

26 

Tema 


kommer Til 

mini-midi-maXi: 

en dag dukker plutselig 

en kasse opp i madsens 

velorganiserte univers, 

og hans rolige hverdag 

er for alltid forstyrret! 

Fra Teater refleksjons 

forestilling kassemadsen

Vestlandske Teatersenter 

– kompetansesenter for teater i Bergen, 

etablert i 1967 

– Hovedfokus er på barn og unge, 

medlemsservice for amatørteater, 

frigrupper og organisasjoner 

– Produksjon av egne forestillinger 

for barn og unge 

– arrangør av internasjonal 

teaterfestival minimidimaxi i Bergen 

www.minimidimaxi.no 

www.teatersenter.no 

27 

Halve programmet 

av figurteater 

minimidimaxi internasjonale Teaterfestival 

har sikte for en god figur 

Camilla svingen 

Tema 


koordinator for 

festivalen minimidimaxi 

den internasjonale teaterfestivalen minimidimaxi arrangeres for 7. året 

2.– 5. november i Bergen. Vestlandske Teatersenter som arrangører kan 

stolt vise til at festivalen har blitt et av landets viktigste møteplasser 

for internasjonalt profesjonelt barne- og ungdomsteater. Festivalen 

skal også være et trekkplaster for ensembler fra inn- og utland, og skal 

gjennom representasjon fra ulike land skape dialog på tvers av språk 

og formidlingsform. 

Festivalen har hatt en økende andel av rent figurteater presentert i 

sine program, men i år består nesten halve programmet av figurteater! 

Figurteater har vært en svært naturlig del av vårt teaterprogram, spesielt 

når det er så mange drivende dyktige og spennende figurteater 

kompanier rundt i verden. Figurteater er for teaterfestivalen en likestilt 

teaterform som den mer tradisjonelle vi er vant til. 

minimidimaxi skal være med på å bidra til at barne- og ungdomsteater 

generelt i norge får en større anerkjennelse enn det som er tilfelle i 

dag, og da ser vi det som viktig å kunne tilby det ypperste av figurteater. 

en styrking av både profesjonalitet og mangfold er viktig både for 

publikum og for utøvende kompanier i norge for å kunne videreutvikle 

seg og høste inspirasjon. 

en blandingssjanger? 

i 2006-programmet arrangerte minimidimaxi et seminar hvor vi 

diskuterte figurteaterets relevans i dagens teaterlandskap; om figurteater 

har utviklet seg til å bli en blandingssjanger, om figurteaterbegrepet 

er uklart definert i norge i dag, og om vi ser på figurteater som noe vi 

bare kan gi til de minste barna. 

som festivalarrangør er vår oppfatning og inntrykk at figurteater får 

større anerkjennelse fra sitt publikum utenfor norge. i norge virker det 

som om publikum refererer til figurteater som teater med leketøysfigurer 

fra 70-tallet. men faktum er jo at figurteater anses som en nyere 

form for dukketeater som blander dukker, figurer og levende skuespillere 

i forskjellige uttrykk, og ofte i stykker også beregnet for voksne.

«er figurteaterbegrepet 

uklart 

definert i norge?» 

28 

norge har også mange dyktige figurteaterkunstnere med utdanning 

både fra norge og utlandet, og som etter vår oppfatning blir mindre 

representert. ettersom vår festival fokuserer hovedsakelig på internasjonalt 

teater er det også naturlig å trekke fram de internasjonale 

kompaniene i denne sammenhengen. 

Faglige møter 

Fra norden har festivalen presentert Bergen Byspill, dukkenikkerne, 

Figurteateret i nordland, Teater Visuell, abellis magiska Teater. men 

for å dra de store internasjonale linjene har vi hatt besøk av svært 

anerkjente kompanier som mali Theatre (ru), green ginger og Pickled 

image (Uk), Wakka Wakka Productions (Usa), national Black light 

Theater (CZ), Teatret møllen og Teater refleksion (dk). i fjorårets 

program fikk vi besøk av stuffed Puppet Theatre med en urpremiere 

(nl) hvor neville Tranter hadde både foredrag og masterclass. i løpet 

av disse 7 årene har også festivalen tilbudt en rekke seminar, faglige 

møter og workshops med mange av disse figurteaterkompaniene. 

i denne sammenheng kommer de store kompaniene langveisfra, men vi 

mener å se en positiv endring der også norske teaterkompanier tar mer 

og mer i bruk figurteater generelt i forestillingene sine for å forsterke 

uttrykket. dette gjelder forestillinger både for voksne, ungdom og barn, 

og er med å gi en ny spenning og dynamikk i uttrykket. 

men det er også viktig å holde på det rene uttrykket som figurteater 

presenterer, fordi det gir en helt egen og spesiell opplevelse som ikke 

skal forsvinne. jeg ønsker å sitere Camilla Tostrup, tidligere leder for 

Unima norge: 

Figurteaterkunstnere er de eneste som på nesten magisk vis kan blåse 

liv i dødt materiale. Publikum ser at figurene er levende. de beveges til 

å gråte og le, og de får ny innsikt i menneskelivet. 

Vi er ikke en figurteaterfestival, men vi er en festival som skal romme 

alt av spennende uttrykk innenfor teaterkunsten. men det kan vel 

med hånden på hjertet sies at vår teaterfestival er en møteplass hvor 

figurteaterkunstnere fra inn og utland kan søke muligheten til å vise sin 

kunst for et publikum som tar imot med åpent sinn. 

innovativitet 

minimidimaxis festivalprogram skal alltid tilby barn og unge eksklusive 

forestillinger som viser spennende, innovativt og utradisjonelt teater av 

høy kvalitet fra norge og resten av verden. Vi bruker mye tid på å reise 

og få med oss hva som rører seg på andre festivaler, og det vi velger å 

presentere skal både underholde, utfordre, inspirere, berike og fremme 

respekt og forståelse for verden rundt oss. 

Årets mini midi maxi avholdes 2.–5.november 2011. På programmet 

finnes flere gullkorn, som les sages Fous fra Canada med sin helt 

spesielle stil som omtales på verdensbasis som et kompani som 

presenterer figurteater på en helt unik måte. de har vært presentert på 

mer enn 145 internasjonale festivaler i 25 land og i 4 kontinenter. en av 

deres mange glitrende kritikker lyder slik: 

Tema 


29 

«i have rarely seen people have such a command of their art form. and 

most of all, to be able to propose something with such a distinctive 

artistic signature. There is nobody else who does what they do» 

ellers på plakaten finner vi anerkjente TamTam objektentheater fra 

nederland, Teater refleksion fra danmark med en fantastisk forestilling 

hvor tre skuespillere fører èn dukke, Turak Thèãtre fra Frankrike og 

ikke minst de store nykommerne: krash kompagni (dk/Usa) med 

sin eksperimentelle forestilling greenboy. dette er «live» teater som 

er fanget opp på kamera, og projiseres umiddelbart på storskjerm. 

Forestillingen kombinerer levende skuespillere, dukker, tegneserier, 

videospill, og greenscreen-effekter og tar oss dermed inn i et helt nytt 

visuelt univers. 

mye er altså i gaten «blandingssjanger», men det er også slik nye 

sjangere oppstår; der inspirasjon snappes opp og brukes på helt nye 

måter. dette skal man tillate og ønske velkommen inn i teatret. 

Tema 


deT lille 

sirkUseT: 

The orphan Circus 

er et paradis for 

foreldreløse 

objekter og dukker 

født rare. av 

les sages Fous

30 

FUgleskremsel – 

en Collage: 

musidras oppsøkende 

ungdomsforestilling fra 1972. 

Fra. v. Tevarmer som 

pavehatt, Tore aarholt som 

kristus, Camilla Tostrup 

m.f. som «menighet», 

spilt på ungdomssenteret 

på Tveita, Club 7 mm. 

regi: Helge reistad. 

(Foto: Fritz solvang)

Frihet og 

råderett 

det er ikke mange norske friteatergrupper 

som opplever å feire 

40 årsjubileum. det er vel bare 

én eneste: musidra! 

FørsTeskUesPiller: 

Camilla Tostrup har 

vært sentral i musidra 

Teater siden starten, 

og er i dag leder 

av gruppa. 

(Foto: Tordis ødbehr) 

anne Helgesen 



31 

mitt første møte med musidra var i 1979 i 

Yttern barnehage i mo i rana. jeg hadde 

et bleiebarn hos dagmamma og et nytt 

barn i magen. jeg var reporter for det myke 

magasinet Foreldre & Barn. Camilla Tostrup 

og Per skjølsvik spilte Petrine sørensen. 

det var en fryd! det var søt musikk! Tenk 

at det fantes kulturarbeidere som ville mine 

barn så vel! jeg gledet meg til den dagen 

barna mine kunne tas med på teater. jeg 

skrev en blomstrende artikkel om viktigheten 

av kvalitativt godt barneteater. jeg 

skrøt musidra opp i skyene. 

Her om dagen tok jeg en kikk på fjernsynsvideoen 

med Petrine sørensen. jeg synes 

fremdeles at forestillingen er glitrende. 

Presisjon, nærhet, spilleglede og ikke minst 

målgrupperettet teater som tar sitt publikum 

på alvor. jeg kjenner at jeg fremdeles 

kan ta fram superlativene. 

i historisk perspektiv 

det har selvfølgelig rent mye vann i 

havet siden den tid Petrine sørensen ble 

produsert og spilt. men nettopp fordi det 

er vanskelig å se de glitrende dråpene 

for bare hav, kan det være bra å bedrive 

litt historieskriving. jeg har merket meg 

hvordan mytene florerer omkring syttitallets 

frigruppevirksomhet. Én myte er at 

vårt lands alternative teaterbevegelse – i 

motsetning til våre nabolands – besto av 

glade amatører, folk uten teaterutdannelse. 

myten ble skapt av datidens institusjonsteaterskuespillere, 

de trodde faktisk at det 

ikke fantes annen profesjonell teaterutdannelse 

enn statens teaterskole. 

musidra Teater er imidlertid et godt 

eksempel på hvordan folk med alternative 

teaterutdannelser utfordret det etablerte 

teatret. gruppa ble dannet høsten 1971 

av eyvind solås og Helge reistad og seks 

av deres tidligere elever ved romerike 

Folkehøgskole. solås hadde magistergrad 

i musikk, var komponist og hadde arbeidet 

aktivt med musikkdramatikk i flere år. 

reistad var utdannet lærer med bakgrunn 

i lærerskoleteatret på Hamar og hadde 

tatt dramapedagogisk videreutdanning 

ved rose Bruford College of speech and 

drama i england. Han hadde dessuten vært 

skuespiller og instruktør i teatergruppa 

Transit i london. mange av elevene hadde 

også scenekunsterfaring i tillegg til opplæringen 

ved folkehøgskolen. Camilla Tostrup

Fra FUgleskremsel: 

F.v.: kari Borgen, Tore 

aarholt, Camilla Tostrup 

Worsley, Helge reistad og 

oda schjøll i en sang av 

Bertolt Brecht, Club 7. 

(Foto: Fritz solvang) 

TilFelleT 

Torgersen: 

av jens Bjørneboe. 

adaptasjon og regi: 

Helge reistad. 

F.v. arne Cranner (forsvarer), 

svein arnfinsen 

(dommer), øystein Bye 

(aktor) og jan meli (vitne). 

(Foto: Fritz solvang) 

Fra HjemmeBarn 

og FremmedBarn 

(1979): 

manus: Per skjølsvik. 

research og dramaturgi: 

Helge reistad, Camilla 

Tostrup og Per skjølsvik. 

sangtekster og musikk: 

Camilla Tostrup og Per 

skjølsvik. scenografi og 

dukker: Tom Berre. regi 

og foto: Helge reistad. 

Per og Camilla prøver 

ut dukketypene på Trafo, 

oslo. 

32

hadde en profesjonell ballettutdanning, 

hadde vært engasjert som skuespiller ved 

det norske Teatret og hadde elevkontrakt 

med oslo nye Teater. Per skjølsvik hadde 

vært skuespillerelev ved det norske Teatret 

og var utdannet skolemusikklærer. Tore 

aarholt hadde studert mime hos marcel 

marceau i Paris, og sammen med geir 

otnes studerte han musikk ved Universitetet 

i oslo. de øvrige teatermedlemmene 

var rachel Pedersen og kari Borgen. oda 

schjøll og anders Balke kom med i gruppa 

like etter oppstart. 

gruppemedlemmene hadde et kollektivt 

ansvar for faglig, økonomisk og kunstnerisk 

utvikling. Teaterproduksjonene ble arbeidet 

fram gjennom improvisasjon og teaterøvelser 

og ved hjelp av tekst- og musikkstykker. 

Leder og førsteskuespiller 

i anledning 40 års jubileet tar Ånd i Hanske 

en samtale med Camille Tostrup. i dag er 

hun enerådende leder og førsteskuespiller 

i musidra. Hun snakker fremdeles stolt om 

musidras gjennombruddsforestilling: 

– da vi som helt nystartet gruppe i 1971 

leste om Fredrik Fasting Torgersen i avisen 

og bestemte oss for å samle materiale 

og lage teater om ham føltes det veldig 

viktig at vi var det vi var: en fri gruppe som 

forsvarte ytringsfriheten og valgte vår egen 

form og framgangsmåte. i Helge reistads 

regi og med jens Bjørneboe som bestilt 

dramatiker ble Tilfellet Torgersen en produksjon 

det ble skrevet mye om i avisene. 

musidras dramapedagogiske utgangspunkt 

og 70-åras mangel på teater rettet 

mot barn, førte til at gruppa satset barneteater. 

de utilfredstillende økonomiske 

ordninger innenfor frigruppefeltet gjorde 

det dessuten nødvendig å redusere gruppas 

medlemmer: musidra hadde råd til å 

lønne 2 skuespillere, og knapt nok det. 

Petrine sørensen som ble produsert i 1975 

fikk adskillig lenger levetid og betydning 

enn Tilfellet Torgersen. 

med årene skulle musidra Teater komme 

til å henvende seg mest til barn og unge. 

gruppa sto for en spillestil som nærmet 

seg barnas lek. når de blandet figurer og 

mennesker i samme forestilling, var de ikke 

redde for å vise figurene i samspill med 

33 

skuespillerne. skuespillerne åpnet med å 

presenterte seg som privatpersoner og 

fortalte at de skal «leke» historien om fru 

sørensen. Helge reistad skriver om gruppas 

teaterpedagogiske tenkning: 

«Hvis jeg skal leke at jeg er fru sørensen, 

da må jeg jo –» i dette utsagnet ligger hele 

dramafagets og teatrets kjerne: Hvis jeg 

var en annen, hvem ville jeg være og hva 

ville jeg gjøre da –? det er det magiske 

«hvis» som gjør at vi kan forflytte oss over 

i fiksjonens verden, til lekens verden, hvor 

vi i brøkdelen av et sekund kan skifte tid, 

sted, handling, følelser og rolle tilpasset 

lekens formål. 

På parti med barna 

Camilla Tostrup finner det naturlig at forestillingene 

for barn og unge ble musidras 

viktigste virkefelt. i musidras forstillinger 

ble leken brukt som seriøst virkemiddel, 

og de så det som et politisk utsagn når de 

som voksne tok parti for den oppvoksende 

slekt. Hun forteller om hvordan kultursjef 

Carsten e. munch i Bærum kommune 

bestilte en produksjon som skulle ta 

opp innvandrerbarns problemer i skolen. 

musidra fikk oppdraget i 1978. 

– Vi fikk med oss to departementer (dette 

var før vi hadde et kulturdepartement), 

fylkeskommunen og både kultur og 

skoleetat i Bærum, reiste til london og 

studerte interaksjonsteater og hentet ideer 

til de store kroppsbårne dokkene som ble 

hovedkarakterene i Hjemmebarn og fremmedbarn, 

senere TV-serien sella re atag 

(gata er alles baklengs) med fjernsynsregi 

av ann-Cathrin ramberg. det ble klasseromsteater 

der forestillingen ikke kunne 

slutte før man hadde kommet til en løsning 

sammen. Per skjølsvik skrev stykket, jeg 

skrev sangtekstene, Tom Berre gjorde 

scenografi og dokker og Helge reistad 

regisserte. Hjemmebarn og fremmedbarn 

sto på musidras repertoar i mange år og 

«slet ut» to forskjellige besetninger etter 

at Per og jeg hadde spilt den noen hundre 

ganger først(!). Bærum kommune hadde 

utarbeidet en lærerveiledning som fulgte 

forestillingen. i en tid da det verken var 

kulturelle skolesekker eller støtteordning for 

frie grupper kjennes det tilfredsstillende å 

ha «brøytet vei» for slike ordninger.

i 1970-årenes teaterideologi lå det ingen 

motsetning mellom det instrumentelle og 

det kunstneriske. Hjemmebarn og Fremmedbarn 

ble notert som en stor kunstnerisk 

seier, ikke bare av de involverte, men hos 

kulturmyndighetene, anmelderne og hos 

teaterviterne. 

innimellom kunne de velge å henvende seg 

til et voksent publikum. Forestillingen Bare 

en klovn? hadde f.eks en nedre aldersgrense 

på 18 år. Per skjølsvik sto for idémanus 

og musikk. Camilla Tostrup minnes: 

– stykket var gjennomkomponert og 

koreografert og handlet om makt og manipulasjon. 

Publikum ble sittende lenge etter 

forestillingenes slutt og Per og jeg følte 

virkelig at vi nådde inn til dem og rystet 

dem skikkelig bak fasaden. det var heftig. 

Frosken Benjamin- og Bomba var en soloproduksjon 

med Camilla. med den var hun 

var ganger på turné i Usa og Canada. 

Tid for endring 

Tider og trender forandres langsomt, men 

teaterfolk som blir i gemet må henge med. 

endringene kjennes i kroppen på godt og 

ondt. Forstillingen det magiske skrinet fra 

1993 var også en av musidra teaters store 

suksesser. Forestillingen er mindre politisk 

motivert enn tidligere produksjoner. men 

de grunnleggende arbeidsmetoder ligner. 

stykket ble til etter grundig research og i 

samarbeide med stabekk Barnehage. Forestillingen 

handlet om «farligheter» – dvs. 

om de tingene barn er aller mest redd for 

her i verden. 

Hovedfiguren «live» var meterhøy og så ut 

som et barn. Camilla Tostrup som fungerte 

både som skuespiller og figurspiller, startet 

med å presentere seg selv. 

jeg heter Camilla. dette er stolen min. og 

dette er live sin stol. live det er venninnen 

min det. Hun er litt sjenert. Hun er litt redd 

for å møte nye mennesker, og dere er jo 

nye for henne. det er mye man kan være 

redd for. det finns mange farligheter 

slik lød åpningsreplikken, og presentasjonen 

av live var slik: 

34 

kom fram da vel, du må jo hilse på barna. 

de er ikke farlige de vel… (live ser på 

barna) 

1990-tallet ble ødeleggende for det 

etablerte frigruppeteatret i norge. gruppenes 

økonomiske støtteordninger og 

den norske kommuneøkonomien gikk i 

oppløsning samtidig. støtteordningen for 

de frie teatergruppene i norge kom aldri på 

nivå med tilsvarende ordninger i sverige og 

danmark. ordningen var i tillegg fundert 

på den forutsetning at gruppene skulle ha 

store spilleinntekter, men den synkende 

kommuneøkonomien førte til færre spillejobber 

og holdt forestillingshonorarene 

nede. samtidig førte en trend med økende 

estetisering til større utstyrsbehov og økte 

produksjonsutgifter. 

Flere muligheter for alternative skuespillerutdannelser 

i inn- og utland, sammen 

med en forgubbing i faste skuespillerstillinger 

på norske institusjonsteatre, førte 

til overskudd av unge norske skuespillere. 

nye teaterkunstnere tok fatt på sin kamp 

for å få plass innenfor kunstfeltet. norske 

kulturpolitikere valgte å løse de stigende 

problemet ved å «sprenge» støtteordningen 

for frie teatergrupper. støtteordningen 

ble fast post på statsbudsjettet så sent 

som i 1982. i forbindelse med behandlingen 

av statsbudsjettet i 1997 ble støtteordningen 

omgjort til tilskuddsordning 

for fri scenekunst. samtidig ble det gode 

forholdet de fleste eldre teatergruppene 

hadde til oppdragelsesinstitusjonen sett 

som et tegn på at de bedrev pedagogisk 

virksomhet, ikke kunst. deres teaterform 

ble bedømt som instrumentell og hørte 

dermed ikke hjemme i kunstinstitusjonen. 

nyordningen medførte også at kulturrådets 

scenekunstutvalg valgte å prioritere det 

de definerte som nyskapende scenekunst 

ved tildeling av produksjonsmidler. det 

betød at produksjonsstøtte skulle gis til 

nyskapende teaterprosjekter, uansett 

organisasjonsform. 

kampen om produksjonsmidler delte det 

frie norske scenekunstmiljøet i to leire: de 

som følte tilknytning til frigruppemiljøet og 

de som mente de sto for et eksperimentelt 

prosjektteater.

kamp for frihet 

Camilla Tostrup var leder både for musidra 

og Unima da de store strukturendringene 

innen for den frie scenekunsten kom. Hennes 

motivasjon for å forlate institusjonsteatret 

hadde vært friheten, råderetten over 

arbeidsform og innhold. Hun kjempet for å 

beholde denne friheten: 

– de første årene etter at vi hadde fått frie 

grupper inn på statsbudsjettet følte vi at 

vi hadde faglig frihet, men så begynte en 

endring. noen som satt på pengesekken 

begynte å ha meninger om hva slags 

scenekunst de frie gruppene skulle lage og 

hvem som burde samarbeide med hvem, 

en innblanding i indre affærer som passet 

oss meget dårlig. jeg er fortsatt av den 

oppfatning at det er feil at konsulenter 

skal «styre» den frie scenekunsten ved å 

gi penger til hva de måtte synes er interessant. 

det er vi som kunstnere som først og 

fremst skal synes det er interessant å gjøre 

det vi gjør i vår kunstneriske løpebane, og 

vårt publikum som skal gi oss bekreftelse, 

sier hun. 

kampene til tross, musidra produserer 

fremdeles forestillinger. i jubileumsåret er 

Camilla Tostrup klar med soloforestillingen, 

Paperlady, om en litt gal dame og en rull 

gråpapir. Hun har dessuten et nordisk 

samarbeid om vikingesagaen laksdøla 

på trappene. Hun tenker seg at jubileumssesongen 

varer gjennom høsten 2011 og 

våren 2012. 

– det kan det hende vi kan jubilere litt 

ved Fri FigUr Festivalen i oslo til våren, 

foreslår hun. 

Hvis musidra-sjefens forslag tas til følge, 

har artikkelforfatteren et tilleggsforslag ti 

festivalledelsen: Trå til med noen filmvisninger 

av musidras tidligere forestillinger. 

de er holdbare eksempler på hvor gode de 

såkalte instrumentelle 70-tallsforestillingene 

kunne være! 

35 

HjemmeBarn og 

FremmedBarn 

(1979): 

Her ved «goffy» laget 

av Tom Berre. regien var 

ved Helge reistad, og 

Per skjølsvik og Camilla 

Tostrup Worsley spilte 

og sang.

nÅVÆrende og 

Tidligere ledere For 

FigUrTeaTereT: 

Preben Faye-schjøll 

(2004 –), marit o. Pedersen 

(1994 – 2001) og knut 

alfsen (1991–1994) – samlet 

rundt kaka med Titten 

Tei-pynt under 20-årsfesten 

på Figurteateret onsdag. 

rolf engelsen, som ledet 

teateret fra 2001 til 2004, 

var ikke til stede på festen. 

Heder: 

36 

Fylkeskultursjef nina 

Badendyck overrakte 

gaver og champagne til 

Preben Faye-schjøll fra 

Figurteateret i nordland 

i anledning 20-årsjubileet. 

sTjerneregi: 

Wakka Wakka hadde 

regien på 20årsfeiringen 

til Figur teateret (Fin). 

selveste Titten Tei prydet 

kaka – spøkefullt omtalt 

som en modell av det nye 

bygget til Fin.

20-årsfest for 

heksegryten 

i stamsund 

Taler og høytidelighet var erstattet med 

konfettiglitrende show og dukketeater 

da Figurteateret i nordland feiret 20 år. 

kari Frøyland 

journalist i lofotposten 

37 

nærmere 100 personer – tidligere ansatte, 

gamle og nye samarbeidspartnere, kultursjefer 

og teaterkollegaer i stamsund 

var samlet til 20-årsmarkeringen for Figurteateret 

i nordland i stamsund 25. mai. 

kong Harald Vi, formet med nål og tråd 

av Figurteaterets suksessrike samarbeidspartner 

Wakka Wakka, åpnet showet. etter 

hvert kom også en dukkeversjon av eyvind 

Hellstrøm, som overrakte en kake – 

«en modell av Figurteaterets lovede 

nybygg» – med selveste Titten Tei som 

kakepynt. 

– Forventningene er innfridd 

knut alfsen var initiativtaker til å opprette 

nordland dukketeater, og ledet teateret 

de første tre årene. 

– jeg er stolt over Figurteateret. jeg hadde 

mange visjoner i 1988 – blant annet at teateret 

skulle bli en boblende heksegryte og 

et sted som det stadig kom overraskelser 

ifra. det har blitt innfridd, sier han. 

også tidligere leder marit P. omland uttrykte 

glede over Figurteaterets utvikling. 

– det Preben Faye-schjøll har gjort, har 

vært utrolig viktig. Å knytte flere kontakter 

mot utlandet, og lære av andre utenfra, 

er helt nødvendig når en befinner seg på 

et lite sted, sier hun. 

serverte utfordringer 

markeringen brukte lite tid på dvele ved 

fortiden. den eneste «ordentlige» talen 

sto fylkeskultursjef nina Badendyck for, 

mens teaterkollega Thorbjørn gabrielsen 

fra stamsund internasjonale Teaterfestival 

og Teater nor fikk avslutte den halvtimes 

lange festforestillingen ved å servere 

fem friske utfordringer til Faye-schjøll for 

videre utvikling, hvorav den ene var å flytte 

Figurteateret til groruddalen eller drammen 

et halvt år for å finne ut om teateret ville 

være like interessant samarbeidspartner for 

scenekunstmiljøet i den situasjonen. det 

siste har knut alfsen liten tro på. 

– det hadde ikke gått å skape det som har 

blitt Figurteateret i nordland noe annet 

sted enn i stamsund. det er et sted en ikke 

reiser fra uten å ha blitt merket på sjelen, 

sier han. 

artikkelen har tidligere vært trykket 

i lofotposten.

slutt for festivalsuksess 

agder Teater legger ned 


anne Helgesen 



Tone sandberg 

Fædrelands vennen 

i oktober kunne Fædrelandsvennen bringe 

nyheten om at agder Teater legger den 

den internasjonale Figurteaterfestivalen 

i kristiansand. 

– det er en avgjørelse som er tatt med 

blandede følelser, sier dukkespiller giert 

Werring til Fædrelandsvennen 13. oktober. 

Han har vært kunstnerisk leder for festivalen 

siden 1992. 

– Hvis vi skulle vokse og matche det nye 

kulturhuset kilden, måtte vi bli en mye 

større festival. nå skal vi i stedet satse på 

våre egne produksjoner, sier han. 

Teatersjef ved agder Teater ingrid Forthun 

sier til avisa: 

– som alle ting her i livet, er også teater 

omskiftelig, og vi står overfor en ny virkelighet. 

Å flytte inn i kilden er et tidsskille, og 

som teater skal vi primært drive med produksjon, 

men gjestespill blir en del av kulturhusdriften. 

Figurteaterfestivalen kunne i 

sin tid etableres fordi teateret produserte 

så utrolig lite selv. nå ønsker vi å lage våre 

egne produksjoner, og agder Teater skal 

fortsatt være kjent for figurteater. 

det nye kulturhuspalasset kilden får på 

sett og hvis skylda for festivalnedleggelsen. 

Huset gir fantastiske muligheter for en 

festival, men krever samtidig store og dyre 

oppsetninger for å fungere optimalt. 

giert Werring og Bentein Baardson som 

lanserte og bygget opp denne braksuksessen 

av en festival i 1992, synes det er trist 

at festivalen legges ned. men de er begge 

38 

klare på at hvis ikke festivalens kvalitetsprofil 

kan opprettholdes, er det bedre å 

legge den ned. 

– For å lage et program med forestillinger 

som matcher de store scenene i kilden, 

måtte vi opp i fem–seks millioner. 

det var faktisk mitt forslag å legge ned 

festivalen, innrømmer giert Werring til 

Fædrelandsvennen. 

– agder Teater har endelig fått midler til å 

bli et produserende Teater. Teatersjefen har 

slått fast at figurteater skal være en sentral 

del av teatrets produksjon, sier Bentein 

Baardson. 

– men synes du ikke det er trist at Figurteaterfestivalen 

legges ned? 

Baardson sukker tungt og legger ikke 

skjul på at han synes det er trist, men han 

presiserer at det er en kamp som før eller 

siden måtte avsluttes: 

– Helt siden starten har agder Teater 

måttet bære alle kostnader ved festivalen. 

målet har hele tiden vært å få tung statlig 

støtte til dette. Vi må bare innse at det er 

Figurteatret i stamsund som har fått millionene 

til sin festival. 

den internasjonale 


i kristiansand 

– arrangert av agder Teater 

ti ganger siden 1992. 

– giert Werring har vært 

kunstnerisk leder. 

– Har hatt besøk av teatergrupper 

og dukkespillkompanier fra store 

deler av verden. 

– Har i snitt vist om lag 15 stykker 

på hver festival i tillegg til et par 

egenproduksjoner. 

– Ulike workshops har vært en 

del av festivalen.

39 

reV i seilene? 

– Vi står overfor en ny 

virkelighet, sier ingrid 

Forthun, teatersjef ved 

agder Teater, om 

nedleggelsen av 

Figurteaterfestivalen. 

(Bilde fra konserten, av 

og med ljudmil nikolov, 

som gjestet Figurteaterfestivalen 

i 2009)

41 

oslo nYes FigUr- 

TeaTersTorsaTsing: 

«mio, min mio på oslo 

nye forteller en viktig 

historie om ensomhet 

og melankoli» mener vår 

anmelder gunhild kilde 

aarebrot.

42 

anmeldelser 

«dubleringen av 

skuespill/dukkespill 

understreker historiens 

lek med virkelighet 

og fantasi» skriver 

anmelder gunhild kilde 

aarebrot om oslo nyes 

mio, min mio. 

Foto: l-P lorentz

Forførerisk 

Mio, min Mio 

av astrid Lindgren 

Oslo nye Teater, Trikkestallen 

Oversettelse og regi: 

anne karin Hytten 

dukkedesign og scenografi: 

Christine Lohre 

dukkemakere: 

Grete Larssen 

Marte Moen danielsen 

dukkeoppfølger, rekvisittmaker: 

Marte Brandt 

komponist: 

Julian skar 

Lys: 

kristin Tunold-Hansen 

Medvirkende: 

Per arne Løset, Pal Viken 

Bakke, Per skjølsvik, Marianne 

edvardsen, suzanne Paalgaard 

gunhild kilde aarebrot 

43 

astrid lindgrens eventyrlige univers kommer til oss atter 

en gang. Vi har hørt og sett historien før, men med en 

slik forestilling Trikkestallen presenterer, hører vi og ser 

vi den gjerne om igjen. med dukkeførerisk innsikt, regi 

i kreativitetens og enkelhetens ånd, i et lydbilde som 

samler det hele, er alt blitt lagt til rette for en frodig 

gjenopplevelse av lindgrens klassiker. 

Forestillingen vil mye på kort tid. På en time blir vi 

effektivt tatt med fra «virkelighetens verden» der den 

ensomme, foreldreløse Bosse spilles av Per arne løset, 

og inn i den obskure og magiske «landet lenger bak» 

der Bosse er blitt til prins mio og skuespiller er blitt 

dukkefører. denne «dubleringen» av skuespill/dukkespill 

er spennende og understreker historiens lek med 

virkelighet/fantasi. 

dukkene er designet av Christine lohre, dukkemakerne 

er grete larssen og marte moen. dukkene framstår 

som åpne, naive og rene, noe som kler historien. mio og 

jum jums naivitet og nysgjerrighet kan leses i dukkenes 

blikk. det eneste som skurrer er ridder kato som ser ut 

som han skulle vært med i en annen dukkeforestilling. 

denne dukken kler ikke resten av dukkedesignet, den ser 

ut som et stykke slurvete arbeid. det eneste som redder 

figuren er dens lysende, onde øye. det er skremmende 

effektivt. 

alle dukkene er ført av et erfaringsrikt ensemble dukkekunstnere 

i en kreativ og leken regi. det finnes nok av 

kreativt krydder i forestillingen; postkassen er en rød, 

lokkende hanske som plutselig stikker ut fra en vegg, 

den grønne engen er et grønt, struttende tyllskjørt, 

hesten miramis er et håndholdt hestehode der resten av 

hesten er bena til dukkeføreren (marianne edvardsen), 

som beveger hesten med stiliserte og gjennomførte 

«hestebevegelser». 

julian skar har skapt et fint lydbilde som gir det sceniske 

en trygg hånd å holde i. Ved skumle scener virker musikken 

understrekende uten å bli «smør på flesk». 

mio, min mio går inn i det mørke og forlater det aldri 

helt. den forteller en viktig historie om ensomhet og 

melankoli. og politikk? Forestillingens kunstneriske 

kvalitet og verdi er som et argument mot oslo kommunes 

skumle planer om økonomiske kutt som kan sette 

kroken på døra for Trikkestallen. landet lenger bak er 

et oslo hvor ridder kato er død og ingen kulturpolitiske 

steinhjerter lenger finns. 

anmeldelser

44 

anmeldelser 

«etter en kraftfull 

åpningsscene, 

blir mye seigt og 

kjedelig i katta 

Figurteater ensembles 

dukkehjem», mener 

anmelder gunhild 

kilde aarebrot 

Foto: Tordis ødbehr

dukkehjem 

uten dukker 

dukkehjem – 

figurlig talt etter ibsen 

kattas figurteaterensemble 

Trikkestallen, Oslo, 

1. juli 2011 

adapsjon, konsept og regi: 

anne Helgesen 

Musikk: 

Pete Livingstone 

koreografi: 

svend e. kristensen 

scenografi og kostymedesign: 

Howard Lloyd 

kunstnerisk rådgiver for figurer: 

Lisbeth narud 

i rollene: 

Thea skallevold, Geir Robsrud, 

svend e. kristensen, Åsa Linder, 

Pete Livingstone, Tessa Lepistö 

kattas Figurteater regnes 

som landets største frie 

figurteater. 

dukkehjem – figurlig talt etter 

ibsen, hadde premiere 29. 

juni i Tønsberg som en del av 

Vestfoldfestspillene, gjestet 

Oslo nye Teater i juli før den dro 

videre til Bergen, stockholm, 

københavn, og i september 

til en dukketeaterfestival 

i Murmansk. 

gunhild kilde aarebrot 

45 

det er ikke «bare bare» å sette opp ibsens mest 

berømte og 90-tallets mest spilte drama verden over. 

kattas figurteaterensemble ønsker å fornye sitt dukkehjem, 

slik de selv beskriver det: «figurlig talt etter 

ibsen.» Figurene er Helmers to barn, emmy og ivar 

(minstemann Bob er tydeligvis ikke født ennå) dukkene, 

altså barna, blir automatisk forestillingens sentrum og 

kjerne. 

dramaturgien er endret lite. Foruten å ha lagt til dukker 

holder katta seg tett til den originale historien. Torvald 

og nora lever livets glade dager i deres hjem med deres 

barn. nora bærer på en hemmelighet for å beskytte 

mann og barn, men når sannheten kommer fram innser 

hun at ektemannens vidunderlige redningsaksjon uteblir, 

og hun forlater sitt dukkehjem for å finne sin virkelighet. 

Forestillingen starter dristig. Vi blir møtt av et kvinneskrik 

som forvirrer; er det nytelse eller smerte? ettersom skrikene 

eskalerer er det ingen tvil om at det er en fødsel vi 

har vært vitne til, Torvald leker nervøst med en jojo i dét 

hushjelpen meddeler at ivar er kommet til verden. 

skuespillernes spillestil ligger et sted mellom realistisk 

og stilisert. ensemblet klarer seg greit, men det er svend 

e. kristensen som krogstad sin distinkte scenebevissthet 

som gjør sterkest inntrykk. ikke rart han også har det 

koreografiske ansvaret. 

dukkene føres av Tessa lepistö, hushjelpen, som 

gjør en suveren jobb. Hun tilfører dukkene naturlig 

leken energi, sjenerthet og ekstase. Paradoksalt nok 

har kattas dukkehjem få scener med dukkene. mest 

plass har de voksnes dialoger fått, men disse scenene 

mangler rytme og blir rett og slett kjedelige. etter en 

såpass kraftfull åpningsscene blir i grunn mye kjedelig, 

ensembelet sliter med ubevisst taushet og seige scener. 

men fraværet av dukke-scener er det som skaper mest 

distraksjon. 

katta har tatt ibsens tittel bokstavelig, som nora sier i 

det hun går: «Barna de er dukker, bare dukker» noras 

utgang får håra til å reise seg på ryggen og forestillingens 

intensitet og visjon om «å åpne publikums øyne» 

antydes i det dukkene nappes ut av dukkeførerens 

hender, likesom «det vidunderlige» nappes ut av noras 

virkelighetssyn. om bare resten av forestillingen også 

hadde hatt samme skarpe og målrettede driv! 

anmeldelser

46 

anmeldelser 

«det er imponerende 

hvor 

livaktig dukkeførerne 

klarer å gjøre figuren 

alfie» sier anmelder 


om skromlehjulets 

Because i love You

Mer 

dukketeater 

på puben! 

Because i Love You 

av skromlehjulet (stavanger) 

dukkespiller/skuespiller: 

Liv kjersti iversen 

dukkespiller: 

Roque Jimenez Palacio 

Historien og regi er ved 

Roque Jimenez Palacio med 

hjelp av Liv kjersti iversen 

dukke og rekvisitter er laget av 

Liv kjersti iversen 

Premiere12. august, på en 

gammel kraftstasjon på Flørli, 

langt inni Lysefjorden i Ryfylke 

i stavanger har de hatt 

premjere 10. september på 

puben «stills» 

Forestilling ble også vist 

25. september– 2.oktober 

under den verdens første 

dukketeater-karneval i almaty 

by i kasakhstan 

Varighet ca 25 minutter 


objektteaterregissør 

i UPT-Forma. 

redaksjonsmedlem 

i Ånd i hanske 

47 

skromlehjulet fortsetter å overraske publikum med nye 

forestillinger i stavanger. denne gangen presenterer 

de en ny forestilling på en pub og har ingenting mot 

at publikum tar seg et glass øl og kanskje underveis 

kommenterer høyt det de ser underveis. 

en slik uformell og intim spileplass har de hatt på stills 

pub i stavanger, på en lørdag kveld som kanskje kunne 

minne om tider da skuespillere spilte i kabareter og 

kafeer, som for eksempel i le Chat noir i Paris under modernismens 

blomstring. det føltes litt som en påminnelse 

om at puber er fantastiske spillesteder for dukketeater. 

Å oppleve figurteater på en vanlig pub i dag er sjeldent, 

men arenaen burde absolutt brukes oftere. 

Forestillinga har den engelske tittelen «Because i love 

You» og har lite tekst, det meste på engelsk. i forestilling 

ser man to svartkledde skuespillere som gir liv til dukken 

alfi (eller alfred). i begynnelsen av stykket sitter alfi på 

en behagelig lenestol. Han er en voksen mann med en 

kombinasjon av barnslig og maskulin personlighet, og 

har nettopp blitt forlatt av kjæresten. 

Under forestillingen lider han tydeligvis av kjærlighetssorg 

og prøver å finne på ting som hadde hjulpet han 

å glemme eksen (han leser avisen, ser på tv, spiser 

popcorn, etc). senere bestemmer han seg for å få henne 

tilbake ved å trene mye. når det ikke hjelper, innleder han 

en liten romanse med dukketeater-skuespillerinnen (liv 

kjersti iversen), noe som til slutt gjør alfis eks sjalu og får 

henne til å ønske ham tilbake. 

Vi kan bare gratulere skuespillerne med gjennom hele 

forestillingen å få dukken alfi til å se levende ut (roque 

jimenez Palacios armer ble armene til dukken, mens 

hode, føtter og stemmen ble gjort av liv kjersti iversen). 

Forestillingen med 25 minutters varighet garanterer en 

stor latter dose og kan passe godt også for et litt yngre 

publikum (da altså hvis man spiller på en annen arena 

enn i en pub). 

skuespillerne har et ønske om i nær framtid å utvikle 

forestillingen videre, gjøre den mye lengre og kanskje 

innføre nok en figur. det er bare å glede seg til å se 

resultatet. 

anmeldelser

Fri Figur 2012 

Fri Figur-festivalen skal styrke 

figurteatermiljøet i norge, og 

tiltrekke et bredt publikum til 

figurteatret. 


styreleder i Unima 

norge og fagansvarlig 

ved figurteater studiet, 

Hio 

Planleggingen av teaterfestivalen 

Fri Figur 2012 er i gang. den vil 

bli arrangert i tidarommet 9.–13. 

mai, og som før på Trikkestallen 

på Torshov, i samarbeid med oslo 

nye og bydel sagene. 

arrangør Unima norge håper at 

festivalen vil kunne presentere omtrent 

samme antalle forestillinger 

som i 2010, men finansieringen er 

ikke helt avklart ennå. dessverre 

har oslo kommune igjen nullet ut 

bevilgninger til festivalen på sitt 

forslag til budsjett for 2012, men 

vi har håp om at vi også denne 

gangen kan klare å «lobbe» inn 

noe støtte. 

styret har utarbeidet følgende 

retningslinjer for utvelgelse av 

forestillinger til festivalen: 

– Formålet ved Fri Figur-festivalen 

er å styrke figurteatermiljøet i 

norge. 

– Forestillinger som presenteres 

skal til vanlig søke å vise bredden 

i uttrykksformer, unntatt de ganger 

et visst utrykk er valgt som tema 

for festivalen. 

– Forestillinger velges ut fra 

kvalitetskriterier og søke å vise det 

beste av tilgjengelige forestillinger. 

48 

deretter skal det tas hensyn til 

geografisk spredning og nye grupper 

skal eventuelt prioriteres. 

– Festivalen skal gjennom forestillingsvalg 

og seminarvirksomhet 

søke å inspirere og utvikle fagmiljøet. 

– arrangementet skal også søke å 

tiltrekke, og heve kunnskapsnivået 

om figurteater hos, et bredere 

publikum. 

– Birgit strøms minnepris skal 

deles ut på slutten av festivalen. 

– det skal også inviteres minst èn 

utenlandsk forestilling til festivalen. 

gjestespill velges som inspirasjon 

for fagmiljøet og som trekkplaster 

for festivalen. 

i tillegg bør gruppen som blir 

tilldelt Birgit strøms minnepris bli 

invitert til å gjeste neste festival, 

om den har produsert ny forestilling 

i mellomtiden. 

Festivalens program bestemmes 

av et programutvalg bestående 

av 3 –5 medlemmer, hvorav 1–3 

medlemmer er fra Unimas styre og 

2 inviteres eksternt. 

For festivalen i 2012 er følgende 

programutvalg nedsatt: fra styret: 

anne stray, kennet dean, svein 

gundersen, og som eksterne: kirjan 

Waage og Preben Faye-schjøll. 

Utvalget håper å ha festivalprogrammet 

klart i løpet av høsten, 

men mye avhenger av når vi får 

avklart økonomien. Vi er imidlertid 

åpne for innspill, så vi ber dere 

sende inn forslag til forestillinger 

på festivalen i 2012, til 

post@unima.no

49 

dukker opp i alle 

land, av Pipp & Boa 

/ morten grue deltok 

på Fri Figur-festivalen 

i 2009

animasjon og figur 

i spill og samspill 

en tverrfaglig workshop og seminar 

for profesjonelle animatører og 

figurteaterkunstnere 

Hva skjer når animatører og figurspillere 

utforsker bevegelse og spill 

sammen? avdeling for mediefag 

(animasjon) og seanse ved Høgskolen 

i Volda har invitert internasjonale 

fagpersoner, samt stiller med egen 

kompetanse, studio og utstyr til 

en utforskende og nyskapende 

workshop. seminar ved robert W. 

Bennet, Pjotr sapegin og annika Udo. 

dato 

mandag 28.november 

til og med fredag 2.desember 2011 

sted 

Høgskolen i Volda 

innhold 

Utforskning av dukke/figur og objekt, 

stop-motion animasjon 

deltakere 

8 animatører og 8 figurspillere 

etter søknad 

deltakeravgift 

gratis, støttet av seanse og Vestnorsk 

Filmsenter og dette inkluderer 

overnatting. reise må den enkelte 

betale selv. 

søknadsfrist 

6. november 2011 

http://www.seanse.no/ 

arbeidsopphold 

i Montreal? 

dette året vil Casteliers, Petits 

Bonheurs et l’arrondissement 

d’outremont, igjen gå sammen om å 

tilby et arbeidsopphold i montreal for 

en profesjonell figurteaterkunstner fra 

utlandet med interesse for å arbeide 

med barn fra 0 – 6 år som målgruppe. 

det tilbys et arbeidsopphold fra 

24.4 til 14.5 i 2012. i denne perioden 

dekkes verkstedsfasiliteter, kost og 

losji. i tillegg tilbys gratisbilletter til 

festivalen «Petits Bonheurs». 

søknadsfristen er 1.11 2011. 

kontakt info@petitsbonheurs.ca for 

mer informasjon angående søknaden.

innsending av artikler 

til Ånd i hanske 

Ånd i hanske er takknemlig for 

ideer og artikler, sendt på e-post til 

heddaplix@hotmail.com 

angående lengde på artikler utgjør 

normalt 500 ord + bilde én side i 

tidsskriftet. anmeldelser bør ikke gå 

over 300 ord, andre artikler bør helst 

ha en maksimallengde på 1500 ord. 

legg ved portrettfoto av deg selv. 

send gjerne flere bilder/illustrasjoner 

til teksten i høyoppløselig versjon 

(helst over 240 dpi). 

oppsett 

– kort tittel 

– navn på skribent, og kort, 

punktvis info om stilling, arbeidssted, 

utdanning, etc 

– kort og poengtert ingress – maks 

tre setninger 

– del opp teksten i avsnitt. 

et avsnitt bør helst ikke være mer enn 

100 ord. Presenter bare ett poeng 

i hvert avsnitt 

– sett gjerne inn interessevekkende 

mellomtitler underveis i teksten 

– lengre sitater kursiveres og 

markeres med innrykk og linjeskift 

før og etter 

– navn på verk (boktitler, teaterstykker 

etc) kursiveres 

– eventuelle referanser kan gis i 

parenteser i teksten, fullstendige 

litteraturreferanser skal settes i 

litteraturlisten mot slutten av teksten 

(begrens bruken av noter) 

– skriv bildetekster til hvert bilde du 

sender med. skriv først et stikkord i 

blokkbokstaver, deretter info om hva 

som skjer/navn (hvis kjent) på dem 

som er på bildet. Til slutt skriver du 

navn på fotograf i parentes 

– rene faktaopplysninger (bakgrunn, 

årstall, mengde, etc) kan gjerne trekkes 

ut av teksten og settes punktvis i 

en «faktaboks» 

– Unngå understrekninger og 

blokkbokstaver; bruk kursiv dersom 

du vil utheve noe 

– Unngå helst forkortelser, men hvis 

de brukes, forklar dem i parentes 

første gang de nevnes 

Teksten skal være korrekturlest før 

innsending. Takk for hjelpen! 

51 

abonner på 

Ånd i hanske 

Unima norges tidsskrift 

Ånd i Hanske utgis 4 ganger i året. 

Tidsskriftet inneholder fagartikler 

om figurteaterkunsten generelt, nytt 

fra figurteaterverdenen nasjonalt – 

og internasjonalt, anmeldelser, 

debattinnlegg og andre innspill. 

abonnement koster 250 kr pr år. 

se mer på www.unima.no 

om de nordiske figurteatertidsskriftene: 

www.unima.nu 

Bli medlem av UniMa 

Unima er en internasjonal 

organisasjon for alle med interesse 

for figurteaterkunsten. i formålsparagrafen 

til Unima står det: 

«organisasjonen har som formål å 

bruke denne kunstformen til å fremme 

fred og gjensidig forståelse mellom 

folk, på tvers av rasemessige, 

politiske, religiøse og kulturelle 

grenser». 

som medlem i Umina blir du del 

av et internasjonalt nettverk med 

figurteaterkunsten som interessefelt. 

inkludert i medlemsavgiften er 

abonnement på tidsskriftet Ånd i 

Hanske med 4 nummer i året. det får 

du tilsendt i posten. 

Ta kontakt på post@unima.no. 

medlemskontingent 

enkeltmedlemmer kr. 350,– 

grupper kr. 450,– 

institusjoner: 650,– 

Unima norge – Forening for figurteater 

er en interesseorganisasjon som 

har som mål å fremme figurteater på 

alle nivåer, fortrinnsvis innen kunst, 

pedagogikk og terapi. Foreningen 

ønsker å være et møtested, fysisk og 

virtuelt, hvor ideer kan utveksles og 

aktiviteter iverksettes. medlemskap 

i foreningen er åpent for amatører og 

profesjonelle. 

Foreningen ble stiftet i 1974 under 

navnet norsk dukketeaterforening. 

i 1997 ble navnet endret til det 

nåværende. 

Unima norge – Forening for 

figurteater er det nasjonale senteret 

av verdensorganisasjonen Unima 

(Union internationale de la marionette) 

som ble stiftet i 1929 i Praha. 

som frivillig organisasjon er Unima 

assosiert medlem av UnesCo. 

styret i Unima norge 

leder: 


nestleder: 

kenneth dean 

styremedlemmer: 

marianne edvardsen 

lise Hovik 

Camilla lilleengen 

kjell moberg 

Christine stoesen 

anne stray 

Unima-norge 

Hovinveien 1 

0576 oslo 

Tlf: 22 67 73 56/ 

22 67 11 39. 

epost: post@unima.no 

Hjemmeside: www.unima.no

B 52 - blad 

returadresse: 

Unima norge/ 

Forening for Figurteater 

Hovinveien 1 

0675 oslo, norway

Last ned - Unima

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?