Fagnotat av 3.10.2012 - Bergen kommune

BERGEN KOMMUNE
Sosial, bolig og områdesatsing/Grønn etat
Fagnotat
Til:
Fra:
Byrådsavdeling for sosial, bolig og
områdesatsing
Grønn etat
Saksnr.: 201111477-35
Emnekode:
SARK-6632
Saksbeh:
LISH
Kopi til:
Dato: 03.10.2012
Barnas byrom - bruk av investeringsmidler 2012-14
Hva saken gjelder:
I byrådets vedtak i sak 1296-12 den 28.06.2012, punkt 8, heter det:
Det skal innen utgangen av 2012 utarbeides konkrete planer for bruk av
investeringsmidlene i perioden 2013-2014.
I investeringsbudsjettet for 2012, og tilsvarende under økonomiplanen for 2013 og 2014, er
det under tjenesteområde 10C Naturforvaltning og parkdrift årlig satt av kr 18 mill, i alt kr 54
mill til tiltaket barnas byrom.
Denne sak gjelder planer for bruk av investeringsmidlene i perioden 2012-14.
Hovedtanken for alt arbeid knyttet til lekeanlegg for barn er at slike, enten de benevnes naboanlegg,
nærmiljøanlegg, eller parker og natur med lekemuligheter, skal være steder der barna lærer mestring
og utvikler sosiale og fysiske ferdigheter. Barns lekeanlegg skal være trygge og sikre i.h.t regelverket,
men samtidig utfordrende, spennende og ha tilbud til barn i forskjellige aldre. Lekeanleggene har
dessuten en viktig funksjon som sosial arena og møteplass for nærmiljøet.
Planlegging, og enklere rehabilitering er igangsatt. For en stor del er imidlertid beløpene knyttet til det
enkelte prosjekt foreløpige anslag.
Midlene foreslås brukt slik:
Rehabilitering og oppjustering av eksisterende lekeanlegg kr 35 mill.
Barnas naturrom, Løvstien: kr 5 mill
Lekeaksen, sentrale byrom: 2 mill
Rollandsparken temalekeplass kr 4 mill
Fredens bolig nærmiljøanlegg kr 2 mill
Samarbeidsprosjekt med Bergen arkitekthøyskole, tilskudd til private lekeplasser og andre
lokale tiltak kr 2,3 mill
Utforutsatte utgifter kr 1,1 mill.
Kostnadsoverslag for oppjustering og rehabilitering fordelt på bydelene følger som vedlegg.
1

Anbefalt forslag:
Byråd tar sak om «Barnas byrom: Bruk av investeringsmidler 2012 – 2014» til
etterretning.
Sissel Lerum
Rune Hesjedal
Vedlegg: Detaljert handlingsplan for rehabilitering og oppjustering av nabolekeplasser og
nærmiljøanlegg for lek.
2

1. Hva saken gjelder
Byrådet fattet følgende vedtak i sak 1296-12 den 28.06.2012:
1. Byrådet tar sak om "Barnas byrom: Program for bruk av investeringsmidler 2012- 2015" til
etterretning.
2. Total investeringsrammefor «Barnas byrom» er kr. 90 millioner, jfr. byrådssak1394-11,
samt bystyrets budsjett vedtak.
3. I 2012 skal ca 20 lekearealer rustes opp med tradisjonelt lekeplassutstyr.
Levekårsundersøkelsen og områdeløft vektlegges spesielt i utvelgelsen av arealene.
4. I 2012 skal 3 eksisterende byrom tilføres nye aktivitets muligheter for barn.
5. I 2012 skal samtlige offentlige tilgjengelige utomhus lekeområder i 3 bydeler registreres.
6. 5 stk. mobile Rampline utplasseres.
7. Det skal tildeles midler til lekeplassutstyr for velforeninger med mer etter kriterier
utarbeidet av Grønn etat.
8. Det skal innen utgangen av 2012 utarbeides konkrete planer for bruk av
investeringsmidlene i perioden 2013-2014.
Foreliggende notat er saksutredning knyttet til vedtakets punkt 8, hvordan
investeringsmidlene knyttet til Barnas byrom planlegges brukt i perioden 2012-14.
2. Tidligere politisk behandling
Byrådet har tidligere behandlet Barnas byrom som sak 1116-09 i møte 29.04.2009, som sak
1394-11 i møte 22.09.2011, og sak 1296-12 i møte 28.06.12.
Barnas byrom har i årsrapport for 2010 dokumentert ett stort behov for rehabilitering av
lekeanlegg i Bergen kommune, samt behov for å utvikle en helhetlig strategi for utvikling av
utomhus lekemiljø. Bystyret har over en 3-årsperiode bevilget midler, i alt kr 54 mill til dette
formål.
Det skal for investeringsmidler avsatt i økonomiplanperioden ikke bare foregå en tradisjonell
opprusting, men under rehabiliteringen og tenkes nytt, og byggingen av de nye lekeområdene skal
utføres på en slik måte at Bergen kommune innen utgangen av 2014 fremstår med et klart forbedret
tilbud hva gjelder tilrettelegging for lek.
3. Vurderinger som ligger til grunn for hva som skal prioriteres
3.1 Lekearealenes funksjoner:
Områder for lek er steder der barna lærer mestring og utvikler sosiale og fysiologiske ferdigheter.
Barns lekearealer skal være trygge, men også utfordrende, spennende og tilpasset barn i forskjellige
aldre. Nabolekeplasser har dessuten en viktig funksjon som sosial arena og møteplass for nærmiljøet.
Ref. Byrådssak 1296/12.
Barnas byrom har i tidligere årsrapport for 2010 samt fagnotat tilhørende byrådssak 1296/12 og
1394/11 redegjort for hva lekeanlegg bør inneholde. En utdyping av tidligere beskrivelse av barns
lekearealer er:
Fantasi og fri lek: Lekeanlegg skal stimulere barns fantasi gjennom rollelek, mindre
rom/avgrensninger i formbare materialer som eksempelvis sandkasse o.l. Tilrettelegging i natur
prioriteres når det er muligheter for dette.
Motorikk: Lekeanlegg skal utfordre og motivere til bevegelse. Barns motorikk skal styrkes.
Inkludering: Lekeanlegg skal ha tilbud som inviterer til sosial lek, samhandling og inkludering.
3

Nye anlegg skal så vidt mulig ha tilbud som er universelt utformet. Ved mindre rehabiliteringer
etterstrebes universell utforming i den grad det er praktisk mulig.
Rekreasjon: Lekeanlegg skal ha en vurdering i.h.t omkringliggende arkitektur og landskap.
Beplantning, lys og materialer skal gjøre lekeanleggene innbydende oppholdssteder for både
barn og voksne.
3.2 Forskjellige lekeanlegg for barn
Det er behov for en helhetlig strategi hva gjelder utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune, ref
fagnotat fra Grønn etat knyttet til byrådssak 1394-11.
Lekeanleggene har en ulik skala og derfor ulik funksjon. En helhetlig strategi innebærer at det må
stilles ulike krav til de ulike tilbudene. Dette innebærer at det gjøres vurderinger ved hvert enkelt
anlegg av hvilke behov som må dekkes. I dag finnes de fleste tilbudene i naboanlegg og delvis
nærmiljøanlegg/ mindre grøntanlegg.
Barnas byrom ønsker også å prioritere bygging av noen nye anlegg der tilbudet er mangelfullt, samt
prioritert større tiltak ved enkelte lekeanlegg i eksisterende parker.
3.2.1 Naboanlegg
Et naboanlegg (tradisjonelt kalt lekeplass) er et anlegg som "tilhører" beboere i umiddelbar nærhet.
Naboanlegget har oftest et begrenset areal der fasader, veier, og annet rammer inn byrommet, og
anlegget inneholder ofte en huske, sandkasse og klatreleke.
Småbarn og småbarnsfamilier er primærbrukere. Større naboanlegg skal også ha noe lekeutstyr for de
større barna. De minste barnas aktivitetsradius fra bopel er ikke stor og må tas hensyn til for slike
anlegg.
Naboanleggene er viktige i en tid der man snakker om bærekraftig utvikling og økt fortetting,
anleggene er på sett og vis våre fellesarealer et svar på en "hage".
Bilde over viser eksempel på ett typisk naboanlegg i Øvregaten, Bergenhus. Foto: Grønn etat
Naboanlegg kan like fullt ha ulike tema og tilnærminger. I de fleste tilfeller vil eksisterende
naboanlegg under foreliggende program bli oppjustert med tradisjonelt lekeplassutstyr. Noen ganger
vil imidlertid alternative lekemuligheter bli vurdert.
3.2.2 Nærmiljøanlegg for lek:
Nærmiljøanlegg for lek er større i areal enn naboanlegget. Nærmiljøanlegg for lek er gjerne et mindre
grøntanlegg/ mindre park som har et utvidet leketilbud i forhold til naboanlegget, med
aktivitetsmuligheter for barn i flere aldersklasser, gjerne med skateboard, akebakke og/eller
idrettslignende muligheter som uorganisert ballspill.
4

Nærmiljøanlegget er knutepunkt og møteplass for beboere i nærmiljøet. Gitte romlige karakterer på
stedet setter føringer for utforming.
Også slike anlegg er viktige i en tid der man snakker om bærekraftig utvikling og økt fortetting.
Nærmiljøanlegg i Tuftedalen, Ytre Arna. Foto: Grønn etat
3.2.3 Større bydelsanlegg og temalekeplasser
Temabaserte lekeanlegg lokaliseres til grøntanlegg, parker eller naturområder. Eksempler er
kunstlekeanlegg med tema som speiler karakterer ved stedets identitet, musikklek,
sansehager, lek i natur, klatrepark med mer. Temalekeanlegg skal gi opplevelser utover det en
vanligvis forventer. Karaktertrekk for den aktuelle lokaliteten eller omkringliggende landskap
utnyttes. Tematikken kan også komme av barns fantasi og innspill under prosjekteringen.
Eksempel på temalek i Bergen ved Grønnestølen. Foto: Grønn etat
4. Samarbeide med andre
4.1 Byrådsavdeling for barnehage og skole
Barnas byrom samarbeider tett til Byrådsavdeling for barnehage og skole der dette faller naturlig.
Skolenes utearealer skal både fungere i skoletiden, og være gode møteplasser i nærmiljøet resten av
døgnet, året gjennom. Når lekeanlegg som forvaltes av de 2 enhetene ligger fysisk nær hverandre,
5

samarbeides det. Sentrale samarbeidsprosjekter mellom Grønn etat og Byrådsavdeling for barnehage
og skole er i denne omgang Rollandsparken, anlegg ved Damsgård skole og Fredens bolig.
4.2 Generell brukermedvirkning
Barn skal involveres i prosessene og bli hørt både direkte og gjennom foreliggende data som
barnetråkk (kart utarbeidet av barn), Grønn etats egen kartlegging av lekeområder mm.
4.3 Tilskudd til private lekeplasser
I årene 2013 og 2014 skal det tildeles midler etter søknad for oppjustering av private
lekeanlegg som er allment tilgjengelige.
4.4 Andre lokale tiltak
Det planlegges avsetting av midler til utvikling av lekemiljø i samarbeid med lokale
initiativtakere. I Årstad har Bærekraftig Landås tatt kontakt til Barnas byrom med ønske om
samarbeid for utvikling av lekemuligheter i nærmiljøet. Bærekraftig Landås har skissert flere
mulige forslag det skal arbeides videre med i tett samarbeid mellom partene.
4.5 Utviklingsarbeid
En ønsker også å prioritere nyskapende løsninger for barns lek i byrommene. Barnas byrom
har derfor inngått avtale om et samarbeidsprosjekt med Bergen Arkitekthøgskole, BAS.
5. Oppjustering, rehabilitering og bygging av nye aktivitetsmuligheter for barn i 2013-14
Grønn etat ser for seg at utviklingen av lekemiljøet vil skje i form av
Rehabilitering av naboanlegg
Rehabilitering av nærmiljøanlegg for lek
Oppjustering av naboanlegg
Oppjustering av nærmiljøanlegg for lek
Bygging av nye anlegg
I sak 1394 -11, behandlet i byrådet 22.09.2011, ble det redegjort for hva opprustning av
eksisterende leketilbud ville beløpe seg til. Det ble også i saken konkludert med behov for en
helhetlig strategi for utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune. Etter nærmere
gjennomgang av situasjonen i bydelene, finner Grønn etat å ville konsentrere en relativt sett
mindre del av midlene til å bygge helt nye lekeanlegg. Dette gjøres i noen av områdene vi har
vurdert tilbudet til å være mangelfullt, jamfør også områdesatsing knyttet til
levekårsundersøkelsen.
Eksisterende kommunale lekeanlegg er vurdert etter hvorvidt det er behov for rehabilitering
eller oppjustering.
Med rehabilitering menes «enklere» tiltak i form av å erstatte eller tilføre nytt lekeplassutstyr
som erstatning for svært slitt eller allerede fjernet lekeplassutstyr. Det kan videre være
nødvendig med mindre utbedringer av fallunderlag eller annet nødvendig arbeid som
utbedring av gjerder eller drenering.
Med oppjustering menes at det gjøres en større grad av planlegging med eventuell ny
planløsning. Lekeanlegg som vil trenge oppjustering er eksempelvis anlegg i så dårlig
forfatning at det meste av lekeplassutstyr må skiftes ut, eventuelt allerede er fjernet.
Ved all rehabilitering, oppjustering og nybygg vil regelverk knyttet til sikkerhet bli ivaretatt.
6

5.1 Rehabilitering av naboanlegg og rehabilitering av nærmiljøanlegg
Eksisterende rammeavtale om kjøp av lekeplassutstyr:
I den grad det er mulig vil vi forholde oss til kommunens gjeldende rammeavtale EØS
018/2007 for innkjøp av lekeplassutstyr. Denne avtalen inneholder imidlertid et svært
begrenset tilbud med få valgmuligheter. Valg av entreprenør for montering baseres på Grønn
etats gjeldende driftsavtaler i bydelene, forutsatt markedspris.
5.2 Oppjustering av naboanlegg og oppjustering av nærmiljøanlegg
Ny konkurranse om kjøp av lekeplassutstyr:
Ved oppjustering av leketilbudet kreves det større grad av planlegging, og det
lekeplassutstyret en ser for seg kan ofte ikke skaffes gjennom eksisterende rammeavtale. Ny
og utvidet konkurranse på lekeplassutstyr legges ut på Doffinbasen i løpet av 2012,
anskaffelse av utstyr og montering vil starte i 2013 og videreføres i 2014.
5.3 Nye anlegg for lek
5.3.1 Løvstien. Barnas naturrom
I tilknytning til den nye turstien Løvstien, er «Barnas naturrom» under prosjektering. 6 – 8
«holdeplasser» langs Løvstien vil få variert utforming og tilbud for barna i natur, samtidig
med at enkeltområdene utvikles i en helhetlig sammenheng med selve turveien. Her
planlegges bl.a. «barnas utkikkspunkt», aktiviteter i ruiner, vannlek, og et mindre amfi også
skolene kan nytte.
I løpet av 2012 vil dette være prosjektert, og bygging vil gjennomføres i løpet av 2013 - 2014.
Lokalmiljøene vil bli orientert i løpet av 2012 og innspill vil bli vurdert.
5.3.2 Rollandsparken.
Rollandsparken ble anlagt på 1980-tallet. Parken ble anlagt bl.a. for å tilføre
identitetsskapende elementer i Rollandsområdet, og for at beboerne i dette den gang nye
boligområdet skulle ha mulighet til rekreasjon i nærmiljøet. Parken fremstår i dag som noe
slitt.
Nye lekemuligheter vil gi parken tiltrengte opplevelsesmuligheter. Endelig tema og
funksjoner vil først bli fastlagt etter dialog med skole og nærmiljø. Parkområdet fungerer
tidvis som uteområde for Rolland skole og det som nå skal utføres ved skolen i parken tenkes
planlagt i sammenheng.
5.3.3 Fredens bolig
Parken står i direkte forbindelse med Krohnengen skole og fungerer på dagtid for en stor del
som uteområde for skolen. Fredens bolig har flere aktivitetstilbud for barn, herunder
skateboardrampe og ballbane som er mye brukt.
Parken og inventaret er slitt, og det er behov for en oppjustering med en helhetlig plan som
også tar hensyn til parkens iboende kvaliteter og historie, samt tilrettelegger for lek.
Parkområdet fungerer i skoletiden som uteområde for Krohnengen skole, og det som nå skal
utføres i parken tenkes planlagt i sammenheng med det som skal skje på skolens uteområde.
7

5.3.4 Lek i byrom
Det vil ikke bare prioriteres en tradisjonell opprusting av eksisterende leketilbud i bydelene,
men også etableres fleksible muligheter for barns lek i de tradisjonelle byrom, gjerne i form
av mobile installasjoner. Dette fordi mange småbarnsfamilier bor sentrumsnært, og fordi
mange småbarnsfamilier besøker bykjernen.
Grønn etat vil i «lekeaksen», og andre sentrale byrom der det praktisk er mulig å få det til,
bruke utradisjonelt lekeutstyr. «Barnas grønne lekeakse» er redegjort for i tidligere fagnotat,
«Program for bruk av investeringsmidler i perioden 2012-14».
Musikklek er allerede anskaffet for utplassering i Lekeaksen vest for Festplassen, se ovenfor
nevnte fagnotat. Barnas byrom vil i 2013 og 2014 tilføre flere nye og spennende aktiviteter i
byens mer sentrale strøk. Sesongbaserte installasjoner som eksempelvis rampline er allerede
plassert ut langs Lille Lungegårdsvann.
Utvalgte grøntanlegg i Bergenhus vil oppjusteres som temalekeplasser med fokus på Bergens
særegne identitet. Dette kan eksempelvis være «vann lek» som utnytter regnet og spiller på
Bergen som regnbyen. Utvikling av barns lekemiljø i byen foreslås opprettet som ett eget
prosjekt.
Bilder: t.v. :Nøste Lekeskulptur. Foto 3RW.
Bilde t.h.: musikkleker Foto: freenotes
Bilder over fra Park(ing) day av arkitektgruppen Cubus, hvor barn har skrevet ønsker for byrommene på lapper.
Foto: Lillian Sharma.
6. Bemanning
Oppgavene med planlegging og bygging er omfattende. Bruken av midlene innenfor
budsjettperioden krever planlegging og prosjektledelse og byggeledelse utover den kapasitet
Grønn etat i dag har.
8

Barnas byrom har derfor behov for både å oppretter egen prosjektstilling med vil nærmere
definerte oppgaver, og å engasjere byggeledelse.
7. Budsjett 2012 – 2014. Overordnet skjematisk oversikt.
Tall i mill kr. Alle beløp er anslag. Kostnadsoverslag for oppjustering og rehabilitering fordelt
på bydelene følger som vedlegg.
TILTAK
Rehabilitering og oppjustering
av naboanlegg og
nærmiljøanlegg
BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT SUM
2012 2013 2014
4 10 21 35
Løvstien 0,5 5 5
Lekeaksen/sentrale byrom 1 1 2
Rollandsparken 2 2 4
Fredens bolig 1 1 2
Prosjekt medarbeider og
1,3 1,3 2,6
byggeldelse
Bas/samarbeid 0,3 0,3
Private tilskudd 0,5 0,5 1
Lokale initativ (landås) 0,12 0,380 0,5 1
Uforutsett utgifter 1,1
SAMLET BUDSJETT 54
9