merkehåndboka - Hordaland fylkeskommune

Rød T i 100% størrelse
Praktisk arbeid; Tilrettelegging og merking
Varding
Varder brukes i berglendt terreng der det ikke er trær, men også i skog der det
ligger til rette for dette.
11 cm
3 cm
Av hensyn til uerfarne turgåere skal det vardes også der det ikke er tvil om hvor ruta
går, for eksempel i et markert dalføre.
Vardingen må være så tydelig at ruta kan følges, selv uten sti, og når det er dårlig
sikt. Vardingen og merkingen må kunne følges lett i begge retninger.
Ved siden av vanlige varder bør det brukes store siktvarder lagt oppe på rygger slik
at de sees på lang avstand.
Der ruta går over snøfonner eller snøen ligger lenge, (vegetasjonen vil fortelle dette)
bygges store varder på hver side av fonna. Ofte vil det være nyttig med siktesteiner
som viser retningen over snøfonna.
I områder med mye snø sommerstid bør rutene gås over på sensommeren.
En får da vardet de delene av ruta som vanligvis er dekket av snø.
9 cm
Klimaendring gjør at mange snøfonner og isbreer er i ferd med å forsvinne, og at
det utløses ras. Der dette skjer, må vardingen gås over, suppleres og merkes.
I områder med beitedyr må en være særlig nøye med at vardene står støtt, eller
velge en vardetype som sikrer dette. Beitedyrene kan ellers lett rive dem over ende.
Der det er mulig, settes vardene oppe på større steiner der beitedyr ikke kommer til.
På svaberg langs sjø brukes varder, men unngå at de kan forveksles med sjømerker.
Ta aldri stein fra fornminner (gravrøyser, bogesteller, ledegjerder, dyregraver og
liknende). Dette også dersom en er i tvil, da ikke alle fornminner er registrert.
Skader på fornminner er miljøkriminalitet, og straffbart.
3 cm
Ta heller ikke stein fra gamle murer, steingjerder, steinbruer, grensesteiner,
grensemerker, osv.
42 43 Merkehåndbok Merkehåndbok 42 43