merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Trær som det er satt merker på, må kvistes opp for å unngå at nedheng av greiner skjuler merkene etter snøfall. En bør kunne se fra merke til merke langs hele løypa uansett marsjretning. Det bør da merkes i yttersving. På strekninger der snødybden kan variere fra år til år, og det hender at en må justere løypa noe, kan det merkes med blåmalte 20 – 30 cm lange biter av 9 x 145 mm lekt med ståltrådhempe, som henges opp i trærne. Disse merkene er lette å flytte, og er en fleksibel løsning. I trefattig og åpent terreng brukes merkestaker, i bestandig tremateriale. Merkestakene bør være 3 m lange, med en toppdiameter på ca. 5 cm og skråskåret i toppen så de varer lenger. De øverste 30 cm males. På steder der snødybden kan endre seg fra år til år slik at det er behov for å justere løypetraseen, må stakene lett kunne flyttes. En fleksibel løsning er her å bruke bambus, med blå merking i toppen, som samles inn når vintersesongen er slutt, og settes ut igjen ved neste vintersesong. Både lektebitene og bambusstakene kan gjerne suppleres med reflekstape som gjør dem lettere å se i skumring og snøtykke. Spesielt viktig er det å merke der løypa starter, gjennom åpent terreng (myr, hogstfelt og lignende) og når den krysser islagte og snødekte vann. I områder der løypa følger markerte søkk kan det merkes mer spredt. Skogsbilveier merkes som hovedregel ikke, men kan skiltes i kryss. Informasjon For ikke å forveksles med sommerutene, er informasjon og god skilting av vinterrutene særlig viktig både der slike ruter starter og underveis. Overnattingssteder Fjellet har siden slutten av 1800-tallet vært tilrettelagt med ulike typer hytter og overnattingssteder. I de senere år er det også kommet hytter i lavlandet og langs kysten. DNTs turisthytter varierer stort i størrelse og har ulike former for drift. Det finnes betjente, selvbetjente og ubetjente overnattingssteder. Lengre turruter bør ha tilrettelagt enkle overnattingstilbud. Standarden bør samsvare med DNTs hytter i fjellet. I tillegg kan enklere overnattingsmuligheter som gapahuker, gamle naust eller lignende være aktuelle, avhengig av behov og hva som er praktisk mulig. Kystledhytter er hytter som inngår i kystleden. Hyttene er av svært ulik karakter, og kan variere fra fyrstasjoner, forsvarseiendommer, enkle hytter, teltplasser og private overnattingsbedrifter. Overnattingssteder må merkes tydelig, for å kjennes igjen av brukerne. I en kystled skal overnattingssteder merkes med kystledlogoen. Organisasjonene står i tillegg fritt til å bruke egen logo. Det er en ekstra kvalitet om overnattingsstedene har tilknytning til lokal historie og tradisjon, kulturmiljøet og spesielle naturforekomster. Dette øker totalopplevelsen for dem som ferdes. Rasteplasser Rasteplasser kan være tilrettelagte plasser med bord og benk for rastepauser. Vil en legge mer arbeid i rasteplassene, kan en sette opp en gapahuk slik at en sitter tørt. Det kan også være aktuelt å anlegge faste ildsteder, jf. nedenfor. På svært mye brukte rasteplasser bør en ha egne toalett. Vi anbefaler at en normalt ikke har renovasjonsordning på rasteplassene. Det krever mye arbeid å hente søppel, og turvandrerne bør kunne ta med avfall hjem. Rasteplassene kan også være tilrettelagt med gapahuker, og/eller slik at de er egnet for overnatting med telt. Midlertidig forskrift om brannvern setter forbud mot brenning av bål i nærheten av skogsmark uten brannsjefens tillatelse i tiden 15. april til 15. september. Forbudet gjelder ikke flyttsamer eller de som har sitt yrke i skogen og som av den grunn trenger å gjøre opp ild. Likevel vil mange brenne bål. For å redusere risikoen ved dette og samtidig motvirke at det brennes bål på svaberg, kan det være hensiktsmessig å anlegge faste bålplasser. Bålplasser kan lages av stein på stedet. Husk god fundamentering med sand, grus eller lignende. Faste bålplasser krever tillatelse fra kommunens brannvesen. 54 55 Merkehåndbok Merkehåndbok 54 55
Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking Nærmere om kystleder Her følger informasjon om spesielle forhold i forbindelse med tilrettelegging for bruk av båter. Båter Båter, kajakker eller lignende som leies ut må være robuste og i skikkelig stand. De bør så langt det er praktisk mulig merkes med kystledlogoen. Informasjon Det bør informeres om åpne og andre værutsatte strekninger, og gis råd om hensyn som må tas til vær- og vindforhold. Der det er muligheter for å dra båten over land ved eid, bør det informeres om dette. Informasjonen legges ut eller henges opp på overnattingsstedene og/eller på informasjonstavler eller leveres ut ved båtutleie. Det er påbudt med godkjent redningsvest til alle om bord. Den som leier båten har ansvar for dette. Redningsvester bør kunne leies der en leier båten. Redningsvester kan også leies på de fleste brannstasjoner. Båtene bør leveres med årer og tollepinner/hamleband, dregg og dreggtau, fortøyningstau, pøs eller øsekar og seil til seilbåtene. Annet aktuelt utstyr er kart, kompass, lommelykt, nødbluss og vannkanne. Former for båtutleie er: › Turutleie En leier samme båt for hele tiden man er på tur, og leverer båten der en hentet den eller på annet avtalt sted. Det bør brukes forhåndsbestilling med avbestillingsfrist, og depositum. Utstyr som leveres sammen med båten, bør sjekkes av begge parter i henhold til liste, både før og etter utleie. › Punktleie Båt inkluderes ved leie av hytte. FOTO: per roger lauritzen Brygger og fortøyningsplasser På overnattingssteder for gjester som kommer med båt, må båten kunne fortøyes på en forsvarlig måte. Fortøyningsplassen bør merkes med kystledlogoen. Det bør skiltes mellom fortøyningsplass og overnattingssted. Der det ikke er gode ankringsforhold og stedet er værutsatt, eller det er vanskelig å komme i land, må det legges til rette for at båtene kan trekkes på land. En rydder bort steiner og legger runde stokker som båten kan dras opp på. Brygger bør tilpasses små, åpne robåter for ilandstigning og fortøyning. Det bør også kunne legges til med kajakker. Der det ikke er mulig å dra båtene på land eller fortøye i naturlige fortøyningsmuligheter bør det legges ut fortøyningsbøyer. 56 57 Merkehåndbok Merkehåndbok 56 57
Page 1 and 2: merkehåndboka Håndbok for tilrett
Page 3 and 4: FOTO: julie maske Forord Denne boka
Page 5 and 6: Innledning I denne håndboka foruts
Page 7 and 8: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 9 and 10: Lovgrunnlag og andre forutsetninger
Page 11 and 12: del 2. Planlegging av turruter Plan
Page 13 and 14: Planlegging av turruter Planlegging
Page 15 and 16: del 3. Praktisk arbeid; Tilretteleg
Page 17 and 18: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 27: Praktisk arbeid; Tilrettelegging og
Page 31 and 32: vedlegg vedlegg Vedlegg 1 Nødvendi
Page 33 and 34: vedlegg vedlegg Vedlegg 3 Retningsl
Page 35 and 36: vedlegg vedlegg Eksempel på meldin
Page 37 and 38: vedlegg vedlegg Tinglysing Avtale o
Page 39 and 40: vedlegg litteratur / Internettsider
Page 41 and 42: notater notater 80 81 Merkehåndbok
Page 43: Håndbok for tilrettelegging og mer

merkehÃ¥ndboka - Hordaland fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?