merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Innhold FORORD s. 8 INNLEDNING › Ulike faser s. 8 › Hvordan oppsto stiene s. 8 › Dagens tilrettelegging og merking s. 9 › Bedre tilgjengelighet s. 10 DEL 1. LOVGRUNNLAG OG ANDRE FORUTSETNINGER Kulturminner s. 11 Verneområder s. 11 Allemannsretten s. 13 › Innmark og utmark s. 13 › Ferdsel med båt s. 15 › Hevd s. 15 Rett til rasting, opphold og bading s. 16 Krav til ferdselskultur s. 16 Tilrettelegging og merking s. 16 Samarbeid med kommunen etter plan-og bygningsloven og friluftsloven s. 17 Gjerder og gjerdehold s. 18 Sikkerhet og erstatningsansvar s. 18 Avtaler - tinglysing s. 19 DEL 2. PLANLEGGING AV TURRUTER Grovplanlegging av traseen s. 20 Detaljplanlegging s. 22 › Sommerruter og kyststier s. 22 › Vinterruter s. 23 › Kystleder s. 24 Godkjenning og tillatelser s. 25 Oversikt over aktuelle instanser s. 26 Oppdatering av kart- og rutebase s. 27 DEL 3. PRAKTISK ARBEID; TILRETTELEGGING OG MERKING Sommerruter og kyststier s. 29 › Rydding s. 29 › Tilrettelegging s. 30 › Passering av myrer og andre våte områder s. 30 › Passering av bekker og elver s. 32 › Erosjonsvern s. 36 › Passering av gjerder s. 37 › Merking s. 38 › Merking i skog, lavland og langs kysten s. 38 › Merking i fjellet s. 41 › Varding s. 43 › Staker s. 45 › Skilting s. 46 › Informasjonstavler s. 51 Vinterruter i fjellet s. 52 › Kvisting s. 52 › Fastmerking s. 52 › Informasjon s. 52 Vinterruter i skog s. 53 › Merking s. 53 › Informasjon s. 54 Overnattingssteder s. 55 Rasteplasser s. 55 Nærmere om kystleder s. 56 › Båter s. 56 › Brygger og fortøyningsplasser s. 56 › Informasjon s. 57 DEL 4. VEDLIKEHOLD OG NEDLEGGING AV RUTER Vedlikehold s. 58 › Vedlikehold av turstier s. 58 › Vedlikehold av kvistede løyper s. 58 Nedlegging av ruter s. 59 VEDLEGG 1. Nødvendig utstyr og verktøy i tilretteleggingsarbeidet s. 60 2. Lovgivning som har betydning for turruter s. 61 3. Retningslinjer for opplegg og gjennomføring av dugnader s. 64 4. Rapport fra dugnader s. 66 5. Spillemidler til nymerking og remerking av sommerruter i fjellet s. 67 6. Eksempelavtaler for tilrettelegging og merking av turstier og skiløyper s. 69 LITTERATUR s. 77 INTERNETTSIDER s. 77 ADRESSER s. 80 67 Merkehåndbok Merkehåndbok 67
Innledning I denne håndboka forutsetter vi at turrutene skal tilrettelegges med standard som en sti, dvs. at vegetasjon fjernes, samt at det bygges nødvendige klopper, bruer, gjerdeklyvere og lignende. Boka gir felles retningslinjer og praktiske råd for arbeidet. Bruken av disse må imidlertid tilpasses forholdene i det enkelte tilfelle. For den som ønsker mer informasjon og bakgrunnskunnskap, viser vi til litteraturlisten bak i boka. I en del tilfeller ønsker en å tilrettelegge turrute med standard som turvei. Det innebærer at grunnen opparbeides i minst 1,5 m bredde og som regel at traseen gruses. Opparbeiding av turveier er langt mer omfattende tiltak enn tilrettelegging av stier. Det setter dermed andre krav til planlegging, grunneieravtaler og gjennomføring av arbeidet. Arbeidet med turveier omtales ikke nærmere i denne håndboka. For informasjon, kontakt kommunen. Ulike faser Enten en skal tilrettelegge nye kystleder, vinterruter eller turstier langs kysten, i skogen eller på fjellet, er fremgangsmåten i prinsippet den samme. Fasene i arbeidet kan deles inn i: › Grovplanlegging av traseen – se del 2 › Detaljplanlegging – se del 2 › Godkjenning og tillatelser – se del 2 › Praktisk arbeid; tilrettelegging og merking – se del 3 › Vedlikehold og nedlegging av ruter – se del 4 Tilrettelegging og merking av stier og andre ferdselsårer er en viktig del av friluftslivsarbeidet. Enkelt og med små kostnader stimulerer en gjennom dette til tradisjonelt friluftsliv med stor verdi for trivsel og helse. Turer i skog og mark gir natur- og kulturopplevelser som gir grunnlag for forståelse av menneskets avhengighet av naturen, og dermed utvikles et miljøpolitisk engasjement. Turer på ski, til fots eller med båt gir overskudd, livsglede og kreativitet. Den Norske Turistforening (DNT), Forbundet KYSTEN (FK) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ønsker at enda flere skal oppdage dette. Hvordan oppsto stiene Fra uminnelige tider, helt fra vi fikk bosettinger i Norge, har det vært ferdsel til vanns og til lands. Veidefolk og fiskere, falkefangere, bønder med varebytte på vei til markedsplasser, pilegrimer, handelsmenn som førte sine varer, fedrifter, hestehandlere, konger, embedsmenn, biskoper, prester og futer fraktet av bønder med skyssplikt, malm- og kullkjørere på vei til smelteverk, tømmerkjørere på vei til sagbruk og plankekjørere, lensmenn, militære, postførere, folk og fe på buferd, skogsarbeidere, tømmerfløtere, bureisere, omstreifere, og mange, mange flere. Fra 17-hundretallet ser vi også diktere, billedkunstnere, naturforskere, industrigründere og kraftutbyggere. Ferdselen gikk over fjellvidder og gjennom skogstrekninger, mellom bygder, grender, byer og gårder. Slepene over fjellet ble brukt gjennom hundrer av år, og skapte spor. I skogene ser en minner av de gamle ledene og transportveiene, slik som ridesteiner, enkle murer eller hulveier slitt ned i terrenget. De viktigste rutene i fjellet var merket med steiner, staker og varder, og det var bygd bruer og vadesteder. Mange av de gamle ferdselsveiene er for lengst forsvunnet. Likevel er det mange igjen, som i dag ligger som ferdselsminner. En stor del av dem er i bruk som ledd i rutenettet, og bevares gjennom turgåernes ferdsel og skjøtsel som skjer i regi av organisasjoner og kommuner over hele landet. Noen sleper og anlegg er fredet som kulturminner, og her er merking og andre inngrep ikke tillatt. Dagens tilrettelegging og merking Den Norske Turistforening har lange tradisjoner med å varde og merke turruter i fjellet. En rekke turistforeninger, idrettslag og andre organisasjoner, friluftsråd, destinasjoner og kommuner har merket turstier og turveier i skogsområder og nærområder. DNT, FK og FL samarbeider om utvikling av kystleder. Merkingen har til nå hatt som hovedformål å vise vei gjennom et turområde. Enkelte reiselivsdestinasjoner merker spesielt interessante turruter med ulike farger i forhold til vanskelighetsgrad. Tradisjonelt har det meste av arbeidet med tilrettelegging og merking for friluftsliv foregått som dugnadsarbeid. Dugnaden har en egenverdi. Verdifullt arbeid blir utført med små kostnader, og dugnad bidrar også til at folk får et ”eierforhold” til tiltaket. Det kan minske faren for hærverk. Vi vil imidlertid presisere at en i dugnadsiveren ikke må glemme nødvendige tillatelser, kravene til naturvennlig tilrettelegging og plassering av ansvar for fremtidig vedlikehold. Tilrettelegging og merking skal foregå slik at folk flest kan ferdes trygt. Enhetlig merking på tvers av kommunegrenser og uavhengig av organisasjon er viktig for å unngå misforståelser og usikkerhet hos brukerne. Områdene som tilrettelegges og merkes, er naturområder der vår aktivitet skal påvirke naturgrunnlaget minst mulig. Alle tiltak skal i størst mulig grad tilpasses naturforholdene og inngrep må gjøres så små som mulig. Det er viktig at merking og skilting ikke skjemmer kultur- og naturlandskapet. I denne merkehåndboka har disse hensynene vært lagt til grunn. Turområdene skal også kunne brukes av grunneier og andre rettighetshavere i næringsmessig sammenheng. Gjensidig respekt for de rettigheter og plikter 89 Merkehåndbok Merkehåndbok 89
Page 1 and 2: merkehåndboka Håndbok for tilrett
Page 3: FOTO: julie maske Forord Denne boka
Page 7 and 8: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 9 and 10: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 11 and 12: del 2. Planlegging av turruter Plan
Page 13 and 14: Planlegging av turruter Planlegging
Page 15 and 16: del 3. Praktisk arbeid; Tilretteleg
Page 17 and 18: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 31 and 32: vedlegg vedlegg Vedlegg 1 Nødvendi
Page 33 and 34: vedlegg vedlegg Vedlegg 3 Retningsl
Page 35 and 36: vedlegg vedlegg Eksempel på meldin
Page 37 and 38: vedlegg vedlegg Tinglysing Avtale o
Page 39 and 40: vedlegg litteratur / Internettsider
Page 41 and 42: notater notater 80 81 Merkehåndbok
Page 43: Håndbok for tilrettelegging og mer

merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?