Vedlegg 4: HÃ¸ringsmerknader - Fjordbyen

Oslo kommune 

Plan- og bygningsetaten 

Fjordbyenheten 

Vedlegg 4 

Filipstad områderegulering 

Høringsmerknader

Forord 

Dette dokumentet er vedlegg 4 til Planbeskrivelse for områderegulering Filipstad, datert 28.5.2013. 

Det ble varslet om oppstart av planarbeid 12.6.2009. Det kom inn 10 merknader til varslingen. 

Varsel om utvidet planområde ble kunngjort 2.9.2010. Samtidig ble også forslag til utvidet program for 

planområdet lagt ut til offentlig ettersyn, med høringsfrist 18.10.2010. Det kom i alt inn 25 merknader. 

Forslag til områderegulering lå ute til offentlig ettersyn i perioden 13.2.2012 – 11.5.2012. Det kom inn 

57 merknader. 

I perioden 1.2.2013 – 28.2.2013 ble det gjennomført begrenset høring av Nordområdet. Det kom inn 12 

merknader. 

Dokumentet inneholder en oppsummering av samtlige innkomne merknader til forhåndsvarsling og 

høringer med Plan- og bygningsetatens kommentarer. Dersom ikke annet er sagt, gjelder kommentaren 

alternativ 1, hovedalternativet. I tillegg inngår alle innkomne uttalelser i sin helhet. 

Plan- og bygningsetaten 22.5.2013 

Stein Kolstø 

fung. enhetsdirektør 

Karin Glorvigen 

seniorarkitekt

Nr INNHOLDSFORTEGNELSE Side 

1 Merknader til varsel om oppstart av planarbeid 12.6.2009 5 

2 Merknader til varsel om utvidelse av planområde og planprogram 2.9.2010 19 

3 Merknader innkommet ved offentlig ettersyn 13.2.2012 – 11.5.2012 73 

4 Merknader innkommet ved begrenset høring 1.2.2013 – 28.2.2013 322

Merknader til varsel om 

oppstart av planarbeid 12.6.2009 

Filipstad områderegulering - Vedlegg 4 Høringsmerknader Side 5

Varsel om oppstart av planarbeid, 12.6.2009 

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved varsling om 

oppstart av planarbeid 12.6.2009 

MERKNAD FRA 

PBEs 

komm. 

side: 

Kommunale etater 

1.1 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon friluft, 11.9.2009) 7 10 

Organisasjoner 

1.2 Oslo Aquapark, 3.8.2009 7 11 

1.3 Oslo Elveforum, 26.6.2009 7 11 

1.4 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, 3.7.2009 8 12 

1.5 Sameiet Gabelsgate 1, 13.8.2009 8 13 

1.6 Sameiet Svoldergaten 2, 7.8.2009 8 13 

Private 

1.7 Leif A. Engh, 21.6.2009 8 14 

1.8 Oslo Havn KF, 12.6 og 23.7.2009 8 15 

1.9 Rom Eiendom AS, 2.7.2009 8 16 

1.10 Therese og Bernt Hagtvedt, 17.8.2009 9 17 

Kopi av 

merknad 

side: 

Side 6 

Filipstad områderegulering - Vedlegg 4 Høringsmerknader

Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens (PBEs) 

kommentarer 


1.1 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten) 

peker på viktigheten av bærekraftig byutvikling, med 

redusert miljøbelastning og ressursforbruk, ivaretakelse av 

biologisk mangfold, blågrønn struktur og sammenhengende 

grønnstruktur. Det må legges opp til gode forbindelser 

mellom Filipstad, Tinkern og Skillebekk. Områdene må 

sikres høy bruksverdi, med tilgang til fjorden for alle 

grupper gjennom hele året. Det ønskes etablering av nye 

friområder og balløkker og at gjenåpning av lukkede 

bekkeløp vurderes. Opparbeidelse av grøntområder og 

turveier bør sikres gjennom rekkefølgebestemmelser. Det 

må tilrettelegges for myke trafikanter og kollektivbruk, og 

fokuseres på redusert bilbruk. Temaer som havnivåstigning, 

flomfare, situasjonen ved stormflo, håndtering av overvann 

og temperaturstigning bør tas opp i planen. 


1.2 Oslo Aquapark 

peker på viktigheten av å innpasse funksjoner som får 

positiv effekt for gatelivet og publikumstilstrømningen i 

området. Spesielt nevnes akvarium av internasjonal klasse, 

matog fiskehall med bespisningsmuligheter og et nasjonalt 

vitenskapssenter for marin og maritim virksomhet. Oslo 

Aquapark støtter anmodningen fra Oslo Havn KF og Rom 

Eiendom om å ta opp til vurdering planforslaget av 

07.07.2006. 

Utbyggingen bygger på prinsippene i 

Fjordbyplanen med krav til et 

bærekraftsprogram for de enkelte 

delområdene. Overordnet 

miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen 

som angir tiltak innenfor de ulike 

miljøtema legges til grunn. Utbyggingen 

baseres på bærekraftige og kretsbaserte 

løsninger, og utvikles med en nullvisjon 

for energibruk med balanse i stasjonær 

energiforbruk og lokal energitilgang. 

I henhold til planprogram for Filipstad 

bevares og styrkes blågrønn struktur. 

Planen legger i alternativ 1 opp til 91 daa 

friareal. Alternativ 2 viser 84,3 daa. Det 

tilrettelegges for kollektivtransport, 

fjordtrikk, havnepromenade samt en 

streng parkeringsnorm. 

Med hensyn til lukket bekkeløp øst i 

området så legger ikke planforslaget opp 

til åpning av denne, men foreslår å 

anlegge en poll i området ved bekkens 

utløp i fjorden. 

Havnivåstigning, flomfare, stormflo, 

overvann og temperaturstigning er 

behandlet i konsekvensutredningen, og i 

relevant utstrekning tatt inn i 

reguleringsbestemmelsene. 

Planen hjemler 8000 m² til akvarium i 

alternativ 1. Plan- og bygningsetaten er 

positiv til forslaget om innpassing av matog 

fiskehall med bespisningsmuligheter i 

området, og vil peke på at 

reguleringsformålene som foreslås 

muliggjør en slik funksjon. 

1.3 Oslo Elveforum 

peker på at bilbruken langs fjorden kan reduseres ved å 

bruke båt i større utstrekning. Stedet der de nå lukkede 

bekkene opprinnelig rant ut i fjorden er av kulturhistorisk 

interesse og bør markeres. 

Forslaget legger til rette for brygge for 

anløp av lokalbåt i tilknytning til Odas 

plass. Med hensyn til den lukkede bekken 

øst i området, så foreslås det i 

områdereguleringen å anlegge en poll i 

området ved utløpet i fjorden. 


1.4 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 

mener at Munkedamsveien 62 burde tas med i planen. 

Beboerforeningen er opptatt av å bevare Tinkern og 

siktlinjene til fjorden. De er opptatt av at utbyggingen på 

Filipstad ikke umuliggjør tunnel for E18 langs Frognerkilen, 

samt at bygninger tilknyttet fergeterminalen ikke blokkerer 

for siktlinjer til fjorden, og lanserer ønske om arealer for 

idrett med for eksempel en flerbrukshall. 

1.5 Sameiet Gabelsgate 1 

ønsker at en god og spennende forbindelse mellom 

boområdene og sjøen - uten å måtte krysse jernbanespor og 

E18 - sikres i planen. Sameiet er positive til en etablering av 

kontor, bolig, servering, kulturhus, helst med maritimt 

innhold, og fergeterminal. Sameiet ønsker E18 og 

sporområdet i tunnel, og etablering av gode friarealer/parker, 

en flott sjøfront med kanaler, marina og badestrand. 

1.6 Sameiet Svoldergaten 2 

ser planarbeidet som en mulighet for å gjenopprette 

områdets bomiljøkvaliteter. Sameiet ønsker at 

jernbanesporområdet legges ned på sikt. Ved eventuell 

gradvis utbygging bør aktiviteten begrenses av hensyn til 

støy og vibrasjoner. Ny trikketrasé må legges i god avstand 

fra bebyggelsen. Det pekes også på problemer knyttet til støy 

og luftforurensning i forbindelse med E18, og sameiet 

ønsker at veien legges i tunnel. I forbindelse med 

fergeterminalen er det viktig med skjerming for støy og 

bensindamp og døgnkontinuerlig tungtrafikk. Sameiet er 

opptatt av nytt terminalbygg utformes slik at det ikke utgjør 

en buffer mot sjøsiden og hindrer at byen åpnes mot fjorden. 

Siktlinjer må ivaretas. 

Private 

1.7 Leif A. Engh 

peker på at ferge- og cruiseterminalbygg ikke må bli en 

skjemmende mur som stenger byen fra fjorden. Det stilles 

også spørsmål ved at høringsperioden er lagt til ferien, da 

mange berørte er bortreist. 

1.8 Oslo Havn KF 

krever at deres planforslag for Filipstad av 2006 blir tatt opp 

til behandling i henhold til planog bygningslovens 

bestemmelser slik den gjaldt i 2006. Oslo Havn KF mener 

det er uakseptabelt å trenere en sak så lenge at det kommer et 

nytt lovverk og prosessen må starte på nytt. 

1.9 Rom Eiendom AS 

viser til planforslag utarbeidet i samarbeid med Oslo Havn 

KF, innsendt 07.07.2006. Rom Eiendom ser 

Fjordbyplanvedtaket som bystyrets vedtak av ”områdevise 

avklaringer av arealbruken”, og foreslår å gå direkte på en 

detaljregulering med utgangspunkt i ovennevnte forslag. Ut 

fra at utbygger skal finansiere offentlig infrastruktur/parker, 

foreslås det at høyere utnyttelse vurderes og at kostnader 

PBEs kommentar til merknad 1.4-1.6: 

Munkedamsveien 62 er allerede sikret 

ved regulering til spesialområde - 

bevaring. Planforslaget tilrettelegger for 

blant annet følgende: bevaring av Tinkern 

som grøntområde med siktlinjer til 

fjorden, E18 i tunnel som forbedrer 

dagens luftog støykvalitet for 

omkringliggende områder og gir bedre 

tilgjengelighet fra den bakenforliggende 

byen til fjorden, avvikling av 

jernbaneformålene på sikt, omlegging til 

landstrøm ved terminalen som reduserer 

støy og luftforurensingen fra skipene, 

etablering av flerbrukshall, fjordtrikk, 

parker og havnepromenade, sjøfront med 

poll, marina og bademuligheter. 

E18-tunnel langs hele Frognerkilen kan 

av hensyn til tunnelsikkerhet være 

krevende å sikre. Ny tunnel videre 

vestover kan trolig ikke starte øst for 

området ved Frøyas have ved 

Skarpsnoparken. Det må derfor søkes 

andre miljøforbedrende tiltak langs 

Frognerstranda, som avhjelper 

miljøproblemene fra motorveien der, for 

eksempel nedsunket motorvei m/parklokk 

over deler av veien. 

Planforslaget legger opp til at fysiske og 

visuelle forbindelser mellom byen og 

fjorden i varetas ved allmenninger og 

åpne gateløp. Merknad om høringsfrist 

tas til orientering. 

Sett på bakgrunn av områdets 

kompleksitet, planens lange tidshorisont, 

med tunge problemstillinger knyttet til 

vei, jernbane og havn, mener PBE at 

helheten i området best ivaretas ved 

plantypen områderegulering. 

Detaljreguleringsplaner vil detaljere 

planen innenfor de ulike delområdene. 

Utforming av detaljene rundt 

utbyggingsavtaler vil bli håndtert som del 

av planprosessen. Fjordbyplanens 

angivelse av høyder ligger til grunn for 

planarbeidet. 

Side 8 


knyttet til vei er et offentlig ansvar. 

1.10 Therese og Bernt Hagtvedt 

ønsker at Filipstad utvikles med fjordtrikk, fjordpark og 

havnepromenade, knyttet til et grønt rekreasjonsområde i 

tilknytning til Frognerstranda og Frognerkilen med 

strandpromenade og friluftsmuligheter. Hagtvedt mener at 

E18 bør legges i tunnel og at jernbanen flyttes fra området. 

Ferge- og cruiseterminal legges så langt mot øst/ 

Tjuvholmen som mulig. Korridoren som frigis mellom 

fjorden og eksisterende bebyggelse må ikke bygges igjen. 

Eventuell bebyggelse til betjening av rekreasjonsformål må 

legges lavt for å åpne byen mot fjorden. 

Plan- og bygningsetaten har ikke kunnet 

behandle det innsendte planforslaget for 

Filipstad før bystyret hadde behandlet 

Fjordbyplanen. Dette har etaten informert 

grunneier om i eget brev datert 8.9.2009. 

Planforslaget legger opp til E18 i tunnel 

gjennom Filipstad, fjordtrikk, en stor 

park, egen trasé for syklende, og for 

gående på Havnepromenaden langs 

Frognerstranda/gjennom planområdet. 

Jernbaneformålene avvikles på sikt. 


Side 10 


Oslo Aquapark 


Pb 364 Sentrum 

0102 Oslo 

Att.: Eivind Hartmann Dato: 3. august 2009 

Filipstad – Oppstart av planarbeid 

Det vises til annonse i Aftenposten fredag 12. juni vedr. oppstart planarbeid for 

reguleringsplan for Filipstad-området. 

Oslo Aquapark ønsker å fokusere på Fjordbyplanens intensjoner om et større program for 

næringsutvikling på Filipstad knyttet til for eksempel et internasjonalt rettet kunnskapssenter 

for maritime næringer og miljø- og energisektoren samt byens ønske om attraktive 

publikumsattraksjoner som kan ha positiv effekt for gatelivet og publikumstilstrømningen i 

området. 

Oslo Aquapark har i tidligere møter med Plan- og bygningsetaten, Byrådslederen, Oslo Havn 

og andre, lansert Oslo Aquapark som en unik møteplass for marine fagmiljøer, næringsliv, 

handel, og et internasjonalt utstillingsvindu for norsk marin og maritim forskning og 

teknologi med fokus på miljø og bærekraft. Oslo by trenger levende publikumsattraksjoner 

som i kombinasjon med andre aktiviteter av internasjonal klasse kan trekke et stort norsk og 

internasjonalt publikum til det nye byområdet hele døgnet – ikke bare i kontorenes og 

muséenes begrensede åpningstid. 

Vi anmoder derfor om at det i planarbeidet tas hensyn til muligheten for å etablere 

attraksjoner der besøkende kan få oppleve et mangfold av tilbud såsom: 

– akvarium av internasjonal klasse 

– matog fiskehall med bespisningmuligheter 

– et nasjonalt vitenskapssenter for marin og maritim virksomhet 

Etter vår oppfatning vil en slik disponering av arealene på Filipstad i kombinasjon med 

næringsbygg og parkområder være i tråd med Fjordbyplanens ambisjoner om: 

– Bygnings-/opplevelsesmessig variasjon 

– En attraktivt og variert tilbud som er åpent og tilgjengelig for publikum 

– Å skape liv i området 

Vi mener at flere av de etablerte institusjonene i Oslo med fokus på sjøfart, maritim 

virksomhet samt teknologi og kunnskapsformidling vil kunne bidra i samarbeidet om en 

positiv og publikumsvennlig utvikling av slike attraksjoner på Filipstad-området dersom 

forholdene legges til rette for det og planarbeidet ikke trekker for langt ut i tid. Vi støtter 

således anmodningene fra Oslo Havn og ROM om å ta opp til vurdering det allerede 

eksisterende planforslaget av 07.07.2006 dersom dette kan føre til en raskere saksbehandling. 

Med vennlig hilsen 

Bent Nordbø 

Daglig leder 

Oslo Aquapark, Munkedamsveien 45, Vika Atrium oppg. A, 0250 Oslo. Tlf. +45 22 94 77 00 

www.osloaquapark.no Org. No. 988 861 499 


Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 

Huitfeldts gate 32 

0253 OSLO 

Oslo Kommune, 

Plan- og bygningsetaten, 

Vahls gate 1 

Oslo 3.juli 09 

Innspill til planarbeid for reguleringsplan for Filipstadområdet 

Ruseløkka /Skillebekk beboerforening representerer den "gamle byen" og vårt boligområde 

vil bli nærmeste nabo til byen som skal utvikles på Filipstad. Vi er derfor opptatt av hvordan 

planleggingen skal foregå, og resultatet av den. Nedfor har vi listet opp noen punkter, delvis som 

spørsmål og delvis som innspill som vi håper kan bli vurdert i den kommende planprosessen. 

Planens begrensning. 

I kartet er det vist at planen ikke omfatter Munkedamsveien 62. Vi er kjent med at det foreligger et 

privat reguleringsforslag for den eiendommen med sikte på å få bygget et kontorbygg på 5000 m². 

Vi mener det er uheldig at denne eiendommen ikke inngår, fordi det er viktig at arealbruken sees i 

sammenheng. Intensjonen i Fjordbyplanen er jo at det skal legges til rette for et betydelig areal 

med næringseiendom på Filipstad, og da virker det meningsløst å tillate et kontorbygg på et 

eksisterende grøntområde. 

Ved Tinkern ser det også ut til at planen skal omfatte en del av parken. Beboerforeningen har 

sloss for å bevare Tinkern som park i over 40 år. Vi kan ikke se noen grunn til at parkarealet skal 

reduseres som følge av planene på Filipstad. 

Siktlinjer. 

For vår bydel er det viktig å bevare siktlinjene mot fjorden. Det skaper identitet og vil bidra 

til at vi, selv om Filipstad utvikles til et byområde, kan beholde følelsen av å bo i en fjordby. 

Dette gjelder spesielt siktlinjen ned Huitfeldtsgate, men også alle gatene på Skillebekk. 

E 18 

Det er et utbredt ønske i vår bydel og i hele bydel Frogner at E 18 må legges i tunnel i 

Frognerkilen. Vi ser av plankartet at Frognerkilen ikke er en del av planområdet. Så langt vi har 

forstått Statens Vegvesen er det allikevel avgjørende for muligheten til å legge den i tunnel langs 

Frognerkilen, hvordan E 18 føres på Filipstad. Mye tyder på at tunnelen sikkerhetsmessig blir 

for lang dersom den skal være kontinuerlig helt fra Bjørvika til Bygdøylokket. Det er derfor 

spesielt viktig at utredes løsninger for E 18 på Filipstad som ikke blokkerer for en mulig tunnel 

for E 18 langs Frognerkilen. 

Fergeterminal 

En viktig del av utviklingen på Filipstad vil være fergeterminalen på Hjotneskaia. 

I arkitektkonkurransen som ble arrangert om Filipstadområdet for et par år siden så man eksempler 

på store terminalbygg som lå på tvers rett nedenfor bebyggelsen på Skillebekk og effektivt stengte 

for all kontakt med sjøen. 

Det viktige her er at de faste installasjonene som skal bygge gis en plassering og utforming som i 

størst mulig grad hensyntar siktlinjene fra Skillebekkområdet og ut til fjorden. 

Grøntarealer og idrett. 

Når det skal planlegges grøntområder i den nye bydelen på Filipstad må det også legges til rette for 

arealer det kan drives idrett på. I Ruseløkka /Skillebekk området er det få muligheter slik 

forholdene er i dag. Det bør i planen også avsettes plass til en flerbrukshall. 

Utbyggingsavtaler 

Vi ønsker en forklaring på hvorfor det må forhandles utbyggingsavtaler med grunneierne parallelt 

med planarbeidet. Vi kan ikke forstå det annerledes enn at man risikerer å binde seg til en avtale 

med grunneier uten at reguleringsplanen har fått den nødvendige politiske forankring. 

Vi antar at det ikke er tidsnød som fremtvinger denne måten å gå fram på . 

Med hilsen for styret i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 

Erik Karlsen 

Kopi: Bydel Frogner 

Side 12 


Sameiet Svoldergaten 2 

v / Ole Fr. Ugland 

Svoldergaten 2 

0271 Oslo 

Oslo kommune 


P.b. 364 Sentrum 

0102 Oslo 

Deres ref: 200906549-8 / Eivind Hartmann 

Oslo 07.08.2009 

Ad Varsel om oppstart planarbeid for reguleringsplan for Filipstad-området 

Viser til tilsendt varsel fra Plan- og bygningsetaten vedrørende oppstart av planarbeid med 

konsekvensutredning for Filipstadområdet. 

Sameiet har tidligere avgitt høringsuttalelse til Fjordbyen- program for planarbeid (saksnr. 2005 04456- 

45), der det anmerkes at Filipstad er uegnet for boligformål med mindre det foretas vesentlig forbedring av 

støy- og miljøforhold. Sameiet anmoder i uttalelsen om at utbyggingsområdets miljøkvaliteter utredes, 

med prognoser for fremtidig utvikling. PBE anfører at disse forhold vil bli dokumentert som del av KU ut i 

fra valgt prinsippløsning for området. 

Reguleringsplanen innebærer en unik mulighet til å gjenopprette områdets bomiljøkvaliteter. Vi tillater oss 

i denne sammenheng å understreke behovet for å se de ulike miljøproblemene i sammenheng, forårsaket 

av tre overlappende kilder; jernbane, veg og fergeterminal. 

1. Jernbane 

Beboerne ved Munkedamsveien og Skillebekk har i en årrekke henvendt seg til Oslo kommune 

Helsevernetaten, Jernbaneverket og Fylkesmannen vedrørende støy- og vibrasjonsproblemer knyttet til 

døgnkontinuerlig aktivitet i Jernbaneverkets sporområde på Filipstad. I utvekslingen uttaler blant annet 

Fylkeslegen at ”det meste taler for at støyen fra Filipstadområdet må være å regne som helseskadelig”. 

Det har på tross av dette vært umulig for beboerne å få området støykartlagt. 

Sameiet mener på denne bakgrunn at 

Det er avgjørende for Filipstads bomiljøkvalitet at Jernbaneverkets sporområde inngår i Planen og 

legges ned. 

Ved gradvis utbygging må trafikken i sporområdet kartlegges og umiddelbart begrenses slik at 

helseskadelig støy opphører. 

Ferdigstilling av dobbeltsporet mellom Oslo og Asker åpner for snarlig relokalisering av 

sporområde Oslo vest. 

Fjordbyens trikketrasé må legges i god avstand fra bebyggelse, og må ikke kommer til erstatning 

for dagens jernbanetrasé tett inntil Munkedamsveien/Skillebekk. 

2. Veg 

E18 passerer utbyggingsområdet i åpen trasé. Dette innebærer at landets desidert mest trafikkerte veg 

går i dag-sone gjennom ett av landets tettest befolkede områder, som ytterligere fortettes i takt med 

Filipstadutbyggingen. 

Sameiet legger til grunn at Fjordbyplanens intensjon om at ”E18 overbygges” opprettholdes. 

Dagens kulvert ved avkjøringen til Filipstad fungerer som støykatalysator der støy reflekteres i 

kulvertens vegger og rettes mot omkringliggende miljø. Krever overbygging eller tilsvarende. 


Grenseverdier for luftforurensning overskrides i vinterhalvåret. Tiltak vil være avgjørende for 

områdets egnethet for bolig- og rekreasjonsformål. 

2. Fergeterminal 

Som anført i sameiets høringsnotat, utsetter fergeterminalen omkringliggende områder for betydelig støy. 

Dette gjelder både i forbindelse med ombord- og ilandkjøring ved fergeanløp, og med bruk av dieseldrevet 

maskineri og lignende for håndtering av gods utenom fergeanløpene. 

Sameiet anmoder om at fergeterminalens aktiviteter tilrettelegges slik at omkringliggende miljø 

skjermes for driftsstøy. 

Omkringliggende områder skjermes for bensindamp under tanking. 

Døgnkontinuerlig tungtrafikk til og fra terminalen ledes under bakken til hovedveinettet. 

Det fremgår videre av dokumentene at det planlegges terminalbygg i nord-syd-retning på Framnesbrygga. 

Bygget vil etter sameiets oppfatning 

Utgjøre en massiv buffer mot sjøsiden. 

Stå i motstrid til Fjordbyplanens intensjon om å gi ”god forankring både visuelt og funksjonelt til 

bakenforliggende by” og intensjonen om å ”åpne byen mot fjorden”. 

Blokkere siktaksene mot Bygdøy langs øst-vest-gatene på nedre Frogner og Skillebekk. 

Medføre betydelig forringelse av bakenforliggende bolig- og rekreasjonsområder langs Framnes 

og Skillebekk - et område med ”høy bevaringsverdi”. 

Stå i motstrid til intensjon om at ”Havnepromenaden skal knyttes til Frognerstranda, og forbi 

fergeterminalområdet ha de samme kvaliteter som havnepromenaden for øvrig”. 

Bryte med intensjonen om å ”sikre et attraktivt bymiljø” ved at ”næringsutvikling og virksomheter i 

forbindelse med terminalen integreres i- og åpnes mot byrommene og den øvrige byutvikling på 

Filipstad”. 

Bryte med intensjonen om å trekke fergeterminalens bygningsmasse sydover, for å skjerme mot 

boligområdene i øst. 

Det nevnes ikke hvilken form og funksjon terminalbygningen skal ha. Samtidig heter det at 

”Fergeterminalens personalatkomst legges inn mot Filipstads byromsstruktur og Havnepromenaden”. Ved 

docking i siden kan dette tilsi at skipene ankrer langsmed Hjortneskaia Sør, og ikke stilles parallelt med 

baug mot Framnesbryggen. 

Det vises ellers til sameiets tidligere anmodning om perspektivskisser, der skip og bygningers høyde og 

utforming tydelig fremgår, slik at det er mulig å ta stilling til bygningsmassens utforming og arealbehov. 

I henhold til Miljøoppfølgingsprogrammet skal det lages miljøplan for hvert spesifikke utbyggingsprosjekt i 

Fjordbyen. Planen skal omhandle prosjektenes sentrale miljøutfordringer og miljømål, og rette seg mot 

alle involverte aktører i alle faser. Sameiet ser frem til at de ovenfor nevnte forhold blir dokumentert og 

vurdert, og vi tillater oss å komme tilbake med eventuelle merknader til KU. 

Med vennlig hilsen for sameiet Svoldergaten 2 

Ole Fr. Ugland. 

Side 14 



Side 16 



Side 18 


Merknader til varsel om utvidelse av 

planområde og planprogram 2.9.2010 


Varsel om utvidelse av planområde og planprogram 2.9.2010 

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved varsel om 

utvidelse av planområde og planprogram 2.9.2010. 

MERKNAD FRA 

PBEs 

komm. 

side: 

Kopi av 

merknad 

side: 

Bydeler 

2.1 Oslo kommune, Bydel Frogner, 14.10.2010 21 27 


2.2 Byantikvaren, 19.10.2010 22 29 

2.3 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Friluft), 

22 31 

21.10.2010 

2.4 Helse- og velferdsetaten, 19.10.2010 23 32 

2.5 Trafikketaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Trafikk), 23 33 

6.10.2010 

2.6 Undervisningsbygg Oslo KF, 20.10.2010 23 34 

Statlige instanser 

2.7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 18.10.2010 23 35 

2.8 Statens vegvesen Region øst, 15.10.2010 23 35 


2.9 Christiania Roklub, 13.10.2010 23 36 

2.10 Frogner kultur- og historielag, 18.10.2010 24 38 

2.11 LO i Oslo, 21.10.2010 24 39 

2.12 Naturvernforbundet Oslo Vest, 15.10.2010 24 39 

2.13 Oslofjordens Friluftsråd, 18.10.2010 24 41 


2.15 Sameiet Gabelsgate 1, 18.10.2010 25 42 

2.16 Sameiet Framnesveien 6, 14.10.2010 25 43 

2.17 Sameiet Framnesveien 8, 17.10.2010 25 44 

2.18 Sameiet Framnesveien 8 og 10 og Munkedamsveien 96, 25 45 

18.10.2010 

2.19 Sameiet Nye Framnes Terrasse 3, 17.10.2010 25 46 

2.20 Sjølivets Gleder AS, 14.10.2010 25 46 

Private 

2.21 Color Line AS, 18.10.2010 26 47 

2.22 Hafslund Fjernvarme AS, 13.10.2010 26 68 

2.23 Oslo Havn KF, 18.10.2010 26 69 

2.24 Rom Eiendom AS, 18.10.2010 26 70 

2.25 Richard Olsen, 27.10.2010 26 71 

Side 20 


Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens (PBE) 

kommentarer 

Bydeler 

2.1 Oslo kommune, Bydel Frogner 

har oversendt protokollutskrift fra bydelsutvalgets møte 

28.09.2010 hvor varsel om oppstart av områderegulering 

Filipstad med konsekvensutredning for utvidet planområde og 

offentlig ettersyn av utvidet planprogram ble behandlet. 

Bydelsutvalgets vedtak gjengis ordrett og i sin helhet: 

Bydelsutvalget vil innledningsvis peke på tidligere vedtak i 

forbindelse med Fjordbyutbyggingen og Filipstad, sak 311/05 

-16.11.2005, sak 113/06-31.05.2006, sak 44/07 28.02.2007 

samt sak 195/10-15.06.2010. 

Bydelsutvalget har i sine uttalelser fokusert på blant annet 

følgende punkter og ber om at disse blir innlemmet i utvidet 

program for planarbeid Filipstad, iht. følgende prioriterte 

rekkefølgebestemmelser. Det er viktig at det nye bydelsområdet 

Filipstad supplerer eksisterende bydel med 

funksjoner som mangler. 

1. Dekning av barneog ungdomsskolebehov i henhold til 

nye 

befolkningsprognoser. 

2. Dekning av barnehagebehov i henhold til nye 

befolkningsprognoser, 2 x100 barn. 

3. Barne- og ungdomsskole og barnehager reguleres inn nært 

store grønne arealer. 

4. Fjerne ekstra pir på Hjortneskai, dvs. kun dagens kai – 

ingen cruisetrafikk til Filipstad 

5. E – 18 legges under bakken gjennom Filipstad og på 

Frognerstranda. 

6. Tilknytning mellom Frogner og Filipstad med parkdrag og 

turvei - ikke trikk. 

7. Filipstad integreres primært mot bakenforliggende by ved 

Skillebekk og Munkedamsveien. 

8. Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet avsatt 

areal på ytre del av Filipstad/Hjortnes med formål svømme- 

/badeanlegg med internasjonale mål i basseng for 

svømme/stupekonkurranser. 

9. Opprettholde viktige siktlinjer fra eksisterende bydel. 

10. Det reguleres egen tomt til flerbrukshall, gjerne i 

forbindelse med barneog ungdomsskole. 

Bydelsutvalget går inn for utvidelse av planområdet i nord 

slik beskrevet men vil sterkt motsette seg at friarealet Tinkern 

blir omregulert til andre formål. 

Bydelsutvalget går inn for foreslått utvidelse av 

fastlandsdelen av planområdet mot vest, og ønsker i tillegg at 

planområdet forlenges til å inkludere hele Frognerstranden, 

men går imot utvidelse i sjø. BU ønsker ikke at rundkjøring 

Tas til orientering. 

Det reguleres barnehage og skole i 

henhold til nye befolkningsprognoser, og 

med gode uteoppholdsarealer. 

Planforslaget rommer varianter for 

cruisepir. 

Planforslaget legger opp til kort løsning 

for E18 tunnel. 

Det legges til rette for trikke-, gang ,- og 

sykkelbro over Ring 1 ved Tinkern som 

en del av Framnesallmenningen. 

Det foreslås etablert flerbrukshall og 

svømmeanlegg. 

Siktlinjer opprettholdes. 

Tinkern ivaretas som park/turvei. 

Frognerstranda planlegges i en egen 

prosess. 

Rundkjøringen ved Hjortnes flyttes ikke. 


v/Hjortnes flyttes vestover. 

Bydelsutvalget anser at beslutningen om fjordbytrikk må 

overprøves og at det isteden bør utredes en T- 

baneforbindelse, som også kan sees i sammenheng med 

kollektivtrafikk til Fornebu. Her peker vi på et trasévalg for 

T-bane fra Fornebu under Bygdøy til Filipstad, og videre til 

ny Homansbyen stasjon alternativt til Oslo S. 

Bydelsutvalget ber om at nødvendige størrelser (antall barn) 

for både skoler og barnehager samt kvalitetskrav blir skriftlig 

nedfelt i reguleringsbestemmelser og som forutsetninger for 

utbyggingsavtalene. 

Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet areal 

avsatt til: 

Seniorleiligheter i samarbeid med aktører som 

boligsamvirker og andre ideelle organisasjoner, aktuelle 

private aktører. 

Omsorg+ - boliger. 

Sykehjem. 


2.2 Byantikvaren 

viser til at området har funnpotensial for ikke registrerte 

automatiske fredete kulturminner. Da området er utilgjengelig 

for arkeologisk registrering, anbefales det å søke 

Riksantikvaren om utsettelse av undersøkelsesplikten til 

realisering av tiltak. Når det gjelder nyere tids kulturminner 

så vises det til tidligere uttalelse, datert 04.07.2006. 

Byantikvaren minner om at kontakt mellom byen og 

fjorden/det overordnede landskapsrommet må sikres, at 

områdets strukturer bør utvikles slik at viktige siktlinjer 

mellom de bakenforliggende bydelene og fjorden ivaretas. 

Ytterligere utfyllinger frarådes i indre havnebasseng. Av 

nyere tids kulturminner innenfor området nevnes 

Generaldirektørboligen med park fra 1860-årene (regulert til 

spesialområde bevaring), kaifronter i granitt, kranbaner og 

pullerter. To kraner som er flyttet fra området bør 

tilbakeføres. Joh. Johannson bygget og Mohngården bør 

vurderes i det videre planarbeidet. Byantikvaren peker på at 

det utvidede planområdet inneholder eller grenser til nyere 

tids kulturminner med betydelig verdi. Kongen bør vurderes 

tatt inn i planområdet. Det er positivt å fjerne barrierevirkning 

ved å legge E18 i tunnel samt å etablere grønn sone fra 

Framnes ned til sjøen. 

Trasé for fjordtrikk og T-bane reguleres. 

Skole og barnehage sikres i planen. 

Reguleringsbestemmelsenes § 4.9. og 

4.10 angir antall barn for barnehager og 

skoler, samt kvalitetskrav. 

Omsorgsboliger er ikke et eget 

reguleringsformål som kan sikres i 

reguleringsplan/-bestemmelser, men kan 

realiseres innenfor forslått 

boligregulering. Det vil være avklaringer 

i forbindelse med detaljregulering/ 

rammesøknad som avgjør gjennomføring 

av omsorgsboliger. 

RA har innvilget utsatt undersøkelsesplikt 

inntil tiltak skal realiseres etter planen. 

Planforslaget legger til rette for at det 

ivaretas fysisk og visuell kontakt mellom 

byen og fjorden ved allmenninger og 

romlige sammenhenger. 

Generaldirektørboligen er allerede sikret 

ved regulering til spesialområde bevaring. 

Forslaget legger opp til å opprettholde 

deler av Joh. Johannson anlegget, 

kaifronter i granitt, kranbaner og 

pullerter. Mohngårdens plassering delvis 

innenfor Huitfeldtsgates forlengelse 

skaper konflikt i forhold til å beholde 

bygningen. Mohngåden inngår derfor 

ikke i planforslaget. Det åpnes for at én 

kran kan tilbakeføres til Filipstadkaia. 

Det foreslås mindre utfyllinger i sjøen 

vest for fergeterminalen. 

2.3 Friluftsetaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Friluft 

peker på at det er viktig å ivareta Tinker`n som en sentral 

park og grønn forbindelse fra byen mot Filipstad og fjorden. 

Se kommentar til uttalelse nr 1.1. 

Side 22 


2.4 Helse- og velferdsetaten 

gjør oppmerksom på registrert forurensning på Filipstad 

godsområde med påviste tungmetaller, PAH og olje. Prosjekt 

som medfører terrenginngrep må følge kapittel 2 i 

forurensningsforskriften. 

2.5 Trafikketaten (nå Bymiljøetaten, Divisjon Trafikk 

peker på at det må settes av tilstrekkelig antall 

parkeringsplasser for bil og sykkel innenfor planområdet. P- 

plasser for bevegelseshemmede må sikres. 

2.6 Undervisningsbygg Oslo KF 

bemerker at skolekapasiteten i området er presset, og mener 

at det ut fra planlagt boligutbygging i området bør settes av 

tomt for ny barneog ungdomsskole til 840 elever. Utbygging 

bør skje samtidig som utbyggingen på Filipstad. Det må tas 

hensyn til skoleveier i anleggsperioden. 


2.7 Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

bemerker at utfylling av masser i sjø ikke er oppført som eget 

utredningstema i planprogrammet, men forutsetter at dette 

temaet utredes grundig i det videre planarbeidet. Utfylling av 

masser i sjø vil kunne kreve tillatelse fra Fylkesmannen etter 

forurensningsloven. 

2.8 Statens vegvesen Region øst 

er betenkt over forslaget om å flytte Hjortneskrysset vestover 

da dette medfører høye kostnader, nye bindinger for 

Vestkorridorplanleggingen, samt utfordringer i anleggsfasen 

da området er svært trangt. Løsningen vil kreve inngrep i 

sårbare naboområder. Statens vegvesen mener at ulempene 

ved flytting er større enn fordelene. Dersom kommunen 

likevel velger å gå videre med planleggingen, må de la 

fagkyndige utarbeide en detaljert teknisk plan og sikkerhetsvurdering 

i henhold til gjeldende forskrifter for anleggsfasen 

og fremtidig situasjon. Konsekvenser for alle trafikkgrupper 

må vurderes. Det må settes opp et kostnadsoverslag. Statens 

vegvesen forutsetter uansett at en løsning hvor dagens 

Hjortneskryss beholdes, utredes som en selvstendig variant. 

Se kommentar til uttalelse nr 2.7. 

Det legges til rette for parkering i 

underjordiske parkeringsanlegg etter 

foreslått norm. Parkering for 

forflytningshemmede ivaretas i tråd med 

Oslo kommunes normer. Areal for 

sykkelparkering løses i detaljreguleringer. 

Krav til sykkelparkering er høyere 

kommunens parkeringsnormer for bolig 

og næring. I tillegg legges det opp til 

sykkelparkering i tilknytning til 

friarealene i planen. 

Full utbygging av Filipstad sammen med 

Tjuvholmen tilsier behov for mellomstor 

skole. PBE anbefaler skole for 840 

elever. Kapasiteten på eksisterende skoler 

i tilgrensende områder vil avlastes ved en 

ny skole. Skoleutbygging sikres med 

rekkefølgekrav. 

Registrert forurenset grunn er kartlagt og 

konsekvensutredningen angir forslag til 

videre oppfølging i forbindelse med tiltak 

som kan påvirke grunnen og føre til 

spredning av mulig forurensede 

sedimenter. Temaet vil bli fulgt opp i det 

videre planarbeidet. 

Hjortneskrysset flyttes ikke. 


2.9 Christiania Roklub 

er opptatt av nærheten mellom en eventuell ny cruisehavn og 

For å redusere faren for skipspåstøt 

foreslås en undersjøisk skipsstøtsvoll i 


Kongen/roklubben og foreslår å anlegge en steinmolo som 

skiller cruisehavn fra Kongen og småbåthavna, for å sikre 

Kongen for eventuelle skipspåstøt. Av de to variantene som 

er illustrert i varslingsmaterialet, foretrekker roklubben 

løsningen med utrettet kaifront sammen med parallell pir da 

denne gir bedre avstand til Kongen. Det pekes på de 

landskapsmessige konsekvensene av at ytterligere to 

cruiseskip legger til ved Frognerkilen. 

2.10 Frogner kultur- og historielag 

ønsker at det legges til rette for enkel adkomst til fjorden, 

idrettsformål for barn og unge, at mer av E18 legges i tunnel, 

at cruise-/fergehavn ikke stenger for havnepromenade, samt 

etablering av sammenhengende gang- og sykkelforbindelse 

fra Bjørvika til Bygdøy. 

2.11 LO i Oslo 

peker på havnas viktige rolle i transportpolitikken. Fergene 

står for en tredjedel av godstrafikken over havna og avlaster 

hovedveinettet langs Oslofjorden. LO ønsker at det fokuseres 

på sjøen som ferdselsåre og at det avsettes tilstrekkelige 

arealer for å sikre drift og videreutvikling av 

fergeterminalene. Det må sikres løpende drift også i 

byggeperioden. LO er opptatt av at jernbanefunksjonene 

innenfor planområdet ikke forringes, da det er akutt mangel 

på egnede områder på Østlandet. 

2.12 Naturvernforbundet Oslo Vest 

ønsker at E18 i størst mulig grad legges under terreng og 

ønsker at områdene langs Frognerstranda tilrettelegges for 

rekreasjon, for turer til fots og på sykkel og med arealer for 

lek og ballspill samt for etablering av barnehager. Det pekes 

på at trikken har en barriereeffekt og på konflikten mellom 

ønsket om høy trikkehastighet kontra ønsket om mange 

krysningspunkter. 

2.13 Oslofjordens Friluftsråd 

er positive til en utvidelse av planområdet vestover for å 

legge E18 i tunnel, da dette vil føre til redusert 

barrierevirkning og bedret forurensningssituasjon. 

Friluftsrådet ønsker at det tilrettelegges for en god og sikker 

hovedsykkeltrasé gjennom området og er positiv til å 

innlemme Tinkern i planområdet, men anbefaler at alternative 

trikketraseer utredes for å spare friområdet. I forbindelse med 

etablering av cruisekai ses det som viktig å utrede 

konsekvenser for naturmiljø, forurensning og småbåthavn, i 

anleggsfase og i drift. 

forlengelsen av ny havnepir. Vollen vil 

utgjør en buffer mot Kongen og 

småbåthavna. 

Planen legger opp til E18 i tunnel på 

Filipstad, nedbygging av dagens 

barriereeffekt og god tilrettelegging for 

gående og syklende på en 

sammenhengende Havnepromenade. 

Planforslaget legger til grunn at videre 

drift og videreutvikling av 

fergeterminalen ivaretas. Det legges opp 

til at jernbanefunksjonene flyttes på sikt 

når alternativ lokalisering er avklart, 

derfor reguleres jernbanearealet i 

tidsrekkefølge. 

PBEs kommentar til 2.12 og 2.13: Planen 

legger opp til E18 i tunnel på Filipstad, 

nedbygging av dagens barriereeffekt og 

god tilrettelegging for gående og 

syklende. 

Planen sikrer to mulige traséer for 

fjordtrikk, en langs Frognerstranda og en 

forbi Tinkern via Framnes bru. PBE 

anbefaler traséen forbi Tinkern da den er 

realiserbar innenfor en nær tidshorisont, 

mens traséen langs Frogerstranda ligger 

innfor område regulert i tidsrekkefølge og 

kan ikke realiseres før 

jernbanevirksomheten flyttes fra 

Filipstad. 


mener at utvidelsen i vest bør omfatte E18 helt frem til 

Bygdøylokket for å kunne legge veien i tunnel på hele 

strekningen. De mener at den foreslåtte løsningen for et nytt 

Hjortneskryss lenger vest er uakseptabel, med plassering rett 

PBEs kommentar til 2.14-2.19: 

Frognerstranda planlegges i en egen 

prosess. Hjortneskrysset flyttes ikke. 

Side 24 


utenfor boligbebyggelsen på Skillebekk. Beboerforeningen er 

skeptisk til at Tinkern innlemmes i planområdet, dersom dette 

betyr at Tinkerns status som regulert friområde er truet. Det er 

ønske om tilrettelegging for en flerbrukshall på Filipstad. 

2.15 Sameiet Gabelsgate 1 

ønsker at E18 legges i tunnel langs hele Frognerstranda. De 

frykter at flytting av Hjortneskrysset vestover umuliggjør 

dette, og at visjonen om grøntområder fra sentrum over 

Frognerstranda til Bygdøy vanskeliggjøres. Det ønskes at 

Frognerstranda sees i sammenheng med Filipstadplanen. 

2.16 Sameiet Framnesveien 6 

presiserer at Tinkern ikke må omreguleres til andre formål. 

Dersom det anlegges trikketrasé gjennom Tinkern, vil 

tilliggende områder blir avskåret fra tilgang til parken, og 

forbindelsen mellom Filipstad/Skillebekk blir svekket. Det 

foreslås å legge traseen langs Frognerkilen. Det pekes på 

konflikt mellom etablering av ny cruise- og fergeterminal og 

Filipstad som rekreasjonsområde. 

2.17 Sameiet Framnesveien 8 

er skeptiske til trikketrasé i Framnesveien. Veien er smal og 

areal på Tinkern vil kunne bli berørt. Sameiet er bekymret for 

støybelastning og verdiforringelse på leilighetene. De ønsker 

at det sees på alternative traseer, slik som tunneløsning fra 

Drammensveien til Filipstad. 

2.18 Sameiet Framnesveien 8 og 10/Munkedamsveien 96 

peker på at trikketrasé over Tinkern vil legge beslag på og 

svekke tilgangen til området. Dersom traseen legges i 

Framnesveien kreves inngrep på Tinkern for oppnå 

tilstrekkelig bredde. Sameiene mener at trikketrasé i tunnel 

samt buss som alternativ for trikk, bør vurderes. Det pekes på 

viktigheten av å ivareta Tinkern som parkområde samt å 

etablere et grøntdrag ned til sjøen for å styrke områdets 

kvaliteter. Dersom trikketrasé legges over Tinkern, fryktes 

verdireduksjon for eiendommer, i så fall vurderes søksmål. 

2.19 Sameiet Nye Framnes Terrasse 3 

peker på at etablering av tverrgater vil kunne medføre at 

bebyggelsen på nordsiden av sporområdet langs 

Munkedamsveien vil miste sine utearealer. Sameiet ønsker at 

gatene vest for Tinkern knyttes til Filipstad og sjøen, noe som 

forutsetter at rundkjøringen flyttes ytterligere vestover. 

Sameiet er positive til trikkeforbindelse Drammensveien/ 

Skillebekk til Filipstad, og mener at en høy utnyttelse 

innenfor området vanskeliggjør et sammenhengende parkdrag 

fra Tinkern til kaikanten. Utnyttelsen bør derfor sees i 

sammenheng med vedtak om finansiering av utfylling av 

terminalområdet. 

2.20 Sjølivets Gleder AS 

peker på viktigheten av å ivareta behovet for båtplasser 

innenfor planen, da behovet for båtplasser i Oslo allerede er 

stort, og antas å øke. Sjølivets Gleder AS betjener 

fritidsbåtflåten i indre Oslofjord og har investert betydelig i et 

Det legges opp til at Tinkern ivaretas som 

grøntområde og at det etableres en 

allmenning/grøntdrag som går helt ned til 

sjøen. 

Flerbrukshall reguleres inn. 

Når det gjelder endelig fastsetting av 

trasé for fjordtrikk, så holdes de foreslåtte 

variantene åpne. PBE anbefaler Framnes 

bruvarianten fordi den er realiserbar i 

overskuelig tid. 

Se ellers PBEs kommentarer til uttalelse 

nr 1.4-1.6 og 2.1. 

Det legges opp til fortsatt drift av 

småbåthavnen ved toskips pir og bortfall 

av gjestehavn ved ettskips pir. Forslaget 

innebærer noe redusert areal til 

gjestehavn. 


moderne tank- og pumpeanlegg, det eneste i området som er 

landbasert. Det bes om at det tas hensyn til driften ved 

Kongens Marina i planleggingen. 

Private 

2.21 Color Line AS 

er positiv til at E18 legges i tunnel, mulig flytting av 

Hjortneskrysset, samt til Filipstad som kollektivknutepunkt, 

da dette gir bedre adkomstmuligheter/fremkommelighet for 

kollektivtransport. Av de to foreslåtte løsningene for 

havneområdet som er vist i varselet, mener Color Line AS at 

1-skipsløsningene med ny pir som sekundærkai for ett 

cruiseskip i tillegg til utenlandsfergene, er den mest 

akseptable. 

2.22 Hafslund Fjernvarme AS 

har fjernvarmerør innenfor området og ber om informasjon 

om tiltak som kan medføre eventuelle omlegginger. 

2.23 Oslo Havn KF 

har ingen innvendinger mot utvidelse av planområdet under 

forutsetningen av at fergeterminalen sikres kontinuerlig drift 

og at konsekvensene for fergevirksomheten er minimale. Det 

vises til innsendt planinitiativ 18.10.2010, og vedlagt notat 

der det fremkommer ønske om å avklare rammebetingelser 

med Plan- og bygningsetaten i forbindelse med arbeid med 

detaljreguleringsplan. Temaene er lokalisering av 

Hjortneskryss, kaianlegg for cruiseskip, plass for sykkelvei og 

havnepromenade, bredde på Huitfeldts gate og avklaringer 

omkring utnyttelse og boligandel innenfor Hans Jægers 

kvartal. 

2.24 Rom Eiendom AS 

viser til tidligere brev (01.09.2010), med anmodning om å 

fremme privat områdeplan på Filipstad. Det pekes på 

sporområdet nord for E18 der man er avhengig av avklaringer 

som kan ta flere år, og at det derfor ikke må skapes 

planavhengigheter mellom ulike planer nord/syd for E18. 

Rom Eiendom ønsker å delta i plansamarbeid på Filipstad på 

basis av skriftlige samarbeidsavtaler. 

2.25 Richard Olsen 

presenterer en idé om å gi området en særskilt identitet, hvor 

Filipstad tenkes som et utstillingsområde for miljøvennlig 

byutvikling. Innspillet tar utgangspunkt i at Filipstad kan 

utvikles som ”det grønne distrikt” og gis en miljøprofil som 

en utstillingsarena for aktører som fremmer grønne verdier, 

alternative forretningskonsept, spisesteder og annet. Skole- og 

barnehagetilbud baseres på alternative undervisningstilbud. 

I planforslaget finnes to varianter av 

havneterminalen hvor ettskipsløsningen 

inngår. Valg mellom ett- og toskips pir 

gjøres i detaljreguleringen. 

Tatt til orientering. 

Rammebetingelser for ferge- og 

cruiseterminalen er gjennomgått i 

samarbeid med Oslo Havn KF og Color 

Line. Øvrige rammebetingelser skal være 

felles i område- og detaljreguleringene. 

Områderegulering utarbeides i samsvar 

med intensjonene i planog 

bygningsloven av kommunen. PBE åpner 

for parallell utarbeidelse av private 

detaljreguleringer og tar i mot innspill fra 

grunneierne til områderegulering. 

Grunneiernes interesser i planarbeidet er 

derfor godt sikret i planprosessen ved at 

alternativ 2 gjenspeiler grunneiernes 

ønsker. 


Side 26 


Oslo kommune 

Bydel Frogner 

Bydelsadministrasjonen 


Fjordby- og Bjørvikaenheten 

Boks 364 Sentrum 

0187 OSLO 

postmottak@pbe.oslo.komune.no 

Kopi: postmottak@eby.oslo.kommune.no 

Dato: 14.10.2010 

Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode: 

200906549 10/723 Inger Almqvist 512 

FILIPSTAD 

UTVIDET PLANOMRÅDE 

VARSEL OM OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING MED 

KONSEKVENSUTREDNING, OFFENTLIG ETTERSYN AV UTVIDET PROGRAM 

FOR PLANARBEIDET SAMT OPPSTART AV FORHANDLINGER OM 

UTBYGGINGSAVTALER 

Bydelsutvalget fattet i møte 28.09.10 følgende vedtak: 

SAK 253/10 FILIPSTAD 

UTVIDET PLANOMRÅDE 

VARSEL OM OPPSTART AV OMRÅDEREGULERING MED 

KONSEKVENSUTREDNING, OFFENTLIG ETTERSYN AV 

UTVIDET PROGRAM FOR PLANARBEIDET SAMT OPPSTART 

AV FORHANDLINGER OM UTBYGGINGSAVTALER 

Miljø- og bytuviklingskomiteens innstilling: 

Bydelsutvalget vil innledningsvis peke på tidligere vedtak i forbindelse 

med Fjordbyutbyggingen og Filipstad, sak 311/05 – 16.11.2005, sak 

113/06 – 31.05.2006, sak 44/07 – 28.02.2007 samt sak 195/10 – 

15.06.2010. 

Bydelsutvalget har i sine uttalelser fokusert på blant annet følgende 

punkter og ber om at disse blir innlemmet i utvidet program for 

planarbeid Filipstad, med følgende prioriterte rekkefølge. Det er viktig at 

det nye bydelsområdet Filipstad supplerer eksisterende bydel med 

funksjoner som mangler. 

1. Dekning av barneog ungdomsskolebehov i henhold til nye 



befolkningsprognoser, 2 x100 barn 

3. Barne- og ungdomsskole og barnehager plasseres nært store 

grønne arealer 

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 02 180 Bankkonto: 6004.06.02081 

Besøksadresse: Postboks 2400 Solli Telefaks: 23 42 49 01 Org. nr. 874 778 702 

Sommerrogata 1, inngang 0201 Oslo 

Henrik Ibsens gate E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no 

F:\ADMINISTRASJON\Politisk sekretariat\BU\BU 2010\September\Sak 253 brev ut.doc 

4. Fjerne ekstra pir på Hjortneskai, dvs. kun dagens kai – ingen 

cruisetrafikk til Filipstad 


Frognerstranda 

6. Tilknytning mellom Frogner og Filipstad med parkdrag og turvei 

– ikke trikk 


Skillebekk og Munkedamsveien 

8. Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet avsatt areal 

på ytre del av Filipstad/Hjortnes med formål svømme-/badeanlegg 

med internasjonale mål i basseng for svømme/stupekonkurranser. 


Bydelsutvalget går inn for utvidelse av planområdet i nord slik beskrevet 

men vil sterkt motsette seg at friarealet Tinkern blir omregulert til andre 

formål. 

Bydelsutvalget går inn for foreslått utvidelse av fastlandsdelen av 

planområdet mot vest, og ønsker i tillegg at planområdet forlenges til å 

inkludere hele Frognerstranden, men går imot utvidelse i sjø. 

Bydelsutvalget ber om at nødvendige størrelser (antall barn) for både 

skoler og barnehager samt kvalitetskrav blir skriftlig nedfelt i 

reguleringsbestemmelser og som forutsetninger for utbyggingsavtalene. 

Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet areal avsatt til 

Eldreboliger i samarbeid med aktører som DES Norge, 

boligsamvirker og andre ideelle organisasjoner, aktuelle private 

aktører 

Omsorg+ - boliger 

Sykehjem 

Bydelsutvalget anser at beslutningen om fjordbytrikk må overprøves og 

at det isteden bør utredes en T-baneforbindelse, som også kan sees i 

sammenheng med kollektivtrafikk til Fornebu. Her peker vi på et 

trasévalg for T-bane fra Fornebu, under Bygdøy til Filipstad, og videre til 


Endringsforslag fra H: 

Til pkt. 3. 

plasseres gjøres om til reguleres inn 

Tilleggsforslag fra A: 

Nytt pkt. 10 tilføyes. 

Det reguleres egen tomt til flerbrukshall, gjerne i forbindelse med barneog 

ungdomsskole. 

Tilleggsforslag fra A: 

Legge til etter siste setning av 2. avsnitt etter pkt. 1-10. 

2 


….men går imot utvidelse av sjø. 

BU ønsker ikke at rundkjøring v/Hjortnes flyttes vestover. 

Endringsforslag fra A: 

Eldreboliger i nest siste avsnitt gjøres om til seniorleiligheter 

Forslag fra FrP: 

Pkt. 4 tas ut. 

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med tilleggs- og 

endringsforslag ble enstemmig vedtatt (7H, 2FrP, 2V, 3A, 1SV), men 

2 FrP ønsket å stryke pkt. 4 

Etter dette er BUs vedtak følgende 

Bydelsutvalget vil innledningsvis peke på tidligere vedtak i forbindelse 

med Fjordbyutbyggingen og Filipstad, sak 311/05 – 16.11.2005, sak 

113/06 – 31.05.2006, sak 44/07 – 28.02.2007 samt sak 195/10 – 

15.06.2010. 

Bydelsutvalget har i sine uttalelser fokusert på blant annet følgende 

punkter og ber om at disse blir innlemmet i utvidet program for 

planarbeid Filipstad, iht. følgende prioriterte rekkefølgebestemmelser. 

Det er viktig at det nye bydelsområdet Filipstad supplerer eksisterende 

bydel med funksjoner som mangler. 

1. Dekning av barneog ungdomsskolebehov i henhold til nye 



befolkningsprognoser, 2 x100 barn 

3. Barne- og ungdomsskole og barnehager reguleres inn nært store 

grønne arealer 

4. Fjerne ekstra pir på Hjortneskai, dvs. kun dagens kai – ingen 

cruisetrafikk til Filipstad 


Frognerstranda 

6. Tilknytning mellom Frogner og Filipstad med parkdrag og turvei 

– ikke trikk 


Skillebekk og Munkedamsveien 

8. Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet avsatt areal 

på ytre del av Filipstad/Hjortnes med formål svømme-/badeanlegg 

med internasjonale mål i basseng for svømme/stupekonkurranser. 


10. Det reguleres egen tomt til flerbrukshall, gjerne i forbindelse med 

barneog ungdomsskole. 

Bydelsutvalget går inn for utvidelse av planområdet i nord slik beskrevet 

men vil sterkt motsette seg at friarealet Tinkern blir omregulert til andre 

formål. 

Bydelsutvalget går inn for foreslått utvidelse av fastlandsdelen av 

planområdet mot vest, og ønsker i tillegg at planområdet forlenges til å 

inkludere hele Frognerstranden, men går imot utvidelse i sjø. BU ønsker 

ikke at rundkjøring v/Hjortnes flyttes vestover. 

Bydelsutvalget anser at beslutningen om fjordbytrikk må overprøves og 

at det isteden bør utredes en T-baneforbindelse, som også kan sees i 

sammenheng med kollektivtrafikk til Fornebu. Her peker vi på et 

trasévalg for T-bane fra Fornebu under Bygdøy til Filipstad, og videre til 


Bydelsutvalget ber om at nødvendige størrelser (antall barn) for både 

skoler og barnehager samt kvalitetskrav blir skriftlig nedfelt i 

reguleringsbestemmelser og som forutsetninger for utbyggingsavtalene. 

Det innarbeides i reguleringsplanen/planprogrammet areal avsatt til 

Seniorleiligheter i samarbeid med aktører som DES Norge, 

boligsamvirker og andre ideelle organisasjoner, aktuelle private 

aktører 

Omsorg+ - boliger 

Sykehjem 

Med hilsen 

Wenche Ørstavik 

Bydelsdirektør 

Godkjent og ekspedert elektronisk 

4 

3 

Side 28 



Side 30 



Side 32 



Side 34 


FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS 

Miljøvernavdelingen 

Oslo kommune, planog bygningsetaten 

Postboks 364 Sentrum 

0102 Oslo 

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 

200906549 02.09.2010 2010/18857 M-FO Marit Lillesveen, miljø 

18.10.2010 

Kari Skogen, miljø 

OSLO KOMMUNE FILIPSTAD UTTALELSE TIL VARSEL OM IGANGSATT 

OMRÅDEREGULERING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM 

Viser til innkommet varsel om igangsatt områderegulering og offentlig ettersyn av utvidet 

planprogram for Filipstad. 

Fylkesmannen bemerker at selve utfylling av masser i sjø ikke er oppført som et eget 

utredningstema i planprogrammet, men forutsetter at konsekvensene knyttet til utfylling av 

masser i sjø utredes grundig og at naturverdiene og forurensningsfarene i forbindelse med 

utfyllingen tas hensyn til i det videre planarbeidet. Til orientering vil utfylling av masser i sjø 

kunne kreve en tillatelse fra Fylkesmannen etter forurensningsloven. 

Vi ber om at dette tas med i det videre arbeidet med reguleringsplanen. 

Med hilsen 

Are Hedén 

seksjonssjef Marit Lillesveen 

overingeniør 

Godkjent og ekspedert i papirform uten underskrift. 

Postadresse: 

Postboks 8111 Dep 

0032 OSLO 

Besøksadresse: 

Tordenskiolds gt 12 

Inngang sjøsiden 

Telefon: 22 00 35 00 

Telefaks: 22 00 36 58 

Internett: 

www.fylkesmannen.no/OsloOgAkershus 

Saksbehandler: Marit Lillesveen 

Direkte telefon: 22003643 

E-post: postmottak@fmoa.no 

Org.nummer: NO 974 761 319 

Oslo kommune 



0187 OSLO 

 

Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 

Region øst Arne Kolstadbråten - 24058357 2010/013425-013 200906549-46 15.10.2010 

 

Vi viser til oversendelse av 2010-09-02. 

Planområdet ønskes utvidet for å kunne flytte Hjortneskrysset vestover. 

Erfaringen med dagens tunneler i Osloområdet viser at tunneler er et sårbart og kostbart 

vegelement. Hendelser og vedlikehold medfører at hele eller deler av tunnelene må stenges 

vesentlig oftere enn veger i dagen. Dette krever kapasitetssterke omkjøringsruter. I tillegg 

koster tunneler 10 ganger så mye som veg i dagen å drive. Statens vegvesen er derfor 

skeptiske til ytterligere utvidelser av tunnelsystemet. Vi mener derfor videre tunnelutbygging 

må forbeholdes steder hvor det er mulig å hente ut en betydelig byutviklingsgevinst. 

Vi tror strekningen Hjortnes-Tjuvholmen kan være aktuell i et slikt perspektiv. Vi er derfor 

med på en vurdering av om dette vil være teknisk og sikkerhetsmessig mulig. Når kommunen 

nå varsler en ytterligere utvidelse vestover blir vi imidlertid betenkte. 

Ut fra den kunnskapen vi har om grunnforhold på stedet vil en flytting av krysset vestover bli 

svært kostbart. Lokk på Filipstad har ingen finansiering i Oslopakke 3 de nærmeste 20 år. 

Statlig medfinansiering de nærmeste 20 år vil derfor kreve en omprioritering av Oslopakke 3 

investeringene. En flytting av Hjortneskrysset vil være et vesentlig fordyrende element som 

etter vårt skjønn vil gjøre en slik omprioritering mindre sannsynlig. 

Et annet problem er at en flytting medfører nye bindinger for Vestkorridorplanleggingen. 

Blant annet vil løsningen med tunnel ved Bygdøylokket som er illustrert på vedlagte skisse fra 

2007 umuliggjøres fordi vekslingsstrekningen mellom kryssene blir for kort. 

Vi ser også betydelige utfordringer ved en eventuell anleggsfase. Så lenge jernbanen går i 

dagens trase er område svært trangt. Både E18 og den regionale sykkelvegen må være 

operative i hele anleggsperioden. Dette vil kreve betydelige inngrep i sårbare naboområder. 

Postadresse Telefon: 815 22 000 Kontoradresse Fakturaadresse 

Statens vegvesen Telefaks: 61 25 74 80 Østensjøveien 34 Statens vegvesen 

Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap 

Postboks 1010 Båtsfjordveien 18 

2605 Lillehammer Org.nr: 971032081 9815 VADSØ 

Telefon: 78 94 15 50 

Telefaks: 78 95 33 52 

 


Statens vegvesen mener derfor at en flytting av Hjortneskrysset vil ha vesentlig større 

ulemper enn fordeler. Byutviklingsgevinsten blir liten i forhold til de ulemper det medfører 

blant annet i form av vesentlig økte kostnader og bindinger for den videre E18 planlegging. 

Vi vil derfor fraråde videre planlegging av en flytting av dagens Hjortneskryss. 

Dersom kommunen likevel velger å gå videre med planleggingen må det lages en detaljert 

teknisk plan og sikkerhetsvurdering i henhold til gjeldende forskrifter. Dette må omfatte både 

anleggsfasen og den framtidige situasjon. Dette må gjøres av rådgivende ingeniører som har 

nødvendig kompetanse på denne type kompliserte tunnelsikkerhets-, trafikk- og 

prosjekteringstekniske forhold. Konsekvenser for alle trafikantgrupper må vurderes. Her må 

også anleggsfasen vurderes. Et detaljert kostnadsoverslag må også gjøres. Dette er tilsvarende 

det som må gjøres for et lokk mellom Hjortnes og Tjuvholmen før det eventuelt kan tas inn en 

reguleringsplan. 

Vi forutsetter at en løsning hvor dagens Hjortneskryss beholdes uansett utredes videre som et 

selvstendig reguleringsalternativ. 

Oslo avdeling Plan 

Med hilsen 

Ingun Risnes 

Seksjonsjef 

Arne Kolstadbråten 

Kopi: Oslo kommune, Samferdselsetaten 

2 

Side 36 



Side 38 


Oslo kommune 


p.b. 364 Sentrum 

0102 Oslo 

15. oktober 2010 

 

 

Naturvernforbundet i Oslo Vest er et lokallag i Norges Naturvernforbund. Laget har 

ca 950 medlemmer i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker. 

Vi viser til utvidet program for planarbeid fra Plan- og bygningsetaten datert 6. 

september 2010. Hensikten med utvidelse av planområdet vestover er å flytte 

Hjortneskrysset i vestlig retning, samt gi plass til framtidig cruisekai med 

tilstrekkelige avstander for manøvrering og sikkerhet i forhold til skipspåstøt. 

Hensikten med utvidelse av planområdet nordover begrunnes med muligheten for å 

sammenbinde Filipstadområdet og Frognerstranda med bakenforliggende by, 

forsterke grønn korridor samt vurdere en mulig trase for fjordtrikken. 

I det vedtatte planprogrammet (bystyrevedtak 27.2.2008) er en sentral 

problemstilling at dagens løsning med E-18 i dagen utgjør en forurensningskilde i 

tillegg til at den utgjør en barriere mellom Skillebekk og Filipstad. I det utvidete 

programmet for planarbeidet skal ulike alternativer for E-18 i tunnel drøftes og 

utredes. 

Vi vil med dette komme med innspill ut fra natur- og miljøvernhensyn til oppfølging 

av vedtaket for den delen av Fjordbyplanen som omhandler Filipstad og 


Vi ønsker velkommen en utvikling av Oslo som åpner seg mot fjorden og de 

kvalitetene som kontakt med sjøen gir. Samtidig gir Fjordbyplanen mulighet for flere 

grøntområder og allmennhetens behov for ulike uteaktiviteter. Gang/ sykkelveier og 

kollektive trafikkløsninger vil kunne styrkes. 

Utvikling av Filipstad og Frognerstranda gir en unik mulighet til å utvikle Oslo 

sjøside og forbinde Frogner med fjorden og knytte kontakten til Bygdøy. Her ligger 

 


det store fremtidsmuligheter. Det nye byrommet kan bli en boltreplass for 

livskvalitet, utfoldelse og glede. Mens Filipstad kan bygges ut med relativ høy 

utnyttelsesgrad, ser vi for oss at Frognerstranda kan bli grøntområde med beskjeden 

bebyggelse (barnehager, mv). 

Dette forutsetter at E-18 legges i lokk langs Frognerstranda. 

 

Både Filipstad og Frognerstranda inngår i Fjordbyplanen. Når det gjelder 

Frognerstranda viser kommunen til at Statens vegvesen i 2006 anbefalte en lang 

tunnel fra Fornebu til Frognerstranda og en dagsone over Frognerstranda for å skille 

tunnelene i Vestkorridoren fra tunnelsystemet i Oslo Sentrum. Dette alternativet er 

ikke akseptert av Plan- og bygningsetaten, og forslaget er foreløpig ikke blitt 

fremmet til formell behandling. Så vidt Naturvernforbundet har brakt i erfaring 

utreder Statens Vegvesen ulike løsninger på strekningen. 

For å redusere forurensning fra biltrafikken og fjerne en trafikkbarriére mellom 

Frognerstranda/Filipstad og bydel Frogner (inklusive Skillebekk og Skarpsno), vil det 

være gunstig om E-18 gikk i tunnel hele veien og at jernbanesporene ble fjernet. En 

lang tunnel vil ut fra disse hensynene være den beste løsningen. Dersom Statens 

Vegvesen vil kreve at E-18 må gå i dagen noen hundre meter av sikkerhetsmessige 

grunner, må denne dagsonen legges slik at den i minst mulig grad fjerner muligheten 

til å utvikle Frognerstranda som et friområde til stor nytte for allmennheten i 

generasjoner framover. Frognerstranda er med sin beliggenhet selve indrefileten i 

Fjordbyplanen. 

Dersom utvidelsen av planområdet vestover innebærer at dagsonen for E-18 vil bli 

lagt fra Kongen og vestover, vil Naturvernforbundet advare på det sterkeste. En slik 

beslutning vil for all framtid gjøre at visjonen for Frognerstranda ikke kan realiseres. 

 

Både Filipstad og Frognerstranda åpner muligheter for å øke antall barnehageplasser 

dramatisk. Vi ser for oss at det bør bygges flere barnehager i området med gode 

adkomstmuligheter til fots og sykkel. Naturvernforbundets utgangspunkt er at vi 

trenger flere barnehager som ligger så nær boligen at biltransport kan unngås, 

samtidig som barnehager ikke bør bygges i eksisterende grønne lunger. 

Både Filipstad og spesielt Frognerstranda gir muligheter for et stort antall aktiviteter 

som spaserturer, sykling, bruk av rulleskøyter/ rulleski og tilrettelegging for bruk av 

rullestoler. Videre ser vi for oss ballbinger, basketballbaner og enkle anlegg for 

friidrettsaktiviter og for rullebrett. Noen av disse kan legges langs Frognerstranda, 

men større bygningsmessige anlegg som anlegg for rullebrett bør lokaliseres til 

Filipstad. Det er viktig å sikre adkomsten fra Frogner og å legge til rette for en rask 

sykkelvei fra Aker brygge og vestover mot Bygdøy og Lysaker. Vi er åpne for en 

fjordtrikk, men en trikkelinje vil ha en barriereeffekt. Ønske om høy hastighet på 

trikken kan komme i konflikt med ønsket om mange krysningspunkter. Tanken om 

en bystrand er besnærende. Dette vil etter Naturvernforbundets oppfatning være i 

tråd med Fjordbyplanens intensjoner på området rekreasjon og rekreasjon og fysisk 

aktivitet. 

I Fjordbyplanen er det tegnet inn betydelige parkområder. Dette støtter vi. Men vi vil 

påpeke at barn, ungdom g eldre mennesker har ulike behov. I stedet for å ha 

parkområder som ikke er rettet inn mot spesielle aldersgruppers ulike behov, ønsker 

vi en inndeling som gjør at ulike aktiviteter ikke kommer i konflikt med hverandre. I 

områder tilpasset behovet til eldre mennesker ser vi for oss benker, hekker, 

prydplaner og fontener. Ungdommen har aktivitetsbehov som krever både plass og 

avstand til andre aldersgrupper, mens barnas behov må dekkes med lekeapparater. I 

tillegg ønsker vi ”hundremeterskoger” i området, det vil se naturområder med 

”villniss” der unger kan oppdage frosk, pinnsvin mv. 

Sett fra Bygdøy og fra fjorden har Frogner en ualminnelig vakker fasade. 

Fjordbyplanen må ta vare på den. Park- og lekearealer, bygningsmessige elementer, 

anlegg til betjening av gang- og sykkeltrafikk, eventuelt også anlegg for fjordtrikk, 

må søkes underordnet bygningene lenger bak. 

Skal denne visjonen for Frognerstrand kunne realiseres, kan det ikke forutsettes i 

planlegging av Filipstad at E-18 tunnelen skal forlenges med den konsekvens at E-18 

må gå i dagen langs Frognerstranda. 


Eystein F. Husebye 

Leder i Naturvernforbundet i Oslo Vest 

Kopi: Oslo kommune Bydel Frogner, P.b. 2400 Solli, 0201 Oslo 

Side 40 




Postboks 2846 Solli 

0204 OSLO 

Oslo Kommune, 

Plan- og bygningsetaten, 

Vahls gate 1 

Oslo 16.okt.2010 

Innspill til planarbeid for reguleringsplan for Filipstadområdet. 

Utvidet planområde. 

Vi viser til vårt innspill av 3. juli 2009. 

Når det gjelder den foreslått utvidelsen av planområde har vi følgende bemerkninger: 

E-18 og Hjortneskrysset 

Dersom planområdet skal utvides vestover må det inkludere hele Frognerstranda, slik at 

Fjordbyplanen også omfatter E-18 helt frem mot Bygdøylokket med siktemål om å få den i tunnel 

på hele den strekningen. Begrunnelsen for å utvide vestover er nå for å flytte Hjortneskrysset 

vestover. Krysset er foreslått plassert rett utenfor bolibebyggelsen på Skillebekk. Vi mener 

dette er uakseptabelt. Kryssets viktigste formål er å knytte ferge-og cruisetrafikken til E-18. 

Det er store områder på Filipstad som må kunne settes av til å løse transportlogistkken for 

fergeselskapene. Disse oppgavene skal ikke løses ved å skyve problemet over til naboen. 

Tinkern 

Vi er skeptiske til at Tinkern er tatt inn i planen, og kan ikke oppfatte det annerledes enn 

at Tinkerns status som regulert friområdet er truet. Det nevnes at man vil søke å knytte 

Tinkern sammen med ett nytt grøntdrag på Filipstad. Det vil det være fullt mulig å få til uten å 

trekke Tinkern inn i fjordbyplanen. Den viktigste begrunnelsen er antakelig å legge til rette 

for et av traseé-alternativene for fjordbytrikken. For å få til en trikkeforbindelse mellom 

Skillebekk og Filipstad området vil deler av Tinkern etter all sansynnlighet bli berørt. 

Det er ikke akseptabelt. og derfor ønsker vi ikke at Tinkern trekkes inn i Fjordbyplanen . 

Flerbrukshall 

I vårt innspill fra i fjor sommer tok vi opp vi behovet for en flerbrukshall i denne delen 

av byen, og vi ba om at det måtte settes av plass til en hall på Filipstad. Vi gjentar ønsket nå 

og ber om at det blir regulert inn en tomt for formålet i den områdeplanen som nå skal lages. 

Med hilsen for styret i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 

Erik Karlsen 

Kopi: Bydel Frogner 

Statens vegvesen 

Hav Eiendom 

Side 42 



Styret Sameiet Framnesveien 8, 

v/Geir Kåre Ness, 

Framnesveien 8, 

0270 Oslo 

Oslo, den 17/10 2010 


Pb 364 Sentrum, 

0102 Oslo 

Saksnr. 200906549-46 

UTVIDET PLANOMRÅDE PÅ FILIPSTAD VARSEL OM OPPSTART AV 

OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING, OFFENTLIG 

ETTERSYN AV UTVIDET PROGRAM FOR PLANARBEIDET SAMT OPPSTART 

AV FORHANDLINGER OM UTBYGGINGSAVTALER 

Vi viser til ovennevnte varsel sendt ut den 2/9-2010. På side 3 står det blant annet følgende, 

under avsnittet Utvidelse nord Gnr/bnr: 211/157: 

 

og 

 

sammen med eventuelle nytt reguleringsformål; samferdselsanlegg tr 

Framnesveien er i dag en blindvei. Den er så trang at to biler ikke kan kjøre forbi hverandre. 

En eventuell framtidig trikketrasé gjennom gaten kan ikke redusere fremkommeligheten for 

ambulanse og brannvesen. Ergo må arealet til trikketraséen tas fra friområdene til Tinkern. 

Vi mener at dette inngrepet er uforenlig med intensjonen i dagens reguleringsbestemmelse. 

Vi i Framnesveien skryter av at vi har den fredeligste beliggenheten på hele Skillebekk. 

Dersom vi skulle få en trikk i gaten vil situasjonen bli snudd helt på hodet. Det sier seg selv 

at det ikke er en lystig tanke å ha en trikk bråkende utenfor stuevinduet. Og bråkende er ikke 

en overdrivelse. Bakken opp mot Tinkern må kuttes og erstattes med en vegg skulle dette bli 

en realitet, og lyden vil bli rikosjettert tilbake mot husene. Vi tror dette vil bli en mye større 

støybelastning enn for eksempel i Drammensveien. Trivsel er en ting. I tillegg vil dette 

selvsagt også medføre en kraftig verdiforringelse på våre leiligheter. 

Vi mener primært at Framnesveien/Tinkern må forkastes som et alternativ for trasé for 

fjordtrikken. Sekundært ønsker vi at dersom alternativet diskuteres videre bør man se på 

andre løsninger enn en trasé langs Framnesveien, herunder en tunnelløsning fra 

Drammensveien til Filipstad. 

For styret i Framnesveien 8 

Geir Kåre Ness 

Side 44 


Oslo kommune v/Plan-og bygningsetaten 

Postmottak@pbe.oslo.kommune.no 

Saksnr. 200906549-46 

VARSEL OM UTVIDET PROGRAM FOR PLANARBEID PÅ FILIPSTAD 2010 - INNSPILL 

Det vises til varsel om utvidet planområde på Filipstad/varsel om oppstart av områderegulering datert 2. 

september 2009. 

I henhold til mottatte varsel vurderes det å anlegge såkalt ”fjordtrikk” via Framnnesveien/Tinkern. Det 

fremgår også at en alternativ trasé vurderes. På bakgrunn av de mottatte dokumenter har vi ikke lykkes å 

identifisere den alternative traséen som vurderes. 

Sameiet Framnesveien 8, Sameiet Framnesveien 10 og Munkedamsveien 96 vil bemerke at Tinkern er det 

eneste parkområdet av en viss størrelse fra Vika til Skarpsno, og at det er et viktig og populært 

rekreasjonsområde for beboerne i strøket. Videre har Tinkern en lokalhistorisk forankring som bør 

ivaretas. 

Trikketrasé over Tinkern vil forutsette sikkerhetssoner hvor ferdsel ikke er tillatt samt inngjerding. Det er 

derfor ikke mulig å kombinere trikketrasé med grøntområde/friområde på Tinkern slik som foreslått av 

Oslo kommune. Trikketrasé over Framnesveien/Tinkern vil således ødelegge Tinkern som 

rekreasjonsområde og svekke tilgangen på grøntområder/friområder for et betydelig antall mennesker. 

Dersom det vurderes å legge trikketrasé ned Framesveien, vil det måtte medføre betydelige 

naturinngrep/masseuttak på Tinkern i retning Vika for å oppnå tilstrekkelig bredde. En slik løsning vil 

følgelig også ødelegge eller i betydelig grad svekke Tinkern som friområde. 

Ved å bevare og heller ruste opp Tinkern, vil Filipstad få et flott grøntdrag som strekker seg fra sjøen og 

helt opp til Munkedamsveien/Drammensveien. En slik løsning vil øke kvaliteten på eiendommene som 

utvikles på Filipstad, og det vil skape en naturlig tilknytning mellom strandlinjen og byområdet. En slik 

løsning vil oppfylle målsetningen om miljø og bærekraft. 

Nye grøntområder som eventuelt opparbeides på Filipstad vil formodentlig få et langt mer privatisert preg 

og i stor grad anlegges i umiddelbar tilknytning til ny bygningsmasse. Det vil innebære at slike områder 

vil fremstå som langt mindre tilgjengelige for allmennheten enn Tinkern. 

Trikkelinje på Filipstad/Hjortnes vil, av sikkerhetsmessige hensyn, legge beslag på et nokså betydelig 

areal. Ettersom det er planlagt underjordisk jernbanestasjon, bør det også vurderes å legge trikketrasé i 

tunell. Det bør vurderes å legge en slik trasé i parallell-tunnel med E-18. En slik løsning vil også gjøre 

Filipstad mer attraktivt enn hva er tilfellet med trikketrasé langs fjorden. Videre vil Vika-Skillebekk som 

attraktiv byrom ivaretas ved at trafikk og støybelastning ikke økes. 

Avstanden fra Hjortnes/Filipstad til eksisterende trikketraséer ved Aker Brygge, Vika og Drammensveien 

er moderat. Vi har derfor vanskelig for å forstå at det er et reelt behov for trikkelinje langs 

Filipstad/Hjortnes. Kollektivtrafikken til/fra Fillpstad/Hjortnes bør kunne løses ved det anlegges 

av/påkjøringsramper for buss fra den planlagte tunellen, f.eks. sløyfe ved Hjortnes i tilknytning til 

cruiseterminal. Gitt den korte avstanden fra Hjortnes til Filipstad hvor det i dag er bussforbindelse ved 

Tjuvholmen, og den korte avstand fra Filipstad til eksisterende trikketrasé ved Aker Brygge, er det 

tilstrekkelig med ett buss-stopp på strekningen Hjortnes-Filipstad. Dersom det åpnes for ytterligere 

utbygging vestover på Frognerstranda, kan det eventuelt etableres en tilsvarende løsning med buss-stopp 

lengre vest eller at dette løses ved en sløyfe fra bygdøylokket. 

Det foreligger ikke samfunnsmessige hensyn ved en utbygging av Filipstad som tilsier at eksisterende og 

verdifulle grøntområder skal tillates å bli rasert. Videre er en slik rasering av eksisterende grøntområder 

og økt trafikkbelastning på Skillebekk ikke i samsvar med de overordnede målsetninger om miljø og 

bærekraft. 

Ettersom barnehagekapasiteten i området er blitt betydelig utvidet den senere tid, er området blitt mer 

attraktivt for småbarnsfamilier. Ved å bevare og ruste opp Tinkern, vil Oslo kommune styrke områdets 

kvaliteter som boligområde for beboere i alle aldre og livssituasjoner. Undertegnede oppfordrer derfor 

Oslo kommune til å bevare dette området og dermed også styrke de miljømessige kvaliteter i området 

Filipstad-Vika-Skillebekk- Skarpsno. En slik løsning vil være et utstillingsvindu for moderne 

byplanlegging på nasjonalt og internasjonalt. 

Trikketrasé over Tinkern/Framnesveien vil naturligvis medføre betydelige støy og trafikkplager for de 

tilgrensede eiendommer og dermed en betydelig verdireduksjon for eiendommene. Det vil derfor 

selvfølgelig bli vurdert å fremme gruppesøksmål mot rette vedkommende rettssubjekt med krav om 

erstatning grunnet nærføringsulemper, jf. blant annet Høyesteretts avgjørelse i den såkalte Gardermoensaken. 

Oslo, den 18. oktober 2010 

Sameiet Framnesveien 8 Sameiet Framnesveien 10 

(sign) (sign) 

Munkdedamsveien 96 

(sign) 


Side 46 



Side 48 



Side 50 



Side 52 



Side 54 



Side 56 



Side 58 



Side 60 



Side 62 



Side 64 



Side 66 



Side 68 



Side 70 



Richard Olsen 

Anton Schjøthsgate 15, 0454 Oslo global.richard@gmail.com 

 

Side 72 


Merknader innkommet ved 

offentlig ettersyn 13.2.2012 - 11.5.2012 


Merknader innkommet ved offentlig ettersyn 13.2.2012 – 11.5.2012. 

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved offentlig 

ettersyn 13.2.2012 – 11.5.2012. 

MERKNAD FRA 

PBEs 

komm. 

side: 

Kopi av 

merknad 

side: 

Bydeler 

3.1 Oslo kommune, bydel Frogner, datert 3.4.2012, inklusiv 77 82 

Plansmias forslag, 26.4.2012, og 14.6.2012 


3.2 Brann- og redningsetaten, 16.3.2012 143 152 

3.3 Byantikvaren, 26.3.2012 143 152 

3.4 Bymiljøetaten, 16.4.2012 144 157 

3.5 Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 20.4.2012 146 162 

3.6 Kulturetaten, 9.3.2012 148 171 

3.7 Omsorgsbygg Oslo KF, 19.3.2012 149 172 

3.8 Renovasjonsetaten, 23.3.2012 149 174 

3.9 Ruter AS, 28.3.2012 150 175 

3.10 Småbåtutvalget, 22.3.2012 150 176 

3.11 Undervisningsbygg, 28.3.2012 150 176 

3.12 Utdanningsetaten, 22.3.2012 150 177 

3.13 Vann- og avløpsetaten, 27.2.2012 151 177 


3.14 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 23.3.2012 og 16.5.2013 180 186 

3.15 Jernbaneverket, 26.3.2012 180 187 

3.16 Kystverket Sørøst, 11.5.2012 181 190 

3.17 NSB Plan, 12.4.2012 182 192 

3.18 Oslo Politidistrikt, 8.3.2012 182 192 

3.19 Riksantikvaren, 11.5.2012 182 193 

3.20 Statens Jernbanetilsyn, 21.3.2012 183 199 



3.22 Aksjon Frognerstranda, 26.3.2012 204 226 

3.23 Den tyske skole i Oslo, v/Hans Jacob Bull-Berg, 26.3.2012 204 229 

3.24 Fortidsminneforeningen, 26.3.2012 205 230 

3.25 Frogner Historielag, 21.3.2012 205 231 

3.26 Frogner Høyre, 19.4. og 20.4.2012 206 232 

3.27 Frogner Venstre, 17.4.2012 207 234 

3.28 Idrettens Samarbeidsutvalg St.Hanshaugen , 26.3.2012 209 236 

3.29 Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo, 7.5.2012 210 237 

3.30 LO i Oslo, 12.4.2012 211 238 

3.31 Logistikk- og transportindustriens landsforening, 20.3.2012 212 239 

3.32 Norges Håndballforbund, 30.3.2012 212 240 

3.33 Norges Naturvernforbund Oslo Vest, 16.4. og 26.4.2012 213 245 

3.34 Oslo Aquapark, 4.4.2012 214 247 

3.35 Oslofjordens Friluftsråd, 26.3.2012 214 248 

3.36 Oslo Seilforening, 26.11.2012 215 249 

3.37 Plansmia v/Audun Engh, Niels Torp Arkitekter med flere 

10.4.2012,30.5.2012 og18.12.2012 

215 111

3.38 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, 10.4. og 26.4.2012 217 249 

3.39 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, Skarpsno/Gimle 219 251 

beboerforening, Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo, 

Oslo Byes Vel, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, 

13.5.2013 

3.40 Sameiet Nye Framnes Terrasse 1, 19.4.2012 220 251 

3.41 Sameiet Observatorie terrasse 15 A-B, 10.4.2012 220 255 

3.42 Sameiet Svoldergata 2, 26.3.2012 221 256 

3.43 Stiftelsen Byens fornyelse, 22.2.2012 224 262 

Private 

3.44 Color Line AS, 20.4.2012 266 273 

3.45 Engh, Leif J.A., 26.3.2012 266 277 

3.46 Fleischer, Carl August, 19.4.2012 267 279 

3.47 Gulden, Amund og Bjerkeseth, Viel Andersen, 21.3.2012 267 283 

3.48 Kvandal, Eva, 11.4.2012 268 284 

3.49 Lund Hagem arkitekter, 20.4.2012 og 26.3.2013 269 285 

3.50 Mannheim, Erik Løvland, 20.4.2012 269 289 

3.51 Nordvik, Hans Øivind (Auctus AS), 26.3.2012 269 290 

3.52 Oppegaard, Martin Hill, 26.3.2012 270 291 

3.53 Oslo Cruise Network, 11.5.2012 270 291 

3.54 Oslo Vei AS, 12.3.2012 270 293 

3.55 Røger, Rosa Anne, 25.3.2012 270 293 

3.56 Ølstad, Anne Marie, 25.3.2012 271 294 

3.57 Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS, 11.5.2012 271 296



Bydeler 

Side 76 


Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens 

(PBE) kommentarer 

Bydeler 

3.1 Oslo kommune, Bydel Frogner 03.04.2012 


27.03.2012 hvor forslag til områderegulering Filipstad med 

konsekvensutredning ble behandlet. Bydelsutvalgets vedtak 

gjengis ordrett og i sin helhet: 

Bydelsutvalget vil at Frognerstranda skal bli en grønn 

strandpromenade for hele byens befolkning med 

aktivitetsområder, uten trafikk, forurensninger og støy i 

fremtiden. Bydelutvalget vil derfor at hele strekningen fra 

Aker Brygge til Bygdøy skal komme under bakken. 

På grunn av Statens vegvesens foreløpige krav om at E18 må 

komme opp i dagen, ønsker bydelsutvalget en kort 

tunnelløsning på Filipstad slik at den eventuelle åpne 

strekningen blir ved Hjortnesområdet og ikke langs sjøen i 

Frognerkilen der den fremtidige strandpromenaden vil ha 

størst felleskapsverdi. 

Bydelsutvalget anbefaler på denne bakgrunn en planløsning 

for Filipstad som muliggjør at man i fremtiden kan få mest 

mulig av E18 langs Frognerstranda under bakken. Denne 

løsningen vil være i tråd med Fjordbyplanen og lage et 

sammenhengende grøntområde fra sentrum til Folkeparken på 

Bygdøy. 

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS 

(Offentlig/privat samarbeid) kan benyttes for å realisere 

strekningen E18 Frognerstranda under bakken utenfor 

Oslopakke 3. 

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til 

cruisehavn, men at det legges til rette for stoppested for 

Bygdøyfergen – altså ingen ny cruisepir. En ny cruisepir med 

en til to cruisekaier vil innebære en betydelig belastning for 

småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med dertil hørende 

betydelig fare for ulykker, og at antallet småbåtplasser blir 

redusert. 

Frognerkilen har to roklubber og Oslos største konsentrasjon 

av småbåter, og man ber om at det utføres en grundig, 

uavhengig konsekvensanalyse av cruisehavnens innvirkning 

på disse, samt på støy og forurensning i nærmiljøet. 

Bydelsutvalget mener cruiseskipsløsning på Hjortnes er i strid 

med byutviklingens forutsetninger. Filipstad (Bydel Frogner) 

er del av Fjordbyplanen, denne bydelen bør knyttes tettere til 

sjøen og 52 000 Frognerbeboere likeså. 

- Krav til sikkerhet og utforming av 

nye tunneler og forholdet til 

vestkorridoren gjør det krevende å 

finne en realiserbar forlengelse av 

tunnelen videre vestover. Det bør 

derfor utredes miljøavlastende og 

barrierebrytende tiltak for 


- Planforslaget legger opp til kort 

løsning for E18 tunnel. 

- Tas til orientering. 

- Tas til orientering. 

Byrådsavdeling for byutvikling har 

bedt om å få vurdert mulighetene for 

tilstrekkelig antall cruisekaier 

samtidig som kaiene integreres og 

bidrar til god byutvikling. Hjortnes er 

et av kaiområdene som vurderes i 

utredningen. Med toskips pir tapes ca 

15 båtplasser. Med ettskips pir tapes 

ca 30 båtplasser. 

Forholdet mellom småbåter og cruise 

er vurdert i risikoog 

sårbarhetsanalysen. Omlegging til 

landstrøm vil redusere støy og 

luftforurensingen fra skipene. 


Cruisekaiutredningen vil muligens 

legges frem for politisk behandling 

parallelt med områdereguleringen. 

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt 

hotellkompleks sydvest i Hjortnesplanen, da dette også vil 

kunne ødelegge opplevelsen av ”Porten” til Frognerkilen, med 

Bygdøynes på den ene og Filipstad odde på den andre siden, 

samt Dronningen og Kongen noe lenger inne. Bydelsutvalget 

forutsetter at trafikk til/fra hotell skjer via terminalområdet og 

ikke rundt Hjortnesbuen. 

Vedrørende kollektivdekning, fra høringsdokumentene slås det 

fast at ”Utfordring blir å få til god kontakt med øvrig 

kollektivtnett i byen enten via Nationaltheatret 

kollektivknutepunkt eller via et nytt sterkt kollektivknutepunkt 

ved Framnes plass.” Det er derfor et paradoks at foreslått 

Fjordtrikk feiler på dette punkt med ikke å ha god kontakt med 

byens øvrige kollektivnett. Ser en på foreslåtte holdeplasser 

for trikken er det foreslått to i tilknytning til ”Filipstad 

allé”/Ring 1, mens skinneføringen er lagt som en runde ned ny 

”Huitfeldsgate”, langs ”Havnepromenaden” og videre mot ” 

Framnesallmenningen”. Skulle en ha foreslått trikk til 

Filipstad, ville det vært bedre om trikken hadde gått langs 

”Filipstad allé)” enn å legge beslag på store arealer i de meste 

attraktive områder. 

Videre at begge parkene Tinkern og Skarpsno må bevares, og 

ber om at det – hvis aktuelt – utredes alternativer hvor 

skinnebundet transport passerer disse arealene under bakken. 

Trikk er ikke noen god løsning for Filipstad, og 

Bydelsutvalget står fast ved at man ser det som uønsket med 

en skinnebundet kollektivtransportløsning på mark, og 

forutsetter at den store trafikkløsningen i området avvikles 

med T-bane. Jernbaneverket la 26. mars fram utredning om ny 

togtunnel under Oslo. Alternativer via Filipstad var det minst 

aktuelle. Trasévalg for T-bane anbefales fra Fornebu til 

Filipstad og videre til Homansbyen/Nationaltheatret/Oslo S 

kollektivknutepunkt for å oppnå god kontakt med øvrig 

kollektivtnett i byen. En slik løsning vil også løse utfordringer 

med allerede overbelastet sentrumstunnel for T-bane i Oslo. 

Bydelsutvalget mener planforslagene tar hensyn til ønsket om 

karrébebyggelse men opprettholder kravet om at maksimale 

høyder i boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at 

eventuell bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. 

Bydelsutvalget ønsker en større boligandel i utbyggingen. 

Bydelsutvalget mener at det må legges til rette for bygging av 

husbankfinansierte småleiligheter til vanskeligstilte. 

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i 

områdets randsoner må tilpasses eksisterende bebyggelse, slik 

at det blir en velfungerende sammenheng med byen bakenfor, 

inkludert en videreføring av gateløp og siktlinjer. 

PBE anbefaler ikke dette hotellet, men 

har lagt til rette for at forslaget kan 

fremmes som et alternativ til politisk 

behandling. 

Trikkeholdeplass i 

Framnesallmenningen knyttes til det 

nye kollektivknutepunktet ved 

Framnes plass, hvor lokal- og 

regionalbusser, internasjonal ferge, og 

mulig T-bane/jernbanestasjon ligger. 

Trikk i Filipstad allé er vurdert og 

forkastet av hensyn til 

fremkommelighet og arealbruk. 

Tinkern ivaretas som park/turvei. 

Underjordisk Jernbane/ T-banestasjon 

og - tunnel inngår i planforslaget 

Hovedsakelig er den høyere 

bebyggelsen mellom 8-10 etasjer 

konsentrert mot Aker Brygge og 

Tjuvholmen da disse områdene har 

høyere bebyggelse enn den eldre 

bebyggelsen for øvrig, og ved 

Framnes plass pga nærhet til 

kollektivknutepunktet. Bebyggelse 

sør for Generaldirektørboligen er 

nedtrappet etter innspill ved offentlig 

ettersyn. Seks siktsektorer holdes åpne 

fra byen bak for å ivareta den visuelle 

Side 78 


Bydelsutvalget ber om at det utarbeides terrengsnitt gjennom 

eksisterende og fremtidig terreng med eksisterende og planlagt 

bebyggelse fra Tinkern og bebyggelsen ved Observatorie 

terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til sjøen. 

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen 

viser en kraftig økning, og merker seg at reguleringsforslaget 

fremmer en toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. 

Bydelsutvalget mener denne må økes til tre paralleller med 

840 elever, og at en ny skole på Filipstad må dimensjoneres 

for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og eventuelt 

sees på som et supplement til eller erstatning for eksisterende 

skoler i bydelen hvor utearealer og trafikale forhold er dårlige. 

Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber 

Byrådet om å utrede behov for ny skole på Filipstad. 

Bydelsutvalget forutsetter at det innarbeides flerbrukshall i 

tilknytning til skolen. 

Bydelsutvalget vil ha svømmehall av internasjonal standard på 

Filipstad; dette er et meget sterkt ønske i bydelens befolkning. 

Etter bydelens betraktning: Vi peker videre på det positive i at 

en international svømmehall også vil kunne dekke et lenge 

påpekt behov også for tilliggende bydeler i sentrum/indre 

Oslo. 

Bydelsutvalget er fornøyd med det foreslåtte antallet 

barnehageavdelinger, men anbefaler at barnehagene bygges ut 

som større enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og 

tidfestes tidlig i rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn 

for utbyggingsavtaler. Bydelsutvalget mener det kan være 

gunstig å plassere en stor barnehage på Hjortnes som kommer 

tidlig i utbyggingfasen. 

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes 

ligger på et klimatisk utsatt område noe som medfør at arealet 

må skjermes for kalde vinter- og høstvinder. 

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater 

og plasser i den nye bydelen når det foreligger godkjent 

reguleringsplan. 

26.04.2012 

Bydel Frogner har oversendt protokollutskrift fra bydelsutvalgets 

møte 24.04.2012 hvor Filipstad – alternativt forslag til 

områderegulering – forslag til Plansmia ble behandlet. 

Bydelsutvalgets vedtak gjengis ordrett og i sin helhet: 

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme 

med følgende kommentarer til planskisse fra ”Plansmia”: 

Bydelsutvalget støtter Plansmiens forslag, og ber om at dette 

utkast til områdeplan for hele Filipstad og Frogner-stranden 

blir utarbeidet som et fullverdig alternativ og fremmes 

samtidig og på lik linje med de øvrige alternativer til politisk 

behandling. Dette betyr også at detaljreguleringen av Hjortnes 

kontakten til fjorden. 

Terrengsnitt er tatt inn i kapittel 9. 

På bakgrunn av innspill etter offentlig 

ettersyn og at kommunens behov for 

skoleplasser er stort og økende, og det 

er i samsvar med dette lagt til rette for 

en 840 elevers skole vest for Framnesallmenningen. 

Plasseringen gir skolen 

nærhet til Brannskjærparken, og 

trafikksikkerheten for skoleveien 

vurderes å være god. Barn fra 

Skillebekk som ankommer over 

Framnes bru og får trygg skolevei ved 

slik plassering. 

Flerbrukshall med mulighet for 

svømmebasseng inngår i forslaget. 

Bestemmelsene angir minimumskrav 

til størrelser og antall avdelinger for 

barnehagene. 

Det er utført lokalklimaanalyse som 

utpeker vindutsatte områder og 

forslag til avbøtende tiltak. I 

forbindelse med detaljregulering skal 

utfyllende analyser utarbeides. 


Materialet fra ”Plansmia” er ikke et 

alternativ forslag til områderegulering 

eller en planskisse. Til det mangler 

alle innledende vedtak og lovpålagte 

prosesser. Materialet har status som 

innkommet merknad til det pågående 

planarbeidet for Filipstad. Se for øvrig 

kommentar til merknad 3.37 

”Plansmia”. 

Dersom innspillet fra Plansmia skal 

utarbeides som et fullverdig forslag til 

områderegulering vil dette kreve at 

nytt planprogram etter planog 


og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges 

utilbørlige føringer på områdeplanen og innbyggernes 

deltakelse i denne. 

Bydelsutvalget er enig i behovet for å se hele området ved 

Frognerstranden i sammenheng med planforslag på Filipstad 

og har flere ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte 

løsninger på Frognerstranden med lav bebyggelse i 3-5 etasjer, 

plass for fremtidig skolebygning og rekreasjon samt en 

sammenhengende grønn promenade fra Kongen til 

Dronningen harmoniserer godt med bydelsutvalgets syn. 

Bydelsutvalget mener det er et godt grep å flytte 

fergeterminalen til området innenfor ”vorta” og på den måten 

frigjøre et vestvendt friområde med god forbindelse til 

Tinkern. Bydelsutvalget er tilfreds med at forslaget ikke 

omfatter cruisehavn som dermed ikke skal innreguleres. 

Bydelsutvalget er videre enig i at de foreslåtte alternativer for 

E18 er en god løsning sammen med en overdekket E18 

gjennom Filipstad – riktignok med nødvendige åpninger opp 

til det fri. Åpningene foreslås omkranset av næringsbygg. 

Ulike alternativer for å få E18 under bakken eller sjøen må 

utredes skikkelig. 

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS 

(Offentlig/privat samarbeid) kan benyttes for å realisere hele 

strekningen E18 Frognerstranden under bakken utenfor 

Oslopakke 3 fra dagens tunellåpning som del av 

Vestkorridoren. 

bygningsloven utarbeides, høres og 

fastsettes, og på grunnlag av dette kan 

utredninger og utvikling av et 

eventuelt nytt planforslag innenfor 

aktuelle tema utføres, som f eks 

E18/Ring 1, ferge/cruiseterminal, 

kollektivtrafikk, sykkeltrafikk, 

arealbruk og utnyttelse, miljø, 

havstigning, bolig og skolestørrelser 

og kvaliteter, kostnadsanalyser, osv. 

Bebyggelse på Frognerstranda 

forutsetter E18 lagt i tunnel, og det er 

ikke en del av det aktuelle forslaget til 

områderegulering. 

SvRø og Oslo Havn KF har uttalt seg 

til Plansmias merknad. Her fremgår 

det at de foreslåtte løsninger for E18 

og havneterminal ikke er å anse som 

gjennomførbare. PBE vurderer at 

flytting av fergeterminalen til 

Brannskjærtangen (Vorta) har så store 

trafikale og miljømessige ulemper, at 

innspillet ikke bør utredes nærmere. 

SvRø aksepterer ikke de foreslåtte 

innspillene for E18 tunnel, og 

merknaden er på flere områder i strid 

med politiske vedtak og gjeldende 

forskrifter. PBE vil fraråde at 

Plansmias merknad utredes videre. 

For å komme frem til et faglig 

forsvarlig planforslag, vil PBE anslå 

at det er nødvendig med 1-2 års 

utredningsarbeid, som nødvendigvis 

vil resultere i radikale endringer av 

forslaget, for å få det i samsvar med 

løsninger som er gjennomførbare. 

Forslag om parklokk over 

havneterminaler har vært fremme 

flere ganger tidligere oppgjennom 

årene, både her og på Revierkaia. 

Dersom noen faglige og økonomisk 

ansvarlige parter ønsker å fremme et 

slikt forlag vil PBE vurdere det 

positivt. 

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende 

bydel er vel gjennomtenkt og at langt flere siktlinjer er 

videreført fra Ruseløkka, Skillebekk og Skarpsno. 

Planforslaget tar også opp forholdet til bebyggelsen bak 

Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den 

eksisterende bebyggelsen. 

Når det gjelder nye siktlinjer så må 

det her menes Parkveiens forlengelse, 

som er den eneste siktlinjen fra 

”Plansmia” som ikke inngår i 

planforslaget. Den forutsetter riving 

av et bygg under antikvarisk vern, og 

Side 80 


inngår derfor ikke i planforslaget. 

Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale BRA-areal som 

i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KFs forslag og har 

en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre 

forslagene. Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder 

fra 3 til 8 etasjer, noe som samsvarer godt med bydelsutvalgets 

uttalelser. 

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv 

vest for Generaldirektørboligen og på Frognerstranden er to 

alternativer som vil ligge alt for langt fram i tiden. 

Bydelsutvalget forutsetter derfor at man finner egnet plass til 

denne viktige funksjon. 

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for 

barnehager, flerbrukshall, svømmeanlegg mm i bydelen og på 

Filipstad, og at disse funksjonene må innplasseres i den 

foreslåtte planstrukturen. 

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og 

flytting av fergeterminal må utredes i forhold til økte 

tomtearealer til bygg ved Hjortnes og langs Frogner-stranden, 

bom- og havneavgifter, samt eventuelle OPS-løsninger. 

Bydelsutvalget støtter plansmien i forslaget om utbygging av 

T-bane til Filipstad. 

14.6.2011 

Bydel Frogner behandlet i sitt møte 14. juni 2011, som sak 156/11 

følgende sak: Breddeidrett – tilbud til barn og unge – 

investeringsmidler 2012. BU fattet følgende vedtak: 

Bydelsutvalget er kjent med det store behovet for flere ulike 

aktivitetstilbud for barn og ungdom, og vil støtte arbeidet med 

å få gjennomført ulike prosjekter, ved å fremme søknad om 

sentrale investeringsmidler. Eksempler på slike prosjekter er 

skatepark, sandvolleyballbane, ballbinge, street basket, 

lekeborg på Bygdøy mv. 

Bydelsutvalget vil nevne det forslag bydelen har kommet med 

i forhold til at egnede arealer på Filipstad brukes til 

fritidsaktiviteter spesielt for barn og unge, både før 

utbyggingen kommer i gang for fullt og etter at den romslige 

strandpromenaden er etablert. Disse aktivitetene vil kunne 

bidra til aktivisering av strandpromenaden på en hyggelig 

måte og vil kunne gjøres tilgjengelig for alle. 

57% bolig (antatt 245 000 m2 BRA) 

er ikke forenlig med de krav til 

bomiljøkvaliteter som er lagt inn i 

planforslaget. Det vil langt fra kunne 

finnes uteareal eller solbelyste flater i 

tilstrekkelig kvantitet. 

Planforslaget har skole plassert sør for 

E18, noe som muliggjør tidlig 

realisering. 

Disse elementene er lagt inn i 

planforslaget. 


Planforslaget inneholder T-banetunnel 

og mulighet for stasjon nær Framnes 

plass. 


Egnede arealer for fritidsaktiviteter 

for barn og unge ivaretas i 

planforslaget, blant annet i 

Brannskjærparken, og med areal til 

flerbrukshall og idrettsplass i 



Oslo kommune 

Bydel Frogner 




0187 OSLO 


Kopi :Ruth Holme Dammann 

Ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no 

Dato: 03.04.2012 


200906549 10/906 Inger Almqvist 512.1 

FILIPSTAD – FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED 

KONSEKVENSUTREDNING 

KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 TIL 26.03.2012 

Bydelsutvalget fattet følgende vedtak i møte 27.3.12: 

SAK 79/12 



KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 

TIL 26.03.2012 

Miljø- og byutviklingskomiteens innstilling: 

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse vedrørende Filipstad – 

forslag til områderegulering med konsekvensutredning. Bydelsutvalget 

har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til sak 124/11 – 

22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 365/10 – 

21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 – 

28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 13.01.09, 

sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak 

311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt. 

1 

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil komme med følgende 

utdypninger: 

Bydelsutvalget forutsetter at E18 over Filipstad og langs Frognerstranda 

legges under bakken. Bydelsutvalget går inn for lang tunnelløsning under 

Filipstad fordi dette gir størst miljøforbedring når det gjelder luftkvalitet 

og støyforhold både for nye og eksisterende boliger. Alternativet 

innvinner også mest areal til byutvikling, og vil redusere 

barrierevirkningen mellom eksisterende by og fjorden. Lang løsning 

medfører minst terrenghevning på Filipstad, og betyr at den nye 





2 

bebyggelsen kun i begrenset omfang må løftes opp. 

Forslag fra V: 

Bydelsutvalget vil at Frognerstranda skal bli en grønn strandpromenade 

for hele byens befolkning med aktivitetsområder, uten trafikk, 

forurensninger og støy i fremtiden. Bydelsutvalget vil derfor at hele 

strekningen fra Aker brygge til Bygdøy skal komme under bakken. 

På grunn av Statens Vegvesens foreløpige krav om at E18 må komme 

opp i dagen, ønsker bydelsutvalget en kort tunnelløsning på Filipstad slik 

at den eventuelle åpne strekningen blir ved Hjortnes-området og ikke 

langs sjøen i Frognerkilen der den fremtidige strandpromenaden vil ha 

størst fellesskapsverdi. 

Bydelsutvalget anbefaler på denne bakgrunn en planløsning på Filipstad 

som muliggjør at man i fremtiden kan få mest mulig av E18 langs 

Frognerstranda under bakken. Denne løsningen vil være i tråd med 

Fjordbyplanen og lage et sammenhengende grøntområde fra sentrum til 

Folkeparken på Bygdøy. 

Bydelsutvalget anbefaler videre at det utredes om OPS (Offentlig/privat 

samarbeid) kan benyttes for å realisere strekningen E18 Frognerstranda 

under bakken utenfor Oslopakke 3. 

Forslag fra V ble vedtatt med 11 stemmer for (8H, 2V, 1F) og 3 

stemmer mot (3A). 

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn og 

forutsetter at eksisterende bruk av kaier på Hjortnes videreføres, pluss at 

det legges til rette for stoppested for Bygdøyfergen – altså ingen ny 

cruisepir. En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en 

betydelig belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med 

dertil hørende betydelig fare for ulykker, og at antallet småbåtplasser blir 

redusert. 

Frognerkilen har to roklubber og Oslos største konsentrasjon av 

småbåter, og man ber om at det utføres en grundig, uavhengig 

konsekvensanalyse av cruisehavnens innvirkning på disse, samt på støy 

og forurensning i nærmiljøet. 

Bydelsutvalget mener cruiseskipsløsning på Hjortnes er i strid med 

byutviklingens forutsetninger. Filipstad (Bydel Frogner) er del av 

Fjordbyplanen, denne bydelen bør knyttes tettere til sjøen og 52 000 

frognerbeboere likeså. 

Forslag til fra F: 

Bydelsutvalget viser til bystyrets enstemmige vedtak i forbindelse med 

Fjordbyplanen hvor det på Hjortnes er planlagt en ekstra pir som 

destinasjon for ferger og cruiseskip. Bydelsutvalget viser også til 

påfølgende mulighetsstudie hvor Hjortnes står igjen som første 

hovedalternativ for cruisevirksomhet. Bydelsutvalget støtter at det 

etableres ny pir og terminal på Hjortnes, slik at Oslo blir startpunkt og 

2 

Side 82 


3 

4 

snuhavn for cruise. 

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble vedtatt med 13 

stemmer for (8H, 2V, 3A) og en stemme mot (1F) som støttet forslag 

til vedtak fra F. 


I første setning, avsnitt 2, endres følgende setning til: 

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn, men at 


cruisepir. 

Endringsforslag fra H ble enstemmig vedtatt (8H, 2V,1F, 3A). 

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt hotellkompleks 

sydvest i Hjortnesplanen, da dette også vil kunne ødelegge opplevelsen 

av ”Porten” til Frognerkilen, med Bygdøynes på den ene og Filipstad 

odde på den andre siden, samt Dronningen og Kongen noe lenger inne. 

Bydelsutvalget forutsetter at trafikk til/fra hotell skjer via 

terminalområdet og ikke rundt Hjortnesbuen. 

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen ble enstemmig vedtatt 

(8H, 2V, 1F, 3A). 

Tilleggsforslag fra H: 

Bydelsutvalget anbefaler derfor at Hjortnes skrinlegges og at de andre 

alternativene inklusive de som er utelukket fra nærmere vurderinger 

gjenopptas i videre behandling av saken, i tillegg foreslås det å vurdere 

en bøyeløsning. 

Tilleggsforslaget fra H falt hvor 12 var mot (6H, 2V, 1F, 3A) og 2 var 

for (2H). 

Bydelsutvalget står fast ved at man ser det som uønsket med en 

skinnebundet kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den 

store trafikkøkningen i området avvikles med (lokaltog eller) tunnelbane. 

Bydelsutvalget anbefaler alternativt trasévalg for T-bane fra Fornebu 

under Bygdøy til Filipstad, og videre til ny Homansbyen stasjon, 

alternativt til Oslo S. Bydelsutvalget ber om at stasjon for T-bane 

innreguleres. Bydelsutvalget mener at begge parkene Tinkern og 

Skarpsno må bevares, og ber om at det – hvis aktuelt - utredes 

alternativer hvor skinnebundet transport passerer disse arealene under 

bakken 

Forslag fra H: 

Vedrørende kollektivdekning, fra høringsdokumentene slås det fast at 

”Utfordring blir å få til god kontakt med øvrig kollektivtnett i byen enten 

via Nationaltheatret kollektivknutepunkt eller via et nytt sterkt 

kollektivknutepunkt ved Framnes plass.” Det er derfor et paradoks at 

foreslått Fjordtrikk feiler på dette punkt med ikke å ha god kontakt med 

5 

6 

7 

byens øvrige kollektivnett. Ser en på foreslåtte holdeplasser for trikken er 

det foreslått to i tilknytning til ”Filipstad allé”/Ring 1, mens 

skinneføringen er lagt som en runde ned ny ”Huitfeldsgate”, langs 

”Havnepromenaden” og videre mot ” Framnesallmenningen”. Skulle en 

ha foreslått trikk til Filipstad, ville det vært bedre om trikken hadde gått 

langs ”Filipstad allé)” enn å legge beslag på store arealer i de meste 

attraktive områder. Videre at begge parkene Tinkern og Skarpsno må 

bevares, og ber om at det – hvis aktuelt – utredes alternativer hvor 


Trikk er ikke noen god løsning for Filipstad, og Bydelsutvalget står fast 

ved at man ser det som uønsket med en skinnebundet 

kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den store 

trafikkløsningen i området avvikles med T-bane. Jernbaneverket la 26. 

mars fram utredning om ny togtunnel under Oslo. Alternativer via 

Filipstad var det minst aktuelle. Trasévalg for T-bane anbefales fra 

Fornebu til Filipstad og videre til Homansbyen/ Nationaltheatret/Oslo S 

kollektivknutepunkt for å oppnå god kontakt med øvrig kollektivtnett i 

byen. En slik løsning vil også løse utfordringer med allerede overbelastet 

sentrumstunnel for T-bane i Oslo. 

Forslaget fra H ble enstemmig vedtatt (8H, 2V, 1F, 3A). 


karrébebyggelse men opprettholder kravet om at maksimale høyder i 

boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at eventuell 

bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. Bydelsutvalget 

ønsker en større boligandel i utbyggingen. Bydelsutvalget mener at det 

må legges til rette for bygging av husbankfinansierte småleiligheter til 

vanskeligstilte. 


(8H, 2V, 1F, 3A). 

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i områdets 

randsoner må tilpasses eksisterende bebyggelse, slik at det blir en 

velfungerende sammenheng med byen bakenfor, inkludert en 

videreføring av gateløp og siktlinjer. Bydelsutvalget ber om at det 

utarbeides terrengsnitt gjennom eksisterende og fremtidig terreng med 

eksisterende og planlagt bebyggelse fra Tinkern og bebyggelsen ved 

Observatorie terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til sjøen 


(8H, 2V, 1F, 3A). 

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen viser en 

kraftig økning, og merker seg at reguleringsforslaget fremmer en 

toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. Bydelsutvalget mener denne må 

økes til tre paralleller med 840 elever, og at en ny skole på Filipstad må 

dimensjoneres for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og 

eventuelt sees på som et supplement til eller erstatning for eksisterende 

4 

3 


8 

9 

10 


Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber Byrådet om å 

utrede behov for ny skole på Filipstad. Bydelsutvalget forutsetter at det 

innarbeides flerbrukshall i tilknytning til skolen. 


(8H, 2V, 1F, 3A). 

Bydelsutvalget vil ha helårs svømmehall av internasjonal standard på 

Filipstad; dette er et meget sterkt ønske i bydelens befolkning. Videre, 

tatt i betraktning Filipstad sentrale lokalisering, fremheves det positive i 

at en slik svømmehall også vil kunne dekke et slikt, lenge påpekt, behov 

for også tilliggende bydeler i sentrum/indre Oslo. 


Forslag om eget avsnitt vedrørende svømmehall. 

Stryke ”helårs” i første setning. 

Siste setning endres til: 

Etter bydelens betraktning: Vi peker videre på det positive i at en 

internasjonal svømmehall også vil kunne dekke et lenge påpekt behov 

også for tilliggende bydeler i sentrum/indre Oslo. 

Endringsforslag fra A: 

Forslag om å stryke ”internasjonal standard” i første setning av siste del 

avsnitt 7. 

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med endringsforslag 

fra H ble vedtatt (8H, 2V, 1F, 1A) og 2 mot (2A) som støttet 

endringsforslaget fra A. 


barnehageavdelinger, men anbefaler at barnehagene bygges ut som større 

enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og tidfestes tidlig i 

rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn for utbyggingsavtaler. 

Bydelsutvalget mener det kan være gunstig å plassere en stor barnehage 

på Hjortnes som kommer tidlig i utbyggingfasen. 


(8H, 2V, 1F, 3A) 

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes ligger på 

et klimatisk utsatt område noe som medfør at arealet må skjermes for 

kalde vinter- og høstvinder. 


(8H, 2V, 1F, 3A) 

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater og plasser 

i den nye bydelen når det foreligger godkjent reguleringsplan 


(8H, 2V, 1F, 3A) 

Etter dette er BUs vedtak følgende: 

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse vedrørende Filipstad – 

forslag til områderegulering med konsekvensutredning. Bydelsutvalget 

har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til sak 124/11 – 

22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 365/10 – 

21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 – 

28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 13.01.09, 

sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak 

311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt. 

Bydelsutvalget vil at Frognerstranda skal bli en grønn strandpromenade 

for hele byens befolkning med aktivitetsområder, uten trafikk, 

forurensninger og støy i fremtiden. Bydelsutvalget vil derfor at hele 

strekningen fra Aker brygge til Bygdøy skal komme under bakken. 

På grunn av Statens Vegvesens foreløpige krav om at E18 må komme 

opp i dagen, ønsker bydelsutvalget en kort tunnelløsning på Filipstad slik 

at den eventuelle åpne strekningen blir ved Hjortnes-området og ikke 

langs sjøen i Frognerkilen der den fremtidige strandpromenaden vil ha 

størst fellesskapsverdi. 

Bydelsutvalget anbefaler på denne bakgrunn en planløsning på Filipstad 

som muliggjør at man i fremtiden kan få mest mulig av E18 langs 

Frognerstranda under bakken. Denne løsningen vil være i tråd med 

Fjordbyplanen og lage et sammenhengende grøntområde fra sentrum til 

Folkeparken på Bygdøy. 


samarbeid) kan benyttes for å realisere strekningen E18 Frognerstranda 


Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn, men at 


cruisepir. En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en 

betydelig belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med 

dertil hørende betydelig fare for ulykker, og at antallet småbåtplasser blir 

redusert. 

Frognerkilen har to roklubber og Oslos største konsentrasjon av 

småbåter, og man ber om at det utføres en grundig, uavhengig 

konsekvensanalyse av cruisehavnens innvirkning på disse, samt på støy 

og forurensning i nærmiljøet. 

Bydelsutvalget mener cruiseskipsløsning på Hjortnes er i strid med 

byutviklingens forutsetninger. Filipstad (Bydel Frogner) er del av 

Fjordbyplanen, denne bydelen bør knyttes tettere til sjøen og 52 000 

frognerbeboere likeså. 

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt hotellkompleks 

6 

5 

Side 84 


sydvest i Hjortnesplanen, da dette også vil kunne ødelegge opplevelsen 

av ”Porten” til Frognerkilen, med Bygdøynes på den ene og Filipstad 

odde på den andre siden, samt Dronningen og Kongen noe lenger inne. 

Bydelsutvalget forutsetter at trafikk til/fra hotell skjer via 

terminalområdet og ikke rundt Hjortnesbuen. 

Vedrørende kollektivdekning, fra høringsdokumentene slås det fast at 

”Utfordring blir å få til god kontakt med øvrig kollektivtnett i byen enten 

via Nationaltheatret kollektivknutepunkt eller via et nytt sterkt 

kollektivknutepunkt ved Framnes plass.” Det er derfor et paradoks at 

foreslått Fjordtrikk feiler på dette punkt med ikke å ha god kontakt med 

byens øvrige kollektivnett. Ser en på foreslåtte holdeplasser for trikken er 

det foreslått to i tilknytning til ”Filipstad allé”/Ring 1, mens 

skinneføringen er lagt som en runde ned ny ”Huitfeldsgate”, langs 

”Havnepromenaden” og videre mot ” Framnesallmenningen”. Skulle en 

ha foreslått trikk til Filipstad, ville det vært bedre om trikken hadde gått 

langs ”Filipstad allé)” enn å legge beslag på store arealer i de meste 

attraktive områder. Videre at begge parkene Tinkern og Skarpsno må 

bevares, og ber om at det – hvis aktuelt – utredes alternativer hvor 


Trikk er ikke noen god løsning for Filipstad, og Bydelsutvalget står fast 

ved at man ser det som uønsket med en skinnebundet 

kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den store 

trafikkløsningen i området avvikles med T-bane. Jernbaneverket la 26. 

mars fram utredning om ny togtunnel under Oslo. Alternativer via 

Filipstad var det minst aktuelle. Trasévalg for T-bane anbefales fra 

Fornebu til Filipstad og videre til Homansbyen/ Nationaltheatret/Oslo S 

kollektivknutepunkt for å oppnå god kontakt med øvrig kollektivtnett i 

byen. En slik løsning vil også løse utfordringer med allerede overbelastet 

sentrumstunnel for T-bane i Oslo. 


karrébebyggelse men opprettholder kravet om at maksimale høyder i 

boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at eventuell 

bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. Bydelsutvalget 

ønsker en større boligandel i utbyggingen. Bydelsutvalget mener at det 

må legges til rette for bygging av husbankfinansierte småleiligheter til 

vanskeligstilte. 

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i områdets 

randsoner må tilpasses eksisterende bebyggelse, slik at det blir en 

velfungerende sammenheng med byen bakenfor, inkludert en 

videreføring av gateløp og siktlinjer. Bydelsutvalget ber om at det 

utarbeides terrengsnitt gjennom eksisterende og fremtidig terreng med 

eksisterende og planlagt bebyggelse fra Tinkern og bebyggelsen ved 

Observatorie terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til sjøen 

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen viser en 

kraftig økning, og merker seg at reguleringsforslaget fremmer en 

toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. Bydelsutvalget mener denne må 

7 

økes til tre paralleller med 840 elever, og at en ny skole på Filipstad må 

dimensjoneres for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og 

eventuelt sees på som et supplement til eller erstatning for eksisterende 


Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber Byrådet om å 

utrede behov for ny skole på Filipstad. Bydelsutvalget forutsetter at det 

innarbeides flerbrukshall i tilknytning til skolen. 

Bydelsutvalget vil ha svømmehall av internasjonal standard på Filipstad; 

dette er et meget sterkt ønske i bydelens befolkning. Etter bydelens 

betraktning: Vi peker videre på det positive i at en international 

svømmehall også vil kunne dekke et lenge påpekt behov også for 

tilliggende bydeler i sentrum/indre Oslo. 


barnehageavdelinger, men anbefaler at barnehagene bygges ut som større 

enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og tidfestes tidlig i 

rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn for utbyggingsavtaler. 

Bydelsutvalget mener det kan være gunstig å plassere en stor barnehage 

på Hjortnes som kommer tidlig i utbyggingfasen. 

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes ligger på 

et klimatisk utsatt område noe som medfør at arealet må skjermes for 

kalde vinter- og høstvinder. 

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater og plasser 

i den nye bydelen når det foreligger godkjent reguleringsplan 

Med hilsen 


bydelsdirektør 


8 


Side 86 



Side 88 



Side 90 



Side 92 



Side 94 



Side 96 



Side 98 



Side 100 



Side 102 



Side 104 



Oslo kommune 

Bydelsutvalg Frogner 

BU-sak 79/12 

Mibu sak 39/12 

Møtedato: 20.03.2012 Miljø- og byutviklingskomiteen 



KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 TIL 

26.03.2012 

Plan- og bygningsetaten har etter vedtak sendt ovenstående forslag til områderegulering med 

konsekvensutredning for Filipstad på høring. Kommunale etater og grunneierne Oslo Havn KF 

samt ROM Eiendom AS har samarbeidet med Plan- og bygningsetaten i arbeidet med 

områdereguleringen. Grunneierne ROM og HAV har utarbeidet eget innspill til 

områdereguleringen. 

Plan- og bygningsetatens forslag til områderegulering er utarbeidet av etaten med Sweco AS, 

MultiConsult AS, Norsam, SLA AS og Diizgroup AS som konsulenter. Grunneierne ROM 

Eiendom og Oslo Havn KF har med Civitas AS og SpaceGroup arkitekter AS som konsulenter 

utarbeidet eget innspill til områdereguleringen. 

Samtidig med at områdereguleringen legges ut på offentlig ettersyn og høring, legges også to 

detaljreguleringsforslag fra Oslo Havn KF ut til offentlig ettersyn, et for området nærmest Aker 

brygge (Hans Jægers kvartal) og et for Filipstadveien 25, fergeterminalen på Hjortnes med 

tilhørende bebyggelse. Plan- og bygningsetaten fremmer alternativer til de to detaljreguleringsforslagene. 

Det foretas parallell saksbehandling av forslag til områderegulering og forslag til 

detaljregulering, slik at en delvis realisering av Filipstad kan påbegynnes så raskt som mulig. I 

henhold til Plan- og bygningsloven er det en forutsetning at områdereguleringen blir vedtatt først 

og at et overordnet byplangrep inkludert blågrønn, teknisk og sosial infrastruktur dermed blir 

juridisk sikret. 

Området er i dag regulert til trafikkområde – havn, lager, kontor, service, vei, sporområde, 

driftsbanegård og kommunalteknisk anlegg og foreslås omregulert til følgende hovedformål: 

Bebyggelse og anlegg, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, grønnstruktur, bruk og vern av 

vassdrag samt hensynssoner. Noen arealer, som omfatter eksisterende jernbaneformål som 

opprettholdes inntil flytting er bestemt, foreslås regulert i tidsrekkefølge. Deretter skal nye 

arealformål som angitt på plankartet være gjeldende. 

Grunneierne i området er kommunale og statlige. 

Havnearealene eies av Oslo kommune og forvaltes av Oslo Havn KF samt Eiendoms- og 

byfornyelsesetaten (EBY). Oslo Havn KF fester bort flere eiendommer, som er utskilt med 

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081 



Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no 

F:\ADMINISTRASJON\Inger A\MIBU 2012\mars\Sak.filipstad.områderegulering.doc 

| 

Side 106 


egne gårds- og bruksnumre. Dette gjelder bland annet for nåværende Hjortnesterminalen 

som festes av Color Line frem til 2036. 

Oslo kommune ved Bymiljøetaten eier friområder. 

E18 er stamvei og eies av Statens vegvesen. 

Driftsbanegården/sporområdene eies av Jernbaneverket og Rom Eiendom AS 

Områdereguleringen for Filipstad består av: 

Planbeskrivelse med sammendrag av konsekvensutredningene samt planbestemmelser 

Reguleringskart i tre nivåer 

Kvalitetsprogram med kvalitetsnormer og Veiledende plan for offentlige rom (VPOR) 

Areal- og volumstudier 

Stedsanalyse 

Forhåndsuttalelser 

Fastsatt planprogram 

Konsekvensutredningsrapporter 

Plan- og bygningsetaten fremmer ett hovedalternativ (L2) og tre varianter (L1, K1, K2) samt 

innspill fra grunneierne som en variant av K1 (se kapitel 7.2. – Innspill fra grunneierne). 

Betegnelsen L eller K står for kort eller lang tunnel over E18. 1 og 2 angir om alternativet tar 

utgangspunk i 1 eller 2 cruiseskip. De ulike alternativene bygger i hovedsak på felles struktur med 

hensyn til områdeinndeling, gatenett og byrom. Tetthet og byggehøyder samt andel boliger 

varierer. 

Plan- og bygningsetaten (PBE) anbefaler foreløpig hovedalternativet L2 med lang tunnel og med 

snuhavnterminal for to store cruiseskip. PBE anbefaler også lavere grad av utnyttelse for Midt- og 

Nordområdet enn grunneierne ønsker. PBE mener alternativ L2 svarer best på de målsetninger 

kommunen har for Filipstadområdet og for helheten i Fjordbyen. 

Alternativ L2 oppnår størst utbyggingspotensiale (430 300 m2 bruksareal BRA) og gir derfor flest 

boliger (3 000) og barnehageavdelinger (24). Økningen i utbyggingspotensiale kommer delvis fra 

den utfylling av sjøareal som må til når de to cruisekaiene skal etableres. PBE anbefaler toskips 

cruiseløsning med snuhavnterminal på Hjortnes dels fordi løsningen innvinner mest areal til 

byutvikling, og dels fordi løsningen gir minst ulemper for helheten i Fjordbyen. En etskipsløsning 

på Filipstad vil bety at en ny cruiseterminal må etableres ved Vippetangen. 

PBE anbefaler videre den lange tunnelløsningen hvor Hjortneskrysset flyttes 230 meter mot vest, 

fordi dette gir størst miljøforbedring når det gjelder luftkvalitet og støyforhold både for nye og 

eksisterende boliger. Alternativet innvinner også mest areal til byutvikling, og vil redusere 

barrierevirkningen mellom eksisterende by og fjorden. Lang løsning medfører minst 

terrenghevning på Filipstad, og betyr at den nye bebyggelsen kun i begrenset omfang må løftes 

opp. På grunn av nye EU-krav til tunnelbygging kan overdekket tunnel ikke bygges videre langs 

Frognerstranda. PBE antyder at støyproblematikken her kan løses på andre måter ved delvis 

nedsenking og parklokk over veien og ut mot Frognerkilen. 

PBE anbefaler at det etableres en skole på 6 500m2 og 560 elever med to parallelle klasser i 1 – 10 

trinn, som lokaliseres i Midtområdet inntil Framnesallmenningen med god solorientering og 

tilknytning til boligområdene. 

Totalt BRA-areal for de ulike planvariantene varierer fra 470 000 m2 (grunneiernes innspill med 

høyt hotell) til 398 314 m2 (alt L1). Prosentandelen bolig varierer fra 47% i L2 til 36% i K1. 

Detaljert sammenligning mellom de ulike alternativene er lagt ved saksfremstillingen sammen 

med et oversiktskart over Filipstad med midlertidige arbeidsnavn. . 

3 

I PBEs forslag varierer byggehøydene fra gjennomsnittlig 8 - 10 etasjer i Hans Jægers kvartal til 5 

– 7 etasjer i midtog nordområdet, bortsett fra 10 etasjer mot Framnes plass. Grunneierne foreslår 

10 – 12 etasjer ved Munkedamsrundkjøringen og i krysningen mellom Framnesallmenningen og 

E18. Innspill til detaljregulering fra Oslo Havn KF foreslår å oppføre et bygg på maksimalt 33 

etasjer (+126meter) i vannkanten sørvest ved Hjortnesbuen. I hovedalternativet L2 er maksimale 

byggehøyder innenfor dette feltet satt til 12 etasjer (+42meter) som angitt av bystyret ved 

behandlingen av Fjordbyplanen. 

Grunneiernes alternativ til områdeplan er mest tilsvarende K1, kort tunnel for E18 (med 

Hjortneskrysset som i dag) pir for ett cruiseskip samt plassering av skole i Hjortnesbuen og høyt 

hotell på Hjortnes. Utnyttelsen er gjennomgående høyere enn alternativene fra PBE. 

Det kan noteres at Statens vegvesen i utgangspunkt er skeptisk til lang tunnel på Filipstad, og 

tidligere har varslet innsigelse mot denne løsningen. 

Det antas at en full realisering av utbyggingen ligger innenfor en langsiktig tidshorisont, fram mot 

2030, og planen gjør derfor rede for både utbygging og etablering av infrastrukturtiltak i ulike 

etapper. 

Hensikten med planforslaget er å få vedtatt en juridisk bindende plan som sikrer og viderefører 

intensjonene som bystyret har nedfelt i Fjordbyplanen. Foreliggende plandokument vil også bidra 

til en avklaring av hvilke byplanløsninger eller kombinasjoner av løsninger Oslo kommune ønsker 

å gå videre med. 

Plan- og bygningsetaten vil bearbeide planforslaget og saksfremstillingen på grunnlag av 

innkomne bemerkninger før saken sendes videre til byrådet. Kopi av bemerkningene følger saken. 

Byrådet avgir sin innstilling til byutviklingskomiteen som behandler saken med de bemerkninger 

som er kommet inn. Deretter vil saken bli lagt frem for bystyret til endelig godkjenning. 

Samtlige planforslag, inklusive innspill og detaljreguleringsforslag fra grunneierne har vært utstilt 

i Sommerrogata 1, og kan nå studeres i Plan- og bygningsetatens lokaler i Vahls gate 1. Plan- og 

bygningsetaten bistår med orientering om planforslagene ved henvendelse i etatens kundesenter. 

Planforslag til offentlig ettersyn er tilgjengelig som plankunngjøring og i saksinnsyn på Plan- og 

bygningsetatens nettsider http://www.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn på etatens referanse 

200906549 eller på http://www.fjordbyen.com . 

NB: Etaten har i brev 10.02.2012 ettersendt noen korreksjoner, samt riktig utgave av vedlegg G til 

Konsekvensutredningen. Korreksjonen følger vedlagt i saksfremstillingen. 

Grunneiernes innspill til områderegulering kan studeres på Oslo Havns nettside 

http://www.oslohavn.no/ En ny by i byen. 

Les også om Filipstad på bydelens nettside under Politikk, bakgrunnsmateriale for Miljø- og 

byutviklingskomiteen. Her ligger bydelsutvalgets tidligere vedtak vedrørende Filipstad fra 2005 og 

fremover samlet. 

2 


Tilbakemelding merket saksnummer 200906549 sendes Plan- og bygningsetaten, 

postmottak@pbe.oslo.kommune.no samt direkte til saksbehandler 

ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no . Bydelen er gitt forlenget frist til 10.04.2012. 

Forslag til vedtak: 

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse vedrørende Filipstad – forslag til 

områderegulering med konsekvensutredning. Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i 

flere møter, og viser til sak 124/11 – 22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 

365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 – 28.09.10, 253/10 – 

28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 

25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak 311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt. 

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil komme med følgende utdypninger: 

Bydelsutvalget forutsetter at E18 over Filipstad og langs Frognerstranda legges under bakken. 

Bydelsutvalget går inn for lang tunnelløsning under Filipstad fordi dette gir størst miljøforbedring 

når det gjelder luftkvalitet og støyforhold både for nye og eksisterende boliger. Alternativet 

innvinner også mest areal til byutvikling, og vil redusere barrierevirkningen mellom eksisterende 

by og fjorden. Lang løsning medfører minst terrenghevning på Filipstad, og betyr at den nye 

bebyggelsen kun i begrenset omfang må løftes opp. 

Bydelsutvalget går imot en utvikling av Hjortnes til cruisehavn og forutsetter at eksisterende bruk 

av kaier på Hjortnes videreføres, pluss at det legges til rette for stoppested for Bygdøyfergen – 

altså ingen ny cruisepir. En ny cruisepir med en til to cruisekaier vil innebære en betydelig 

belastning for småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen med dertil hørende betydelig fare for 

ulykker, og at antallet småbåtplasser blir redusert. 

Bydelsutvalget anbefaler ikke plassering av et høyt hotellkompleks sydvest i Hjortnesplanen, da 

dette også vil kunne ødelegge opplevelsen av ”Porten” til Frognerkilen, med Bygdøynes på den 

ene og Filipstad odde på den andre siden, samt Dronningen og Kongen noe lenger inne. 

Bydelsutvalget står fast ved at man ser det som uønsket med en skinnebundet 

kollektivtransportløsning på mark, og forutsetter at den store trafikkøkningen i området avvikles 

med (lokaltog eller) tunnelbane. Bydelsutvalget anbefaler alternativt trasévalg for T-bane fra 

Fornebu under Bygdøy til Filipstad, og videre til ny Homansbyen stasjon, alternativt til Oslo S. 

Bydelsutvalget mener at begge parkene Tinkern og Skarpsno må bevares, og ber om at det – hvis 

aktuelt - utredes alternativer hvor skinnebundet transport passerer disse arealene under bakken. 

Bydelsutvalget mener planforslagene tar hensyn til ønsket om karrébebyggelse men opprettholder 

kravet om at maksimale høyder i boligområder ikke skal overstige 6 til 8 etasjer og at eventuell 

bygningsmasse foran Tinkern ikke går over 8 etasjer. Bydelsutvalget ønsker en større boligandel i 

utbyggingen (på 70%). Bydelsutvalget mener at det må legges til rette for bygging av 

husbankfinansierte småleiligheter til vanskeligstilte. 

Bydelsutvalget vil videre peke på at bebyggelsens høyder i områdets randsoner må tilpasses 

eksisterende bebyggelse, slik at det blir en velfungerende sammenheng med byen bakenfor, og 

ikke kun en videreføring av gateløp og siktlinjer. Bydelsutvalget ber om at det utarbeides 

terrengsnitt gjennom eksisterende og fremtidig terreng med eksisterende og planlagt bebyggelse 

5 

fra Tinkern og bebyggelsen ved Observatorie terrasse gjennom den planlagte bebyggelse og ned til 

sjøen. 

Bydelsutvalget er orientert om at antallet skolebarn i bydelen viser en kraftig økning, og merker 

seg at reguleringsforslaget fremmer en toparallell skole 1 – 10 med 560 elever. Bydelsutvalget 

mener denne må økes til tre paralleller med 840 elever, og at en ny skole på Filipstad må 

dimensjoneres for også å ta imot elever fra omkringliggende by, og eventuelt sees på som et 

supplement til eller erstatning for eksisterende skoler i bydelen hvor utearealer og trafikale forhold 

er dårlige. Bydelsutvalget viser til at Bystyret i vedtak 14.12.2011 ber Byrådet om å utrede behov 

for ny skole på Filipstad. 

Bydelsutvalget forutsetter at det innarbeides flerbrukshall og bade- og svømmeanlegg, eventuelt i 


Bydelsutvalget er fornøyd med det foreslåtte antallet barnehageavdelinger, men anbefaler at 

barnehagene bygges ut som større enheter enn de foreslåtte - fra 6 til 10 avdelinger, og tidfestes 

tidlig i rekkefølgebestemmelser som ligger til grunn for utbyggingsavtaler. Bydelsutvalget mener 

det kan være gunstig å plassere en stor barnehage på Hjortnes som kommer tidlig i 

utbyggingfasen. 

Bydelsutvalget minner om at den foreslåtte parken på Hjortnes ligger på et klimatisk utsatt område 

noe som medfør at arealet må skjermes for kalde vinter- og høstvinder. 

Bydelsutvalget vil komme tilbake til og fastsette navn på gater og plasser i den nye bydelen når 

det foreligger godkjent reguleringsplan. 

4 

Side 108 


Oslo kommune 

Bydel Frogner 




0187 OSLO 


Ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no 

Kopi : 

Audun.engh@gmail.com 

Dato: 26.04.2012 



FILIPSTAD – ALTERNATIVT FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING 

FORSLAG FRA PLANSMIA 


SAK 122/12 FILIPSTAD – ALTERNATIVT FORSLAG TIL 

OMRÅDEREGULERING 

FORSLAG FRA PLANSMIA 


Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse til Filipstad – 

alternativt forslag til områderegulering, Forslag fra ”Plansmia”. 

Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til 

sak 124/11 – 22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 

365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 

– 28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 

13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 

31.05.06, sak 311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt. 

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med 

følgende kommentarer til planskisse fra ”Plansmia”: 

Bydelsutvalget støtter Plansmiens forslag, og ber om at dette utkast til 

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden blir utarbeidet som et 

fullverdig alternativ og fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige 

alternativer til politisk behandling. Dette betyr også at detaljreguleringen 

av Hjortnes og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges 

utilbørlige føringer på områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne. 






Frognerstranden i sammenheng med planforslag på Filipstad og har flere 

ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte løsninger på Frognerstranden 

med lav bebyggelse i 3-5 etasjer, plass for fremtidig skolebygning og 

rekreasjon samt en sammenhengende grønn promenade fra Kongen til 


Bydelsutvalget mener det er et godt grep å flytte fergeterminalen til 

området innenfor ”vorta” og på den måten frigjøre et vestvendt friområde 

med god forbindelse til Tinkern. Bydelsutvalget er tilfreds med at 

forslaget ikke omfatter cruisehavn som dermed ikke skal innreguleres. 

Bydelsutvalget er videre enig i at de foreslåtte alternativer for E18 er en 

god løsning sammen med en overdekket E18 gjennom Filipstad – 

riktignok med nødvendige åpninger opp til det fri. Åpningene foreslås 

omkranset av næringsbygg. Ulike alternativer for å få E18 under bakken 

eller sjøen må utredes skikkelig. 


samarbeid) kan benyttes for å realisere hele strekningen E18 

Frognerstranden under bakken utenfor Oslopakke 3 fra dagens 

tunellåpning som del av Vestkorridoren. 

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende bydel er vel 

gjennomtenkt og at langt flere siktlinjer er videreført fra Ruseløkka, 

Skillebekk og Skarpsno. Planforslaget tar også opp forholdet til 

bebyggelsen bak Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den 

eksisterende bebyggelsen. Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale 

BRA-areal som i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KFs forslag og 

har en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre forslagene. 

Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder fra 3 til 8 etasjer, noe 

som samsvarer godt med bydelsutvalgets uttalelser. 

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv vest for 

GD-boligen og på Frognerstranden er to alternativer som vil ligge alt for 

langt fram i tiden. Bydelsutvalget forutsetter derfor at man finner egnet 

plass til denne viktige funksjon. 

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for barnehager, 

flerbrukshall, svømmeanlegg mm i bydelen og på Filipstad, og at disse 

funksjonene må innplasseres i den foreslåtte planstrukturen. 

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og flytting av 

fergeterminal må utredes i forhold til økte tomtearealer til bygg ved 

Hjortnes og langs Frognerstranden, bom- og havneavgifter, samt 

eventuelle OPS-løsninger. 

Tilleggsforslag fra A og SV: 

Bydelsutvalget støtter plansmien i forslaget om utbygging av T-bane til 

Filipstad. 

2 



(8H, 2V, 1F, 3A, 1SV) hvor F var mot avsnittet vedrørende 

fergeterminal med stemmeforklaring. 

Stemmeforklaring fra F: 

Dette medlem støtter planforslaget fra PBE i den form der 

cruiseterminalen er inkludert, men vil være åpen for å se positivt på 

alternative løsninger som tilfredsstiller cruisetrafikkens behov. 

Tilleggsforslaget fra A og SV ble enstemmig vedtatt (8H, 2V, 1F, 3A, 

1SV) 


Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse til Filipstad – 

alternativt forslag til områderegulering, Forslag fra ”Plansmia”. 

Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til 

sak 124/11 – 22.11.11, sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 

365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 325/10 – 30.11.10, 255/10 

– 28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 

13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 

31.05.06, sak 311/05 – 16.11.05. Vedtak følger vedlagt. 

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med 

følgende kommentarer til planskisse fra ”Plansmia”: 





av Hjortnes og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges 

utilbørlige føringer på områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne. 


Frognerstranden i sammenheng med planforslag på Filipstad og har flere 

ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte løsninger på Frognerstranden 

med lav bebyggelse i 3-5 etasjer, plass for fremtidig skolebygning og 

rekreasjon samt en sammenhengende grønn promenade fra Kongen til 


Bydelsutvalget mener det er et godt grep å flytte fergeterminalen til 

området innenfor ”vorta” og på den måten frigjøre et vestvendt friområde 

med god forbindelse til Tinkern. Bydelsutvalget er tilfreds med at 

forslaget ikke omfatter cruisehavn som dermed ikke skal innreguleres. 

Bydelsutvalget er videre enig i at de foreslåtte alternativer for E18 er en 

god løsning sammen med en overdekket E18 gjennom Filipstad – 

riktignok med nødvendige åpninger opp til det fri. Åpningene foreslås 

omkranset av næringsbygg. Ulike alternativer for å få E18 under bakken 

eller sjøen må utredes skikkelig. 


samarbeid) kan benyttes for å realisere hele strekningen E18 

Frognerstranden under bakken utenfor Oslopakke 3 fra dagens 

tunellåpning som del av Vestkorridoren. 

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende bydel er vel 

gjennomtenkt og at langt flere siktlinjer er videreført fra Ruseløkka, 

Skillebekk og Skarpsno. Planforslaget tar også opp forholdet til 

bebyggelsen bak Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den 

eksisterende bebyggelsen. Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale 

BRA-areal som i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KFs forslag og 

har en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre forslagene. 

Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder fra 3 til 8 etasjer, noe 

som samsvarer godt med bydelsutvalgets uttalelser. 

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv vest for 

GD-boligen og på Frognerstranden er to alternativer som vil ligge alt for 

langt fram i tiden. Bydelsutvalget forutsetter derfor at man finner egnet 

plass til denne viktige funksjon. 

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for barnehager, 

flerbrukshall, svømmeanlegg mm i bydelen og på Filipstad, og at disse 

funksjonene må innplasseres i den foreslåtte planstrukturen. 

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og flytting av 

fergeterminal må utredes i forhold til økte tomtearealer til bygg ved 

Hjortnes og langs Frognerstranden, bom- og havneavgifter, samt 

eventuelle OPS-løsninger. 

Bydelsutvalget støtter plansmien i forslaget om utbygging av T-bane til 

Filipstad. 

Med hilsen 




4 

3 

Side 110 


Oslo kommune 

Bydelsutvalg Frogner 

BU-sak 122/12 

Mibu sak 55/12 

Møtedato: 17.04.2012 Miljø- og byutviklingskomiteen 

FILIPSTAD - ALTERNATIVT FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING 

FORSLAG FRA ”PLANSMIA” 

Lokale krefter har på initiativ fra Skarpsno og Gimle Vel arrangert plansmie og utarbeidet en 

alternativ skisse til områdeplan for Filipstad, med fokus på byens og innbyggernes behov. 

Arkitektfirmaene Niels Torp og Arne Sødal har utarbeidet planskissen, basert på innspill fra 

deltakerne i plansmia. Planen fikk enstemmig tilslutning på et møte i styringsgruppen 28.03. Der 

deltok representanter fra bl.a. Skarpsno og Gimle Vel, Oslo Byes Vel, Frognerstrandaaksjonen, 

Majorstua vel, en av båtforeningene i Frognerkilen og Naturvernforbundet Oslo Vest. De ca 80 

tilstedeværende på siste folkemøte 29.03 støttet planforslaget. Totalt ca 300 personer deltok i 

Plansmia. 

Bydel Frogner Postadresse: Telefon: 23 42 50 00 Bankkonto: 6004.06.02081 



Drammensveien E- post: postmottak@bfr.oslo.kommune.no 

F:\ADMINISTRASJON\Inger A\MIBU 2012\april\Sak.122.12.filipstad.plansmie.doc 

2 

Materialet består av en oversiktsplan for hele området, inkludert Frognerstranda, samt to 

fugleperspektiver og en kortfattet beskrivelse. Det er varslet at gruppen vil oversende mer 

utfyllende materiale snarest mulig. Plansmia ber om at bydelsutvalget uttaler seg til planforslaget. 

Plansmia opplyser at deres anbefalte løsning avviker vesentlig fra Havnevesenet og Plan- og 

bygningsetatens løsninger, men samsvarer i høy grad med endringsforslag og prioriteringer i 

bydelsutvalgets høringsuttalelse. 

Sentrale grep i planforslaget: 

Planområdet er utvidet til å omfatte både Frognerstranda og Filipstad. Man foreslår å legge av- og 

påkjøring fra E18 ved dagens tunnelåpning på Filipstad, og kan derved føre veien videre i 

senketunnel under Frognerkilen til en nytt kryss ved Bygdøylokket. På den måten kan bydelen 

forbindes med Frognerkilen, og Frognerstranda frigjøres til rekreasjon og andre byggeformål, 

inkludert skole og boliger. Det foreslås lav ny bebyggelse langs Frognerstranda, 2-3 etasjer. 

Avkjøringen på Filipstad utformes som et nedsenket miljøkryss med torg og markedshall på lokk, 

omkranset av næringsbygg. Avkjøring til ny fergeterminal ved ”vorta” er underjordisk, direkte fra 

nedsenket E18 til et parkeringsanlegg under et parkterreng på odden. Planen har ikke 

cruiseterminal. Øvrige gater på Filipstad og Frognerstranda forbindes med eksisterende 

gatenettverk i bydelen og betjener kun lokaltrafikk. 

Byggevolum på Filipstad er 436 000 m2, det samme som i Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn 

KFs forslag. Med senketunnel i Frognerkilen og jernbanearealene frigjort kan byggevolumet 

suppleres med 30 000 m2 langs Frognerstranda. Byggehøydene er begrenset til 3 til 8 etasjer, med 

spesielt god tilpasning nær eksisterende bebyggelse i bydelen bak. Tilnærmet alle siktlinjer i 

gatene mot sjøen er opprettholdt. Bebyggelsen er oppdelt som mindre bygninger i kvartaler, med 

størrelse tilsvarende det vi har fra før på Skillebekk og Ruseløkka. Boligandelen er beregnet til 

57%, mer enn i forslagene fra Plan- og bygningsetatens og Oslo Havn KF. 

Byggelinjen er trukket tilbake fra sjøen slik at det opprettes et sammenhengende parkbelte fra 

Tjuvholmen til Bygdøy. Dette gir et parklandskap på størrelse med St.Hanshaugen på den 

vestvendte stranden på Filipstad, med god integrering av friarealet Tinkern. Frognerstranda 

foreslås frigjort for 2/3 av bryggefestene uten å redusere antall båtplasser, og bearbeides med 

landskap og nye strender for rekreasjon og etablering av kyststi sammenhengende ut til Bygdøy. 

Vedrørende etablering av skole vil Plansmia i nye tegninger vise en skoletomt nord for 

generaldirektørboligen. Denne bør kunne utbygges raskt slik bydelen ønsker. Utover denne 

lokaliseringen er det foreslått en mer langsiktig skoletomt foran Skarpsnoparken. 

Uttalelser/merknader til planarbeidet merkes med saksnummer 200906549 og sendes til 

postmottak@pbe.oslo.kommune.no samt direkte til saksbehandler 

ruth.holme.dammann@pbe.oslo.kommune.no med kopi til audun.engh@gmail.com. 

Bydelen er gitt forlenget frist til 11.05.2012. 

Forslag til vedtak: 

Bydelsutvalget er anmodet om å avgi en uttalelse til Filipstad – alternativt forslag til 

områderegulering, Forslag fra ”Plansmia”. 

| 


Bydelsutvalget har tidligere behandlet Filipstad i flere møter, og viser til sak 124/11 – 22.11.11, 

sak 36/11 – 22.02.11, sak 11/11 – 25.01.11, sak 365/10 – 21.12.10, sak 364/10 – 21.12.10, sak 

325/10 – 30.11.10, 255/10 – 28.09.10, 253/10 – 28.09.10, sak 195/10 – 15.06.10, sak 2/09 – 

13.01.09, sak 44/07 – 28.02.07, sak 274/06 – 25.10.06, sak 113/06 – 31.05.06, sak 311/05 – 

16.11.05. Vedtak følger vedlagt. 

Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med følgende kommentarer til 

planskisse fra ”Plansmia”: 

Bydelsutvalget er enig i behovet for å se hele området ved Frognerstranda i sammenheng med 

planforslag på Filipstad og har flere ganger tatt opp dette spørsmålet. Foreslåtte løsninger på 

Frognerstranda med lav bebyggelse i 2-3 etasjer, plass for fremtidig skolebygning og rekreasjon 

samt en sammenhengende grønn promenade fra Kongen til Dronningen harmoniserer godt med 

bydelsutvalgets syn. 

Bydelsutvalget mener det er et godt grep å fjerne cruisehavnen fra Hjortnes samt å flytte 

fergeterminalen til området innenfor ”vorta” og på den måten frigjøre et vestvendt friområde med 

god forbindelse til Tinkern. 

Bydelsutvalget er videre enig i at den foreslåtte senketunnelen for E18 er en god løsning sammen 

med en overdekket E18 gjennom Filipstad – riktignok med nødvendige åpninger opp til det fri. 

Åpningene foreslås omkranset av næringsbygg. 

Bydelsutvalget har merket seg at koblingen til eksisterende bydel er vel gjennomtenkt og at langt 

flere siktlinjer er videreført fra Ruseløkka. Skillebekk og Skarpsno. Planforslaget tar også opp 

forholdet til bebyggelsen bak Filipstad og foreslår at bygningshøyder tilpasses den eksisterende 

bebyggelsen. 

Planforslaget tar utgangspunkt i samme totale BRA-areal som i Plan- og bygningsetatens og Oslo 

Havn KFs forslag og har en boligprosent på ca 57%, altså langt over de andre forslagene. 

Bebyggelsen er foreslått med maksimale høyder fra 3 til 8 etasjer, noe som samsvarer godt med 

bydelsutvalgets uttalelser. 

Bydelsutvalget mener at de foreslåtte skoleplasseringene, hhv vest for GD-boligen og på 

Frognerstranda er to alternativer som vil ligge alt for langt fram i tiden. Bydelsutvalget forutsetter 

derfor at man finner egnet plass til denne viktige funksjon. 

Bydelsutvalget minner også om at det er et stort behov for barnehager, flerbrukshall, 

svømmeanlegg mm i bydelen og på Filipstad, og at disse funksjonene må innplasseres i den 

foreslåtte planstrukturen. 

Bydelsutvalget mener hovedgrepet i planen er godt, selv om det må bearbeides for å romme flere 

av de funksjoner som ønskes medtatt i planen. 

Bydelsutvalget ber om at utkastet til områdeplan blir utarbeidet som et fullverdig alternativ og 

fremmes på lik linje med de øvrige alternativer til politisk behandling. 

3 

Side 112 



Side 114 



Side 116 


N 

S 

O 

W 

OM PLANFORSLAGET 

Plansmias byplansforslag for Filipstad er basert på en omfattende 

medvirkning. Det var flere møter og en workshop i forkant av plansmia. 

En rekke velforeninger og organisasjoner var aktivt med og støtter 

planen, bl. a. Skarpsno Vel, Ruseløkka- Skillebekk Beboerforening, 

Oslo Byes Vel og Norges Naturvernforbund, Oslo Vest. 

De ca. 80 tilstedeværende på siste folkemøte 29.3 støttet planen 

enstemmig, ved håndsopprekkning. 

Befolkning og arkitekter utformer sammen planen på 

åpen dag i Vepsebolet 

Skisse fra workshop 

Befolkning på Folkemøte fra 26.03 

NØKKELTALL 

Tema Forslag 

BRA Filipstad 436.000 m 2 

Bolig 245.000 m 2 

Näring / skole 191.000 m 2 

Bolig % 57 % 

Näring % 43 % 

BRA Frognerstrana 27.600 m 2 

Fergeterminal/pakering Ca. 25.000 


N 

S 

O 

UTVIDET PLANOMRÅDE/E18 I TUNNEL 

Planområdet er utvidet til å omfatte både Frognerstranda og Filipstad. 

Ved å legge av- og påkjøring fra E18 nærmere dagens tunnelåpning 

på Filipstad, kan veien føres videre i tunnel til et nytt vestvendt 

kryss ved Bygdøylokket. På den måten kan bydelen forbindes helt 

ned til Frognerstranda, som frigjøres til rekreasjon og andre byggnings 

formål, inkludert skole og boliger. Det forslås lav nybebyggelse langs 

Frognerstranda. Frognerstranda kan frigjøres for 2/3 av bryggefestene 

uten å redusere antall båtplasser, og bearbeides med landskap, nye strender 

for rekreasjon og kysti sammenhengende til Bygdøy. 

Endelig valg av løsning må skje etter en teknisk utredning 

av minst 3 alternative traseer som vist nedenfor. Det er vanskelige 

grunnforhold i Frognerkilen, noe som muligens vil vanskeliggjøre 

eller fordyre en senkeltunnelløsning. De andre overordnede 

plangrepene i forslaget er ikke avhengige av hvilken tunnelløsning som 

velges. T-bane trasé til Fornebu bør medtaes i 

MODERAT UTBYGGING LANGS 

FROGNERSTRANDA 

I tillegg mener vi at Frognerstranda, når motorveien og jernbanesporene 

er fjernet, kan trenge og tåle en fortetning på inntil 27.000 m 2 , i en lav 

bebyggelse på 3-5 etasjer. 

Vi har foreslått fire nye kvartaler foran Skillebekk- kvadraturen, med 

funksjoner knyttet til bl. a. fritidsaktiviteter. Utenfor Skarpsnoparken 

foreslår vi nybygg med boliger og offentlig virksomhet(sykehjem, 

skole, barnhage o.l.) samt en lav boligfront mot “strandgaten“ langs i 

vest. 

W 

Side 118 


N 

S 

O 

W 

VEILØSNINGER 

Av- og påkjøring til E 18 på Filipstad utformes som et nedsenket 

miljøkryss med torg og markedshall på lokk, omkranset av næringsbygg. 

Avkjøring til ny fergeterminal ved “vorta“ er underjordisk,direkte 

fra nedsenket E18 til et pakeringsanlegg under et parkterreng på 

odden. Øvrige gater på Filipstad og Fronerstranda forbindes med 

sksisterende gatenettverk i bydelen og betjener kun lokaltrafikk. 

Alternativ 3 med gatenettverk på lokkeplan og maksimal tilknytning til omkringliggende gater. 

Nedsenket kryss i.h.h till alternativ 3 og med underjordisk adkomst til fergeterminal. 

BYGGEHØYDER OG 

BOLIGANDEL 

Bebyggelse på Filipstad varierer i vårt forslag fra 3- 8 etasjer, med 

et gjennomsnitt på 6,5 etasjer. Dette er vesentlig lavere enn PBE og 

Oslo Havn foreslår. Likevel gir vår plan, fordi vi har et utvidet areal, 

samme utbyggningsvolum som forslagene fra PBE og Oslo Havn, 

ca. 435.000 m 2 . Boligandelen er 57 prosent, mer enn både PBE og Oslo 

Havn foreslår. 


N 

S 

O 

W 

NYE SKOLE 

Vi har lagt inn en skole for høyere skoletrinn i form av fire 

etasjer høye paviljonger i forlengelsen av og skalamessig i oppslutning til 

generaldirektørboligen. Samlet areal ca. 10.000 m 2 . En skole lokalisert 

her bør kunne utbygges raskt, slik bydelen ønsker. Viktigste forutsetning 

vl være at Jernbaneverket frigjør området fra nåværende bruk. 

På lengre sikt, når Frognerstranda er frigjort, så er det 

avsattplass for lavere skoletrinn foran Skarpsnoparken med adkomst 

fra Drammensveien og idrettsareealer langs Frognerstranda eller 

Frøyaparken. 

Skarpsnoparken forbindes med Frognerkilen via en åpen plass foran skolen. 

KOLLEKTIVTRANSPORT 

Vi legger en T-banestasjon under E18 i tilknyting til den sentrale plassen. 

Defra kan den føres under Frognerkillen ut til Fornebu enten via Bygdøy 

eller Skøyen avhengig av hvilket veialternativer som velges. 

Dessuten foreslås det en busterminal tilknyttet fergeterminalens 

biloppstillingsplass. Fjordtrikken kan avslutes med vendesløyfe på den 

sentrale plassen, eller føres videre vestover til Drammensveien eller langs 

Frognerstranden. 

Side 120 


N 

S 

O 

W 

NY FERGETERMINAL 

I vårt planforslag er utbyggningsområdet utvidet. I planforslagene fra 

både PBE og Oslo Havn er det avsatt et betydelig større areal til ferge- og 

cruiseterminal; et avsondret området som for byen blir et dødt areal i 

20 av døgnets 24 timer. Det er ikke rimelig eller hensiktsmessig at dette 

verdifulle arealet blir brukt på denne måten. 

Color Lines terminal foreslår vi å flytte nærmere Tjuvholmen, ytterst 

på Filipstad. Fergens plassering er dreid slik at den i minst mulig grad 

hindrer sikt fra byen bak, og fra kilen mellom Filipstad og Tjuvholmen. 

Nåværende fergeterminalområde kan dermed frigjøres til boligformål. 

Fergeleie for Color-Line flyttet ytterst på “borta“ med parkering anlegg lagt under en parkmessig høyde på 

max. 7m. 

Vi baserer oss på at cruiseskip plasseres andre steder i havnen, som i dag. 

Heller ikke cruiseskip bør tillates å beslaglegge et så attraktivt vestvendt 

område for boligbyggning. 

Vi har tatt utgangspunkt i Yokohama - terminalens løsningsprinsipp, 

hvor oppstilling av biler og trailere ligger under et allment tilgjengelig, 

offentlig byrom. Operataket er en parallell, men vi foreslår her park på 

taket. På denne måten bringer vi parkarealer rundt odden og videre inn i 

kilen mot Tjuvholmen.Dette gir en sammenhenfende “grønn“ vandring 

med optimal fjordkontakt for hver eneste meter fra Akerhusneset til 

Bygdøylandet. 

Pakering og terminal under en parkmessig høyde i Yokohama. 


N 

S 

O 

PARKEN 

Byggelinjen er trukket tilbake fra sjøn slik at det opprettes et 

sammenhengende parkbelte fra Tjuvholmen til Bygdøy, med et 

parklandskap på størrelse med St. Hanshaugen på den vestvendte 

stranden på Filipstad, og integrert med Tinkern. 

I motsetning til alternativene fra PBE og Oslo Havn hvor parken ender 

blindt og segregert i forhold til den inneforliggende byen, tar vårt prosjekt 

utgangspunkt i Tinkernparken og skaper en direkte og ubrutt forbindelse 

til byen bakenfor. Videreføringen av Tinkernparken ned til en oppgradert 

strand mot Frognerkilen vil gi en variert, vestvendt og sammenhengende 

parkopplevelse av høy kvalitet. 

Parken “snakker“ med det grønne Bygdøylandkapet slik at 

Frognerkilen igjen vil fremstå som et fantastisk fjordlandskap. 

Samtidig vil dette kunne bli en vakker adkomst for lokaltrafikken 

vestfra. 

W 

Side 122 


N 

S 

O 

W 

BYGGEVOLUM OG 

BEBYGELSESSTRUKTUR 

Tomteareal for bebyggelse til boliger og næring er økt som resultat av 

hovedgrepet der fergeparkering og park kombineres samt flytning av 

skolen til Frognerstranda. Dette medfører at samme utbyggningsvolum kan 

oppnås med lavere bebyggelse. Videre til at området kan utformes som 

en oppsluttende bebyggelsesstruktur, med utgangspunkt i Framnes- og 

Skillebekkbebyggelsens skala. 

For å skape en bystruktur med større intimitet, ser vi for oss en friere 

utforming av bykvartalene enn det som preger de andre fremlagte 

forslagene. 

Mindre bygningskropper med varierende innbyrdes avstand og sterkt 

varierende høyder knyttes sammen til “bygningsklynger“. På denne 

måten får man grønne takhager og oppholdsarealer som på en frodig 

måte vil prege bydelen, til beste for naboskapet bakenfor og 

silhuetten sett fra fjorden. 

Strukturen er robust og åpner for næring og boliger i samme 

kvartalsklynge. Dette vil gi et mer variert liv til byen enn det som er vist 

i de andre forslagene. 

Vi foreslår et tettere og mer intimt gatenett. Så godt som alle siktlinjer i 

gatene mot sjøen er opprettholdt. Den historiske bystrukturen har gater 

som møter Filipstad fra forskjellige retninger. Møtet mellom gatene vil 

skape variasjon i bebyggelsen på Filipstad. 


N 

S 

O 

W 

SENTRAL PLASS PÅ FILIPSTAD 

Den sentrale plassen blir et hjerte i bydelen, og gir rom for åpninger ned til 

E18 i tunnelen vestover. Plassen omgis av næringsbygg som støyskjern mot 

tunnelåpningene, og en torghall. Nøyaktig plassering av plass og størrelse 

på åpninger inn til E-18 er avhengig av valg av trase videre mot Skoyen 

samt implementering av sikkerhetskrav. Uavhengig i planen og 

sammenstillingen av elementene i prinsipp vare det samme. 

Den sentrale plassen som lokk på E-18 og med siktlinjer til sjøen. 

SAMMENSETNING AV 

PLANFORSLAGET 

Bebyggelse og park overst. 

Lokalgater på lokkeplan. 

Hovedveisystem under lokken. 

T-bane nederst. 

Side 124 


N 

S 

O 

W 

SETT FRA BYEN 


N 

S 

O 

STØTTE TIL PLANSMIAS FORSLAG 

Flere sentrale aktører har allerede sluttet seg til plansmias byplanforlag i 

sine høringsuttaleser om Filipstadutbyggingen: 

FROGNER BYDELSUTVALG 

“Bydelsutvalget viser til tidligere vedtak og vil i tillegg komme med 

følgende kommentarer til planskisse fra “Plansmia”: 





av Hjortnes og Hans Jægers kvartal må utsettes, slik at det ikke legges.” 

RUELØKKA SKILLEBEKK BEBOERFORENING 

“Viser til to tidligere innsendte høringsuttalelser til område- og 

detaljregulering på Filipstad (dok. nr 250 og 251), der Ruseløkka 

Skillebekk beboerforening har pekt på en rekke svakheter og forhold 

som umulig kan la seg gjennomføre i fremlagt planer. 

Vi mener at forslaget Plansmien v/Nils Torp og Arne Sødal løser alle 

svakheter som vi tidligere har påpekt i våre to uttalelser, og støtter 

Frogner bydelsutvalgs vedtak om å utarbeide dette utkastet til 

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden til et fullverdig 

alternativ og fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige 

alternativer til politisk behandling. 

Vi støtter også forslaget om at detaljreguleringen av Hjortnes og Hans 

Jægers kvartal utsettes, slik at det ikke legges utilbørlige føringer på 

områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne. 

KONTAKUTVALGET FOR VELFORENINGER I OSLO 

“Vi er godt kjent med at velforeninger og andre naboer i Filipstads 

nærområde i samarbeid med Frogner bydel har utarbeidet et 

interessant alternativ gjennom en plansmie. Vi støtter dette initiativet 

fullt ut. 

Vi finner at den foreliggende plan som er fremlagt av Plan- og 

bygningsetaten har noen vesentlige svakheter og uklarheter: 

Det konseptet som er utarbeidet av nabovellene til Filipstad gjennom 

plansmia er p.t. neppe like detaljert i alle måter som de to alternativene 

som foreligger fra henholdsvis Plan- og bygningsetaten og grunneierne. 

Vi ber innstendig om at ”Plansmie- alternativet” legges til grunn for et 

tredje alternativ som kan gjennomgå samme planleggingsprosess som 

de to første og legges frem til politisk behandling som et likeverdig 

alternativ. 

Med hilsen 

Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo” 

W 

Vennlig hilsen 

Ruseløkka Skillebekk beboerforening” 

Befolkning og Velforeninger var god representert 

Side 126 


N 

S 

O 

W 

FILIPSTAD ETTER HØRING MAI 2012 

STATUS 

Planen fra Hav og PBE vil føre til omkamp fordi befolkningen har sagt 

klar nei og statens veivesen har varslet innsigelse. 

VIDERE MÅLSETTING 

Byrådet må initiere utredning av infrastrukturalalternativer som 

muliggjør de planløsningene som kan få demokratisk støtte fra hele oslos 

befolkning. 

PLANSMIA HAR VIST AT DETTE BETYR 

En inkluderende planprosess som gir befolkningen reell inflytelse. 

Løsning for vei of T-bane som mulliggjør frigjøring av hele Frognerstranda. 

Flyttning av fergeterminalen bort fra vestsiden av Filipstad. 

Lage en samenhengende fjordpark for hele byen fra Bygdøy til Tjuvholmen. 

RESULTAT 

En regulieringsplan med bred støtte som muligjør gjennomføring av en 

utbyggningsavtale med grunneiere, stat og kommune, delvis finansert 

med bompenger som bjørvikatunnelen. 


N 

S 

O 

W 

PLANALTERNATIV 1 & 2 

Side 128 


N 

S 

O 

W 

AVIS KOMMENTARER 


”Følgende illustrasjoner er del av dokument fra Plansmia datert 18.12.2012. Fullstendig 

materiale er tilgjengelig på etatens saksinnsyn. Saksnummer 200906549-319”. 

18.12.2012 

Side 130 



Side 132 



Side 134 



Side 136 



Side 138 



Side 140 


Oslo 2012-04-24 


Vahls gate 1 

0187 Oslo 

Sak nr 200906549 Områdereguleringsplan for Filipstadområdet 

Vi viser til det omfatende planarbeid som er presentert som forslag til områdereguleringsplan for 

Filipstad-området datert 23.01.12 , i to alternativer. Vårt ståsted for å kommentere planen er ut i fra 

allmenne hensyn til Fjordbyen, og byen bak, og ønsket om at Filipstad skal kunne utvikles som et 

fremtidsrettet godt byområde for både bolig og næring. Regulering av Filipstad-området er, som del av 

Fjordbyen, en sak som angår hele byen. 

Vi er godt kjent med at velforeninger og andre naboer i Filipstads nærområde i samarbeid med Frogner 

bydel har utarbeidet et interessant alternativ gjennom en plansmie. Vi støtter dette initiativet fullt ut. 

Vi finner at den foreliggende plan som er fremlagt av Plan- og bygningsetaten har noen vesentlige 

svakheter og uklarheter: 

- Før man kan planlegge Filipstadområdet må trasevalg for E18 fastlegges, både i dette området, 

forbi Frognerstranda og videre vestover. De foreliggende planene legger føringer som binder opp 

fremtidig trase på en uheldig måte uten at konsekvensene er klarlagt og akseptert. 

- Kollektivtrafikk til Filipstad-området må planlegges bedre, også med hensyn til trafikk til Fornebu. 

T-bane synes å være er det eneste trafikkmiddel med tilstrekkelig kapasitet. 

- Det kan ikke være hensiktsmessig å flytte cruisetrafikken til Filipstad og utvide terminalene slik at 

skipene blir liggende og ruve foran bebyggelsen og skape meget farlig samtrafikk med småbåtene 

innenfor i Frognerkilen. 

- Det planlagte høyhuset (hotell) i strandkanten i alternativ K1 kan neppe være alvorlig ment. Et slikt 

signalbygg vil dominere landskapet på en særdeles lite tiltalende måte. Man skulle tro at 

reaksjonene mot Barcode skulle tilsi at man modererer byggehøydene i strandsonen i fremtiden. 

- Grøntområder inne i bebyggelsen er heller sparsomt tilgodesett og siktlinjene fra bakenforliggende 

bebyggelse er ganske smale. Spesielt er siktlinjene fra Tinkern brutt av skips-terminalene. 

Det konseptet som er utarbeidet av nabovellene til Filipstad gjennom plansmia er p.t. neppe like 

detaljert i alle måter som de to alternativene som foreligger fra henholdsvis Plan- og bygningsetaten og 

grunneierne. Vi ber innstendig om at ”Plansmie- alternativet” legges til grunn for et tredje alternativ 

som kan gjennomgå samme planleggingsprosess som de to første og legges frem til politisk behandling 

som et likeverdig alternativ. 

Med hilsen 

Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo 

Eivind Bødtker 

Styreleder 

Kopi: Byutviklingskomiteen 

Bydel Frogner 

Gimle og Skarpsno vel, Ruseløkka og Skillebekk beboerforening 

SAK 156/11 

BREDDEIDRETT – TILBUD TIL BARN OG UNGE 

INVESTERINGSMIDLER 2012 



aktivitetstilbud for barn og ungdom, og vil støtte arbeidet med å få 

gjennomført ulike prosjekter, ved å fremme søknad om sentrale 

investeringsmidler. 

Bydelsutvalget vil nevne det forslag bydelen har kommet med i forhold 

til at egnede arealer på Filipstad brukes til fritidsaktiviteter spesielt for 

barn og unge, både før utbyggingen kommer i gang for fullt og etter at 

den romslige strandpromenaden er etablert. Disse aktivitetene vil kunne 

bidra til aktivisering av strandpromenaden på en hyggelig måte og vil 

kunne gjøres tilgjengelig for alle. 

Tilleggsforslag fra H: 

Følgende legges til som eksempler på ulike prosjekter; skatepark, 

sandvolleyballbane, ballbinge, street basket, lekeborg på Bygdøy mv. 

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med tillegg fra H ble 

enstemmig vedtatt (7H, 2F, 2V, 2A, 1SV) 



aktivitetstilbud for barn og ungdom, og vil støtte arbeidet med å få 

gjennomført ulike prosjekter, ved å fremme søknad om sentrale 

investeringsmidler. Eksempler på slike prosjekter er skatepark, 

sandvolleyballbane, ballbinge, street basket, lekeborg på Bygdøy mv. 

Bydelsutvalget vil nevne det forslag bydelen har kommet med i forhold 

til at egnede arealer på Filipstad brukes til fritidsaktiviteter spesielt for 

barn og unge, både før utbyggingen kommer i gang for fullt og etter at 

den romslige strandpromenaden er etablert. Disse aktivitetene vil kunne 

bidra til aktivisering av strandpromenaden på en hyggelig måte og vil 

kunne gjøres tilgjengelig for alle. 





Side 142 



3.2 Brann- og redningsetaten (BRE) 

1. Viser til Byggteknisk forskrift § 11-17. Spesielt viktig er 

forhold knyttet til atkomst og tilgang til slokkevann. 

2. BRE ønsker brannhydranter framfor brannkummer. 

3. Det skal være kjørbar atkomst fram til bygningen samt at det i 

tilknytning til denne skal være oppstillingsplass for Brann- og 

redningsetatens biler og utstyr. 

4. BRE ber om tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats ved 

planlegging av eventuelle parkeringskjellere. 

5. BRE anbefaler installering av sprinkleranlegg eller andre 

stasjonære slokkeanlegg som et av brannsikringstiltakene også 

der dette ikke er forskriftsmessige krav. 

3.3 Byantikvaren (BYA) 

BYA anbefaler hovedtrekkene i disponeringen av kvartalene i 

L2, men mener at terminalområdet må omdisponeres 

vesentlig. Alternativ med lang tunnel anbefales, da dette sikrer 

større åpenhet mellom området og bakenforliggende by. 

Forholdet til kulturminnene må ivaretas bedre i L2, ellers vil 

BYA fremme eget planalternativ. 

Kaffebygget og granittkaiene med kranbaner, pullerter og 

jernbanespor anbefales regulert til hensynssone, sone for 

bevaring av kulturmiljø. Begge ”ship-to-shore-gantrykranene” 

anbefales flyttet tilbake til Filipstad, og sikret i 

reguleringen. BYA anbefaler at pollen ved Frognerstranda 

opprettholdes slik det er vist i L2 og K2, men fraråder 

etablering av poll ved Filipstadkaia. BYA støtter riving av 

Mohngården og støtter Oslo Havns forslag til at kaiarealene 

benyttes i større grad til havnerelatert virksomhet. 

BYA oversender sine bemerkninger til Riksantikvaren (RA) 

for vurdering av 4 punkter til innsigelse: 

1. Cruiseterminal/utfyllinger 

BYA ber Riksantikvarene (RA) å vurdere innsigelse mot både 

1- og 2-skipsløsning for cruise. 

Dette begrunnes ut fra nærheten til Bygdøy med Oscarshall, 

Framhuset samt verdifull småskalabebyggelse og anlegg som 

Kongen og Dronningen samt at skipene vil sperre for 

åpenheten inn til Frognerkilen. 

BYA mener at konsekvensutredningen er tilfredsstillende når 

det gjelder forholdet til kulturminner, men etterlyser modeller 

som illustrerer forholdet mellom cruiseskipene og Bygdøy. 

Bemerkningen fra Brann- og 

redningsetaten tas til orientering. 

Detaljert løsning for atkomster 

avklares i oppfølgende 

detaljreguleringsplaner. 

Alternativene med lang tunnel 

(L1/L2) føres ikke videre. Alternativ 1 

(hovedalternativet) og alternativ 2 er 

en videreutvikling av K1, K2 og K1b. 

Hovedalternativet er basert på 

bygging av motorveitunnel og tre 

allmenninger og seks siktsektorer som 

ivaretar den visuelle kontakten til 

fjorden. 

Granittkaier ved Filipstadkaia, kranbaner, 

pullerter og jernbanespor 

sikres. Bevaring av kaffebygget og 

tilbakeføring av en kran muligjøres, 

men sikres ikke i planen. Lokalisering 

av ny cruisekai ved Hjortnes dekker 

til synlige granittkaier her. Pollen ved 

Frognerstranda fylles i 

ettskipsalternativet. I alternativ 1 

sikres etableres poll ved Filipstadkaia, 

i alternativ 2 illustreres et vannspeil. 



Det er etter offentlig ettersyn blitt 

utarbeidet supplerende 

illustrasjonsmateriale som viser dette. 



BYA fraråder gjenfylling av sjø uten at det utarbeides 

vannregnskap. 

2. Bygningshøyder 

BYA fraråder sterkt de generelle byggehøydene som 

foreligger i alt K1. Høyhuset på 33 etasjer får stor innvirkning 

på opplevelsen av Bygdøy, fjordlandskapet og byen innenfor. 

Hotellet bryter byens silhuett på en svært uheldig måte. 

Forslaget til høyhus, samt byggehøyder mot 

Generaldirektørboligen vurderes å være i strid med nasjonale 

kulturminneinteresser og vil bli forelagt RA for vurdering av 

innsigelse til planforslaget. 

3. Arkeologiske forhold 

BYA bemerker at RAs ordlyd ikke er innarbeidet i forslaget til 

reguleringsbestemmelser og planforslaget vil på bakgrunn av 

dette bli oversendt RA for vurdering av innsigelse. 

4. BYA bemerker at RA har ikke gitt utsatt undersøkelsesplikt 

for sjøareal innenfor planområdet. Planforslaget er oversendt 

Norsk maritimt museum for uttalelse, der det også bes om 

avklaring av behov for tilleggsregistrering for området som er 

en utvidelse av tidligere planområde. BYA ber RA ta stilling 

til om kravet til marinarkeologisk registrering jf. Kulturminne 

loves §9 er tilstrekkelig avklart. 

3.4 Bymiljøetaten (BYM) 

er opptatt av at nye utbyggingsområder får høy miljøprofil, og 

uttalelsen gis med fokus på å sikre gode miljøløsninger. 

1. Klimagass. Som et ledd i måloppnåelse om minimalisering av 

klimagassutslipp påpekes det at følgende vektlegges: 

fjordtrikken må realiseres og ikke erstattes av buss. 

det må tilrettelegges for redusert bilbruk ved lokal service og 

aktivitet. 

trygge barnehage- og skoleveier for å redusere behovet for 

bilkjøring. 

parkeringsmuligheter samles i p-hus, perifert fra boliger 

grønn eller utslippsfri mobilitet for beboere/arbeidsplasser. 

2. Folkehelse. Ihht ny Folkehelselov skal folkehelseutfordringer 

inngå som grunnlag for kommunal planstrategi. Blant 

levekårsfaktorene som påvirker helse, spiller bolig og bokvalitet 

en stor rolle. Spesielt nevnes viktigheten av at: 

Bomiljø skjermes fra støy/forurensning. 

Det legges til rette for gåing/sykling. 

Mennesker prioriteres framfor biler. 

3. Trygghet for befolkningen som bor og ferdes på Filipstad 

ivaretas. Etablering av trygge korridorer der barn kan ferdes. 

Barrierer unngås ved nedsenking/grønne broforbindelser. 

4. Lokalklima. Det pekes på at klimadata må være av nyere dato. 

”Forventet vær må inkluderes i planleggingen”. 

5. Luft/støy. Nye retningslinjer om behandling av luft er under 

utarbeidelse og bør nevnes. Ny rapport utarbeidet av 


Bebyggelse sør for 

Generaldirektørboligen er trappet ned 

etter offentlig ettersyn. 


I forbindelse med gjennomførte 

registreringer i regi av Norsk Maritimt 

Museum innenfor utvidet planområde 

mars 2012 ble det ikke registrert 

kulturminner under vann vernet etter 

loven. 

Utsatt undersøkelsesplikt er nå 

godkjent av Riksantikvaren. 

Planforslaget ivaretar de aller fleste av 

BYMs merknader bortsett fra: 

- grønn eller utslippsfri 

mobilitet for beboere 

arbeidsplasser. 

- lavere detaljeringsgrad på 

reguleringsbestemmelser 

om materialbruk. 

- at bestemmelsenes § 7.14 

(nå §7.8) om bredde på 

fotgjengeroverganger bør 

fjernes. 

- at det bør lages en 

overordnet plan for 

vegetasjon og treplanting 

for kommunale arealer. 

Side 144 


Transportøkonomisk institutt som viser at utslipp av NOx kan 

være høyere enn antatt kan ha betydning for Filipstad. Lang 

tunnel, alt L2, gir størst mulig avstand fra eksisterende og ny 

bebyggelse og reduserer luftforurensning og støy. Med E18 i 

dagen, er området lite egnet for skole, barnehage og boliger. 

Plassering av slik bebyggelse bør unngås i planområdets vestre 

del, spesielt i alternativet med kort tunnelforlengelse. 

Til kvalitetsprogrammet: Andre plandokumenter som bør med i 

1.3, i KVP er Handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo og 

Overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for Fjordbyen. 

6. BYMs forvalterrolle. BYM har ansvar for å forvalte kommunale 

offentlige arealene beskrevet i områdereguleringen. Kvalitet skal 

være er i tråd med Oslo kommunes normer og regler, og 

løsningene må sikre at tiltenkt funksjon og kvalitet kan 

opprettholdes over tid. Som drift- og vedlikeholdsansvarlig av 

fremtidige arealer hvor det skal gjennomføres planog 

designkonkurranser må BYM inn tidlig i prosessen. BYM skal 

godkjenne alle byggeplaner som omhandler kommunale offentlige 

parker, by- og gaterom, og mener at bestemmelser som fastsetter 

materialvalg og størrelse på grøntinnslag er for detaljert på dette 

plannivået. Bestemmelsene må sikre at BYM godkjenner 

belysningsplan for kommunalt offentlige arealer. 

7. Transport. Kurvene vist på plankartet på trikkelinjen i Huitfeldts 

gates forlengelse må unngås. 2,5 meter på kollektivholdeplasser er 

minimumsbredde og må økes. I en områderegulering må ikke 

bredden være absolutt, men det må avsettes nok areal til 

holdeplass med lehus. Lang tunnel har konsekvenser lengre vest på 

Frognerstranda som er underkommunisert. Lang tunnel og 10 

meter bred havnepromenade gir utfyllinger i sjø langs 

Frognerstranda på 3,8 daa innenfor planavgrensningen. Størrelse 

på videre en utfylling som følge av lang tunnel må også beskrives. 

BYM påpeker videre: 

- at de ikke finner felt HP5, der varelevering kan tillates innefor 

gitte tidssoner, på plankartet. 

- det bør utføres risikoanalyse for hele trikketraséen på Filipstad. 

- at forslaget om høyere parkeringsdekning enn kommunens norm 

for tett by ikke bør knyttes opp mot Fjordtrikken, men 

kollektivtilbudet generelt. 

- at S 14 i bestemmelsenes § 7.5 skal være S15. 

- at S18 bør avsluttes min. 18 meter fra den kommende brua på 

Tjuvholmen for å sikre HP. 

- at reguleringsbestemmelsenes § 7.14 om bredde på 

fotgjengeroverganger bør fjernes. 

- at § 7.16 bør ha tillegg som sikrer at det ikke tillates oppsatt 

inngjerdinger. 

- at P2 bør reguleres til gatetun. 

-at det generelt er en problemstilling at krav til brannbil, 

manglende kjøreadkomster, varelevering, renovasjon etc , som 

ikke er løst på et overordnet nivå ender på regulert grønnstruktur. 

Bør sikres gjennom områderegulering. 

8. Kvalitetsprogrammet (KVP). BYM har deltatt i en 

arbeidsgruppe for KVP ledet av PBE, men savner flere av sine 

innspill i det fremlagte dokumentet. BYM har gjennom prosessen 

fått inntrykk av at KVP skulle være omforent dokument, og finner 

det derfor lite tilfredsstillende at PBE på slutten av prosessen gjør 

Kvalitetsprogrammet gjennomløper 

en egen videreutviklingsprosess hvor 

Bymiljøetaten deltar 


KVP til sitt eget, noe som i så fall bør fremkomme i 

planbeskrivelsens kap. 9.8.1. 

BYM peker på at KVPs forslag til kvalitetsstandard og 

kvalitetsnivå på de ulike byrommene kun skal være 

retningsgivende og ikke fastsettes i reguleringsbestemmelsene. 

9. Teknisk infrastruktur. BYM foreslår at reguleringskart 

vertikalnivå 1 viser en større sone der infrastrukturkulverten kan 

etableres for å oppnå mer fleksibilitet. Plan for vertikalnivå 1 for 

mest mulig samkjørt bruk av dette arealet må lages. Det pekes på 

mulig konflikt mellom underjordiske p-anlegg og 

gjennomkjøringsmulighet mellom ulike anlegg. 

Snøhåndtering: BYM anbefaler ikke å fjerne snø fra gater og 

byrom, for å lage lokale snødeponier/sjødeponi med rensing. 

Prinsipplan for overvannshåndtering bør skille mellom vann som 

ledes gjennom infiltrering i grunnen eller gjennom rør. 

10. Idrett. BYM anser at det er tilstrekkelig med en flerbrukshall 

og en svømmehall i området. En standard flerbrukshall er 

vanligvis på ca. 2000 m² BRA. Svømmehall/flerbrukshall sammen 

bør være ca. 3500m² BRA. 

11. Friluft. BYM vurderer hovedalternativet som mest fordelaktig 

sett i forhold etablering av grøntstruktur. 

12. Naturmangfold. BYM foreslår at det tilføyes i bestemmelsenes 

§ 13.2 punkt 1: ”Anlegget skal tildekkes når det ikke er i aktiv 

bruk. Ved funn av de mest problematiske artene skal masser kjøres 

til spesialdeponi for deponering”. Bør også tas inn i § 4.16.5. 

- Eika i Munkedamsveien med rotsone bør sikres i plankartet. 

- Det må synliggjøres at treet langs Framnesallmenningen må 

felles i K2 pga Fjordtrikken. 

13. Veiledende plan for offentlige rom (VPOR). BYM stiller 

spørsmål ve VPORs faglige nivå. Mener at det bør lages en 

overordnet plan for vegetasjon og treplanting. 

BYM har et fyldig og detaljert innspill til 

reguleringsbestemmelsene, som ikke tas inn i dette sammendraget 

3.5 Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) 

EBY gir en samlet uttalelse til område- og detaljreguleringer og 

uttaler seg ut fra sin rolle som grunneier, forhandler av 

utbyggingsavtaler og leder av samarbeidsgruppe Fjordbyen. 

EBY: 

- savner et klarere skille i detaljeringsgrad mellom 

områderegulering/detaljregulering. 

- etterlyser en analyse av tomtestørrelse, utnyttelsesgrad/BRA, 

boligandel, friområder, utomhusarealer og miljø der ingen av 

faktorene på forhånd er konstanter/absolutter. 

- mener at beslutningsgrunnlaget er mangelfullt når konsekvensene 

Infrastrukturkulvert er tatt ut av 

plankartet, og erstattet av en 

reguleringsbestemmelse (§ 7.17) som 

hjemler slik kulvert. Det foregår pr 

vår 2013 et arbeid i regi av EBY med 

å utvikle en infrastrukturplan for 

Filipstad, og slik kulvert inngår som 

tema der, sammen med de andre 

temaene BYM nevner. 

Det legges til rette for etablering av 

flerbrukshall med svømmeanlegg på 

minst 2500 m². 

Er ivaretatt. 

Innspill til reguleringsbestemmelser er 

ivaretatt så langt det har vært mulig 

innenfor Plan og bygningsloven. 

Innspill om: 

- at 25% av sykkelparkeringsplasser 

for bolig og kontor tilrettelegges for 

opplading av elektriske sykler er 

ivaretatt. 

- krav til klimagassregnskap er 

ivaretatt. 

EBYs merknader er søkt innarbeidet 

så langt det har vært mulig. 

Planforslaget er videre utredet og 

bearbeidet på flere tematiske og 

geografiske områder etter høring, så 

alle utredningsbehov som naturlig 

hører til en områderegulering er nå 

tilfredstilt. 

Side 146 


av alternative løsninger ikke er utredet/vurdert. 

- anbefaler justeringer av rekkefølgebestemmelsene når det 

foreligger færre varianter og utbyggingsavtalene utformes. 

-anbefaler at lang tunnel ikke medtas videre med mindre det kan 

framskaffes offentlig finansiering for differansen mellom kort og 

lang tunnel ut fra vurdering av finansieringsmulighet og 

gjennomførbarhet innen rimelig tid for Filipstad. 

- mener konkrete forslag for detaljerte utforminger for offentlige 

tiltak tas ut av bestemmelsene og at det vises til detaljering i 

VPOR/detaljregulering utbyggingsavtaler. 

- mener det er uheldig med detaljerte bestemmelser for utforming 

av offentlige arealer sammen med rekkefølgekrav om 

designkonkurranser. 

- EBY anbefaler at kommunen samlet og omforent med 

grunneierne står bak miljøoppfølgingsprogrammet i 

Kvalitetsprogrammet. For å ivareta de høye miljøambisjonene bør 

områdeplanen og kvalitetsprogrammet kvalitetssikres. 

Arealbruk og utnyttelse. EBY påpeker at utbyggingsvolumet ikke 

når Fjordbyplanens mål om 450.000 m² BRA, mens målet om 100 

daa friområde er nådd. Med ulike krav til utearealer til boligene i 

Midt-/Nordområdet og HJK/Hjortnes, mener EBY at dette samlet 

sett kan medføre at utbyggingsvolumet ligger på et lavere nivå enn 

det som antas politisk ønskelig å få vurdert. 

Det anbefales utført en analyse av hvordan utbyggingsvolum på 

450 000 m² BRA påvirker friarealer/utomhusarealer m.v, samt av 

hva en økning utover 450.000m² kan gi av antall boliger, 

funksjoner og konsekvenser for miljø. 

Reguleringsbestemmelser inkl 

rekkefølgebestemmelser er justert. 

Detaljeringsgraden i 

områdereguleringen er avstemt i 

forhold til behovet for å sikre kvalitet. 

Kvalitetsprogrammet gjennomløper 

en egen videreutviklingsprosess hvor 

Eiendoms- og Byfornyelsesetaten 

deltar 

Fjordbyplanen angir max 450 000 m² 

BRA inkl 

Generaldirektøreiendommen som 

utgjør ca 5 000 m² BRA. Det gjenstår 

da maks ca 445 000 m² BRA til 

Filipstad områderegulering. Alt 1 

oppnår 441 000 m² BRA. (under 1% 

mindre enn Fjordbyplanen) 

EBY har ikke konkludert at utnyttelsen bør være høyere, men ser 

det som uheldig at det er definert konstanter uten at man ser 

variasjonene med ulikt antall boliger og utnyttelse da dette ville gi 

et mer fullverdig beslutningsgrunnlag. 

Gjennomføring og rekkefølgebestemmelser. Inngåelse av 

utbyggingsavtaler, samlet finansiering/gjennomføring av offentlig 

infrastruktur er EBYs oppgave. 

EBY peker på at: 

- bekostning for gjennomføring av tiltak må være rimelig og stå i 

forhold til utbyggingens art og omfang, utbyggingens belastning 

på kommunene, kommunens bidrag mv. 

- det er klar sammenheng mellom rekkefølgebestemmelser og 

innholdet i utbyggingsavtalene, og at disse ideelt sett bør være til 

samlet offentlig ettersyn, men med offentlig ettersyn av 

områderegulering i 4 varianter fra PBE og egen variant fra 

grunneierne har ikke EBY klart å legge ut utbyggingsavtaler 

parallellt med reguleringsplanen. 

- fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale/r, og da indirekte 

endringene i rekkefølgebestemmelsene etter høring, vil senere bli 

lagt ut på offentlig ettersyn, jfr pbl §17-4,2. 

Konklusjon: Justering av rekkefølgebestemmelsene gjøres når det 

foreligger færre planvarianter. 

Det er arealplanens 

rekkefølgebestemmelser som er 

førende for hvordan 

utbyggingsavtalen formuleres. 


E 18 i tunnel. Prosjektets nøkkelfaktor er finansiering og 

gjennomføring av E18 i tunell. Kostnadsoverslagene for kort tunell 

viser at det er realistisk at grunneierne, innenfor planog 

bygningslovens´s rammer, bidrar med en vesentlig del av 

finansieringen. 

Ved lang tunell er det urealistisk at grunneierne bidrar til denne 

merkostnaden. Her må det offentlige være villig til å påta seg en 

betydelig større del av finansieringen. 

Konklusjon: Hvis man ønsker finansiering og gjennomførbar 

utvikling av Filipstad innen rimelig tid, anbefaler EBY at lang 

tunnel ikke medtas i videre planlegging, med mindre det raskt 

fremskaffes offentlig finansiering av kostnadsdifferansen mellom 

kort og lang tunell. 

Bestemmelser og VPOR. EBY mener at detaljene i de offentlige 

tiltaksbeskrivelsene bør fjernes fra bestemmelsene på 

områdereguleringsnivå, og at det heller vises til detaljering 

gjennom VPOR, detaljreguleringer og utbyggingsavtaler. 

Kvalitetsprogram KVP. EBY har deltatt i en arbeidsgruppe for 

KVP, med sikte på å få til et felles dokument. EBY oppfatter det 

slik at miljøoppfølgingsprogrammet i KVP til offentlig ettersyn 

ikke var forankret i gruppen. Høringsversjonen av KVP inneholder 

mange gode målsetninger, men fremstår som uferdig. Det pekes på 

at uklarheter om hvordan programmet er førende uten å være 

juridisk bindende bør oppklares. 

Ut fra Fjordbyplanens ambisiøse føringer på miljø er det behov for 

å måle også områdeplanens miljøprestasjon. En måte å gjøre dette 

på er å benytte BREEAM Communities. 

EBY støtter målsetningen om at området er selvforsynt med 

handel men spørsmålstegn ved regulering av størrelsen på 

forretnings- og bevertningssteder. 

EBY har et fyldig og detaljert innspill til 

rekkefølgebestemmelsene, som ikke tas inn i dette sammendraget 

3.6 Kulturetaten (KUL) 

KUL er positiv til at det åpnes for kulturrettet virksomhet og at 

det søkes etablert en kulturell infrastruktur i området. 

Det pekes på den sentrale politiske målsetningen at byens samlede 

kunst- og kulturtilbud skal være nyskapende, mangfoldig, 

inkluderende og tilgjengelig for alle. 

KUL peker på at det er politisk enighet om at kunst må være 

Planforslaget er basert på kort tunnel. 

Kommentert over. 




Innspill til rekkefølgebestemmelser er 

ivaretatt så langt det har vært mulig 

innenfor Plan og bygningsloven. 

Temaet kunst er tatt ut av 

rekkefølgebestemmelsene, og satt inn 

i § 4.20. Samsvar mellom ordlyd i 

rekkefølgebestemmelser til 

områderegulering og detaljregulering 

ivaretas i PBEs behandling av 

detaljreguleringene 




Side 148 


integrert i nye byrom/offentlige bygninger, slik at kunst blir en 

aktiv del av våre liv, også utenfor kulturinstitusjonene. 

KUL er tilfreds med at mange av deres innspill er tatt inn i 

områdereguleringen, bl.a PBEs målsetning om at kunst skal inngå 

som en integrert del av byutviklingen. 

Det anbefales at forpliktende bestemmelser om kunst i 

byutviklingen på Filipstad tas inn i reguleringsbestemmelsene. Om 

hjemmelsgrunnlaget for bindende bestemmelser om kunst ikke er 

oppnåelig, bør det formuleres klare mål i kvalitetsprogram (Kvp). 

KUL anbefaler utarbeidet en overordnet kunstplan tidlig i 

planprosessen slik at kunstkonsulent og kunstnere innleder et tidlig 

samarbeid med byggherre. Planlegging og gjennomføring av kunst 

bør skje samtidig med øvrig planlegging og gjennomføring. 

KUL er positiv til etablering av filial for Deichmann bibliotek i 

tilknytning til planlagt skole. En slik lokalisering må ses i 

sammenheng med bibliotekmeldingen som er forventet fremlagt 

for Oslo Bystyre i løpet av 2012. 

3.7 Omsorgsbygg Oslo KF (OBY) 

OBY ønsker at det redegjøres for behovet for barnehager og 

avsettes tilstrekkelig areal til formålet. Det vises til at forslagene 

dekker behovet som blir generert av ny utbygging, men siden 

bydel Frogner har underskudd på barnehageplasser, er det 

ønskelig med mer areal. 

OBY anbefaler at flest mulig barnehager får uteareal på terreng. 

De er kritiske til at deler av utearealene anlegges på tak, at 

barnehage anlegges nær ferjeterminalen og kaianlegg og at det 

ikke etableres barnehage i Hans Jægers Kvartal i alternativ fra 

grunneierne. 

Lokalisering av barnehager i nærheten av friområder, 

grøntområder og parker er gunstig, i tillegg til klart definert 

uteareal med mulighet for oversikt og kontroll. 

Behovet for omsorgsboliger/sykehjem øker. Vurdering av 

utvidelse av arealer til privat tjenesteyting, som kultur/ idretts- og 

treningssentre, for å dekke ulike typer omsorgsformål, ville være 

ønskelig. 


Bestemmelsenes § 4.20 har krav om 

etablering av kunst i offentlige rom 

lokalisert i områdets parker, sentrale 

byrom og havnepromenade i samsvar 

med Oslo kommunes strategi for 

kunst i det offentlige rom. 

- Kvalitetsprogrammet har som 

intensjon at det utarbeides en 

overordnet kunstplan. 

Tas til orientering. Område regulert til 

skole har arealmessig potensiale for å 

romme en biblioteksfilial, men ingen 

beslutning om dette foreligger. 

Planforslaget legger til rette for plass 

for 360-390 barnehageplasser, 

tilstrekkelig til å dekke behovet som 

genereres av utbyggingen (beregnet til 

ca 360 barn). 

Områdereguleringen sikrer størrelsen 

på utearealet , men detaljreguleringen 

må redegjøre for mer detaljert 

lokalisering og utforming av 

utearealet samt rette oppmerksomhet 

mot sikkerhet ifbm at barnehage 

lokaliseres i Hjortnesbuen. Barnehage 

i Hans Jægers kvartal inngår ikke i 

planforslaget, da det er få boliger i 

delområdet, og det skal bygges først, 

slik at behovet oppstår ikke da. 

Omsorgsboliger er ikke eget 

reguleringsformål, men inngår i 

boligformålet 

3.8 Renovasjonsetaten (REN) 

REN anbefaler at det tilrettelegges for avfallsug, nedgravde 

løsninger og mini gjenbruksstasjoner. Viktig med systemer som 

skiller nærings- og husholdningsavfall. 

Krav til plan for avfallssug og mini 

gjenbruksstasjon og fellessentral i A3 

er innarbeidet i 

reguleringsbestemmelsenes § 4.16.5 


REN etterlyser omtale av sentral for avfallssug og mini 

gjenbruksstasjon i § 2 –arealformål og hensynssoner. 

Det foreslås at avfallssug tas inn i rekkefølgebestemmelsene § 13.2 

Tekniske anlegg og samfunnstjenester, samt at sentral for 

avfallssug og minigjenbruksstasjoner tas inn i pkt 13 i Vedtak om 

offentlig ettersyn, under pkt om samferdselsanlegg og teknisk 

infrastruktur. 

3.9 Ruter AS 

Ruter anbefaler at det planlegges videre for fjordtrikktrase inntil 

eventuelt andre alternativer foreligger. 

om renovasjon. 

Det pågående arbeidet med 

infrastrukturplan for Filipstad 

omhandler dette temaet. 

Ruters bemerkning tas til etterretning. 

Det pekes på pågående planlegging av Ring 1 og arbeidet for økt 

framkommelighet for kollektivtrafikk med fokus på buss. Det 

anbefales at pendellinjer gis økt framkommelighet og at lokale 

busslinjer som 21 og 54 kan forlenges. Det bes om tilretteleggelse 

for bussbetjening av området. Det antydes et behov for minimum 6 

reguleringsplasser for buss. 

Ruter støtter 2-skipsløsningen. Den begrenser ikke 

handlingsrommet for fjordtrikken. Det er viktig å sikre og 

opparbeide lokalfergebetjening av Filipstadområdet. 

Lokalfergebetjening av området er med i Ruters arbeid med 

båtstrategi. 

3.10 Småbåtutvalget 

Småbåtutvalget påpeker at planen generelt vil bidra til å redusere 

antall småbåtplasser i Oslo kommune, mens den politiske 

målsetningen er å øke antall plasser. Det pekes på tapte 

småbåtplasser øst for Kongen og i Frognerkilen. Det foreslås at 

småbåthavn på innsiden av badeanlegget på Filipstad tas med i 

planen. 

Cruisehavnen er i konflikt med småbåthavner, inn- og utseiling og 

utgjør en fare for ulykker. 

3.11 Undervisningsbygg (UBF) 

- UBF ønsker en 840-elevers skole på Filipstad. Skolekapasiteten 

i omkringliggende områder er presset og en ny skole på Filipstad 

kan bidra til å avhjelpe dette. Det bes om at avsatt bruksareal økes 

fra 6 500 m² til 9 000 m² BRA. 

UBF anser at plassering i Midtområdet er bedre enn plassering i 

Hjortnesbuen. 

- UBF er positiv til rekkefølgekravet som regulerer forholdet 

mellom bygging av boliger og skole. 

3.12 Utdanningsetaten (UDE) 

Planen muliggjør både ett- og toskips 

pir for cruise. Den foreslåtte løsningen 

for ettskips pir legger opp til at pollen 

ved Frognerstranda fylles igjen. Det 

medfører 30 færre permanente 

båtplasser, mens toskips piren vil føre 

til en reduksjon av 15 båtplasser 

innenfor planområdet. 

I ROS-analysen er det vurdert som lite 

sannsynlig at småbåter kolliderer med 

cruiseskip. 

840-elevers skole sikres i alternativ 1 

med 9000 m² BRA. Alternativ 2 

legger til rette for 560-elevers skole, 

med mulighet for 840 elever med 

mindre uteareal. 

Skole er lokalisert vest for 

Framnesallmenningen i begge 

alternativer, av hensyn til optimal 

arealbruk (boligpotensial) for hele 

området. 


Side 150 


UDE peker på at Bystyret har fattet vedtak om at nye grunnskoler 

1-10 trinn skal bygges for 840 elever, og ber om at ny skole på 

Filipstad dimensjoneres ihht dette. 

UDE har ikke innvendinger til at uteareal pr elev reduseres men 

anbefaler strenge kvalitetskrav til opparbeidelsen. 

Se kommentar til 3.11. 


3.13 Vann- og avløpsetaten (VAV) 

Eldre VA anlegg forutsettes utskiftet og tilpasset ny bebyggelse. 

Teknisk kulvert er mulig, men svært kostbar løsning som kan 

erstattes med ordinære grøfteløsninger. 

VAVs bemerkninger er tatt til 

orientering. 

VAV ønsker å få oversendt fremdriften for utbyggingen. 

Det påpekes at løsninger for flomavrenning o.a infrastruktur i 

Nordområdet er nødvendig forutsetning både for kort og lang 

tunnel, samt for utbygging av Nordområdet. 

Overvann anbefales nyttet lokalt. Behov for rensedammer og/eller 

infiltrasjon må vurderes i detaljplanleggingen. Overvann til 

vannspeil/kunstige bekker, må ha tilfredsstillende vannkvalitet. 


Oslo kommune 

Byantikvaren 

Oslo kommune 


INTERN POST 

Dato: 26.03.2012 

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 

200906549 06/530 Olaf Steen, 23 46 02 73 512 Filipstad 

FILIPSTAD – UTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL 

OMRÅDEREGULERING MED KONSEKEVENSUTREDNING 

Vi viser til oversendelse fra Plan- og bygningsetaten den 09.02.12 med anmodning om 

Byantikvarens uttalelse til planforslag til offentlig ettersyn med konsekvensutredning for 

Filipstad. 

Forslag til områderegulering 

Området er i dag regulert til havne-, jernbane- og trafikkformål. Hensikten med 

områdereguleringen er å legge til rette for ny infrastruktur, kollektivtransport og løsninger for å 

legge E-18 i tunnel. 

Eksisterende havneanlegg for utenlandstrafikk foreslås opprettholdt med redusert areal på land 

og med en ny avskjermende bebyggelse. Planen legger til rette for framtidig utbygging av en ny 

pir og snuhavn for ett eller to cruiseskip med tilhørende funksjoner. 

Forslaget viser prinsipielle løsninger for å legge E-18 i tunnel gjennom området sammen med 

forslag til nytt gatenett og trikketrasé. Kollektivnettet foreslås utvidet med mulighet for en 

framtidig tog- og/eller T-banestasjon på arealene nord for dagens E-18 slik at Filipstad kan bli 

et kollektivknutepunkt. 

Områdereguleringen legger til rette for en byutvikling med blandede formål som sikrer 

grunnlag for 3000 nye boliger sammen med skole og barnehager. Sammenlagt foreslås det 

inntil 430 000 m 2 BRA til bebyggelse og 100 dekar til friområder, torg og møteplasser. Øvrige 

formål vil være kontor, offentlig og privat tjenesteyting, forretning og bevertning. Planen åpner 

for etablering av akvarium eller annen kulturvirksomhet. 

Områdereguleringen legger vekt på tilknytning til den eksisterende byen, etablering av 

grønnstruktur og sikrer store fjordnære arealer til rekreasjon. En offentlig park ytterst på neset 

skal gi atkomst til fjorden. Havnepromenade skal etableres over området slik at det gis en 

sammenhengende turvei fra Frognerstranda til Tjuvholmen og Aker Brygge. 

Byantikvaren Postadresse: 

Postboks 2094 - Grünerløkka 


Maridalsveien 3 

Sentralbord: 02 180 

Publikumsservice: 23 46 02 95 

0505 Oslo 0178 Oslo Telefaks: 23 46 02 51 

E-post: postmottak@ 

bya.oslo.kommune.no 

Side 152 


Plan- og bygningsetaten har utarbeidet et hovedalternativ sammen med tre varianter som viser 

muligheten for havneanlegg med plass til både ett eller to cruiseskip i kombinasjon med både 

lang og kort tunnelforlengelse. 

Parallelt med områdereguleringen legges det ut forslag til detaljregulering for to delområder – 

Hans Jægers kvartal og Filipstadveien 25, Hjortnesterminalen. 

Områdereguleringens alternativer 

L2 – PBEs hovedalternativet med lang tunnel og to cruiseskip 

Plan- og bygningsetatens hovedalternativ L2, baserer seg på lang tunnelforlengelse av E- 

18/operatunnelen og ferge-/cruiseterminal for to cruiseskip med snumulighet. L2 er alternativet 

som nærmest oppfyller Fjordbyplanens føringer for Filipstad. Plangrepet er basert på tre 

allmenninger som forbinder by og fjord, fjordpark ytterst på neset og fire byrom, samt høy 

andel av boliger som oppfyller utearealsnormene, skole i Midtområdet, samt et 

kollektivknutepunkt ved Framnes plass. 

Landskap 

Hjortnesterminalen med plass for to cruiseskip medfører en fylling i sjøen på totalt 38,4 dekar. 

Lang tunellforbindelse for E-18 gir nytt terrengnivå på Filipstad allé, høyeste fremtidige 

terrenghøyde tiltaket medfører er på kote 4,7, som tilsvarer en terrenghevning på 1,5 meter ved 

Munkedamskrysset. Høyden på tunnelkulverten avtar fra Munkedamskrysset mot 

Hjortneskrysset. 

Utnyttelse og høyder 

Når det gjelder utnyttelse og høyder, leggest det til rette for en utnyttelse i Hans Jægers kvartal 

på 110 600 m 2 , og bebyggelse med høyder som varierer fra seks til ti etasjer. Bygghøydene 

trappes ned mot sjøen, og gjennomsnittlig etasjehøyde er seks til sju etasjer. 

Midtområdet er gitt en utnyttelse på 159 000 m 2 og bebyggelsen har høyder som varierer fra to 

til ti etasjer, med et gjennomsnitt på fem til seks etasjer. 

Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 64 500 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på sju til åtte 

etasjer og et punkthus på 12 etasjer. 

Nordområdet har en utnyttelse på 96 200 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på omlag fem 

etasjer med en utnyttelse på opp til ti etasjer ved Framnes plass. 

Sum BRA totalt for alternativet er 430 300 m 2 . 

L1 – alternativ med lang tunnel og ett cruiseskip 

L1 er et alternativ som kombinerer lang tunnelforbindelse med cruiseterminal for ett cruiseskip. 

Landskap 

Terrengmessig er L1 tilsvarende som L2 da de har samme løsning for E-18 i tunnel. L1 har 

mindre utfylling i sjøen da det kun er plass for ett cruiseskip, utfyllingen utgjør 25,4 daa. 


Alternativet er omtrent likt L2 når det gjelder utnyttelsesgrad og høyder på bebyggelse i Nordog 

Midtområde, samt Hans Jægers kvartal. Framnesallmenningen er i variant L1 og K1 plassert 

ca 50-70 meter lengre øst enn i alternativet L2 og K2. 


på 110 600 m 2 , som tilsvarer det samme som for L2. 

Midtområdet har en utnyttelse på 129 200 m 2 , som er noe lavere enn i L2 men høydene er de 

samme, fra to til ti etasjer, med et gjennomsnitt på fem til seks etasjer. 

Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 69 900 m 2 som er noe høyere enn i L2, men 

bygghøydene er tilsvarende som for L2. 


etasjer. Utnyttelsen er noe lavere enn i L2. 


K2 – alternativ med kort tunnel og to cruiseskip 

Landskap 

Alternativet medfører en terrenghevning på ca 2 meter midt på strekningen. 



på 110 600 m 2 , som i L2 og L1. 

Midtområdet er gitt en utnyttelse på 158 800 m 2 , tilsvarende alternativ L2. 

Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 62 000 m 2 og gjennomsnittlig etasjehøyde på sju til åtte 

etasjer og et punkthus på 12 etasjer, tilsvarende L2. 




K1 – Oslo havns alternativ med kort tunnel og ett cruiseskip 

Landskap 

Alternativet med kort tunnel er lagt til grunn for K1 og gir høyeste punkt på Filipstad på kote 

6,8, ca 3,5 meter over dagens terrengnivå midt på strekningen. Høyden avtar sakte over 

Filipstad og fører til at det kreves terrengtilpasninger i bebyggelse og offentlige rom. 


I Hans Jægers kvartal legges det opp til en langt større utnyttelse enn i de øvrige alternativene. 

Utnyttelsen er 25 000m 2 høyere enn i PBEs hovedalternativ og de andre variantene. 

Alternativer innebærer byggehøyder som er to etasjer høyere enn i de øvrige alternativene og 

opptil 12 etasjer i det nordøstlige hjørnet. Dette gir et gjennomsnitt på sju til åtte etasjer. 

Midtområdet har en utnyttelse på 129 800 m 2 , som er noe lavere enn i L2, men høydene er de 

samme, fra to til ti etasjer, med et gjennomsnitt på fem til seks etasjer. 

3 

2 


Hjortnesterminalen har en utnyttelse på 85 000 m 2 som er en høyere utnyttelse enn i de øvrige 

alternativene med en gjennomsnittlig etasjehøyde på seks etasjer og et punkthus på 33 etasjer. 



Sum BRA totalt for alternativet er 418 500 m 2 , jf. PBEs tabell 3.3.1 og 3.3.2 

Byantikvarens vurdering av forholdet til nyere tids kulturminner 

I tidligere uttalelser har Byantikvaren spesielt påpekt følgende i forhold vedrørende 

planområdet og forholdet til nyere tids kulturminner: 

Filipstad er den vestre delen av Oslo havn. Havneanlegget er relativt nytt. Utfyllingsarbeider 

og kaibygging begynte i perioden 1909 – 1927. Filipstadutstikkeren, kaianlegget i forlengelsen 

av Filipstadkaia ble bygget ut i perioden 1945-57 og inneholder i dag terminal for 

internasjonal fergetrafikk og containerhavn. 

Planområdet ligger mellom fjorden og etablerte bystrukturer. Dette gjør at alle tiltak i 

planområdet vil få konsekvenser for den visuelle opplevelsen av byen innenfor, og for den 

eksisterende byens kontakt med fjorden og det overordnede landskapsrommet. Det er derfor 

viktig at den nye bydelen utvikles med hensyn til sentrale strukturer og viktige siktlinjer som 

sikrer opplevelsen av det store landskapsrommet, og kontakt mellom de ulike bydelene. 

Bydelene innenfor havneområdene som skal utvikles er spesielt sårbare for høy bebyggelse. 

Høy bebyggelse langs sjøfronten vil utviske byens overordnede landskapstrekk og medføre 

konflikt med symbolsterke landemerker som Akershus festning, Oslo Rådhus, Uranienborg 

kirke, samt Polarmuseet og Oscarshall på Bygdøyhalvøya. Samtidig vil slik bebyggelse 

forringe den visuelle kontakten mellom den etablerte ”byveven” og fjordbassenget. 

Byantikvaren vil fraråde ytterligere utfyllinger i indre havnebasseng. Dette vil medføre at byen 

innenfor fjernes enda mer fra kontakten med fjorden. Eventuelle utfyllinger må etter vårt syn 

basere seg på et vannregnskap hvor minimum tilsvarende arealer åpnes opp andre steder i 

planområdet. 

Konsekvensutredningen 

Byantikvaren mener at konsekvensutredningen er tilfredsstillende når det gjelder forholdet til 

kulturminner, med unntak av ett forhold: 

Etter Byantikvarens vurdering er forholdet mellom cruiseskipsanløpet og Bygdøy ikke 

tilstrekkelig belyst i alternativene og det foreligger heller ikke modeller som illustrerer 

dette nærmere. Dette er etter vår vurdering en alvorlig mangel ved 

konsekvensutredningen som foreligger. 

Cruiseterminal 

Som vi har uttalt tidligere er det etter Byantikvarens vurdering positivt at cruiseskipsanløpet 

foreslås fjernet fra Vippetangen. Imidlertid ser vi at et anløp med plass til to cruiseskip kommer 

svært tett på Bygdøy som utgjør et kulturmiljø med høy bevaringsverdi. Oscarshall og 

Framhuset er to svært viktige og karakteristiske bygninger i dette kulturmiljøet. Dessuten har 

miljøet verdifull småskalabebyggelse. Anløpet kommer dessuten tett på viktige anlegg som 

4 

Kongen og Dronningen, og liggende cruiseskip vil sperre for utsyn fra Tinker’n/Framnes mot 

Bygdøy. De største cruise-skipene er hele 16 etasjer høye. Videre vil anløpet sperre for 

åpenheten inn til Frognerkilen. Mot denne bakgrunn fraråder Byantikvaren sterkt terminal med 

plass til to cruiseskip slik det er foreslått utformet i PBEs hovedalternativ L2. Også løsningen 

med ett cruiseskip og ferge vil gi betydelig virkning på fjordlandskapet og tilgrensende 

bygningsmiljøer, og vi anmoder om at alternativ utforming utredes slik at avstanden til 

Bygdøyneset økes og i mindre grad sperrer for åpenheten inn til Frognerkilen. 

Byantikvaren anser at terminalalternativenes nærhet til Bygdøy er i strid med nasjonale 

kulturminneinteresser og vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering av innsigelse til 


Vannregnskap 

Generelt fraråder Byantikvaren ytterligere utfyllinger i indre havnebasseng, fordi dette 

medfører at byen innenfor gradvis mister kontakten med fjorden. Som vi har påpekt tidigere må 

eventuelle utfyllinger etter vårt syn basere seg på et vannregnskap hvor minimum tilsvarende 

arealer åpnes opp andre steder i planområdet. Alternativene forutsetter gjenfylling av sjø på 

38,4 eller 25,5 dekar. I alternativene L2 og K2 er riktig nok et vannspeil mot Frognerstranda og 

Kongen hold åpent, men området er gjenfylt i de to øvrige forslagene. Byantikvaren anbefaler 

opprettholdelse av dette vannspeilet. Gjenfyllingen skjer i hovedsak i området for 

cruiseterminalen og bidrar til at cruiseskipene blir liggende langt ute i fjorden ved åpningen til 

Frognerkilen. Et alternativ uten netto utfylling vil kunne bli mer skånsomt for fjordlandskapet 

enn forslaget fra PBE. Det er ikke redegjort for vannregnskapet eller hvordan det er tenkt 

kompensert for foreslåtte gjenfyllinger. 

I tråd med våre tidligere uttalelser fraråder Byantikvaren gjenfylling av sjø, og vi anmoder om 

at det gjøres et vannregnskap som viser hvordan det skal kompenseres for dette. Eventuelt kan 

den såkalte ”Vorta” fjernes. Den har ingen kulturhistorisk eller landskapsverdi og er alene et 

resultat av en uheldig utfylling på 1990-tallet. Byantikvaren forutsetter at sjøbadanleggene ved 

”Vorta” ikke vil medføre ytterligere utfyllinger av sjøfronten. 

Lang/kort tunnel 

Byantikvaren anbefaler alternativ med lang tunnel fordi det medfører at området åpnes 

ytterligere mot byen. Vi ser også at alternativet vil medføre mindre terrenghevning enn 

alternativet med kort tunnel i Oslo Havns forslag. Vi stiller oss imidlertid undrende til at 

terrenghevningen i forbindelse med de to variantene av kort tunnel varierer med ca 1,5 meter. 

For K2 heves terrenget to meter midt på strekningen, mens i K1 heves terrenget ca 3,5 meter. 

Forbindelser mellom ny bebyggelse og byen innenfor 

Byantikvaren har tidligere påpekt viktigheten av at utviklingen av den nye bydelen på Filipstad 

ivaretar sentrale strukturer og viktige forbindelseslinjer til byen innenfor. Etter Byantikvarens 

vurdering sikrer begge forslagene de to viktige forbindelsene fra Tinker’n/Framnes til fjorden 

og fra Generaldirektørboligen til fjorden. Disse ivaretas ved større allmenninger. Videre er det 

et viktig plangrep at Huitfeldts gate forlenges fra Slottsparken til fjorden. 

PBEs forslag legger vekt på stor åpenhet mellom Tinker’n/Framnes og den videre forbindelsen 

ned til fjorden og over til Bygdøy. Etter Byantikvarens vurdering er åpenheten med plass og 

grøntdrag mot Tinker’n spesielt godt ivaretatt i L 2, men i mindre grad ivaretatt i de øvrige 

alternativene. 

5 

Side 154 


Øvrige forbindelseslinjer går fra Bryggetorget på Aker Brygge og vestover til fjorden og 

Bygdøy, og tverrforbindelsen fra Munkedamsveien nord for planområdet og til fjorden. Når det 

gjelder tverrforbindelsen mellom Munkedamsveien og fjorden, fraråder vi den foreslåtte 

innsnevringen av gateløpet mot sjøfronten. Innsnevringen av gateløpet foreligger i alle 

alternativene og er etter vår vurdering i strid med intensjonen om åpen forbindelse mellom 

byen innenfor, tilstøtende deler av byen og fjorden. Ved å følge normene for gatebredde og 

snevre inn i enden av kvartalet fordi det er en gangforbindelse, gis det avkall på en vesentlig 

kvalitet. 

Høyder og utnyttelse 

Når det gjelder bygghøyder, har Byantikvaren tidligere understreket at den historiske byen 

innenfor Filipstad, er sårbar for høy bebyggelse. Denne typen bebyggelse langs sjøfronten vil 

utviske byens overordnede landskapstrekk og vil kunne medføre konflikt med viktige 

landemerker som tidligere nevnte Oscarshall og Frammuseet på Bygdøyhalvøya. 

Etter Byantikvarens vurdering er det positivt at planen legger opp til åpenhet mellom fjorden og 

den nye bebyggelsen gjennom parkområder, plasser og grøntdrag. Vi vil imidlertid understreke 

at planen legger opp til høy utnyttelse og betydelige bygghøyder. Dette fremgår både av 

områdereguleringen og i detaljreguleringene som er fremlagt. 

Paradoksalt nok er det ca 35 000 m 2 mindre bolig i alternativet med to cruiseskip enn i 

alternativet med ett cruiseskip. Det viser at PBEs forslag oppnår akseptable høyder i 

midtområdet gjennom betydelig utfylling i terminalområdet. Det underbygger etter 

Byantikvarens syn at utnyttelsen som er lagt til grunn i Fjordbyplanen går ut over områdets 

tålegrense, gitt utstrekningen på havnearealet som har begrensede utbyggingsmuligheter. 

Når det gjelder byggehøyder konstaterer vi at de, med unntak av de foreslåtte høydene i 

alternativ K1, er i samsvar med Fjorbyplanene som setter maksimal byggehøyde til mellom åtte 

og ti etasjer, med unntak for et mulig signalbygg på maksimalt 42 meter (ca 12 etasjer) i vestre 

del av planområdet. Vi er spesielt kritiske til de foreslåtte bygghøydene mot den 

bevaringsregulerte Generaldirektørboligen, 10 etasjer i PBEs alternativ og 12 etasjer i Oslo 

Havns alternativ. Etter vår vurdering vil de foreslåte høydene og volumene overskride områdets 

tålegrenser og gi en negativ innvirkning på opplevelsen av Generaldirektørboligen som er 

regulert til spesialområde med formål bevaring og etter vår vurdering har vesentlig regional 

kulturminneinteresse. I tillegg vil de foreslåtte høydene gi innvirkning på møtet med den 

historiske byen. Byantikvaren gjør oppmerksom på at den tilstøtende eldre bebyggelsen er 

oppført i Riksantikvarens NB-register over nasjonale kulturminneinteresser i by. Vi fraråder 

sterkt de foreslåtte bygghøydene i denne delen av planområdet fordi de overskrider områdets 

tålegrense. 

Byantikvaren fraråder sterkt de byggehøydene som foreligger i alternativ K1, og vi er svært 

kritisk til det foreslåtte høyhuset på 33 etasjer. Høyhuset vil etter vår vurdering få stor 

innvirkning på opplevelsen av Bygdøy, fjordlandskapet og byen innenfor. I tillegg vil hotellet 

bryte byens silhuett på en svært uheldig måte. Etter vår vurdering er derfor forslaget til høyhus 

i strid med nasjonale kulturminneinteresse og vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering av 

innsigelse til planforslaget. 

Bevaring av maritimt miljø 

Byantikvaren ser det som positivt at granittkaier langs Filipstadkai, samt Joh. Johannsons 

kaffebrenneri foreslås bevart. Granittkaiene foreslås regulert til hensynssone for bevaring av 

kulturmiljø med bestemmelser i § 10 som sikrer bevaring av kaifronten, med kranbaner, 

pullerter og jernbanespor. I tillegg åpner bestemmelsen for tilbakeføring av én av de eldre 

kranene som opprinnelig var del av miljøet. Kranene står nå på Sjursøya. Imidlertid kan vi ikke 

se at det er samsvar med den foreslåtte bevaringen og forslaget om å slå seg gjennom 

kaifronten for å etablere poll på innsiden. Vi fraråder derfor forslaget til pollanlegg, fordi det 

vil bryte opp havnefronten og helheten i det historiske havnemiljøet. 

Etter vår vurdering er det viktig at havnefronten kan beholde en maritim bruk samtidig som den 

har en funksjon som allmenning. Byantikvaren støtter Oslo Havns forslag om regulering av 

kaiarealene til havneområde. Etter vår vurdering vil dette ivareta og styrke områdets maritime 

karakter. 

Videre vil vi anbefale at begge ”ship-to-shore grantry-kranene” flyttes tilbake til Filipstad og at 

dette sikres i reguleringen, fordi dette i enda større grad vil kunne styrke opplevelsen av 

området som et opprinnelig havnemiljø. Vi viser også til at dette historiske havnemiljøet vil 

kunne spille sammen med den nærliggende tørrdokken ved Aker Brygge. 

Når det gjelder bevaring av Joh. Johannsons kaffebrenneri, foreslår vi at denne også reguleres 

til hensynssone for bevaring av kulturmiljø med tydelige bestemmelser som sikrer bygningen. 

Byantikvaren deler Plan- og bygningsetatens oppfatning av at kaffebrenneriet er en viktig del 

av Filipstads historie og identitet, samt et landemerke på Filipstad. 

Byantikvaren har ingen merknad til at Mohngården rives. Etter vår vurdering er dette et 

nødvendig grep for å videreføre Huitfeldts gate helt frem til fjorden. 

Arkeologiske forhold 

Etter anbefaling fra Byantikvaren har Riksantikvaren gitt utsatt undersøkelsesplikt etter 

kulturminnelovens § 9 for de utfylte områdene (delområde B) innenfor planområdet med 

forutsetning om at følgende ordlyd innarbeides i bestemmelsene for områdeplanen for 

Filipstad: 

§ x For de utfylte områdene (delområde «B») er ikke undersøkelsesplikten etter 

kulturminneloven § 9 oppfylt og dispensasjon er ikke gitt i henhold til kulturminneloven § 8 

fjerde ledd. Undersøkelsesplikten skal oppfylles i forbindelse med anleggsperioden, og 

kostnadene skal dekkes av tiltakshaver, jf. kulturminneloven § 10. Inngrep i funn i henhold til 

kulturminneloven §§ 3og 14 annet ledd krever vedtak om dispensasjon med vilkår i henhold til 

kulturminneloven § 8 første ledd for automatisk fredete kulturminner og kulturminneloven § 14 

annet ledd for skipsfunn. 

§ y I god tid før anleggsperiodens oppstart skal det foretas innledende undersøkelser, jf. 

kulturminneloven § 9, for avklaring av eventuelle kulturlags dybder, funnmektighet og 

alderssammensetning. Som en del av søknad om rammetillatelse skal det utarbeides en plan for 

arkeologisk overvåkning av gravearbeider, med en beredskapsdel om ivaretakelse av funn. 

Beredskapsdelen skal fastsette hvordan kulturminner som avdekkes skal håndteres fra 

påvisning til avsluttet konservering. Planen skal også peke ut områder der det skal tas prøver 

for å avklare om byggemetoden kan ødelegge andre automatisk fredete kulturminner eller 

skipsfunn i influensområdet. Med inngrep regnes også pæling. Det kan stilles krav om 

undersøkelse i tørr byggegrop. Nærmere retningslinjer for utarbeidelse av planen og endelig 

godkjenning av denne skal gis av rette kulturminnemyndighet. 

7 

6 


Riksantikvarens ordlyd er ikke innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelser for Filipstad. 

Forholdet til automatisk fredete kulturminner omtales som følger i reguleringsbestemmelsene § 

4.17: 

Som en del av detaljregulering skal det foretas arkeologiske undersøkelser, jf. 

kulturminnelovens § 9, der det skal gjennomføres søknadspliktige tiltak. 

Byantikvaren vil på dette grunnlaget oversende forslaget til områderegulering for Filipstad til 

Riksantikvaren for vurdering av innsigelse. 

Riksantikvaren har videre ikke gitt utsatt undersøkelsesplikt for sjøareal innenfor planområdet. 

Forslaget til områderegulering er derfor oversendt Norsk maritimt museum som er rette instans 

til å uttale seg om kulturminner under vann. Museet har meldt behov for forlenget høringsfrist 

frem til 24.04.12 slik at det kan gjennomføres arkeologisk registrering, men Byantikvaren 

avventer en skriftlig uttalelse som er lovet ettersendt den 27.03.12. Museet gjennomførte en 

registrering i sammenheng med planarbeidet i 2006, og Byantikvaren forstår derfor kravet som 

nå er meldt som en begrenset tilleggsregistrering for de vestre delområdene der planområdet 

siden er noe utvidet. Museets registrering fra 2006 synes samtidig å dekke noe mer enn det 

planområdet som den gang ble meldt og avviket mellom gjeldende planforslag og undersøkt 

sjøareal synes lite. Byantikvaren ber Riksantikvaren ta stilling til hvorvidt krav til 

marinarkeologisk registrering jf. kml § 9 er tilstrekkelig avklart ved høringsfrist. 

Konklusjon 

Byantikvaren kan anbefale hovedtrekkene i disponeringen av kvartalene slik de er 

foreslått i PBEs alternativ L2, imidlertid må disponeringen av terminalområdet endres 

vesentlig. Byantikvaren anbefaler alternativ med lang tunnel fordi det vil medføre at 

området vil bli ytterligere åpnet mot byen. Vi ser også at alternativet vil medføre mindre 

terrenghevning enn alternativet med kort tunnel i Oslo havns forslag. 

For å ivareta kulturminneinteressene på en god måte må alternativ L 2 også justeres. 

Dersom ikke dette ivaretas i det videre planarbeidet vil Byantikvaren fremme eget 

planalternativ. 

Byantikvaren har følgende merknader til L2: 

Gjenfyllingen ved cruiseterminalen bidrar til at kaianlegget blir liggende langt ute 

i fjorden ved åpningen til Frognerkilen. Alternativet med to cruiseskip må utgå og 

ett nytt alternativ med to cruiseskip og redusert utfylling må utredes. 

Byantikvaren er kritiske til de foreslåtte bygghøydene mot den bevaringsregulerte 

Generaldirektørboligen. Det gjelder både den tilliggende bebyggelsen i 

midtområdet og bebyggelsen på opp til 10 etasjer mot rundkjøringen i Hans 

Jægers kvartal. Etter vår vurdering vil de foreslåte høydene og volumene 

overskride områdets tålegrenser og gi en negativ innvirkning på opplevelsen av 

Generaldirektørboligen som er regulert til spesialområde med formål bevaring og 

etter vår vurdering har vesentlig regional kulturminneinteresse. I tillegg vil de 

foreslåtte høydene gi et brutalt møte med den historiske byen. Byantikvaren gjør 

oppmerksom på at den tilstøtende eldre bebyggelsen er oppført i Riksantikvarens 

NB-register over nasjonale kulturminneinteresser i by. Vi fraråder sterkt de 

foreslåtte bygghøydene i denne delen av planområdet fordi de overskrider 

områdets tålegrense. 

8 

Byantikvaren fraråder forslaget til pollanlegg, fordi det vil bryte opp havnefronten 

og helheten i det historiske havnemiljøet. Etter vår vurdering er det viktig at 

havnefronten kan ha funksjon som allmenning. Byantikvaren støtter Oslo Havns 

forslag om regulering av kaiarealene til havneområde. Etter vår vurdering vil 

dette ivareta og styrke områdets maritime karakter. 

Byantikvaren ber om at Joh. Johanssons høyblokk reguleres til hensynssone med 

bevarende bestemmelser i tråd med vurderingen i planforslaget. 

Hensynet til automatisk fredete kulturminner må ivaretas på en juridisk korrekt 

måte jf punktet nedenfor. 

De ulike planalternativene inneholder elementer som er i så sterk konflikt med nasjonale 

kulturminneinteresser at Byantikvaren vil be Riksantikvaren vurdere å fremme 

innsigelse: 

Byantikvaren fraråder sterkt terminal med plass til to cruiseskip slik det er 

foreslått utformet i PBEs hovedalternativ L2, da det i stor grad vil sperre for 

åpenheten inn til Frognerkilen og kulturmiljøet rundt. Dette forholdet gjelder også 

alternativet med ett cruiseskip selv om virkningen her er betydelig mindre. Etter 

Byantikvarens vurdering er forholdet mellom cruiseskipsanløpet og Bygdøy i 

utilstrekkelig grad belyst i forslaget. Byantikvaren anser likevel at nærheten til 

Bygdøy er i strid med nasjonale kulturminneinteresser. I tråd med våre tidligere 

uttalelser fraråder Byantikvaren også gjenfylling av sjø uten at det utarbeides et 

vannregnskap som viser hvordan man kompenserer for utfyllingene. Disse 

forholdene vil bli forelagt Riksantikvaren for vurdering av innsigelse. 

Byantikvaren fraråder sterkt de generelle bygghøydene som foreligger i Oslo 

Havns alternativ K1, og vi er svært kritiske til det foreslåtte høyhuset på 33 

etasjer. Et slikt høyhus vil etter vår vurdering få stor innvirkning på opplevelsen 

av Bygdøy, fjordlandskapet og byen innenfor. I tillegg vil hotellet bryte byens 

silhuett på en svært uheldig måte. Etter vår vurdering er derfor forslaget til 

høyhus, samt bygghøyder mot Generaldirektørboligen i strid med nasjonale og 

vesentlige regionale kulturminneinteresser og vil bli forelagt Riksantikvaren for 

vurdering av innsigelse. 

Vedrørende de arkeologiske forholdene, er Riksantikvarens ordlyd ikke 

innarbeidet i forslaget til reguleringsbestemmelser. Byantikvaren må på dette 

grunnlaget oversende forslaget til områderegulering for Filipstad til 

Riksantikvaren for vurdering av innsigelse for dette forholdet. 

Riksantikvaren har videre ikke gitt utsatt undersøkelsesplikt for sjøarealet 

innenfor planområdet. Forslaget til områderegulering er derfor oversendt Norsk 

maritimt museum som er rette instans til å uttale seg om kulturminner under 

vann. Norsk maritimt museum ber om forlenget høringsfrist frem til 24.04.12 slik 

at det kan gjennomføres arkeologisk registrering. Deres brev er lovet ettersendt 

27.03.12. Dersom det gjøres funn under registreringen, kan det være behov for 

ytterligere forlenget høringsfrist. Byantikvaren anmoder Riksantikvaren om å 

vurdere grunnlaget for denne tilleggsregistreringen og om nødvendig ivareta 

behovene for fristforlengelser. 

9 

Side 156 


Med hilsen 

Janne Wilberg 

byantikvar 

Kopi: 

Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep., 0034 Oslo 

Oslo kommune, Byråd for byutvikling, INTERN POST 

Oslo kommune, Oslo Havn, INTERN POST 

10 

Morten Stige 

avdelignsleder 

Oslo kommune 

Bymiljøetaten 



0102 OSLO 

Dato: 16.04.2012 

Deres ref.: 200906549- 

147 

Vår ref.: 11/01534-12 Saksbeh.: Karl Arne Hollingsholm 

Org. enhet: Utredning 

Tlf: 23493053 

Arkivkode: 512 

SVAR PÅ KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN - FORSLAG TIL 

OMRÅDEREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING - FILIPSTAD 

Bymiljøetaten (BYM) viser til deres brev datert den 09.02.2012. Områdereguleringen av Filipstad har stor 

betydning for utviklingen av Fjordbyen, og er viktig for byutviklingen i Oslo generelt. Bymiljøetaten (BYM) er 

en stor etat som har ansvar utbygging og forvaltning av gater og byrom, friområder og idrettsanlegg og er derfor 

en sentral aktør i planleggingsarbeidet. BYM er spesielt opptatt av at nye utbyggingsområder skal ha en høy 

miljøprofil, og uttalelsen vil ha et spesielt stort fokus på å sikre gode miljøløsninger. Høringsuttalelsen inneholder 

en generell del med overordnede kommentarer og en mer spesifikk del med kommentarer knyttet til de ulike 

fagfeltene til BYM. 

Generelt: 

Oslo har en politisk målsetting om at direkte klimagassutslipp skal reduseres med 50 % i forhold til 1990- 

nivå innen 2030 (Jf. I bystyrevedtak av 2005). Statistikk fra 2005 og frem til i dag viser at vi går i feil 

retning. Utvikling av nye byområder må derfor ha meget stort fokus på hvordan klimagassutslipp kan 

minimaliseres. Høringsdokumentene foreslår overordnede føringer knyttet til fotgjengere, syklister, 

parkering (strengeste norm) og kollektivtrafikk. Størst mulig del av Fjordbyen skal være bilfri og med 

byggetekniske løsninger som Smart Grid m.m. Elementer som bør vektlegges er bl.a: 

o Fjordbytrikken må realiseres og ikke erstattes av bussforbindelser 

o Aktivitetsmuligheter for alle aldre må være tilgjengelig for å redusere behovet for reise ut av 

området med bil. 

o Barnehage- og skoleveier må utformes slik at de gir barn og foreldre trygghet med tanke på å 

redusere behovet for bilbruk 

o Gatetun etableres ikke med parkeringsmuligheter – all parkering etableres i parkeringshus 

perifert av boområdene 

o Grønn eller utslippsfri mobilitet må være det bærende prinsipp for hvordan man kommer seg 

rundt i området, både for beboere og for de 7750-9900 arbeidsplasser som er stipulert til å bli 

etablert. 

Ny Folkehelselov skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale 

forskjeller. Mye av grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet legges i tidlige barneog 

ungdomsår. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge 

sykdom og skader, og utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot 

helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelseutfordringer skal 

inngå som grunnlag for kommunal planstrategi. Blant de mange levekårsfaktorene som påvirker helse og 

fordeling av helse, spiller bolig og bomiljø en viktig rolle. Nabolagskvalitet blir koblet til trivsel og 

Bymiljøetaten Besøksadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.03376 

Hollendergata 5 Telefaks: 23 49 30 09 Org.nr: NO 996 922 766 

Postadresse: 

Postboks 9336 Grønland E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no 

0135 OSLO Internett: www.bym.oslo.kommune.no 


trygghet, og studier viser at levekårsforbedringer i et boligområde styrker den psykiske helsen til de som 

bor der. Den blå-grønne struktur som ligger i planforslag må ikke inngå som arealreserver til offentlige 

bygg. Det er derfor viktig at; 

o Bomiljø må skjermes for støy og lokal luftforurensning 

o Utforming av byrommene/korridorer må gjøres slik at det blir attraktivt og lettvint å bevege seg 

der til sykkel eller til fots 

o Mennesker prioriteres fremfor biler 

Trygghet for befolkningen som bor og ferdes på Filipstad må ivaretas. 

o Ved utforming av Filipstad må det etableres trygge korridorer for barn til å ferdes rundt på 

området. Barrierer må unngås ved at disse enten senkes eller at det etableres grønne 

«broforbindelser». 

o Barn settes i høysete – barnevennlig oppvekstmiljø 

Klimadata må være av nyere dato. CIENS-rapport 1-2007 om «Tilpasninger til klimaendringer i 

Osloregionen» og de prognoser som ble lagt til grunn den gang, har endret seg. Arealplanlegging er ofte 

basert på historiske data. Her vises til at bl.a. data for Filipstad knyttet til vindforhold er tall fra 2005. Det 

er behov for å innhente mer informasjon fra Meteorologisk institutt om forventet nedbør, vind og 

temperaturer for de kommende år slik at det er mulig å inkludere «forventet vær» i planleggingen. Dette 

inkluderer styrtregn, med erfaring fra København og byer i Norge med vann på “ville veier”. 

Retningslinjer om behandling av luft i arealplanlegging er under utarbeidelse av Klima- og 

forurensningsdirektoratet. Den vil sannsynligvis være vedtatt innen planene i Fillipstadområdet skal 

begynne å realiseres. Disse retningslinjene bør nevnes i plansaken. 

Transportøkonomisk institutt har nylig undersøkt NO2 utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer 

(rapport 1168/2011). Rapporten viser at utslipp av NOx i virkelig trafikk vil under gitte forhold være 

betydelig høyere enn det tallet som framkommer i typegodkjenningsregistret. Videre utgjør den skadelige 

NO2-komponenten en høyere andel enn en tidligere har vært klar over. Det er utslippsfaktorene for 

dieselkjøretøy som er underestimert. Disse resultatene vil kunne ha betydning for de beregnede 

konsentrasjonene og utbredelsen av luftforurensning for de alternativene som er beregnet i 

konsekvensutredningsrapporten “ Vurdering av luftkvalitetskonsekvenser” 2011 (CIVITAS). 

Framskrivninger basert på de nye tallene viser en beskjeden forbedring i NO2-utslippene frem mot 2025 i 

forhold til dagens situasjon. Rapporten konkluderer med at det er sannsynlig at grenseverdiene for NO2 

blir overskredet også i 2025. 

Samferdsel: 

BYM har ansvar for å forvalte de kommunale offentlige arealene beskrevet i Områdereguleringsplan for 

Filipstad. Dette medfører at BYM skal godkjenne alle byggeplaner, inklusiv belysningsplaner, for de 

kommunale offentlige arealene. Planene skal ha en kvalitet som er i tråd med Oslo kummenes normer og 

regler, og løsningene som velges for by- og gaterommene må sikre at tiltenkt funksjon og kvalitet kan 

opprettholdes over tid. På det plannivået vi nå befinner oss er det for detaljert å legge føringer i 

reguleringsbestemmelsene som bl.a. beskriver hvor stort innslag av naturstein og hvor grønt by- og 

gaterommene skal være. Kvalitetsprogrammet (KVP) for Filipstad beskriver forslag til kvalitetsstandard 

og foreslår kvalitetsnivå på de ulike byrommene i Filipstadplanen. KVP skal kun være retningsgivende og 

kommer til anvendelse ved utarbeidelse og behandling av byggeplaner. Å beskrive deler av disse 

retningsgivende kvalitetene i reguleringsbestemmelsene og dermed gjøre dem juridisk bindende mener vi 

er galt i en områdereguleringsplan. Detaljene må fastsettes i byggeplanene, når vi har mer inngående 

informasjon rundt bl.a. setningsproblematikk og eksisterende samt nye konstruksjoner under bakken, etc. 

Detovennevntegjelderspesieltreguleringsbestemmelseneunder§7ogdelerav§8. 

ReguleringsbestemmelsenemågjøresomslikatkvalitetenebeskrevetiKVPerretningsgivendeogikke 

juridiskbindendepådettenivået. 

Som drift- og vedlikeholds ansvarlig av de fremtidige arealene hvor det foreslås å gjennomføre planog 

designkonkurranser må BYM trekkes med tidlig i prosessen ved utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget. 

I Huitfeldts gates forlengelse reguleres det en gågate med 21,5 meters bredde, hvor 7 meter er satt av til 

trikketrase. På reguleringskartet (S1) vises det to kurver på trikkelinjen, for å få den forskjøvet vest i 

gaten. Dette må unngås. Videre er det viktig å påpeke at utformingen av arealene trikken berører vil 

kunne påvirkes av tiltak for å oppnå akseptabel sikkerhet rundt en trikketrase. 

2 

Det vises til en bredde på 2,5 meter på kollektivholdeplasser. Dette er minimumsnormen for holdeplasser. 

Med den tenkte bruken av kollektiv på Filipstad, må bredden på holdeplassene økes. I en 

områdereguleringsplan bør ikke bredden på kollektivholdeplassen være så absolutt, men det må settes av 

nok areal til høystandard holdeplass med lehus. 

Lang tunnel har konsekvenser lengre vest på Frognerstranda, noe som er underkommunisert i 

framstillingen. Det sies at en lang tunnel på E18 og ivaretakelse av 10 meter bred havnepromenade langs 

Frognerstranda medfører utfyllinger i sjø langs Frognerstranda på 3,8 daa. Dette er slik vi leser det 

innenfor planens avgrensning. Hvor stor en eventuell utfylling blir videre, som følge av etablering av lang 

tunnel må også beskrives. 

På side 112 i planbeskrivelsen står det at Plan- og bygningsetaten (PBE) har samarbeidet med bl.a. BYM 

i forbindelse med utarbeidelse av Kvalitetsprogrammet (KVP). Det er riktig at BYM har deltatt i en 

prosess som har pågått i ca. 1,5 år, men vi ser at viktige innspill har blitt neglisjert i det fremlagte 

plandokumentet. BYM har gjennom hele denne prosessen fått inntrykk av at KVP skulle være et 

omforent program, og synes det er lite tilfredsstillende at PBE på tampen av en så lang prosess gjør KVP 

til sitt eget dokument. Dette må i så fall stå tydelig i planbeskrivelsens kap. 9.8.1. 

Det beskrives at varelevering på gangareal kan tillates innenfor gitte tidssoner i bl.a. felt HP5. Vi kan ikke 

finne felt HP5 på reguleringskartet, og lurer på hva som menes. 

I forbindelse med belysning av kommunalt offentlige arealer skal BYM godkjenne belysningslanen. Dette 

må innarbeides i reguleringsbestemmelsenes § 4.13. Det er viktig at det ikke legges juridiske føringer i 

reguleringsbestemmelsene ang. belysning uten at dette er godkjent av BYM. 

På side 153 beskrives trafikksikkerhetskonsekvenser i forbindelse med trikk i bl.a. Huitfeldts gates 

forlengelse. I forbindelse med det videre arbeidet må det utføres en risikoanalyse på hele trikketraseen på 

Filipstad. 

I kap. 11.8.5 beskriver PBE at det anbefales at transport av snø skal unngås og at snø skal håndteres 

lokalt. Dette skal skje gjennom at snøen skal samles opp og benyttes til landskapsforming, evt. tømmes i 

den foreslåtte pollen (hvor vannet renses før det renner ut i vannet). BYM anbefaler ikke å fjerne snø fra 

gater og byrom, for å lage små lokale “snødeponier”. Kravene for kontrollert avrenning er strenge på 

dette feltet. BYM anbefaler heller ikke å lage et “sjødeponi med rensing” i den foreslåtte pollen. Til det er 

arealet for lite og uegnet for den slags aktivitet. 

Det sies at inntil Fjordtrikken er etablert, foreslås en høyere parkeringsdekning enn Oslo kommunes 

parkeringsnorm for tett by. BYM mener at dette ikke må knyttes spesifikt opp mot Fjordtrikken men det 

generelle kollektivtilbudet. Gjennom å tillate en høyere parkeringsdekning i påvente av en Fjordtrikk, kan 

man risikere at det tilrettelegges for større parkeringskjellere i de ulike bygeområdene. Å reversere dette 

vil bli vanskelig. Hvis det skal tillates større parkeringsdekning må det være midlertidige p-plasser på 

terreng, som raskt og enkelt kan fjernes avhengig av hvor langt i byggingen av Filipstad man har kommet. 

I forbindelse med §5 Dokumentasjonskrav er det en beskrivelse av hva bl.a. en byggeplan bør inneholde. 

Det må stå at BYM skal godkjenne alle byggeplaner som omhandler kommunale offentlige parker, by- og 

gaterom . 

I §7.5 Adkomst til Kongen refereres det til S14. Vi lurer på om det er S15 som er riktig. Dette bør rettes 

opp. 

I forbindelse med felt HP4 er de seks ytterste meterne definer til gangareal / kai (S18). BYM mener S18 

bør avsluttes i god avstand, minimum 10 meter fra den kommende brua fra Tjuvholmen. Dette for å få 

reguleringsformål HP4 også på det arealet hvor havnepromenaden fra Tjuvholmen kobler seg på 

Filipstad. 

I §7.14 Filipstad allé sier reguleringsbestemmelsene at det skal etableres minimum 10 meter brede 

fotgjengeroverganger ved de tre allmenningene som krysser Filipstad allé. Dette må fjernes fra 

reguleringsbestemmelsen da bredden på og plassering av fotgjengeroverganger ikke er et 

reguleringsmessig formål, men et fremkommelighets- og trafikksikkerhetsaspekt. 

I §7.16 Kaikant av havnepromenaden (S18) bør det også stå, som det gjør i §7.6, at det ikke tillates 

oppsatt inngjerdinger. 

Felt P2 er foreslått som et kombinert formål. BYM kan ikke anbefale denne kombinasjonen og ber om 

reguleringsformålet er gatetun. 

Reguleringskart for vertikalnivå 1 (under grunnen), reguleres det inn teknisk kulvert i deler av 

Huitfeldtsgates forlengelse, gjennom Aligata og opp Framnesallmenningen. Det å tilrettelegge for en 

felles infrastrukturkulvert mener vi er fornuftig. Vi mener likevel at konflikten mellom en regulert teknisk 

3 

Side 158 


kulvert på vertikalnivå 1 og intensjonene om et sammenhengende parkeringskjellersystem under bakken 

på Filipstad må beskrives. Ved å tilrettelegge for en så fastlagt trase legges det muligens begrensninger 

for evt. vegetasjon på bakkenivå. Vi foreslår at reguleringskartet for vertikalnivå 1 viser en større sone for 

hvor infrastrukturkulverten kan etableres, for å oppnå mer fleksibilitet. Det må videre i prosessen laget en 

plan for vertikalnivå 1 for å få en mest mulig samkjørt bruk av dette arealet. 

Idrett: 

I planen er det tilrettelagt for arealer til idrettsformål slik det generelt er beskrevet i planbeskrivelsen pkt. 

11.5.9: «I tilknytning til skole og barnehager reguleres det areal til etablering av flerbrukshall/ idrettshall/ 

svømmehall direkte vest for Aliplassen» og «at flerbrukshall, skole med idrettsplass, friområder og 

barnehager innenfor gangavstand vil gi godt tilbud til barn og unge. 

o I utkast til reguleringsbestemmelsene § 4.4 refereres det imidlertid til at «Idretts-/flerbrukshall 

og/eller svømmehall skal ikke overstige 1 700 m² BRA pr. delområde». Vi antar at det her ikke 

er ment at det skal innpasses Idretts-/flerbrukshall og/eller svømmehall i hvert av delområdene, 

men at det her er ment at disse funksjoner skal kunne etableres innenfor planområdet – noe som 

også fremgår av resten av planbeskrivelsen. 

Iht. Plan for idrett og friluftsliv er det store behov for flerbrukshaller i de sentrumsnære områdene. BYM 

er likevel av den oppfatning at det er tilstrekkelig kapasitet med en flerbrukshall og en svømmehall i 

området. BYM reagerer imidlertid på det areal som er lagt inn for henholdsvis flerbrukshall og 

svømmehall. En standard flerbrukshall er vanligvis på ca. 2000m2 BRA. En flerbrukshall med noe 

utvidede funksjoner som servering og evt. andre tilbud bør minimum være på dette nivå. 

Dersom § 4.4 er ment å forstå alternativt slik at flerbrukshall og svømmehall til sammen ikke skal 

overstige 1700m2 BRA, så er dette areal vesentlig for lite. Svømmehall og flerbrukshall krever til 

sammen ca. 3500m2 BRA. 

Friluft: 

Sett i forhold etablering av grøntstruktur, vurderer BYM områdeplanens hovedalternativ som mest 

fordelaktig. Forslaget gir en bedre løsning for Brannskjærparken og for Framnesallmenningen som en 

viktig moderne fjordpark, og for sammenhengen med øvrig grønnstruktur i Oslo. Både arealmessig og 

formmessig er forslaget bedre for grønnstrukturen. Det gir et bedre grunnlag for etablering av 

vegetasjonskorridorer. 

I § 13.2 punkt 1 må det tilføyes følgende; Anlegget skal tildekkes når det ikke er i aktiv bruk. Ved funn 

av de mest problematiske artene skal masser kjøres til spesialdeponi for deponering. Temaet bør 

håndteres i miljøoppfølgingsprogrammet for det enkelte delområde og beskrives i § 4.16.5. 

Eika i Munkedamskrysset utgjør en «utvalgt naturtype» etter Naturmangfoldloven. Eika med rotsone 

fram til dagens g/s- vei bør sikres i plankartet med hensynssone grønnstruktur. For øvrig etter forslag om 

bestemmelser til eika. 

Det er ikke synliggjort at det biologisk viktige treet langs Framnesallmenningen må felles ved variant K2 

da fjordtrikken er foreslått forlenget opp langs Framnesveien. Dette må synliggjøres. 

I kvalitetsprogrammets kap. 3.7.2 hører ikke følgende inn under biologisk mangfold, og bør strykes; i pkt. 

5 bør “helsemessig risiko” styrkes, hele pkt. 6 bør strykes. I kapittelet bør det innarbeides et pkt. som sier 

at man må “unngå spredning av fremmede arter ved massehåndtering”. 

BYM stiller spørsmål til VPOR sitt faglige nivå. Vi mener det på de offentlige kommunale arealene bør 

lages en overordnet plan for vegetasjon og treplanting. 

Bebyggelsen som foreslås i felt P1 må være et formmessig/ arkitektonisk element om den skal innspasses. 

Ellers bør funksjonene plasseres i Hjortnesbuen. 

Generelt er det en problemstilling at krav til brannbil, manglende kjøreadkomster, varelevering, 

renovasjon etc , som ikke er løst på et overordnet nivå ender på regulert grønnstruktur. Om det er relevant 

bør det sikres gjennom områderegulering. 

Prinsipplan for overvannshåndtering bør skille mellom overvann som ledes gjennom infiltrering i grunn 

og det som skal ledes i rør. 

Bymiljøetaten er positiv til bruk av GAF, men metoden virker ikke godt nok bearbeidet i bestemmelsene 

og kvalitetsprogrammet. For GD- allmenningen er det ikke overenstemmelser mellom føringer i 

kvalitetsprogrammet og i reguleringsbestemmelser. Samferdselsformål har i utgangspunktet liten 

fleksibilitet i utformingen av overflaten, men for øvrige arealer er det flere ulike løsninger å forholde deg 

til ved bruk av GAF. Vi foreslår at GAF tas i bruk for arealer for bebyggelse. Vi har i tillegg følgende 

forslag til endringer (rød skrift) for «Infoboks – grønn arealfaktor GAF» fra kvalitetsprogrammet. 

DELFAKTOR TYPE VEGETASJON FORKLARING Utdyping 

Blågrønne areal 

1,0 Gress (naturlig vegetasjon 

og eks eng har høyere 

gjennomtrenglighet enn 

gress) på bakken 

0,9 Beplantning på 

lokk/tak/terrasser 

0,7 Beplantning på 

lokk/tak/terrasser 

Areal dekket med vegetasjon som er 

sammenhengende med grunnen. 

> = 800mm dypt 

200mm < 800mm dypt 

0,6 Grønne tak < 200mm dypt. Vegetasjon på tak med 

beplantning som tåler tørke. 

1,0 Vann (dammer, bekker, Som fins mer enn 6 mnd i året. 

diker osv). 

Trær, busker og planter 

0,7 Trær 0,7 av 25m² pr tre, stammeomkrets >30 cm. 

0,5 0,5 av 25m² pr tre, stammeomkrets 20 – 30cm. 

0,3 0,3 av 25m² pr tre, stammeomkrets 16 – 

20cm. 

0,2 Busker 0,2 av 5 m² pr busk med høyde over 2 m 

0,5 Klatreplanter på vegger Vertikal beplantning (høyde*bredde = areal) 

Kommentarer: Det er krona på treet og tetthet i bladverket som er avgjørende for treets funksjon i 

forhold til overvann. Voksent håndterer mye mer vann enn et nyplantet tre. Det er også stor forskjell 

ifht hvilket treslag du velger. Her er kroneform og kroneprojeksjon viktig bestemmende faktorer ( 

og ikke stammeomkrets ved planting). Det er uklart for BYM om dette skal inkludere eksisterende 

trær eller bare nyplanting. 

Dekker 

0,0 Tett dekke Asfalt og betong som ikke har noen 

gjennomtrengelighet for overvann eller 

vekstmuligheter. 

0,2 Hard flate med fuger Delvis heldekkende flate, gjennomtrengelig 

for overvann og luft men ikke for beplanting. 

0,4 M Åpen til halvåpen hard 

flate 

0,2 Oppsamling og 

fordrøyning av overvann 

0,1 Avrenning til permeable 

flater 

Gressarmert betong eller naturstein, permeabel 

asfalt – kan kanskje fungere på private 

adkomster, men vanskelig ifht drift, grus, 

singel eller sand med høy gjennomtrengelighet 

for overvann. 

Det gis tileggsfaktor for overvann som samles 

i dam eller magasin. Vannet skal kunne 

pumpes og anvendes på tomten. 

Kommentarer: Siste setning bør strykes. 

Avrenning fra tette flater til permeable flater i 

området. 

Støy- og luftforurensning: 

Generelt når det gjelder vurdering av støy og luftkvalitet forutsetter vi at dette baserer seg på 

retningslinjen T-1442 om behandling av støy i arealplanlegging samt nasjonale mål for luftkvalitet. 

Lang tunnel, alternativ L2, vil gi størst mulig avstand fra området hvor det i dag er tett bebyggelse og 

hvor det planlegges ny bebyggelse i planområdet. Dette vil redusere påvirkning fra luftforurensning og 

5 

4 


støy. Slik området er i dag, hvor E18 ikke er i tunnel, vil dette være lite egnet for følsom bebyggelse som 

skole, barnehage og boliger. Dette påpekes også i planbeskrivelsen. Uansett bør det unngås å plassere 

bebyggelse som er følsom for forurensning i den vestlige delen av planområdet, spesielt hvis alternativet 

med kort tunnelforlengelse velges. 

Miljø: 

Bemerkningene under er rettet mot kvalitetsprogrammet 

Pkt. 1.2 Innledning. Det vises til nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp. Her burde Oslo 

kommunes mål legges inn som en erstatning for de nasjonale målene, for eksempel, “det skal ikke være 

utslipp fra stasjonær energi fra 2020”. Se ellers Byøkologisk program (BØP) delmål 1.1. 

I pkt. 1.2 står det videre "en konsentrert bebyggelse eller høy tetthet bidrar til... etablering av 

grønnstruktur som bidrar til biologisk mangfold.” Planlegging med konsentrert bebyggelse i en tett by 

sammenheng vil utfordre biologisk mangfold innenfor det bebygde området, og det reiser et behov for 

innovasjon i bygningsintegrert grønnstruktur som kan fremme biologisk mangfold. 

I pkt.1.3 Føringer for vedtatte overordnede plandokumenter angir alle føringer for planarbeider. 

Kommuneplanen, Fjordbyplanen, Fjordbyvedtaket og Byøkologisk program. Disse er beskrevet i 

planbeskrivelsen for områdereguleringen. Andre plandokumenter bør vurderes inkludert her, spesielt på 

grunn av de svært ambisiøse målformuleringer i Fjordbyplanen mht. klimagassutslipp og energibalanse. 

Andre aktuelle vedtak inkluderer Handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo og Overordnet 

miljøoppfølgingsprogram (OMOP) for Fjordbyen. 

I pkt. 1.3 Revisjon av programmet "Forhandlingene om utbyggingsavtalene må også forventes å utløse 

revisjon av kvalitetsprogrammet. Deretter bør programmet revideres etter behov av 

gjennomføringsorganisasjonen." Gitt det forventede tidsperspektivet for utbygging av planområdet bør 

det vurderes mer forpliktende innhold om revisjonskrav og -frekvens. Oslos klimamål vil helt sikkert 

fortsette å utvikle seg i fremtiden. Et spørsmål er hvordan utbyggers behov for forutsigbarhet kan 

håndteres når det legges opp til revisjon av kvalitetsprogrammet. 

I pkt.1.3 Aktørenes ansvar – “Den enkelte utbygger har selv ansvar for å ivareta miljøambisjoner, mål og 

krav angitt i kvalitetsprogrammet i sine utbyggingsprosjekter og sørge for at utbyggingsorganisasjonen 

har miljøstyringssystemer tilpasset dette. Dette gjelder både under planlegging, prosjektering, utbygging 

og drift.” BYM har følgende spørsmål ift. punktet: 

o Hvordan skal utbyggeren videreføre ansvar for å ha miljøstyringssystemer i driftsfasen, og hvem 

er det som skal overta ansvaret etter at leiligheter blir solgt 

o Dersom en utbygger motsetter seg krav som overstiger krav som forekommer i tekniske 

forskrifter, hvordan skal dette håndteres Dersom kommunen har begrenset hjemmel innenfor 

PBL og ikke har mulighet å stille slike krav, bør aktuelle punkter identifiseres og håndteres med 

andre virkemidler. Slike krav må identifiseres tidlig slik at de kan nedfelles i salgsavtaler 

mellom grunneier og utbygger. 

I pkt. 1.3 Miljøstyringssystem – “Utbygger skal sørge for at egne selskaper, underselskaper og 

leverandører har miljøstyringssystemer (som baseres på hovedelementene i ISO 14001 eller 

tilsvarende)”. Kravet vil ikke kunne følges opp overfor alle utbyggers underselskaper og leverandører. 

Her bør det kreves at miljøstyringssystemet baseres på hovedelementene i ISO 14001, Miljøfyrtårn eller 

tilsvarende. 

Pkt. 2.2 Filipstad i 2012. Grønnstruktur - Punktet bør omdøpes til "Blågrønn struktur" og utvides slik at 

det inkluderer landbasert fauna og marint biologisk mangfold. 

Pkt. 3.1.1 - Filipstad skal utvikles som et bærekraftig område med bymessig tetthet. Etter “Sambruk av 

uteareal, parkerings- og økonomiarealer", foreslår BYM følgende nye punkter: 

o "Bruk av utvalgte gaterom til uteopphold og rekreasjon" 

o “Bruk av takflater til oppfyllelse av deler av utearealbehovet i området.” 

o “Parkeringsarealer bygges fleksibelt slik at de kan omdisponeres til annet bruk dersom det viser 

seg å være aktuelt – Det skal ikke bygges parkering til dekning av parkeringsbehov utenfor 

planområdet.” 

Som en ny indikator til 3.1.1 foreslås følgende: “Andel grunnflate i planområdet viet til motorisert 

transport (ekskludert elektriske sykler o.l.)” 

Pkt. 3.1.3 Lokalt dekkende handel, service og sosial- og kulturell infrastruktur. BYM foreslår en ny 

indikator, “Andel barn fra planområdet som går i barnehage som er innenfor planområdet”. 

Pkt.3.2 Transport. Her under "overordnede føringer" bør kravet i pkt 2.6.4 i bystyrets behandling av 

Fjordbyplanen legges også til grunn (den gjelder generelt for hele planen, ikke bare for arealeffektivitet 

hvor det allerede er inkludert) "Salgsavtaler skal inneholde tydelige miljøkrav, deriblant mål om 

nullutslipp av klimagasser.(Fjordbyplanen 2.6.4)". 

6 

BYM foreslår følgende nye tiltak til pkt. 3.2.3: 

o "legge til rette for lading av elektriske sykler på alle boligeiendommer og næringslokaler, og 

o "sykkelinfrastrukturen i planområdet utformes slik at den kan holdes måket i vinterhalvåret." 

BYM foreslår følgende nye indikatorer til pkt 3.2.3: 

o Antall sykkelulykker per år innenfor planområdet. 

o Antall sykkeltyverier og hærverk per år innenfor planområdet 

Pkt. 3.2.4 Oppnå tilfredsstillende luftkvalitet og støyforhold på Filipstad. BYM foreslår et nytt tiltak som 

erstatter punktet om "bufferbebyggelse" - "Bebyggelsen langs gater åpnet for motorisert transport 

utformes for å best mulig etablere støyskjerming" 

Pkt. 3.3.2 Det etableres lune (vind), stille (støy) og solrike soner i by- og gaterom. Filipstad utformes med 

hensyn til forventede klimaendringer. BYM mener hensyn til forventede klimaendringer bør skilles ut 

som et eget punkt i kvalitetsprogrammet. Under Forslag til tiltak står det, “Landskap skal utformes og 

materialer velges for å håndtere økt nedbør og havstigning. BYM foreslår følgende tilleggs punkter i 

forhold til klimatilpasning, 

o "Lokal overvann skal håndteres i størst mulig grad ved bruk av grønn infrastruktur, herunder 

grønne tak, regnbeds osv.". Punktet støttes av BØP 5.4, 5.4.3, og 1.5.1 

o "Bygninger og anlegg innenfor planområdet skal være robust ift prognoser om klimaendringer 

ved overstiging av 2-gradersmålet for global oppvarming." (Her bør klimatilpasningsstrategier 

og ROS analyser gjort i Storbritannia og Nederland brukes til inspirasjon i Oslo) 

o "Det utarbeides en overordnet plan for overvannshåndtering i området som tar høyde for 

klimaendringer og inkluderer bruk av permeable flater, planlagte flomveier integrert med 

grøntstruktur og økt stormflo" 

o "Bygningsintegrert vegetasjon, gatetrær og beplantning i uterom skal brukes for å dempe "urban 

heat island effekt" i planområdet". Siste punktet vil bl.a. bidra til redusert energibruk til 

avkjøling i sommerhalvåret. 

Pkt. 3.3.3 Det legges til rette for valg av løsninger for by- og gaterom som opprettholder funksjon og 

kvalitet over tid" foreslås endret til, "Det skal velges løsninger for by- og gaterom som er i tråd med 

nullutslippsmålet for Fjordbyen og som opprettholder funksjon og kvalitet over tid." Dette innebærer en 

tolkning av Bystyrets formulering, "Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige og 

fremtidsrettede bygg, med lavt energiforbruk og uten utslipp av klimagasser" hvor utslipp fra anlegg er 

inkludert. 

Pkt.3.6 Energi. Under Bakgrunn og overordnede føringer står punkt 2.4.2 fra Fjordbyplanen, 

“Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg med lavt 

energiforbruk og uten utslipp av klimagasser. BYM tolker kravet slik at Oslo skal bruke sine muligheter 

for å fremme etablering av bygninger med energibruk lavere enn det er krevd i tekniske forskrifter. Det er 

pdd. ikke innenfor planog bygningsmyndigheters hjemmel å kreve en strengere energistandard enn det 

som er nedfelt i TEK. Det betyr at kravet må forankres i salgsavtaler for å kunne sikre oppfyllelse av 

vedtaket. BYM mener det står uklart i kvalitetsprogrammet hvilke punkter kommunen vil kunne kreve 

gjennomført, og hvilke punkter vil måtte forankres i salgsavtaler for å kunne sikres. 

Pkt.3.6.2 "Filipstad skal dekke en stor del av sitt energibehov med fornybar energi, og i størst mulig grad 

være selvforsynt med energi" - BYM mener at vanskelighetene som har viste seg ifm innledende arbeid 

med etablering av en sjøvarmeløsning utgjør en stor risiko for at målsetningen om "balanse i stasjonær 

energibruk og lokal energitilgang" ikke vil oppnås. En aggressiv oppfølging av målsetningen om lavt 

energibruk vil bidra til en del av løsningen. Karrestrukturene i planforslaget har en gradvis helling mot 

sør, noe som er heldig i forhold til fangst av solenergi. Ellers er muligheter for bygningsintegrert 

energiproduksjon lite utviklet i planillustrasjonene. Det bør gjennomføres volumstudier som tar 

utgangspunkt i "solar envelope" prinsippet (http://www-bcf.usc.edu/~rknowles/sol_env/sol_env.html, og 

http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_access), hvor mulighet for fangst av solenergi optimaliseres i 

volumutformingen. Likeledes bør det gjennomføres studier hvor vindhastigheter i planområdets 

mikroklima vurderes utnyttet til lokal vindenergiproduksjon. Det bør tillegges et nytt tiltak som heter, 

"Planlegging av bygningsvolumer skal legge til rette for bygningsintegrert energiproduksjon, enten i 

utbyggingsperioden eller i fremtiden." 

Pkt. 3.6.4 Klimagassutslipp for stasjonær energibruk skal minimeres". BYM påminner at Bystyret har 

vedtatt at det skal ikke være utslipp fra stasjonær energibruk i Oslo etter 2020. Dette er nedfelt bl.a. i 

BØP pkt. 1.1.1. Sett mot vedtaket i BØP er formuleringen i punktet for svak. BYM foreslår at punktet 

erstattes med, "Det skal ikke være klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i området". Tiltaket om 

gjennomføring av klimagassregnskap vil i seg selv ikke oppfylle målet. Det bør suppleres med, "Det skal 

velges klimanøytrale energiforsyningsløsninger i planområdet. 

Pkt. 3.7 Blågrønn struktur. Blant Bakgrunn og overordnede føringer står det, “Alt overvann skal 

fortrinnsvis tas hånd om lokalt, dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte 

utnyttes som ressurs, slik at vannet naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne 

utnyttes. (Overvannshåndtering, en veileder for utbygger. VAV 2011) BYM mener det er en flott 

formulering, men stiller spørsmål til om det er riktig å inkludere det som en føring når BØP, som er 

7 

Side 160 


vedtatt av Bystyret, omhandler samme temaet i punkt 5.4.3. Det bør vurderes tilføyet innhold fra BØP 

1.5.1 om klimatilpasning. 

3.7.1 Filipstad skal ha en rik grønnstruktur. Forslagene til tiltak er langt på vei gode 

klimatilpasningstiltak uten at det er synliggjort. Se ellers kommentar til pkt 3.3.2. 

I handlingsplan for Framtidens byer Oslo som er vedtatt av Bystyret står det bl.a. at "de indirekte 

klimagassutslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig." BYM påpeker at bruk av mat 

utgjør en vesentlig del av innbyggernes klimafotavtrykk. BYM foreslår at det tilføyes følgende nye tiltak 

til pkt 3.7.1: 

o "Det legges til rette for miljøriktig skjøtsel av uteområdene i planområdet" 

o "Det etableres arealer til parsellhagedyrking som tilsvarer den forventede etterspørselen blant 

husholdninger som skal etableres i planområdet. Parsellhager kan med fordel etableres på 

takflater." 

o "Det inkluderes et hyppig innslag av nyttevekster i felles utearealer og grønnstruktur i 

planområdet" 

Pkt. 3.7.3 Overvann håndteres lokalt. Pkt. 3.7.3 bør bedre synliggjøre behov for at planområdet skal være 

robust mot klimaendringer i fremtiden. Andre indikatorer som bør vurderes under pkt. 3.7.3 er: 

o Avrenningsvolum og 

o Avrenningshastigheter ved ekstrem nedbør. 

Pkt. 3.7.4 Sikre god vannkvalitet og unngå forurensing av fjordbassenget. Punktet foreslås utvidet til, 

"Rensing av overvann basert på bruk av vegetasjon og naturlige filtreringsprinsipper" 

Pkt. 3.7.6 Rydding av snø skal i størst mulig grad håndteres lokalt. Punktet kunne vurderes slått sammen 

med håndtering av overvann. Begge omhandler håndtering av nedbør, og prinsipplanene vil ha en god del 

innholdsmessig overlapp. Bør det lages en prinsipplan som gjelder for begge deler 

Pkt. 3.8 Materialbruk for bebyggelse og anlegg. Bakgrunn og overordnede føringer. Her bør Bystyrets 

vedtak, "Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige og fremtidsrettede bygg, med lavt 

energiforbruk og uten utslipp av klimagasser" tilføyes listen. Utslipp av klimagass fra bygg kommer både 

i driftsfasen, i forbindelse med stasjonær energibruk og vedlikehold, og i produksjonsfasen i forbindelse 

med råvareuttak og fremstilling av bygningsmaterialer. Ellers er føringen synlig blant målene som følger. 

Bemerkningene under er rettet mot reguleringsbestemmelsene: 

§4.2.1 "Lokalklimatiske hensyn som sol og lysinnslipp samt vindforhold, skal legges til grunn for 

lokalisering av høy bebyggelse." BYM foreslår at punktet avsluttes med "lokalisering av bebyggelse" slik 

at det gjelder for all bebyggelse, ikke bare høy bebyggelse. 

§ 4.2.2 Lokalisering av formål. “Forretning, bevertning og annen publikumsrettet virksomhet skal 

lokaliseres kun i første etasje”. BYM mener at enkelte publikumsrettede funksjoner som ikke har vanlige 

krav til naturlig lys bør tillates etablert i kjelleretasjen eller under lokk over første etasje, for eksempel sol 

salong, innendørs idrettsbaner, svømmebasseng osv. Dette vil føre til en bedre balanse mellom 

arealeffektivitet og soleksponering. Med hensyn til målsetningen om at Fjordbyen skal være mest mulig 

bilfri er det viktig for bilfrie barnefamilier at det områdets behov for barnehageplasser dekkes med et 

lokalt tilbud. 

§ 4.3 Høyder. Her bør det vurderes å sette inn krav til utforming av bygningsvolumer mht. til kommentar 

gitt ifm kvalitetsprogrammet pkt 3.6.2. 

§ 4.5 Utforming - Se kommentar til kvalitetsprogram pkt. 3.6.2 angående tilrettelegging for fangst av sol 

energi. Paragrafen bør omformuleres slik at dette. Det bør kunne gjøres unntak for orientering mht 

soleksponering der hvor grønne tak skal etableres. “Takene skal vurderes som en del av byens 

taklandskap og behandles som en del av tiltakets samlede arkitektoniske uttrykk." Ved lokalisering av 

grønne tak som inkluderes i taklandskapet bør det prioriteres takflater som forekommer i lavere deler av 

bygningsmassen og som inngår i utsikten til andre brukere i området. 

§ 4.8.1 Barnehager. For å fremme arealeffektivitet bør det tilføyes, "opptil 70 % av barnehagens uteareal 

kan etableres på grønne tak dersom det ellers oppfyller krav til uteromskvalitet." 

§ 4.11.2 Uteoppholdsarealer på tak/lokk - BYM mener at intensjonen i kravet er bra mht. arealeffektivitet 

men kravet må settes i balanse med et krav om tilrettelegging for fangst av solenergi, for eksempel, 

"Minst 85 % av takflater skal være optimal for solenergifangst eller benyttes til felles uteoppholdsareal." 

Uansett, bør kravets formulering starte med "minst". 

4.11.3 Uteareal for skole og barnehager. "Kjørearealer skal ikke medregnes". Kravet bør vurderes på nytt 

for kjørearealer som eventuelt blir reservert for nødvendige leveranser og utrykningsbiler. 

§ 4.12.2 Sykkelparkering - BYM stiller spørsmål om kravet om sykkelparkering på skoler vil dekke 

elevenes behov. Etablering av plasser til bysykler iht. forventet etterspørsel bør komme i tillegg til andre 

sykkelparkering, men uten krav til overdekking.. Minst 25 % av sykkelparkering til boliger og kontor bør 

tilrettelegges for lading av elektriske sykler. 

§ 4.14 Offentlige samferdselsanlegg - Her bør det gjøres klart at kravet, "Det tillates ikke oppført tekniske 

anlegg tilhørende energisentraler i offentlige rom." ikke gjelder eventuelle undergrunnanlegg for 

energilagring dersom det er aktuelt i området. 

§ 4.16 Miljøtema - Bymiljøetaten mener at behovet for klimatilpasning er for lite synligjort blant 

miljøtemaene, og bør vurderes tilføyet som et eget punkt. 

§ 4.16.3 Energi - Krav om bygningsutforming bør inkludere krav om utforming for optimal fangst av 

solenergi. Se ellers kommentar til Kvalitetsprogram pkt. 3.6.2. 

§ 4.16.6 Overvannshåndtering - Se kommentar til Kvalitetsprogram pkt. 3.7.3. 

§ 4.16.8 Klimagassregnskap - BYM foreslår at punktet omformuleres til, "Det skal utarbeides 

klimagassregnskap for all bebyggelse, anlegg og teknisk infrastruktur innenfor hver hensynssone 

H810_1-6. 

§ 4.16.10 Havstigning - Se BYMs uttalelse angående klimaendring under pkt. 3.3.2 i 

Kvalitetsprogrammet. 

§ 6.1.2 Uforming - Se BYMs uttalelse til Kvalitetsprogrammet pkt. 3.6.2 og reguleringsbestemmelse § 

4.16.3. 

§ 6.1.5 Teknisk infrastruktur - Det bør tilføyes at det åpnes for alternative løsninger og at det skal 

dokumenteres at kravene i Fjordbyplanen om "Utbyggingen av Fjordbyen skal baseres på miljøvennlige 

og fremtidsrettede bygg med lavt lavt energiforbruk, ingen utslipp av klimagasser og utvikling med en 

nullvisjon for energibruk med balanse i stasjonær energiforbruk og lokal energitilgang», vil oppfylles 

ved valgte løsninger 

§ 6.2 Hjortnesterminalen - Det vises til kommentarer til § 6.1 angående utforming og teknisk 

infrastruktur. BYM mener det bør vurderes et krav til teknisk infrastruktur som sikrer lavt 

klimagassutslipp ifm. båt som ligger til kai og betjening av disse, herunder etablering av landstrøm. 

§ 6.3 Midtområdet - Det vises til kommentarer til § 6.1 angående utforming og teknisk infrastruktur. 

§ 6.4 Nordområdet - Det vises til kommentarer til § 6.1 angående utforming og teknisk infrastruktur. 

Bymiljøetaten mener at volumoppbyggingen med karréstrukturer i K2 er best egnet til realisering av et 

bilfritt konsept. 

§ 8 Grønnstruktur - Det vises til BYMs kommentarer til Kvalitetsprogrammet angående klimatilpasning 

og økologisk skjøtsel. Begge bør i større grad innarbeides i § 8 

§ 13.2 "Tekniske anlegg og samfunnstjenester", "Energisentral eller en energimessig bedre løsning". 

BYM støtter fleksibiliteten i formuleringen og mener det bør videreføres konsekvent i andre aktuelle 

deler av reguleringsbestemmelsene og kvalitetsp§ 13.3 "Bebyggelse og anlegg", "Bebyggelse skal 

tilknyttes fjernvarmeanlegg før midlertidig brukstillatelse gis". BYM viser til BØP 3.5.4, "Legge til rette 

for enkle prosesser for fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme for energieffektive bygg. Løsninger som 

gir bedre klimaeffekt enn tilknytning til fjernvarmenettet skal fritas for slik tilknytningsplikt." 


Solveig W Renestøl Karl Arne Hollingsholm 

Seksjonssjef Overingeniør 

Godkjent elektronisk 

9 

8 


Oslo komm mune 

E iendoms s- og byf 

fornyelse esetaten 

Plan- og 

g bygningseta 

aten 

Postboks 

0102 OS 

s 364 Sentru 

SLO 

um 

Da 

ato: 20.04.201 

12 

Deres ref 

f.: 

Vår ref.: 

09/2321- 

12/9646 (Op 

ppgis ved henv.) 

Saksbeh: 

Anette 

69 888 

Kristin Solhe 

im 977 

Ar 

rkivkode: 

Fjordb 

områd 

Filipst 

byen – Fil 

dereguleri 

tadveien 2 

lipstad – 

ingsplan f 

25 og Han 

samlet ut 

for Filips 

ns Jægers 

ttalelse til 

stad og de 

s kvartal 

l offentlig 

etaljregule 

ettersyn 

eringer fo 

av forslag 

til 

or 

1. Sammendr rag og konk klusjoner 

Eiendom 

på Filip 

leder av 

samlet f 

og bidra 

ms- og byfo 

pstad spesiel 

v samarbeid 

finansiering 

a til god mil 

ornyelseseta 

lt. EBY har 

dsgruppen fo 

g av den offe 

ljømessig b 

aten (EBY) 

en (liten) g 

or Fjordbye 

fentlige infra 

yutvikling o 

har flere op 

grunneierfun 

n, etaten sk 

astrukturen, 

og boligfrem 

ppgaver og r 

nksjon på ve 

kal inngå utb 

, bidra til å r 

mskaffelse. 

roller i Fjor 

egne av byk 

byggingsavt 

realisere Ha 

rdbyen gene 

kassen, EBY 

taler og fors 

avnepromen 

erelt og 

Y er 

slå 

naden, 

På denn 

forslag t 

Hans Jæ 

ne bakgrunn 

til områdere 

ægers kvarta 

n gjengis EB 

eguleringsp 

al: 

BYs konklu 

plan for Filip 

sjoner i sam mlet uttalels 

pstad og det taljregulerin 

e til offentli 

nger for Fili 

ig ettersyn a 

ipstadveien 

av 

n 25 og 

EBY sa 

mener a 

avner et klar 

at områdere 

rere skille i 

guleringspl 

detaljerings 

anen på noe 

sgrad og fun 

en områder 

nksjon mell 

er for detalj 

lom planhie 

ljert. 

erarkiene. EB BY 

EBY m 

friområd 

konstan 

av altern 

ener at det b 

der, utomhu 

nter/absolutt 

native løsni 

bør gjøres e 

usarealer og 

ter. EBY me 

inger ikke e 

en analyse a 

g miljø der i 

ener at beslu 

er vurdert. 

av tomtestør 

ingen av fak 

utningsgrun 

rrelse, utnyt 

ktorene på f 

nnlaget er m 

ttelsesgrad/B 

forhånd er 

mangelfullt n 

BRA, bolig gandel, 

når konsekv vensene 

Den næ 

tidspunk 

Hvis ma 

det være 

ikke tas 

av kostn 

ærmere juste 

ktet færre re 

an ønsker en 

e EBYs anb 

s med i den 

nadsdifferan 

ering/endrin 

eguleringsp 

n finansierbefaling 

at l 

videre plan 

nsen mellom 

g av rekkef 

planvariante 

- og gjennom 

lang tunell, 

legging, me 

m kort og la 

følgebestem 

r og utbygg 

mførbar utv 

områderegu 

ed mindre d 

ang tunell. 

mmelsene vil 

gingsavtale/r 

vikling av Fi 

uleringsplan 

det raskt frem 

l måtte gjør 

r utkrystalli 

ilipstad inne 

nens alterna 

mskaffes of 

res på det 

iserer seg. 

en rimelig t 

ativer L1 og 

ffentlig fina 

tid, vil 

g L2, 

ansiering 

EBY m 

reguleri 

gjennom 

ener at de n 

ingsbestemm 

m VPOR, de 

nærmere det 

melsene på 

etaljreguleri 

taljene i de 

områderegu 

inger og utb 

offentlige ti 

uleringsplan 

byggingsavt 

iltaksbeskri 

nnivå, og he 

taler. 

ivelsene bør 

eller henvise 

r fjernes fra 

es til detalje 

ering 

Eiend 

byfor 

doms- og 

rnyelsesetaten 


Christian Krohgs g 

Postadresse: 

Postboks 491 Sent 

0105 OSLO 

gate 16 

trum 

Fakturaadresse: 

Eiendoms- og byfo 

Oslo kommune, Fa 

Postboks 6532 Ette 

0606 OSLO 

ornyelsesetaten 

akturasentral 

erstad 

Telefon: 02 180 

Telefaks: 22 17 33 

E-post: postmottak 

www.eby.oslo.kom 

16 

Org.nr.: 87 

Giro: 1315 

k@eby.oslo.kommun 

mmune.no 

74 780 782 

5.01.01160 

ne.no 

EBY mener at både detaljerte områderegulerings- og detaljreguleringsplanbestemmelser er 

uheldig når det er satt rekkefølgekrav om designkonkurranser. 

EBY konstaterer at det foreliggende Miljøoppfølgingsprogrammet i Kvalitetsprogrammet 

egenhendig er utgitt av PBE. EBY mener dette er en klar svekkelse av dokumentets betydning 

og forankring, ettersom dokumentet ikke er juridisk bindende og dets styrke ligger i å være 

omforent mellom kommunen og grunneierne. For å ivareta de høye miljøambisjonene, bør 

områdeplanen og kvalitetsprogrammet dessuten kvalitetssikres. 

2. EBY s oppgaver og rolle på Filipstad 

Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) har flere oppgaver og roller i Fjordbyen generelt og 

på Filipstad spesielt. 

Oslo kommune v/bykassen er grunneier i området. Etter tilordningsvedtak av Oslo bystyre av 

05/04/2006, eies 6% av Gnr 210 bnr 2, av bykassen v/EBY. Gnr 210 bnr 2 er knappe 109 

dekar stort, bykassens ideele andel tilsvarer ca 6,5 dekar. Resterende andel av denne 

eiendommen eies av forslagsstiller Oslo Havn KF v/havnekassen. 

Dernest har EBY som leder av samarbeidsgruppen for Fjordbyen, nedsatt av byrådet i 

byrådssak 1039/10, i oppgave å løpende koordinere kommunale prosesser og tiltak i 

Fjordbyen/på Filipstad. 

Videre er en av EBYs hovedoppgaver å inngå utbyggingsavtaler og foreslå samlet 

finansiering av den offentlige infrastrukturen på Filipstad. 

EBY har i oppdrag å samarbeide med Plan- og bygningsetaten (PBE) om å konkretisere 

miljømålene, for dernest å bidra til realisering av dem. EBY har dessuten et generelt oppdrag i 

å bidra til god miljømessig byutvikling. 

EBY er også gitt et særoppdrag med å bidra til regulering, gjennomføring, høy kvalitet og 

tidlig realisering av den gjennomgående Havnepromenaden. 

Til sist har EBY et generelt oppdrag om å bidra til boligfremskaffelse. 

EBYs høringsuttalelse avgis på bakgrunn av de ovenfor beskrevne oppgaver. EBY har i denne 

omgang i all hovedsak begrenset kommentarene til et overordnet nivå. 

3. Planforslagene generelt og samspillet mellom dem 

Det er fire-fem områdereguleringsplanvarianter (L1, L2 , K1 og K2 fra PBE, delvis K1B fra 

grunneierne) og to detaljreguleringsforslag (fremmet av grunneierne med hvert sitt alternativ 

fra Plan- og bygningsetaten (PBE)) som er på offentlig ettersyn. 

EBY savner et klarere skille i detaljeringsgrad og funksjon mellom planhierarkiene. 

Vedtatt områdereguleringsplan skal trekke opp de store linjene for et område og skal 

presumtivt gjelde i flere tiår fremover. Detaljreguleringsplanenes viktigste funksjon er å 

komplettere og utfylle den generelle områdereguleringsplanen og bidra til å vise hvordan 

denne detaljert kan gjennomføres. Detaljreguleringsplanene har begrenset levetid og fremmes 

derfor gjerne på det (senere) tidspunkt hvor utbygging er nært forestående. Man drar da nytte 

Side 2 av 8 

Side 162 


av oppdatert og detaljert kunnskap om områdets utvikling, og runder med dispensasjoner mv 

fra en eldre områdereguleringsplan unngås. 

På prinsipielt grunnlag mener derfor EBY at områdereguleringsplanen på noen områder er for 

detaljert. Dette har også direkte betydning for EBYs oppgave knyttet til å gjennomføre 

reguleringsplanene ved utbyggingsavtaler og foreslå samlet finansiering av den offentlige 

infrastrukturen. Vi har i den sammenheng konkrete forslag under pkt 7 og 8 knyttet til for 

detaljerte tiltaksutforminger, materialbruk mv som bør tas ut av områdereguleringens 

reguleringsbestemmelser og eventuelt henvises til detaljreguleringene. 

Konklusjon: 

EBY savner et klarere skille i detaljeringsgrad og funksjon mellom planhierarkiene. EBY 

mener at områdereguleringsplanen på noen områder er for detaljert. 

4. Områdereguleringsplanen generelt – arealbruk og utnyttelse 

Befolkningsveksten i Oslo har gjennom mange år vært betydelig, og prognosene tilsier at 

veksten vil fortsette de kommende tiårene. Fortetting i byggesonen er ressursmessig gunstig 

og en ønsket politikk, særlig i sentrale områder med gode forhold for kollektivtransport og 

myke trafikanter. Samtidig har Filipstad potensiale i seg til på sikt å bli et kollektivknutepunkt 

med avsatte arealer til fjordtrikk, jernbaneholdeplass med mer. Rikspolitiske retningslinjer og 

lokale politiske signaler, tilsier en høy/høyere utnyttelse på kollektivknutepunkt av 

miljømessige hensyn. 

EBY har merket seg at målsettingen om utbyggingsvolumet ikke i noen av alternativene 

kommer opp mot de 450.000 m2 som er omtalt som et tak i Fjordbyplanen av februar 2008. 

For alle PBEs varianter ligger BRA totalt fra 430.000 og nedover til 390.000 m2, altså et 

betydelig avvik fra ambisjonsnivået. Etter Fjordbyvedtaket har presset på å få bygget nye 

boliger i Oslo blitt ytterligere forsterket. 

Samtidig som m2 tomtegrunn for utbygging varierer i de ulike alternativer, og i noen 

alternativer er mindre enn forutsatt i Fjordbyplanen (pga større areal til havn), har imidlertid 

målet om 100 daa friareal blitt holdt konstant. Dette har medført at utbyggingsvolumet har 

blitt ytterligere redusert. Størrelsen på tomtegrunnen, BRA og friareal burde sees i 

sammenheng. 

I tillegg er det for midtområdet økte krav til utomhusareal for boligene og området er knyttet 

opp til områdetype 3 (sammensatte områder), i motsetning til de to andre områdene, 

Hjortnesterminalen og Hans Jægers kvartal, hvor det er krevd utomhusarealer etter 

områdetype 2 (sentrumsranden). 

Samlet konsekvens av disse valgene er at utbyggingsvolumet ligger på et lavere nivå enn det 

vi antar er politisk ønskelig å få vurdert. 

Etter EBYs vurdering bør man sette som en målsetting at det skal søkes realisert et 

utbyggingsvolum av 450.000 m2 BRA, og gjennomføre en analyse av hva dette får av 

konsekvenser for utomhusarealer, friarealer med mer. 

I en slik analyse bør det også tas med en vurdering av hva en økning av utbyggingsvolumet 

utover 450.000m2 ville kunne gi av antall boliger, funksjoner og konsekvenser for miljø med 

utgangspunkt i angitte kulepunkter: 

Side 3 av 8 

• Hvilke negative og positive konsekvenser kan utnyttelse på og utover 450.000 m2 

BRA gi 

• Hvordan vil bokvalitetene bli ved økt antall/andel boliger, og hva vil bebygd areal, 

(f.eks. på bekostning av friområder) måtte økes med, for å beholde boligkvaliteten 

• Hva blir konsekvensen av justering av Utearealnormen for boliger for midtområdet til 

områdetype 2 

EBY presiserer at vi med dette ikke har konkludert med at utnyttelsen bør vært høyere, men vi 

mener at det er uheldig at det på forhånd har blitt definert absolutte konstanter, uten at disse 

varieres i forhold til endringer i boligvolumer. EBY mener at beslutningsgrunnlaget er 

mangelfullt når konsekvensene av alternative løsninger ikke er vurdert. 

Konklusjon: 

EBY mener at det bør gjøres en analyse av tomtestørrelse, utnyttelsesgrad/BRA, boligandel, 

friområder, utomhusarealer og miljø der ingen av faktorene på forhånd er 

konstanter/absolutter. EBY mener at beslutningsgrunnlaget er mangelfullt når konsekvensene 

av alternative løsninger ikke er vurdert. 

5. Planene generelt - gjennomføring - rekkefølgebestemmelser 

EBY har i oppgave å inngå utbyggingsavtaler og sørge for samlet finansiering og 

gjennomføring av den offentlige infrastrukturen på Filipstad. Hjemmelen er planog 

bygningslovens (pbl) kap 17: Utbyggingsavtaler omhandler gjennomføring av nødvendige 

tiltak etter arealplan. Grunneiernes hele eller delvis bekostning eller gjennomføring av tiltak 

må være rimelige og forholdsmessige etter utbyggingens art og omfang, utbyggingens 

belastning på kommunen og kommunens bidrag mv. Pbl lister også opp en rekke 

saksbehandlingsregler som blant annet skal sikre grunneierne forutsigbarhet og allmennheten 

medvirkning. 

Gjennomføring av denne oppgaven fordrer et helhetlig fokus på grunneiersamarbeid, 

koordinering av kommunen, samlet finansiering, gjennomførbarhet ifht de totale kostnadene 

og fordelingen av dem, anleggslogistikk mv. I dette arbeidet er det vesentlig at 

reguleringsplaner, rekkefølgebestemmelser og avtaleverk er harmonisert. 

Både for kommunen og grunneierne er det særlig viktig at det er en klar sammenheng mellom 

rekkefølgebestemmelsene og innholdet i utbyggingsavtalene. Ideelt sett burde derfor 

utbyggingsavtaler og reguleringsplaner vært samlet på offentlig ettersyn. Men med 4 varianter 

av områderegulering fra PBE og en egen variant fra grunneierne ute på offentlig ettersyn, har 

dette imidlertid ikke vært mulig. Den nærmere justering/endring av rekkefølgebestemmelsene 

vil derfor måtte gjøres på det tidspunktet færre reguleringsplanvarianter utkrystalliserer seg, 

som det er hensiktsmessig å inngå utbyggingsavtale/r knyttet til. 

EBY vil i den forbindelse minne om at fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale/r, og da 

indirekte endringene i rekkefølgebestemmelsene etter reguleringsplanenes høring, senere vil 

komme på offentlig ettersyn, jfr pbl §17-4,2. 

I tillegg til disse generelle kommentarene, har EBY en del detaljkommentarer til 

rekkefølgebestemmelsene av mer fagteknisk karakter. Disse er fortløpende kommentert i 

vedlegg 1. 

Konklusjon: 

Side 4 av 8 


Den nærmere justering/endring av rekkefølgebestemmelsene vil måtte gjøres på det 

tidspunktet færre reguleringsplanvarianter og utbyggingsavtale/r utkrystalliserer seg. 

6. Planene generelt – finansiering og gjennomførbarhet – prosjektets nøkkelfaktor - 

E18 i tunell 

En full utbygging forutsetter i alle PBEs områdereguleringsplanvarianter at E18 legges i 

tunell gjennom Filipstad. Dette forutsetter i praksis at E18 legges i tunell i en tidlig fase av 

utbyggingen, før nødvendige arealer til omkjøringsveier er bebygd. Hvis dette ikke skjer, 

sperres i praksis hoveddelen av utbyggingen i uoverskuelig fremtid, eller alternativet er å 

begynne på nytt med en reguleringsplan med E18 i dagen. Dette har en rekke kjente negative 

konsekvenser som i høy grad svekker det ønskede byutviklingsgrepet og visjonene i 

Fjordbyplanen, hvor forurensing, miljø, bokvaliteter og boligandel, bakenforliggende område 

og byens tilgang til fjorden mv kan nevnes. Prosjektets nøkkelfaktor er derfor finansiering og 

gjennomføring av E18 i tunell. 

PBE foreslår i hovedtrekk to varianter av tunell: I PBEs hovedalternativ, L2, en lang tunell på 

ca 750 m, beliggende fra Munkedamsalmenningen til Frognerstranda. I to underordnede 

alternativer, K1 og K2 + grunneiernes K1B, foreslås en kort tunell på ca 500 m, beliggende 

fra Munkedamsalmenningen til Hjortnes. 

Grove kostnadsoverslag fra SVRØ og EBY, anslår kostnaden for kort tunell under Filipstad til 

1,2 – 1,3 mrd. Kostnadsberegning av lang tunell er under arbeid, men er komplisert på grunn 

av usikre beregningsgrunnlag på flytting/anleggelse av midlertidig havn og utstrakte 

utfyllinger i Frognerkilen i anleggsperioden mv. SVRØ har grovt anslått kostnaden til å være 

minst det dobbelte. 

Kostnadsoverslagene for kort tunell viser at det er realistisk at grunneierne, innenfor pbl´s 

rammer, kan bidra med en vesentlig del av finansieringen. Dette vil ikke være tilfelle med 

lang tunell. Det er urealistisk at grunneierne bidrar til denne merkostnaden. Med lang tunell 

må det offentlige, være villig til å påta seg en betydelig større del av finanseringen. 

Hvis man ønsker en finansier- og gjennomførbar utvikling av Filipstad innen rimelig tid, vil 

det være EBYs anbefaling at det enten raskt fremskaffes offentlige finansieringsløsninger for 

lang tunell, områdereguleringsplanens alternativer L1 og L2, eller at disse ikke tas med i den 

videre planlegging. 

Konklusjon: 

Hvis man ønsker en finansier- og gjennomførbar utvikling av Filipstad innen rimelig tid, vil 

det være EBYs anbefaling at lang tunell, områdereguleringsplanens alternativer L1 og L2, 

ikke tas med i den videre planlegging, med mindre det raskt fremskaffes offentlig finansiering 

av kostnadsdifferansen mellom kort og lang tunell. 

7. Planene generelt - gjennomføring – tiltaksbeskrivelser og kostnadsberegninger – 

områdereguleringsplanens reguleringsbestemmelser og VPOR vedlegg 1 

PBE har valgt å slå sammen Miljøoppfølgingsprogram, Kulturoppfølgingsprogram og 

Veiledende plan for det offentlige rom (VPOR) til ett dokument, Kvalitetsprogram, vedlegg 1 

til områdereguleringsplanen. Kommentaren under dette punkt gjelder VPOR og 

korresponderende reguleringsbestemmelser i områdereguleringsplanen. 

Side 5 av 8 

EBY har vært en pådriver for at de offentlige tiltakene som skal omfattes av 

utbyggingsavtaler skal være tilstrekkelig godt og detaljert beskrevet, at man kan beregne 

byggekostnadene med minst mulig grad av usikkerhet. Tiltaksbeskrivelsene må være 

retningsgivende for kvalitet og gode nok for kostnadsberegninger. Men EBY mener det er 

uheldig at VPOR/tiltaksbeskrivelser/design blir bindende for en endelig løsning på 

områdereguleringsplannivå gjennom reguleringsbestemmelsene, i stedet for på 

detaljreguleringsplannivå, i veiledende VPOR eller i utbyggingsavtaler, se også pkt 3 for 

begrunnelse. 

Et eksempel på dette er at GAF (Grønn arealfaktor) er konkretisert for alle offentlige tiltak på 

områdereguleringsplannivå. Et annet eksempel er ustrakt regulering av materialbruk, gjerne 

naturstein og granitt, for tiltak som realistisk sett ikke vil bli ytterligere detaljert og 

gjennomført på 10-20 år. 

Konklusjon: 

EBY mener at de nærmere detaljene i de offentlige tiltaksbeskrivelsene bør fjernes fra 

reguleringsbestemmelsene på områdereguleringsplannivå, og heller henvises til detaljering 

gjennom VPOR, detaljreguleringer og utbyggingsavtaler. 

8. Planene generelt - gjennomføring – tiltaksbeskrivelser og kostnadsberegninger - 

designkonkurranser generelt og Havnepromenade spesielt 

Etter områdereguleringsplanens rekkefølgebestemmelseskrav§13.1 dottpunkt 3, foreslås det 

satt krav om gjennomført designkonkurranse for Havnepromenaden, Brannskjærparken, 

Geneneraldirektøralmenningen, Framnesbuen og signalbygg i Hjortnesbuen før det gis 

rammetillatelse for gitte/angjeldende felt. Kravet er fulgt opp i PBEs forslag til 

detaljreguleringer. 

At områdereguleringsplanen er for detaljert i reguleringsbestemmelsene hva gjelder 

utforming, blir særlig synlig når det er krav om designkonkurranser. Siden konkurransene skal 

gjennomføres etter at detaljreguleringsplaner er vedtatt, bør man også være varsom med å 

være for detaljert på detaljreguleringsplannivå. 

EBY er gitt et særoppdrag i å samarbeid med PBE og bymiljøetaten (BYM) regulere 

resterende del av Havnepromenaden med sikte på tidlig realisering, gjennomførbarhet og høyt 

planfaglig nivå. En arbeidsgruppe bestående av de tre etater, supplert med Oslo Havn KF 

(HAV) er godt i gang med arbeidet og vil ha et parallelloppdrag om utforming ute i løpet av 

våren 2012. 

EBY mener de detaljerte reguleringsbestemmelsene i altfor stor grad binder opp det 

kommende arbeid med Havnepromenaden, og vil her vise noen eksempler: 

«Havnepromenaden skal opparbeides med grønn arealfaktor på minimum 0,4.» 

«Havnepromenadens harde flater skal opparbeides med størst andel av naturstein på 

de harde flatene» 

«I felt HP3 skal det anlegges trebrygger eller lignende [..]» 

«Belysning på havnepromenaden skal være nedadrettet og det skal ikke plasseres lys 

på de yttersete 3-5 meter av havnepromenaden mot kaikant» 

«I felt HP2 skal areal direkte tilstøtende havneterminalen, opparbeides med sone for 

aktiviteter og idrett som naturlig kan inngå her som skatepark og BMX-bane etc.» 

Side 6 av 8 

Side 164 


EBY mener at disse bestemmelsene vil legge så sterke føringer/begrensninger for 

kreativiteten i designkonkurransen at kravene bør reduseres/fjernes. 

Konklusjon: 

EBY mener både detaljerte områderegulerings- og detaljreguleringsplanbestemmelser er 

uheldig når det er satt rekkefølgekrav om designkonkurranser. 

9. Vedlegg 1 – Kvalitetsprogram - Miljøoppfølgingsprogram 

Kommentaren under dette punkt gjelder den delen av Kvalitetsprogrammet, vedlegg 1, som 

omhandler Miljøoppfølgingsprogrammet. 

EBY har i oppdrag i samarbeid med PBE å konkretisere miljømålene i Fjordbyen. 

Etter et oppstartsmøte avholdt hos EBY 14. 9. 2010 med deltagere fra ROM Eiendom, Oslo 

Havn KF, Statens Vegvesen, Samferdselsetaten, Plan- og bygningsetaten og Eiendoms- og 

byfornyelsesetaten ble det etablert en arbeidsgruppe for konkretisering av miljømål ledet av 

PBE og EBY med medlemmer for øvrig fra Oslo Havn KF, ROM Eiendom og Bymiljøetaten. 

Gruppen jobbet avslutningsvis med hele Kvalitetsprogrammet hvor også Kulturetaten deltok. 

Foruten jevnlige arbeidsmøter er det avholdt en to dagers workshop for å konkretisere 

miljømålene for Filipstad. Underveis har PBE gitt øvrige deltagere flere utkast til 

Kvalitetsprogrammet for gjennomgang og innspill. Prosessen har etter EBY sitt syn vært 

preget av økende tillit blant deltagerne og en felles streben på å gjøre Filipstad til en 

bærekraftig bydel i tråd med Fjordbyplanen. I den avsluttende fasen ble det arbeidet intenst 

blant deltagende etater og grunneiere for å oppnå et felles dokument. 

Når PBE på tampen av ferdigstillelsen likevel velger å fremlegge et Miljøoppfølgingsprogram 

som egenhendig er utgitt av PBE, mener EBY det er en klar svekkelse av dokumentets 

betydning og forankring. Ettersom dokumentet ikke er juridisk bindende, ligger dets styrke i å 

være omforent mellom kommunen og grunneierne. 

Høringsversjonen av Kvalitetsprogrammet inneholder mange gode målsettinger og forslag til 

tiltak. Programmet fremstår imidlertid som ikke helt ferdig og en del arbeid gjenstår, særlig 

hva gjelder indikatorer. 

Uklarheter om i hvilken grad og hvordan programmet er førende uten å være juridisk 

bindende bør oppklares og spesifiseres. 

Med tanke på Fjordbyplanens ambisiøse føringer på miljø (herunder nullvisjon for 

energibruk), er det behov for å måle så vel områdeplanens som kvalitetsprogrammets 

miljøprestasjon. Én måte å gjøre dette på, er å benytte BREEAM Communities, og eventuelt 

vurdere tilknytning mot FutureBuilt. Slik kan de foreslåtte grepene for å nå de svært høye 

ambisjonene for Filipstad måles, mot et internasjonalt forankret og anerkjent 

miljøvurderingssystem. 

Konklusjon: 

EBY konstaterer at det foreliggende Miljøoppfølgingsprogrammet i Kvalitetsprogrammet 

egenhendig er utgitt av PBE. EBY mener dette er en klar svekkelse av dokumentets betydning 

og forankring, ettersom dokumentet ikke er juridisk bindende og dets styrke ligger i å være 

omforent mellom kommunen og grunneierne. For å ivareta de høye miljøambisjonene bør 

områdeplanen og kvalitetsprogrammet dessuten kvalitetssikres. 

Side 7 av 8 

EBY har også kommentarer til et par konkrete punkter knyttet til miljø: 

- Massehåndtering 

EBY støtter bestrebelsene med å få til lokal massehåndtering. EBY vil som grunneier være 

positive til etablering av et felles anlegg og inngåelse av nødvendige avtaler om kjøps- og 

leveringsplikt mv 

- Lokal handel 

EBY støtter bestrebelsene med at området bør vel selvforsynt med handel. Vi setter imidlertid 

et stort spørsmålstegn ved om å regulere størrelsen på forretnings- og bevertningssteder, jf 

reguleringsbestemmelsene for Hans Jægers kvartal §3.2, er en hensiktsmessig fremgangsmåte. 

Det er for eksempel vanskelig å etablere en dagligvarehandel av høy kvalitet og med bredt 

utvalg på under 300m2. 


Eiendoms- og byfornyelsesetaten 

Eskil Bråten Ove Ellingsen 

direktør avdelingsdirektør 

Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 

1. 

Side 8 av 8 


Generelt 

innspill 

§ 13.1, pkt 1 

§ 13.1, pkt 2 

§ 13.1, pkt 3 

§ 13.1, pkt 4 

HØRINGSINNSPILL TIL REKKEFØLGEBESTEMMELSER 

EBY mener at man bør benytte seg av en gjennomgående metodikk ved fastsettelse av forslag til rekkefølgebestemmelser. Vi viser særskilt til at enkelte bestemmelser i områdeplanen er gjentatt i detaljplanene, mens 

andre bestemmelser i områdeplanen ikke gjentas i detaljplanene. Videre er områdeplanens bestemmelser i enkelte tilfeller mer omfattende enn detaljplanenes bestemmelser. Dette skaper uklarheter i fohold til hvilke 

bestemmelser man har ment skal gjelde. Mer detaljerte kommentarer til de enkelte bestemmelsene følger nedenfor. 

Forslag til rekkefølgebestemmelser 

Områdeplanen Hjortnesterminalen Hans Jægers kvartal 

E18 i kulvert, lokk over E18, samt all offentlig 

infrastruktur nord for E18 sammen med 

midlertidige omkjøringsveier, skal være 

sikret opparbeidet i henhold til gjeldende 

regulering før det gis igangsettingstillatelse 

for første byggetiltak innenfor planområdet 

nord for E18. 

Innspill til de enkelte bestemmelsene 

EBY mener at tinkern bør inkluderes i områdeplanen § 13.1 pkt 

1. 

E18 i kulvert, lokk over E18, samt all offentlig 

infrastruktur sør for E18 sammen med 

midlertidige omkjøringsveier, skal være 

sikret opparbe-idet i henhold til gjeldende 

regulering før det gis igangsettingstillatelse 

for første byggetiltak innenfor planområdet 

sør for E18. 

§ 13.1pkt 1 

Før det gis igangsettingstillatelse for 

første byggetiltak i planområdet, skal 

E18 i kulvert, lokk over E18, samt all 

offentlig infrastruktur sør for E18 

sammen med midlertidige 

omkjøringsveier, skal være sikret 

opparbeidet i henhold til gjeldende 

regulering. 

§ 11.1,pkt 1 

Før det gis tillatelse til tiltak for første 

byggetrinn i planområdet skal all 

offentlig infrastruktur være sikret 

opparbeidet. 

E18 i kulvert, lokk over E18 og midlertidige omkjøringsveier må 

inkluderes i § 11.1 pkt 1 i forslaget til detaljplan for Hans Jægers 

kvartal på tilsvarende måte som i detaljplanen for 

Hjortnesterminalen § 13.1 pkt 1. 

Det skal være gjennomført 

designkonkurranser for utforming av 

havnepromenaden (felt HP1-HP4), 

Brannskjærparken (felt P1, 

P2),Generaldirektørallmenningen (felt S16, 

P3) og Framnesallmenningen (felt HP3, S4, 

S11, P7, P4, P6) og signalbygg i Hjortnesbuen 

(felt H6), før det gis rammetillatelse for de 

angitte feltene. 

§ 13.1,pkt 2 

Før det gis rammetillatelse for 

utbygging i planområdet, skal det 

være gjennomført en 

designkonkurranse for 

havnepromenaden (felt HP2/ HP3) 

og Brannskjærparken (felt P2), 

Framnesallmenningen (felt HP3, S4) 

og for hotellet i felt H5a/H5b. 

§ 11.3,pkt 1 

Før det gis rammetillatelse for første 

byggetrinn skal det være gjennomført 

planog designkonkurranse for 

havnepromenaden (felt HP1-HP4) og 

Generaldirektør-allmenningen (felt S16, 

P3). 

Bestemmelsene i detaljreguleringene og områdeplanen bør 

samsvare hva gjelder planog 

designkonkurranse/designkonkurranse for Havnepromenaden. 

For øvrig vises det til EBYs tidligere kommentarer vedrørende 

krav om designkonkurranse, se punkt 8 i hoveddokumentet i 

høringsuttalelsen. 

Innenfor hver hensynssone H810_1-6: 

Før det gis midlertidig brukstillatelse for 

bebyggelse skal offentlig tilgjengelige areal, 

herunder samferdselsanlegg, teknisk 

infrastruktur, blå- og grønnstruktur være 

opparbeidet i henhold til gjeldende 

regulering med mindre andre bestemmelser 

er angitt nedenfor. 

§ 11.3,pkt 4 


bebyggelse skal tilliggende offentlig 

tilgjengelig areal, herunder 

samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur, 

blå- og grønnstruktur være opparbeidet i 

henhold til gjeldende 

regulering. 

Metodikken med at § 13.1 pkt 4 i områdeplanen snevres inn i 

etterfølgende bestemmelser i områdeplanen, uten at man 

tydeliggjør i de etterfølgende følgende bestemmelsene at de 

innebærer en innsnevring, fremstår som uoversiktlig. 

Områdeplanen § 13.1 pkt 4 harmonerer heller ikke med § 11.3 

pkt 2 i detaljplanen for Hans Jægers kvartal, som er begrenset til 

å gjelde "tilliggende" offentlig areal. Videre er det ingen 

tilsvarende bestemmelse i detaljplanen for Hjortnesterminalen. 

Dette er forvirrende og fremstår som utilsiktet. 

Side 166 


§ 13.1, pkt 5 

§ 13.1, pkt 6 

§ 13.1, pkt 7 

§ 13.1, pkt 8 

§ 13.1, pkt 9 

Minst halvparten av offentlige tilgjengelig 

areal, som ligger mellom ulike byggfelt i et 

delområde, skal være ferdig opparbeidet i 

henhold til gjeldende regulering samtidig 

med bebyggelsen. 


bebyggelse i felt som grenser til 

havnepromenaden ( felt HP2,HP3, HP4 og S3) 

samt Brannskjærparken (felt P1,P2, F3), skal 

offentlig tilgjengelig areal være opparbeidet. 


bebyggelse som ligger innenfor midlertidig 

bygge- og anleggsområde, skal felt HP1-HP3 

være ferdig opparbeidet. 

Plan for felles teknisk kulvert skal være 

utarbeidet i henhold til gjeldende regulering 

før det gis rammetillatelse for tiltak som 

berøres av denne. 

Plan for lokal overvannshåndtering inklusive 

fordrøyningsbasseng i felt P4 (Orions belte) 

skal være utarbeidet senest samtidig med 

reguleringsplan for H810_6. (Nord området) 

§ 13.1,pkt 3 

§ 13.1,pkt 4 

Før det gis midlertidig brukstillatelse 

til bebyggelsen i felt som grenser til 

havnepromenaden (felt HP2, HP3), 

samt Brannskjærparken (felt P1, P2), 

skal disse arealene være ferdigstilt. 


for første byggetrinn for 

byggeområder som ligger innenfor 

midlertidig rigg- og anleggssone, skal 

felt HP1, HP2 og HP3 være ferdig 

opparbeidet. 

§ 11.3,pkt 2 

§ 11.3,pkt 3 

og 5 

Minst halvparten av offentlige 

tilgjengelig areal, som ligger mellom 

ulike byggfelt i et delområde, skal være 

ferdig opparbeidet i henhold til 

gjeldende regulering samtidig med 

bebyggelsen. 

• Før det gis midlertidig brukstillatelse 

for bebyggelse som grenser til 

Havneprome-naden (felt HP4 og S18) 

og gangareal langs Filipstadkaia (felt S3), 

samt Oda plass (felt S2), skal nevnte 

offentlige tilgjengelige 

arealer være ferdig opparbeidet. 

• Før det gis midlertidig brukstillatelse 

for bebyggelse i felt som grenser til 

havnepromenaden ( felt HP4 og 

S3), skal offentlig tilgjengelig areal være 

opparbeidet. 

Avgrensningen "havlparten av offentlig tilgjengelig areal som 

ligger mellom ulike byggefelt i et delområde" fremstår som 

uklar. 

Det bør være samsvar mellom ordlyden i områdeplanen § 13.1 

pkt 6, detaljplanen for Hjortnesterminalen § 13.1 pkt 3 og Hans 

Jægers kvartal § 11.3 pkt 3 og 5 ("bebyggelse i felt som grenser 

til", "bebyggelse som grenser til" samt "disse arealene være 

ferdigstilt og " nevnte offentlige tilgjengelige arealer være ferdig 

opparbeidet") for å gjøre bestemmelsene klarere og mer 

oversiktlige. 

Ordlyden i områdeplanen § 13.1 pkt 7 samsvarer ikke med 

Hjortnesplanen § 13.1 pkt 4. Dersom det ikke er en 

innholdsmessig forskjell mellom bestemmelsene, bør 

bestemmelsene formuleres likt. EBY mener også at det fremstår 

som forvirrende når det er en slik bestemmelse i detaljplanen 

for Hjortnes, men ikke for Hans Jægers kvartal. 

Det fremtår som forvirrende når enkelte bestemmelser i 

områdeplanen gjentas i detaljplanene, mens andre ikke gjør det. 

Reguleringsteknikken bør være gjennomgående. 


§ 13.2, pkt 1 

§ 13.2, pkt 2 

§ 13.2, pkt 3 

§ 13.2, pkt 4 

§ 13.2, pkt 5 

§ 13.3, pkt 1 

Min. 5 daa stort massehåndteringsanlegg skal 

være sikret for hele byggeperioden 

innenfor planområdet. Lokaliseringen av 

anlegget og etableringen av dette, skal være 

klarlagt og godkjent før det gis 

igangsettingstillatelse for ethvert byggetiltak 

innenfor 

planområdet. 

Energisentral eller en energimessig bedre 

løsning skal være i drift før midlertidig 

brukstillatelse gis for totalt 40 000 m² BRA 

innenfor hensynssonene H810_2 og H810_5. 


cruisekai/pir ved Hjortnesterminalen, skal 

skipsstøtevoll være ferdigstilt. 


utbygging av mer enn 1 000 boligenheter, 

skal en skole med tilhørende uteareal og 

flerbrukshall være ferdigstilt i B6 eller H6. 


utbygging av mer enn 300 boligenheter, skal 

en 4 avdelingers barnehage med tilhørende 

uteareal være ferdigstilt. Videre skal det 

være ferdigstilt en 4 avdelingers barnehage 

med tilhørende uteareal pr. hver 500 

boligenheter som bygges ut før midlertidig 

brukstillatelse gis for boligenhetene. 272 

Filipstad områderegulering - Planbeskrivelse. 

Felles uteoppholdsareal skal være ferdig 

opparbeidet i henhold til godkjent 

utomhusplan før midlertidig brukstillatelse 

gis for boliger. 

§ 13.2,pkt 3 

§ 13.2, pkt 

4 

§ 13.2,pkt 5 

§ 13.2,pkt 6 

§ 13.2,pkt 7 

§ 13.3,pkt 3 


utbygging i første utbyggingsetappe, 

skal minimum 5 daa til 

massehåndteringsanlegg være 

reservert på Filipstad. 


for totalt 40 000 m2 BRA, skal 

energianlegg være i drift. 


for cruisekai/pir ved 

Hjortnesterminalen, skal nødvendig 

skipsstøtevoll og sikkerhetstiltak 

være etablert. 


for totalt 100 boligenheter i 

planområdet, skal skole med 

tilhørende uteareal og flerbrukshall 

være ferdigstilt i B6. 


for totalt 100 boligenheter i 

planområdet, skal en 4-avdelingers 

barnehage med tilhørende uteareal 

være ferdigstilt innenfor Filipstad. 


for boliger, skal felles 

uteoppholdsareal på tak være ferdig 

opparbeidet i henhold til godkjent 

utomhusplan. 

§ 11.1,pkt 2 

§ 11.1,pkt 5 

§ 11.1,pkt 3 

Før det gis igangsettings-tillatelse for 

utbyggingen i første utbyggingsetappe 

skal det være sikret et min 5 daa stort 

areal innenfor Filipstad som skal 

benyttes til massehåndterings-anlegg. 

Lokaliseringen av anlegget og etablering 

av dette, skal være klargjort og godkjent 

før det gis igangsettingstillatelse for 

ethvert byggetiltak innenfor 

planområdet. 

Før det gis brukstillatelse for totalt 40 

000 m2 BRA innenfor planområdet skal 

energisentralen skal være i 

drift. 

Før det gis igangsetting for bygging av 

mer enn for totalt 250 boligenheter 

innenfor planområde skal en 

barnehage med tilhørende uteareal være 

ferdigstilt. 

Ordlyden i § 13.2, pkt 1 i områdeplanen og § 13.2 pkt 3 og § 11.1 

pkt 2 i hhv detaljplanen for Hjortnesterminalen og Hans Jægers 

kvartal bør være likelydende. 

Ordlyden bør være likelydende i områdeplanene og 

detaljplanene i den grad innholdet er ment å være det samme. 

Nevner blant annet at områdeplanens "energimessig bedre 

løsning" ikke er gjentatt i detaljplanene. 

Ordlyden i bestemmelsene bør være likelydende, se 

detaljplanen for Hjortnesterminalen § 13.2 pkt 5 "og 

sikkerhetstiltak være etablert" som skiller seg fra ordlyden i 

områdeplanen § 13.2 pkt 3. 

Vedrørende detalplanen for Hans Jægers kvartal, menes det at 

barnehagen skal være ferdigstilt innenfor planområdet eller 

ferdigstilt innenfor Filipstad (som jo er formuleringen i 

detaljplanen for Hjortnes). 

Det fremtår som forvirrende når områdeplanens bestemmelse 

gjentas i detaljplanen for Hjortnes, men ikke for Hans Jægers 

kvartal. Reguleringsteknikken bør være gjennomgående. 

Side 168 


§ 13.3, pkt 2 

§ 13.3, pkt 3 

§ 13.3, pkt 4 

§ 13.3, pkt 5 

Bebyggelse skal tilknyttes fjernvarmeanlegg 

før midlertidig brukstillatelse gis. 

Avbøtende støytiltak skal være ferdigstilt før 

midlertidig brukstillatelse gis for boligbebyggelse 

mot gater og havneterminal, med 

støynivå over nasjonale retningslinjer 

innenfor egen grunn (byggefelt). 

Midlertidig trasé for havnepromenaden skal 

være sikret etablert under bygge- og 

anleggsperiodene slik at havnepromenaden 

kan krysse planområdet. Midlertidige 

strekninger skal til enhver tid være opprettet 

før igangsettingstillatelse gis i aktuelle felt 

som berøres av havnepromenaden. Ved 

flytting av den midlertidige 

havnepromenaden skal ny trasé være 

tilrettelagt før igangsettings-tillatelse for 

tilgrensende tiltak gis. 

Kunst skal være sikret etablert samtidig med 

viktige gater og byrom som angitt i en 

overordnet kunstplan, før igangsettingstillatelse 

for bebyggelsen i tilgrensende 

byggefelt gis. 

§ 13.3,pkt 4 

§ 13.3,pkt 5 

§ 13.3, pkt. 1 

og 2 

§ 13.3,pkt 6 

og pkt 7 

Før det gis midlertidig brukstillatelse, 

skal bebyggelse tilknyttes 

fjernvarmeanlegget. 


for boligbebyggelse mot gater med 

støynivå over nasjonale 

retningslinjer, skal avbøtende 

støytiltak skal være ferdigstilt. 

• Under bygge- og anleggsperiodene 

skal midlertidig trasé for 

havnepromenaden være sikret 

etablert, slik at havne-promenaden 

kan gå gjennom hele planområdet. 

Dersom saksgang for felt HP3 ikke er 

påbegynt, skal en 10 m bred 

midlertidig oppar-beidelse av felt 

HP3 være ferdigstilt før det gis 

midlertidig brukstillatelse for første 

byggetrinn i felt H3. • 


utbygging i de aktuelle felt, skal 

midlertidige strekninger 

være opprettet. 

• Før det gis igangsettingstillatelse 

for bebyggelsen, skal kunst være 

sikret opparbeidet i felt HP3 og P2, 

som angitt i overordnet kunstplan. 

• Før det gis midlertidig brukstillatelse, 

skal kunst være etablert i 

tilliggende felt i henhold til 


§ 11.2,pkt 4 

§ 11.2,pkt 1 

§ 11.2,pkt 2 

og 3 

Før det gis midlertidig brukstillatelse gis 

skal bebyggelsen være tilknyttet 

fjernvarmeanlegg. 

Midlertidig trasé for havnepromenaden 

skal være sikret etablert under bygge- og 

anleggsperiodene slik at 

havnepromenaden kan gå gjennom 

Filipstadområdet. Midlertidige 

strekninger skal til enhver tid være 

opprettet før igangsettingstillatelse for 

utbygging gis i det aktuelle felt som 

berøres av avnepromenaden. 

Ved flytting av den midlertidige 

havnepromenaden skal ny trasé være 

tilrettelagt før igangset-tingstillatelse for 

tilgrensende tiltak gis. 

• Kunstplan for planområdet skal 

utarbeides som angitt i bestem-melsene 

i områdereguleringen for Filipstad og 

denne plans bestemmelse § 3.8. Kunst 

på Generaldirektørallmenningen og Odas 

plass skal gjennomføres samtidig med 

opparbeiding av de to byrommene, i 

henhold til overordnet kunstplan. 

• Før det gis gangsettings-tillatelse for 

bebyggelse i tilgrensende felt gis, skal 

kunst være sikret etablert samtidig med 

viktige gater og byrom som angitt i en 


Her bør ordlyden være likelydende i alle reguleringsplanene. 

Det fremtår som forvirrende når bestemmelsen i områdeplanen 

§ 13.3 pkt 3 gjentas i detaljplanen for Hjortnes, men ikke for 

Hans Jægers kvartal. Reguleringsmetodikken bør være 

gjennomgående. I tillegg bør ordlyden være likelydende dersom 

innholdet er ment å være det samme. 

For oversiktens skyld bør bestemmelsene være likelydende så 

langt de innholdsmessig er ment å være like. 

EBY mener det vil være bedre om kunst ikke inngår i særskilte 

rekkefølgebestemmelser, men at kunst er en del av beskrivelsen 

av den offentlige infrastrukturen i reguleringsbestemmelsene. 


§ 13.4, pkt 1 

§ 13.4, pkt 2 

§ 13.4, pkt 3 

§ 13.5 

§ 13.6 

Det skal foreligge teknisk avklaring av 

tunnelløsning samt midlertidig 

omkjøringsvei, på E18 og fjordtrikk-trasé før 

det gis ammetillatelse for første byggetrinn i 

felt P8, B1, B2, B3 eller P9, B2, B3 og B6. 


byggetrinn i felt P8, P9, B1 og B4 eller P8, P9, 

B4 og B6, skal det foreligge godkjent 

rammetillatelse for HP3. 

Dersom felt H3/H6 ikke er ferdigstilt skal det 

etableres en støyskjerm/voll i samsvar med 

nasjonale retnings-linjer, rundt 

terminalområdet før midlertidig 

brukstillatelse i felt P8, P9, B1 og B4 eller P8, 

P9, B4 og B6 gis. 

Det skal foreligge teknisk avklaring herunder 

omkjøringsveier og sikres opparbeiding av 

tunnelløsning på E18 og fjordtrikktrasé før 

det gis rammetillatelse for første bygge trinn 

i felt H3/H6. 

Ved innsendelse av rammesøknad skal det 

være gjennomført prøvegraving rundt 

registrert eik ved Munkedamskrysset og 

dokumentert hvilke tiltak som må iverksettes 

for å gjøre inngrepet så skånsomt som mulig. 

§ 13.2 pkt 1 


byggetrinn i felt H3, skal det foreligge 

teknisk avklaring herunder 

omkjøringsveier være sikret 

opparbeidelse av tunnel-løsning på 

E18 og fjordtrikktrasé. 

§ 13.2, pkt 2 

Før det gis rammetillatelse til tiltak 

under offentlige sam-ferdselsanlegg 

skal det foreligge skriftlig ansvarserklæring 

i forhold til Bymiljø-etatens 

interesser. Ansvarser-klæringen skal 

være tinglyst. 

§ 13.2, pkt 8 

Før ny bebyggelse innenfor 

planområdet gis midlertidig 

brukstillatelse, skal opprensking 

og/eller forsegling av forurensede 

sedimenter i fjorden være 

gjennomført etter en samlet plan 


§ 11.1 pkt 4 

Før det gis igangsettingstillatelse til tiltak 

som berører fjordbunnen skal 

opprensking og/eller forsegling av 

forurensede sedimenter i fjorden skal 

være gjennomført etter en samlet plan 


Områdeplanen § 13.5 og detaljplanen for Hjortnesterminalen § 

13.2 pkt 1 bør for oversiktens skyld være likelydende så langt de 

innholdsmessig sett er like. 

Side 170 



Side 172 



Side 174 



Oslo kommune 

Småbåtutvalget 



0102 OSLO 

Dato: 22.03.2012 

Deres ref.: Vår ref.: 12/00182-41 Saksbeh.: Didrik Johannessen 

Arkivkode: 567 

Org. enhet: Stab anskaffelser 

Tlf: 

REGULERINGSPLANFORSLAG - FILIPSTAD 

Småbåtutvalget i Oslo kommune behandlet saken i møte den 13.03.2012 og har følgende 

kommentarer til planforslaget: 

1: Generelt vil planen bidra til færre (en reduksjon) småbåtplasser i Oslo kommune. Det er en 

politisk målsetning å øke antall plasser. 

2. Buksering (inn- og utseiling) av store cruisebåter vil kunne bli en konflikt med redusert 

adkomst til småbåthavn(er) og økt fare for ulykker mellom disse og mindre båter. 

3: Småbåthavnen øst for Kongen (Norhavn) blir redusert og tilgjengeligheten til bensin/diesel 

inne ved Kroa er blitt begrenset. 

4: Utfylling av sjøsiden innover i Frognerkilen samt etablering av ”parklokket” ved Skapsno 

(utenfor planområdet, men som er med i planen) vil i betydelig grad redusere antall 

småbåtplasser i området. Sjøfronten slik den framstår i dag vil bli rasert dersom de foreslåtte 

planene blir realiserte. 

5. I innledende diskusjoner har det vært planer om en småbåthavn på innsiden av badeanlegget 

på Filipstad. Dette er nå ikke med i planen. Vi mener at dette bør vurderes tatt med i planen. 

Dette fordi en småbåthavn vil bidra til å skape et maritimt havnemiljø (ref. Aker Brygge) som 

vil være en attraksjon i seg selv. Området slik det framstår nå vil være goldt og lite brukt i og 

med at 2-300 meter av kaia skal være en reservehavn for større båter, ev. tallships, som 

kommer på besøk. Et annet argument er at en småbåthavn i området vil kunne bidra med 100- 

150 nye småbåtplasser, noe som Oslo kommune trenger. 

Med hilsen 

Erik Wilvang (sign.) 

leder Småbåtutvalget 

Godkjent elektronisk 

Besøksadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.03376 

Småbåtutvalget Strømsveien 102 Telefaks: 23 49 30 09 Org.nr: NO 996 922 766 

Postadresse: 

Postboks 6703 Etterstad E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no 

0609 OSLO Internett: www.bym.oslo.kommune.no 



0102 OSLO 

Deres ref.: Vår ref. (journal ID): Saksbehandler: Dato: 

200906549-147 10/1500 (12/8918) Knut Magne Galta 28.03.2012 

Kommentar til offentlig ettersyn - Forslag til områderegulering med 

konsekvensutredning - Filipstad 

Undervisningsbygg viser til oversendelse av 09.02.2012, vedrørende offentlig ettersyn av forslag til 

områderegulering med konsekvensutredning for Filipstad. 

I planbeskrivelsen er 4 alternativer beskrevet. I forhold til temaet skole er det to alternativer som er 

vesensforskjellige; Om skolen skal plasseres i Midtområdet (L2 og K2) eller i Hjortnesbuen (L1 og K1). 

I begge alternativer er det lagt til rette for en skole med 560. I tilleggsdokumentasjonen fra grunneiere, datert 

01.03.2012, blir det oppgitt at det kan innpasses skole med 840 elever i alternativ K1 i Hjortnesbuen. Det er 

imidlertid ikke innarbeidet i planbeskrivelsen. 

Som bemerket, i vår uttalelse av 20.10.2010, ønsker vi at det planlegges for en skole med 840 elever på Filipstad. 

Dette med bakgrunn i at skolekapasiteten i det omkringliggende området allerede i dag er presset. En ny skole på 

Filipstad kan således bidra til å avhjelpe den pressede situasjonen. Avsatt bruksareal må økes i planforslaget, fra 

6500 BRA til minimum 9000 BRA. 

Med bakgrunn i en overordnet vurdering mener UBF at en plassering av skole i Midtområdet til å være bedre enn 

en plassering i Hjortnesbuen. Skolen vil da ligge midt inne i boligområdet og ikke i utkanten av det, noe som vil gi 

kortere og tryggere skolevei. Elevene vil også unngå å krysse trikketraseen, slik de aller fleste må i alternativet 

med Hjortnesbuen. Det å plassere skolen ved en cruiseskipterminal og et stort hotell vurderer vi til å gi en større 

usikkerhet i prosjektet. 

Undervisningsbygg er for øvrig positiv til rekkefølgekravet som regulerer forholdet mellom bygging av boliger og 

skole. 


Undervisningsbygg 

Idunn Marie Husevåg 

seksjonsleder prosjektutvikling 

Knut M. Galta 

byplanlegger 

Dette dokument er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke underskrift 

Undervisningsbygg Oslo KF 

- et foretak i Oslo kommune 

www.undervisningsbygg.oslo.kommune.no 

e-post : postmottak@ubf.oslo.kommune.no 

100954 - 2.9 

Postadresse: 

Pb 6473 Etterstad 

0605 Oslo 


Fredrik Selmers vei 2 

0663 Oslo 

Tlf: 23 06 09 70 

Faks: 23 06 09 98 

Org.nr: 984 070 659 

Bank: 1315.01.03740 

Side 176 


Oslo kommune 

Utdanningsetaten 



0102 OSLO 

Dato: 22.03.2012 

Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 

12/02261-1 Nina Ullestad, 47295555 

Utdanningsetatens uttalelse vedrørende forslag til område- og detaljregulering Filipstad 

Bystyret vedtok et standardprogram for nye grunnskoler – Bygg for læring – 08.12.2010. 

I hht. standardprogrammet skal nye grunnskoler for 1-10 trinn bygges for 840 elever. Dette 

fremkommer også av Undervisningsbyggs forhåndsuttalelse av 20.10.2010. Denne 

dimensjoneringen kan jf. Bygg for læring alternativt benyttes som skole for 1-7 trinn. 

Kommunens befolkningsprognoser også for Filipstads naboområder viser stor elevvekst i årene 

fremover, og ny skole på Filipstad bør kunne ta imot elever også fra nærområdet. 

Utdanningsetaten ber om at ny skole på Filipstad dimensjoneres for 840 elever iht. Bygg for 

læring. 

Vedrørende uteareal stiller Utdanningsetaten en rekke funksjonskrav som skal oppfylles, men 

har ikke en arealnorm. Utdanningsetaten har derfor ikke innvendinger mot at utearealet pr elev 

blir redusert, forutsatt tilsvarende strenge kvalitetskrav til opparbeidelsen av utearealene. 

Utdanningsetaten mener at lokalisering i midtområdet er fornuftig. Det er positivt med en 

sentral plassering i tilknytning til offentlig park. 

Med hilsen 

Astrid Søgnen Harald Øvland 

direktør avdelingsdirektør 


Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 02 180 Org.nr.: 976820037 

Strømsveien 102 Telefaks: 22 65 79 71 

0663 OSLO 

Postadresse: postmottak@ude.oslo.kommune.no 

Pb 6127 Etterstad, 0602 OSLO www.ude.oslo.kommune.no 

Oslo kommune 

Vann- og avløpsetaten 


Postboks 364, Sentrum 

0102 OSLO 

Dato: 27.02.2012 

Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode: 

200906549-147 12/01006-3 Svein Oddvar Korsvik, 47354226 512.1 

FILIPSTAD - KUNNGJØRING OM OFFENTLIG ETTERSYN FRA 13.02.2012 TIL 

26.03.2012 - FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED 


Vi viser til Deres brev datert 09.02.2012 angående kunngjøring om offentlig ettersyn forslag til 

områderegulering med konsekvensutredning – Filipstad. 

Vann- og avløpsetaten deltar i planprosessen gjennom koordineringsgruppe og i arbeidsgruppe 

for teknisk infrastruktur. Vann- og avløpsetaten sine synspunkter kommer frem gjennom dette 

arbeidet. 

Vann- og avløpsnett. 

Når det gjelder eksisterende VA-anlegg som i dag betjener Filipstad-området forutsettes disse 

ledningsanleggene å utgå og erstattet med ny vannledning og ny spillvannspumpeledning 

tilpasset fremtidig bebyggelse. 

Utvikling av nye offentlige VA-ledninger for Hans Jægers Kvartal og resten av området vil 

starte ut fra bestående anlegg ved Tjuvholmen. 

Våre traseer for VA-anlegg vil bli planlagt anlagt og utviklet løpende vestover i felles traseer 

sammen med annen infrastruktur som er som er angitt i forslag til områderegulering for 

Filipstad-området. 

I planbeskrivelsen for Filipstad punkt 9.3.11 og punkt 11.8.1 har man benyttet begrepet 

”teknisk kulvert” og hvor den angitte traseen for teknisk infrastrukturkulvert er tenkt etablert 

For Vann- og avløpsetaten sin del, vil en gjøre oppmerksom på at dette er en mulig løsning. Vi 

vurderer dette som en svært kostbar løsning som kan erstattes med ordinære grøfteløsninger. 

Ordinære grøfter vil foruten å bli vesentlig billigere å etablere også kunne ha et vesentlig 

potensial i seg til infiltrasjon for LOD – løsninger som planlegges for området. 

Vann- og avløpsetaten Postadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.01462 

Postboks 4704 Sofienberg Telefaks: 23 43 70 80 Org.nr.:971 185 589 MVA 

0506 Oslo E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no 

Besøksadresse: Internett: www.vav.oslo.kommune.no 

Herslebs gate 5 


Da Vann- og avløpsetaten forutsetter at Hans Jægers Kvartal som nå er under detaljplanlegging 

starter med sin utbygging først, er det en viktig forutsetning at denne utbyggeren i samråd med 

ROM Eiendom tar hensyn til nødvendig flomavrenning og annen infrastruktur fra C1, C2 og 

C3. Som kjent er dette en nødvendig forutsetning for tilrettelegging av både kort og lang 

veitunnel samt utbygging av ROM`s eiendom C1,C2 og C3. 

Som det fremgår av vårt vedlagte ledningskart har Vann- og avløpsetaten bestående 

avløpsledninger som må holdes i drift inntil utbyggingen av ROM`s eiendom (C2) og en 

nedsenket E18 er fullført. Det betyr at ved utbygging Midtområdet må ledningsanlegget 

opprettholdes og tilpasses i den nye bebyggelsen. På sikt, det vil si, når utbyggingen av området 

C2 er igangsatt og E18 er bygget om vil omleggingen av de aktuelle avløpsledningene inngå i 

dette arbeidet. Først når denne omleggingen er gjennomført kan ledningene via Midtområdet 

nedlegges. 

Fremdriften for utbyggingen ønskes oversendt så snart den foreligger. 

Overvannshåndtering. 

I kvalitetsprogrammet for Filipstad områderegulering kapittel 3.7 Blågrønn struktur er 

overvannshåndtering under punkt om bakgrunn og overordnende føringer og underpunkt 

3.7.3 Overvann håndteres lokalt. 

Det overvannet som tilhører området bør nyttes lokalt som en ressurs. Overvann som 

transporteres gjennom området må håndteres og renses slik at det ikke medfører forurensning. 

Under detaljplanleggingen må tiltakshaver vurdere om det er behov for arealer til rensedammer 

eller infiltrasjon for å sikre vannkvaliteten. Overvann som skal brukes som vannspeil eller i 

åpne kunstige bekker i planområdet må ha tilfredsstillende vannkvalitet. 

Med hilsen 

Kjell Harald Kopseng Svein O. Korsvik 

seniorrådgiver konsulent 

Avdeling plan og prosjekt 


Vedlegg: 1 

Kopi: Ellen Dahl, prosjektutvikler byutvikling 

2 

Side 178 







3.14 Fylkesmannen i Oslo og Akershus 

har følgende bemerkninger til planforslaget: 

1. Er positiv til planforslaget med hensyn til å sikre allmennheten 

adgang til sjøfronten. 

2. Støtter forslaget til streng parkeringsnorm. 

3. Støtter forslaget om å legge til rette for to cruiseskip 

på Filipstad da dette vil avlaste havnefronten ved Akershus. 

4. Peker på viktigheten av sykkeltraséen langs Frognerstranda, 

og at det stilles strenge krav til en slik trasé. 

5. Støtter forslagets balansering av effektiv utnyttelse og 

hensynet til den eksisterende bystrukturen. 

I Fylkesmannens brev datert 16.5.2013 fremgår det at innsigelsen 

til foreslått parkeringsnorm for detaljregulering for Hans Jægers 

kvartal og Hjortnes opprettholdes. Fylkesmannen er av den 

oppfatning at hele Filipstadområdet er del av sentrum med felles 

parkeringsnorm. Parkeringsnorm for næring skal følge norm for 

sentrum og med en maksnorm for bolig. 

3.15 Jernbaneverket (JBV) 

Jernbaneverkets uttalelse er knyttet til om jernbanens interesser er 

ivaretatt i Nordområdet, og om ulike varianter for trikk og 

ombygging av E18 får konsekvenser for jernbane i området. 

JBV fremmer innsigelse til planforslaget i følgende 5 punkter: 

1. Bestemmelsenes § 11.1, regulering i tidsrekkefølge, som sier 

at nåværende jernbaneformål opphører når flytting av 

eksisterende virksomhet er vedtatt iverksatt. 

JBV krever at det tas inn bestemmelse om: 

a) at nye arealformål først kan tre i kraft når flytting av 

jernbanevirksomheten er gjennomført. 

b) at Jernbaneverket er rette myndighet til å utløse nye 

arealformål. 

Bemerkningen tas til orientering. 

Da det var uklart om innsigelsen 

rammet områdereguleringen, ble det 

tatt kontakt med Marit Lillesveen hos 

Fylkesmannen på telefon den 

21.5.2013. Det ble avklart at 

innsigelsen ikke rammer 

områdereguleringen og at brev av 

16.5.2013 behandles som en merknad 

til planen. 

Se planbeskrivelsen kapittel 7.5 for 

gjennomgang av hvordan statlige 

innsigelser er håndtert 

2. Bestemmelsenes § 6.4.2 om lokkoverbygging av sporområdet 

for byutviklingsformål. JBV forutsetter at bestemmelsen 

suppleres med vilkår om at konsekvenser av lokkoverbygging 

skal være avklart gjennom en avtale. 

JBV forutsetter at det stilles krav til detaljregulering og 

retningslinjer ved lokkoverbygging for C1, C2 og C3, jfr planog 

bygningsloves § 12-7 nr. 11. 

3. Angitt kotehøyde for trikkebru over jernbanesporene, plankart 

vertikalnivå 3, dersom det ikke dokumenteres at høyden er 

tilstrekkelig i forhold til forskrift om avstand til 

kontaktledningsanlegg. (Forskrift av 20. des. 2005 om 

elektriske forsyningsanlegg, kap 8, § 8-4). 

4. Manglende rekkefølgebestemmelse i § 13 knyttet til Park/ 

grøntstruktur i P3, P4 og P7. JBV krever rekkefølge- 

Side 180 


estemmelse som sikrer at områdene er opparbeidet før det gis 

igangsettingstillatelse for utbygging i C1, C2 og C3. 

5. Formålsgrenser mellom jernbane og veg/sporvogn. 

Formålsgrense må justeres slik at jernbanearealer ivaretas. 

Alternativt kan det vurderes rekkefølgebestemmelser som 

åpner for etablering av trasé for trikk dersom jernbanesporene 

er flyttet/frigjort. 

JBV har også følgende bemerkninger og krav: 

- Trikketraséen: JBV bemerker at trikketraséen ikke kan 

krysse jernbanesporene i samme plan så lenge det er 

jernbanedrift på Filipstad. Dette er i henhold til Sentral 

forskrift av 4. nov. 2011 om jernbaneinfrastruktur § 3-6, siste 

ledd. 

- Anleggsperioden: JBV aksepterer ikke at midlertidig 

omlegging av E18 konsentreres på nordsiden. En viktig 

sporveksel vil bli berørt og sette sporene 9-23 ut av drift. - 

Alternativt må hele sporområdet bygges om, noe som er svært 

kostnadskrevende. 

- Nordområdet: JBV peker på at utbygging av Nordområdet 

må vente til det er avklart om området berøres av ny 

jernbanetunnel under Oslo sentrum, og eventuelle 

tunnelarbeider er gjennomført. 

3.16 Kystverket Sørøst 

Som én av Oslos tre stamnetthavner betjener Hjortnes lokal- og 

internasjonal fergetrafikk og charter- og cruisetrafikk. Ihht NTP 

2010-2019 skal havna være et sentralt knutepunkt i en 

transportkjede, nasjonalt og internasjonalt. En nasjonal målsetting 

er at mer transport av gods skal foregå på sjø/bane fremfor vei, og 

det må legges til rette for dette. Passasjerfergene til Hjortnes 

frakter nesten en tredjedel av alt gods til Oslo, og er viktig i 

forhold til å redusere godstransport på vei. Kystverket peker på at 

som følge av Fjordbyvedtaket er Oslo havn KFs arealer betydelig 

redusert de siste årene. Hjortnesterminalen må sikres tilstrekkelige 

arealer for en effektiv og rasjonell havnedrift, også i forhold til 

fremtidig behov. Det pekes på tre forhold knyttet til PBEs 

hovedalternativ: 

a) 5000 m² mindre i grunnareal til havneområde. 

b) 2 skipsløsningen vil kunne føre til økte landaktiviteter som 

kan gi utfordringer mht arealtilgangen. 

c) Større utfylling i sjø, kostnader høyere enn ved 1-skip. 

Kystverkets innsigelse er gjeldende inntil følgende utredninger 

er gjort: 

1. PBEs ulike planforslag må utredes nærmere og dokumentasjon 

om at disse areal- og funksjonsmessig vil gi fullgod løsning 

for virksomheten i havna må foreligge. 


Tas til orientering. Rigg- og 

veiomleggingsareal som følger av 

bygging av E18 tunnel avklares 

endelig i detaljreguleringen for slik 

tunnel, med forslagstiller Statens 

vegvesen. 





innsigelser er håndtert 

2. Det må utredes hvorvidt det er adgang ihht bestemmelsene i 

havne- og farvannsloven § 48 til at havnekapitalen kan 


enyttes til å finansiere tunnelutbygging. Det pekes på at lang 

tunnel ennå ikke er kostnadsberegnet. 

3. Det må utredes og dokumenteres hvordan det kan sikres 

kontinuerlig fergedrift under anleggsperioden, samt kostnader 

for evt. midlertidig flytting av terminalbygg/tuber. 

3.17 NSB, Plan 

1. NSB Plan forutsetter at nåværende arealer til verksted, 

hensetting og klargjøring av tog beholdes inntil nye løsninger 

foreligger. Gjør oppmerksom på at det pr i dag ikke foreligger 

konkrete planer om alternativ lokalisering. 

2. Peker på betydningen av at det planlegges for robust og 

kapasitetssterk infrastruktur for togtrafikken. Det er viktig med 

god tilknytning mellom det lokale/regionale togtilbudet og 

Fjordtrikken som kollektiv grunnstamme. Skøyen stasjon vil i 

denne sammenhengen være et sentralt knutepunkt. 

3.18 Oslo Politidistrikt 

1. Det må prioriteres løsninger for å unngå mulige 

tilbakeblokkeringer, spesielt ut på E18. Politiet er bekymret 

for trafikksikkerheten, og at dette kan bli en konsekvens også 

utenom rushtidene. 

2. Størrelsen på utbyggingen kan også gi forsinkelser på Ring 

1, som er hovedtrasé inn og ut vestfra mot sentrum. 

3. Det må legges til rette for praktiske og lovlige atkomstmuligheter 

for varelevering, av- og påstigningsplasser, 

nok parkeringsplasser, og plasser reservert forflytningshemmede. 

3.19 Riksantikvaren (RA) 

Riksantikvarens vurderer at planforslagene inneholder 

elementer som er i uakseptabel konflikt med nasjonale og 

viktige regionale kulturminneinteresser. Det pekes på at: 

Planområdet er del av hovedstadens sjøfront og et landskapsog 

byrom av nasjonal interesse. Oslofjorden utgjør gulvet i 

dette landskapsrommet som rammes inn av grønne åser og 

omkranses av flere kulturminner av nasjonal betydning. 

Beliggenheten innenfor bystrukturen samt relasjonen til det 

overordnede by- og landskapsrommet innebærer at 

planområdet er spesielt sårbart for høy bebyggelse. 

Riksantikvaren støtter å flytte primærkai for cruise bort fra 

Akershusneset. 

Den foreslåtte cruiseterminalen med skipsanløp vil utgjøre en 

barriere og blokkere siktforbindelser mellom fjorden og byen, 

samt viske ut historisk lesbarhet i dette viktige 

fjordlandskapet. 

Riksantikvaren fremmer innsigelse til følgende: 

1. Plassering og utforming av havneanlegg og terminal for 

cruiseskip. RA mener at vurderingsgrunnlaget er ufullstendig, 

og for at RA skal kunne ta stilling til forslagene om etablering 

av cruisehavn ønskes visualisering av: 

Bemerkningen er tatt til orientering. 

Bemerkningen er tatt til orientering. 

Tas til orientering 



innsigelser er håndtert. 

Side 182 


Visualisering på bakkeplan, menneskelig målestokk 

Visualisere forholdet til Bygdøy/Frognerkilen m/u skip 

Hvilken grad cruise sperrer for kontakt med sjøen 

Fjernvirkning m/u skip sett fra byen bak 

Fjernvirkning m/u skip sett fra innseilingen 

Snitt/profil av skip/bebyggelse mot eksisterende forhold 

Utrede alternative utforminger for cruisekai 1-og 2 skip 

Vise vannregnskap og avbøtende tiltak for utfyllingene 

2. Utfyllinger av sjøarealer i Frognerkilen. RA krever at det vises 

vannregnskap og kompenserende tiltak for utfylling. RA 

ønsker løsninger som reduserer inngrep i det overordnede 

fjordlandskapet, fortsatt åpenhet i Frognerkilen og minst mulig 

utfylling av sjøarealer. 

3. Bygningshøyder som er tilstøtende GD-boligen og 

Munkedamskrysset må modifiseres. RA krever at høyder 

modifiseres og avtrappes med utgangspunkt i eksisterende 

byggehøyder i tilliggende område. 

4. Høyhuset på 33 etasjer i K1 er i konflikt med 

kulturminneinteresser av nasjonal verdi mht by- og 

landskapsstruktur. 

5. Innsnevring av gateløp/siktlinjer mot fjorden. Krever at: 

a) Innsnevringen av Bokkens Plass tas ut 

b) Innsnevringen av Kaffegata tas ut 

c) Siktforbindelsen fra Tinkern mot fjorden utvides. 

6. RA krever bestemmelse som sikrer ivaretakelse av hensynet til 

kulturminneloven § 8,4. ledd. Riksantikvaren fremmer 

innsigelse mot planforslaget da bestemmelsene formulert i 

brev fra Byantikvaren datert 25.01.2012 ikke er innarbeidet. 

3.20 Statens jernbanetilsyn (SJT) 

1. Statens jernbanetilsyn har ingen merknader til forslaget til 

områderegulering med konsekvensutredning. 

3.21 Statens vegvesen Region øst (SvRø) 

SvRø fremmer innsigelse til alle planalternativ. For løsninger 

med lang tunnel er innsigelsen prinsipiell. For løsningene med 

kort tunnel opprettholdes innsigelsen inntil fravik fra 

vegnormalene er godkjent av Vegdirektoratet, 

tunnelforlengelsen er sikkerhetsgodkjent av Vegdirektoratet og 

alle SvRøs innsigelser er etterkommet. 

SvRø fremmer innsigelse til : 

1. Lang tunnelforlengelse: 

SvRø bemerker at flytting av Hjortneskrysset 250 meter 

vestover vil gi nye bindinger for planer om opprusting av E18 

i Oslo. Formell planlegging av E18 på denne strekningen er 

ikke igangsatt, og verken planlegging eller bygging av denne 

strekningen er prioritert i NTP/Oslopakke 3. Det antas at 

avklaringen av løsninger vestover fra Hjortneskrysset ligger 

langt fram i tid. 






Innsigelsen er utformet i fire underpunkter: 


a) SvRø er skeptisk til om lang tunnelløsning ivaretar muligheten 

til en god løsning forbi Bygdøylokket 

b) Det pekes på utfordringer knyttet til anleggsfasen, med dagens 

areal til jernbane, og samtidig sikre at E18 og hovedsykkelvei 

er operative i hele anleggsperioden. 

c) Kostnadene til lang tunnel antas å bli det dobbelte av kort. 

d) Byutviklingsgevinsten anses ikke å være tilstrekkelig store for 

å forsvare en lang tunnelløsning. 

2. Kort tunnelforlengelse: 

SvRø er fornøyd med at kort tunnelløsning i hovedsak følger 

hovedprinsippene de anbefalte i brev datert 08.04.2011, med 

bare østgående ramper inn i tunnelen ved Hjortneskrysset, og 

uten tilkoblingsmulighet til Slottsparktunnelen. Det er likevel 

er 3 forhold som må utredes/utarbeides: 

a) Fravikssøknad fra vegnormalene om sikkerhetsgodkjenning 

må utarbeides. 

b) Beregning av luftforurensning i og ved munningen av tunnelen 

må utføres. 

c) Analyse av sikkerhet og risiko for hele tunnelsystemet som 

følge av forlengelsen må utføres. 

3. Vegene S7 og S8 samt Ring 1: 

Ring 1 skal fungere som hovedgate, hovedåre for buss, ha 

fordelerrolle for biltrafikk, og være beredskapsveg ved 

hendelser inne i tunnelen. Høy trafikksikkerhet og 

framkommelighet må vektlegges. Ring 1 må derfor ha færrest 

mulige kryss og svingebevegelser. Atkomstvegene S7/ S8 gir 

dårligere trafikksikkerhet/framkommelighet på Ring 1. 


a) Aksepterer ikke at S7 og S8 får biltilknytning til Ring 1. 

b) Peker på at krysset mellom E18-ramper og Ring 1 ikke er løst. 

c) Det må avsettes plass til totalt 2 bilfelt og 2 kollektivfelt på 

Ring 1. 

d) Teknisk detaljplan for Ring 1 må utarbeides og godkjennes av 

Statens Vegvesen. 

4. Trikketraséen. 

Innsigelse til trikketraséen opprettholdes inntil trafikksikkerhet 

og avvikling på Ring 1 og hovedsykkelvei er nærmere vurdert. 

For god framkommelighet/lesbarhet for kollektivtrafikantene, 

anbefales at midtstilt trase for buss og trikk i Ring 1 vurderes. 

Innsigelsen er utformet i to underpunkter: 

a) Trafikksikkerhet og framkommelighet for andre trafikkgrupper 

må vurderes nærmere. 

b) Kryssingene av Ring 1 og hovedsykkelveien må vurderes både 

med hensyn til trafikksikkerhet og avvikling på Ring 1 og 

hovedsykkelveien. 

5. Hovedsykkelveien. 

Hovedsykkelrute E18 passerer gjennom planområdet. Dette er 

den viktigste og mest trafikkerte ruta i Oslo, og det er 

Side 184 


sannsynlig og ønskelig at antallet syklister vil øke. Det pekes 

på at sykkeltiltaket derfor må gis en god og robust utforming. 


a) Standardbredden på hovedsykkelveien må være 5 meter, 

breddekrav må inn i bestemmelsene. 

b) Traseer for fotgjengere og syklister må skilles fysisk. 

c) Sykkelveien skal ikke krysse viktige veier i plan, beste 

planskilte løsning er kulvert/undergang. Planskilte løsninger 

ved avkjøring til fergeterminalen løses i detaljregulering, men 

det må avsettes tilstrekkelig plass i områdereguleringen. 

Arealbehov må dokumenteres. 

d) Det må avsettes areal til kryssing av sykkel i plan. 

6. Anleggsperioden 

Innsigelse til vist areal for omlegging av E18, Ring 1 og 

hovedsykkelveien og atkomstforhold til fergeterminalen 

i anleggsperiode. Kreves tilstrekkelig areal til midlertidig 

omlegging av E18, Ring 1 og hovedsykkelveg og 

tilfredsstillende atkomst til fergeterminalen. 

Innsigelsen er utformet i to underpunkter: 

a) Dokumenteres tilstrekkelige arealer til midlertidig omlegging 

av E18, Ring 1 og hovedsykkelveg mens tunnelen forlenges. 

b) Det må utarbeides tilfredsstillende atkomst til fergeterminalen 

i en anleggsperiode. 





0102 Oslo 


200906549 09.02.2012 2010/18857-8 Jostein Meisdalen 23.03.2012 

Oslo kommune - Filipstad - områderegulering - Reguleringsplan - 

Offentlig ettersyn av områderegulering - Fylkesmannens merknader 

Vi viser til brev fra Oslo kommune, planog bygningsetaten av 09.02.2012. 

Fylkesmannen viser til Filipstadsområdets sentrale beliggenhet i Oslo. Å sikre allmennhetens 

tilgang til sjøfronten er etter Fylkesmannens syn svært viktig. Fylkesmannen støtter Plan- og 

bygningsetatens vurderinger og anbefalinger. 

Formålet med planen er utvikling av Filipstadområdet. Ved siden av forslaget til 

områderegulering er det framlagt to forslag til detaljregulering. 

Overordnede føringer som skal vurderes og ivaretas i kommunal planlegging er listet opp i 

Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 12. mars 2012(www.fmoa.no, under 

”areal og bygg”) samt ”Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging” av 

24.6.2011 (se www.planlegging.no). 

Fylkesmannen har med fokus på prioriterte politikkområder vurdert planforslaget, og har 

følgende konkrete merknader knyttet til nasjonale og viktige regionale interesser. 

Fylkesmannens merknader 

Filipstadområdet er et sentralt område i Oslo og Fylkesmannen mener at Oslos sentrale 

havneområde har en stor regional betydning. Fylkesmannen ber om at det legges spesielt stor 

vekt på å sikre allmennheten adgang til sjøfronten. Fylkesmannen mener det er gjort et godt 

arbeid med planforlaget og støtter i all hovedsak Plan- og bygningsetatens (PBE) anbefaling. 

Parkeringsbestemmelser 

Fylkesmannen støtter planog bygningsetatens forslag. Filipstad ligger utenfor det definerte 

sentrumsområdet i Oslo kommunes parkeringsnormer. Fylkesmannen mener at dette i liten 

grad gjenspeiler situasjonen når området blir utbygget. Filipstad er attraktivt og sentralt og vil 

fremstå som en del av Oslo sentrum og vi støtter derfor PBEs forslag til strengere 

parkeringsregulering. I den sammenhengen vil vi gjøre oppmerksom på at vi har fremmet 

innsigelse til foreslåtte parkeringsbestemmelser i to detaljplaner som er fremmet inne i 

området. 

Postadresse: 


0032 OSLO 




Telefon: 22 00 35 00 

Telefaks: 22 00 36 58 

Internett: 


Saksbehandler: Jostein Meisdalen 


E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no 



Tilgang til sjøen 

Fylkesmannen støtter PBEs anbefaling om å legge til rette for to cruiseskip på Filipstad. 

Internasjonale sikkerhetsregler gjør at havneområdene vil være fysisk avstengt når det ligger 

cruiseskip til kai. I tillegg er moderne cruiseskip svært store og vil virke som en flere etasjer 

høy vegg og stenge utsynet mot vannet for folk som oppholder seg langs kaiene der de ligger. 

Ved å konsentrere cruisevirksomheten på Filipstad vil havnefronten ved Akershus kunne være 

allment tilgjengelig over lengre perioder. På Filipstad er det meningen at Cruiseskipene skal 

legge til langs en pir og denne vil derfor ikke beslaglegge så store kailengder som et evt. 

anlegg ved Akershus og derfor vil påvirkningen på allmennhetens tilgang til sjøen være 

mindre. Kaifronten langs Akershus er i dessuten vestvendt og har svært gode solforhold, dette 

gjør at området er en svært attraktiv del av Oslos sjøfront. Fylkesmannen mener at det ville 

være svært uheldig om dette området ble avstengt i store deler av sommersesongen som 

hovedkai for Cruiseskip. 

Sykkel 

Sykkel er et miljøvennlig transportmiddel og det er et nasjonalt mål å øke andelen av reiser 

som tas med sykkel. Fylkesmannen vil peke på viktigheten av sykkeltraseen langs 

Frognerstranda mot Rådhusplassen. Dette er en av Oslos mest brukte og vellykkede 

sykkeltraseer. Fylkesmannen synes det er bra at det stilles strenge krav til en slik 

gjennomgående trase. Fylkesmannen vil ved behandlingen av detaljplaner legge vekt på 

hvilke løsninger som er valgt og hvordan krysningen av tverrgater gjennomføres. 

Landskap og estetikk 

Fylkesmannen støtter PBEs vurderinger i planforslaget. Fylkesmannen mener at man har 

kommet fram til en god løsning som balanserer hensynet til å utnytte sentrale området 

effektivt og ta hensyn til landskapet og til den eksisterende bystrukturen. 

Med hilsen 

Anne-Marie Vikla 

fylkesmiljøvernsjef Are Hedèn 

seksjonssjef 

Dokumentet er elektronisk godkjent. 

Side 186 





0102 Oslo 


13.05.2013 2010/25630-12 Marit Lillesveen 16.05.2013 

Oslo kommune - Filipstad - Hans Jægers Kvartal - gbnr 120/2 og 120/4 - 

PBE ber om FMs uttalelse til p-norm områderegulering Filipstad alt 2 

Vi viser til e-post fra Oslo kommune, planog bygningsetaten av 13.5.2013. 

Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til detaljreguleringsplan for hhv Hans Jæger 

kvartal og Hjortnes. 

Fylkesmannen er bedt om å vurdere ny reguleringsbestemmelse til områderegulering for 

Filipstad § 4.12.1 Bilparkering. Samtidig bes det om tilbakemelding på parkeringsnorm til 

detaljreguleringsplan Hans Jægers kvartal og Hjortnes. De tre planforslagene går parallelt. Vi 

har i vår uttalelse til områdereguleringen under offentlig ettersyn støttet planog 

bygningsetaten sitt forslag. 

Fylkesmannen viser til e-post av 13.mai 2013 med forslag til reguleringsbestemmelsene § 

4.12.1 Bilparkering for områderegulering Filipstad. Vi er fortsatt av den oppfatning at hele 

Filipstadområdet er del av sentrum med felles parkeringsnorm. 

Fylkesmannen opprettholder innsigelsen til detaljreguleringsplanene, jf brev fra 

Fylkesmannen datert 8.4.2013 hvor vi opprettholder innsigelsen til detaljreguleringsplan for 

Hjortnesterminalen og Hans Jægers kvartal. Vi anser at hele Filipstadområdet er svært 

sentralt og at parkeringsnorm for næring skal følge norm for sentrum og med en maksnorm 

for bolig. Dette må gjenspeiles i områdereguleringen for Filipstad. 

Med hilsen 

Anne-Marie Vikla 

fylkesmiljøvernsjef Ellen Lien 

seksjonssjef 

Dokumentet er elektronisk godkjent. 

Postadresse: 


0032 OSLO 




Telefon: 22 00 35 00 

Telefaks: 22 00 36 58 

Internett: 


Saksbehandler: Marit Lillesveen 


E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no 



Side 188 



Side 190 



Fra: Myckland Henning [HenningM@nsb.no] 

Sendt: 12. april 2012 09:21 

Til: PBE Postmottak 

Kopi: Bjørkto Sissel; Dammen Jan Harald; Tomasgard Tore 

Emne: 12/1146-2 - Konsekvensutredning 

Oslo kommune 

Plan– og bygningsetaten 

Områderegulering Filipstad (saksnr. 200906549) 

Vi viser til oversendt forslag til områderegulering av Filipstad, med endret høringsfrist til 

20.04.12. 

Planforslaget viser en spennende utvikling av Fjordbyen ved Filipstad. Vi vil imidlertid 

understreke forutsetningen om at nåværende arealer til verksted, hensetting og klargjøring av tog 

beholdes inntil evt. nye arealer for disse aktiviteter er etablert. Pr. i dag foreligger det ingen 

konkrete planer om alternativ lokalisering. 

Økt vekt på kollektive trafikkløsninger innebærer også økt betydning av robust og kapasitetssterk 

infrastruktur for togtrafikken. For den nye Fjordbyen ved Filipstad er det i tillegg viktig med god 

tilknytning mellom det lokale / regionale togtilbudet og Fjordtrikken som kollektiv grunnstamme. 

Skøyen st. vil i denne sammenheng være et sentralt knutepunkt. 


HENNING MYCKLAND 

NSB 

Rådgiver, NSB Plan 

henningm@nsb.no 

nsb.no 

T (+47) 93 84 56 03 

Side 192 



Side 194 



Side 196 



Side 198 



Side 200 



Side 202 







3.22 Aksjon Frognerstranda 

Planområdet. Avsender mener at en sentral mangel ved planen er 

at man ikke har sett på helheten i området fra Aker Brygge til 

innerst i Frognerkilen. Det pekes på at Frognerstranda må 

tilrettelegges for park og friluftsaktiviteter, mens PBE på sin side 

har forsøkt å lage «park» av et frimerkestort område på Filipstad. 

Det hevdes at Frogner bydelsutvalg har gått enstemmig mot 

planen. 

Siktlinjer. Det pekes på at ivaretakelse av siktlinjer og kontakt 

mellom den historiske byen og fjorden, kontakt mellom de ulike 

bydelene og visuell kontakt med det overordnede 

landskapsrommet bør være premiss. 

Hovedveisystem. Avsender mener at E18 bør forbli uendret inntil 

jernbanedriften er avviklet og veien kan legges under bakken i sin 

helhet langs Frognerstranda. 

Ferge-/cruise/utfyllinger i sjø. Det pekes på at fergetrafikken vil 

reduseres når taxfreehandelen mellom Oslo/EU opphører, og at 

redusert fergetrafikk kan avvikles på Vippetangen/ Sjursøya. 

Foreslås at fergeterminalen for Color Line forblir uendret til man 

ser utviklingen av fergevirksomheten og evt. til Color Lines 

leieavtale opphører. Mener Oslo har dårlige geografiske og 

økonomiske forutsetninger for snuhavn, (vedlagt notat fra Carl 

Groven) det bør ikke satses på ny havn med store masseutfyllinger 

som hindrer tilgang til fjorden. 

Det foreslås at områdereguleringen begrenses til å omfatte Hans 

Jægers kvartal. Det er sannsynlig at dette området vil måtte 

bebygges som et separat område uansett. 

3.23 Den tyske skole i Oslo, v/Hans Jacob Bull-Berg 

Avsender peker på Oslos behov for flere nye skoler og mener at 

det må planlegges for mer enn 560 elever– som er tilpasset 

behovet til den planlagte boligmassen på Filipstadområdet. 

Viser til Skolebehovsplan 2012-22 og behov for nye barne- 

/ungdoms-/videregående skoler. Egnede arealer for nye skoler er 

knapt tilgjengelige. Avsender ønsker etablering av Den tyske skole 

Planarbeidet bygger på 

Fjordbyplanens prinsipper hvor 

delområdene er avgrenset. 

Brannskjærparken på 40,7 dekar 

planlegges som vår tids nye store 

bypark og som et målpunkt for både 

byens befolkning og tilreisende, med 

anlegg for aktivitet og opphold til 

lands og til sjøs. 

Sikt fra viktige områder i bakenforliggende 

by ivaretas. E18 danner i dag 

en barriere og for å oppnå 

Fjordbyplanens mål om å knytte byen 

til fjorden, og sikre god tilgjengelighet 

til fjorden, reguleres den i tunnel 

under Filipstad for tidlig realisering, 

tidligst oppstart 2017. Dette er en 

viktig premiss for utviklingen med 

miljøavlastning både for eksisterende 

og ny bebyggelse. 

Color Line viser til en historisk 

passasjer rekord i 2011 på linjen Oslo- 

Kiel på 1,2 mill passasjerer, og har tro 

på fortsatt vekst. I Bystyrevedtak 

27.08.2003 fastslås det fortsatt 

fergedrift på Hjortnes. Prognosene for 

antall cruiseanløp og 

passasjergrunnlag tar utgangspunkt i 

Cruisekaiutredningen, utarbeidet av 

PBE i samarbeid med Oslo Havn KF 

og VisitOslo. 

Det er viktig å se området under ett 

både med hensyn til regulering og 

utarbeidelse av utbyggingsavtaler. Det 

legges opp til etappevis utbygging og 

en rekkefølge med Hans Jægers 

kvartal som 1. etappe. 

Detaljregulering for Hans Jægers 

kvartal fremmes parallelt med 

områderegulering. 

Planforslaget legger til rette for skole 

for 840 elever og en fire avdelings 

barnehage i Hjortnesbuen. 

Plan- og bygningsloven gir ikke 

anledning til å regulere hvem som 

skal etablere skolen, men det valgte 

Side 204 


i Hjortnesbuen samlokalisert med barnehage. 

- Viser til økt elevantall og fortsatt forventet vekst. 

- Peker på attraktivt uteareal mot fjorden og tilgang til 

Brannskjærparken for større elever. 

- Vil bety relativt tidlig byggestart (skolens nåværende 

leiekontrakt utløper sommeren 2017). 

Avsender ser for seg to muligheter: 

1. Utgangpunkt i én skole for 560 elever (offentlig skole slik vi 

forstår den politisk prosess knyttet til Skolebehovsplanen 2012- 

22), og én ikke-offentlig skole iht. vårt behov (se under). 

2. Utbyggers forslag til en skole for over 800 elever i Hjortnesbuen 

bearbeides både for en offentlig skole på 560 elever samt én ikkeoffentlig 

skole iht. vårt behov (se under). 

Den tyske skolen skisserer et kapasitetsbehov på 400 elever og 144 

barnehageplasser, med mulighet for senere utvidelse med 100 

elever (Planinitiativ for Sørkedalsveien 9-11 fra juli 2009). 

3.24 Fortidsminneforeningen 

Fortidsminneforeningen mener: 

- ny struktur må knyttes til eksisterende byvev, og at dette er 

ivaretatt ved forlengelse av Huitfeldsgate/etablering av 

allmenninger/siktlinjer til fjorden fra byen innenfor. 

-løsning med lang tunnel for E18 er å foretrekke da denne gir best 

kontakt mellom ny og eksisterende bydel. 

- kaifronten i granitt på den gamle Filipstadkaia må bevares. 

- bebyggelseshøyden foran Generaldirektørboligen reduseres. 

- signalbygg på 33 etasjer er uakseptabelt m/hensyn til Akershus 

Festning, og i strid med Fjordbyplanen (nedtrapping mot sjø). Høy 

bebyggelse utvisker byens overordnede landskapstrekk. 

- hovedhavn for cruise legges til Hjortnes, ikke ved Akershus 

Festning. Havnepromenaden v/Vippetangen sikres sjøkontakt. 

3.25 Frogner Historielag 

Ønsker at planen sikrer: 

- lett adgang til fjorden. 

- gode sykkelstier som tilrettelegger for sykkelbruk. 

- at det settes av plass til idrettsformål til barn og unge. 

- at E18 legges i tunnel (så lang tunnel som mulig). 

- sammenhengende gangvei langs sjøen fra Bjørvika til Bygdøy 

m/grøntområde og sykkelfelt. 

Frogner Historielag har følgende kommentarer: 

- Cruisehavn er vanskelig forenelig med boligområdene Filipstad- 

/Hjortnes-/Skillebekk. Ønsker ikke cruise på bekostning av fri 

ferdsel langs sjøen. 

- Det er betenkelig med ytterligere utbygging av sjøområder. 

- L2s havneplan er funksjonelt å foretrekke framfor L1/K1. 

- L2 foretrekkes også ut fra at den gir høyest boligandel. 

- Ønsker lavere kontorandel/høyere boligandel m/tilhørende 

formålet åpner for at det kan etableres 

offentlig eller privat skole innenfor 

området H7 H6. Også områdene B1-5 

hjemler skole og barnehage. Ved 

eventuell skole- og 

barnehageetablering her, må 

minimums boligareal, boligkvalitet, 

arealkrav til skole og barnehage 

tilfredstilles. 

Sikt fra viktige steder i 

bakenforliggende by ivaretas. Ut fra 

forhold bl a knyttet til Oslopakke 3 

føres ikke lang tunnel videre. 

Bevaring av granittkaier innerst i 

Filipstadkilen er innarbeidet i planen. 

Justering/nedtrapping av 

bygningshøyder foran 

Generaldirektørboligen er gjort etter 

offentlig ettersyn. 

Bystyret har gjennom Fjordbyvedtaket 

åpnet for et bygg på 12 etasjer på 

Filipstad, noe også PBE mener er 

tilstrekkelig for et landemerke. PBE 

anbefaler toskipspir på Hjortnes da 

dette avlaster Akershusstranda, sikrer 

større tilgjengelighet og skåner 

kulturminner her. 

Allmenningene og Havnepromenaden 

vil gi befolkningen god tilgang til 

fjorden. 

Havnepromenaden med trasé fra 

Grønlia i øst til Bygdøy i vest er 

planlagt langs Filipstadkaia til 

Frognerstranda. Eneste stedet hvor det 

ikke er direkte kontakt med sjøen er 

ved terminalområdet hvor den følger 

Framnesallmenningen. Det legges opp 

til hovedsykkelvei sør for E18/ 

Filipstad Allé, flerbrukshall, bading 

og gode muligheter for 

utendørsaktiviteter. 

Lang tunnel er ut fra forhold bl a 

knyttet til Oslopakke 3 ikke ført 


servicefunksjoner utenfor Hjortnesterminalen. 

- Ingen bemerkninger til gjennomsnittlig byggehøyde, men 

anbefaler varsomhet ved plassering av høye bygg. Hotell på 33 

etasjer er ikke ønskelig. 

- Manglende redegjørelse for trikk/t-bane/jernbanestasjon. 

- Navnsetting behandles senere. Anbefaler at navn ikke tilknyttes 

tilfeldige private næringsvirksomheter. Merknader til navnet 

Generaldirektørallmenningen (tungt) og Framnesallmenningen 

(ingen tilknytning til Framnes). 

Frogner historielag anbefaler L2 med de overnevnte reservasjoner 

og bemerkninger. 

3.26 Frogner Høyre 

Avsender støtter ikke planforslagene fordi de gir: 

- Høy og tett utbygging. 

- En mur med signalbygg, som stenge inne bydelen bak. 

- Økte trafikale og miljømessige belastninger. 

- Prioritet av cruise på bekostning av innbyggernes interesser. 

Ønsker at barrierer (E18, jernbane og havnevirksomhet) fjernes 

slik at bydelen knyttes til sjøen/bakenforliggende by. 

Frogner Høyre fremhever betydningen av å: 

- Binde sjøen og den eldre, bevaringsverdige bebyggelsen på 

Frogner sammen med bebyggelse og gatenett på Filipstad. 

- Sikre og skape nye grøntområder, slik at den viktige 

rekreasjonsfunksjonen Frognerstranden har i dag styrkes. 

- Frigjøre arealer ved å fjerne unyttige jernbanespor. 

Frogner Høyre vil stille følgende betingelser til utbyggingen: 

1. Ikke legge til rette for cruise på Hjortnes. 

- Området svekkes som rekreasjonssted for allmennheten. 

- Trafikkstøy og forurensning vil øke. 

- Kostnader til utbygging/vedlikehold av veinett påbeløper. 

- Lovpålagte sikkerhetssoner legger beslag på arealer. 

- Bygninger og skip stenger sikt til naboer og gateløp. 

- Småbåttrafikken rammes. 

Frogner Høyre mener at utvidelse av terminal og ny cruisepir er i 

strid med bystyrets kompromiss om delt fergeløsning, og at 

cruisehavn bør legges til industriområder, jfr København. 

videre etter offentlig ettersyn. 

Kombinasjonen cruise og bolig kan 

være utfordrende og krever gode 

løsninger og støyavbøtende tiltak. 

Hjortnesbuen vil fungere som 

skjermende støybuffer mot 

omkringliggende boligbebyggelse. 

Innen planforslagets rammer er det 

innpasset så stor boligandel som kan 

anses forsvarlig samtidig som kravet 

til god boligkvalitet tilfredsstilles. 

Planen legger til rette for trikk/t-bane 

/jernbanestasjon. Oppfølging av dette 

gjøres av Ruter/JBV. 

Områdereguleringens alternativ 1 er 

innenfor Fjordbyplanens rammer for 

utbyggingens størrelse og 

byggehøyde. 

Foreslått utnyttelse i alternativ 2 

ligger noe over det som er fastsatt i 

Fjordbyplanen, samt i dette 

alternativet foreslås det et signalbygg 

på 33 etasjer. 

E18 i tunnel fjerner barrieren. Det 

legges til rette for å nedlegge 

jernbanevirksomhet på sikt. 

Siktforhold ivaretas, fysisk 

forbindelse i Havnepromenade 

Nye og eksisterende grøntområder er 

sikret i planen. Driftbanegården 

beholdes inntil Jernbaneverket 

etablerer alternativ lokalisering. 

Økt cruisekapasitet i Oslo er ønsket, 

og temaet er utredet på bestilling av 

bystyret i sak 256/2003 pkt 2 om delt 

fergeterminal. 

Tilgjengeligheten til området vil bli 

som i dag. Utsyn og siktlinjer vil bli 

påvirket av cruiseskip som ligger til 

kai men i mindre grad av ny 

havneterminalbebyggelse. 

Risikoen for at småbåter og cruiseskip 

kolliderer er vurdert som liten. 

2. Trafikkutfordringer må løses før utbygging starter. 

- Trafikkproblemer og kollektivtransport må løses. 

- Sporområdet må utnyttes, frivillig eller ved ekspropriasjon. 

- Overbygget E18 gjennom Filipstad som fortsetter enten i tunnel 

eller i senketunnel. 

Det er ikke påvist at forslaget fører til 

økt trafikal og miljømessig belastning. 

E18 i tunnel vil forbedre dagens luftog 

støykvalitet for omkringliggende 

områder. Ferge- og cruiseterminalen 

Side 206 


- Løsning med T-bane foretrekkes framfor trikk. 

3. Ikke bare bolig og næring 

- Det foreslås at det legges til rette for et vitensenter. 

4. Ønsker et arkitektonisk flaggskip i stedet for hotellblokk 

- Ønsker kulturbygg som er tilgjengelig for allmennheten. 

- Foreslått hotellblokk på 33 etasjer vil svekke fjordbyeffekten og 

gi mer trafikk, støy og forurensning. 

5. Krav til begrenset byggehøyde på maksimalt 5 etasjer 

- Ønsker å sikre sammenheng med byen bak. 

- Ønskelig å redusere høyder og tetthet i Hans Jægers kvartal. 

- Skeptisk til skyggevirkninger ny bebyggelse vil skape. 

- Ønsker sikring av siktlinjer og forlengelse av gateløp fra 

Drammensveien og Henrik Ibsens gate mot sjøen. 

vil gi økt busstrafikk, men terminalens 

nærhet til påkjøring til tunnelen 

ansees som fordelaktig. Det 

tilrettelegges for trikk, buss og t-bane- 

/jernbanestasjon i umiddelbar nærhet 

til terminalen. 

Planforslaget åpner for skole med 

biblioteksfilial, flerbrukshall, 

akvarium. 

I Fjordbyplanen angis det 

byggehøyder inntil 8-10 etasjer, med 

unntak av et signalbygg på inntil 12 

etasjer. PBE anbefaler ikke det 

foreslåtte høyhuset, men har lagt til 

rette for at det kan fremmes som et 

alternativ til politisk behandling. I tråd 

med intensjonene i Fjordbyplanen 

skal det gjennomføres planog 

designkonkurranse for signalbygg. Ut 

fra sol- og skyggestudiene kan ikke 

forslagstiller se at planforslaget 

svekker solforholdene vesentlig for 

omkringliggende bebyggelse. 

Frogner Høyre støtter uttalelsene fra Frogner bydelsutvalg og 

Plansmia vedr etablering av skole, barnehage og park og støtter 

generelt Plansmias forslag og ber om at dette blir utarbeidet som et 

fullverdig alternativ til områderegulering, og fremmes samtidig og 

på lik linje med de øvrige alternativer til politisk behandling. 

Frogner Høyre støtter følgende i Plansmias forslag: 

- at hele området ved Frognerstranda ses i sammenheng med 

Filipstad og at E18 legges i senketunnel. Frognerstranda er gitt lav 

bebyggelse med plass for skole etc. og rekreasjonsområder for hele 

Oslo. Det sammenhengende grøntarealet som gjør det mulig å 

spasere hele Fjordbyen ut til Bygdøy. 

- foreslått alternativ med en overdekket E 18 gjennom Filipstad 

med nødvendige åpninger omkranset av næringsbygg som er 

mindre berørt av trafikkstøy enn boligene. 

- fergeterminalen flyttes til innenfor " Vorta" og frigjør et stort 

asfaltert trafikkområde som tilrettelegges som en stor park for hele 

byen i fjordkanten, med direkte forbindelse til Tinkern. 

- måten forslaget binder det nye byområdet til den eksisterende 

bebyggelse bak hva gjelder bl.a. bygningshøyde. 

- gode miljøvennlige løsninger for trafikk/kollektivtransport og at 

det tilgodeses skole/barnehage/alders- og sykehjem. 

3.27 Frogner Venstre (FV) 

FV ønsker: 

- en grønn strandpromenade langs Frognerstranda og anbefaler 

bystyret å velge en løsning som muliggjør at mest mulig av E18 

Ettersom Plansmias materiale er en 

merknad, vil den følge saken frem til 

politisk behandling. 

Se for øvrig kommentar til merknad 

3.1 Bydelsutvalg Frogner. 

Den planlagte Havnepromenaden vil 

sikre den videre grønne forbindelsen 


langs Frognerstranda legges under bakken/vann. 

- utredning av Offentlig Privat Samarbeid for E18- Frognerstranda 


- sammenhengende grøntdrag mellom sentrum og folkeparken på 

Bygdøy, fra Slottsparken via Tinkern eller Rådhusplassen via 

Filipstad. 

vestover langs Frognerstranda. 



- at utbyggingen synliggjør en høyere standard for norsk 

miljøteknologi. 

- minimum 100 daa friareal på og at Brannskjærparken etableres 

med fleksible aktivitetsområder for barn og unge, tilrettelegging 

for kulturopplevelser, samt for aktiviteter knyttet til park og fjord. 

- en bygningsmasse som tilfredsstiller passivhusstandard og 

bygges etter bærekraftige byggeprinsipper. Materialvalg som gir 

best mulig klimaregnskap (f.eks.tre). 

- fjernvarme supplert m/ solfangere, solceller og vindturbiner. 

Gjenvinning av overskuddsvarme. Designe byggene slik at kjøling 

av bruksareal blir unødvendig. 

- at Filipstad primært betjenes av T-bane supplert med elektriske 

busser. Ønsker å verne eksisterende grøntområder og mener det 

ikke er hensiktsmessig m/ trikk. 

- gode lokale fritidsaktiviteter som bygger sosial kompetanse og 

god helse (ungdomsklubber og flerbrukshall). Flerbrukshall bør ha 

fleksible arealer for ulike idretter samt svømmeanlegg (min 25 m 

lengde) og være tilgjengelighet for skolen i skoletiden og for 

annen befolkning i helger og resten av dagen 

- at cruisebåtene kan ligge til bøyer eller anker på fjord og at 

passasjerer fraktes inn med mindre båter. Kan alternativt legge til 

kai v/Vippetangen, Slemmestad eller i Drammen. 

FV går imot ny cruiseterminal da den fører til dårligere 

luftkvalitet, luftutskifting og sikt til sjø. Den vil være i konflikt m/ 

småbåttrafikk, fergetrafikk og vannaktiviteter. 

- at kommunen går i dialog med Color Line med tanke på flytting 

av eksisterende fergeterminal slik at området kan frigjøres til 

boligformål, grøntareal/strand med vannaktiviteter. Color Line 

foreslås flyttet til sydspissen av Filipstad med terminalområde som 

delvis overbygget grøntareal. 

- Filipstad som primært boligområde (75%) og levende bydel med 

næringsarealer på gateplan og ulike publikumsrettede funksjoner. 

- en mangfoldig bydel med lavterskelboliger for barnefamilier og 

enslige og kommunale utleieleiligheter og studentboliger. 

Det forutsettes utført en planog 

design konkurranse for mer detaljert 

utforming av parken. 

Tas til orientering. Behandles i 


Tas til orientering. Behandles i 


Kollektivløsning er utarbeidet i 

samarbeid med Ruter slik at det ligger 

til rette for opparbeidelse når dette 

vedtas politisk. 

Det reguleres inn Flerbrukshall med 

mulighet for svømmeanlegg i 

tilknytning til skole som kan komme 

nærområdet til gode utenfor 

skoletiden. 

Cruisekaiutredningen vil muligens bli 

behandlet parallelt med 

områdereguleringen. 2-skipsløsningen 

på Hjortnes vil avlaste 

Akershusstranda og skåne det unike 

kulturmiljøet her. At småbåter 

kolliderer med cruiseskip er i Risikoog 

sårbarhetsanalysen vurdert som lite 

sannsynlig. 

Color Line har festekontrakt med Oslo 

Havn til 2036. Vedtak i Bystyret 27.8. 

2003 Sak 256: Terminal for 

utenlandsfergene - Byrådssak 143 av 

22.05.2003) fastslår fortsatt fergedrift 

på Hjortnes. 

Tas til orientering. Filipstad 

planlegges med boligandel ca 40%. 

Tas til orientering. Dette kan ikke 

sikres særskilt gjennom bestemmelser. 

Side 208 


-parkeringsareal for beboere under bakken. 

- at kommunene tar en proaktiv rolle mot Jernbaneverket for å 

frigjøre jernbanetomten ved Filipstad. 

Ut fra hensynet til areal- og energieffektivitet vil FV tillate høyere 

gjennomsnittlig byggehøyde lengst bak i HJK enn i det som er lagt 

ut til offentlig ettersyn under forutsetning av at det stilles strenge 

krav til utforming av bygg/grøntområder rundt. 

FV forutsetter at det tas hensyn til bydelens skole- og 

barnehagebehov, samt at det anlegges egne skolegårder og ikke 

baserer seg på at Brannskjærparken skal benyttes til dette. 

FV går mot at skinnegående kollektivtransport legges på 

overflaten gjennom eksisterende grøntområder da dette vil 

ødelegge disse områdene (f.eks Skarpsno og Tinkern). 

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og 

flytting av fergeterminal må utredes i forhold til økte tilgjengelige 

tomtearealer til bygg ved Hjortnes og langs Frognerstranda, økt 

byggehøyde i HJK, bomavgift, havneavgift og mulige OPS 

løsninger. 

Ønsker at de viktigste elementene i den alternative planen utredes 

videre før områdeplanen for Filipstad og Frognerstranden blir 

vedtatt. 

FV anbefaler å vente med detaljreguleringene. 

3.28 Idrettens Samarbeidsutvalg St.Hanshaugen v/Bjørn 

Solheim (ISU) 

Avsender gjør oppmerksom på at areal avsatt til idrett er for lite 

Det planlegges p-areal under bakken. 

På sikt er det aktuelt å flytte 

jernbanevirksomheten fra Filipstad, 

både for å finne mer egnet sted og 

frigjøre arealer til byutvikling. 

Driftbanegården beholdes inntil 

alternativ lokalisering foreligger. Når 

bruken opphører trer bestemmelsene 

om tidsrekkefølge i kraft og området 

kan utbygges. 

Tas til orientering. Viser til 

Riksantikvarens innsigelse mot 

byggehøydene i Hans Jægers kvartal. 







Tas til orientering. Det foretas 

parallell saksbehandling av 

detaljreguleringer for to delområder 

(Hans Jægers Kvartal og 

Hjortnesterminalen), slik at en delvis 

realisering av Filipstad kan 

påbegynnes så raskt som mulig. 

Detaljregulering av E18 tunnel er pr 

dato påbegynt. En full realisering av 

utbygging ligger innenfor en 

langsiktig tidshorisont der det på et 

senere tidspunkt må utarbeides 

detaljreguleringer for bla. 

Midtområdet og Nordområdet. 

Er innarbeidet i planen. 


(1700 kvm) dersom man ønsker et idrettstilbud med både standard 

flerbrukshall og svømmeanlegg. Arealet bør være minst 2500 

BRA. 

Ut fra at et stort antall beboere i Frognerområdet er uten 

svømmehalltilbud, ser ISU det som ønskelig at det planlegges for 

svømmeanlegg i tilknytning til den planlagte skolen. 

Se illustrasjon av mulig arealdisponering for et areal tilpasset 

befolkningsmengden i området. 

Idrettshaller, museer og kjøpesentre skaper ikke stor grad av 

gateliv, fordi de har lange, høye vegger og få/ingen 

vinduer/innganger. ISU viser til at idrettshallen kan brukes som 

kjerne i større multifunksjonelle bygninger eller integreres i 

terreng med mulighet for aktiviteter på tak. ISU har vedlagt 

illustrasjon av hvordan anlegget kan integreres i terrenget 

m/helninger, og hvordan en tribune rettet mot ballflaten og scenen 

kan legges delvis over svømmeanlegget. 

3.29 Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo (KUV) 

KUV støtter Plansmias forslag og ber om at dette gjennomgår 

samme prosess som de to andre og fremmes for politisk 

behandling som et tredje og likeverdig alternativ. 

Før Filipstadområdet planlegges må trasevalg for E18 fastlegges, 

både på Filipstad/Frognerstranda/videre vestover. 

Det pekes på at kollektivtrafikk til Filipstadområdet må planlegges 

bedre, også med hensyn til trafikk til Fornebu. T-bane anses som 

eneste løsning med tilstrekkelig kapasitet. 

KUV mener det ikke er hensiktsmessig å flytte cruisetrafikken til 

Filipstad og utvide terminalene. Skipene vil ruve foran 

bebyggelsen og kan gi farlig samtrafikk med småbåter. 

KUV ønsker ikke høyhus, mener det vil dominere landskapet på 

en lite tiltalende måte. 


Tas til orienterting. 





Tas til orientering. Se tidligere 

merknader om tunnel videre 

vestover/Frognerstranda. 

Områdereguleringen tilrettelegger for 

mulig T-banestasjon. Kollektivløsning 

er utarbeidet i samarbeid med Ruter 

og deres planer slik at det ligger til 

rette for opparbeidelse når dette 

vedtas politisk. 

2-skipsløsningen med 

snuhavnsterminal på Hjortnes 

anbefales da den gir minst ulemper for 

helheten i Fjordbyen. 1- 

skipsløsningen betyr etablering av ny 

cruiseterminal ved Vippetangen, og 

negative konsekvenser for 

kulturmiljøet rundt Akershus festning. 

At småbåter kolliderer med cruiseskip 

er i Risiko- og sårbarhetsanalysen 

vurdert som lite sannsynlig. Dersom 

det skulle skje er konsekvensen angitt 

som ”en viss fare” med få eller små 

personskader. 

PBE anbefaler ikke høyhuset, men har 

lagt til rette for at grunneiernes ønske 

kan fremmes til politisk behandling. 

Side 210 


Avsender mener grøntområder inne i bebyggelsen er sparsomt 

tilgodesett og at siktlinjene fra bakenforliggende bebyggelse er 

smale. Siktlinjene fra Tinkern brytes opp av terminalbygg. 

Bestemmelsene sikrer at nye boliger 

får uteareal tilsvarende en minimums 

prosent av det totale kvm BRA for 

boligen (varierer fra 16-20 % innenfor 

de ulike delområdene). Det er også 

satt et minimumskrav til uteareal som 

skal anlegges på terreng/lokk (varierer 

fra 45-60 % innenfor de ulike 

delområdene). 

Siktforhold fra Tinkern påvirkes av ny 

bebyggelse, men planforslaget 

vektlegger en god fysisk og visuell 

kontakt fra Tinkern til sjøen gjennom 

Framnesallmenningen. 

3.30 LO i Oslo 

LO i Oslo bemerker at jernbanen og havnefunksjonene må ivaretas 

på best mulig måte i prosessen. Fergene står for 1/3 av 

godstrafikken over Oslo havn og må opprettholdes da dette er mer 

klimavennlig enn transport på vei. 


Jernbanen er avhengig av Filipstads sentrale beliggenhet for at 

lokal togtrafikk kan avvikles. 50 nye tog kommer i løpet av tre år 

og behovet for hensetting og vedlikehold øker. 

Påpeker viktigheten og miljøvennligheten av sentrumsnære 

cruisehavner. Hjortnes med 1500 meter til fots fra Karl Johan er 

over det mange oppfatter som kort gangavstand. 

Nordområdet, der Jernbaneverket har 

sine oppstillingsplasser i dag, er 

regulert i tidsrekkefølge. 

Driftsbanegården beholdes inntil 

Jernbaneverket etablerer alternativ 

lokalisering. Når bruken opphører, 

trer bestemmelsen om tidsrekkefølge i 

kraft, og området kan utbygges. 

Akershusneset er eneste mulige 

lokalisering av en cruiseterminal som 

er mer sentrumsnær enn Hjortnes. 

Dette området blir betydelig avlastet 

for cruisetrafikk ved en toskipsløsning 

på Hjortnes, noe som har positive 

konsekvenser for trafikkavvikling og 

skåning av kulturminnene på 

Akershus slott og festning. 

Da SvRø ikke anser lang tunnel som realistisk støtter LO i Oslo 

K1. 

Det må legges opp til skinnegående løsninger som T-bane og 

lokaltog. Filipstad må kunne inngå som stopp på en trase som også 

på sikt gir T-baneløsning til Fornebu. 


Kollektivløsning i planen er utarbeidet 

i samarbeid med Ruter og deres planer 

slik at det ligger til rette for 

opparbeidelse når dette vedtas 

politisk. Planforslaget tilrettelegger 

for tog- eller T-banetunnel med 

stasjon på Framnes Plass. 


Skyssbåtløsning mellom f.eks Rådhuskaia og Filipstad/ Hjortnes 

bør vurderes. 

Da området vil være godt tilgjengelig med kollektivtrafikk og i 

tillegg vil være viktig for rekreasjon og sjønære aktiviteter foreslås 

det å redusere antall parkeringsplasser jfr Bjørvika. 

Ved oppføring av boliger forslås krav om andel p-plasser i 

underetasjer, også til bilkollektivløsninger. 

Ønskelig med boliger med Husbankfinansiering som vanlige folk i 

alle aldre inkl. studenter og folk med ordinære jobber har råd til å 

bo i. Bør også bygges boliger tilpasset eldre. 

Forutsetter at det bygges skole og barnehager som ivaretar den 

store befolkningsøkningen. 

3.31 Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) 

LTL organiserer de fleste større logistikk og spedisjonsselskaper i 

Norge. Ut fra et logistikksynspunkt og ut fra størrelsen på areal 

avsatt til havneareal, støtter LTL K1. K1 sikrer god atkomst for 

yrkestrafikken til havneområdet. 

Å restrukturere Oslo havn for havneformål er krevende og 

kostbart. LTL er derfor positiv til det foreslåtte høyhuset, da dette 

vil styrke havnekassens økonomi. 

Det anbefales at Oslo Havn får disponere den eksisterende 

Filipstadkaia til lettere båttrafikk som ikke krever ISPS-sikring 

Støtter grunneiers forslag om vannspeil. Legger til grunn 

kostnader ved poll, brakkvanns-, potensiell luktproblematikk samt 

betenkelighet ved å ødelegge eksisterende blokkmurskai. 

Dersom lang tunnel velges, og det finnes finansiering til det, vil 

det i følge Oslo Havn fortsatt være mulig å utvikle området etter 

grunneiernes løsning. Lang tunnel anbefales imidlertid ikke pga 

konkurransen om veimidler i hele stamvegnettet i Norge. Det er 

mange områder med større samfunnsnytte enn et lengre tunnelløp 

langs Frognerstranda mener avsender. 

3.32 Norges Håndballforbund (NHF) 

NHF anmoder om at det legges til rette for et nasjonalanlegg for 

håndball og andre innendørsidretter. Ønsket lokalisering er på 

samme sted som PBEs forslag til stor idrettshall i L1. 

PBE har i sitt planforslag avsatt areal 

langs Filipstadkaia som anløpssted for 

lokalferge. 

Planen legger opp til en svært streng 

parkeringsnorm. 

Parkering under bakken er innarbeidet 

i planen. 

Dette kan ikke sikres gjennom 

reguleringsbestemmelsene, men vil 

være opp til utbyggerne. 

Omsorgsboliger er ikke et eget 

reguleringsformål som kan sikres i 

reguleringsplanen, men inngår i 

boligreguleringen. Skole og 

barnehagekapasitet har noe 

overkapasitet i forhold til det behovet 

utbygging av Filipstad skaper. Den 

overkapasiteten vil komme byen for 

øvrig til gode. 

Både Plan- og bygningsetatens og 

grunneiernes alternativ har samme 

løsning for havneterminal, som 

muliggjør både 1- og 2-skipsløsning. 

Høyhuset fremmes i alternativ 2. 


Vannspeilet er innarbeidet i alternativ 

2. 

I planen som nå fremmes for politisk 

behandling er lang tunnel tatt ut 

Planforslaget gir ikke hjemmel for 

nasjonalanlegg for håndball, da denne 

funksjonen bør lokaliseres der det er 

bedre arealtilgang og etablert sterk 

Side 212 


Planen bør sikre stor hotellkapasitet, parkområder og 

deltakerlandsby for å tilpasse infrastruktur og anlegg til et mulig 

OL-anlegg. Hotellet utformes slik at de samlende anlegg kan 

danne grunnlag for et stort kongressenter. En slik løsning vil 

kunne danne grunnlag for en betydelig attraksjon, god 

arealeffektivitet og en positiv utvikling i Oslo sentrum. 

kollektivbetjening. 

Oslo kommune arbeid med søknad om 

OL2022 baseres ikke på bruk av 

Filipstads arealer. 

Forslaget er belyst på følgende punkter: 

1. Behovsanalyse: Norge har per i dag ikke et tilfredsstillende 

anlegg for internasjonale mesterskap. 

2. Miljømessige forhold: Vil ikke kreve nye infrastrukturtiltak. 

3. Lokalisering av skole: Foreslått lokalisering trenger ikke 

påvirke PBEs lokalisering av nye skole. 

4. Forhold til parkområde: Muliggjør etablering av en Olympisk 

park i området og grunnlag for positiv etterbruk/et unikt 

signalområde for Filipstad og byen. 

5. Støtte til nærmiljøet: Den samlende planen vil kunne legge 

premisser og økonomi for utformingen av parkområdene som gjør 

området attraktivt for nærmiljøet og turister i Oslo. 

6. Transport: Krever ikke investeringer i infrastrukturanlegg. 

Positiv samhandling med turisttrafikk i området. 

7. Internasjonale sikkerhetsstandarder: Sikkerhetskrav ifbm 

havneterminal blir ikke påvirket av planlagt arenaanlegg. 

8. Boligandel: Eventuell redusert boligkapasitet i Hjortnesbuen vil 

kunne erstattes innenfor planområdet. 

9. Samfunnsøkonomi: NHF vurderer at prosjektet innebærer god 

samfunnsøkonomi i driftsfasen, med god beliggenhet og 

utnyttelsesgrad i en kombinerer av næring med idrett/kultur. 

10. Finansielle forhold: Det pekes på drifting som samarbeid 

mellom idretten og en eller flere aktører som kan hente merverdi 

gjennom lokalisering i tilslutning til anlegget (eks. Hotell), bruk av 

IPS (kombinasjon av statlig tilskudd og privat investering), og til 

tilknytning til Totalprosjekt AS. 

11. NHFs premisser: Anlegget må gi lønnsom drift, det skal ikke 

gis finansieringsbidrag over kommunebudsjettet eller statstilskudd, 

realisering skal skje i tett samarbeid med Staten, vertskommunen 

og næringslivet. 

Anlegget skal være 100% eiet av NHF (dokumentasjon 

gjennomgått av Kulturdepartementet). Avsender mener det er i 

tråd med politisk målsetning i forhold til konferansefasiliteter og at 

prosjektet er i tråd med overordnede nasjonale føringer. 

3.33 Norges Naturvernforbund i Oslo Vest (NOV) 

NOV påpeker at Filipstadplanen har så store konsekvenser at 

arealdisponeringen på Frognerstranda må sees under ett. 

Planarbeidet bygger på prinsipper og 

overordnede avklaringer som ligger i 

Fjordbyplanen, blant annet når det 

gjelder avgrensning av delområdene. 

Jfr fjordbyplanens visjoner, pekes det på følgende prinsipper for 

områdereguleringen på Filipstad og Frognerstranda: 

- Sikre sammenhengende grøntbelte mellom sentrum og Bygdøy 

langs Frognerstranda. 



- Gjenopprette kontakt mellom byen og fjorden ved å lette 

adkomsten til Frognerstranda for alle som ferdes i område. 

- Legge til rette for at områdene langs Frognerstranda og i 

Frognerkilen kan brukes til rekreasjon på land og i vann. 

- Skape attraktive og trygge forhold for fotgjengere og syklister. 

- Utforme bebyggelse som ivaretar strøkets karakter og ikke 

stenger for eksisterende bebyggelse sett fra sjøen. 

NOV ønsker en løsning for E18 som muliggjør E18 i tunnel videre 

vestover, og har en del kommentarer til fremtidig bruk av 

Frognerstranda. NOV stiller seg bak Plansmia og ønsker at 

forslaget fremmes til politisk behandling. 

3.34 Oslo Aquapark 

I bemerkningen foreslås et kombinert tilbud av 

næringseiendom/publikumsattraksjon i området: 

– hotell og konferansesenter. 

– et nasjonalt utstillingsvindu for norsk fremtidsrettet 

forskning og teknologiutvikling (næringsklynge). 

– mat/fiskehall med bevertningsmuligheter. 

– akvarium av internasjonal klasse. 

– kombinert leilighetskompleks/omsorgsbygg. 

Det bemerkes at visjonen om publikumsattraksjoner og eldres 

behov er betydelig nedtonet i planforslaget. PBE oppfordres til å 

prioritere Filipstad som lokalisering for et akvarium og legge vekt 

på miljøskapende og utdannende effekter en slik plassering vil ha. 

3.35 Oslofjordens Friluftsråd (OF) 

Havnepromenaden. OF anbefaler at sjøkontakten opprettholdes for 

alle som ferdes langs Havnepromenaden, og at lektere unngås. 

Anbefaler at PBEs forslag legges til grunn. 

Ferge-/cruise. Merker seg at færrest mulig anløpssteder for cruise 

synes fornuftig, men ønsker i størst mulig grad å unngå utfyllinger 

i sjø av hensyn til småbåter, roere og padlere og ikke minst fjorden 

med sitt vannspeil og marine liv. 

Tunnel. Støtter PBEs forslag om lang tunnel da dette vil forbedre 

bo- og rekreasjonskvaliteten i området. 

Høyhuset bryter med omgivelsene og kan oppleves negativt. 

OF ønsker at det avsettes bred nok kaifront for allmenn ferdsel og 

at et størst mulig rekreasjons- og parkområde tilstrebes. 

OF viser til Fjordbyplanens mål om 100 daa friområde/park og 

støtter PBEs forslag til Brannskjærpark. OF anbefaler at det 

tilrettelegges for sjøsetting av kajakk og fiske langs kaifronten. 

OF anbefaler at utearealer tilrettelegges med gode lys/ solforhold, 

at det etableres mindre kanaler inn fra kaifronten og at det 

tilrettelegges for trafikksikker hovedvei for sykkel- og turveitrase 

m/ færrest mulig krysningspunkter ift biltrafikk. 

Frognerstranda vil bli behandlet i en 

egen planprosess. 


Planforslaget legger til rette for at det 

kan etableres et akvarium på 8 000 m² 

BRA i felt H3. 

Filipstad vurderes som en av flere 

mulige lokaliseringer av nytt 

akvarium i Oslo. 

Tas til orientering. Omsorgsboliger er 

ikke et eget reguleringsformål som 

kan sikres i reguleringsplan/- 

bestemmelser, men inngår i 

boligreguleringen. 

Sjøkontakt langs Havnepromenaden 

ivaretas i planen. 


Lang tunnel er utgått som alternativ. 

Høyhuset fremmes i alternativ 2. 




Side 214 


3.36 Oslo Seilforening 

Oslo Seilforening arbeider for å fremme seilsport, og tilbyr 190 

bryggeplasser ved sitt anlegg på Lille Herbern, Bygdøy. Det 

påpekes at økt cruisetrafikk fører til ansamling av mudder og fare 

for at skip kommer ut av kontroll og driver mot land eller ut i 

leden for fritidsbåttrafikk. Seilforeningen ber derfor om at det i 

forbindelse med områdereguleringen etableres et moloanlegg ved 

Lille Herbern som sikrer mot farlige situasjoner og økt ansamling 

av mudder. 

3.37 Plansmia 

Plansmia, v/Niels Torp arkitekter og arkitekt Arne Sødal i 

samarbeid med lokale beboere, har utarbeidet et innspill som 

merknad til offentlig ettersyn av områdereguleringen. 

Innspillet er basert på tre sentrale forutsetninger: 

1. Fergeterminalen flyttes til området innenfor ”Vorta” 

2. Fergeterminalen overbygges med en park. Med dette oppnås 

også en grønn forbindelse fra både Tinkern og Frognerstranda. 

Tungskipstrafikk utgjør en mulig fare 

overalt der den er representert, og 

mange steder kan det oppleves som et 

behov å sikre seg mot farlige 

situasjoner som følge av dette. Faren 

anses imidlertid størst i områdene 

rundt anløpskai. 

PBE er positiv til merknadens fokus 

på rekreasjonsarealer langs 

Frognerstranda og den grønne 

forbindelsen fra Tinkern til området 

ved sjøen. Se førøvrig kommentar til 

merknad 3.1 fra bydelsutvalg Frogner, 

samt kapittel 7.3.3, Bydel Frogner og 

kapittel 7.3.4, Sammendrag av 

Plansmias merknad med Plan- og 

bygningsetaten s kommentar, og 

kapittel 11.2 Plan- og bygningsetatens 

vurdering og anbefaling, Plansmias 

merknad. 

Flytting av havneterminalen medfører 

store trafikal og miljømessige ulemper 

ved at trafikk til terminalen må 

trekkes gjennom hele 

byutviklingsområdet. Ca 300 000 tonn 

gods, 1,2 millioner passasjerer, 90 000 

personbiler og 32 000 lastebiler i året 

2012. Dette lar seg ikke forene med 

gode boligområder, trygge skoleveier 

og attraktive byrom. 

Innspillet om lokkoverbygging 

forutsetter store terrenginngrep, med 

utgraving og heving av terreng i stort 

omfang med store overganger fra 

terreng /lokk mot tilstøtende områder. 

Senking av terminalens grunnplan til 

kote +0,5 er ikke forsvarlig i forhold 

til fremtidig klimatilpasning 

(havnivåstigning, ekstremvær osv). 

Dersom en godsterminal som 

håndterer 300 000 tonn gods i året 

skal overdekkes, vil det kreve store 

frihøyder, store søylefrie spenn, store 

investeringer i ventilasjon og sikring 

mot farlig gods osv. En park oppå det 

hele krever tykke jordlag, noe som 

både påfører økt last i tillegg til snø-, 

vind- og egenlast, og øker 

konstruksjonshøyden. 


I Plansmias forslag vises det til Yokohama fergeterminal, og 

Shanghai Cruise Terminal. Dette er eksempler på havneterminaler 

som er overdekket av park/byrom. 

Vi antar at det menes Osanbashi Pier i 

Yokohama, Japan, og Shanghai Port 

International Cruise Terminal ved 

Huangpu River i Shanghai, Kina. 

Disse eksemplene viser rene 

passasjerterminaler, her håndteres 

ikke gods. Yokohamaterminalen 

tillater inntil 4 mellomstore eller 2 

store skip til kai samtidig og 

Shanghaiterminalen inntil 3 

mellomstore skip samtidig. De 

parkoverdekkede arealene inneholder 

passasjerterminal og vanlige p-hus for 

personbiler. 

2. E18 under bakken langs Frognerstranda vises med: 

- åpen strekning på 200 meter med inn av- og påkjøringsramper til 

E18 i begge retninger. 

- på/avkjøring fra Ring 1 til E18 fra/til vest via tunnelinnslag fra 

Munkedamskrysset under Generaldirektørboligen. 

- På/avkjøring fra Ring 1 til E18 mot øst midt på Filipstad. 

- Alle av/påkjøringsfelt forutsettes delvis lagt i tunnel. 

Fjordtrikken vises ikke i forslaget. Det legges opp til T-bane. 

Byplanen viser et rutenett med gater i nord/syd og øst/vestlig 

retning med bebyggelse i regulære kvartaler. Rutenettet brytes der 

to diagonale gater forlenges inn i området; Parkveien og 

Huitfeldsgate. 

Boliger er vist i kvartalene i bebyggelse opp til 6-8 etasjer. 

Statens vegvesen godtar ikke 200 m 

som tilstrekkelig lengde på åpen 

strekning mellom to høytrafikkerte 

tunneler sett ut fra sikkerhetshensyn. 

Løsninger med vekslingssystemer i 

tunnel defineres som ”kryss i tunnel” 

og regnes som fravik fra veinormaler. 

Foreslåtte trafikkløsningene skaper 

opphoping av trafikk og negativ 

virkning for både Filipstad og byen 

nord og øst for Filipstad. Bebyggelse 

på lokk over E18 aksepteres ikke av 

Statens vegvesen 

Planforslaget innholdet T-bane 

Gatene beslaglegger store areal og gir 

begrensninger på byggeområdene og 

kvartaler som er for små for en 

kvalitetsfull utbygging med gode 

uteoppholdsarealer. Intensjonen om å 

skape flere forbindelser og siktlinjer 

som kobler byen og sjøen motvirkes i 

stor grad av at cruiseskip langs 

Filipstadkaia ligger på tvers av 

siktlinjene. 

Ut fra kvartalstørrelsen fremstår 

bebyggelsen som tett og høy. 

Kvaliteter som lys, sol og 

rommelighet blir skadelidende. 

Uteareals-/rommelighetsnormer for 

boliger tilfredstilles ikke. Boligandel 

på 57% er ikke forenlig med 

kriteriene for kvalitet/rommelighet for 

gode uteoppholdsarealer. 

Side 216 


Skolen er vist i parken som omgir Generaldirektørboligen, som 

nabo til av- og påkjøringsrampene til E18 tunnelen. 

Åpen strekningen for E18. 

Lokalisering av tunnelinngangen ved Generaldirektørboligen. 

Foreslått gatestruktur. 


Beboerforeningen bemerker at 

- hele Frognerstranda burde vært med i planområdet for å kunne 

foreta helhetsvurderinger. 

- de er kritiske til lokk over E-18 på Filipstad da dette umuliggjør 

en tunnel for E-18 langs Frognerstranda. 

- Tinkern burde ikke vært tatt inn som en del av planområdet. 

- det er overraskende og beklagelig at Statens vegvesen, som 

ansvarlig for E-18 gjennom planområdet, ikke stiller seg bak 

planforslaget da områdereguleringen skal avklare og tilrettelegge 

infrastrukturen i et framtidig utbyggingsområde. 

- uheldig at Plan-og bygningsetaten og grunneierne ønsker å 

utbygge Filipstadområdet uten T-banetilknytning. Etter det vi har 

kunnet se av det fremlagte materialet er ikke T-bane engang 

vurdert. 

- er kritisk til plassering av kollektivknutepunkt rett syd for 

Tinkern. Bør ligge sentralt og ikke i områdets ytterpunkt. 

En skole for 840 elever fordrer arealer 

avsatt til skolegård, som ikke er løst i 

innspillet. Skole, sammen med en 

flerbrukshall forutsetter store inngrep 

i denne bevaringsverdige delen av 

Filipstad. Skolegård i umiddelbar 

nærhet til motorveiramper akspeteres 

ikke pga dårlig luftkvalitet. Det er 

ikke redegjort for lokalisering av 

barnehager i området. 

Denne anses som uheldig da den vil gi 

betydelig luftforurensing og støy til 

området. Det er likevel illustrert at det 

bygges boliger tett inn til åpningen. 

Tunnelinnslaget innebærer store 

terrenginngrep som ikke er forenlig 

med den bevaringsverdige GD 

boligen og parken. 

Området gjennomskjæres av gater 

som åpner for bilkjøring, 

miljøulemper og økt trafikk gjennom 

området og til bydeler nord og øst for 

Filipstad. 

Avgrensning av delområdene er 

definert i Fjordbyplanen og tatt inn i 

områdereguleringen. 

Tunnel ved Filipstad sees i 

sammenheng med fremtidige 

løsninger for E18 på Frognerstranda 

og videre vestover. 

Tinkern er en viktig park for 

nærområdet og inngår i planen for å 

sikre at eksisterende grøntområde 

ivaretas og at det opparbeides gode 

løsninger i overgang til øvrig 

planområde. 

PBE er i dialog med SvRø ifht de 

innsigelsene de har fremmet til langog 

kort tunnel. 

Kollektivløsning i planforslaget er 

utarbeidet i samarbeid med Ruter slik 

at det ligger til rette for opparbeidelse 

når dette vedtas politisk. T- 

bane/jernbanetunnel og -stasjon 

inngår i planforslaget. 

Plassen er første møte med sentrum 


Bemerker også at det ikke sagt noe om hvilken T-banestruktur 

dette knutepunktet skal knyttes opp mot. Mener at en naturlig 

plassering av en T-banestasjon vil være i nærheten av Tjuvholmen 

som per i dag har dårlig kollektivdekning. Påpeker at manglende 

T-bane vil føre til økt bilbruk. 

- er kritisk til omfanget fergeterminalen har fått med langt flere 

funksjoner enn det som genereres av fergetrafikken. 

- er kritisk til utfyllinger i sjø i hovedalternativet og stiller 

spørsmålet om en fjordgrense som vi har en markagrense. 

- ønsker cruisehavnen plassert på hver side av Akershusneset.. 

Mener fergeterminalen til ColorLine på Hjortnes får være nok for 

denne bydelen. I det ligger at man må erkjenne at det å bo i en 

storby også innebærer at man må akseptere at noen ulemper som 

støy og trafikk kommer nærmere et boligområde enn det som er 

ønskelig. 

- påpeker dagens kritiske situasjoner mellom småbåttrafikken, 

Bygdøyfergene og Colorline. Cruiseskipene vil uten tvil skape 

ytterligere farlige situasjoner. 

- er overrasket over at man vil bruke PBEs forslåtte lokk til å 

forlenge Ring 1 helt ut til og forbi Skillebekk før trafikken slippes 

ned på E-18. 

- bemerker at veien (Filipstad Allé) fortsatt vil utgjøre barriere 

mellom byen bak og sjøen og at man skal krysse veien i plan. 

- er kritisk til at barn og øvrige må krysse en stor drosjeplass og 

Ring 1 før de kan komme seg ut til Bygdøy. Mener dette er en 

uakseptabel og langt dårligere løsning enn dagens situasjon hvor 

man enkelt og farefritt krysser både jernbanesporene og E-18 med 

en bro. Dagens gang-/sykkelvei tangerer parken uten å berøre den.. 

- mener planforslaget er mangelfullt ift grep som knytter den 

bakenforliggende byen til fjorden som å åpne nye og forsterke 

eksisterende siktlinjer. Frykter vegg mellom byen og sjøen. 

- merker seg forlengelsen av Huitfelds gate ned til sjøen, men at 

byggehøydene gjør at det lille sjøgløttet man får fra Henrik Ibsens 

gate, blir vesentlig mindre enn i dag. 

- gatene som skulle bli nye siktlinje smalner av mot sjøen slik at 

det blir nærmest umulig å se sjøen. 

- få illustrasjoner viser hvordan nye Filipstad vil ta seg ut fra 

gatenivå i byen bak. 

- det er ikke satt av plass til et nytt friområde som tilgodeser den 

gamle byen. 

- i Ruseløkka/Skillebekk området er det ikke mange grønne lunger 

hvor barna i strøket kan leke trygt i sitt eget nærmiljø. Areal som 

kunne vært brukt til dette (nordområdet) utbygges. 

- det er ikke tvil om at også deres bydel vil få glede av den nye 

når man kommer fra vest. Her er det 

atkomst til lokale og regionale busser, 

ferge- og cruiseterminal og fjordtrikk, 

og eventuelt fremtidig jernbane- eller 

T-banestasjon. 

Planforslaget legger opp til ferge- og 

cruiseterminal i kombinasjon med 

andre bymessige funksjoner. 

Hovedalternativets terminalløsning er 

ikke ført videre etter offentlig ettersyn 

Toskipsløsningen på Hjortnes vil 

avlaste Akershusstranda og unike 

kulturmiljøet. 

At småbåter kolliderer med cruiseskip 

er i risikoog sårbarhetsanalysen 

vurdert som lite sannsynlig. 

Filipstad Allé opprettholdes som 

bilvei, med utforming tilsvarende en 

bygate. 

Med forventet trafikkmengde og fart 

anses det forsvarlig å tilrettelegge for 

kryssing av vei i plan. 

Framnes bro gir planskilt kryssing 

Et overordnet mål i Fjorbyplanen, er å 

styrke forbindelsen til 

bakenforliggende by. Planforslagets 

intensjon er å følge opp dette ved å 

sikre eksisterende sikt best mulig. 

Innsnevrede gateløp er ikke en del av 

planforslaget etter justeringer 

Tas til orientering. Ny illustrasjoner er 

laget 

Planen sikrer over 85 daa friareal med 

en bypark på ca 40 daa og et nytt 

gjennomsnittlig 17,5 meter bredt 

grøntdrag mellom Tinkern og 

Generaldirektørboligen. Tinkern 

styrkes ved at den blir en del av 

Framnesallmenningen og kontakt med 

Side 218 


fjordparken som er foreslått ytterst på Filipstad, men det blir på lik 

linje med alle Oslobeboere. For barn og unge i vår bydel blir 

resultatet av Filipstadplanene dårligere oppvekstvilkår. 

- Peker på at mengden materiale som ble presentert på folkemøtet 

var tungt og tidkrevende å sette seg inn i. 

- Plan- og bygningsetaten burde ha gått ut med en kunngjøring om 

forlenget og lik høringsfrist for alle. 

- for å få til engasjement og interesse for planleggingen hadde det 

vært riktigere å starte med folkemøter før planene ble laget og ikke 

etterpå. Den vanligste oppfatningen blant folk flest er nok 

dessverre den at planene for Filipstad har kommet så langt at det er 

ingenting å gjøre med. 

- de støtter Plansmia. 

- de anbefaler å utsette detaljreguleringene. 

allmenningen vil skape en grønn 

forbindelse mellom bakenforliggende 

by og sjøen. Økt friareal svekker ikke 

oppvekstkårene for barn og unge 


Utsatt frist ble gitt til alle de som 

meldte behov for det. 

Planforslaget legges ut på høring for 

at allmennheten skal få komme med 

sine innspill til saken, men er ikke 

låst, og nye vurderinger gjøres basert 

på innkomne høringsuttalelser. 

Tas til orientering. Se for øvrig 

kommentar til merknad 3.1 og 3. 37. 

Det foregår parallell saksbehandling 

av detaljreguleringer for to 

delområder (Hans Jægers kvartal og 

Hjortnesterminalen), slik at en delvis 

realisering av Filipstad kan 

påbegynnes så raskt som mulig. 

Detaljregulering av E18 

motorveitunnel er påstartet hos 

Statens vegvesen. 

3.39 Ruseløkka/Skillebekk beboerforening, Skarpsno/Gimle 

beboerforening, Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo, 

Oslo Byes Vel, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 

Nytt innspill til veiløsning til Plansmias forslag viser et kryss med 

alle av- og påkjøringsmuligheter til/fra E18 i vestre del av 

Filipstad, ved Tinkern, som vil føre trafikken fra cruise- og 

fergeterminalen mer direkte ut på hovedvegnettet. Trafikken går 

likevel igjennom hele byutviklingsområdet i nord/sør retning. 

Munkedamskrysset vises med vestvendte ramper til E18 slik at 

lokalgaten Ring 1 føres direkte ned i hovedvegsystemet. Lokal 

trafikkbelastning samles i Munkedamskrysset og gir lokal 

biltrafikk i alle lokalgatene. 

Munkedamskrysset ser ut til å være hevet eller omgjort til et 2- 

plans kryss. Hvordan dette henger sammen med omkringliggende 

terreng er ikke redegjort for. 

Plan- og bygningsetaten er kritisk til 

utformingen av hensyn til 

avviklingskapasitet, trafikksikkerhet 

og fare for tilbakeblokkeringer ned på 

E18, og mener at anlegget vil bli 

vesentlig mer dominerende og 

arealkrevende enn vist på tegningene. 

Trasé for Fjordtrikken er ikke vist. 

Innspillet med en vestvendt 

påkjøringsrampe fra området ved 

Tinkern til E18 kan redusere 

tungtrafikken noe i lokalgatene på 

Filipstads østre deler ift deres tidligere 

innspill, men vil likevel medføre 

større belastning enn 

områdereguleringen forslag. 

En slik løsning vil ha store 

konsekvenser for blant annet 

kulturminnene ved 


Generaldirektøboligen, og siktlinjer 

gjennom Huitfeldts gates forlengelse, 

og tilstøtende eksisterende 

bebyggelse. 

Innspillet er ikke forståelig fremstilt 

da det ikke er samsvar mellom plan og 

snitt, og forhold til omkringliggende 

terrenghøyder. PBE kan derfor ikke 

uttale seg endelig til ideene. 

3.40 Sameiet Nye Framnes Terrasse 1 

Sameiet er positive til at Filipstadområdet utvikles som del av 

Fjordbyen Oslo og mener planen inneholder flere positive forhold, 

men vil bemerke følgende: 

- Foreslåtte bebyggelse nær Framnes/ Tinkern er for høy og bør 

begrenses til 6 etasjer med hensyn til eksisterende sikt. 

- Støtter forslaget om lang tunnel. 

- Høyhus passer ikke inn og bør unngås. 

Ønsker som nærmeste nabo å bli involvert i det videre planarbeidet 

gjennom direkte kontakt med PBE. 

3.41 Sameiet Observatorie Terrasse 15 A-B 

Sameiet mener at planen kun vurderer selve Filipstadområdet, og 

ikke effekten på omkringliggende bydeler og beboere. De mener 

at planen fratar befolkningen/bydelen essensielle ressurser for 

gode livsvilkår. Spesielt nevnes høy bebyggelse i Nordområdet 

som danner barrierer mot bakenforliggende bydeler, og gir 

dårligere forhold mht lys, støy, utsikt og sikt. 

Det bemerkes at: 

- Brannskjærparken har fått en lite tilgjengelig plassering som er 

lite synlig fra byen og ligger i bakkant av massive næringsbygg og 

fergeterminal samt fungere som skolegård. Arealet i parken kan 

reduseres mot at parkområdet mot Tinkern og Frognerstranda 

utvides. 

Siktforhold fra Tinkern vil bli påvirket 

av ny bebyggelse, men forslaget 

vektlegger en god fysisk og visuell 

kontakt fra Tinkern til sjøen gjennom 

Framnes-allmenningen. Valg av 

terminalløsning påvirker dette, og 

PBE anbefaler en toskipsløsning da 

denne gir best kontakt mellom 

Tinkern og sjøen. 

Lang tunnel inngår ikke i 

planforslaget, se planbeskrivelse 


lagt til rette for at det kan fremmes 

som et alternativ til politisk 

behandling. 

Det anbefales å ta kontakt med etaten. 

Planen vil gi positive konsekvenser 

for befolkningen med økt 

tilgjengelighet, nye friarealer, byrom, 

allmenninger, havnepromenade og en 

stor park. E18 i tunnel gir positive 

virkninger for støy og luft for ny og 

eksisterende bebyggelse og bidrar til å 

bryte barrieren som E18 utgjør. 

Allmenningene gir økt tilgjengelighet 

og knytter byen til fjorden. 

Gjennom Fjordbyplanen er det 

bestemt at en park på 50 daa skal 

ligge her. Nærhet til 

kollektivknutepunkt, Fjordtrikken, 

buss, lokalbåt og Havnepromenaden 

Side 220 


sikrer god tilgjengelighet. Skolegård 

vil være skilt fra parken med en 

atkomstvei. Parken opparbeides med 

høy kvalitet og tilrettelegges for 

aktivitet og opphold. 

- Det pekes risiko for at området etableres uten tilstrekkelig 

offentlig infrastruktur og kommunikasjon. Dette bør derfor sikres 

før eller parallelt med utbyggingen. 

- Lang tunnel bør være et krav i områdereguleringen. 

Bestemmelsene sikrer at all offentlig 

infrastruktur skal være sikret før det 

gis igangsettingstillatelse for første 

byggetiltak innenfor planområdet. 

Lang tunnel er ikke ført videre etter 

høring. Se planbeskrivelsen 

- Antall etasjer må reduseres til +/- 5 etasjer, det må tas hensyn til 

områdets bygningsstruktur og etablerte siktlinjer. Bebyggelse mot 

Framnes plass må reduseres i høyde og omfang slik at overgangen 

mot naboområdene blir mykere. 

Byggehøyder er i tråd med i 

Fjordbyplanen, med unntak av det 

foreslåtte hotellet på 33 etasjer i alt 2. 

I alternativ 1 er byggeområde C1 sør 

for Tinkern tatt ut for å gi bedre 

forhold i parken 

- Konsekvensutredningen ikke tar opp samspill/ konsekvenser for 

eksisterende omkringliggende bydeler. Eksisterende by vil 

ekskluderes fra sjøen og lyset, og påføres ekstra belastninger i 

forhold til trafikk. Dersom utbygging av Nordområdet utsettes vil 

nærliggende bebyggelse få en mur av næringsbygg rettet mot seg 

og økt støybelastning. 

- Store deler av ny bebyggelse vil få dårlige støy/lysforhold. 

Livskvaliteten til nye innbyggere på området vil bli dårlige. 

- Konsekvenser for mikroklima og forverrede vindforhold som 

følge av utbyggingen er ikke utredet. 

- Ut fra mangel på gode naturområder ved sjøen i byen er det feil å 

bygge kompakt og kommersielt på et område som kan ha en reell 

tilleggsverdi for hele byens befolkning. 

3.42 Sameiet Svoldergaten 2 

Sameiet ser L2 kombinert med avgrenset fergeterminalområde 

med anløp for ett cruiseskip som det beste utgangspunktet. På lang 

sikt bør det planlegges for nedsenket E18 langs hele 

Frognerstranda og for utfasing av fergeterminalen, slik at disse 

områdene frigis til byutvikling. Det pekes på at høringsfristen er 

for kort. 

Sameiet fremhever følgende kvaliteter ved alternativ L2: 

- Følger Fjordbyplanen. 

- E18 under bakken. 

Planforslaget er konsekvensutredet 

ihht fastsatt planprogram innenfor 

temaer som kollektivtrafikk, E-18, 

cruiseterminal, miljø, og byggehøyder 

ift sol/skygge forhold og lokalklima. 

Etter høringen er det utarbeidet en 

utredning av lokalklima og 

vindforhold, med kartlegging av 

gunstige/ugunstige steder, samt 

forslag til avbøtende tiltak. 

Sol- og skygge studier ligger i 

vedlegg 5. 



Høringsfristen ble fastsatt ihht til 

planog bygningsloven, men 

forlenget høringsfrist ble innvilget til 

alle de som meldte behov for det. 

Lang tunnel er ikke ført videre etter 

høringen, men de fleste kvalitetene i 

L2 er videreført til alternativ 1. Se 


- Best mulig forbindelse mellom byen og fjorden. 

- Størst mulig areal til Brannskjærpark. 

- Høyest boligandel. 

- Best plass til skole og skolegård. 

- Avsetter minst plass til havnevirksomhet. 

- Moderate byggehøyder. 

- Hotell i kombinasjon med annen bruk. 

- Kollektivtransport: (Alternativ plass til stasjon for en mulig 

fremtidig metrolinje). 

Sameiet ønsker: 

- Perspektivtegninger på bakkenivå, med illustrasjoner av endelig 

miljøskjermet struktur. 

- 3d Illustrasjoner som visualiserer et endelig miljøskjermet 

område, i henhold til gjeldende og forventede miljøkrav. 

- Sol og skyggeforhold for hele året. 

Støtter forslag om lang tunnel, og har følgende merknader: 

- Ingen av forslagene forbedrer støy- og luftkvaliteten på nedre 

Skillebekk. 

- Bekymret over at trafikk fra Ring 1 føres langs hele Filipstad 

Allè og belaster hele utbyggingsområdet. 

- Løsningen bør følge gjeldende norm for støy og luftkvalitet. 

- Økt tungtrafikk ved terminal. Planbeskrivelsen skiller ikke 

mellom lett personbil og tung anleggstrafikk. 

- Trafikk til- og fra terminalområdet bør ledes under bakken. 

- Skjerming av åpen E18 fra omkringliggende områder med 

kontorbygg er betenkelig ift støy, støv og luftkvalitet. 

- Dagens E18 i delvis kulvert er dårlig ift støy og luftkvalitet. 

- Avklaring av finansieringsløsning for lang tunnel. 

- Tunnelløsningen må tenkes for hele Frognerstranda. 

planbeskrivelsen 

Bemerkningene tas til orientering. 

Illustrasjoner som nevnt i punkt 1 og 2 

er for detaljert på områdeplannivå. 


vedlegg 5. 

Miljørapporten viser at E18 i tunnel 

gir miljøavlastning for tilliggende 

områder. 

Trafikkmengden på Filipstad Allé vil 

reduseres med opptil 80% i f t dagens 

E18 


Terminalen gir økt busstrafikk, nærhet 

til påkjøring til tunnelen ansees som 

fordel. 



Utredningen viser bedrede forhold. 

Lang tunnel føres ikke videre. 

På grunn av krav til sikkerhet/ 

utforming av tunneler og forholdet til 

vestkorridoren er tunnelforlengelse til 

Skøyen krevende, men en mulighet 

det er ønskelig å utrede. 

Havn – sameiet mener at: 

- fergeterminalen bør søkes utfaset på lengre sikt. Det stilles 

spørsmål ved kapasitetsbehovet og forbedret utnyttelse av 

eksisterende kailøsning rundt Akershusneset Øst-Vest 

- Hjortnesbuen som støyskjerm er utfordrende mht utforming av 

fasader, skole nevnes spesielt. Mot nordvest vil dette være konflikt 

med krav om åpenhet mellom byen og fjorden. 

- omforent løsning der arealdisposisjonen i L2 ivaretas samtidig 

med et terminalområde avgrenset til K1 foreterekkes. 

- anløp av to cruiseskip vil gi større miljøbelastning. 

Jernbane – sameiet peker på at: 

- dagens støysituasjon er ikke holdbar, støyutredningen er foreldet. 

- da sporområdet fungerer som barriere mellom fjord og 

bakenforliggende by, er det ønskelig at Jernbaneverket snarest 

pålegges iverksetting av tiltak for frigjøring av sporområdet. 

- trinnvis utbygging er uheldig da sporområdet forblir liggende 

Det foreligger Bystyrevedtak på 

fortsatt fergedrift på Hjortnes. 


Forventet omlegging til landstrøm for 

cruiseskip vil redusere forurensing og 

støybelastning. 

Området er regulert i tidsrekkefølge. 

Når Jernbaneverket får omlokalisert 

Side 222 


som et miljøproblem inntil den nye bebyggelsen på Filipstad. 

Sikkerhetsmessig trussel ift høyspent og nærhet til bebyggelse 

Byggehøyder – sameiet bemerker: 

- Høyhus er i strid med Fjordbyvedtaket og anbefales ikke. 

- Signalbygg bør inneholde flere publikumsrettede funksjoner. 

- Sol- og skyggeforhold i desember må vises, inklusiv slagskygger 

fra hotelløsning i K1. 

- Byggehøyder avpasses mot bakenforliggende bebyggelse. 

Fjordbyvedtakets byggehøyder på 8-10 etasjer bør vurderes 

redusert ut fra hensynet til bakenforliggende by. 

- I K1 vises Hjortnesbuen mot nord-vest, dette forsterker barrieren 

mellom byen og fjorden. Det foreslåtte bygget på Framnes plass i 

K1 bryter den romlige virkningen forlengelsen av Tinkern vil gi. 

En åpen romløsning rundt Framnesparken, samt bred åpning av 

Tinkern mot sjøen i vest foretrekkes. 

- K1 bryter med Fjordbyplanens krav til minimum 100 daa 

friareal. Sameiet mener at også L2 med 104 daa bør økes. 

- Det pekes på at K1 bryter med byggehøyder og intensjoner i 

Fjordbyvedtaket, mens L2 balanserer på grensene i forhold til 

vedtatt utnyttingsgrad. 

Siktlinjer og åpenhet – det pekes på at: 

- Siktlinjene langs gateløpene på nedre Frogner/Skillebekk bør 

ivaretas på lik linje med Huitfeldt-aksen. 

- Da tidligere planlagt terminalbygg langs kaifronten ved 

cruiseterminalen ikke realiseres, er det nå mulighet for løsning 

med større rom og åpning mot vest. Foreslått bygg på Framnes 

plass i L1, blokkerer for den romlige virkningen. 

- Cruisefergene plasseres i alternativ L2 nord-syd, pI L1 legges 

piren øst-vest, i tråd med siktlinjene. Det argumenteres for øvrig 

for at skipene vil ha relativt kortvarige anløp, og at 

barrierevirkningen derfor begrenses. Sameiet vil hevde at det 

samme argument kan gjøres gjeldende for fortsatt utvikling av 

Akershus og Revierkaien som cruiseanløp. 

Kollektivtransport 

Trikkebro og trafikale løsninger i flere plan påpekes som uheldig 

ifht. siktlinjer, romlige strukturer og byromskvalitet. 

Sameiet bemerker at trasevalg gjennom Tinkern vil: 

- Medføre betydelig inngrep i et av de få gjenværende 

grøntarealene i denne bydelen, og anbefales ikke. 

- Bli liggende svært nær bebyggelsen mot Framnesveien, dels i 

høyde midt på fasadene, og medføre betydelig miljøbelastning for 

beboerne. Støy og miljøkonsekvenser knyttet til dette trasévalget 

er, så vidt vi kan se, ikke utredet. 

- Kompliseres av vanskelige grunnforhold (leire) samt 

infrastruktur (pumpehus). 

sin virksomhet, kan området 

utbygges. 


lagt til rette for at grunneiernes forslag 

kan fremmes til politisk behandling. 



vedlegg 2 og 5. 

Bebyggelse opp til 8-10 etasjer er 

foreslått mot Aker 

Brygge/Tjuvholmen. 

Alternativ 1 svarer på dette. 




Alternativ 1 har tatt ut byggeområdet 

på felt C1, og ivaretar utsikten fra 

Tinkern. 

Toskipsløsningen på Hjortnes 

reduserer behovet for anløp på Søndre 

Akershuskai tett inntil festningen. 

Arealene på Akershusstranda vil 

lettere kunne benyttes til rekreative 

funksjoner, også med tilknytning til 

festningens betydning 

Planforslaget åpner for to mulige 

traséer. Endelig fastsetting av trasé for 

fjordtrikk utredes nærmere av Ruter. 

- I støyutredningen pekes det på tiltak 

mot vibrasjoner og/eller strukturlyd 

for å oppfylle grenseverdiene i NS 

8176. Tiltakene bør primært utføres 

på banen eller som 

vibrasjonsisolerende tiltak på 

bygninger. 

- Utredning om grunnforhold har ikke 

pekt på spesielle geotekniske 

utfordringer. Ved etablering av 

trikkebro må dette utredes nærmere. 


Områdereguleringen viser ikke trikkens videreføring øst for 

Tinkern. Tidligere planutkast indikerer videreføring langs 

Munkedamsveien. Også her blir traséen liggende tett inntil 

husveggene, med betydelig miljøbelastning for beboerne. Trangt 

gateløp gir trafikal uoversiktlighet, særlig i krysset ved Niels Juels 

gate. Det forusettes at parkområdet (Trekanten) mellom 

Munkedamsveien og Drammensveien ikke nyttes til trikkeformål. 

Alternativ rute langs Frognerstranda vil kunne løse de ovennevnte 

utfordringer. Det antydes at traséen vil følge det gamle 

jernbanesporet. Jernbanen har i en årrekke utgjort en effektiv 

barriere mellom bebyggelsen og stranden, i tillegg til de 

miljøbelastninger den har påført områdets beboere. Det vil være 

uheldig om trikk erstatter jernbanen her. Trasé bør legges med 

størst mulig avstand til bebyggelsen langs Skillebekk og 

kombineres med fri ferdsel. 

3.43 Stiftelsen Byens fornyelse 

- Det pekes på vanskelige solforhold i Nordområdet og at 

gårdsrommene bør utformes slik at fasader og gårdsrom solbelyses 

store deler av året. 

- Bygningshøyde i Hans Jægers Kvartal er for stor. 

Bebyggelsen bør ikke overstige 5 etasjer pluss loftsetasje. 

- Det foreslås lukkede kvartaler som gir støyfrie gårdsrom og 

trygge og halvprivate arealer for beboerne. 

- Det må skapes intern variasjon i kvartalsstrukturen. Det foreslås 

en kanal i vestre del med båter og utservering jfr Nyhavn i 

København. Vanndybde slik at mindre skøyter kan gå inn, 

eventuelt bro som kan heves for båtpassasje. 

- Det foreslås at Pollen kan omarbeides til en kanal. 

- Det foreslås at bebyggelsen utformes volummessig som klassiske 

Oslo bygårder med maks. gesimshøyden på 17 m. Taket og evt. 6 

etasje/loftsetasje innenfor en 45° vinkel fra gesims. Maksimal 

mønehøyden på 24,5 m. Bygårdene ha 14 meters dybde slik at 

gater og gatefasader får god solbelysning. 

- Avsender sier seg enig i at det bør være 4 (5) meter høye 1. 

etasjer der det legges til rette for næring. 

- Det bør være stor spredning i eier- og forvaltningsformer innefor 

området. 

- Kvartaler deles opp i normale bygårdstomter. 

- Gågater bør unngås eller gjøres korte pga av manglende trygghet 

Tas til orientering. Kollektivløsning i 

planforslaget er utarbeidet i samarbeid 

med Ruter AS . Trafikale utfordringer 

og valg av trasè inn og ut av 

planområdet vil utredes nærmere av 

Ruter. 

Trikketrase lar seg i større grad enn 

jernbane forene med myke trafikanter 

(som f.eks Rådhusplassen). 

Barrierevirkningen blir redusert da en 

trikketrase ikke underlegges de 

samme sikkerhetskrav til stengsler og 

overganger som en jernbane. 

Illustrasjonsplanen alternativ 1 

tilfredsstiller utearealnormen for 

arealstørrelse og solinnfall. 

Høyest bebyggelse mot Aker Brygge 

og Tjuvholmen med opptil 8-10 

etasjer. 


Bestemmelsene sikrer at bebyggelsen 

utformes med variasjon og at lange 

monotone fasadeløp unngås. Kanal i 

vest er vanskelig forenlig med ny 

terminalløsning, og vil redusere 

parkarealet. 



Fremtidige eier- og 

forvaltningsformer er ikke noe PBE 

kan regulere via bestemmelser i 


- Dette er strekninger som gjennom 

Side 224 


kvelds- og nattestid. 

- Trikketrase bør ligge i gate eller egen trase, og ikke i gågaten da 

hastigheten blir lidende på grunn av fare for påkjørsel av 

fotgjengere. Mener tilpasning til universell utforming ikke kan 

forenes med trikkespor. 

vil være sikret godt opplyst, og ligge 

tett opp mot trikketrasè og bebyggelse 

med ulike funksjoner som er 

aktivitetsskapende også kveldstid. 

For å ivareta sikkerheten, 

må trikken holde moderat fart, jfr 

Rådhusplassen hvor dette lar seg 

forene. 

Reguleringsbestemmelsene sikrer at 

trikketraseen skal utformes med 

hensyn på sikkerhet for myke 

trafikanter og personer med nedsatt 

funksjonsevne. 


Tor A. Fusdahl, Aksjon Frognerstanda, torfusdahl@hotmail.no 

Svoldergate 7, 0271 Oslo, 92299054 22441269 


Postboka 364 Sentrum 

0102 Oslo Oslo, 26. mars 2012 

postmottak@pbe.oslo.kommune.no 

Høringsbemerkning vedr. Filipstad – områderegulering – forslag. 

Det vises til publisert materiale til høringsprosess fra Pbe, Oslo kommune 2012. 

Planforslagene er senere kalt «PbePlan» -evt med tillegg L1, K1 osv 

Høringsfristen, satt til 26.3.12, skal senere være forlenget. Det har ikke vært mulig innen 

opprinnelig frist å fremlegge alternative utredninger mm., men vi vil her fremlegge noen 

sentrale innvendinger og vurderinger straks – før et mer omfattende svar kan utarbeides. 

Sentral mangel ved Planforslagene fremmet av Pbe. 

Den helt sentrale og grunnleggende mangel ved planprosessen fra Pbe er at man ikke har 

vurdert hele området fra Aker brygge til enden av Frognerkilen i sammenheng. Forslaget 

snakker om «helheten i Fjordbyen», men har kun nærsynt sett på en bit av området. 

Det har i praksis ikke foregått noen planbehandling av størstedelen av området: 

Frognerstranda - fra Filipstad til Bygdøy. 

Når PbePlanen således kun er en plan for en bit av området er det naturlig at Pbe igjen begår 

en kardinalsynd for byplanlegging; forsøk på detaljoptimalisering uten å se helheten. De 

fikser treet, men ser ikke skogen. 

De fleste siviliserte byer med beliggenhet til hav, sjø eller flod - har i siste århundre alltid 

søkt å bevare og planlegge for sikt, lys og menneskelig miljø. Pbe synes totalt å ha mistet 

oversikten og hensikten som må styre helheten i planlegningen. 

Vi antar allerede at den menneskefiendtlige bebyggelsen i Bjørvika i dag ikke kunne ha blitt 

vedtatt – om man skulle starte fra scratch i dag. Dette er et typisk foreldet prosjekt. 

I området fra Aker brygge/Tjuvholmen, med sitt ghettopreg, til enden av Frognerkilen er det 

åpenbart at Frognerstranda må være området for park og friluftsaktiviteter. Dette ser ikke 

Pbe, som i sitt nærsynte perspektiv forsøker å lage «park» av et frimerkestort område på 

Filipstad. Her tenker man at noen personer skulle kose seg under vinduene til millionærboerne 

ved siden av. Det er noe komisk også, å se grønt på gårdsplassene på tegningen. 

Helt grunnleggende har Pbe systemastisk unnlatt å ta hensyn til den eksisterende by og 

bybefolkning i sin enøyde streben etter å tilfredsstille profitthungrige utbyggere. 

Krav som må tilfredsstilles fra byens befolkning. 

Den omliggende by til planområdet er representert ved Frogner bydelsutvalg. Dette byråd 

hvor alle landets partier også er representert har enstemmig gått imot de fremlagte planer. 

Frogner bydelsutvalg har fra starten av påpekt den grunnleggende mangel ved Pbes 

2 

planarbeid – at kun en bit av bydelens sjøfront langs Frognerkilen - har vært behandlet. Uten 

helhetlig planlegging må dette planarbeidet bære galt av sted. 

Frogner bydelsutvalg, og vi, vektlegger at en utvikling av hele området må være til byens og 

beboernes interesse. Det utheves at siktlinjer til sjøen må bevares. Dette gjelder særlig 

sikten fra de større gateløp som Leiv Eiriksonsgate, Nils Juelsgate, Gabelsgate, Bjørn 

Farmannsgate og Huitfeldtsgate. Av alle disse er kun Huitfeldtsgate nevnt i planene hvor det 

ser ut som siktlinjen fra denne gate skal være åpen og definerer skillet mellom det såkalte 

«Hans Jægers kvartal» på østsiden og resten av Filipstad mot vest. 

Byantikvaren i Oslo har i brev av19.10.2010 til Oslo kommune/Pbe skrevet bemerkninger til 

planområde Filipstad. Byantikvaren er av samme oppfatning som oss og har i sin 

velbegrunnede uttalelse gått sterkt imot høy bebyggelse, sperring av siktlinjer, utfylling i 

fjorden mv. Sitat fra deler av skrivet – original uthevelse: 

Planområdet ligger mellom fjorden og etablerte bystrukturer. Dette gjør at alle tiltak i 

planområdet vil få konsekvenser for den visuelle opplevelsen av byen innenfor, og for den 

eksisterende byens kontakt med fjorden og det overordnede landskapsrommet. Det er derfor 

viktig at den nye bydelen utvikles med hensyn til sentrale strukturer og viktige siktlinjer som 

sikrer opplevelsen av det store landskapsrommet, og kontakt mellom de ulike bydelene. Det er 

spesielt Huitfeldts gate, Parkveien, Gabelsgate og det lange strekket i Niels Juels gate som 

ivaretar kontakten mellom de etablerte bydelene og havnebassenget og siktlinjer til Bygdøy. 

Bydelene innenfor havneområdene som skal utvikles er spesielt sårbare for høy bebyggelse. 

Høy bebyggelse langs sjøfronten vil utviske byens overordnede landskapstrekk og medføre 

konflikt med symbolsterke landemerker som Akershus festning, Oslo Rådhus, Uranienborg 

kirke, samt Polarmuseet og Oscarshall på Bygdøyhalvøya. Samtidig vil slik bebyggelse 

forringe den visuelle kontakten mellom den etablerte byveven og fjordbassenget. 

Byantikvaren vil fraråde ytterligere utfyllinger i indre havnebasseng. Dette vil medføre at 

byen innenfor blir enda mer fjernet fra kontakten med fjorden. Eventuelle utfyllinger må etter 

vårt syn basere seg på et vannregnskap hvor minimum tilsvarende arealer åpnes opp andre 

steder i planområdet. 

Byantikvaren varsler videre innsigelse til Riksantikvar: (sitat) 

Byantikvaren understreker og gjentar vår tidligere uttalelse og vi vil spesielt understreke 

følgende som dannet konklusjon i vår tidligere uttalelse: 

Siktlinjer og kontakt mellom den historiske byen og fjorden, kontakt mellom de ulike 

bydelene og visuell kontakt med det overordnede landskapsrommet bør være premiss 

for utviklingen av Filipstad. 

Beliggenheten i forhold til tilgrensende kulturmiljøer og i det store landskapsrommet 

gjør at tiltak som omfattende utfyllinger eller betydelige byggehøyder vil få 

konsekvenser for kulturminner av regional og nasjonal verdi. Dersom planen åpner for 

slike tiltak kan det bli aktuelt å oversende planen til Riksantikvaren for vurdering av 

innsigelse. 

Spesielt om E-18 og infrastruktur. 

Igjen er det klart at Pbe ikke tar med hele området ved forslagenes mangelfulle bemerkninger 

om utbygning av hovedveisystem og tilførselsveier. Det synes som man er helt blind for 

1 

Side 226 


andre alternativer enn de som tillater størst mengde utbygning og inntekt for Oslo Havn og 

Staten. 

Pbes forslag mht E-18 dreier seg kun om en kort eller lang forlengelse av tunellen fra byen. 

Dette for å få plass til flere bygninger. Pbe synes å ha oppdaget at et overordnet langsiktig 

mål - å legge hele veisystemet under bakken langs Frognerkilen – vil bli skadelidende ved 

forlengelse av dagens tunell. At den langsiktige målsetning blir ødelagt av foreslåtte 

tunellforlengelser tar Pbeforslagene ikke hensyn til. Igjen en typisk blind kortsiktig 

konsentrasjon om umiddelbar lønnsomhet for utbyggere til skade for Oslo i fremtiden. 

Et åpenbart alternativ som er utelatt fra forslaget – er å la dagens tunell forbli avsluttet der den 

er og la E-18 forbli uendret der den ligger gjennom Filipstadområdet. 

Dette er faktisk påpekt av Statens Vegvesen som vil ha innsigelser mot ned graving av E-18 

slik forslagene går ut på. Statens vegvesen påpeker også at en videre tunnellforlengelse 

under Filipstad vil føre til vesentlige utfyllinger i Frognerkilen over lang tid. Vi antar at dette 

vil være ødeleggende for området med båtliv og promenade i årevis. Den lengste forslåtte 

tunellforlengelse medfører også groteske luftetårn på Frognerstranda. 

Etter vår oppfatning vil en bedre løsning for Oslo være å la dagens E-18 forbli uendret inntil 

Jernbaneverket kan avvikle jernbaneaktiviteten innenfor Filipstad og langs Frognerstranda. 

Når jernbaneaktiviteten avvikles vil man ha hensiktsmessig mulighet til å grave ned E-18 

langs stranda og gjennomføre en varig miljømessig utnyttelse av området uten andre 

ødeleggende virkninger. 

Om Fergehavn og Cruisehavn. 

Det er et faktum at fergetrafikken etter hvert blir redusert. Den raskeste endring i trafikken 

blir når taxfri-handelen på fergene mellom Oslo og EU opphører. En stor del at dagens 

trafikk består ikke av folk som skal transporteres, men av folk som skal bruke et par dager på 

innkjøp og billig festing underveis. En redusert fergetrafikk vil man etter hvert kunne avvikle 

på Vippetangen eller på Sjursøya. Så lenge Color-line ikke selger sin leierett til deler av 

Filipstad kan man vel forvente at de driver sin aktivitet der i mange år fremover. Det synes 

imidlertid ikke som det er nødvendig for Colorlines del å endre på dagens situasjon. De kan 

praktisk forbli der inntil videre. 

Hva med Cruisehavn og utfylling av ny havne-pir i fjorden Pbe og Oslo kommune synes å 

fable om Oslo som STOR «snu-cruicehavn». Det synes som planleggerne har glemt de 

geografiske og økonomiske forutsetninger. Oslo ligger innerst i en fjord med store kostnader 

tilknyttet. Dyr havn, lang transporttid inn fjorden, enorm omvei for cruiseturister som vil se 

de norske fjorder på Vestlandet og Nord-Norge. Oslo kan bare være utgangspunkt for cruises 

som fylles opp med passasjerer fra Norsk østlandsområde! 

Oslo vil aldri kunne bli noen betydelig cruisehavn. Det er geografi og økonomi som 

umuliggjør en snu-havn i Oslo for utveksling av passasjerer. 

Det er skrevet sakkyndige vurderinger av Oslo som cruisehavn og økonomien forbundet med 

dette. Det virker som Pbe (og Oslo kommune) overhodet ikke har faglig vurdert det 

grunnleggende behov og økonomi for cruisehavn. Det vises bla. til analyse av Carl Groven 

som har erfaring fra drift av cruiserederier i 30 år. For ordens skyld vedlegges kopi av hans 

opplysende melding til undertegnede nedenfor. 

Det er et faktum at cruiseturister legger igjen ca kr 100 pr person / dag ved besøk. De spiser 

ikke engang i land. Dette er en brøkdel av hva besøkende med fly eller bil legger igjen. 

4 

Bruttoomsetningen av hele cruiseaktiviteten i Oslo har vært optimistisk vurdert ca 2-300 mill 

kr pr år. Dette tilsvarer et mindre shoppingsenter i utkanten av Oslo. Med en lønnsomhet på 

5% blir dette kanskje ca 15 mill pr år ! Fullstendig ubetydelig. 

Cruisebesøk skjer typisk i en sommer-høysesong på ca 90 dager. Gjennomsnittlig har vi hatt 

1,5 skip pr dag i Oslo. Dagens aktivitet kan nåværende kaiplass uten vansker avvikle. Skulle 

man trenge mer har vi stor plass til ankring i fjorden med båttransport. 

Det er fullstendig ubegavet å anlegge en helt ny havn med store masseutfyllinger utenfor den 

siste rest av fri fjordtilgang vi har i Oslo. Å anlegge en stor utfylling i fjorden som 

nødvendigvis må medføre store avsperringer av tilgangen til fjorden og Frognerstanda vil våre 

etterkommere i Oslo anse som uduelig og kriminell fremferd. 

Forslag til alternativ handlingsplan. 

Det kan synes som Oslo kommune ser seg tvunget til å gjøre noe med området vest for Aker 

brygge. Så det viktigste nå er å forhindre beslutninger og utbygninger som vil ødelegge for 

den fremtidige utviklingen av Oslo. Den fremtidige utviklingen går i vår tid klart i retning av 

miljø og utvikling av menneskelige forhold. 

Konkret vil vi da foreslå at områdereguleringen ved Filipstad begrenses i omfang. Dette 

omfang foreslås definert som «Hans Jægers kvartal» - som er området nærmest Aker brygge 

og Tjuvholmen. Det er sannsynlig at dette området vil måtte bebygges som et separat område 

uansett hva man skulle planlegge vest for siktlinjen fra Huitfeldtsgate. 

Fergeterminalen for Colorline kan da forbli uendret inntil videre – inntil man ser utviklingen 

av fergevirksomheten og evt. til Colorlines leieavtale opphører senere. 

E-18 bør forbli slik den er i dag. Det er ikke hensiktsmessig å planlegge endring av veitrase 

og området på nordsiden før jernbanevirksomheten opphører. 

Det øvrige Filipstadområde bør nå ikke bindes opp med uheldig bebyggelse som Oslo vil bli 

skadelidende med i fremtiden. 

Det bemerkes at det foreligger ideer om fremføring av E-18 delvis nedsenket gjennom 

Filipstad mot sjøen for deretter å følge Frognerkilen undervanns. En slik visjon vil ha den 

fordel at den kan gjennomføres uten samtidig å ha skadelig og skjemmende 

anleggsvirksomhet på Frognerstranda i årevis. Og uten å endre trafikksystemet på E-18 før 

den nye trase er ferdig. 

Oslo by og Oslo kommune må ta seg tid til å planlegge skikkelig hvordan den gjenværende 

sjøfronten i Oslo best kan benyttes til borgernes beste. 

Aksjon Frognerstranda og Tor A. Fusdahl 

----- 

3 


5 

Melding fra Carl Groven til Tor A. Fusdahl 31.8.2011 

Vedrørende forslag om cruise kai på Frognerstranda 

Selv har jeg jobbet med skipsfart – hovedsakelig cruise siden 1982. 

Cruisebåt turismen øker ikke til 347 000 i 2012 om man bygger en ny terminal eller kai. Dette da alle 

cruise selskapene har sine program klare for de neste 24 til 48 måneder. Ruteplanen må være helt i 

boks lenge før man starter arbeidet med kataloger. Kataloger og nettsider må være kurante for hele 

perioden de skal dekke. Det vil si minimum 24 måneder. Det er ikke bare en havn som skal ha 

kapasitet, det er en serie med havner som skal ha kapasitet. Videre så skal man klare å pakketere og 

selge produktet. Det å bygge opp et marked tar lang tid og koster veldig mye penger. Rederiene 

jobber med langsiktige planer. 

Alle cruise som har vår vakre kyst som destinasjon starter i et annet land. København, Southampton, 

Dover, Amsterdam, Hamburg er de vanligste snuhavnene. 

Dette da kun skip som er registrert i det regulære norske skipsregisteret kan frakte turister innen 

Norge uten å anløpe andre havner. 

Dvs. Hurtigruten kan gjøre dette med sitt flagg, men ikke et av cruiserederiene kan gjøre det samme. 

Derfor blir Oslo å sammenligne med Seattle – nordvest i USA. De har samme utfordring i forhold til 

Alaska som Oslo har i forhold til norskekysten. Alle cruise til Alaska starter i Vancouver – Unntakene, 

noen få cruise ut ifra San Fransisco eller Seattle må anløpe to havner i Canada før de kan starte på 

Alaska cruisene. Jones act heter dette i USA. Vi har samme beskyttende lover her. 

Det å anløpe Oslo på cruise langs Norskekysten er kun en omvei. Det tar tid og koster alt for mye 

penger med bunkers, los inn og ut av Oslofjorden og Oslo sine svært så høye havneavgifter. Da er det 

mer interessant å se Vestlandet med sine fjorder og videre oppover Norskekysten, da det er hva 

gjestene ønsker seg. 

Er de på en ukes cruise så er det helt utelukket å bruke tid på å seile inn og ut av Oslo – for de få 

cruisene som er lenger kan det kanskje bli aktuelt, men man konkurrerer da kanskje med det å klare å 

komme til Svalbard på et 14 dagers cruise.. Det er ikke mange av de lenger. 

De cruisene som stopper i Oslo er stort sett Baltikum cruise hvor målet er Østersjøen, St. Petersburg 

og de Nordiske hovedsteder og byer. Da er Oslo en besøkshavn. 

Snu havn; De eneste gangene det er interessant å starte et cruise i Oslo er hvis man ønsker å fylle 

båten med nordmenn. RCCL har noen cruise som har startet i Oslo hvor de får med en god porsjon 

med nordmenn på cruise enten i Baltikum, rundt de brittiske øyer eller på vei ned til benelux området. 

Dette er først og fremst for å vise frem produktet for så å selge cruise i varme strøk til de samme 

passasjerene siden. Disse reisene er ofte veldig rabaterte og gjerne korte cruise. Under kr. 1000 per 

dag med helpensjon er ikke uvanlig. Det er veldig begrenset hvor mange slike cruise som det er 

aktuelt å gjøre ut ifra Oslo i årene som kommer. 

Vi har idag Colorline, Stena Line og DFDS - ferger som trafikkerer Oslo. Ingen av disse skipene gjør 

mer i Oslo enn de må, grunnet kostnadsnivået, infrastruktur og frakt. Stort sett så tar de ombord all 

proviant og forbruksvarer i Kiel, København, eller Jylland. Samme med alle tjenester de må kjøpe 

eksternt. Veldig lite av dette gjøres i Oslo. Samme vil det være for cruiseskipene – flyglene blir nok 

heller stemt i Hamburg eller Dover fremfor Oslo. Det da tjenester er alt for dyre i Oslo. 

Oslo er heller ingen stor internasjonal hub for fly – så det å reise til Oslo vil for mange bety en reise – 

eller ytteriligere reising for å komme hit. 

Det at skipene ligger under festningen gjør at Oslo kan ta opp konkurransen med Sydney, Stockholm, 

Quebec for å nevne noen få av mange riktig så spektakulære besøkshavner skipene anløper. 

Sendes skipet til en terminal i utkanten hvor man må sette opp buss inn til sentrum, så har man tatt 

bort det som gjør Oslo til en veldig populær men dyr destinasjon. Hjortneskaia er allerede for langt 

ifra sentrum. 

Cruisesesongen i Oslo er veldig begrenset – 90 dager høysesong- 120 dager med skulderperiodene. 

Da vil man ende opp med en terminal som skal stå tom i alle fall 240 dager i året. 

Det å investere i infrastruktur som skal kunne betjene snu havn for store cruise skip vil være en 

gedigen feilinvestering da det hverken vil tilfredsstille cruiserederiene eller passasjerene. De vil 

fremdeles ønske å bruke Oslo som en besøkshavn på enkelte typer cruise, og ligge under festingen – 

kan vi ikke heller bli flinkere på dette fremfor å bygge et troll på Hjortneskaia Hvorfor spør man ikke 

rederiene hva de behøver, hva de ønsker og hva de kan være villig til å betale for 

Med vennlig hilsen, 

Carl Groven, Bjørn Farmannsgate 6, 0271 OSLO 

6 

Side 228 


Den tyske skoleforening i Norge 

26. mars 2012 

Plan og Bygningsetaten 


N-0102 Oslo 

Attn: Stein Kolstø 

Vedr.: Kommentar til forslag til områderegulering for Filipstad - 

saksnummer 200906549 

Det vises til PBEs områderegulering for Filipstad datert 23. januar 2012, med høringsfrist 26. 

mars 2012. 

Den nylig vedtatte “Skolebehovsplan 2012-22” legger til grunn fortsatt kraftig 

befolkningsvekst i Oslo i årene som kommer, med et derav følgende sterkt behov for 

etablering av nye skoler på barne-, ungdoms- og videregående trinn. Skolebehovsplanen 

peker også på at egnede arealer for nye skoler er vanskelige å oppdrive og knapt er 

tilgjengelige i Oslo. 

Områdereguleringen for Filipstad er i alle 4 alternativer fremlagt med forslag om å bygge én 

skole for 560 elever – en størrelse som ifølge forslaget er tilpasset behovet til den planlagte 

boligmassen på Filipstadområdets. Vårt ståsted er at når man nå planlegger en ny og attraktiv 

bydel bør man imidlertid også ta hensyn til hele byens behov for flere skoleplasser, og 

tilrettelegge for flere skoler, ikke bare en. 

Den tyske skole i Oslo er en skole som føler arealmangelen for nye skolebygg på kroppen. 

Skolen har siden årtusenskiftet doblet sitt elevantall til 240, men begynner nå å støte på 

kapasitetsgrenser i bygningen (gamle Hegdehaugen skole) som den leier. Vi forventer fortsatt 

vekst for skolen, ikke minst fordi den høsten 2010 ble anerkjent som en norsk-tysk bikulturell 

skole i en ny og utvidet traktat mellom Norge og Tyskland. 

Forsøk på å utvikle en ny skole på et attraktivt areal i Volvatsvingen (den nordlige del av 

KTPs sporveisområde på Majorstuen) strandet i 2010, og hverken Byrådsavdeling for kultur 

og utdanning eller Utdanningsetaten har siden kunnet komme opp med nye alternativer for 

oss. Det er derfor nødvendig at det tas reguleringsmessige grep for å avhjelpe byens behov for 

flere nye skoler nå når nye arealer som Filipstad områdereguleres. 

Deutsche Schule Oslo Telefon: +47 22 93 12 20 Foretaksnr. 971 492 627 

Max Tau Vorschule: 22 93 12 23 www.deutsche-schule.no 

Sporveisgt. 20 Kindergarten: 22 93 12 24 

N - 0354 OSLO Telefax: 22 93 12 30 

Den tyske skoleforening i Norge 

26. mars 2012 

Filipstad bør kunne bli et attraktivt alternativ for Den tyske skole i Oslo. Omvendt vil også 

skolen yte sitt positive bidrag til området. Filipstad planlegges som en “attraktiv innfallsport 

for ferge- og cruisepassasjerer”, ifølge planforslaget. Vår skoles europeiske og internasjonale 

preg vil være et bidrag til å løfte området i denne retning – mot den moderne europeiske 

urbanisme som både utbygger og reguleringsmyndighet tilstreber. 

Rent prinsipielt ser vi for oss to muligheter i tilknytning til områdeplanen: 

1. Det tas utgangpunkt i hovedalternativet med én skole for 560 elever (en offentlig 

skole, slik vi forstår den politiske prosessen knyttet til Skolebehovsplanen 2012-22), 

og det planlegges dertil for én ikke-offentlig skole iht. vårt behov (se under). 

2. Utbyggers forslag til en skole for over 800 elever i Hjortnesbuen bearbeides slik at den 

både kan huse en offentlig skole på 560 elever samt én ikke-offentlig skole iht. vårt 

behov (se under). 

Vårt forslag til skolestørrelse følger stort sett vårt Planinitiativ for Sørkedalsveien 9-11 fra juli 

2009, der vi skisserte et behov for en skolebygning for i underkant av 400 elever samlokalisert 

med 144 barnehageplasser, med mulighet for en senere utvidelse med om lag 100 elever. 

Når vi vurderer den foreslåtte områdeplanen opp mot utbyggers alternativ, fremstår skolen i 

Hjortnesbuen samlokalisert med barnehage som attraktiv, også fordi skolens uteareal åpner 

seg mot fjorden og dertil integrerer den planlagte parken mot sjøen i skolens uteareal for de 

eldste elevene. En skole i Hjortnesbuen vil etter planene også bety relativt tidlig byggestart, 

hvilket passer optimalt for Den tyske skole, da vår leiekontrakt utløper sommeren 2017. 

Vi ser frem til en fruktbar dialog om dette i tiden som kommer. 

Vennlig hilsen, 

Hans Jacob Bull-Berg 

for 

Styret i Den tyske skoleforening i Norge 

Deutsche Schule Oslo Telefon: +47 22 93 12 20 Foretaksnr. 971 492 627 

Max Tau Vorschule: 22 93 12 23 www.deutsche-schule.no 

Sporveisgt. 20 Kindergarten: 22 93 12 24 

N - 0354 OSLO Telefax: 22 93 12 30 


Side 230 



Fjordbyen Filipstad 

Høringsuttalelse fra Frogner Høyre av 19.04.12. 

Innledning: 

Frogner Høyre ønsker at Fjordbyen Filipstad skal styrke kontakten mellom byen og fjorden og 

bli et rekreasjonsområde for hele Oslos befolkning, et miljøvennlig tilskudd til Oslo sentrum, 

et attraktivt område for familieboliger med sollys og tilfredsstillende uteareal og gli inn i den 

eksisterende bebyggelse bak på Skillebekk og Frogner. 

Frogner Høyre kan derfor ikke støtte foreliggende alternative forslag til områderegulering for 

Filipstad, fra Plan og bygningsetaten, og fra grunneierne ved Oslo Havn, fordi forslagene 

vektlegger: 

- Høy og tett utbygging 

- En mur med ” signalbygg”i Oslo, som vil kunne stenge inne hele bydelen bak 

- Økte trafikale og miljømessige belastninger 

- Prioritet av cruiseturismen på bekostning av innbyggernes interesser 

Filipstad og bydel Frogner: 

Rett bak Filipstad ligger Frogner bydel. I dag er denne bydelen fysisk avskåret fra kontakt 

med sjøen av E 18, jernbanen og havnevirksomhet. Frogner Høyre ønsker at utbyggingen av 

Filipstad skal fjerne disse barrierene og knytte bydelen mot sjøen og integrere Filipstad mot 

bakenforliggende by ved Skillebekk og Munkedamsveien. 

Frogner Høyre vil fremheve betydningen av å: 

- Binde sjøen og den eldre, bevaringsverdige bebyggelsen på Frogner sammen med 

bebyggelse og gatenett på Filipstad, slik at dette fremhever og harmonerer med 

områdets egenart 

- Sikre, samt skape nye grøntområder, slik at Filipstad kan styrke den viktige 

rekreasjonsfunksjonen Frognerstranden har i dag 

- Frigjøre arealer ved å fjerne unyttige jernbanespor 

Frogner Høyre krever at følgende krav/ betingelser settes til utbyggingen av Filipstad: 

1. Nei til utbygging av cruicepir og nytt terminalbygg: 

Frogner Høyre går i mot forslaget om å bruke Filipstad til utbygging av cruisepir og 

terminalbygg for å ta imot 1-2 cruiseskip. Dette begrunner vi med følgende: 

- Området som rekreasjonssted svekkes for allmennheten 

- Cruisetrafikken skaper trafikkstøy og forurensning Det vil også oppstå høye kostnader 

i forhold til utbygging og vedlikehold av veinett 

- Ivaretakelse av lovpålagte sikkerhetssoner i havneområdet vil legge beslag på arealer, 

som kunne vært brukt til bolig- og/eller rekreasjonsformål, og kreve store 

investeringer 

- Bygningsmassen og skipene stenger siktlinjen til naboer og gateløp, og medfører 

dessuten fall i tomteverdi 

- Småbåttrafikken inn og ut av Frognerkilen, vil rammes 

Vi minner også om at det opprinnelig var spørsmål om å flytte all fergevirksomhet fra 

Hjortnes til Vippetangen-området, men bystyret kom til et kompromiss med delt fergeløsning. 

Det er derfor i strid med de opprinnelige intensjoner å utvide terminalområdet på Hjortnes for 

Kielfergen med ny pir for cruiseskip, samt terminalbygg. 

Frogner Høyre vil også understreke at Oslo bør bygge for framtiden og følge eksempelet fra 

en rekke byer med å flytte cruisetrafikken ut av bebodde områder til industriområder, 

eksempelvis København. 

2. Trafikkutfordringer må løses før utbygging starter: 

Et av de aller viktigste kriteriene for at området skal kunne fungere er at transportårene er på 

plass. Frogner Høyrekrever at trafikkproblemene og opplegg for kollektivtransporten løses, 

før utbygging iverksettes. På Filipstad planlegges det for opptil 3000 boliger og 9000 

arbeidsplasser Å bygge først og så bli tvunget til uheldige transportløsninger deretter må 

unngås. 

Toglinjene som NSB i dag bruker til parkering av togsett er på plantegningene bebygget. NSB 

vil imidlertid så langt ikke gi opp dette arealet. Dette er viktige arealer som må utnyttes. Hvis 

frivillig løsning ikke kan oppnås, bør ekspropriasjon vurderes. 

Vi foreslår videre en overbygget E 18 gjennom Filipstad som fortsetter enten i tunell eller i 

senketunell. Dette vil gi den beste løsningen i forhold til miljø, luftkvalitet og støyforhold for 

hele området. Tunell gir dessuten mer areal for byutvikling. 

Mer skinnegående trafikk med trikk gjennom området er ikke er akseptabelt. Belastningen på 

trikkene i Frogner bydel har for lengst nådd sitt metningspunkt. Flere og hyppigere trikker / 

fjordtrikk kan ikke aksepteres og vil heller ikke kunne ta av det forventede store 

transportbehovet. Denne økningen må man løse med tunnelbane. Et godt alternativ er et 

trasevalg for T-bane fra Fornebu under Bygdøy til Filipstad og videre til Homanbyen stasjon 

eller Oslo S. 

De små parkene vi har i området, Tinkern og Skarpsno, må vernes, og helst utvides i areal. 

3. Ikke bare boliger og næring 

Frogner Høyre mener Filipstad egner seg til å bli fremtidens bydel – hvor ikke bare boliger og 

næring, men også kultur og utdanning hører hjemme. Oslo mangler et eget vitensenter som 

Side 232 


Inspiria i Sarpsborg eller Vitenfabrikken på Sandnes. Et slikt senter bør vi ha i fremtidens 

bydel Filipstad, gjerne som et arkitektonisk flaggskip. 

4. Arkitektonisk flaggskip ytterst på Filipstad i stedet for ”hotellblokk” 

Frogner Høyre ønsker et arkitektonisk flaggskip som ytterste bebyggelse innenfor det grønne 

beltet. Det må harmonere med bebyggelse og landskap i nærområdet, og ikke komme i 

konflikt med den planlagte bebyggelsen rettet mot skole, barnehage, friområder og 

grøntanlegg. Dette flaggskipet bør være et bygg som er tilgjengelig for allmennheten – som et 

kulturbygg. Et slikt arkitektonisk flaggskip er en viktig driver i byutvikling over kloden, fra 

Bilbao til Sydney. Et slikt bygg kan knytte byen tettere til fjorden, som eksempelvis operaen i 

Bjørvika. Frogner Høyre mener dette står i klar motsetning til den foreslåtte hotellblokken på 

33 etasjer vil svekke fjordbyeffekten og gi mer trafikk, støy og forurensning. 

5. Krav til begrenset byggehøyde i områdets randsoner - maksimalt 5 etasjer 

Bebyggelsen på Filipstad, mener Frogner Høyre, må tilpasses høydene i områdets randsoner. 

Disse ligger på ca. frem etasjer. For å unngå at Filipstad blir en mur mot sjøen må 

bebyggelsen derfor tilpasses eksisterende bebyggelse, slik at det blir sammenheng med byen 

bak. Siktlinjer og forlengelse av gateløp mot sjøen fra Drammensveien og Henrik Ibsens gate 

er ikke tegnet inn i planene fra PBE. Dette må rettes opp, her må det tegnes nye gateløp. 

De forliggende planer tar sikte på opp til 10 etasjer på boligene. Det er et problem at de 

foreliggende planene viser Filipstad fra sjøsiden, en vinkel som kun beboerne der vil ha 

tilgang til. De fleste vil oppleve Filipstad fra baksiden, og vil da, slik planen å er, bli ”murt” 

ute fra sjøen. En slik vegg av bygninger vil dessuten kaste lange skygger både på selve 

Filipstad og på bebyggelsen bak. Denne effekten vises ikke på tegningene. Når det gjelder det 

mindre omtalte Hans Jægers kvartal, er utbyggingen der enda mer ruvende. Her blir det tettere 

og høyere enn Tjuvholmen på sitt tetteste. 

Nærheten til store tettbygde boligområde må være det viktigste kriteriet for videre 

planlegging av Filipstad-utbyggingen. Frogner Høyre krever at de som bor i denne bydelen 

ikke blir ofret for å løse cruiseproblemer, skaffe ”signalbygg” og starte en utbygging der 

løsningen av vitale transportproblemer henger i løse luften. Vi må unngå at dette unike 

området blir en miljøbombe. 

Skole på Filipstad: Vi vil påpeke nødvendigheten at det bebygges skole på Filipstad, og 

støtter i denne sammenhengen uttalelsene fra Frogner bydelsutvalg og Plansmia. 

Barnehage Filipstad: Vi synes også det er positivt at det er planlagt barnehageavdeling, og 

støtter her bydelsutvalgets uttalelser. 

Foreslått park på Hjortnes: Vi stiller og også bak de synspunktene Frogner bydelsutvalg og 

Plansmia har i forhold til park på Hjortnes. 

Avslutning og videre prosess 

Frogner Høyre krever at det gjøres en langt bedre utredning av Filipstad-utbyggingen før den 

endelige reguleringsplan vedtas. Denne komplekse utbygging må belyses langt bedre før noe 

vedtak fattes. Det gjelder hovedstadens fremtid. 

Frogner Høyre støtter også vedtaket fra bydelsutvalget av 27.03.12. 

Alternative planer er nå lagt på bordet fra Plansmia, som nylig presenterte et grundig og 

meget interessant og fremtidsrettet forslag. Dette forslaget må også legges til grunn for den 

videre behandling. Frogner Høyre støtter fullt ut de forslag som er kommet fra Plansmia. 

Frogner Høyre vil spesielt peke på følgende konstruktive elementer i Plansmias forslag: 

- Vi støtter at forslaget ser hele området ved Frognerstranda i sammenheng med Filipstad og 

at E 18 således fjernes fra Frognerstranda, enten i tunnel eller i senketunnel. Frognerstranda er 

gitt lav bebyggelse med plass for skole etc. og rekreasjonsområder for hele Oslo. Slik 

Plansmia meget dyktig har lagt det opp, får vi et unikt, sammenhengende grøntareal som gjør 

det mulig å spasere langs hele Fjordbyen ut til Bygdøy. 

- Vi støtter det foreslåtte alternativ med en overdekket E 18 gjennom Filipstad med 

nødvendige åpninger som er omkranset av næringsbygg, som er mindre berørt av trafikkstøy 

enn boligene. 

- Vi støtter at fergeterminalen er flyttet til innenfor " vorta". Dermed frigjøres et stort område 

som i dag er en asfaltørken med containere og biler, og blir isteden en stor park med 

friområde for hele byen helt i fjordkanten, og med direkte forbindelse til Tinkern. 

- Vi støtter den måten forslaget binder det nye byområdet til den eksisterende bebyggelse bak 

hva gjelder bl.a. bygningshøyde. 

- Vi støtter de gode miljøvennlige løsningene forøvrig for trafikk og kollektivtransport og at 

forslaget tilgodeser muligheter for skole, barnehave, alders- og sykehjem. 


Fra: Mette Kongshem [mette.kongshem@kongshem.com] 

Sendt: 20. april 2012 20:09 

Til: Vivian Ellingsen Gotaas; Bård Standal; bjarnebo@c2i.net; 

uhordvik@gmail.com; PBE Postmottak; oslo@hoyre.no; Jørn Lein- 

Mathisen; britt.eia@baerum.kommune.no; jenslie6@hotmail.com; 

hans.m.borge@wilhelmsen.com; tjeran@gmail.com 

Emne: Re: Filipstadutbygging høringsuttalese fra Frogner Høyre 200412, r 

Kategorier: Haster 

Hei, 

Jeg var nok for rask da jeg så gjennom og ser nå forsent at det er fjernet noe jeg 

mener var meget viktig for teksten, nemlig fra siste avsnitt om " Videre prosess " 

der jeg hadde foreslått at " ber om at det ( Plansmias forslag) blir utarbeidet som et 

fullverdig alternativ til områderegulering for Filipstad og Frognerstranda, og at det 

fremmes samtidig og på lik linje med de øvrige alternativer til politisk behandling." 

Jeg mener det var spesielt viktig å få med dette 

Mette 

From: Vivian Ellingsen Gotaas 

To: Bård Standal ; bjarnebo@c2i.net; uhordvik@gmail.com; 

postmottak@pbe.oslo.kommune.no; oslo@hoyre.no; Jørn Lein-Mathisen ; 

mette.kongshem@kongshem.com; britt.eia@baerum.kommune.no; jenslie6@hotmail.com; 

hans.m.borge@wilhelmsen.com; tjeran@gmail.com 

Sent: Friday, April 20, 2012 3:54 PM 

Subject: FW: Filipstadutbygging høringsuttalese fra Frogner Høyre 200412, r 

Hei! 

Vedlagt er Frogner Høyres høringsuttalelse vedrørende Filipstad. 

God helg! 

Mvh Vivian Ellingsen Gotaas, 

Frogner Høyre, sekretær 

> From: Vivian.Ellingsen.Gotaas@nav.no 

> To: vivianellingsen@hotmail.com 

> Date: Fri, 20 Apr 2012 15:42:36 +0200 

> Subject: Filipstadutbygging høringsuttalese fra Frogner Høyre 200412, r 

> 

> 

Plan og bygningsetaten 


0102 Oslo 

Høringsuttalelse fra Frogner Venstre til Områderegulering for 

Filipstad med Frognerstranden. 

1. E-18 Frognerstranden 

Frogner Venstre (FV) har lenge arbeidet for at Frognerstranden skal blir en grønn 

strandpromenade for hele byens befolkning med aktivitetsområder, badeområder, 

sykkeltraseer og barnehager uten trafikk, forurensninger og støy.FV ønsker derfor at 

hele strekningen fra Aker Brygge til Bygdøy skal komme under bakken. 

På grunn av Statens Vegvesens foreløpige krav om at E18 må komme opp i dagen, 

ønsker FV en tunnelløsning med åpning på Filipstad slik at den eventuelle åpne 

strekningen blir ved Hjortnes-området og ikke langs sjøen i Frognerkilen der den 

fremtidige strandpromenaden vil ha størst fellesskapsverdi. 

FV anbefaler derfor Bystyret å velge en planløsning på Filipstad som muliggjør at man i 

fremtiden kan få mest mulig av E18 langs Frognerstranden under bakken eller under 

vann. Denne løsningen vil være i tråd med Fjordbyplanen og lage et sammenhengende 

grøntområde fra sentrum og Tinkern til Folkeparken på Bygdøy. 

FV ønsker videre at det utredes om “OPS” (Offentlig privat samarbeid) kan benyttes for 

å realisere strekningen E18-Frognerstranden under bakken utenfor Oslopakke 3. 

FV går i mot at det skal anlegges skinnegående kollektivtranport på overflaten gjennom 

eksisterende grøntområder (f.eks. Skarpsno eller Tinkern) da dette vil ødelegge disse 

grøntområdene. 

2. Miljø 

Grøntarealer 

FV ønsker at Filipstad og Frognerstranden skal planlegges som en helhet slik at det skal 

kunne bli et sammenhengende grøntdrag mellom sentrum og Folkeparken på Bygdøy, 

både fra Slottsparken via Tinkern, eller fra Rådhusplassen via Filipstad. 

FV ønsker størst mulig friareal på Filipstad, min 100 daa. FV ønsker at 

Filipstadutbyggingen skal synliggjøre en høyere standard for norsk miljøteknologi ved at 

det taes i bruk nye løsninger vi ikke vanligvis ser i Norge som f.eks.: Utstrakt bruk av 

taakflater til grøntområder, både som bruksarealer og parsellhager, opptak av CO2, som 

energikilde for kjøling, isolasjon og som reservoar for nedbørsutjevning. 

Side 234 


FV ønsker at Brandskjærparken skal bli et mangfoldig grøntområde med fleksible 

aktivitetsområder for barn og unge (ballspill, klatrestativ, skating etc), skjermete områder 

med tett vegetasjon, tilrettelegging for kulturopplevelser (skulpturer, benker, konserter, 

teater og utstillinger) samt aktiviteter knyttet til sjøen (bading i sjøbad og på strand, 

stativer for leie av kajakker, robåter og surfebrett etc). 

Energibruk og materialbruk 

FV ønsker en bygningsmasse på Filipstad som både tilfredsstiller passivhusstandard og 

bygges etter bærekraftige byggeprinsipper. Materialvalg med best mulig klimaregnskap 

skal foretrekkes som feks tre. La Filipstad bli et forbilde for norsk byggeteknikk med bruk 

av tre i store konstruksjoner. 

Energiforsyningen til oppvarming og tappevann skal i hovedsak være via fjernvarme, og 

skal suppleres med solfangere, solceller og vindturbiner på tak eller vegger på Filipstad. 

Overskuddsvarme fra datarom, kjøling etc skal gjenvinnes. Byggene skal designes slik 

at bruk av kjøling av vanlige bruksarealer blir unødvendig. 

Samferdsel/kollektivtransport 

FV ønsker at bydel Filipstad skal utformes til en sentrumsnær bydel der bruk av 

privatbiler blir unødvendig. Persontransport skal foregå primært med T-bane, lokalferge 

og/eller trikk ved siden av sykkel og gange. 

FV ønsker primært at Filipstad skal betjenes av T-bane som skal bli en del av T-baneforbindelsen 

mellom Oslo sentrum og Fornebu. Kollektivtransport på bakkenivå kan for 

eksempel foregå med elektriske busser til nærliggende knutepunkt. FV ønsker å verne 

eksisterende grøntområder og ser det ikke hensiktsmessig med trikketrase i området 

fordi gjennomgangen av dette blir vanskelig i forhold til Tinkern og Skarpsnoparken. 

3. Fritidsaktiviteter 

FV ønsker at den nye bydelen på Filipstad skal ha gode lokale fritidsaktiviteter som både 

bygger sosial kompetanse som ungdomsklubber og god helse som flerbrukshall.. 

FV ønsker at en flerbrukshall skal være tilgjengelig for skolen i skoletiden og for 

befolkningen generelt resten av dagen og i helgene hele året. 

Flerbrukshallen må inneholde fleksible arealer for en rekke relevante idretter samt for 

svømming. Svømmeanlegget med minst 25 meters lengde og enkelt spa-anlegg skal ha 

fleksible åpningstider for publikum. 

4. Skoler og barnehager 

FV forutsetter at omkringliggende områders behov for skoler og barnehager tas inn i 

planen. FV forutsetter at det anlegges egne skolegårder tilknyttet skolene samt at 

planene ikke baserer seg på at Brandskjærparken skal benyttes for dette formålet. 

5. Cruise- og fergeterminal 

FV går i mot at det bygges ny cruiseterminal på området. Utslippene til luft fra eventuelle 

cruisebåter vil gi betydelige bidrag til dårlig luftkvalitet i området og vil hindre luftutskifting 

og sikt til sjøen pga størrelsen på disse båtene. En cruiseterminal vil også komme i 

konflikt med småbåttrafikken, fergetrafikk og vannaktiviteter(f.eks. kajakk, roere etc) i 

området. 

Cruisebåter kan isteden ligge til bøyer eller anker på fjorden og passasjerer 

transporteres i mindre båter til land. Cruisebåter kan alternativt legge til kai ved 

Vippetangen, Slemmestad eller i Drammen. 

FV ønsker at kommunen inngår dialog med Color Line med tanke på flytting av den 

eksisterende fergeterminalen slik at dette området mot Bygdøy og Frognerkilen kan 

frigjøres til boligformål, grøntarealer og strand med vannaktiviteter. Color Line kan flyttes 

til sydspissen av Filipstad med terminalområde som delvis overbygges med grøntareal. 

6. Arealbruk 

FV ønsker at Filipstad primært skal være et boligområde med innslag av 

næringsvirksomhet som bidrar til møter mellom mennesker. FV ønsker en boligandel på 

75%. 

På grunn av stor tilflytting til Oslo må byggingsområder som Filipstad utnyttes primært til 

boilgformål. Dersom SSBs mellomvekstalternativ slår til vil det behøves 65 000 nye 

boliger i Oslo innen 2020 og vel 100 000 nye boliger innen 2030. Det krever en takt i 

boligbyggingen som er 2 til 3 ganger så rask som den har vært det siste tiåret. Det 

forventes en befolkningsvekst på 11% i Frogner bydel frem mot 2020, noe som vil tilsi et 

innbyggertall på omtrent 57 000 mennesker. 

FV ønsker at Filipstad skal bli en levende bydel - også etter endt arbeidstid med 

næringsarealer på gateplan. Det bør tilrettelegges for kafeer, restauranter, kino, butikker, 

småbedrifter, treningsstudio etc. 

FV ønsker et mangfoldig Frogner. Derfor må det bygges «lavterskelboliger» som er 

tilpasset småbarnsfamilier og enslige både i pris og størrelse. Det bør også bygges en 

viss andel kommunale utleieleiligheter og studentboliger for å gjøre Frogner tilgjengelig 

for en større del av Oslos befolkning. 

FV vil tillate høyere gjennomsnittlig byggehøyde enn i planen, forutsatt at det gjøres med 

høy kvalitet og lengst bak i Hans Jægers kvartal. 

Høyere bygg er arealeffektive og ikke minst energieffektive. Dette stiller selvsagt strenge 

krav til utformingen av byggene og utformingen av grøntområder rundt og på byggene 

(se pkt. 2 a). 

FV ønsker at kommunen tar en proaktiv rolle mot Jernbaneverket for å frigjøre 

jernbanetomten ved Filipstad, slik at også dette arealet kan benyttes til boligformål og 

grøntområder. 


FV ønsker ikke å bruke opp arealer på parkeringshus. Parkeringsarealer for beboere 

som skal bygges skal primært være under bakken. 

7. Forholdet til detaljreguleringsplanene for Hjortnes og Hans Jægers kvartal. 

Frogner Venstre anmoder om at detaljregueringsplanene for disse områdene legges på 

is inntil områdereguleringsplanen for Filipstad og Frognerstranden er ferdig. Først når 

premissene for hele området er klart vil det være aktuelt å detaljregulere disse to 

områdene i sammenheng med resten av området. 

8. Finansiering 

Finansiering av eventuelle merkostnader for infrastruktur og flytting av fergeterminal må 

utredes i forhold til økte tilgjengelige tomtearealer til bygg ved Hjortnes og langs 

Frognerstranden, økt byggehøyde i Hans Jægers kvartal, bomavgift, havneavgift og 

mulige OPS løsninger. 

9. Oppsummering 

Den alternative planen utarbeidet av de lokale velforeningene for Filipstad og 

Frognerstranden ligger nærmest FVs synspunkter for utviklingen av området. 

Denne planen har i tillegg kommet i stand etter et stort folkelig engasjement via en 

plansmie der ca 300 mennesker har deltatt.Den alternative planen er helhetlig, løser 

utfordringene med å åpne Frognerstranden for hele byen, tilpasser Filipstad til bydelen 

Skillebekk, kombinerer fergeterminalen med friluftsområde og skaper et 

sammenhengende grøntområde fra sentrum til Bygdøy. Alt dette på en betydelig bedre 

måte enn planene utarbeidet av PBE og Oslo Havn. 

Frogner Venstre ber derfor om at de viktigste elementene i den alternative planen 

utredes videre før områdeplanen for Filipstad og Frognerstranden blir vedtatt. 

Oslo 17 april 2012 

Mvh 

Anne-Lise Bergenheim Einar Kjerschow 

leder i Frogner Venstre/s saksbehandler/s 

Kopi: 

Venstres stortingsgruppe 

Venstres bystyregruppe 

Venstres byråd for miljø og samferdsel 

Fra: Bjørn Solheim [abitas@online.no] 

Sendt: 26. mars 2012 09:25 


Emne: saksnummer 200906549 - Filipstad: områderegulering til offentlig ettersyn - 

Bemerkninger 

Vedlegg: Skisse Filipstad grunnriss.jpg; Skisse Filipstad 2.jpg 

Hei, 

Det gjøres oppmerksom på at 1700 kvm BRA sannsynligvis er alt for lite areal dersom man ønsker et 

idrettstilbud med både standard flerbrukshall og svømmeanlegg. 

Sannsynligvis bør arealet være minst 2500 BRA. 

Riktignok ønsker eksisterende svømmeklubber i Oslo vest nye større svømmeanlegg i tilknytning til 

Frognerbadet og på Sogn, men den store mengden beboere i frognerområdet uten svømmehalldekning, 

tilsier at det er fornuftig også å planlegge inn et 25-meter svømmeanlegg for de rundt 10.000 beboerne 

på Filipstad og Aker brygge i tilknytning til den planlagte skolen. 

Se illustrasjon av mulig arealdisponering for et areal tilpasset befolkningsmengden i området, med 

ballspill, svømmeanlegg, dans/kampsport og scene/tribune som gjør at anlegget kan være en ekstra aula 

for skolen. 

Ettersom idrettshaller, museer og kjøpesentre stort sett er elementer som ikke skaper levende flater og 

«gateliv» fordi de har lange, høye vegger med lite eller inger vinduer og innganger, bør dette være 

bygninger som kan brukes som kjerner i større multifunksjonelle bygninger eller integreres i terreng. 

Det anbefales at et idrettsanlegget integreres i terrenget i tilknytning til skolen med buet slak gressbakke 

på taket, der man kan plante busker og blomster, og at man eventuelt legger en asfaltert plass på 

toppen, med benker og mulighet for kunstis vinterstid. Det kan vurderes om man i helningen skal legge 

inn flater for skateboard med mulighet for kjøling og snølegging vinterstid for å gi en ski/akebakke. 

Helningen kan også utnyttes til å gi et amfi rettet inn mot skolegården, for å støtte utendørs aktiviteter 

og tilstelninger. 

Se illustrasjon av hvordan anlegget kan integreres i terrenget, og hvordan en tribune rettet mot 

ballflaten og scenen kan legges delvis over svømmeanlegget. (ballflaten krever 7 meter takhøyde i 

senter. Svømmeanlegget har ikke samme behov for takhøyde). 


Bjørn Solheim 

Leder ISU st.Hanshaugen 

abitas@online.no 

Side 236 



Side 238 



Side 240 



Side 242 


”Følgende illustrasjoner er et utdrag av vedlegg til Norsk Håndballforbund sin merknad. 

Fullstendig materiale er tilgengelig på saksinnsyn. Saksnummer 200906549-246”. 


Side 244 



Side 246 


Oslo Aquapark 



0102 Oslo 

Att.: Stein Kolstø Dato: 4. april 2012 

FILIPSTAD –FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED 


Oslo Aquapark AS (OAP) har mottatt planforslag til offentlig ettersyn og har følgende 

bemerkning: 

OAP uttaler seg til planforslaget i egenskap av forslagsstiller til utvikling av et kombinert 

tilbud av næringseiendom og publikumsattraksjoner i området. Oslo by trenger levende 

publikumsattraksjoner som i kombinasjon med andre aktiviteter av internasjonal klasse kan 

trekke et stort norsk og internasjonalt publikum til det nye byområdet i tråd med intensjonene 

i Fjordbyplanen om: 

– En bygnings- og opplevelsesmessig variasjon 

– Et attraktivt og variert tilbud som er åpent og tilgjengelig for publikum 

– Å skape liv i området 

OAP sitt forslag inkluderer blant annet: 

– hotell og konferansesenter 

– et nasjonalt utstillingsvindu for norsk fremtidsrettet forskning og 

teknologiutvikling (næringsklynge) 

– mat/fiskehall med bevertningsmuligheter 

– akvarium av internasjonal klasse 

– kombinert leilighetskompleks/omsorgsbygg etter moderne og fremtidsrettede 

prinsipper. 

I forhold til foreliggende planforslag ønsker OAP å peke på at visjonen om 

publikumsattraksjoner og eldres behov i området er tonet betydelig ned. 

Akvarium 

Akvarium har lenge vært et tema i Oslo og vil kunne utgjøre en lenge etterlengtet 

publikumsattraksjon for Fjordbyen Oslo. Et akvarium bygd på moderne prinsipper vil i 

tillegg være en positiv bidragsyter i forhold til annen næringsvirksomhet i området, beboere 

og ikke minst miljøverninteresser. I OAP sitt forslag er det lagt opp til et flerbrukskonsept der 

deler av akvariet gjøres tilgjengelig for alternativ bruk så som konferanser og banketter 

utenom ordinære åpningstider. Erfaringer fra andre tilsvarende ”fjordbyprosjekter” viser at 

alternativ bruk av publikumsattraksjoner har en sterk positiv effekt for livet i området. 

Akvariet vil også kunne tjene som ”våtlaboratorium” og klasserom for skoler og universiteter 

i Oslo – et tilbud som i dag er helt fraværende. Et moderne akvarium vil også være en 

attraktiv deltidsarbeidsplass for både skoleungdom og eldre. 

Vi oppfordrer derfor PBE til å prioritere Filipstad som lokasjon for et akvarium og at det 

legges vekt på de miljøskapende og utdannende effekter en slik plassering vil ha i forhold til 

publikum, beboere, næringsinteresser og utdanningsinstitusjoner. 

Oslo Aquapark AS, Munkedamsveien 45, Vika Atrium oppg. A, 0250 Oslo. Tlf. +47 22 94 77 00 


Oslo Aquapark 

Omsorgsbygg og leiligheter for eldre 

I publikasjonen ”Global Age-friendly Cities: A Guide”, peker WHO på en aldrende befolking 

og urbanisering som to globale trender som i stor grad vil påvirke hvordan vil skal utforme 

samfunnet vårt i det 21. århundre. Samtidig som byen vokser, øker også andelen av 

innbyggere over 60 år. Guiden presenterer en sjekkliste over tiltak som kan bidra til å skape 

”eldrevennlige” byer og hvordan man kan tilrettelegge for å utnytte den ressursen som eldre 

representerer for familie, lokalsamfunn og økonomi. 

I St meld nr 7 (2008-2009) – Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å 

nedsette et utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer. 

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 26. juni 2009. I NOU 2011:11 konstaterer 

utvalget at de store institusjonenes tid er forbi, og fokuserer på en omsorgstjeneste med 

boliger og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de 

offentlige fellesarealene deles med den øvrige befolkning. Knutepunkt med lokalisering av 

velferdssenter og ulike boligtilbud må derfor inngå som et ledd i kommunens helhetlige 

planlegging. Også i Oslo kommune er det fokus på hvordan byen kan møte en sterkt 

voksende eldregruppe med helt andre krav og behov enn det vi har sett til nå. 

Mens planforslaget for Filipstad legger stor vekt på barns og unges vilkår, er det lite fokus på 

de bidrag den eldre delen av befolkningen kan yte i form av frivillighetsarbeid, arbeidskraft, 

erfaring og sosialt engasjement i et lokalsamfunn der det planlegges næringsliv, skoler, 

barnehager og kulturygg i en skjønn forening. Vi mener dette er en mangel ved 

områdeplanen. 


For Oslo Aquapark AS 

Bent Nordbø 

Daglig leder 

Dag Dvergsten 

Styreleder 

Oslo Aquapark AS, Munkedamsveien 45, Vika Atrium oppg. A, 0250 Oslo. Tlf. +47 22 94 77 00 



Side 248 




0204 Oslo 

Oslo 10.april 2012 

Område- og detaljregulering Filipstad. Høringsuttalelse. 

Planområdet 

Vi har i tidligere bemerkninger til planarbeidet for Filipstad ment at hele Frognerstranda burde vært 

med i området for å kunne foreta nødvendige helhetsvurderinger og tiltak til beste for Fjordbyen. 

Ved å legge lokk over E-18 på Filipstad umuliggjøres en tunnel for E-18 langs Frognerstranda. 

Dette er en dramatisk konsekvens av Filipstadplanene som er til skade for Oslo som fjordby. Vi 

mener også at Tinkern ikke burde vært tatt inn i planen. På det tidspunktet områdeutvidelsen ble 

kunngjort visste vi ikke mye om bakgrunnen for å innlemme Tinkern i planområdet. Men vi hadde 

grunn til å frykte at vår nærmiljøpark ville få redusert kvalitet. De fremlagte planene viser at vår 

frykt var begrunnet. Konsekvensene for Tinkern beskrives i eget avsnitt. 

Infrastruktur 

Vi oppfatter en områdereguleringsplan som et redskap som bl.a skal avklare og tilrettelegge infrastrukturen 

i et framtidig utbyggingsområde. Det er derfor overraskende og beklagelig at Statens 

vegvesen, som ansvarlig for E-18 gjennom planområdet, ikke stiller seg bak planforslaget. Mye 

tyder på at Statens vegvesen derimot vil fremme en innsigelse mot planene. At en så viktig part ikke 

er med i den kommunale planprosessen er mildt sagt uheldig 

Kollektivtransport 

Plan-og bygningsetaten og grunneierne Oslo Havn KF og ROM eiendom ønsker å utbygge 

Filipstadområdet uten T-banetilknytning. Etter det vi har kunnet se av det fremlagte materialet er 

ikke T-bane engang vurdert. Det fremkommer ikke noe som tyder på at Ruter har blitt rådspurt om 

T-bane til Filipstad, og i så fall hvilken begrunnelse som foreligger for ikke å knytte Filipstad til 

T-banenettet. Det er nevnt i planalternativ L2 et mulig kollektivknutepunkt rett syd for Tinkern. 

Her er vel også T-bane nevnt. For det første tror vi at en slik plassering av et kollektivknutepunkt på 

Filipstad er helt feil. Her vil det ligge helt i ytterkanten av den tunge bebyggelsen. Et T-banestasjon 

må ligge i tyngdepunktet av bebyggelsen. For det andre er det ikke sagt noe om hvilken T- 

banestruktur dette knutepunktet skal knyttes opp mot. Den naturlige plasseringen av en T- 

banestasjon på Filipstad vil være i nærheten av Tjuvholmen. Her er det allerede dårlig kollektivdekning. 

Når vi samtidig vet at det både på Tjuvholmen og Filipstad utelukkende vil flytte inn folk 

med sterk økonomi og minst en bil i garasjen, betyr manglende T-bane økt bilbruk. Alle nye 

kontorbygg vil forsterke problemet. 

Fergeterminal 

Beboerforeningen er innforstått med at fergeterminalen på Hjortnes skal være der. Bystyret har gjort 

et vedtak om delt løsning for utenlandsfergene mellom Vippetangen og Hjortnes. Vi kan derimot 

ikke forstå det omfanget terminalen har fått i de fremlagte planene. Det virker som om det er lagt 

inn langt flere funksjoner i dette området enn det som genereres av fergetrafikken. 


Cruisehavn 

Beboerforeningen har i tidligere uttalelser sagt at vi ønsker cruisehavnen plassert på hver side av 

Akershusneset. Dette var et av alternativene i Cruisehavnutredningen. Vi mener fergeterminalen til 

Colorline på Hjortnes får være nok for denne bydelen. I det ligger at man må erkjenne at det å bo i 

en storby også innebærer at man må akseptere at noen ulemper som støy og trafikk kommer 

nærmere et boligområde enn det som er ønskelig. Hovedvedalternativet lokaliserer cruisehavnen til 

Hjortnes. Det innebærer en gigantisk utfylling i fjorden tilsvarende 8 fotballbaner. De utfylte 

arealene skal i hovedsak benyttes til parkering av busser. Vi mener det må være betimelig å spørre 

om med hvilken rett Pbe kan foreslå en slik utfylling. Oslofjorden er en friluftsressurs på linje med 

Nordmarka. Vi har en definert markagrense. Cruisehavnforslagene i Filipstadplanen aktualiserer 

spørsmålet om vi ikke også må få en fjordgrense. Frognerkilen er en av landets største 

småbåthavner. Den travleste tiden i sesongen sammenfaller med toppen i cruisebåttrafikken. 

Allerede i dag er det nok av kritiske situasjoner mellom småbåttrafikken, Bygdøyfergene og 

Colorline . De enorme cruiseskipene som er Pbe foreslår å anløpe Hjortnes vil uten tvil skape 

ytterligere farlige situasjoner. 

Trafikkbarrierer 

Dagens E-18 er en barriere mellom byen og fjorden i Filipstadområdet. I tillegg kommer 

jernbanesporene og selve havneanlegget. Pbe foreslår i sitt hovedalternativ L2 å senke E-18 og 

bygge et lokk over fra enden av Festningstunnelen til forbi bebyggelsen på Skillebekk. Dette er et 

tiltak som vil koste milliardbeløp å gjennomføre. Vi er derfor overrasket over at man vil bruke dette 

lokket til å forlenge Ring 1 helt ut til og forbi Skillebekk før trafikken slippes ned på E-18. Ring 1 

er enn vei med to kjørebaner og et kollektivfelt for buss i hver retning; med andre ord 6 kjørebaner. 

Sykkelfelt kommer i tillegg. Riktignok kalles en slik vei for en boulevard i planen. Men navnet kan 

ikke skjule at dette fortsatt vil være en kraftig barriere mellom byen bak og sjøen. Ikke bare det, 

men Pbe mener også at vi skal krysse denne veien i plan. 

Tinkern 

Tinkern er vår nærmiljøpark. Den har beboerne reddet ved langvarig innsats med å stoppe 

mange forskjellige byggeprosjekter i de siste 40 år. Det er viktig for et boligmiljø at det finnes slike 

områder som er våre egne og kan gi vår bydel identitet og særpreg. En viktig del av dette bilde er at 

den er lett tilgjengelig for barn og at det oppleves trygt å ferdes der. Det bør være vel kjent for planog 

bygningsetaten at Ruseløkka/Skillebekk området har veldig få nærmiljøparker. Konsekvensene 

for Tinkern av de fremlagte planene er dramatiske. Den skal tvinges inn i en kunstig akse, 

den såkalte Framnesalmenningen som skal danne en forbindelse ut til planens store park ytterst på 

Filipstad. For å komme ut til Bygdøy for å bade eller sparke fotball, må barna og alle andre for 

øvrig i følge de nye planene ned gjennom Tinkern, forbi en diger drosjeholdeplass, deretter vente på 

grønt lys for så å krysse 6 kjørebaner (Ring 1) før de kan sykle videre utover til Bygdøy. Dette er 

helt uakseptabelt og en langt dårligere løsning enn dagens situasjon hvor man enkelt og farefritt 

krysser både jernbanesporene og E-18 med en bro. Dagens gang-/sykkelvei tangerer parken uten å 

berøre den. Slik beholder Tinkern sin egenskap som fredelig nærmiløoase. 

Siktlinjer 

Noe av det som gir karakter til Oslo sentrum vest er gateløpene som ender med fri utsikt til fjorden. 

Dette bidrar til allerede i dag å gjøre Oslo til en fjordby. Et hvert forsalg til plan for utbygging av 

Filipstad burde ha som mål å knytte de bakenforliggende bydelene til fjorden ved å åpne nye og 

forsterke eksisterende siktlinjer. De fremlagte planene mangler mange av disse grepene. Riktignok 

forlenges Huitfeldts gate ned til sjøen, men det skal bygges høyt på begge sider så det lille 

sjøgløttet man får fra Henrik Ibsens gate, blir vesentlig mindre enn i dag. I Hjortnes området blir det 

ennå verre ved at en av de gatene som skulle bli nye siktlinje smalner av mot sjøen slik at det blir 

nærmest umulig å se sjøen. Derfor blir hovedinntrykket av planen det vi fryktet; nemlig at det 

bygges en vegg mellom byen bak og sjøen. Kanskje det er derfor så få av planens illustrasjoner 

viser hvordan nye Filipstadbyen vil ta seg ut fra gatenivå i byen bak. 

Nye friområder for vår bydel 

Det kunne kanskje vært lov å håpe på at planen for Filipstad hadde satt av plass til et nytt friområde 

som tilgodeså den gamle byen. I Ruseløkka/Skillebekk området er det ikke mange grønne lunger 

hvor barna i strøket kan leke trygt i sitt eget nærmiljø. I et av de få områdene som kunne blitt en ny 

nærmiljøpark, Generaldirektørhagen, har bystyret gitt ROM Eiendom tillatelse til å oppføre et 

kontorbygg på 6000 m2. Der hvor det i dag er store ubebygde arealer( f.eks. sporområdet) inn mot 

den gamle byen foreslår Pbe massiv utbygging. Vi tviler ikke på at også vår bydel vil få glede av 

den nye fjordparken som er foreslått ytterst på Filipstad, men det blir på lik linje med alle 

Oslobeboere. For barn og unge i vår bydel blir resultatet av Filipstadplanene dårligere oppvekstvilkår. 

Høringsfrist og medvirkning 

Plan-og bygningsetaten presenterte planene i folkemøte 27.februar. Der ble det bedt om 

engasjement og tilbakemelding på planene. Samtidig var det et voldsomt stort materiale som ble 

presentert som det selv for profesjonelle er tungt og tidkrevende å sette seg inn i. Debatten om 

planene kom først i gang etter møtet. Dermed ble det klart for de fleste at den oppgitte 

høringsfristen 26.3 var altfor kort. Flere har kontaktet Pbe og fått utsatt fristen. Vi er kjent med at 

det nå er blitt oppgitt flere forskjellige datoer. Pbe burde etter vår vurdering ha gått ut med en 

kunngjøring om forlenget og lik høringsfrist for alle. For å få til engasjement og interesse for 

planleggingen hadde det vært riktigere å starte med folkemøter før planene ble laget og ikke 

etterpå. Den vanligste oppfatningen blant folk flest er nok dessverre den at planene for Filipstad har 

kommet så langt at det er ingenting å gjøre med. 


for styret i Ruseløkka Skillebekk beboerforening 

Erik Karlsen 

Side 250 




0204 Oslo 

Oslo 26.april 2012 

Område- og detaljregulering Filipstad. Tillegg til tidligere høringsuttalelse. 

Viser til to tidligere innsendte høringsuttalelser til område- og detaljregulering på Filipstad (dok. nr 

250 og 251), der Ruseløkka Skillebekk beboerforening har pekt på en rekke svakheter og forhold 

som umulig kan la seg gjennomføre i fremlagt planer. Det gjelder blant annet uavklart 

kollektivtransporttilbud og infrastruktur, manglende inkludering av og hensyn til eksisterende 

bebyggelse bakenfor, etablering av en ny og unødvendig trafikkbarriere, etablering av nok en mur 

av høye bygg som sperrer sikten til fjorden og en park som vil bli liggende øde og ubrukt store deler 

av året. Dette er bare noen av innsigelsene Beboerforeningen har mot PBEs og Oslo Havns planer 

for Filipstad. 

Vi mener at forslaget Plansmien v/Nils Torp og Arne Sødal løser alle svakheter som vi tidligere har 

påpekt i våre to uttalelser, og støtter Frogner bydelsutvalgs vedtak om å utarbeide dette utkastet til 

områdeplan for hele Filipstad og Frognerstranden til et fullverdig alternativ og fremmes samtidig og 

på lik linje med de øvrige alternativer til politisk behandling. Vi støtter også forslaget om at 

detaljreguleringen av Hjortnes og Hans Jægers kvartal utsettes, slik at det ikke legges utilbørlige 

føringer på områdeplanen og innbyggernes deltakelse i denne. 


for styret i Ruseløkka Skillebekk beboerforening 

Eva Kvandal 


Ruseløkka/ Skillebekk beboerforening 

Skarpsno/ Gimle beboerforening 

Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo 

Oslo Bys Vel 

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 

13. mai 2013 

Byråd Bård Folke Fredriksen 

Byrådsavdeling for byutvikling 

Oslo kommune 

E-post: byutviklingsbyrad@byr.oslo.kommune.no 

Utredning av alternativ områderegulering av Filipstad i Oslo 

Vi viser til Plan- og bygningsetatens arbeid med områderegulering av Filipstad. 

Ruseløkka/ Skillebekk beboerforening, Skarpsno/ Gimle beboerforening, Kontaktutvalget for 

velforeninger i Oslo, Oslo Bys Vel og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har stilt seg 

bak et alternativt forslag til områderegulering kalt Fjordbyparken og som har framkommet 

gjennom en plansmie initiert av beboerforeningene. Vi ønsker at dette alternativet blir utredet 

nærmere slik at det kan vurderes på like linje med andre alternativer når saken legges fram til 

politisk behandling. Våre forsøk på å komme i dialog med Plan- og bygningsetaten har ikke 

ført fram, men vi har merket oss at byråden har åpnet for at elementer i plansmias forslag kan 

vurderes innarbeidet. 

Plan- og bygningsetaten opplyser nå at den i nær framtid vil oversende saken til byrådet. Fra 

Statens Vegvesen Region Øst har vi fått vite at Vegvesenet har fått i oppdrag av å utrede og 

prosjektere en vegløsning for E-18 basert på såkalt kort tunnel. Dette er en vegløsning som 

Vegvesenet har varslet innsigelse til, og den innsigelsen vil etter hva vi har fått vite bli 

stående. I plansmias forslag Fjordbyparken er det skissert en langt kortere tunnel som kanskje 

er mer akseptabel for Vegvesenet. Denne vegløsningen legger også trafikken fra Ring 1 

(15500 ÅDT) ned i tunnelen i stedet for at den skal gå gjennom Filipstad. Men Vegvesenet vil 

ikke utrede denne løsningen med mindre de får uttrykkelig beskjed om det. 

Etter hva vi kan forstå vil det bety at Plan- og bygningsetaten vil fremme et forslag til 

områderegulering for Filipstad med en vegløsning Vegvesenet har varslet innsigelse til. 

Fjordbyparkens vegløsning vil ikke være vurdert. Dette mener vi er svært uheldig, og 

verdifull tid kan gå tapt med håndtering av innsigelsen. Vi ber derfor byråden om å gi Planog 

bygningsetaten beskjed om at en vegløsning med kortere tunnel må utredes før saken 

sendes til byrådet. 

Hilsen 

Terje Kronen 

På vegne av organisasjonene bak Fjordbyparken 

Kopi: Byråd Ola Elvestuen, byrådsavdeling for samferdsel og miljø 

Vedlegg: 1. Planskisse Fjordbyparken 

2. Fjordbyparkens vegløsning 

3. Fjordbyparkens løsning for fergetrafikken 

Side 252 


MULIG LUKKET 

VIDEREFØRING AV E18 

RAMPE FRA FILIPSTAD / 

FERGETERMINAL 

TIL E18 ØSTOVER 

FRA RING1 TIL E18 

VESTOVER 

FRA E18 TIL RING1 

ØSTOVER 

BRO 

E18 

ÅPEN 

EKSISTERENDE 

RUNDKJØRING 

E18 OVER OG UNDER BAKKEN 

PLANSMIE- ALTERNATIVET 

E18 

ÅPEN 

ca 200 m 


Side 254 



Sameiet Svoldergaten 2 

Svoldergaten 2 

0271 Oslo 


P.b 364 Sentrum 

0102 Oslo 


Deres ref: Saksnummer 200906549 

Oslo26.03,2012 

1. Filipstad - områderegulering 

Viser til Plan og bygningsetatens Planbeskrivelse - Områderegulering for Filipstad. 

Sameiet takker for muligheten til å kommentere utkastet. Som mangeårig og nærmeste 

nabo til reguleringsområdet har vi utstrakt erfaring med dagens situasjon, særlig i 

forhold til trafikk og miljø. 

Filipstad skal utvikles til et bærekraftig og attraktiv bo- og arbeidssted og et inviterende 

byområde for besøkende. En viktig premiss for den videre utviklingen er at reguleringen 

skal utformes i overensstemmelse med intensjonene og vedtakene i Fjordbyplanen. PBE 

anbefaler med dette utgangspunktet hovedalternativ L2, basert på lang motorveitunnel 

for E18 og snuhavnterminal for to store cruiseskip. Sameiet mener dette alternativet 

danner det beste utgangspunktet av de foreliggende for den videre utforming av 

området, ved kopling til et avgrenset fergeterminalområde med anløp for ett cruiseskip. 

Reguleringen bør på lang sikt planlegge for nedsenket E18 langs hele Frognerstranda og 

for utfasing av fergeterminalen, slik at disse unike områdene frigis til byutvikling. 

Samtidig vil vi bemerke at planutkastet ikke helt og holdent imøtekommer informasjonsbehovet 

i forhold til å danne seg et umiddelbart inntrykk av den fremtidige reguleringen. 

Vi har tidligere påpekt behovet for perspektivtegninger på bakkenivå, med illustrasjoner 

av endelig miljøskjermet struktur. De foreliggende 3D-illustrasjoner viser stort sett 

reguleringsområdet som et sammenhengende «parkmessig» anlegg, uten inntegning av 

støyskjermer og andre miljøtiltak. Inntegnede solforhold og slagskygger indikerer en frisk 

sommerdag, og uttrykket vil fortone seg ganske annerledes en grå dag med stillestående 

luft i desember. Illustrasjonene bør visualisere et endelig miljøskjermet område, i 

henhold til gjeldende og forventede miljøkrav og normer. 

1 

Side 256 


Vi vil også bemerke at høringsfristen er relativt kort i forhold til den betydelige mengde 

foreliggende saksdokumenter. Uttalelsen gis med forbehold om at alle dokumenter ikke 

er gjennomgått. 

I de følgende avsnittene tillater vi oss å kommentere ulike miljøelementer i planskissene, 

og å fremheve det vi oppfatter som de sterkeste sidene ved L2-alternativet for den 

videre utvikling. 

2. Støy 

Sameiet har i tidligere høringsnotater beskrevet miljøforurensningen på Filipstad, der tre 

ulike kilder dels kompletterer- og dels forsterker hverandre over døgnet: veg, tog og 

havneterminal. Områdereguleringen er en unik mulighet til å rydde opp i den 

eksisterende situasjon, i tillegg til å lage nye gode byrom. 

Veg 

E18 gjennom Filipstad er i dag, med 90.000 daglige passeringer, landets mest trafikkerte 

veg. Med Filipstadutbyggingen vil vegen passere midt gjennom et av landets tettest 

befolkede områder. Utvikling av Filipstad vil etter sameiets vurdering være helt og 

holdent avhengig av nedsenket E18. 

Nedre del av Skillebekk og Observatorie terrasse ligger i dag innenfor rød 

støysone i henhold til T-1442 og innenfor gul/rød sone i forhold til 

luftforurensning. Ingen av de foreslåtte alternativer vil forbedre situasjonen for 

nedre Skillebekk, verken med kort eller lang tunell, og må finne en løsning i det 

videre utredningsarbeidet. 

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en utarbeidet retningslinjer, der støynivået 

utendørs om natten ikke bør overstige 40 dBA. Oslo kommunes støyplan 2008-13 

er i disse dager under revisjon. En fremtidsrettet løsning vil følge etablerte normer 

for støy og luftkvalitet. 

Av- og påkjøringsramper til E18, samt kaiområdet mellom bryggekant og E18 på 

terminalområdet, vil få betydelig tungtrafikk knyttet til havneterminalens 

industriaktivitet. Nyere beregninger viser at tungtrafikk med bil er fordoblet i dag 

sammenliknet med situasjonen for 20 år siden, og må forventes å øke i årene 

som kommer. Planbeskrivelsen skiller tilsynelatende ikke mellom lett personbil- 

og tung anleggstrafikk. 

Sameiet ser med bekymring på at trafikk fra Ring 1 føres langs Filipstad allé i hele 

sin lengde, og dermed belaster hele utbyggingsområdet. 

2 

Lange dagsone-kjøreramper fra E18 til Hjortneskrysset vil fungere som 

aksellerasjonsfelt for døgnkontinuerlig tungtrafikk inn- og ut av havneterminalen. 

Det bør vurderes nedsenket avkjørsel fra E18 direkte inn i havneområdet, slik at 

trafikken ikke ledes i dagsone i omveg gjennom rundkjøringer. 

Eventuell skjerming av en åpen E18 fra omkringliggende områder med 

kontorbygg er betenkelig når det gjelder støy, støv og luftkvalitet. På dager med 

stillestående luft, vil støv og forurenset luft samles opp mellom bygningene. 

Løsningen vil etter vår vurdering være kortsiktig i betraktning av de krav 

fremtidens ansatte kommer til å stille til inn- og utvendig kontormiljø. Blant annet 

vil den trolig umuliggjøre moderne bygningsventilering basert på styrt 

gjennomtrekk, og kreve gammeldags og energikrevende air-conditioning. 

Vegvesenets har de siste 20 årene konsekvent argumentert for åpen E18 gjennom 

Filipstad og langs Frognerstranda, med vekslende begrunnelser. Tidligere het det 

at tunell langs Frognerstranda ville legge føringer for tunellaktivitet øst- og vest 

for denne. Dette vil sameiet mene er helt åpenbart, og innebærer at 

Frognerstranda nå må prioriteres før tunnelaktiviteter på begge sider reduserer 

Filipstad og Frognerstranda som en residual uten utviklingsmulighet. De siste 

årene er det argumentert for at tunellens lengde skaper utfordringer ift gjeldende 

EU- reglement. PBE bekrefter i folkemøtet den 27.02 at disse reglene åpner for 

skjønn, og at det vil kunne være mulig å finne gode løsninger selv med lang 

tunnel. Kostnaden ved en mulig tunnelulykke må uansett veies opp mot den 

daglige belastning trafikk i bakkeplan medfører i form av helseplager og redusert 

livslengde blant områdets beboere og arbeidstakere. 

Dagens løsning med E18 i delvis kulvert og toplanskryss fingerer dårlig i forhold til 

bakenforliggende bebyggelse, da støy dels er direkte, dels rikosjerer i kulverten’s 

bakkant og forsterkes inn mot bebyggelsen. Montering av tradisjonelle 

støyskjermer langs kaianlegg og vegkant har begrenset verdi, da de i liten grad 

skjermer for høyere bakenforliggende hus og ikke bidrar til forbedret luftkvalitet. 

Dette vil også være et sentralt argument i forhold til en fremtidig delvis 

nedsenkning. 

Finansiering og utbygging av nedsenket E18 er avhengig av avklaring og 

eventuelt omprioritering i Statens vegvesen og fra politisk hold. Sameiet støtter 

Plan- og bygningsetaten vurdering av at lang tunell er en forutsetning for fornuftig 

utnytting av byutviklingspotensialet på Filipstad, samtidig som vi vil hevde at det 

allerede nå må tenkes i retning av tunnelløsning for hele Frognerstranda. Det er 

derfor viktig at finansieringsløsningen får en avklaring. 

3 


Sameiet ser frem til en endelig områderegulering som forplikter utbyggerne når det 

gjelder vegrelatert støy og luftkvalitet i forhold til gjeldende og antatt fremtidig 

regelverk. 

Havn 

Havneterminalen på Hjortnes er nedfelt i bystyrevedtak av sak 256 Terminal for 

utenlandsfergene, av 27.08.2003. Sameiet beklager at dette vedtaket har påført Filipstad 

og nærområdene vesentlige miljøulemper og legger avgjørende hindringer i vegen for 

rasjonell byutvikling av Filipstad. Vi legger til grunn at feregterminalen søkes utfaset på 

lengre sikt. Color Lines festekontrakt utløper allerede i 2036. 

I høringsnotat til PBE om fremtidige cruisekaier i Oslo (Saksnr 2008110037-48) 

har vi tillatt oss å reise spørsmål ved det kapasitetsbehovet utredningen skisserer, 

og tilpasningen til omkringliggende områder i henhold til Fjordbyplanen. 

Løsningen bør etter vår vurdering søkes i forbedret utnyttelse av eksisterende 

kailøsninger rundt Akershusneset Øst-Vest. Cruiseterminalutvidelsens krav til 

betydelige installasjoner og økonomiske investeringer, usikkerhet i forhold til 

fremtidige kapasitetsbehov samt begrensede inntektsmuligheter, tilsier at den 

videre utredning konsentreres rundt de eksisterende cruisehavnene og en bedre 

utnytting av disse. Finansielle krav vil kunne medføre vesentlige modifikasjoner i 

forhold til mulighetsstudiens premisser. 

Fergeterminalområdet kjennetegnes i dag av betydelig motorisert 

anleggsvirksomhet. Dette gjelder døgnkontinuerlig inn- og utkjøring med tunge 

kjøretøy. Dels gjelder det aktivitet i skipenes forkant i terminalområdets nordvestlige 

del, tidlig morgen (inklusive søn- og helligdager) i forkant av skipsanløp, 

samt under lossing og buksering av trailertilhengere og annet godt utover 

formiddagen. Alle reguleringsforslagene søker å støyskjerme Filipstads 

terminalområde med bebyggelse (Hjortnesbuen). Dette vil etter sameiets 

vurdering skape vesentlige utfordringer i utformingen av bygningenes fasade mot 

vest (solsiden), og vil kunne med føre et lukket og innestengt miljø (særlig 

uheldig dersom skole anlegges i Hjortnesbuen). Støyskjerming mot nordvest 

vanskeliggjøres av kravene til åpenhet mellom den bakenforliggende by og 

fjorden. Fremtidig moderne og effektiv havnedrift vil sannsynligvis kreve 

nedsenket terminalområde for de landbaserte aktivitetene. 

PBEs alternativ legger opp anløp for to cruiseskip gjennom større utfylling i 

havnebassenget, blant annet for å avlaste cruisetrafikken ved Akershus. Alternativ 

1 opprettholder fergeterminalens eksisterende avgrensning mot vest og 

kompenserer med forlengelse mot øst ved at den planlagte bufferbebyggelsen 

rundt havneterminalen og Framnesallmenningen skyves østover. PBE anmerker at 

Midtområdet da blir mindre, og vanskeliggjør etablering av skole, barnehage og 

flerbrukshall i felt B1 samt at Brannskjærparkens areal reduseres. Byantikvaren 

fraråder ytterligere utfyllinger, som vil fjerne den bakenforliggende by ytterligere 

fra kontakten med fjorden. Sameiet registrerer at PBEs alternativ er i strid med 

Oslo Havns fremtidige målsettinger for utvikling av cruise, og vil fordoble 

fergeterminales kostnad. En omforent løsning der arealdisposisjonen i L2 ivaretas 

samtidig med et terminalområde avgrenset til K1 vil kunne gi et bedre grunnlag 

for den videre utredning, og forberede for utfasing på sikt. 

Sameiet tar til etteretning at ny bebyggelse øst for terminalen etableres i flukt 

med Framnesallmenningen i hele dens lengde, for å sikre tilstrekkelig utnytting. 

Samtidig støttes anmerkningen fra Rådet for byarkitektur om at allmenningen får 

en bredde som sikrer gode solforhold og gir god overgang mellom delområdene 

(for eksempel ved at foreslått norm for utearealer i indre Oslo legges til grunn for 

boligene i Midtområdet). 

Sameiet støtter også Byantikvarens vurdering av at Kongen og Dronningen er 

viktige arkitektoniske og kulturhistoriske elementer i Frognerkilen, og betydningen 

at disse ivaretar sin frie beliggenhet og karakter av å være sentrale landemerker 

også etter etablering av ny fergeterminal. Særlig det dominerende signalbygget 

inntegnet i 1-alternativene bryter eksplisitt med dette hensynet. Vi noterer oss 

Byantikvarens vurdering av at tiltak som utfyllinger, eller økte byggehøyder med 

konsekvenser for området, oversendes Riksantikvaren for innsigelse. 

Anløp for to cruiseferger vil medføre ytterligere miljøbelastning i området, som 

allerede i dag overskrider både SFT/Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier og 

nasjonale mål for luftkvalitet i hele området. I tillegg til eksos, vil sameiet 

understreke at drivstoffylling på skipene i dag medfører bensindamp i hele det 

omkringliggende området. PBE antyder at man vil kunne oppnå tilfredsstillende 

luftkvalitet gjennom tiltak som landstrømtilknytning for fergene, bruk av marine 

oljer med lavt svovelinnhold, etc. Sameiet ber om at disse beregningene 

operasjonaliseres og legges som premiss for aktørene i terminalområdet. 

I henhold til Fjordbyplanen skal havnepromenaden knyttes til Frognerstranda, og 

”forbi fergeterminalområdet ha de samme kvaliteter som havnepromenaden for 

øvrig”. Videre skal ”næringsutvikling og virksomheter i forbindelse med 

terminalen integreres i- og åpnes mot byrommene og den øvrige byutvikling på 

Filipstad”. Den foreslåtte Hjortnesbuen synes å stå i motstrid til disse prinsippene. 

Anløp for to cruiseskip i alternativ 2, samt pirenes skråstilte vinkel i forhold til østvest 

siktlinjene i den bakenforliggende by, innebærer at cruiseskipene fremstår 

som vegger mot fjorden, i motstrid til Fjordbyens intensjon. Det argumenteres for 

at skipene vil ha relativt kortvarige anløp, og at barrierevirkningen derfor 

5 

4 

Side 258 


egrenses. Dette argumentet vil da ha samme virkning i forhold til fortsatt 

utvikling av Akershus og Rivierkaien som cruiseanløp. 

Sameiet ber om at fergeterminalens femtidige arealbehov vurderes kritisk, primært mot 

utfasing av terminalen på lengre sikt, subsidiært mot innpassing av ett cruiseskip. Trafikk 

til- og fra terminalområdet bør så langt mulig ledes under bakken. 

Jernbane 

Jernbanens sporområde er i dag hovedstasjon for hensetting av tog i operativ drift i Osloområdet. 

I Fjordbyvedtaket heter det (§3.4) at det i «arbeidet med å redusere barrierer 

for den bakenforliggende bydelen utredes muligheter for relokalisering av 

driftsbanegården samt overbygninger, slik at byutvikling på dette området kan 

realiseres». Sameiet vurderer jernbaneaktiviteten som uforenlig med god byutvikling. 

Sporområdet ved Filipstad har utgjort et kontinuerlig miljøproblem for naboene på 

områdets østside de siste 20 årene, og vil utgjøre det samme problem ved videre 

utvikling i vest. Virksomheten har gradvis endret karakter, er økt i omfang og 

innebærer nå døgnkontinuerlig aktivitet og vedlikeholdsarbeid. Gjentatte 

henvendelser fra naboene til Helsevernetaten om støymåling har ikke ført frem. 

Fylkeslegen har i notat til beboerne konkludert med at støyen i dag er 

helseskadelig, uten at Jernbaneverket er pålagt oppfølging. 

Jernbaneverkets beskrivelse av støyforholdene langs sporområdet 

(Planbeskrivelsen side side 46) som knyttet til støy fra kompressorer etc. fra 

stillestående tog, medfører ikke riktighet. Støyen fremstår i utstrakt grad fra 

døgnkontinuerlig inn- og utkjøring av tog. Jernbaneverket selv viser til 15 år 

gamle støyutredninger som beregnet støynivået i sporområdet til 1 desibel under 

tiltaksgrense. Modellen er et rent teoretisk estimat, laget uten støymåling og tar 

ikke høyde for dagens virksomhetskarakter. Jernbaneverkets løfter om møte med 

beboerne, er ikke fulgt opp. 

Sporområdet fremstår som en vesentlig barriere mellom fjorden og byen. Dette 

gjelder ikke bare i anleggsvirksomheten i øst, men også jernbaneskinnenes 

forlengelse langs hele Frognerstranda. Fjerning av jernbanevirksomheten (i 

kombinasjon med nedsenket E18) vil ha store positive ringvirkninger for 

reguleringsområdet, og for utviklingen av hele Frognerstranda mellom Filipstad og 

Skøyen. 

Jernbaneverket angir i Arealstrategi for Osloområdet av 2003 at det på sikt er 

aktuelt å flytte jernbanevirksomheten fra Filipstad. Samtidig argumenteres det nå 

for at utviklingen av planområdets nordlige del må utsettes, ettersom det ikke 

finnes alternativ lokalisering til dagens oppstilling av lokaltog. Sameiet vil 

6 

bemerke at dette i det vesentlige skyldes at Jernbaneverket aldri har hatt til 

hensikt å utrede re-lokalisering, med mindre etaten mottar konkrete instruks. 

(Dette bekreftes også av Jernbaneverkets representant i folkemøtet den 27.02). 

Det er dermed essensielt for fremdriften i den videre utviklingen av den nordlige 

delen av reguleringsområdet, at Jernbaneverket snarest pålegges iverksetting av 

tiltak for frigjøring av sporområdet. 

Sameiet vil advare mot en trinnvis utbygging der sporområdet forblir liggende 

som et miljøproblem inntil den nye bebyggelsen på Filipstad. Det bør også 

vurderes hvilken sikkerhetsmessig trussel et jernbaneområde med høyspent 

strøm medfører midt i boligområdet, og like ved skole og barnehage. 

Sameiet ønsker med dette å understreke det betydelige miljøproblem jernbanedriften 

innebærer, ut over de barrierevirkninger sporområdet utgjør i forhold til den 

bakenforliggende by, og at behovet for relokalisering er presserende. 

3. Byggehøyder 

Fjordbyplanen (§2.3.2) fastslår at bebyggelsen i Fjordbyen skal utformes slik at både 

fjordlandskapets og bylandskapets karakteristiske trekk opprettholdes og videreutvikles: 

«Det tillates ikke etablert høyhus i Fjordbyen, og byggehøyder må tilpasses slik at de 

ikke skapes barrierevirkninger». Intensjonen presiseres i bystyrevedtak 27.02,2008: 

«Maksimum byggehøyde bør være 8-10 etasjer med unntak av et mulig signalbygg i 

vestre del, som kan ha byggehøyde på maksimum 42 meter (ca 12 etasjer)». 

Hotell og konferansesenter utlagt i alternativ K1, med foreslått høyde (126 m), er 

i strid med Fjordbyvedtaket og sjøsidens øvrige regulering, og kan etter sameiets 

vurdering ikke tilrådes. Vi støtter her PBEs og Rådet for byarkitekturs vurdering at 

av bygget vil fremstå som ute av målestokk, både i forhold til byens øvrige 

bebyggelse og i landskapsrommet. Bygdøynes, Kongen og Dronningen utgjør i 

dag en romlig balansert portal til Frognerkilen, som bør opprettholdes. Hotellet vil 

dominere både i nær- og fjernvirkning fra en rekke standpunkter i byen og, bryter 

markant med bebyggelsens skala i både nærområdet og i Oslo sentrum generelt. 

Sameiet støtter også vurderingene av at et eventuelt signalbygg bør inneholder 

flere publikumsrettede funksjoner for nærmiljøet. Dermed skapes et levende 

byrom samtidig som bil- og transporttrafikk reduseres. 

Slagskygger i forslaget til områdereguleringen 3D-illustrasjoner viser 

tilsynelatende en dag i juli rundt kl 12:00 (De tekniske bregningene baseres på 1. 

mai). Et reelt bilde må ta høyde for lysforhold en (ettermid)dag i desember. Med 

beliggenhet på den nordlige halvkule er dagslys en av Oslo’s knappe ressurser, og 

må ivaretas på beste måte. En situasjon der lysforholdene i området er de 

7 


svakeste, bør visualiseres i 3D – inklusive slagskygger fra hotelløsning i alternativ 

K1. 

Sameiet støtter Fjordbyvedtakets intensjon om at reguleringsområdets 

byggehøyder avpasses mot bakenforliggende bebyggelse og er fallende mot sydvest 

for å sikre maksimal lystilgang for hele området. Fjordbyvedtaket om 

maksimum byggehøyder på 8-10 etasjer bør tas til etterretning. Byggehøyder på 

inntil 10 etasjer vil uansett fremstå som en barriere i forlengelsen av 

lavhusbebyggelsen på nedre Observatorie terrasse og Skillebekk, og bør søkes 

redusert. Vi tar til etterretning PBEs anførsel om at en mer variert arrondering av 

høydene bør sikres på plankartet i større grad enn i det foreliggende. 

Alternativ K1 trekker Hjortnesbuen mot nord-vest, med høy bebyggelse, og 

forsterker dermed barrieren mellom fjorden og de bakenforliggende områdene (og 

erstatter dels tidligere inntegnet terminalbygg, som nå er tatt ut av planen). 

Samtidig bryter et bygg på Framnes plass i K1 den romlige virkningen en 

forlengelse av Tinkern inn i reguleringsområdet vil gi. Sameiet vurderer en åpen 

romløsningen rundt Framnesparken, samt bred åpning av Tinker’n mot sjøen i 

vest, som en vesentlig kvaliteter ved Framnesparken. 

Alternativ K1 bryter generelt sett med Fjorbyplanens krav til minimum 100 dekar 

friareal på Filipstad. Alternativ L2 er, med 104 daa, like over minimumskravet, og 

bør økes vesentlig. 

Sameiet registrerer at alternativ K1 bryter med byggehøyder og intensjoner i 

Fjordbyvedtaket, mens L2-alternativet balanserer på grensene i forhold til vedtatte 

retningslinjer for utnyttingsgrad. Vedtakes maksimum- og minimumsverdier bør tolkes 

som sådanne, og benyttes i begrenset utstrekning. 

3. Siktlinjer og åpne rom 

Fjordbyplanen legger til grunn at byen skal åpnes mot sjøen. Sentrale elementer er her 

befolkningens tilgang til sjø-nære områder, samt opprettholdelse av siktlinjer i det 

bakenforliggende byrom. 

Fjordbyvedtaket ivaretar siktlinjen langs Huitfledtsgate. Sameiet vil hende at 

siktlinjene langs gateløpene på nedre Frogner/Skillebekk har samme status, og 

bør ivaretas på lik linje med Huitfelt-aksen. 

Forlengelse av Tinker’n ut over planområdet gir åpent byrom. Etter fjerningen av 

et tidligere planlagt terminalbygg beliggende på langs kaifronten på 

cruiseterminalen, er det nå åpnet for en løsning med større rom og åpning mot 

vest. Et større bygg på Framnes plass i alternativ L1, blokkerr for den romlige 

virkningen. 

Cruisefergene plasseres i alternativ L2 med akse nord-syd, og dermed på tvers av 

siktlinjer (tilsvarende det tidligere terminalbygget). L1 anlegger piren øst-vest, i 

tråd med siktlinjene. Det argumenteres for øvrig for at skipene vil ha relativt 

kortvarige anløp, og at barrierevirkningen derfor begrenses. Sameiet vil hevde at 

det samme argument kan gjøres gjeldende for fortsatt utvikling av Akershus og 

Rivierkaien som cruiseanløp. 

Alternativ K2 åpner for kryssende trafikk i flere plan. Dette skaper uryddighet i 

byrommet, og reduserer kvaliteten på områder som blir liggende under- og i 

skyggen av planovergangene. 

4. Kollektivtransport 

Planforslaget åpner for to alternative varianter av trikketrasé vestover fra 

Framnesallmenningen: 1) Dreining mot vest langs E18 i eksisterende jernbanelinje, og 2) 

Mot øst til Tinker’n og videre langs parkens gangveg mot Munkedamsveien. Sameiet har 

tidligere kommentert Fjordtrikkens trasé i høringsnotat til Sweco av 24.02,2011 (Saksnr 

253591). Trasévalget i høringsnotatet er utformet noe annerledes enn i 

områdereguleringen, men vi tillater oss igjen å understreke følgende. 

Den betydelige høydeforskjellen mellom Framnesallmenningen og Tinkern tilsier at 

trikken må føres over Hjortneskrysset i bro, og treffer Tinker’n i kote 10. Trafikkale 

løsninger i flere plan er etter sameiets vurdering meget uheldig, da disse bryter siktiljer 

og ødelegger områdets romlige struktur. Områder beliggende ved- og under broene vil få 

betydelig redusert byromskvalitet. 

Trasevalg gjennom Tinker’n vil videre: 

Medføre betydelig inngrep i et av de få gjenværende grøntarealene i denne 

bydelen, og kan etter sameiets oppfatning ikke tilrås. 

Bli liggende svært nær bebyggelsen mot Framnesveien, dels i høyde midt på 

fasadene, og vil medføre betydelig miljøbelastning for beboerne. Støy og 

miljøkonsekvenser knyttet til dette trasévalget er, så vidt vi kan se, ikke utredet. 

Kompliseres av vanskelige grunnforhold (leire) samt infrastruktur (pumpehus) 

som vil kunne krevet ytterligere tiltak for å sikre fremføring og fundamentering av 

baneelement og omkringliggende bygninger. 

Områdereguleringen viser ikke trikkens videreføring øst for Tinkern. Tidligere planutkast 

indikerer videreføring langs Munkedamsveien, som innebærer at traséen også her blir 

liggende tett inntil husveggene, med betydelig miljøbelastning for beboerne. Trangt 

gateløp gir trafikal uoversiktlighet, særlig i krysset ved Niels Juels gate. Det forusettes da 

9 

8 

Side 260 


at ikke også parkområdet («Trekanten») mellom Munkedamsveien og Drammensveien 

nyttes til trikkeformål. 

Alternativ rute langs Frognerstranda vil kunne løse de ovennevnte utfordringer. Samtidig 

antydes det at traséen her vil følge det gamle jernbanesporet. Jernbanen har som 

ovenfor nevnt i en årrekke utgjort en effektiv barriere mellom bebyggelsen og stranden, i 

tillegg til de miljøbelastninger den har påført områdets beboere. Det vil være meget 

uheldig om trikken erstatter jernbanen på denne strekningen, og løsninger bør søkes i 

spor beliggende med størst mulig avstand til bebyggelsen langs Skillebekk og som kan 

kombineres med fri ferdsel. 

5. Vurdering 

L2 vurderes som det beste utgangspunktet for den videre planlegging, kombinert med 

K1-alternativets terminalløsning uten utfylling, og basert på anløp for ett cruiseskip. 

Vi vil som naboer særlig fremheve følgende kvaliteter ved alternativ L2: 

Følger Fjordbyplanen: Alternativet følger hovedtrekkene i Fjordbyplanen og 

politikernes føringer for utviklingen av området. 

E18 under bakken: Nedsenket E18 er en altoverskyggende premiss for områdets 

videre utvikling. Grenseverdier for støy og luftkvalitet overskrides i området i dag, 

og kan med reguleringen finne sin løsning, forutsatt at verdiene også gjøres 

gjeldende for nedre Skillebekk. 

Best mulig forbindelse mellom byen og fjorden: Dette gjelder særlig den åpne 

romfølelsen i forlengelsen av grøntområdet Tinkern og de parkmessige dragene ut 

over planområdet, størst mulig åpning mot havnen i vest, og bredest mulig 

Framnesalmenning. 

Størst mulig areal til Brannskjærpark: Sammen med generelt størst andel avsatt 

til friområde (104 daa) imøtekommes presserende behov for sentrumsnære 

grøntarealer i bydelen. 

Høyest boligandel: Essensielt i forhold til å skap levende byrom, og en levende 

bydel etter kl. 16:00. 

Best plass til skole og skolegård: Skolen er plassert i god avstand fra anleggsstøy 

og forstyrrelser i terminalområdet. Den eksisterende skolen innenfor skolekretsen 

- Ruseløkka skole – har i dag landets minste skolegård målt i antall kvadratmeter 

per elev. 

Avsetter minst plass til havnevirksomhet: Havnens industrivirksomhet og 

trafikkbelastning er allerede i dag svært miljøbelastende for omkringliggende 

10 

områder. Aktiviteten bør nedskaleres i henhold til realistiske planer for havnens 

forventede fremtidige virksomhet, og etter hvert utfases. 

Moderate byggehøyder. Alternativet følger Fjordbyvedtakets bestemmelser for 

byggehøyder. Fallende byggehøyder mot sjøen gir best lysforhold og rom. 

Moderat høyde på «signalbygg» harmonerer best med omgivelser og i forhold til 

miljømessige ringvirkninger. 

Hotell i kombinasjon med annen bruk: Flerbruk av signalbygget i form av hotell 

sammen med akvarium eller tilsvarende, gir bedre og bredere tilbud, og skape 

større dialog mellom bygget og omgivelsene, enn det et rendyrket 

hotell/konferansesenter vil gi. Avdempet hotellvirksomhet virker også 

modererende i forhold til områdets trafikkbelastning. 

Kollektivtransport: Alternativ plass til stasjon for en mulig fremtidig metro-linje 

via Bygdøy til Fornebu er fremtidsrettet i forhold til en mulig fremtidig 

trafikksituasjon. 

Med vennlig hilsen for sameiet 

Ole Fr. Ugland 

11 


filipstad 

En ny bydel i Oslo 

Stiftelsen www.byen.org 

Byens fornyelse 



0102 Oslo 

22.02.12 

Saksnummer 200906549 

Innspill til forslag til områderegulering for Filipstad i bydel Frogner 

Forslaget ser ut å ha lagt til grunn flere av prinsippene i den klassiske byplanlegningen. Dette 

ser vi som meget positivt og viser til vårt byplanforslag for Filipstad som vi utarbeidet og 

sendte etaten og politisk ledelse i 2006. 

Vårt byplanforslag hadde bebyggelse i maks. 5 etasjer pluss inntrukket loftsetasje og 

gesimshøyde maks. 17 meter. Gatene var 17 meter brede slik at en solhøyde på 45 grader vil 

gi hele fasadene sol store deler av året. Vårt forslag var basert på store lukkede indre 

gårdsrom som ville være solbelyst store deler av året. De ville også gi beboerne trygge 

halvprivate arealer for opphold og lek i og med at de var stengt for allmennheten. Våre 

kommentarer nedenfor tar utgangspunkt i vårt forslag og de byplanprinsipper vi la til grunn 

der. Vi vedlegger vårt forslag til orientering. 

Vi anbefaler at etatens forslag til områderegulering bearbeides på følgende punkter: 

Kvartalenes gårdsrom bør utformes slik at fasader og gårdsrommet kan solbelyses store deler 

av året. I nordre område er gårdsrommene fylt med bygninger som gjør solforhold 

vanskelige. I Hans Jægers kvartal er det for stor bygningshøyde. 

Kvartalene bør utformes lukket slik at bebyggelsen vil ha en rolig støyfri gårdsside som 

soverom kan vende ut mot. Det vil også gi beboerne en felles beskyttet halvprivat areal. I de 

fleste av kvartalene er det vist en åpning. Åpningene ødelegger tryggheten for beboerne, store 

og små, ved at gårdsrommet blir en del av det offentlige areal som hvem som helst kan 

komme inn i. 

I vårt forslag var det en kanal ”Nyhavn” i vestre del av området. Vi mener at det bør legges 

inn en kanal som kan fungere som Nyhavn i København med båter og utserveringer. Det bør 

også være dybde slik at mindre skøyter kan gå inn. Evt. bro kan heves for båtpassasje. Pollen 

i Generaldirektør-allmenningen er ikke vist som et urban kanal med kaier men som et 

parkbasseng med uregelmessige former. Pollen kan omarbeides til en urban kanal. 

Bebyggelsen bør ikke være over 5 etasjer pluss loftsetasje. Dette er en klassisk 

bygningshøyde i europeiske storbyer. Høyden gir maksimal kontakt mellom bebyggelse og 

gateliv og den gir mulighet for sosial kontroll av gatens eller parkens offentlige areal. Høyere 

bygg, såkalte signalbygg, bør unngås. La Filipstad få en rolig elegant skyline. 

Bebyggelsen bør utformes volummessig som klassiske Oslo bygårder hvor gesimshøyden er 

maks. 17 m. Taket og evt. 6 etasje/loftsetasje bør ligge innenfor en 45 vinkel fra gesims. 

Mønehøyden bør ikke overstige ikke 24,5 m. Normalt bør bygårdene ha en dybde på 14 m. 

På denne måten får alle gater og gatefasader god solbelysning. 

Innspill til områdereguleringsplan Filipstad 2 1 

Side 262 


damsveien. Til Tjuvholmen kan man komme på 

en fotgjengerbro fra strandpromenaden. 

Gatenett 

Filipstad har et gatenett med biltrafikk i begge 

retninger. Normalt er gatene 17 m brede med 

en kjørebane på 12 m og med fortauer på begge 

sider på 2,5 m. I gatene kan det parkeres langs 

fortauet. Noen av gatene er bredere. Filipstad 

aveny er 32 m bred med 5 m brede fortau og 

plass til trikken midt i gaten. Tverrgaten opp til 

Tinkeren er også bredere for å gi plass til trikken. 

Frognerstranda aveny er 54 m bred. Her er 

det forhager, fortau og sykkelvei på nordsiden 

med mulighet for uteserveringer og andre tilbud.På 

begge sider av kanalen er det kjørebaner. 

Nyhavn er 48 m bred, det er brede fortau 

langs bygningene og kanalen er 20 m bred slik 

at større båter kan bruke kanalen. 

Fra Oslo havn 

© arc! 2006 

Kollektivtrafikk 

Til Filipstad kan man komme med trikk fra 

Aker brygge og videre opp til Drammensveien. 

Trikken har stoppsted i Munkedamsveien, 

der den krysser kanalen, ved terminalen og 

ved Tinkeren på sin vei opp til Drammensveien. 

Samme rute bruker også bussene som går 

gjennom bydelen. 

Gang- og sykkeltrafikk 

Gang- og sykkelveien langs Frognerstranda 

fortsetter langs nordsiden av Frognerstranda 

aveny på egen sykkelbane, videre langs Filipstad 

aveny og frem til Munkedamsveien 

Parkering 

Bilene parkeres i garasjekjellere under kvartalene 

med felles nedkjørsel for hvert kvartal. 

Ellers kan man parkere overalt i gatene langs 

fortauet hvor det er kapasitet. 

Kvartalsbebyggelsen er for blandet bruk 

Kvartalene nr. 1-12, 14-23, 26-30 er bebygd med 

bygårder i 5 etasjer + loftsetasje. Kvartal nr 24 

ved Tinkeren er bebygd med bygård i 3 etasjer 

for å ikke ta utsikten fra Tinkern. 

Alle kvartalene er for blandet bruk, dvs 

næring i 1.-2. etasje, bolig i 3.-6. etasje. I mange 

av sidegatene er det ofte bolig også i 1 etasje, 

som da er en høy førsteetasje, slik at innsyn fra 

gaten unngås. Hva som er hensiktsmessig vil 

være opp til tomteeier å bestemme. Kvartalene 

er inndelt i tomter, som passer den klassiske 

bygården. Det er ca 125 bygårdstomter. Tomtebredden 

er vist i planen og varierer fra 20 m 

oppover til ca. 40 m. 

I kvartal 28 er det 32 stk townhouses i 3 etasjer. 

Tomtebredden er her 7,5 m. Midt i kvartalet 

løper et smug (det som i England kalles mew 

– «stallgate»). 

Bydelshus, skole og ferjeterminal 

– kvartaler for spesielle formål 

Bydelshuset i torvkvartalet nr. 13 er 4 etasjer. 

Her er det kino, restaurant og andre tilbud. 

Skolekvartalet er bebygd med bygninger i 4 

etasjer for undervisning og gymnastikk/sport. 

I ferjeterminalkvartalet er det bygninger for 

forretningsbruk i 1. etasje og kontorer i øvre 

etasjer mot gatene. Disse skjermer for store indre 

arealer med oppstilling av biler og trailere. 

Ved en eventuell senere nedlegning av terminalfunksjonen 

kan kvartalet ombygges til vanlige 

bykvartaler og nye gater knyttes sammen med 

eksisterende gatenett. Derfor er er kvartalet planlagt 

med en inntrukket forgård og innkjøringer i 

forlengelsen av de to tverrgatene. 

Bygningene 

Bebyggelsen er klassiske Oslo-bygårder hvor 

gesimshøyden er maks. 17 m. Taket og evt. 6 

etasje/loftsetasje ligger innenfor en 45° vinkel 

fra gesims. Mønehøyden overstiger ikke 24,5 

m. Normalt vil bygårdene ha en dybde på 14 

m. På denne måten får alle gater og gatefasader 

god solbelysning. 

Etasjehøyden er 5 m i 1. etasje. Det gir rom 

for enten næringslokaler eller en høy 1. etasje 

for bolig med gulvet 2 m over fortauet. Bygningene 

er oppført i alle stilarter. For bygninger ved 

plasser o.l. er det naturlig at man etterstreber en 

harmonisk utformning i forhold til hverandre. 

Alternativ til 

terminal 

Kvartalsgårder 

De fleste kvartaler har store beplantede inre 

gårder. Normalt er bredden minst 28 m slik at 

leilighetene får gode lysfohold. Langs de større 

gatene kan det være aktuelt å etablere større 

butikk- og næringslokaler og da kan man bygge 

over gården i første etasje. Beboerne får da 

sin felles gård på taket. 

Plasser 

Torvet er lagt med brostein. Her er det benker 

og en vakker fontene i midten. Torvet er beplantet 

med noen uformelle grupper av trær 

som gir skygge på varme dager. På plassene 

ved Nyhavn er det store plener med trær. 

Torvet øst i krysset med Thor Heyerdahls 

gate er også brosteinlagt. Her er det noen 

Stiftelsen www.byen.org 

Byens fornyelse 

Vi er enig i at annen etasje bør ligge på 5 meter over gatenivå hvor det legges til rette for 

næringslokaler. Vi er også enig i at annen etasje ellers legges på 4 meter over gatenivå. Hvis 

først etasje benyttes til leiligheter kan disse dermed legges på høy grunnmur slik at man 

hindrer innsyn. Det gir også mulighet for utnyttelse av kjellerareal under første etasje med 

tilgang til gaten. 

Kvartaler bør deles opp i normale bygårdstomter som kan bebygges selvstendig av 

forskjellige utbyggere - boligbyggelag, private, bedrifter, organisasjoner - med sine egne 

forskjellige arkitekter. Dette vil gi attraktiv variasjon i gatemiljøet og forhindrer lange 

monotone fasader som virker ødeleggende på gatemiljø. Det vil gi en robust og livskraftig 

bydel som vil kunne endre seg etter hvert som nye behov melder seg. Hvor det er felles 

underjordisk parkering vil tomtene kunne bebygges selvstendig ovenpå parkeringsanlegget. 

En del bygårder bør bygges for utleie, andre for salg. Noen bygårder kan organiseres som 

selveier og andre gårder som borettslag. Det bør være stor spredning i eier- og 

forvaltningsformer. 

Congress of New Urbanism i USA har vist at i en bydel bygget på en konvensjonell byplan, 

selges leiligheter og lokaler for ca 20 % høyere priser enn for bydeler, som er bygget ut som 

et prosjekt i regi av en utbygger og en arkitekt. Det sier seg selv at en utbygger, uansett hvor 

gode rådgivere han knytter til seg, aldri kan matche det mangfold og det vell av idéer og 

løsninger som over hundre utbyggere og arkitekter kan utfolde. Det er denne spennende 

variasjon og mangfold som gir en høyere nasjonaløkonomisk verdi for områder planlagt og 

bygget ut etter prinsippene i New Urbanism. Det er med andre ord en god investering både 

for samfunnet og den enkelte leilighetseier og næringsdrivende. 

Gågater bør unngås eller gjøres korte. Lengre gågater vil kvelds- og nattestid mangle 

nødvendig trygghet. De som er ute i onde hensikter vet at de ikke kan overraskes av en bil 

som kommer kjørende. 

Trikken bør ikke legges i gågatelegemet. Hastigheten blir lidende på grunn av fare for 

påkjørsel av fotgjengere. Det bør også vurderes om dette er i tråd med universell utformning. 

Trikkesporene bør enten ligge i gaten eller i egen tydelig avgrenset trase. 

Avslutningsvis vil vi poengtere at Oslo på Filipstad har en fantastisk mulighet å skape den 

tradisjonelle attraktive kvartalsbyen med alt hva den gir av urbane kvaliteter som borgerne 

vet å sette pris på. Den kan virkelig bli en attraksjon for turister og byplanleggere fra hele 

Europa. 


Carl Wilhelm Tyrén 

styreleder 

Vedlegg: Vår brosjyre Filipstad 

Innspill til områdereguleringsplan Filipstad 2 2 


solitærtrær som plassen karakter. Den lille 

plassen mellom kvartal 19 og 23 er beplantet 

med et par solitærtrær og blomsterbed. Under 

trærne er det grusganger med benker. På plassen 

i kvartal 15 og plassen nord for kvartal 16 

er det plen, benker og noen trær i gruppe. 

Parker 

I øst har vi Filipstad park, bydelens nye park 

med plener, blomsterbed og store trær i grupper. 

Villaen og portnerboligen kan benyttes til 

sammenkomster og festligheter. I vest ligger 

Tinkeren med utsikt over bydelen og sjøen. I 

tillegg er det mindre plasser og parkdannelser 

mellom kvartalene og ved Nyhavn. 

Alléer 

På de brede gatene Filipstad aveny, på nordsiden 

av Frognerstranda aveny og i øst mot 

Storebrandbygget er det anlagt alléer. Langs 

strandpromenaden i syd er det også en elegant 

allé foran bygningene. Langs havnepromenaden 

ligger det til rette for beplantning i stor 

utstrekning. 

Kanaler 

I vest ligger koselige Nyhavn med kveldssol og 

plass til båter i kanalen. Her er det full dybde slik 

at skøyter kan gå inn. Broen kan heves for passasje. 

Midt i Frognerstanda aveny har vi også en 

kanal. Nord for Filipstad aveny er den et grunt 

vannspeil slik at den ikke kommer i konflikt med 

motorveien under. Sør for Filipstad aveny er det 

full dybde for større båter og skøyter. 

Båthavn 

Langs strandpromenaden er det etablert 

båthavn for beboerne og andre. Det er ca 300 

båtplasser med bredde 3 m. Nærmest fyrtårnet 

er det gjestehavn med 50 plasser. Totalt antall 

båtplasser er ca 350 stk. Det er et velkomment 

tilskudd til Oslos båteiere. 

Strand og bad 

På vestsiden av Fyrtårnets restaurant lgger 

en sandstrand med plen og noen trær. For de 

som ønsker avkledningsrom og service har vi 

kallbadehuset ute i fjorden. 

Arealer 

Filipstad gir rom for store arealer til ulike formål 

(se tabell nederst). 

I tillegg kommer evt. overbygde gårder samt 

underetasjer med garasjekjellere og kjellerrom 

for beboere og næringsdrivende. 

Bebyggelse Bebyggelsens grunnflate Antall etasjer Totalt m2 

36 bygårdskvartaler 71.620 5 med inntrukket 6. 393.910 m 2 

Townhouses 3.129 3 9.387 m 2 

Bydelshus 1.152 3 3.456 m 2 

Skole 3.655 4 14.620 m 2 

Terminal 38.000 4 152.000 m 2 

Fyrtårnet 900 5 4.500 m 2 

Sum 578.000 m 2 

Regulering 

Til grunn for Filipstad ligger en klassisk byplan 

med gatenett, gesimshøyder og mønehøyder 

og bygningsdybder. Felles nedkjørsel til kvartalets 

garasjekjellere er regulert til sidegatene. 

Hoveddelen av bebyggelsen er for blandet 

bruk og kan inneholde næring i 1., evt. også i 

2. etasje samt boliger i de øvre etasjene. Noen 

kvartaler er gitt spesielle formål som terminalen, 

torvet, skolen og park. Alt i alt er planen 

en relativt enkel plan som gir mange, mange 

enkeltmennesker og sammenslutninger mulighet 

å delta i utformningen. 

Utbygging 

Filipstad er bygget av mange. For å få dette 

til har man regulert området med gater, 

kvartaler og tomter. Tomtene er enkeltvis 

solgt til utbyggere private, boligbyggelag, 

organisasjoner m.v. Med 125 bygårder og 32 

townhouses er variasjonen stor. Her har 160 

tomtekjøpere med sine arkitekter kunnet utforme 

en bærekraftig bydel. En del bygårder 

er bygget for utleie, andre er bygget for salg. 

Finansieringen er besørget av banker og andre 

finansinstitusjoner. Mange ulike investorer 

har gått inn med kapital. En del bygårder 

er organisert som selveier og andre gårder 

er organisert som borettslag. Det er en stor 

spredning i eier- og forvaltningsformer. Det 

samme er tilfelle når det gjelder næringslokaler. 

På Filipstad kan alle finne sin drømmeleilighet 

eller næringslokale. 

© arc! 2006 

Villa Filipstad – Munkedamsveien 62 

Villaen Filipstad ble bygget på begynnelsen av 1860- 

årene. Den sto ferdig i 1864, etter arkitekt Georg Bulls 

tegninger. Byggherren var bankier Jørgen Haslev 

Heftye (1828-1900), som flyttet inn her med sin familie. 

Allerede på 1600-tallet lå her et kjent landsted, som 

med tiden skulle få navnet Philisborg etter apoteker 

Philip Moth. Heftye-familien overtok løkkeeiendommen 

i 1805. 

Jørgen Heftye var foruten bankier også borgerrittmester, 

altså leder for «Det Gule Chor«. 

Byggherrens sønn, Johannes Heftye (1857-1931), arvet 

villaen etter sin far, og ble dessuten bankdirektør i 

Firma Th. Joh. Heftye. Han bodde i 1900 her sammen 

med sin mor, enkemadame Louise Heftye. 

Filipstad er bygget i pusset tegl, og har en dominerende 

beliggenhet på en kolle over Filipstadbryggen. 

© Byens Fornyelse 2006 

St. Olavs gate 9, 0165 Oslo 

www.byen.org 

Illustrasjonsmaleri ved Christopher Rådlund 

3d-modell ved Olav Bjerve 

Filipstad – en levende Oslo-bydel 

Stiftelsen Byens Fornyelse har den glede å presentere 

Filipstad som en levende bydel med 

gater, torv, kanaler, parker og bygninger. Med 

boliger, arbeidsplasser, restuaranter, kaféer, 

kino, sjøbad og en mengde andre tilbud. Med 

brede avenyer og mindre sidegater. Filipstad 

er planlagt etter prinsippene for New Urbanism 

med et gatenett, kvartaler for blandet 

bruk og tomter som kan bebygges selvstendig. 

Et stort mangfold av tomtekjøpere, arkitekter, 

næringsdrivende kan sette sitt preg på 

bydelen. Filipstad er en bydel laget av mange 

for hele Oslo. 

Bydelen består av 40 kvartaler. 36 av kvartalene 

er for blandet bruk med boliger og 

næringslokaler. I vest ligger et stort kvartal 

som rommer terminal for fergene. Midt i 

bydelen ligger torvet med bydelshuset. I øst 

ligger Filipstadparken med den vakre villaen 

som ble bygd for generaldirektøren i NSB og 

med portnerboligen nord for parken. I nordvest 

ligger et eget kvartal med bydelens skole 

med bygninger for undervisning og idrett. 

Videre har vi Fyrtårnet på en egen halvøy 

i sør. Her er restauranter og sandstrand og et 

klassisk kallbadehus ute i fjorden som man kan 

nå via en brygge. Langs strandpromenaden er 

det båthavn med en gjestehavn i vestre delen. 

Det er lett å komme til Filipstad. Trikken går 

fra Aker Brygge forbi Tinkeren opp til Drammensveien. 

Båter kan legge til i Nyhavn og i 

båthavnen langs strandpromenaden. Gående og 

syklister kan bruke gang- og sykkelveien langs 

Frognerstranden som går videre gjennom området 

langs Frognerstrand aveny frem til Munkefilipstad 

En ny bydel i Oslo 

Side 264 




Private 


Private 

3.44 Color Line AS 

Color Line støtter grunneiernes forslag til detaljregulering for 

Hjortnes, som bygger på 2006-planen, der Color Line deltok i 

utarbeidelse og kvalitetssikring av løsninger rundt havna. Planen 

ivaretar både nåværende og fremtidig behov. 

Color Line mener at det i områdereguleringsprosessen har manglet 

kvalitetssikring og avklaring av gjennomførbarhet med Color Line, 

Oslo Havn eller annen terminalkompetanse. 

Color Line viser til at Fjordbyvedtaket om fortsatt terminaldrift på 

Filipstad og et økende antall passasjerer sammen med 

bystyrevedtak om Terminal for utenlandsfergene utgjør viktige 

premisser for satsingen Color Line har gjort i Oslo de senere årene. 

Color Line har underskrevet klimapakt ift landstrøm som reduserer 

CO 2 og NO x utslipp, SO x og svevestøv og støy (fjerning av 

hjelpemotor). Peker på at investeringen i landstrøm vil være til 

liten nytte da PBEs planforslag medfører nytt anlegg både i en 

eventuell byggeperiode på 2-3 år og til ny permanente kailøsning. 

Stiller seg positiv til Oslo Havns forslag til hotell (33 etasjer), med 

signaleffekt og beliggenhet ved terminalen som vil være gunstig 

både for hotellet og for Color Line. 

Color Line mener PBEs faseplan (alternativ 2) for gjennomføring 

av ny terminal er uakseptabel. Color Line er uenig i PBEs påstand 

om at utbyggingsetappene kan gjennomføres uten at det påvirker 

driften av terminalen og mener dette ikke er tilstrekkelig 

kvalitetssikret.Color Lines anser at PBEs løsning er gjort på svakt 

faglig grunnlag, og at planen vil komme i konflikt med kritiske 

operasjonelle og praktiske forhold, og derigjennom strider mot 

nasjonale/lokalpolitiske føringer som er gitt for utbygging av 

Hjortnes som utenriks fergeterminal. 

Color Lines har kritiske kommentar til PBEs faseplaner. Color 

Line anser områdereguleringsplanen som urealistisk, da den er 

svært krevende og kostbar uten inndekning av disse kostnadene 

gjennom inntekter fra rederiene. Drift vil bli skadelidende i en 

lengre periode uten at selskapet overhodet ser nytten i disse 

belastningene. 

3.45 Engh, Leif J.A. E 

Avsender er kritisk til utvidet havnevirksomhet på Filipstad og 

mener det ikke tas tilstrekkelig hensyn til eksisterende 

boligbebyggelse. 

Det pekes på at planforslagets ferge- og cruiseterminaler forringer 

eksisterende bystruktur, utsyn og siktlinjer fra Skillebekkvartalene 

Planforslagets to alternativer legger nå 

til rette for ettskipsløsning for cruise, 

tilsvarende tidligere K1, i tillegg til at 

det også er mulighet for toskips pir. 

Temaet er behandlet på 

områdeplannivå. Det er sikret areal og 

gjort en overordnet vurdering av 

logistikk. Oppfølgende 

detaljregulering må sikre detaljene. 



PBE mener et landemerkebygg her 

kan gis en storslått utforming uten å 

måtte gå over høyden fastsatt i 


Kommunen og grunneierne fremmer 

nå samme terminalløsning med 

mulighet for 1- og 2-skip pir. Endelig 

utforming fastesettes i 

detaljregulering. 

Faseplanen er bearbeidet etter 

offentlig ettersyn, og ivaretar nå de 

fleste motforestillingen, dog må de 

endelig avklaringer gjøres i 

detaljreguleringen. 

Bystyret har vedtatt fortsatt fergedrift 

på Filipstad. Byrådsavdeling for 

byutvikling har bedt om å få vurdert 

mulighet for cruisekaier. 

Utsyn og siktlinjer sperres ikke av ny 

permanent bebyggelse men vil i 

Side 266 


og at cruiseterminalen medfører stor trafikkbelastning i et område 

som allerede er belastet med dårlige luftkvalitetsmålinger. 

varierende grad påvirkes av 

cruiseskipene når de ligger til kai. Se 

vedlegg 5. 

Ferge- og cruiseterminalen vil 

medføre økt busstrafikk, men 

terminalens umiddelbare nærhet til 

påkjøring til tunnelen er en fordel. 

3.46 Fleischer, Carl August 

Fleischer bemerker noe som han ser som en uholdbar vektlegging 

av ”hensyn” og ”interesser” hos HAV Eiendom AS og 

Jernbaneverket og peker på at disse organene er etablert for å 

ivareta samfunnets interesse. Det er reguleringsplanen, som del av 

en demokratisk prosess- som avgjør arealets verdi. 

Det pekes på viktigheten av en samlet vurdering av større områder 

i motsetning til ”klattvis” regulering uten tilstrekkelig hensyn til 

helheten. 

Det pekes på viktigheten av å sikre Oslos sjønære områder da 

disse representerer betydelige verdier. Mener at PBE har vist god 

forståelse på dette punktet, blant annet ved at områdene vest for 

Niels Juelsgates forlengelse ikke bebygges. 

Områdereguleringen er basert på 

bystyrets vedtak av Fjordbyplanen, og 

områdereguleringsforslaget er 

utarbeidet gjennom et samarbeid 

mellom Plan- og bygningsetaten, 

kommunale og statlige etater og 

grunneierne. Forskjellig vektlegging 

av viktige temaer har ført til at 

forslaget må fremmes i to alternativer 

til politisk vedtak. Samarbeidet har 

resultert i et best mulig grunnlag for 

den kommende politiske behandling. 

Områderegulering som et verktøy 

sikrer nettopp denne samlede, 

overordnet og helhetlige vurderingen. 


3.47 Gulden, Amund og Bjerkeset, Viel Andersen 

Avsender har følgende bemerkninger til planforslaget: 

- Uavklart infrastrukturløsninger ift E18. 

- Manglende beskrivelse og utredning av luftetårns konsekvenser 

for nærmiljøet. 

- Manglende konkrete planer ifht kollektivløsninger gjennom- og i 

tilknytning til området. 

- Avsender mener at utnyttelsesgrad i L2 er for høy. 

- Byggehøyder bør ikke overskride 6 etasjer med hensyn til sikt og 

solforhold for omkringliggende bebyggelse. Høydene i H3 og C2 

Etter høringen er E18 i tunnel 

gjennom Filipstad tatt inn i Oslopakke 

3 og SvRø har påbegynt arbeid med 


Konsekvenser av luftetårn er utredet 

etter høring. 

Planforslaget legger til rette for god 

kollektivtilknytning med trikk, buss 

og mulig kollektivknutepunkt på 

Framnes. 

Utnyttelse i alternativ 1 ligger noe 

under Fjordbyplanens maksimale 

utnyttelse (445 000 m²) med 441 000 

m². Alternativ 2 foreslår inntil 

470 000 m². 

Bebyggelse opp til 8-10 etasjer er 

foreslått mot Aker 


er for høye og hemmer sol- og siktforhold for eksisterende 

bebyggelse. Avsender ser høydeforskjell mellom ny og gammel 

bebyggelse som uakseptabel (særlig ifht reg. best. som skal sikre 

nedtrapping til eksisterende bebyggelse). 

Det bemerkes at siktlinjer fra Tinkern sperres og svekkelse av 

eksisterende sjøkontakt. 

- Planforslagene på generelt grunnlag mangler sammenheng med 

resten av byen samt at bebyggelsen forholder seg dårlig til 

omkringliggende områder. 

- Positiv til at det opprettholdes noe havnevirksomhet, men 

utfyllinger og kaianlegg innsnevrer Frognerkilen. Terminal i L2 

innebærer barrierevirkning og krevende arealbruk. 

- Cruisehavn vil svekke sikkerheten for trafikanter på sjøen inn og 

ut av Frognerkilen. 

Brygge/Tjuvholmen. 

Gateløp, bebyggelsesstruktur, fysiske 

og visuelle forbindelser og 

byggehøyder er utformet ut fra 

hensynet til omgivelsene. 

Nordområdet er trappet ned med 5 

meters høyde mot nabobygg. 

Nordhjørnet av Hans Jægers kvartal 

er trappet betydelig ned. 

Permanente utfyllinger langs 

Frognerkilen er tatt ut. Både 1- og 2- 

skipsløsningen er søkt løst så 

arealeffektivt som mulig, kun med 

utfylling som er nødvendig for å 

anlegge ny pir. At småbåter 

kolliderer med store cruiseskip er i 

risikoog sårbarhetsanalysen vurdert 

som lite sannsynlig. 

- Trafikkavvikling, kollektivtilbud og økt trafikkstøy ved 

etablering av cruiseterminal. 

- Omgjøring av parkens naturområder til allmenningsareal og at 

opparbeidelse av universelt utformete ramper vil påvirke det 

naturlige lekeområdet som i stor grad blir benyttet av barnehager 

og skolebarn. 

- Avsender spør i hvilken grad verdifulle trær og andre historiske 

spor ivaretas på Tinkern. Refererer til funn av treet Prunus 

Mahaleb, Bladet ”Sopp og nyttevekster” årgang 8, nummer 

1/2012). 

3.48 Eva Kvandal 

- Kvandal hevder at Tinkern fremstår som en salderingspost til 

fordel for Brannskjærparken. Illustrasjoner viser Tinkern delvis 

planert ut, asfaltert og bebygd og avskjært fra fjorden. 

- Ønsker at Frognerkilen til Bygdøylokket tas med i planen 

- For høy utnyttelse og byggehøyder 

- Cruiseterminal med sikkerhetssoner privatiserer havneområdet 

andre løsninger for cruisehavn bør vurderes. 

Ferge- og cruiseterminalen gir økt 

busstrafikk, men nærhet til påkjøring 

til tunnel avbøter dette. Det 

tilrettelegges for trikk, buss og t-bane- 

/jernbanestasjon. 

Bestemmelsene sikrer turvei og 

områder for lek med universell 

tilgjengelighet. Tinkerns natur-/ 

brukskvaliteter skal bevares og 

styrkes. 

Bestemmelsene sikrer at trær med 

stammeomkrets over 60 cm i Tinkern 

skal bevares. 

Tinkern reguleres til park/turvei med 

god tilgjengelighet til fjorden 

gjennom Framnesallmenningen. Det 

legges opp til at eksisterende 

grøntområde ivarets samt å øke andel 

grøntareal innenfor planområdet 

forøvrig. 

Planavgrensning er ihht 

Fjordbyplanen 

Utnyttelse og høyder ihht 

Fjordbyplanen 

Dette pga sikkerhetshensyn og nye 

Side 268 


internasjonale krav om 

terrorsikringssoner 

- For kort høringsfrist ift til sakens størrelse og omfang 

- Mangelfulle høringsdokumenter, viktig informasjon mangler 

eller er dårlig utredet eks. kollektivalternativene, plan for E18 

(alternativ uten tunnel mangler). 

- Det stilles spørsmål ved om prosessen er demokratisk slik at også 

innbyggere som ikke er spesialister på byplanlegging, har en 

mulighet til å forstå, bemerke og søke å påvirke planene. 

3.49 Lund Hagem arkitekter 

- Mener det planforslaget har et manglende fokus på byhistoriske 

spor og historisk identitet og mener potensialet i bevaring ikke er 

godt nok utredet ift Mohn gården 

- Avsender bemerker at Mohn gård ikke er inkorporert i 

planforslaget og er foreslått revet pga siktaksen fra Huitfeldsgate. 

Avsender mener bygningen må bevares. 

- Avsender foreslår at gateforløp i forlengelse av Huitfeldsgate 

dreies marginalt mot vest slik at gateløp og torg går klar av 

bygningen. Har vedlagt illustrasjon som viser løsningen. 

3.50 Mannheim, Erik Løvland 

Det pekes på viktigheten av at det etableres T-bane. Fjordtrikk og 

buss vil forringe miljøet og være til sjenanse. 

3.51 Nordvik, Hans Øivind (Auctus AS) 

- Brannskjærparken vil bli vær- og vindutsatt. Det foreslås 

vindskjerming som er del av opplevelsen av park-/friområdet. 

- Uten- og innendørs bade- og aktivitetsanlegg kombineres for å 

sikre integrering mellom fjord og land samt sikre helårsbruk. 

Det foreslås å knytte anlegget til et aquakultursenter. 

- Det bør legges til rette for god parkeringsdekning, også under 

terreng, særlig ifbm overnevnt publikumsaktivitet. En 

kombinasjon offentlig kommunikasjon og privat transport vil 

styrke publikumsaktiviteter i vesentlig grad. 

- Miljøaspektet (forurensning) med bilbruk vil trolig endres de 

Frist ihht planog bygningsloven. 

Utsatt frist ble gitt for alle de som 

meldte behov. 

Utredningsnivået er tilpasset 

områdereguleringsnivået. Filipstad 

utviklet uten motorveitunnel inngår 

ikke i kommunens overordnede 

planer 

Tas til orientering. Folkemøte og 

utstilling av planmaterialet for å skape 

forståelse og debatt om planen er 

avholdt. Informasjon er gjort 

tilgjengelig på etatens nettsider. 

Verken Riksantikvaren/Byantikvaren 

har gått imot at Mohngården rives, da 

dette gjøres for å opprette 

forlengelsen av Huitfeldts gate. 

Riving av Mohngården er vurdert opp 

mot andre hensyn som byplangrep, 

siktakser og planlagte bygningsvolum 

i Hans Jægers Kvartal og 

Generaldirektørboligens eksponering 

mot sør via 

Generaldirektørallmenningen. 

Tas til orientering. Illustrasjon vil 

følge saken til politisk behandling 

Planforslaget legger til rette for T- 

bane på Filipstad dersom politikerne 

vedtar en slik løsning. 

Tas til orientering 

- Planforslaget muliggjør etablering 

av innendørs badeanlegg i en 

flerbrukshall. Samspill mellom innen- 

/utendørs anlegg er interessant. 

- Ihht handlingsprogram for Oslo 

2010 – 2014, skal Oslo ha en 

arealbruk som minsker behov for 

bilbruk/økt satsning på 

kollektivtransport/sykkelnettverk. 

Biler er plasskrevende med tilhørende 

parkerings- og infrastrukturanlegg. 


neste 10-20 årene, med krav til biler uten forurensende utslipp, 

som igjen medfører endringer på synet på biltransport i byene. 

3.52 Oppegaard, Martin Hill 

Foreslår å bevare kaffebrenneriet og legge til rette for hel eller 

delvis drift. 

- Det foreslås at byggehøyder begrenses til 5 etasjer for hele 

området, og at høyhus tas ut. 

- Dersom E18 legges i tunnel foreslås det etablering av 

parkområde der veien går i dag, høyhus må unngås. 

3.53 Oslo Cruise Network 

Det vises til Oslo Cruise Networks høringsnotat til PBEs 

mulighetsstudie. Oslo Cruise Networks hovedinnvending mot 

mulighetsstudien var at det var planlagt for få kaier i 2025. 

Oslo Cruise Network forventer betydelig flere skipsanløp og 

konkluderer med behov for minst 7 cruisekaier, mens 

mulighetsstudiene sier 4 permanente og en reservekai. 

Følgende rekkefølge anbefales i utviklingen: 

1. Akershuskaia 

2. Vippetangenutvidelsen 

3. Filipstad (beholdes) 

4. Hjortnes 

5. Ekstrakai 

Det pekes på ar cruise har betydelig og viktige økonomiske 

ringvirkninger for Oslo kommune. 

Motsatt vil tap av fremtidige anløp som følge av manglende 

kaikapasitet ha store negative økonomiske effekter. Beslutning om 

fremtidige kaier nå ”låser” Oslos cruisekapasitet i overskuelig 

fremtid. 

Innføring av landstrøm vil redusere lokalt uslipp og eventuelle 

støyproblemer. 

PBE fokuserer på redusert bilbruk på 

Filipstad ved å tilrettelegge for myke 

trafikanter og kollektivbruk, og 

innføre strenge parkeringsnormer for 

biler, og kreve mange 

parkeringsplasser for sykler. 

Planen åpner for at bygget bevares. 

Hvorvidt funksjoner knyttet til kaffe 

inngår, avgjøres ikke i denne planen. 



Prognosene for antall anløp og 

passasjergrunnlag i 

Cruisekaiutredningen er utarbeidet i 

samarbeid med Oslo Havn og 

VisitOslo med bistand fra 

konsulenter. 

Krav til ISPS sikrede områder er i 

konflikt med byutvikling. Arealene på 

Akershusstranda vil lettere kunne 

benyttes til rekreative funksjoner, hvis 

det ikke tilrettelegges for cruiseanløp 

her. Hvis Søndre 

Akershuskai/Vippetangen blir 

forbeholdt cruisetrafikk er det fare for 

at deler av området blir avsperret for 

allmenn ferdsel. 


2 skipsløsningen innehar her størst 

fleksibilitet. 

Fergetrafikken er allerede besluttet og 

delvis gjennomført lagt om til 

landstrøm på Hjortens. PBE legger til 

grunn at i fremtiden vil man finne 

tilsvarende løsninger for 

cruisetrafikken, da dette reduserer 

støy og luftforurensning. 

3.54 Oslo Vei AS 

Oslo Vei AS har ingen merknader til planen. 

3.55 Røger, Rosa Anne 

Side 270 


Peker på at illustrasjoner viser asfaltveier og friserte gressplaner 

på Tinkern. Avsender er 13 år og forteller at hun og venner bruker 

området til lek og liker at det er busker, gressplener og ting de kan 

gjemme seg bak. 

3.56 Ølstad, Anne Marie 

Det bemerkes at planene er vanskelige å forstå for menigmann, 

men ønsker som beboer på Ruseløkka å kommentere følgende: 

- Ønsker grundigere utredning av infrastruktur, og 

kollektivtransport (t-bane) før vedtak. 

- Peker på manglende samarbeid mellom etatene. Foreslår 

idédugnad for transport/infrastruktur løsninger. 

- Ønsker større helhetsvurdering. Anbefaler varierte byggehøyder, 

at det brytes opp og tenkes nytt. 

- Ber forslagstiller vektlegge brede siktlinjer samt å vurdere 

lysforholdene ved vårjevndøgn i stedet for 1. mai. 

- Foreslår å etablere plasser, offentlige rom der leiligheter vender 

ut mot plassen og tilfører liv også utenfor kontortiden. 

- Peker på at Brannskjærparken vil bli vær-/ og vindutsatt og at det 

ikke etableres et levende bomiljø rundt parken. 

3.57 Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS 

Oslo Havn KF (OHV) og Rom eiendom AS (ROM) har avgitt en 

felles uttalelse til områdereguleringen (K1B2012). OHV og ROM 

mener at: Kort tunnelløsning er mulig å realisere, trikken krysser 

E18 i plan og planområdet syd for E18 kan realiseres før tunnel 

bygges. Omkjøring/anleggsfase på nordsiden anbefales utredet før 

planen oversendes til politisk behandling. Utviklingen for Hjortnes 

med fergeterminal, Hans Jægers Kvartal og store deler av 

midtområdet er ikke avhengig av ny E18 i tunnel. Ny 

fergeterminal på Hjortnes må planlegges for kontinuerlig drift. 

Atkomsten må revideres. Det er enda ikke avgjort om 

snuhavnsanløp skal legges til Vippetangen eller Hjortnes. HAV’s 

Illustrasjonene som er laget kan gi et 

inntrykk av at Tinkern delvis blir 

asfaltert og står igjen uten de trær og 

busker som finnes der i dag, men 

tegningene er ikke detaljert ferdig. 

Plan- og bygningsetaten ønsker at 

området i størst mulig grad skal 

beholdes som det er i dag. Det skal 

mye mer planlegging til før detaljene 

kan vises fram. Det Plan- og 

bygningsetaten har sikret i planen sin 

nå, er at det legges til rette for at barn 

skal kunne leke på Tinkern også i 

framtiden, og at inngrep i parken blir 

så små som mulig. Alternativ 1 sikrer 

mest sol i parken. 

PBE tar kommentaren til orientering. 

Det er avholdt folkemøte og utstilling 

av planmaterialet for å skape 

forståelse og debatt om planen. 

Informasjon er tilgjengelig på etatens 

nettsider. 

Planforslaget legger til rette for 

fleksible kollektivløsninger. Valg av 

løsning gjøres ved politisk vedtak. 

Tverretatlig samarbeid er del av 

planarbeidet. 

- Byggehøydene innenfor 

planområdet vil kunne variere fra 2- 

12 etasjer i alternativ 1. 

Et overordnet mål ihht Fjordbyplanen, 

er å styrke forbindelsen til byen bak. 

Forslagsstiller mener dette er 

innarbeidet i planen 

I lokalklimaanalysen er det foreslått 

avbøtende tiltak for vindutsatte 

områder, dette vil bli fulgt opp i 


Grunneiernes felles uttalelse til 

offentlig ettersyn, K1B2012, er i 

etterkant av høringsrunden 

videreutviklet til planforslagets 

alternativ 2. Av sentrale forskjeller 

mellom alternativ 2 og 

hovedalternativet, alternativ 1, er først 

og fremst: sikring av boligkvalitet, 

parkeringsnorm, byggehøyder og 

rekkefølgebestemmelser, inkludert for 


forslag for Filipstad er kostnadsberegnet til 310 mill. kr og 

innebærer en større cruisekai på Vippetangen i tillegg. PBE’s 

forslag er beregnet til 690-790 mill kr og vurderes som urealistisk. 

Det anslås at området totalt kan utnyttes med 470 000 m2 BRA. Et 

signalbygg på Filipstad vil markere den tette bykjernens 

utbredelse. PBEs maksimums- og minimumsgrenser for ulike 

formål kan hindre ønsket etablering og utforming. Det mangler en 

vurdering av størrelsen på handel for å betjene området slik at det 

fremstår som et godt tilbud. Trafikkutredningen påviser ikke at 

skole i Midtområdet gir tryggere skolevei. 

Bredden på kaiarealer langs Filipstadkaia må være 20 meter. 

Behov for en landingsplass for helikopter for akuttformål på kaia 

med minste arealbehov på 30 x 30 meter. Krav om etablering av 

poll i HJK gir et stort inngrep i både blokkmurskai og kranbaner 

uten at konsekvensene for verneverdiene problematiseres. 

Allmenningene er tillagt for stor vekt i planarbeidet/fått for stor 

betydning for plangrepet. 

Det hevdes at parkeringsnorm avviker fra Fjordbyplanen og er 

strengere enn Bjørvika og Sørenga. Hensynssone for felles 

planlegging ønskes ikke for Midt- og Nordområdet. 

E18. 

Plan- og bygningsetaten vurderer at 

grunneiernes merknader/innspill er 

godt ivaretatt gjennom alternativ 2. 

Det vises for øvrig til grundigere 

beskrivelse av planforslaget og 

forskjellene i kapittel 3.3 

Sammenligning alternativ 1 og 2 og 

Fjordbyplanen, i kapittel 9, 

Beskrivelse av planforslaget og i 

kapittel 11, Plan- og bygningsetatens 

vurdering og anbefaling. 

Side 272 



Side 274 



Side 276 



Side 278 



Side 280 



Side 282 



PB 364 Sentrum 

0102 Oslo 

Epost: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 

Att: Stein Kolstø, Torben Skytte Oslo, 21.03.2012 

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FILIPSTAD 

-Innspill fra Amund Gulden, sivilarkitekt, og Viel Bjerkeset Andersen, billedkunstner. 

Framnes terrasse 3a, 0270 Oslo 

Infrastruktur 

Enhver byutviklingsplan bør tuftes på en godt fundert og framtidsrettet infrastruktur. Dette er 

totalt fraværende i forslag til reguleringsplaner for Filipstad. 

PBEs forslag forutsetter at E18 legges i tunnel vestover forbi Hjortneskrysset. Statens 

Vegvesen støtter ikke denne løsningen pga sikkerhetsmessige årsaker. Grunneiernes forslag 

ser mer realistisk på dagens vegsituasjon, og foreslår derfor å regulere bygg /byggehøyder 

slik at det dannes en (støy)mur mot dagens E18. Hvilke bokvaliteter medfører det for boligene 

rett bak denne muren Hvordan vil disse byggene i ettertid oppleves når / hvis infrastrukturen 

blir løst 

PBEs forslag til forlengelse av tunnel viser i tegninger og modell at det blir behov for store 

luftetårn tilsvarende Bjørvika langs Frognerstranda. Dette er verken beskrevet eller utredet i 

forslag til reguleringsplanen. Hvilke konsekvenser får luftetårnene for nærmiljøet 

Det foreligger ikke konkrete planer for ny trikketrasé innover området, ei heller planer for T- 

baneforbindelse til f.eks Bygdøy og videre ut til Fornebu. Det finnes heller ingen planer for en 

naturlig kobling til NSBs linjer. 

Uten konkrete planer for god infrastruktur tufter forslagene til reguleringsplaner for Filipstad 

enten på forutsetninger som antagelig ikke oppfylles, eller på en kortsiktig tankegang som vil 

være svært uheldig for området på sikt. 

Utnyttelse 

Vi har tidligere kommet med innspill til planprogrammet for Filipstad i brev datert 17.10.2010, 

en av oss som daværende styreleder i Sameiet Nye Framnes Terrasse 3. 

PBEs forslag til reguleringsplan viser med deres prefererte forslag L2 en meget høy 

utnyttelsesgrad. Vi var og fremdeles er, svært skeptisk til dette valget. 

Oslos topografi er omkranset av høye åser fallende ned mot sjøen. På generelt grunnlag ville 

det beste for byen være å se hele byen i sammenheng og regulere for høyere bygninger mot 

åsene og lavere nærmere sjøen. Å klare å se byen som en helhet selv om det skal reguleres 

bit for bit, burde være en selvfølge. Nå reguleres byen ved å se på hvert område med 

innsnevret blikk, området mister da en naturlig tilknytninge til de tilliggende eksisterende 

områdene. 

Byggehøyder og solfohold 

Felles for de tre forslagene er at høyden på bebyggelsen inne på området, i hele områdets 

utstrekning fra øst til vest, er satt til ca 8 etasjer. Dette er den samme høyden som på 

Tjuvholmen. Tjuvholmen ligger imidlertid lenger unna bakenforliggende boligbebyggelse, og 

kan dermed også aksepteres at er noe høyere, med tanke på solforhold for bakenforliggende 

bebyggelse. Bebyggelsen for Filipstad bør derfor ikke oppføres høyere enn 6 etasjer. Det er 

dessuten ikke tradisjon for høyere bebyggelse i området Skillebekk og Frogner. Mot vest 

kneiser både terminalbygg og boligbebyggelse opp i langt større høyder, slik at 

boligbebyggelsen som i dette området ligger svært nærme, får redusert solinnfall fra sydøst til 

sydvest. I så måte er PBLs forslag L2 det som sperrer mest for sol med byggehøyde helt opp 

Sameiet Nye Framnes Terrasse 3. 0270 Oslo. Org.nr. 975 604 004 

til kote 38. Dette er for høyt så nærme bebyggelsen bak, som kun rager opp til kote 26. Det 

kan ikke aksepteres at høydeforskjellen mellom ny og gammel bebyggelse kan være så stor, 

særlig med tanke på de foreslåtte generelle reguleringsbestemmelsene for området som viser 

til at bebyggelsen skal trappes ned mot omkringliggende bebyggelse. Disse byggene kan 

derfor ikke bygges høyere enn 6 etasjer. 

Byggehøyder og siktforhold 

Felles for de tre forslagene er at høyden for bebyggelsen mot vest ved Tinkernparken er 

planlagt å være høyere enn øvrig bebyggelse. Dette vil sperre for store deler av sikten fra 

parken som kommer hele områdets beboere til gode. Parken ligger på kote 15, og felt H3 

ligger på kote 26, 11 meter over. I tillegg er det foreslått et høyt bygg innenfor H3 som er 

planlagt enda høyere til kote 40,5. Dette bygget ligger ytterligere 25 meter over toppunktet i 

parken. Boligbebyggelsen øst for parken i felt C2 avsluttes i vest med et høyt bygg som rager 

nesten like høyt til 38 m. Sammen utgjør disse byggene en høy vegg mot syd som vil 

redusere opplevelsen av sjøkontakt fra dette viktige fellesområdet i bydelen til et langt 

snevrere siktsegment mot Frognerkilen. Detter forringer en viktig kvalitet ved parken. 

Cruisehavn 

Det er fint at det fremdeles opprettholdes noe havnevirksomhet i området. Men PBEs forslag 

til ny cruisehavn forutsetter store utfyllinger og kaianlegg utover i Frognerkilen. Det vil være 

konfliktfremmende med tanke på alle det berører av trafikanter på sjøen inn og ut av 

Frognerkilen. Det er mye trafikk der i dag, og det oppstår tidvis utrygge situasjoner i møter 

mellom padlende, roende, seilbåter og motorbåter. Forslaget L2 innsnevrer den travle kilen og 

presser den trafikale sitasjonen ytterligere. 

L2s utnyttelse av området med muligheter for 2 store cruiseskip i tillegg til dagens Colorline, 

medfører store terminalbygg og områder for trafikkavvikling på land, samt sikkerhetsmessige 

avstengninger av området for allmenheten. Arealmessig tilsvarer cruiseområdet alene ca en 

tredjedel av det totale reguleringsområdet, og vil bli en voldsom barriere for alle med 

tilknytning til Filipstad, for både etablerte og planlagte boområder. 

Det er svært uheldig at det foreslås slik stor utnyttelse og utbygging av cruisehavn uten å 

kunne tilby offentlig transport til turistene. Området vil derfor sannsynlig frekventeres av en 

mengde busser til og fra. Hvilken belastning vil det påføre nærmiljøet 

Almenningen fra Tinkern 

Tinkern er i dag en hagepark som rommer flere nivåer og ulike steder man kan sitte litt i fred 

selv om det er mange mennesker og aktiviteter der på samme tid. Den har bakker litt på siden 

av gangområdene der barn kan ake og leke vinterstid. Parken oppfattes som trygg og 

oversiktlig, den brukes derfor også som uteareale til tilliggende nyetablerte barnehager i 

området, bl.a av Portnerboligen naturbarnehage i mangel av tilstrekkelig eget uteområde. 

Omgjøringen av Tinkern og opparbeidelse av en bred almenning vil påvirke tryggheten til 

uteområdet barnehagene er avhengige av. 

I alle forslagene til reguleringsplan er det tegnet inn en bred almenning fra toppen av Tinkern, 

ned mot det som blir kalt Framnes Plass. Her er det stor høydeforskjell. Hvor store deler av 

denne skrenten vil almenningen i form av ramper måtte oppta for å ta hensyn til universell 

utforming 

En omgjøring av parkens naturområder til almenningsareale vil påvirke et naturlig lekeområde 

også for større barn, som benytter parken som en del av sitt uteområde etter skoletid. Det 

finnes få store friområder for barn i Skillebekk-området. Tinkern fyller i så måte en viktig 

oppgave for bydelens eksisterende og fremtidige barn ofg ungdommer. Dette vektlegges ikke 

i noen av planene. 



Sjeldent tre i Tinkernparken 

Bladet ”Sopp og nyttevekster” årgang 8, nummer 1/2012, - medlemsbladet for Norges soppog 

nyttevekstforbund, beskriver et sjeldent tre på Tinkern; et kjempeindivid av Prunus 

Mahaleb. Dette treet blir beskrevet som det største og eldste individ man finner i Norge. 

Antagelig er treet rester fra hagen som ble anlagt rundt 1850, og man antar at treet ble plantet 

rundt 1860. I hvilken grad ivaretar omgjøringen av Tinkern som en del av 

Filipstadalmenningen verdifulle trær og andre historiske spor fra en fordums hage Dette er 

kvaliteter som nettopp gjør Tinkern både verdsatt og stedsspesifikk historisk spesiell. 

Vennlig hilsen, 

Viel Bjerkeset Andersen 

Amund Gulden 


Eva Kvandal 

Drammensveien 64 

0271 Oslo 

Oslo 11. april 2012 

Høringsuttalelse, Område- og detaljregulering Filipstad 

Som styremedlem i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening slutter jeg meg til alle 

bemerkninger som er lagt frem i vår høringsuttalelse av 10. april, men jeg ønsker også å legge 

til et par punkter: 

Rekreasjonsområder 

Det er fint at PBE har avsatt plass til grøntområder, men jeg reagerer sterkt på at det ser ut til 

at Tinkern blir en salderingspost til fordel for den nye parken. I flere av forslagene (L2, K1, 

L1) ser det ut til at Tinkern er planert ut og delvis asfaltert og bebygget, og det som verre er at 

den blir effektivt avskåret fra sin tidligere tilgang til fjorden. For oss som bor i området er 

tilgangen til fjorden av uvurderlig betydning, og Tinkern er et kjært og mye brukt 

rekreasjonsområde. 

Når det gjelder den planlagte parken reagerer jeg også på at den er lagt helt ytterst mot 

fjorden, lengst unna boligbebyggelsen, og ikke som en fortsettelse av Tinkern. Den nye 

parken vil nok være svært populær i tre - fire sommermåneder, men jeg frykter at den vil ligge 

øde og forblåst de resterende åtte månedene, som Aker Brygge om vinteren. Det at den 

grenser mot forretningsområdene og konferansesenteret, og ikke mot boligområdene, vil gjøre 

at den vil bli svært lite brukt, selv av de nye Filipstad-beboerne som neppe vil føle tilhørighet 

til parken. For alle barn, unge og eldre som bor på Skillebekk og i Vika vil parken ligge langt 

utenfor deres radius. 

Jeg vil også presisere viktigheten av å inkludere hele Frognerkilen frem til Bygdøylokket i 

planene, da hele området fungerer som ett, ikke minst når det gjelder rekreasjonsformål. Det 

er ikke bare båthavnen som opptar området, det er flittig brukt av alle både til rekreasjon og 

trening, og sykkelstien her må være en av de mest brukte i byen. Er det ikke snart på tide å 

sørge for at denne strekningen får et vern mot støy og forurensning 

Blir det cruiseterminal vil i tillegg sikkerhetssonen rundt havneområdet bli ytterligere utvidet, 

slik at et svært stort område blir privatisert. Er dette en riktig prioritering i ”fjordbyen” Oslo 

PBE bør vurdere andre løsninger for cruisehavnen. 

Byggehøyder og skygger 

Jeg er også sterkt imot den byggehøyden og tettheten som PBE legger opp til, og etterlyser i 

den anledning et grunnlag som viser hvilken effekt disse høydene vil ha for de som befinner 

seg på bakkenivå. Illustrasjonene viser kun hvordan skyggene faller oppå byggene og ikke på 

fortau/vei, og kun 1. mai, da solen står høyt på himmelen. I et land så langt nord som Norge er 

det viktig å sørge for gode sol- (lys-)forhold på bakkenivå, også om vinteren. Det kunne være 

interessant å vite hvordan skyggene faller i den mørke årstiden. 

Side 284 


Jeg vil til slutt bemerke at prosessen rundt høringen har vært noe spesiell, med særdeles kort 

høringsfrist i forhold til det enorme omfanget av saken og de mange dokumentene som er lagt 

frem. Ikke bare er det lagt frem områderegulering og detaljregulering på én gang, men 

høringsdokumentene er også mangelfulle, og mye viktig informasjon mangler eller er dårlig 

utredet, som for eksempel kollektivalternativene (Konsekvensutredningsrapporter, s. 246) og 

en troverdig plan for E18 (alternativ uten tunnel mangler). Det er vanskelig å kalle dette en 

demokratisk prosess som gir innbyggerne, også de av oss som ikke er spesialister på 

byplanlegging, en reell mulighet til å forstå, bemerke og søke å påvirke planene. 

Med hilsen 

Eva Kvandal 

Styremedlem i Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 




0102 Oslo 

Att: Ruth Holme Dammann 

Oslo, 26.03.2013 

OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL OMRÅDEREGULERING MED 

KONSEKVENSUTREDNING – FILIPSTAD 

SAKSNR.: 200906549 

BEMERKNING 

Vi viser til vår tidligere uttalelse vedr. varsel om planoppstart, brev datert 18.1.2011 og til 

bemerkning vedr. offentlig ettersyn av reguleringsplan for Hans Jægers kvartal, brev datert 

20.4.2012. 

Vi er som tidligere opplyst leietagere i Mohngården, Filipstadveien 5, og fremmer med dette 

bemerkning til foreliggende forslag til områderegulering. Vi mener Mohngården må innpasses i 

planen da bygningen vil kunne representere et verdifullt innslag i den fremtidige byutviklingen av 

Filipstad. 

Vi har mange års erfaring i bruk av bygningen og som arkitekter og planleggere er vi forundret over 

en tilsynelatende mangel på historisk perspektiv og bærekraft i planleggingen. Etter vår mening synes 

det for enkelt å radere ut byhistoriske elementer når disse positivt kan bidra i transformasjon og 

fornyelse av en bydel. 

Vi kjenner bygget til teknisk å være i god stand og opplever at bygget har store bruksmessige 

kvaliteter med stor grad av fleksibilitet for leietagerne. 

Gjennom planprosessen har vi studert Mohngården i forhold til siktakse i Huitfelts gate. Vi mener 

siktaksen er ivaretatt ved at bevegelsen fra Drammensveien nedover Huitfelts gate gir varierende 

utsyn som nødvendigvis vil oppleves forskjellig avhengig av hvor i gateløpet standpunktet er eller på 

hvilken side av gaten man velger standpunktet. Huitfelts gate har et noe forskjøvet løp, bredden på 

gaten og siktforholdende varierer, etter vår mening det som skaper spenning og opplevelse når en 

beveger seg i gateløpet. Mohngården vil enkelte steder marginalt påvirke et ”konstruert lineært” 

siktforhold langs Huitfeltsgate, men vil ikke være i veien for generell sikt og utsyn. Illustrasjoner fra 

tidligere oversendelse vedlegges på nytt. 

Mohngården består konstruktivt av betongsøyler og betongdekker, og vil enkelt kunne tilpasses 

mange slags bruk i tillegg til eventuelt å kunne påbygges. Dagens 1.etasje vil eksempelvis kunne 

bygges om til utadvendt publikumsrettet virksomhet som kafe, restaurant mv., jf. vedlagte 

illustrasjoner. 

En gjenbruk av bygningsmassen vil etter vår mening kunne bidra til mangfold og samtidig forhindre 

at den nye bydelen blir oppfattet som historieløs og steril. 

Anerkjente arkitekter fra Tyskland som har besøkt vårt kontor, har stilt seg uforstående til at 

Mohngården skal rives og uttrykker at hos dem i vil ikke slikt være mulig på grunn av negativt 

klimaregnskap. 

Hjemlige energikonsulenter understreker at klimagassutslippene vil være betydelige ved riving og 

nybygg, og at dette bør tillegges stor vekt når en også vet at bygget er enkelt å rehabilitere og 

samtidig er fleksibelt med hensyn til bruken. 

LUND HAGEM ARKITEKTER AS TLF 23 33 31 50 FAX 22 01 69 01 ADR.FILIPSTADVN.5, 0250 OSLO 

FORETAKSNR. NO 957 251 471 MVA FAX 33 48 31 81 ADR.FRAMNESVN. 7, 3222 SANDEFJORD 

Vår bemerkning kan oppsummeres med følgende påstander: 

Mohngården kan inkorporeres som del av planen 

Forutsetning om siktakse i Huitfeltsgate er ikke til hinder for at Mohngården kan bevares. 

Reguleringsplanens ivaretar ikke i tilstrekkelig grad elementer av byens historie og bør 

bearbeides. Eksempelvis bør Mohn gården kunne bevares, likeledes spor av tidligere kaifront med 

mer. 

Bevaring av historiske spor og ivaretakelse av miljøperspektiv vil kunne bidra til en bedre plan. 

Vi vil med bakgrunn i forannevnte oppsummering be om anledning til å komme tilbake med 

ytterligere innspill og anmode om et møte eventuelt kombinert med befaring av eiendommen. 


Svein Lund 

LUND HAGEM ARKITEKTER AS 

Vedlegg: Uttalelse datert 18.1.2011 

Bemerkning datert 20.4.2012 med 3 stk. vedlegg 

2 stk. fotomontasjer av Mohn gården, udatert 

Kopi: Byantikvaren v/ Morten Stige 

LUND HAGEM ARKITEKTER AS TLF 23 33 31 50 FAX 22 01 69 01 ADR.FILIPSTADVN.5, 0250 OSLO 

FORETAKSNR. NO 957 251 471 MVA FAX 33 48 31 81 ADR.FRAMNESVN. 7, 3222 SANDEFJORD 

Side 286 



Side 288 


Fra: Eirik Løvland Manheim [eirik.lm@hotmail.com] 

Sendt: 15. februar 2012 20:14 


Kopi: fjordlinjen@majorstuen-vel.no 

Emne: Saksnummer 200906549 

Hei, 

Jeg vil presisere viktigheten av utbygging av offentlig kommunikasjon i form av T-bane under 

bakken på Filipstad. Forslaget har solid støtte i Bystyret, partiene Venstre og Høyre, bydel 

Froger og Vel-foreningene (bl.a. Skarpsno og Majorstuen). "Fjordlinjen" foreslås på følgende 

strekning fra Carl Berner: Grünerløkka, St. Hanshaugen, Homansbyen/Bislet, Solli Plass eller 

Elisenberg, Filipstad, Bygdøy, Fornebu, Lysaker. Både Homansbyen (vedtatt bygget) og 

Elisenberg er gravd ut fra gammelt av. 

http://www.facebook.com/pages/Reis-Oslo-Fornebu-p%C3%A5-7-min-med-ny-T-bane-via- 

Filipstad-og-Bygd%C3%B8y/166020020075217sk=info#!/pages/Reis-Oslo-Fornebup%C3%A5-7-min-med-ny-T-bane-via-Filipstad-og-Bygd%C3%B8y/166020020075217sk=info 

http://www.facebook.com/pages/Homansbyen-Bislett-ny-Tbanestasjon/154557941243833#!/pages/Homansbyen-Bislett-ny-Tbanestasjon/154557941243833sk=info 

http://no.wikipedia.org/wiki/Elisenberg_stasjon 

Det 20. århundre fikk den langsgående sentrumslinjen. Med den kryssende Fjordlinjen ville man 

lagt til rette for nettopp det politikere og befolkningen ønsker for dette århundre; spredte sentre 

med god offentlig kommunikasjon -godt tilrettelagt for mennesker og miljø. 

• Filipstad og Fornebu vil bli godt utnyttede arealer med mange arbeidsplasser og boliger 

enten T-bane kommer på plass eller ikke. Fjordtrikk og busser vil forringe miljøet og være 

til sjenanse. 

• En ny T-banelinje ville virkeliggjort visjonen for "Fjordbyen" om at allmenheten får tilgang 

til kystlinjen. Utearealene på Aker Brygge-Tjuvholmen-Filipstad-Frognerstranden, 

Bygdøy og Fornebu vil bli mer tilgjengelige for alle T-banebrukere. 

• Bislet Stadion, muséer på Tjuvholmen og Bygdøy og Telenor Arena vil bli vinnere 

samtidig som nærområdenes miljø og innfartsårer vil bli bedre. 

• En tunnelbanelinje påvirkes ikke av annen trafikk eller værforhold og er derfor svært 

pålitelig. Vedlikeholdskostnadene er også mindre enn en utendørslinje. 

Ruter's forslag om en fortsettelse av den allerede tungt belastede linjen fra Majorstuen til 

Lysaker er uholdbart i lengden og vil ikke hjelpe på overnevnte løsninger -med mindre man 

fullfører ringen til Homansbyen. T-banen har mange armer og ben, men en tynn og utsatt 

kropp. Et mål må være å bedre på dagens situasjon, men også å være rustet for fremtidens 

utfordringer. Alt må ses i sammenheng! 


Fra: Hans Øivind Nordvik [nordvik@auctus.no] 

Sendt: 26. mars 2012 18:27 


Emne: VS: Filipstad - områderegulering 

INNSPILL I HØRINGSPERIODEN. 

Det vises til forslag vedrørende områderegulering med konsekvensutredning for Filipstad. 

Vi har følgende innspill og kommentarer til planen: 

- Brannskjærparken har en betydelig størrelse og ligger svært vær-/vindutsatt til mot en lang og 

åpen strekning utover Oslofjorden. Parken bør planlegges på en slik måte at det bygges 

skjerminger mot vinden. Slike skjerminger kan være en opplevelsesdel av park-/friområdet. 

- Det utendørs friluftbadet (bade-/strandområde) bør kombineres med et innendørs bade- og 

aktivitetsanlegg slik at bade-/vannaktiviteter kan foregå som en integrert enhet mellom fjorden 

og landområdet - både vår, sommer, høst og vinter. Anlegget kan med fordel tilknyttes et slags 

formidlingssenter for aquakultur («edutainment»). 

o Med rett konsept og driftsstruktur, vil et slikt anlegg kunne være en del av en 

kommersiell satsing (og være uavhengig av offentlig investeringsstøtte og kommunale 

driftsmidler) dersom dette anlegget eksempelvis blir en avsluttende bebyggelse 

(bolig/næring) lenger mot øst på Filipstad. 

Vårt datterselskap Røa Utvikling AS utvikler/bygger et privatfinansiert og 

offentlig tilgjengelig bade-/aktivitetsanlegg for Vestre Aker på Røa. En del av 

elementene i det prosjektet kan videreføres på Filipstad. 

- Vi vil sterkt anbefale at Filipstad-området får god parkeringsdekning. Ikke minst i tilknytning til 

ovennevnte publikumsaktiviteter. Vi mener at planmyndighetene bør ta i betraktning at 

miljøaspektet (forurensning) med bilbruk vil være i sterk forandring de neste 10-20 årene. Det er 

grunn til å anta at det i løpet av denne tidsperioden vil være helt vanlig (eller krav til) å kjøre biler 

som ikke gir noe forurensende utslipp, som igjen kan medføre endringer på synes av biltransport 

i byene. Om slik bilbruk skal være samfunnsgagnlig, vil avhenge av om de parkerte bilene kan 

fjernes fra gatebildet og inn i parkeringsanlegg (både under og over terreng). En kombinasjon 

offentlig kommunikasjon og privat transport vil styrke publikumsaktiviteter i vesentlig grad. 


Auctus AS 

Hans Øivind Nordvik 

Hans Øivind Nordvik 

Auctus AS 

E-mail: nordvik@auctus.no 

www.auctus.no 

Sjølyst Plass nr 4, 0278 Oslo 

Tlf.: 21063225 (k) 

Fax: 21063240 

Mob.: 90641896 


Eirik Manheim 

Kirkeveien 50 

0368 Oslo 

Side 290 


Fra: Martin Hill Oppegaard [martinoppegaard@hotmail.com] 

Sendt: 26. mars 2012 23:00 


Emne: Filipstad, sak 200906549 

Jeg viser til høringsdokumenter på PBEs nettsider. Jeg takk for anledningen for meg som privatperson til å 

gi uttrykk for mine tre synspunkter på utbyggingen på Filipstad: 

1. Lukten fra kaffebrenneriene er veldig sjarmerende i dag - og bør fortsette. Vi har lite industri igjen i 

byen, og lukten minner alle om at produktene vi bruker kommer fra et sted. Jeg oppfordrer Oslo 

kommune som planmyndighet til å legge til rette for fortsatt virksomhet i ett eller begge kaffebrennerier. 

2. Byggehøyden bør begrenses til fem etasjer for hele området. Hva gjør København vakker Hva gjør 

Frogner stilig Jo, det er de menneskevennlige husene. Ett og annet høyhus kan ikke ødelegge en by 

(som SAS-hotellet eller CODAN-bygget i København), men tolv etajer og 33 etasjer kaster skygge over 

menneskene. Bylivet skal ikke være å oppholde seg i lyssjakter mellom høyhus. Det er mulig det blir 

dyrere å bo på Filipstad om husene blir lavere, men dårlige boforhold (les: Grønlandskvartalene, Ensjø) er 

ingen tjent med. Videre: Filipstad skal åpne byen mot fjorden. Da må Solli og Index-huset få være 

høyere, mens Filipstad kommuniserer med høydeforholdene på Bygdøy. Min visjon er at oslofolk kan sitte 

i parken på Tinkern og se danskebåten komme bakom Bygdøy (båten er høyere enn det høyeste punktet 

på Bygdøy!). Bygges det 12 etasjer på Filipstad, blir det ingen utsikt mot sjøen fra Tinkern eller Skillebekk 

eller Vika (unntatt noen små gløtt). 

3. Dersom E18 skal legges i tunnell (kort eller lang), må det oppstilles en klar regulering fra første stund 

som hindrer høyhus der veien ligger i dag. Jeg er ikke i tvil om at mange utbyggere kunne tenke seg å 

lage en fortsettelse av Messepromenaden fra Sjølyst langs hele Frognerkilen, langs Skarpsnoparken, forbi 

danskebåtkaia og opp til generaldirektørboligen. La oss slippe det. Den alternative reguleringen av 

veitraseen bør være til LNF-område eller park. 

Takk for oppmerksomheten og lykke til med planprosessen videre. 

Mvh 

Martin Hill Oppegaard 

Hoff terrasse 17 

0275 Oslo 

tlf 48 00 55 02 


Side 292 


Fra: Rosa Anne Røger [rosa1401@osloskolen.no] 

Sendt: 25. mars 2012 17:50 


Emne: saksnummer 200906549. Filipstad 

Hei, 

Jeg er en jente på tretten år som har sett litt på planene dere har laget for Filipstad. Jeg og mine 

venner pleier og leke gjemsel, spille fotball og gjøre andre aktiviteter på Tinkern. Vi liker at det 

er busker og gressplener og ting vi kan gjemme oss bak. På bildet jeg så, så det ut som dere hadde 

tenkt å lage asfaltveier og stygge friserte gressplener på Tinkern. Dette er ikke sånn vi vil ha det. 

Vi er vant til at alt er litt rotete og ikke så ryddig, men dette er det vi har oppvokst med og vi er 

glad i det. Værsåsnill og tenk dere om, dere hadde heller ikke likt om noen raserte deres 

nærmiljø! 

Hilsen Rosa Røger. Ruseløkka/vika. 


Fra: Anne Marie Ølstad [anne.olstad@ohg.vgs.no] 

Sendt: 25. mars 2012 17:36 


Emne: Privat høringsuttalelse Filipstadutbyggingen sak nr 200906549 

Det er ikke lett å gjøre seg opp en klar mening som menigmann, når planene som fremlegges bare 

kan tolkes og forstås fullt ut av fagfolk. Jeg er slett ikke sikker på at politikerne selv vet hva de 

har bestilt på Filipstad, eller hvilke konsekvenser planene vil få. Dette er et tankekors for 

demokrati og medbestemmelse. 

Hva jeg vil påpeke likevel som beboer på Ruseløkkka og engasjert i bydelen er følgende: 

• Her bør det gjøres grundigere utredninger av infrastruktur, kollektivtransport (t-bane) før 

noe vedtas. Hus kan rives, men tunneller og veimaskiner får konsekvenser lengre fram i 

tid. Dette er et kjempeprosjekt som man må ta seg tid og penger til å gjøre ordentlig. 

• Tror ikke etatene snakker alt for mye sammen. Sett dere ned og ha en idedugnad for ny 

vurdering av transport/infarstruktur. 

• Tenk helhetlig. Det er en hel bydel bak "veggen" som bygges på Filipstad. Bygg heller 

variert høy/lavt i stedet for en sammenhengende vegg av halvhøye hus. Bryt opp, tenk på 

nytt. 

• Vurder lysforholdene ved vårjevndøgn i stedet for 1. mai. Ikke juks! 

• Vær spesielt oppmerksom på at siktlinjene må være brede, det ser så fint ut på papiret, 

men har du litt peilng 

• Lag plasser, offentlige rom der leiligheter vender ut mot plassen og kan gjøre den til et 

levende sted når kontortida er slutt. 

• Parken nede ved Frognerkilen blir sikkert deilig et par måneder om sommeren, resten av 

året frykter jeg et forblåst isøde, som i tilegg ikke har noe levende bomiljø rundt seg. 

Tenk en gang til. 

• Alle politikere: Sett dere i Tinkernparken og nyt utsikten mot fjord og åser. Det som blir 

igjen etter planlagt utbygging er et gløtt over til Frammuseet, forøvrig er åsene rundt Oslo 

dekket av blokker. Ønskelig 

For øvrig er jeg ikke en reaksjonær beboer som får utsikten ødelagt av utbyggingen. Her har jeg 

bodd siden 1993, ungene mine har vokst opp i et urbant og levende miljø med tilkjempede grønne 

lunger og en følelse av nærhet med fjorden. Det er relativt mange barn i bydelen, noe jeg trodde 

det var et politisk mål å opprettholde. Barn gjør byen god å være i. De må ha en viss grad av lys 

og luft for å trives. De som bor nederst mot fjorden etter planene får sikkert dette i rikelig monn. 

Ikke glem oss som bor bak. 

Vær så snill å bruke den tiden som trengs for å tenke helhetlig og klokt. Les innlegget til Erik 

Sevestre i Aftenposten 28.03. 

Mvh 

Anne Ølstad 

Reichweinsgate 1 

0254 Oslo 

Side 294 



Side 296 



1 

__________________________________________________________________________________ 

1. Innledning - grunneiernes medvirkning og alternative forslag er ikke 

tilstrekkelig ivaretatt 

Plan- og bygningsetaten (PBE) sitt forslag til områdereguleringsplan for Filipstad ligger ute til 

offentlig ettersyn i fire alternativer, sammen med Oslo Havn KFs (HAV) forslag til 

detaljreguleringsplaner for Hans Jægers kvartal og Hjortnesterminalen. 

PBE anbefaler områdeplanens alternativ L2, mens variant K1 oppgis å skulle være i samsvar med 

grunneiernes innspill til områdereguleringsplanen og detaljreguleringsplanene for de ulike 

delområdene. Dette medfører ikke riktighet. Grunneierne Rom Eiendom AS (Rom) og HAVs forslag 

til løsning har fått benevnelsen K1B og avviker fra alternativ K1 med hensyn til utnyttelse, andel 

boliger, høyder og mulighet for gjennomføring. Vi oppfatter K1B å være realistisk gjennomførbar og i 

henhold til Fjorbyplanens forutsetninger og intensjoner, og ønsker derfor at K1B fremmes til politisk 

behandling på lik linje med PBEs forslag til områderegulering. 

I motsetning til grunneiernes forslag oppfatter vi PBEs alternativer å være urealistiske, ikke i henhold 

til Fjordbyplanens forutsetninger, og dessuten utformet med detaljreguleringsnivå på hele 

områdeplanen og i bestemmelsene. Dette kan hindre en god gjennomføringsprosess. Oslo by vokser 

raskt, og trenger gjennomførbare og bærekraftige planer som løser boligbehovet, og ikke urealistiske 

idealplaner som vil utsette Filipstads byutvikling med mange år. 

Under planprosessen har grunneierne blitt forespeilet av PBE at grunneiernes alternative forslag K1B 

formelt sett skal kunne tas inn i områdereguleringen i sin helhet før den sendes til politisk behandling, 

dersom K1B fremstår som det mest realistiske alternativet etter høringsprosessen. Under pkt. 2.1 i 

PBEs saksfremstilling antydes at deler av grunneiernes forslag kan tas inn i områdereguleringen. Dette 

er ikke tilfredsstillende for grunneierne, som altså ønsker sitt forslag til områdereguleringsplan i sin 

helhet lagt fram for politisk behandling. Dette vil være i tråd med Fjordbyvedtaket i bystyret fra 2008, 

som påpeker at hvis det foreligger alternative reguleringsforslag, så skal disse fremlegges for politisk 

behandling i bystyret. 

I dette notatet tar vi opp noen av de mest vesentlige bemerkningene fra grunneierne til PBEs forslag til 

områdereguleringsplan. I tillegg følger vedlagt detaljert oppstilling over bemerkninger til de enkelte 

reguleringsbestemmelser og tilsvarende for de enkelte punkter i kvalitetsprogrammet som egne notat. 

Innledningsvis vil vi først kommentere planforslagenes forhold til den overordnede Fjordbyplanen av 

27. februar 2008. En oppsummering av hovedkonklusjonene følger som pkt. 16 til slutt i denne 

høringsuttalelsen. 

2. Forholdet til Fjordbyplanen 

PBE hevder at deres hovedalternativ L2 er best i samsvar med Fjordbyplanen og at grunneiernes 

alternative forslag strider mot Fjordbyplanen på en rekke punkter. Under pkt. 10.5 og 11.9 i saksfremstillingen 

framfører Plan- og bygningsetaten at grunneiernes forslag ikke er i samsvar med 

Fjordbyplanen med hensyn til utnyttelse, høyder, boligandel og friarealer. Disse påstandene medfører 

ikke riktighet da grunneierens forslag i høyeste grad bygger på fjordbyvedtaket. Det vises til at: 

- I Fjordbyplanens delområdeprinsipper punkt 3.1 legger Bystyret opp til tett og miljøriktig 

utbygging av en så sentral tomt med maks. 450.000 m 2 og 50 % boliger. Grunneiernes forslag 

K1B har en totalutnyttelse på 470.000 m 2 (455.000 m 2 uten høyt hotell) mot PBEs K1 på 

425.000 m 2 . 

Boligprosenten er henholdsvis ca. 37 % i PBEs alternativ K1 og vel 38 % i grunneiernes 

_________________________________________________________________________________ 

Områderegulering Filipstad - bemerkninger fra grunneierne Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS 

Side 298 


2 

forslag. Det vil etter dette kunne bli ca. 380 flere boliger i grunneiernes forslag enn i PBEs 

alternativ K1, som totalt legger opp til ca 2.250 boliger. For ordens skyld kan det 

kommenteres at PBEs foretrukne alternativ L2, rommer ca 3.000 boliger. 

- I bystyrets vedtak om Fjordbyplanen står det at "Filipstad Utvikling (Rom og HAV i 2006) sitt 

forslag til fergeterminal legges til grunn". Dette er fulgt opp i grunneiernes forslag. PBE 

foreslår massive utfyllinger i sjøen i sitt hovedalternativ. Utfyllingen gir ca. 18,7 daa mer 

byggegrunn mot vest i midtområdet – samtidig som terminalarealet blir for lite i forhold til 

HAVs behov. Forslaget er kostbart og lite funksjonelt og cruiseløsningen er i strid med ønsket 

om en god og fleksibel løsning i Oslo. 

- Når det gjelder høyder har grunneiernes forslag fulgt opp Fjordbyplanens prinsipp om 8-10 

etasjer pluss et signalbygg på 12 etasjer, men har økt signalbyggets høyde samt foreslått inntil 

12 etasjer i Hans Jægers kvartals nordøstre hjørne. Dette for å kompensere for konsekvensen 

av ekstra brede Havnepromenader og allmenninger. 

- Vi mener at Bystyrets mål om 100 daa friareal i grunneiernes forslag er oppfylt med 94 daa 

park pluss 7 daa skoletomt, i sambruk med park. I PBEs forslag K1 tas to mulige 

boligkvartaler ut fra nordområdet for å oppnå 100 da. Vi mener dette ikke er noen god løsning, 

da det oppfyller arealkravet, men ikke gir en bærekraftig utnyttelse av området. 

- I Fjordbyplanens punkt 2.5.6 har Bystyret angitt at "strengeste parkeringsnorm skal benyttes" 

og "korttidsparkering tillates i gater som ikke er en del av hovedsykkelveinettet og der det 

ikke vil virke begrensende på kollektivtrafikkens fremkommelighet". Dette har grunneierne 

fulgt opp i K1B og i detaljreguleringene for Hans Jægers kvartal og Hjortnes. Vi mener PBEs 

forslag om å innføre en norm strengere enn tilsvarende områdene i Bjørvika nærmest Oslo S 

og strengere enn Sørenga er å gå for langt. Kollektivdekningen på Filipstad vil ikke kunne 

sammenlignes med hvordan det vil bli i Bjørvika. 

- I Fjordbyplanens pkt. 2.6.6 sies det at barnehager ”fortrinnsvis skal plasseres inntil 

grøntareal”. Dette ivaretas i grunneiernes alternativ der skole og barnehage er plassert mot 

Brannskjærparken. Dette ivaretas ikke i PBEs anbefalte forslag. 

- I Fjordbyplanens punkt 2.6.6 står det at "bærekraftsprogrammet skal utarbeides etter modell av 

Bjørvika og være retningsgivende og angi kvalitetsnormer, ansvar og prosedyrer for 

oppfølging i videre planog gjennomføringsarbeid". 

I Bjørvika ble bærekraftsprogrammet utarbeidet som et felles dokument som grunneiere og 

kommunens etater samlet kunne stille seg bak. For Filipstad har dette ikke vært tilfelle (se pkt. 

3). 

- Grunneiernes forslag fraviker Fjordbyplanen kun på enkelte punkter; - høyhus i Hjortnesbuen, 

og krav om 50 % boligandel. 

3. Kommentarer til planprosessen 

I planbeskrivelsen til områdeplanen sies at forslaget er utarbeidet i samarbeid med berørte etater og 

grunneiere. Dette er ikke tilfelle. Grunneierne har riktig nok deltatt i en rekke møter tidlig i prosessen, 

men har ikke hatt vesentlig innvirkning på planforslaget som presenteres. I realiteten er planforslaget 

utarbeidet hos PBE uten reell innvirkning fra grunneierne. Grunneierne har derfor utarbeidet et eget 

planforslag og tilpasset dette til PBEs forslag til gatestruktur. 

Kvalitetsprogrammet er det eneste planproduktet som har vært gjenstand for reelt samarbeid. 

Grunneierne, Eiendoms- og Byfornyelsesetaten, Bymiljøetaten og PBE utformet et felles dokument i 

tråd med Bjørvikadokumentene fram til 10. januar 2012. Deretter har PBE på egen hånd endret forord, 

hevet skalaen for hva som er høy og normal standard i forhold til Bymiljøetatens definisjon, samt 

_________________________________________________________________________________ 



3 

hevet et par uterom fra normal til høy standard uten begrunnelse. Samtidig har PBE innført veiledende 

mål som krav i reguleringsbestemmelser slik at hensikten med kvalitetsprogrammet som dokument 

svekkes. I tillegg settes krav om at PBE skal godkjenne senere miljøoppfølgingsprogram (MOP), mens 

Bystyret klart har angitt at MOP kun skal være veiledende og dermed ikke grunnlag for enkeltvedtak. 

Det foreliggende Kvalitetsprogrammet avviker derfor fra omforent kvalitetsprogram på en rekke 

viktige punkt. I grunneiernes forslag til områdeplan legger vi derfor med et kvalitetsprogram som vi 

mener er i bedre samsvar med samarbeidsgruppens omforente dokument. 

Videre ble HAV gitt en frist av PBE for levering av materiale til detaljreguleringene for Hjortnes og 

Hans Jægers kvartal, stadig uten at forslaget til områdeplan var kjent. Praksisen er uholdbar, da 

grunnlaget for utarbeidelsen av detaljreguleringsplaner ikke var kjent for forslagsstiller. Dette strider 

etter grunneiernes mening mot både intensjonene i Fjordbyvedtaket og intensjonene i Plan- og 

bygningsloven. Vi forventer at dersom man ønsker grunneiernes deltagelse i gjennomføring av dette 

viktige byområdet, må man inngå et gjensidig reelt samarbeid. En forutsetning for et slikt samarbeid er 

at grunneiernes planer, dersom disse fraviker fra PBEs forslag, må fremlegges på lik linje til politisk 

behandling. I denne saken er dette understreket i Bystyrevedtak i sak 77/2008 av 27.02.2008 pkt. 4: 

” Dersom det foreligger flere reguleringsforslag for et delområde (med delområde menes her 

Filipstadområdet. Vår merknad) skal disse fremlegges som ulike alternativer for politisk behandling i 

Bystyret.” 

4. Sentrale forutsetninger for PBEs forslag er uavklarte 

PBE oppgir to forhold som forutsetninger for løsningen: 

- E18 i tunnel 

- Forslaget til fergeterminal basert på to cruiseskip 

E-18 i tunnel 

For byutvikling på Filipstad er det, særlig for enkelte områder, en klar fordel å legge E18 under 

bakken. Også grunneiernes forslag til områderegulering er basert på en forutsetning om dette, men 

premissene for hvordan dette kan gjøres er ennå ikke kartlagt. 

Statens vegvesen informerte høsten 2011 om at de teknisk ser muligheten for en kort tunnel, men at en 

lang tunnelløsning ut fra deres vurderinger er helt uaktuell. Grunneierne har tatt dette til etterretning 

og har derfor utarbeidet innspill til områdereguleringsplan og 2 detaljreguleringsplaner for Hans 

Jægers kvartal og Hjortnes basert på at kort tunnel kan realiseres. I grunneiernes forslag er det likevel 

mye av planområdet syd for E18 (Hans Jægers kvartal, Hjortnesterminalen og Hjortnesbuen og store 

deler av midtområdet) som kan realiseres før E18 legges under bakken, noe som gir en mer robust plan 

uten like stor usikkerhet knyttet til utbygging av tunnel. 

Dette er imidlertid noe avhengig av hvordan anleggsområdet og midlertidig omlagt trafikk ordnes 

under den lange byggeperioden. I PBEs planforslag er det båndlagt en forholdsvis bred sone til dette 

sør for E18, som berører både fergeterminal og midtområde. Vi har tidligere i prosessen påvist at det 

er teknisk mulig å legge størstedelen av dette båndlagte arealet nord for E18, delvis inn på 

jernbanesporområdet. Vi har etterlyst en utredning av dette, og mener PBE må utrede dette før 

endelige planforslag fremmes for politisk behandling. 

Fergeterminal 

PBE har i sitt hovedalternativ forutsatt en fergeterminal og pir for 2 cruiseskip. Det er uforståelig at 

PBE foreslår en løsning som ikke er ønsket eller realistisk for Oslo Havn KF. En fergeterminal skal 

basere seg på fjordbyvedtaket (sak 77/2008) der det bl.a. fremgår at ”grunneiernes forslag til 

fergeterminal (2006) skal legges til grunn”. Havnestyret har i en rekke vedtak (havnestyresak 

64/2008, 2/2009, 40/2010 og 77/2010) presisert viktigheten av at utformingen av ny terminal på 

Hjortnes må planlegges ut fra hensynet til: 

- Kontinuerlig drift 

- Havnefaglige vurderinger 

_________________________________________________________________________________ 


Side 300 


4 

- Praktiske løsninger 

- Økonomisk realisme 

- Avveining av brukerinteresser 

Ut fra dette har HAV gjennomført en omfattende vurdering av en best mulig utnyttelse av 

Hjortnesterminalen og områdene rundt. Dette er gjort i samarbeid med brukerinteresser og relevante 

offentlige myndigheter, og PBE har vært holdt orientert om vurderinger og konklusjoner. HAV har 

tydelig tilkjennegitt at PBEs forslag ikke fyller målsettingene, og at deres forslag ikke er 

gjennomførbart. 

Cruisekaier 

I byrådssak 173/07 om Kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 er det gitt tydelige føringer for 

cruiseturisme: 

- ”Oslo skal være en internasjonal attraktiv by og en drivkraft i Osloregionen og fremstå som et 

attraktivt turistmål for tilreisende fra inn- og utland” 

- ”Nye viktige satsningsområder for å styrke Oslo som besøksmål når det gjelder havnen er å 

legge til rette for fortsatt vekst i cruiseturismen, i henhold til Oslos maritime tradisjoner og 

særlige forutsetninger”. 

PBE har gjennomført en cruisekaiutredning der også HAV har deltatt. HAVs synspunkter er i liten 

grad innarbeidet, og HAV reserverer seg både for vurderinger i utredningen og for PBEs konklusjoner. 

HAV har utredet mulighetene for å ivareta en økende cruiseturisme ut fra Oslos forutsetninger, 

havnefaglige og turistfaglige kriterier. Alt tyder på at økning i antall cruiseanløp fremover i stor grad 

vil skje innenfor sesongen. Dette betyr at vi vil få flere samtidige anløp av cruiseskip. Søndre 

Akershuskai, Vippetangen og Revierkaia er attraktive cruisekaier i gangavstand til sentrum, og disse 

kaiene betjener dette behovet. 

PBEs uttalte målsetning om to-skipspir på Hjortnes som primærkai for inntil 80 % av cruiseanløpene i 

Oslo står derfor i sterk kontrast til det tilbudet cruiseaktører og tilreisende cruisegjester faktisk ønsker. 

Det er også ønskelig med flere alternative kaier der det kan planlegges snuhavnoperasjoner. Det 

innebærer at passasjerene begynner eller slutter cruiset i Oslo. Passasjerene oppholder seg da lenger i 

byen, noe som gir mulighet for større inntekter for det lokale næringsliv. For inneværende år har 

eksempelvis tre ulike rederier forespurt om mulighet for passasjerbytte i Oslo.. HAV har ennå ikke 

konkludert med hvor snuhavnsanløp skal utføres; Vippetangen eller Hjortnes. Snuhavnoperasjoner kan 

gjennomføres ved hjelp av forholdsvis enkle og midlertidige teltløsninger som gir god fleksibilitet for 

kaiene i sentrum og på Hjortnes. 

PBEs forslag har alt for høye kostnader 

HAVs forslag til ferge og pirløsning på Hjortnes er kostnadsberegnet til 310 millioner kr. For å oppnå 

tilstrekkelig cruisekai- og snuhavnskapasitet må det etableres mulighet for en større cruisekai på 

Vippetangen i tillegg til Hjortnes. Inkludert kostnader for ny kailøsning på Vippetangen samt 

midlertidige tiltak er det totale kostnadsestimatet på 420 mill. kr. 

PBEs forslag med to cruiseskip og ombygging av fergeterminalen er kostnadsberegnet til 510 

millioner kr. I tillegg kommer kostnader for midlertidig flytting /terminalløsning for Color Line og for 

midlertidig anløpssted med nye fortøyningspunkt og fenderpunkt (inklusive ny flyterampe, mudring, 

forlenget gangbro og eventuell utfylling). Det er dessuten ikke avklart om midlertidig drift lar seg 

gjennomføre ved Filipstadvorta, og hele terminalen midlertidig må flyttes ved utbygging av ny 

Hjortnesterminal. Dette vil medføre utgifter knyttet til nytt terminalbygg, samt tap av inntekter fra skip 

som i dag legger til Filipstadkaia, inkludert leieinntekter fra direkte relatert virksomhet på land. De 

totale kostnadene for PBEs alternativ er etter dette beregnet til 610 - 790 mill. kr. 

_________________________________________________________________________________ 



5 

Terminal for 2 cruiseskip Terminal for 1 

cruiseskip 

Byggekostnader 510 mill kr 310 mill kr 

Midlertidige tiltak 100 mill kr * 30 mill kr ** 

Ev. midlertidig terminal (240 mill kr) *** 

Tapte kaiinntekter 3 år (40 mill kr) *** 

Utbedring øvrige kaier 

80 mill kr 

Totalt: Mellom 610* og 790*** mill kr 420 mill kr 

*: Anslått kostnad for midlertidig kai jfr PBEs faseplan. 

**: Anslått kostnad for tilrettelegging for fergeanløp ved kai med eksisterende skipstrafikk. 

***: Kostnad/inntektstap hvis terminalen midlertidig må flyttes til Filipstadkaia. 

HAVs forslag til terminalutforming og tilhørende faseplaner bygger på realistiske økonomiske og 

praktiske forutsetninger. HAVs forslag kan utføres trinnvis i takt med behov og økonomisk evne. 

PBEs forslag har kostnader som gjør alternativet urealistisk å gjennomføre. 

5. PBE foreslår for lav utnyttelse 

I grunneiernes innspill til områdeplanen var det anslått at området totalt kunne utnyttes med 

470.000 m 2 , hvorav 85.000 m 2 på Hjortnes, 135.000 m 2 i Hans Jægers kvartal og resten i midtog 

nordområdet. Dette er i tråd med intensjonene i Fjordbyvedtaket. 

Områdeplanens variant K1 angir 418.500 m 2 totalt. Arealene på Hjortnes og i Hans Jægers kvartal er 

som foreslått fra grunneierne, men arealene i midtog nordområdet er vesentlig lavere. 

Totalt Hjortnes Hans Midtomr. Nordomr. 

Jæger 

L2 430.300 64.500 110.600 159.000 96.200 

K1 418.500 85.000 135.000 129.800 68.700 

K1B Grunneiernes innspill 470.000* 85.000 135.000 155.000 95.000 

*455.000 m 2 uten høyt hotell 

Vi vil i det følgende kommentere tema knyttet til forskjellene mellom K1 og grunneiernes innspill, 

K1B, da vi regner kun PBEs K1 med kort tunnel som mulig å realisere og derfor relevant å 

kommentere. 

_________________________________________________________________________________ 


Side 302 


6 

Sammenligning mellom alternativene K1 (PBE) og K1B (grunneierne): 

Tema Alt. K1 Alt. K1B 

Utbyggingsvolum: 

Hans Jægers kvartal 

Hjortnes 

Midtområdet 

Nordområdet (u/GD-tomt) 

Totalt 

Bolig: 

Hans Jægers kvartal 

Hjortnes 

Midtområdet 

Nordområdet (u/GD-tomt) 

Totalt 

135.000 m² 

85.000 m² 

129.800 m² 

68.700 m² 

418.500 m² 

Areal Antall* 

28.500 m² 415 

8.500 m² 125 

80.250 m² 1.180 

37.300 m² 545 

154.550 m² 2.265 

135.000 m² 

85.000 m² 

155.000 m² 

95.000 m² 

470.000 m² 

Areal Antall* 

27.000 m² 395 

8.500 m² 125 

88.000 m² 1.290 

57.000 m² 835 

180.500 m² 2.645 

Boligprosent av areal 36,9 % 38,4% 

Sol, boligkvalitet, rommelighet Forholdsvis likt. 

Følger nytt forslag til 

uteoppholds-arealnormer 

(områdetype 2 for Hans Jæger, 

type 3 for øvrige områder) 

Forholdsvis likt. 

Som PBEs forslag for Hans 

Jæger, egne kriterier for øvrige 

områder. 

Fordeling bolig-/næringsareal Næringsskjerm nord for E18, 

bolig inntil E18 på sørsida. 

Næringsskjerm både nord og sør 

for E18. 

Skole 

560 elever (18 m² uteareal pr. 

elev) 

560-840 elever (9-18 m² uteareal 

pr.elev) 

Barnehager Totalt 20 avdelinger 20 avd., noe avvik på plassering 

Grøntarealer 96 daa (pluss nordområdet) 94 daa (pluss uteareal skole) 

Kaifront Sjøpoll i Hans Jægers kvartal Vannspeil i Hans Jægers kvartal 

Siktakser Forholdsvis likt. Forholdsvis likt. 

Etappeløsninger 

Midlertidige støyskjermingstiltak 

for boliger i midtområdet 

før E18-lokk. Delvis utbygde 

boligkvartal. 

Fullførte boligkvartal. 

*Forutsatt gjennomsnittlig leilighetsstørrelse 68 m 2 , som PBE har regnet med i sine oversikter. 

Hovedforskjellene er oppsummert: 

- K1B gir 50.000 m² mer utbygd areal, fordelt på midtog nordområdet. 

- K1B gir 380 flere boliger (beregnet gjennomsnittsstørrelse på 68 m 2 ) 

- K1B gir mulighet for større skole (3 paralleller). 

- K1B er mer fleksibel for etappeløsning uten lokk over E18. 

I midtområdet har altså alternativ L2 vesentlig mer byggeareal enn K1 (PBE). Dette skyldes at 

grunnarealet i midtområdet også er vesentlig større (ca. 30%) i L2, fordi fergeterminalen er løst ved 

større utfylling i sjøen, slik at grensen mellom Hjortnes og midtområdet ligger lenger vest. Dette er en 

løsning av fergeterminalen som ikke HAV kan akseptere. 

Selv om alternativ L2 har større grunnareal, legger skolen beslag på en del av dette. Variant K1 har 

skole i Hjortnesbuen, og grunneierne har i sitt alternativ frigjort areal for boligbygging i midtområdet. 

Grunneierne mener at midtområdet kan tåle tilnærmet samme antall m 2 BRA i deres alternativ som det 

som er angitt i L2. PBE har riktig nok redusert byggehøydene i alle alternativene. Grunneierne er 

uenig i at dette er nødvendig, og mener fremdeles at midtområdet tåler høyere utnyttelse også i variant 

K1. 

I nordområdet har alternativ L2 omtrent samme byggeareal som grunneiernes innspill, men alternativ 

K1 har vesentlig mindre areal. Nordområdet er uavhengig av løsningene for Filipstad-området for 

øvrig, og burde derfor kunne utnyttes likt i de ulike alternativene. 

_________________________________________________________________________________ 



7 

Det er derfor vanskelig å forstå hvordan PBE kan komme til et så vidt mye høyere byggeareal i sitt 

alternativ L2 enn i K1, men vi antar at dette er gjort for å oppnå totalt 100 daa grøntareal. 

Illustrasjonen til K1tar heller ikke utgangspunkt i grunneiernes innspill. 

HAV har foreslått høyhus i Hjortnesbuen for å kompensere for økte landarealer som følge av 

utfyllinger i forbindelse med terminalområdet. Det er etter grunneiernes syn ikke et godt plangrep at 

utfyllinger av sjøområder resulterer i en lavere utnyttelse av landareal, slik PBE viser i sine 

planforslag. En bærekraftig plan tilsier at økt grunnflate gir økte byggevolumer. Et signalbygg på 

Filipstad vil markere den tette bykjernens utbredelse, og således bidra til en bedre stedsforståelse i det 

nye byområdet. Høyhuset er dessuten lagt på en plass hvor det vil ligge minst mulig skjemmende til, 

og ikke skygge for bakenforliggende bebyggelse. Hjortnes er trolig en av de bedre egnede 

plasseringene for et høyhus i Oslo sentrum i dag. 

6. Krav til arealbruk er for detaljert – manglende fleksibilitet 

PBE har også i variant K1 satt maksimums- og minimumsgrenser for ulike formål i langt større grad 

enn hva grunneierne har ønsket. Det er viktig å opprettholde en viss fleksibilitet med hensyn på 

bruken, og grunneiernes forslag kan ikke endres med hensyn på dette. 

Bestemmelsene har dessuten et detaljeringsnivå som ikke hører hjemme i områdereguleringen. Det 

angis for eksempel maks. størrelse pr. enhet for serveringssteder og butikker og maks. størrelse på 

flerbrukshall/ idrettshall. Videre forutsettes det at næringsbygg skal ha 5 meter høyde i 1. etasje, og at 

andre formål, som boliger, skal ha min. 4 meter. Slike begrensninger kan være til hinder for etablering 

av drivverdige virksomheter på Filipstad. At det kreves ulike høyder for ulik bruk i samme gate er 

unødig fordyrende og uforståelig. 

PBE foreslår også en rekke reguleringsbestemmelser med detaljerte opparbeidelseskrav til 

samferdselsanlegg, parker og plasser (§§ 7 og 8). Dette er alt for detaljert, og vil være viktige tema 

som vil avklares i utbyggingsavtaleforhandlingene. Vi foreslår i stedet at det kun gis overordnete 

anføringer i bestemmelsene, med henvisning til kvalitetsprogrammet som ivaretar disse forholdene 

som forutsatt i Fjordbyvedtaket. 

7. Arealer til kaiformål er ikke som forutsatt 

Det er ikke avsatt tilstrekkelige arealer til kaiformål langs Filipstadkilen. HAV har både i møter og 

gjennom forslag til detaljregulering for Hans Jægers kvartal gitt klar beskjed om at en bredde på 2 

meter ikke er tilstrekkelig. Ytterligere arealer kreves for å ta i mot båter større enn fritidsbåter. 

Det gjentas på nytt at kaiformålet kan kombineres med offentlig tilgjengelige arealer og at hensikten er 

at dette skal være tilgjengelig for allmennheten, men under HAVs forvaltning og med mulighet for 

utplassering av pullerter og andre installasjoner for å sikre mulighet for båtanløp. At HAV ønsker 

kaiformål kombinert med friområde eller havnepromenade i bredde på 20meter, skyldes et ønske om 

en ryddig ansvarsfordeling knyttet til drift og vedlikehold av disse arealene, samt behov for kaifronter 

som kan ta i mot skip som ikke krever ISPS-klarering (klarering etter den internasjonale skips- og 

havnesikkerhetsforskriften). For utforming og møblering av dette arealet må HAV stå som 

forslagsstiller, for å sikre at utformingen ikke hindrer anløp og tilhørende havnedrift. 

Småbåter 

Charterbåt 

Skoleskip 

Små marineskip 

Store marineskip 

Cruiseskip 

Minste bredde på kaifront forvaltet av HAV 

2 m 6 m 20 m Mer enn 40 m 

x 

x 

x 

x 

x 

x (krever ISPS) 

_________________________________________________________________________________ 


Side 304 


8 

I tillegg vil det være behov for landingsplass for helikopter for akuttformål på kaia. En slik 

landingsplass har minstemål på 30 x 30 m, og vil kun være i bruk i nødstilfelle. 

8. Parkeringsdekning er strengere enn normen 

Fjordbyplanen forutsetter at området skal ha parkeringsdekning i henhold til strengeste norm. Områdereguleringen 

for Filipstad tar likevel utgangspunkt i en parkeringsberegning spesialtilpasset 

reguleringsplan for Bjørvika - Bispevika - Lohavn. Bjørvika ligger inntil Norges største kollektivknutepunkt, 

og Filipstad vil på langt nær få samme kollektivdekning, selv etter full utbygging. 

Plan- og bygningsetaten unnlater også i sin oversikt over hvordan områdereguleringen ivaretar 

Fjordbyplanen å kommentere at de parkeringsnormer som nå legges til grunn, ikke er i henhold til 


9. Krav om uteoppholdsareal strengere enn norm som ikke er vedtatt 

For alle delområdene har PBE lagt inn krav om uteoppholdsareal i henhold til normer som ikke er 

vedtatt. Etatens forslag til utearealsnormer lå ute til offentlig ettersyn sommeren 2011. Normforslaget 

omtales ikke under planstatus i saksframstillingen, verken som vedtatt plan eller plan i arbeid. Det er 

grunn til å tro at normene gjennomgår en bearbeiding etter offentlig ettersyn og at det kan komme 

innspill i den politiske behandling. Dette problematiseres ikke i PBEs saksframstilling. 

Forslaget til normer er også strengere enn normene som ble benyttet i f.eks. Bjørvika. 

Normene er heller ikke benyttet konsekvent. Det stilles krav til utearealer i henhold til områdetype 3 

(mindre tett bebyggelse) for midtog nordområdet og i henhold til områdetype 2 (sentrumsranden) for 

Hans Jægers kvartal. Skal en ikke vedtatt norm i det hele tatt brukes, bør områdetype 2 gjelde hele 

Filipstad. 

Bestemmelsene inneholder også krav om at henholdsvis 45 % (Hans Jægers kvartal) og 60 % (midtog 

nordområdet) av utearealene skal anlegges på terreng/ lokk. Vi mener en større andel uteareal på 

tak bør være mulig i et så sentrumsnært byområde, slik det er løst for eksempel på Tjuvholmen. 

At parkeringsnormen skal være strengere enn byens norm i indre by, mens utearealkravene skal være 

som i sentrumsranden eller ytre deler henger ikke sammen. 

10. Miljøforhold er for detaljert og uakseptabelt regulert 

Bestemmelsene inneholder flere miljøkrav som er unødig detaljerte. Noen av kravene er også 

uakseptable. 

- Kvalitetsprogrammet er utarbeidet under forutsetning av at det skal være retningsgivende, ikke 

bindende. Det er derfor uakseptabelt at PBE skal godkjenne oppfølgingsdokumenter i form av 

kvalitetsoppfølgingsprogram. 

- Avfallssug er ikke vedtatt som krav i Oslo kommune, og kan derfor heller ikke kreves for 

Filipstad. 

- Krav om at åpne løsninger for overvann skal inngå som estetisk utformede element kan ikke 

aksepteres. Overvannshåndtering lokalt betyr også avrenning til sjø som anbefalt av Vann- og 

avløpsetaten. Åpne løsninger har en driftsside som må diskuteres før beslutning. 

- Det kan heller ikke aksepteres at krav til grønn arealfaktor tallfestes, da det ikke er gjort 

vurderinger som kan si om tallene er oppnåelige. Dette bør være retningsgivende, med 

anbefalte verdier i kvalitetsprogrammet. 

- Filipstad ligger i konsesjonsområdet for fjernvarme, og har tilknytningsplikt til denne. 

Hafslund har pr. i dag ikke sagt seg villig til å drifte et varmepumpeanlegg på Filipstad. 

Dersom annen forsyningsløsning skal benyttes, må det søkes fritak fra konsesjonsplikten. Det 

må da dokumenteres at alternativ løsning er mer miljøvennlig enn fjernvarme. Det kreves 

derfor nærmere utredning før evt. alternativ energiforsyning for Filipstad kan bestemmes. 

_________________________________________________________________________________ 



9 

- Krav om etablering av massehåndteringsanlegg for hele byggeperioden vil vanskelig kunne 

etableres (jfr. omtale under rekkefølgebestemmelser). 

- Krav om størst mulig innslag av naturstein i alle gater inngår ikke i Bymiljøetatens definisjon 

av normal standard. For eksempel er Ring 1 og Munkedamsallmenningen (innkjøring til 

Tjuvholmen) i dag opparbeidet med asfalt. 

11. Kunst – ikke grunnlag for krav om etablering 

PBE stiller krav om at det skal etableres kunst på Filipstad i samsvar med overordnet kunstplan for 

planområdet. PBE har ikke rettslig grunnlag for å innta krav i reguleringsplaner om at kunst skal 

etableres. Det kan evt. formuleres bestemmelser om hvor kunst kan etableres. Hvorvidt grunneieren 

skal bidra til kunst på Filipstad er utelukkende en frivillig sak som i tilfelle må reguleres i en særskilt 

avtale mellom kommunen og grunneierne. 

12. Hensynssoner – unødvendig krav om samlet detaljregulering 

PBE har lagt inn en hensynsone med krav om felles planlegging for henholdsvis hele midtområdet, 

nordområdet, Hjortnesbuen og Hans Jægers kvartal. En samlet detaljregulering for hele midtområdet 

når gatestruktur og de enkelte delfelt er bestemt i områderegulering er unødvendig og urasjonelt. Det 

er også helt uakseptabelt tatt i betrakting av utbyggingen av Filipstad kan pågå i opptil 10 til 20 år og 

detaljregulering bare er gyldig i 5 år. Detaljering av de ulike sonene må derfor skje etappevis for 

enkeltfelt. 

13. For stort område beslaglagt til jernbaneformål 

PBE har gjennom bestemmelsene regulert hele nordområdet i to faser; først jernbanevirksomhet inntil 

driften avvikles/flyttes, og deretter utbygging. Dette er greit for de områdene som i dag faktisk brukes 

til jernbanevirksomhet. Det er imidlertid et forholdsvis stort areal mellom sporområde/jernbaneverksted 

og E18 som ikke brukes til jernbaneformål. Dette arealet er i dag bebygd, og Rom bedriver 

ordinær utleievirksomhet på eiendommen. Arealet må tas ut av området som båndlegges for 

jernbanevirksomhet på ubestemt tid, og reguleres som ordinært byutviklingsområde. I vårt alternativ 

K1B har vi rettet opp dette forholdet på plankart og i bestemmelsene. 

14. Øvrig beskrivelse – misvisende fakta og mangelfulle utredninger 

Grunneierne er innforstått med at Plan- og bygningsetatens saksframstilling nødvendigvis vil fremme 

og argumentere for sine egne alternativer. Det er likevel grunn til å påpeke at en del påstander i saksfremstillingen 

både er diskutable og til dels uriktige. Eksemplene er mange, og omfatter blant annet: 

Begrunnelse for skole i midtområdet 

Det hevdes at en plassering av skolen i midtområdet kan begrunnes med at dette gir tryggere skolevei. 

Trafikkutredningen gir ingen holdepunkter for dette og påstanden er heller ikke begrunnet ytterligere i 

saksframstillingen. Samtidig unnlates det å kommentere fordelene ved samlokalisering av skole og 

barnehage i Hjortnesbuen vendt ut mot Framnesallmenningen og Brannskjærparken. Fjordbyplanens 

føring om at barnehager fortrinnsvis skal plasseres inntil grøntareal ivaretas i grunneiernes alternativ, 

og ikke i PBEs anbefalte forslag. 

Omtale av kulturminneinteresser 

I sin omtale av kulturminneinteresser omtales ikke variasjonene innenfor de ulike planalternativene. 

Krav om poll i Hans Jægers Kvartal fordrer et stort inngrep i både blokkmurskai og kranbaner, uten at 

konsekvensene for verneverdiene problematiseres. At materialet fra kaien kan gjenbrukes i byggingen 

av poll, er ikke det samme som en bevaring av den opprinnelige blokkmurskaiens lengde. 

Kryssing av trikken i plan i begge alternativ 

PBE fremhever at med lang tunnel (L2) kan trikken legges med kryssing i plan med E18. Den 

begrunnelsen har PBE og grunneierne også for en kort tunnel, og det blir derfor feil å fremheve 

_________________________________________________________________________________ 


Side 306 


10 

kryssing i plan som en fordel for lang tunnel i sin oppsummering. 

Støy og luftkvalitet blir bra uansett alternativ 

PBE viser til at lang tunnel har store miljømessige fortrinn for boligbebyggelsen. Som det fremgår av 

konsekvensutredningene for luftkvalitet og støy vil både lang og kort tunnel forbedre forholdene slik 

at det er mulig oppnå gode forhold for nye boliger på Filipstad. For eksisterende boliger er det noen få 

kvartaler nederst på Skillebekk som får vesentlig bedre luftkvalitet og mindre støy ved lang enn ved 

kort tunnel, men det er absolutt ikke snakk om at lang tunnel gir 1000 boliger bedre miljøkvalitet slik 

PBE skriver i sin hovedbegrunnelse. 

Allmenninger er mer å forstå som siktlinjer 

PBE har overført begrepet allmenninger fra Bjørvika der de er viktige tverrgående sikt- og bevegelseslinjer 

som bidrar til struktur og forståelse av byområdet. PBE omtaler både Framnesallmenningen og 

Generaldirektørallmenningen som allmenninger. Ingen av disse vil tilfredsstille kravene som stilles til 

allmenninger: 

- Generaldirektørallmenningen er først og fremst en siktlinje fra Generaldirektørboligen 

gjennom Hans Jægers Kvartal til broen mellom de to byggetrinnene på Tjuvholmen, og er 

ikke en linje det går an å bevege seg etter. 

- Framnesallmenningen er vanskelig å fatte både som sikt- og bevegelseslinje. Illustrasjonene av 

sikten fra Tinkern til forskjellige årstider viser at det knapt er utsyn herfra, og i henhold til 

notatet om den bevaringsverdige vegetasjonen (trær) på Tinkern er det neppe aktuelt å rydde 

høyden for vegetasjon. Det er stor høydeforskjell fra Tinkern ned til sporområdet, så et 

bevegelsesmønster må basere seg på broer og ramper som delvis krysser linjen. 

Vi mener de såkalte allmenningene på Filipstad er tillagt alt for stor vekt i planarbeidet og har fått for 

stor betydning for plangrepet i forhold til hvilken rolle de faktisk kan spille. Den eneste forbindelsen 

som kan ha karakter å være en allmenning er dagens gate fra Tjuvholmen via Munkedamsrundkjøringen 

som ligger i randen av planområdet. 

Handel er mangelfullt utredet 

I konsekvensutredningen har PBE utredet 15.000 m 2 og 35.000 m 2 handel. Det konkluderes med at 

35.000 m 2 er for mye og at 15.000 m 2 er nok. For det første er dette et utilstrekkelig arbeid for å belyse 

handel. Det mangler en vurdering av hvor mye handel som det er behov for å serve området og for at 

handelen skal fremstå som et godt tilbud. Dette har grunneierne utredet. Denne utredningen er sendt 

PBE men vi kan ikke se at den er vurdert. Konklusjonene står i grunneiernes detaljreguleringsplaner. 

ROS-analyser er mangelfullt dokumenter 

Det er gjennomført en ROS-analyse i henhold til nye krav, men i saksfremstillingen refereres til en 

ROS-analyse etter malen av 1994. Vi kan ikke se at ROS-analysen er benyttet i planarbeidet slik 

intensjonen er for en slik analyse. 

Stedsanalysen er en registrering og ingen analyse 

Saksfremstillingens vedlegg 3 er et eget dokument med tittel stedsanalyse. Den inneholder 

stedshistorie og stedsbeskrivelse, men ingen analyse av hva som bør videreføres i planarbeidet 

Høyt hotell mangelfullt vurdert 

HAV har foreslått at hotellet i Hjortnesbuen kan være et høyt bygg. Begrunnelsen er at et slikt bygg 

vil være ettertraktet som hotell og at plasseringen er gunstig både med hensyn til tilpasning til øvrig 

bebyggelse, sol og skygge og for å opprettholde viktige siktlinjer. 

Grunneierne har gjort en egen vurdering av lokale vindforhold ved et høyt hotell. Denne viser at en 

ved riktig dreining av bygningskroppen vil få minimale vindutslag på bakkenivå, der særlig parken er 

utsatt. Dette har PBE valgt ikke å vurdere, men avviser bare forslaget. 

_________________________________________________________________________________ 



11 

Atkomst til Hjortnes uklart fremstilt 

Løsning av atkomsten til Hjortnesområdet kommer ikke klart frem hverken av planforslagene eller 

beskrivelsen. Det er derfor nødvendig å presisere at ventetid og tilgjengelig areal for 

trafikkavviklingen i terminalen ved avgang og anløp gjør det vanskelig å basere seg på terminalen som 

adkomstvei til øvrige bygg. PBEs løsninger må derfor beskrives nærmere før det er mulig å ta 

ordentlig stilling til hvorvidt løsningen er gjennomførbar. HAV har revidert sine foreslåtte 

atkomstløsninger i tråd med de vedlagte skisser. 

Tvetydige kartreferanser 

På plankartene er mange reguleringsfelt (S2, S10, H6 m.fl.) oppdelt i flere geografiske områder atskilt 

av eksempelvis veger. Dette er etter vårt syn uheldig, og gir ikke entydige sammenhenger mellom 

kartreferanse og de tilhørende reguleringsbestemmelsene, noe som kan gi rom for misforståelser. Dette 

bør endres. I grunneiernes forslag K1B har vi foreløpig ikke endret dette, da det ville gitt uoversiktlig 

sammenlikningsgrunnlag mot alt. K1. 

15. Rekkefølgebestemmelser - uhensiktsmessige eller manglende hjemmel 

I alle variantene av områdeplanen er det langt inn en hel del rekkefølgebestemmelser, også variant K1 

som skal dekke grunneiernes forslag. Rekkefølgebestemmelsene er videre utdypet i detaljplanene. 

Rekkefølgebestemmelser henger nøye sammen med utbyggingsavtalen, da det er gjennom 

utbyggingsavtalene det avtales hvem som betaler og/eller bygger ut hvilke tiltak, og evt. i hvilken 

rekkefølge de forskjellige tiltakene i en reguleringsplan bygges ut. Dette gjøres for å sikre en logisk og 

fornuftig utbyggingstakt i et planområde. Eventuelle grunneierbidrag til nødvendige tiltak må blant 

annet være rimelige og forholdsmessige etter utbyggingens art og omfang. HAV har derfor ikke 

ønsket å foreslå rekkefølgebestemmelser til sine forslag for Hjortnes og Hans Jægers kvartal før 

forhandlinger om utbyggingsavtaler er gjennomført. I tillegg kommer at flere av disse bestemmelsene 

er urimelige, og noen er det så vidt vi kan bedømme heller ikke lovhjemmel for å kreve. 

Krav om designkonkurranse 

Det er foreslått krav om designkonkurranse for utforming av allmenninger, park og hotellet i 

Hjortnesbuen før rammetillatelse innen området. Dette er både urimelig og uten hjemmel. 

Plan- og bygningsloven gir mulighet for å stille krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring, og at 

utbygging ikke kan skje før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilstrekkelig etablert. Krav om 

gjennomførte konkurranser må helt opplagt falle utenfor dette. 

Krav om sikret opparbeiding av veianlegg 

Det er foreslått et generelt krav om at igangsettingstillatelse skal forutsette at E18 i kulvert, lokk over 

denne og midlertidige omkjøringsveier skal være sikret opparbeidet i henhold til gjeldende regulering. 

Formålet med rekkefølgekrav er å sikre at tiltakene innenfor planområdet skjer på en koordinert og 

hensiktsmessig måte. Det er forutsetningen at de forhold som begrunner utsettelse av planens 

gjennomføring, faktisk og rettslig kan og vil bli gjennomført innen rimelig tid, og ikke fungerer som et 

skjult utbyggingsforbud. Tiltaket må ha en reguleringsmessig tilknytning til byggeområdet slik at det 

er saklig grunn til å stanse utbyggingen i påvente av tiltaket. 

Rekkefølgekravet må ha en saklig sammenheng, må tjene å motvirke skadevirkninger eller ulemper av 

utbyggingen, og at det må være en viss forholdsmessighet mellom fordelene ved utbyggingen og 

rekkefølgekravet. Slik rekkefølgekrav om opparbeidelse (eller sikring) av E18 er utformet i 

planforslaget, ligger det utenfor hva det kan stilles rekkefølgekrav om. I den anledning vises til pbl §§ 

12-7(1) og 12-7(1) nr 10 hvor det blant annet fremgår at slike reguleringsbestemmelser bare kan gis i 

”nødvendig utstrekning”. 

Kravet om opparbeidelse eller sikring av E18 er et krav som uansett ikke kan stilles til alle delene av 

Filipstad, og det vil unødig forhindre utviklingen av Hjortnes med fergeterminal, Hans Jægers kvartal 

_________________________________________________________________________________ 


Side 308 


12 

og store deler av midtområdet, der utbyggingen ikke er avhengig av ny E18. Grunneiernes alternative 

forslag kan gjennomføres uten slike rekkefølgekrav, selv om vi presiserer at E18 under lokk er et 

ønske å få realisert. 

Ut fra en slik bestemmelse er det heller ikke realistisk å få fremforhandlet utbyggingsavtaler med 

grunneierne. 

Krav om skole og barnehage 

Rekkefølgekravene til skole og barnehage er satt for tidlig i forhold til når behovet vil oppstå. 

Rekkefølgekrav må være basert på en forsvarlig koordinering av gjennomføringen av de ulike 

tiltakene. 

For barnehage er det stilt krav om en 4-avdelings barnehage før bygging av mer enn 300 boenheter. 

Forutsatt en gjennomsnittbefolkning vil 300 enheter ikke fylle mer enn vel 2 barnehageavdelinger. 

I tilsvarende utbygginger har kravet til barnehage blitt utløst ved en betydelig høyere andel boliger. 

I Bjørvikas overordnede reguleringsplan ligger et krav om ferdigstillelse av en 4- avdelings barnehage 

ved brukstillatelse for 600-800 boliger. 

Videre stiller rekkefølgebestemmelse med krav om skole og flerbrukshall før mer enn 1000 boenheter. 

Bygging av skole er kommunens ansvar, og boligutbyggingen kan ikke være avhengig av 

Utdanningsetatens prioriteringer. 

Forslagsstiller har foreslått regulering av flerbrukshall som en mulighet, ikke som et krav, og ønsker 

derfor heller ikke rekkefølgekrav knyttet til denne. 

Krav om sikring av miljøforhold 

Før igangsettingstillatelse kreves et min. 5 daa stort massehåndteringsanlegg sikret for hele 

byggeperioden innen planområdet. Dette er ikke akseptabelt. Det kan ikke være på ett sted og 

størrelsen vil avhenge av den aktuelle etappen. Hvordan logistikken på utbyggingen skal gjennomføres 

og ev. hvor man skal mellomlagre masser er en kost-/nytte-vurdering som gjøres i forbindelse med 

hver enkelt rammesøknad. Før midlertidig brukstillatelse kreves at energisentral eller energimessig 

bedre løsning skal være i drift. Hva man faktisk får til er avhengig av hva Hafslund kan bidra med, og 

hva som er teknisk og økonomisk mulig. 

Krav om sikring av etablering av kunst 

Det er urimelig og unødvendig å kreve sikring av etablering av kunst i gater og byrom før 

igangsettingstillatelse i tilliggende byggefelt. Dette kan også innebære at utbygger får ansvar for 

etablering av kunst i et område han ikke har hånd om. Dessuten er det som tidligere påpekt ikke 

anledning til å stille krav om at kunst skal etableres i en reguleringsplan. Det kan derfor heller ikke 

stilles rekkefølgekrav om dette. 

Krav om detaljert dokumentasjon på for tidlig stadium 

PBE foreslår at det stilles krav om at det i forbindelse med detaljplaner skal leveres dokumentasjon 

tilsvarende det som normalt leveres i utenomhusplan ved rammesøknad. Dette er alt for tidlig og 

unødvendig kostnadskrevende. Det må sannsynligvis uansett gjøres en ytterligere vurdering nærmere 

gjennomføring. 

16. Oppsummering og hovedkonklusjoner - PBEs forslag er uakseptabelt og 

ugjennomførbart 

Oslo Havn KF og Rom Eiendom AS har følgende hovedinnvending mot prosessen: 

- Forslaget til områdereguleringsplan er utformet etter en lang prosess, hvor grunneierne ikke 

har fått innsyn i etatens arbeid i henhold til avtalt samarbeid og fremdrift. I perioden før PBE 

_________________________________________________________________________________ 



13 

sluttførte sitt arbeid fikk grunneierne få eller ingen opplysninger om arbeidet eller innholdet i 

løsningene. 

Oslo Havn KF og Rom Eiendoms viktigste innvendinger mot forslaget: 

- Total arealutnyttelse i alt. K1 er vesentlig lavere enn den arealutnyttelsen grunneierne har 

funnet forsvarlig for området totalt. Utnyttelsen er også lavere i alt. K1 enn i PBEs anbefalte 

forslag. Grunneierne mener midtområdet kan tåle en høyere utnyttelse, i tråd med 

Fjordbyvedtaket . 

- Oslo Havn KF kan ikke akseptere løsningen for havneterminal som er lagt inn i PBEs 

anbefalte forslag L2. Forslag til fergeterminal er uakseptabelt kostbar og forslag til 

cruiseløsning er i strid med ønsket om å få en god og fleksibel løsning i Oslo. Terminalens 

krav til sikkerhet gjør det også uakseptabelt å betjene andre områder ved trafikk gjennom 

terminalområdet. 

- Det er ikke avsatt tilstrekkelige arealer til kaiformål langs Filipstadkaia i noen av 

alternativene. Oslo Havn KF har under arbeidet angitt nødvendig bredde for kaien, og at 

kaiformålet kan kombineres med friområde. 

- Reguleringsbestemmelsenes miljøkrav er unødvendig detaljerte og til dels uakseptable. 

Ambisjoner i kvalitetsprogrammet er tatt inn som rigide reguleringsbestemmelser. Det stilles 

blant annet krav til spesielle løsninger, i stedet for angivelse av hvilket resultat som skal 

oppnås. 

- Områdeplanens detaljnivå er svært detaljert og hensynssoner for felles planlegging er 

unødvendig sør for E-18. 

- Det stilles flere rekkefølgekrav, både til anbefalt forslag og til variant K1. Flere av disse er 

urimelige og vi mener dessuten at det er stilt flere krav som ikke har hjemmel i planog 

bygningsloven. Urimelige rekkefølgekrav kan føre til at Filipstad ikke blir utviklet, med den 

konsekvens at det blir fortsatt havnedrift på området på ubestemt tid. 

- PBE har gjort planen avhengig av at ny E-18 i tunell er finansiert før noe overhodet kan 

bygges. Dette gir en svært lite robust plan. Midlertidig omkjøring av E18 er ikke tilstrekkelig 

utredet til at man vet om ny E18 er mulig å gjennomføre uten å flytte dagens fergeterminal 

midlertidig. 

- Planbeskrivelsen inneholder en rekke påstander som ikke er underbygget og til dels er 

uriktige. 

17. Vedlegg 

Grunneiernes kommentarer til Plan- og bygningsetatens foreslåtte reguleringsbestemmelser 

_________________________________________________________________________________ 


Side 310 



Side 312 



Side 314 



Side 316 



Side 318 



Side 320 




begrenset høring 1.2.2013 - 28.2.2013 

Side 322 


Merknader innkommet ved begrenset høring 1.2.2013 – 28.2.2013. 

Oppsummering og etatens kommentarer til merknader innkommet ved begrenset 

høring 1.2.2013 – 28.2.2013. 

MERKNAD FRA 

PBEs 

komm. 

side: 

Kopi av 

merknad 

side: 

Bydeler 

4.1 Oslo kommune, Bydel Frogner, 28.2.2013 325 327 


4.2 Vann og Avløpsetaten, 5.2.2013 333 334 


4.3 Jernbaneverket, 26.2. og 6.3.2012 336 337 

4.4 Riksantikvaren, 28.2.2013 336 338 

4.5 Statens Jernbanestilsyn, 28.2.2013 336 339 



4.7 Bygg- og konsulentservice AS, (for 

Munkedamsveien 82 b), 27.2.2013 342 343 

4.8 Munkedamsveien 80 AS, 27.2.2013 342 343 


4.10 Sameiet Munkedamsveien 70, 27.2.2013 342 345 

Private 

4.11 Richard Jensen, 27.2.2013 347 348 

4.12 Rom Eiendom AS, 25.2.2013 347 349



Bydeler 

Side 324 


Nr Merknad fra Plan- og bygningsetatens 

(PBEs) kommentarer 

Bydelene 

4.1. Oslo kommune, Bydel Frogner 28.02.2013 


26.02.2012 hvor begrenset høring av endring i Nordområdet 

på Filipstad ble behandlet. Bydelsutvalgets vedtak gjengis 

ordrett og i sin helhet: 

Bydelsutvalget er invitert til å avgi høringsuttalelse til 

begrenset høring for områderegulering Filipstad, 

nordområdet. 

Bydelsutvalget ønsker en helhetlig plan hvor forslaget fra 

Plansmien utredes på lik linje med de andre forslagene som 

har kommet inn. 

Se PBEs merknad 3.1 og 3.37. 

Bydelsutvalget viser til tidligere uttalelser som følger saken 

til politisk behandling, og har følgende kommentarer til de 

endringer som er redegjort for i oversiktsskjema datert 

01.02.2013: 

Tema maks kotehøyder Felt C3 og C4, alternativ I: 

Bydelsutvalget foreslår at maks høyder vurderes redusert 

mot eksisterende bebyggelse i Framnes terrasse. Ulempene 

for beboerne ”bak” den fremtidige bebyggelsen er for øvrig 

del av området noe moderert ved foreslått nedtrapping av 

høydene mot bebyggelsen nord for Nordområdet. 

Tema maks kotehøyder Felt C3 og C4, alternativ II: 

Bydelsutvalget støtter Plan- og bygningsetatens vurdering 

at foreslått økning av maks kotehøyder for bebyggelsen 

lengst syd i området (til +27,5)er uønsket da det reduserer 

solbelysning i store deler av boligområder i felt C3. 

Bydelsutvalget noterer i tillegg at maks høyder i alternativ 

II ikke trappes ned mot nord, og at fremtidig bebyggelse 

dermed vil gi større ulempe for naboene i nord 

sammenlignet med alternativ I. 

Tema maks kotehøyder Felt C1, alternativ II: 

Bydelsutvalget går imot forslaget om høyhusbebyggelse 

foran sol og utsikt på Tinkern og krever at parken som er 

et nødvendig grøntareal for befolkningen i de 

bakenforliggende boligområdene nord for jernbanen 

bevares med de kvaliteter den har i dag. Bydel Frogner er 

en av de tettest bebygde områdene i Norge og det kan ikke 

aksepteres å redusere verdien av et av bydelens 

eksisterende grøntanlegg slik det er foreslått i planen. Den 

foreslåtte bebyggelsen vil medfører betydelige konsekvenser 

for utsikt, sol- og vindforhold i Tinkern. Høyeste punktet i 

Tinkern er +15,5. Dette betyr at bebyggelsen med maks 

høyde +34,0 vil skyggelegge parken i en periode på flere 

timer midt på dagen. Tinkern vil få sol morgen og kveld. 

Maksimale byggehøyder på felt C3 og C4 

vist på plankartet til begrenset høring går 

ikke ut over høyder beskrevet i saken til 

offentlig ettersyn. Maks kotehøyder mot 

Framnes terrasse er redusert til k+ 22,5. 

Ut fra hensyn til nabobebyggelsen i nord 

anbefaler ikke PBE de foreslåtte 

byggehøydene i alternativ 2 på felt C4 på 

k+ 27,5 eller i nordre del av felt C3 opp 

til k+ 27,5, men de mer moderate 

byggehøydene i alternativ 1. 

Til begrenset høring la alternativ 2 til 

rette for maksimale byggehøyder på felt 

C1 på inntil k+ 34,0. Etter høringen er 

byggeområdet beholdt, men maksimal 

høyde er redusert til k+ 26,5. PBE anser 

at høydereduksjonen minsker den 

negative virkingen noe, men vil likevel 

ikke anbefale dette forslaget da det 

fremdeles vurderes å gi reduserte 

oppholdskvaliteter i Tinkern. 


Utsikten fra Tinkern og sammenhengen mellom 

grøntområdet på Tinkern og fjorden vil bli sterkt svekket. 

Tema redusert bredde på friområde Orions belte, 

alternativ I og II: 

Bydelsutvalget mener den faste bredden kan reduseres noe, 

f eks til 22 meter, og at dette gjerne kan være en 

gjennomsnitts bredde, som gir mulighet for et varierende 

romforløp. På grunn av foreslått regulering mot grøntbeltet 

er det fare for arealet vil ligge i skygge store deler av 

dagen. Bydelsutvalget ber om at det blir vurdert å regulere 

inn flere åpninger i de lange sammenhengende 

bygningskroppene langs grøntarealet, eventuelt å innføre 

vinkling av noen bygningskropper for å åpne for sol og 

utsikt bak den nye bebyggelsen. 

Tema Felt P4 mot vest, alternativ II: 

Bydelsutvalget går imot grunneiernes ønske om et 

midlertidig riggområde nordvest for jernbanen. Det er 

antydet en anleggsperiode på 2 år med meget store ulemper 

for eksisterende bebyggelse som grenser til det foreslåtte 

arealet. Bydelsutvalget noterer at Jernbaneverket har 

innsigelse mot forslaget, og at Plan- og bygningsetaten ikke 

vil anbefale at riggområde legges på nordsiden av E18. 

Tema nytt Felt C4, alternativ I, II: 

Bydelsutvalget anbefaler alternativ I som har maks høyde 

+25,5 og hvor undervisning er medtatt i reguleringsformålet, 

noe som åpner for en rask realisering av ny skole på 

Filipstad. 

Tema gang- sykkel/trikkebro P6, (Framnesbrua), 

alternativ I: 

Det opprinnelige forslaget om trikketrase om Tinkern, var i 

sin tid begrunnet med å betjene kollektivtrafikken til 

Fornebu med trikk, og at denne skulle fremføres som en 

forlengelse for Fjordtrikken over Filipstad og Tinkern/ 

Frognerstranden. Når Ruter nå legger til grunn en 

T-baneløsning til Fornebu, vil en betydelig del av 

trafikkgrunnlaget falle bort. Bydel Frogner støtter derfor at 

Fjordtrikken ikke føres videre som opprinnelig foreslått av 

Plan- og bygningsetaten. 

Tema park/turvei, felt P3, alternativ II: 

Bydelsutvalget støtter Plan- og bygningsetatens faglige 

vurdering at park/turvei P3 ikke bør reduseres i bredde. 

Gjennomsnittsbredde foreslås til 17,5 

meter. Nedtrapping av bebyggelsen i 

alternativ 1 mot nord til k+ 22,5 gir 

reduserte ulemper med hensyn til 

skyggevirkning for eksisterende 

bebyggelse. Detaljerte løsninger for å 

ivareta lys og utsikt for eksisterende 

bebyggelse på en best mulig måte gjøres i 

senere detaljreguleringer. 

PBE anbefaler at SvRø utreder 

riggområdet på nordsiden av E18. Det er 

sannsynlig at varslet innsigelse fra 

Jernbaneverket vil bli stående som en av 

flere uavklarte innsigelser inntil disse 

behandles av Miljøverndepartementet. 

Ut fra hensyn til nabobebyggelse 

anbefales ikke høyder over k+ 25,5 i felt 

C4. C4 er regulert slik at skole er et 

mulig formål, men det legges opp til 

første skole lokaliseres på felt H7. 

Bemerkningen om å ta ut trikken tas ikke 

til følge. Det legges til rette for at både 

trikk og T-bane kan innpasses på 

Filipstad når det forligger politisk vedtak 

om dette. Trafikkgrunnlag vil avhenge av 

trikketraséen videre vestover. 


Side 326 



Side 328 


Oslo kommune 

Bydel Frogner 




0187 OSLO 


Kopi: 

karin.glorvigen@pbe.oslo.kommune.no 

Dato: 28.02.2013 



FILIPSTAD 

BEGRENSET HØRING NORDOMRÅDET – OMRÅDEREGULERING 


SAK 49/13 FILIPSTAD 

BEGRENSET HØRING NORDOMRÅDET – 

OMRÅDEREGULERING 


Bydelsutvalget er invitert til å avgi høringsuttalelse til begrenset høring 

for Områderegulering Filipstad, nordområdet. 

Bydelsutvalget mener en stykkevis regulering av området er uheldig. 

Bydelsutvalget ønsker en helhetlig plan hvor forslaget fra Plansmien 

utredes på lik linje med de andre forslagene som har kommet inn. 

Bydelsutvalget viser til tidligere uttalelser som følger saken til politisk 

behandling, og har følgende kommentarer til de endringer som er 

redegjort for i oversiktsskjema datert 01.02.2013: 



mot eksisterende bebyggelse i Framnes terrasse. 

Ulempene for beboerne ”bak” den fremtidige bebyggelsen 

er for øvrig del av området noe moderert ved foreslått 

nedtrapping av høydene mot bebyggelsen nord for 

Nordområdet. 























foreslåtte bebyggelsen vil medfører betydelige 

konsekvenser for utsikt, sol- og vindforhold i Tinkern. 

Høyeste punktet i Tinkern er +15,5. Dette betyr at 

bebyggelsen med maks høyde +34,0 vil skyggelegge 

parken i en periode på flere timer midt på dagen. Tinkern 

vil få sol morgen og kveld. Utsikten fra Tinkern og 

sammenhengen mellom grøntområdet på Tinkern og 

fjorden vil bli sterkt svekket.. 

Tema redusert bredde på friområde Orions belte, alternativ I og II: 








bygningskroppene langs grønntarealet, eventuelt å innføre 






antydet en anleggsperiode på 2 år med meget store 

ulemper for eksisterende bebyggelse som grenser til det 

foreslåtte arealet. Bydelsutvalget noterer at Jernbaneverket 

har innsigelse mot forslaget, og at Plan- og bygningsetaten 

ikke vil anbefale at riggområde legges på nordsiden av 

E18. 


2 


Bydelsutvalget anbefaler Alternativ I som har maks høyde 

+25,5 og hvor undervisning er medtatt i 

reguleringsformålet, noe som åpner for en rask realisering 

av ny skole på Filipstad. 

Tema gang- sykkel/trikkebro P6, (Framnesbrua), alternativ I: 

Bydelsutvalget går imot at det legges opp til trikketrasé 

opp forbi Tinkern og finner det ikke akseptabelt at 

gang/sykkel og trikketrasé vurderes lagt over deler av 

Tinkern.. Bydelsutvalget går imot trikk i denne traseen, og 

vil verne om parkarealet. 


Bydelsutvalget støtter Plan- og bygningsetatens faglige vurdering at 

park/turvei P3 ikke bør reduseres i bredde. 

Forslag fra H om å stryke første setning i avsnitt 2: 


Forslag fra A om å opprettholde administrasjonens forslag med første 

setning i avsnitt 2: 


Forslaget fra A om å opprettholde administrasjonens forslag med 

første setning i avsnitt 2 falt med 4 stemmer for (3A, 1SV) og 11 

stemmer mot (8H, 2V, 1F) 

Forslag fra H til nest siste avsnitt: 

Det opprinnelige forslaget om trikketrase om Tinkern, var i sin tid 

begrunnet med å betjene kollektivtrafikken til Fornebu med trikk, og at 

denne skulle fremføres som en forlengelse for Fjordtrikken over Filipstad 

og Tinkern/Frognerstranden. Når Ruter nå legger til grunn en T- 

baneløsning til Fornebu, vil en betydelig del av trafikkgrunnlaget falle 

bort. Bydel Frogner støtter derfor at Fjordtrikken ikke føres videre som 

opprinnelig foreslått av Plan- og bygningsetaten. 

Forslaget fra miljø- og byutviklingskomiteen med endring fra H ble 

enstemmig vedtatt (8H, 2V, 1F, 3A, 1SV). 

Etter dette er BUs vedtak følgende: 

Bydelsutvalget er invitert til å avgi høringsuttalelse til begrenset høring 

for Områderegulering Filipstad, nordområdet. 

Bydelsutvalget ønsker en helhetlig plan hvor forslaget fra Plansmien 

utredes på lik linje med de andre forslagene som har kommet inn. 

Bydelsutvalget viser til tidligere uttalelser som følger saken til politisk 

behandling, og har følgende kommentarer til de endringer som er 

redegjort for i oversiktsskjema datert 01.02.2013: 



mot eksisterende bebyggelse i Framnes terrasse. 

Ulempene for beboerne ”bak” den fremtidige bebyggelsen 

er for øvrig del av området noe moderert ved foreslått 

nedtrapping av høydene mot bebyggelsen nord for 

Nordområdet. 



















foreslåtte bebyggelsen vil medfører betydelige 

konsekvenser for utsikt, sol- og vindforhold i Tinkern. 

Høyeste punktet i Tinkern er +15,5. Dette betyr at 

bebyggelsen med maks høyde +34,0 vil skyggelegge 

parken i en periode på flere timer midt på dagen. Tinkern 

vil få sol morgen og kveld. Utsikten fra Tinkern og 

sammenhengen mellom grøntområdet på Tinkern og 

fjorden vil bli sterkt svekket.. 

Tema redusert bredde på friområde Orions belte, alternativ I og II: 








bygningskroppene langs grønntarealet, eventuelt å innføre 



4 

3 

Side 330 





antydet en anleggsperiode på 2 år med meget store 

ulemper for eksisterende bebyggelse som grenser til det 

foreslåtte arealet. Bydelsutvalget noterer at Jernbaneverket 

har innsigelse mot forslaget, og at Plan- og bygningsetaten 

ikke vil anbefale at riggområde legges på nordsiden av 

E18. 


Bydelsutvalget anbefaler Alternativ I som har maks høyde 

+25,5 og hvor undervisning er medtatt i 

reguleringsformålet, noe som åpner for en rask realisering 

av ny skole på Filipstad. 

Tema gang- sykkel/trikkebro P6, (Framnesbrua), alternativ I: 

Det opprinnelige forslaget om trikketrase om Tinkern, var i 

sin tid begrunnet med å betjene kollektivtrafikken til 

Fornebu med trikk, og at denne skulle fremføres som en 

forlengelse for Fjordtrikken over Filipstad og 

Tinkern/Frognerstranden. Når Ruter nå legger til grunn en 

T-baneløsning til Fornebu, vil en betydelig del av 

trafikkgrunnlaget falle bort. Bydel Frogner støtter derfor at 

Fjordtrikken ikke føres videre som opprinnelig foreslått av 

Plan- og bygningsetaten. 


Bydelsutvalget støtter Plan- og bygningsetatens faglige vurdering at 

park/turvei P3 ikke bør reduseres i bredde. 

Med hilsen 




5 





Side 332 



4.2. Vann- og avløpsetaten (VAV) 

VAV påpeker at eksisterende avløpsledninger som krysser 

området må beholdes som angitt på vedlagt kartskisse. 

Ledninger som blir berørt når veien legges i kulvert må 

videreføres og planlegges i nøye samråd med VAV. 

Planlegging av flomavløp fra Nordområdet må inngå i samlet 

infrastruktur- og fremdriftsplan. 

VAVs bemerkning tas til orientering. 


Oslo kommune 

Vann- og avløpsetaten 


Postboks 364, Sentrum 

0102 OSLO 

Dato: 05.02.2013 

Deres ref.: Vår ref. (saksnr.): Saksbeh.: Arkivkode: 

200906549-320 12/01006-8 Svein Oddvar Korsvik, 47354226 512.1 

FILIPSTAD - BEGRENSET HØRING NORDOMRÅDET - OMRÅDEREGULERING 

Vi viser til Deres brev datert 01.02.2013 angående begrenset høring Nordområdet – 

områderegulering Filipstad. 

Vann- og avløpsetaten ( VAV ) er kjent med at Nordområdet forventes bygget ut senere enn de 

øvrige delfelter (- Sydområdene ). 

Dagens eksisterende avløpsledninger som krysser over området, må beholdes som angitt på 

vedlagte kartskisse / H 140. Imidlertid vil disse ledningene bli brutt i forbindelsen mellom 

Nord- og Sydområdet når Sjølystvei planlegges senket og lagt i kulvert. 

Videreføringen av disse ledningene må som i dag videreføres via Sydområdet, må derfor 

planlegges i nøye samråd med VAV og valgt infrastrukturkonsulent for hele 

utbyggingsområdet. 

Planlegging og tilrettelegging av flomavløp fra Nordområdet, må også inngå i den samlede 

infrastruktur- og fremdriftsplan for Filipstadutbyggingen. 

Med hilsen 

Kjell Harald Kopseng Svein Oddvar Korsvik 

senior rådgiver konsulent 

Vedlegg: 1 

Vann- og avløpsetaten Postadresse: Telefon: 02 180 Bankgiro: 1315.01.01462 

Postboks 4704 Sofienberg Telefaks: 23 43 70 80 Org.nr.:971 185 589 MVA 

0506 Oslo E-post: postmottak@vav.oslo.kommune.no 

Besøksadresse: Internett: www.vav.oslo.kommune.no 

Herslebs gate 5 

Side 334 







4.3. Jernbaneverket (JBV) 

JBV fremmer innsigelse til foreslått midlertidig bygge- og 

anleggsområde på Nordområdet i alternativ 2 inntil dette er 

dokumentert mulig. JBV presiserer at bestemmelser med 

dokumentasjonskrav ikke tilstrekkelig. JBV har ingen 

bemerkninger til alternativ 1. 

4.4. Riksantikvaren (RA) 

RA mener at de foreslåtte endringene i Nordområdet ikke er 

tilstrekkelig illustrert. De ber om perspektivtegninger og en 

terrengmodell som viser effektene. RA konkluderer med at 

endringene i Nordområdet omfattes av deres innsigelse av 

11.05.2012 inntil dokumentasjon foreligger. 

4.5. Statens Jernbanetilsyn (SJ) 

SJ sier at de ut fra sitt ansvarsområde ikke har bemerkninger 

til endringene som er foreslått i den begrensede høringen. 

4.6. Statens vegvesen region øst (SvRø) 

SvRø viser til tidligere innsigelse til områdereguleringen og 

brev fra SvRø 1. og 28. februar 2013. Kort lokk over E18 er 

tatt inn i Oslopakke 3 og SvRø har planleggingsansvaret for 

dette. Gjennomføringen krever grunneierbidrag og det er 

viktig med rekkefølgebestemmelse med krav om at lokket er 

bygd før øvrige områder bygges ut. 

Spørsmål om riggområder tilknyttet E-18 

tunnel vil avklares i det arbeidet SvRø 

gjør med teknisk detaljplan, 

fraviksøknader og forslag til 

detaljregulering for E18. Det er varslet 

innsigelse mot E18 tunnelen, som trolig 

går til MD for stadfesting, sammen med 

de andre statlige innsigelser som ikke er 

avklart når vedtak i fattes. Varslet 

innsigelse fra JBV mot riggområde på 

nordsiden av E18 kan behandles samtidig 

med innsigelsen som SvRø har varslet 

mot E18 tunnelen, da disse to sakene 

henger sømløst sammen. 





PBE er inneforstått med at innsigelsen 

står inntil videre avklaringer er gjort. 

Det pekes på at arbeidet nylig er igangsatt og antas ferdigstilt 

desember 2014, forutsatt at nødvendige bevilgninger gis. 

SvRø konkluderer med at de ikke kan ta stilling til 

endringene før arealbehov er fastlagt og 

sikkerhetsgodkjenning fra Vegdirektoratet foreligger. Dette 

blir tidligst sommeren 2014 og inntil dette står deres 

innsigelse av 31.03.2012. 

Side 336 


Oslo kommune Plan- og bygningsetaten 


0102 OSLO 

Henvendelse til: Peder Vold Dato: 26.02.2013 

Tlf.: 22 45 52 33 Saksref.: 201101531-13 

Faks: Deres ref.: 200906549-320 

E-post: vope@jbv.no Vedlegg: 

Oslo kommune. Områdereguleringsplan Filipstad - Begrenset høring av 

endringer i Nordområdet. 

Vi viser til brev datert 1. februar 2013 om ovennevnte, og e-post av 11. februar med 

revidert plankart, datert 8. februar 2013, samt tilhørende reguleringsbestemmelser. 

Jernbaneverkets endringsforslag i brev av 14. januar 2013 er tilfredsstillende innarbeidet i 

plandokumentene. Trasé for jernbane forutsettes benyttet som formål for vertikalnivå 1. 

Vi har ingen ytterligere merknader. 

Med hilsen 

Ragnhild Lien 

Seksjonssjef 

Plan og forvaltning øst 

Peder Vold 

Senioringeniør 

Dokumentet er godkjent elektronisk 

201101531-13 Side 1 av 1 

Besøksadresse 

Stortorvet 7, Oslo 

Postadresse: 

Postboks 4350 

NO- 2308 Hamar 

postmottak@jbv.no 

Sentralbord: 

05280 

Org. Nr.: 

971 033 533 MVA 

Bankgiro: 

76940501888 

jernbaneverket.no 


Side 338 



Side 340 







4.7. Bygg- konsulentservice AS, (for Munkedamsv 82 b) 

Bygg- og konsulentservice AS bemerker på vegne av 

beboerne i Munkedamsveien 82 b at alternativ 2 foretrekkes 

framfor alternativ 1. Dette begrunnes med at den foreslåtte 

bygningsstrukturen i alternativ 2 bedre ivaretar lys og utsyn 

og foreslår en gang-/sykkelveiplassering som ikke er til 

ulempe for Munkedamsveien 82b. De synes likevel at 

byggehøyder i alternativ 2 bør reduseres. 

4.8. Munkedamsveien 80 AS 

Munkdamsveien 80 AS er opptatt av at økte byggehøyder og 

reduksjon av bredden på friområdet er uheldig med tanke på 

lys- og siktforhold. De mener likevel alternativ 1 i størst grad 

ivaretar lys- og siktforhold for eksisterende bebyggelse langs 

Munkedamsveien. De peker på at illustrasjonsmaterialet 

burde inneholde 3D-illustrasjoner og soldiagrammer. 

Det pekes på Plansmias forslag som de mener har et bedre 

byplangrep, og uttrykker ønske om at dette fremmes for 

politisk behandling på lik linje med de andre alternativene. 

4.9. Ruseløkka/Skillebekk beboerforening 

Beboerforeningen peker på at endringene med fører større 

ulemper med hensyn til lys og utsyn for eksisterende 

bebyggelse, aller mest i alternativ 2 med felt C4 som har 

byggehøyder opp til kote + 34. De mener at alternativ 1s 

grøntområder P4 og P7 får dårlig beliggenhet mot 

trafikkområder og i skyggen av trikkebrua. De er generelt 

skeptiske til trikkebrua som de mener vil være ødeleggende 

for Tinkern og eksisterende bebyggelse på Skillebekk. 

4.10. Sameiet Munkedamsveien 70 

Sameiet gir sin støtte til alternativ 1 med lavere byggehøyder 

mot nord, men er skeptiske til reduksjon av friområdet, 

mener at 25 meter er riktig bredde for å oppnå gode 

kvaliteter. Ønsker ikke riggområde på nordsiden av E18, felt 

P4. 

Illustrasjonene med bygningsstruktur 

viser bare én av flere mulig plassering og 

fordeling av volumer innefor 

planforslagets ramme. Det er kart og - 

bestemmelser som danner det juridisk 

bindende grunnlaget for en utbygging. 

Det er kun alternativ 1 som har reduserte 

byggehøyder slik avsender foretrekker. 

Reduksjon av byggehøyder i nordre del 

av området i alt 1 fra 27,5 til 22,5 gir 

bedre solforhold for eksisterende 

bebyggelse sør for Munkedamsveien. 

Løsninger hvor ny bebyggelse trekkes 

ytterligere mot sør vil kunne tillates, for 

ytterligere å redusere ulempene for 

nabobebyggelsen. Det vises til PBEs 

kommentar til 3.1 og 3.37. 

Det vises til PBEs kommentar til 

bemerkning 4.8. 


Den fleksible bredden på friområdet fra 

15 til 20 med gjennomsnitt 17,5 meter 

muliggjør en variasjon i bredden på 

parkdraget mellom ny bebyggelse i felt 

C3 og eksisterende bakenforliggende 

bebyggelse. 

Side 342 


Fra: wunder nirak [wunder.nirak@yahoo.no] 



Kopi: hans a tvedt; Bibi Trankalis; paalh@snohetta.com; Bjørn Andreassen; 

hans.lannerstedt@getmail.no; Marius Wormdal; 

einar.kavli@gmail.com 

Emne: Begrenset høring Filipstad - Saksnummer 200906549 


Som eiere av AS Munkedamsveien 80 med beliggenhet helt ned til jernbanetraséen har vi følgene 

kommentarer: 

ALTERNATIV 1 - hovedalternativ 

Alternativ 1 åpner for bedre lys og siktforhold for eksisterende bebyggelse langs 

Munkedamsveien enn Alternativ 2. 

Kommentarer til forslag til endringer av Alternativ 1 som fremlagt i veddlegg 3: 

-foreslåtte økninger av cotehøyder er uheldige for nordområdet, foreslåtte økninger av maks 

cotehøyder gir dårligere lys- og siktforhold for eksisterende bebyggelse langs Munkedamsveien 

-reduksjon av bredde på friområdet er uheldig med tanke på lys- og siktforhold for eksisterende 

bebyggelse langs Munkedamsveien. 

ALTERNATIV 2 

-foreslått økning av maks cotehøyder frarådes med tanke på lys- og siktforhold for nordområdet. 

Foreslåtte endringer gir dårligere lys- og siktforhold for nordområdet 

-foreslått reduksjon av bredde på friområdet vil gi dårligere lys- og siktforhold for nordområdet 

og frarådes. 

Generelt: Illustrasjonsmaterialet burde inneholde 3D-illustrasjoner samt soldiagrammer. 

Forøvrig viser vi til prosessen som Skarpsno Vel har utarbeidet under plansmie 2012 og synes de 

har et mer gjennomtenkt alternativ og har et bedre byplanmessig grep. Planforslaget ivaretar 

skala, byrom, siktlinjer og samsvarer bedre med strukturen i vårt nabolag og resten av byen. Det 

har samme utnyttelse med lavere bebyggelse og har en mer fremtidsrettet løsning når det gjelder 

infrastrukturen i området. 


for AS Munkedamsveien 80 

Karin S. Syverud 

Styreleder 

Munkedamsveien 80a 

0270 OSLO 




0204 OSLO 

BEMERKNINGER TIL NORDOMRÅDET FILIPSTAD. 

BEGRENSET HØRING SAKSNR. 200906549 

Lang tunnel forlatt 

Vi er sterkt kritiske til at Pbe har brukt lang tid og mye ressurser på å utrede et alternativ som 

åpenbart ikke var mulig å gjennomføre. Hadde den viktigste premissleverandøren, Statens 

Vegvesen, blitt tatt med på råd, ville tid og millioner vært spart. 

Kortere tunnel, fortsatt barriere 

Begge alternativene viser nå en kortere tunnel. Det vil si en forlengelse av dagens 

Operatunnel med en fremføring av Ring 1 på tunneltaket. Vi har forstått at selv den kortere 

forlengelsen av Operatunnelen er i konflikt med gjeldende sikkerhetsforskrifter og trenger en 

en egen vurdering av Statens Vegvesen. Det som er sikkert er at om Statens vegvesen kan 

akseptere den kortere tunnelen vil den uansett bli for lang til at det på noe tidspunkt kan 

gjennomføres en nedsenking av E18 langs Frognerstranda. Fremføringen av Ring 1 gjennom 

Filipstad opprettholder dagens trafikkbarriere mellom byen bak og fjorden. 

Det må stilles krav til veiløsningen på Filipstad at den ikke må være til hinder for å senke E- 

18 langs Frognerstranda. Det er først da Oslo kan få en strandpromenade og en bilfri grønn 

forbindelse til Bygdøy. 

Alternativ 1 og 2, Tinkern og byen bak 

Alternativene som presenteres er ikke veldig forskjellige, men har noe forskjellig 

utnyttelsesgrad. Snittene som er vedlagt viser med tydelighet hvordan den eksisterende 

bebyggelsen blir liggende i skyggen bak den nye som tillater cotehøyder opp til 

27,5 m. Riktig ille blir det med alternativ 2 område C1 hvor tillatt høyde er angitt til 34,0. 

Dette er rett syd for Tinkern. Parken vil med dette forslaget få betydelig redusert verdi som 

rekreasjonsområde. I alternativ 1 er området C1 erstattet med grøntområde P4 og P7. Disse 

områdene får også redusert verdi fordi de ligger inn mot Ring 1 og Hjortnesrundkjøringen. 

Men først og fremst blir de liggende i skyggen og delvis under en stort broanlegg som skal 

gi plass til trikketrasé, sykkelvei og «strandpromenade». Illustrasjonen f.4 viser tydelig hvor 

ødeleggende dette broanlegget vil være for Tinkern, områdene P4 og P7 og ikke minst for den 

eksisterende bebyggelsen på Skillebekk. 

Ruseløkka/Skillebekk beboerforening kan ikke se at planendringene som nå legges ut til 

begrenset høring ivaretar noen av de krav og synspunkter vi har kommet med i tidligere 

innspill og uttalelser til planprosessen. 

Beboerforeningen har derfor i samarbeid med Skarpsno og Gimle vel og profesjonelle 

byplanleggere fått utarbeidet en alternativ plan for utviklingen av Filipstadbyen. 

Utgangspunkt for planen er at den tar hensyn til byen bak, inneholder like mange m2 

bygget areal og at den åpner for en fremtidig mulig nedsenking av E-18 lang Frognerstranda. 

Fergeterminalen er flyttet og lagt under et parktak . Dette grepet åpner for at Oslo kan få 

en ekte bilfri og grønn strandpromenade fra Bygdøy til Tjuvholmen. 

Planen er støttet av et enstemmig bydelsutvalg, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og 

Oslo Byes vel. Planen er gjort kjent i Rådhuset ved at vi har hatt møte med alle partigruppene. 

Vi ønsker at dette alternativet blir seriøst utredet slik at det kan få en politisk behandling på 

linje med de øvrige alternativene. Det kan ikke være et argument mot vårt alternativ at man 

ikke har tid/penger til en slik utredning. 

Byutviklingen på Filipstad kan ikke styres av grunneierne som dessverre nok en gang viser at 

det er egeninteressen som går foran hva som er det beste for Oslo. 

Dette er et bilde av vårt alternativ for Filipstad som viser at Oslo kan bli en Fjordby. 

Oslo 27.2.2013 

Erik Karlsen, leder Ruseløkka/Skillebekk beboerforening. 

Mob.: 95 84 29 33 e-post: post@ankern.org eller erdaka@gmail.com 

Side 344 


Fra: Jo Heier [joheier@online.no] 



Emne: Begrenset høring Filipstad, saksnr. 200906549 


Jeg viser til PBEs brev av 1. februar 2013, ”begrenset høring Nordområdet – områderegulering 

Filipstad” og inngir med dette følgende tre bemerkinger på vegne av Sameiet Munkedamsveien 70: 

1. Vi støtter valget av alternativ 1 (framfor alternativ 2) som med en lavere byggehøyde mot nord 

vil gi en bedre tilpasning mot eksisterende bebyggelse nord for planområdet og dermed legge 

til rette for å skape et mer helhetlig og bedre samlet bymiljø for hele området, inkludert 

eksisterende bebyggelse. 

2. Vi mener det er uheldig å redusere bredden på friområdet (”orions belte”). Den større bredden 

som var lagt til grunn i det opprinnelige planutkastet vil etter vårt syn bidra til en mer naturlig 

overgang mot den lavere eksisterende bebyggelsen nord for planområdet. En bredde på 

omkring 25 meter vil bidra til et luftigere og mer åpent bybilde, vil tilføre mer lys og vil være et 

verdifullt gang- og rekreasjonsområde som vil tilføre kvaliteter for både eksisterende og ny 

bebyggelse. 

3. Vi støtter PBE i deres vurdering av at riggområdet for ny E18 ikke bør legges på nordsiden av 

E18 (i felt P4). 


For Sameiet Munkedamsveien 70 

Jo Heier 

Styremedlem 




Private 

Side 346 


Private 

4.11. Richard Jansen 

Richard Jansen foretrekker alternativ 1 ut fra de foreslåtte 

byggehøydene, men savner en bedre redegjørelse for 

konsekvensene for ham som nabo i Munkedamsveien 68. 

Foreslår at kotehøyde for nye bygg begrenses til kote + 20. 

Et smalere friområde er uheldig da det fører til at ny 

bebyggelse kommer nærmere eksisterende bebyggelse og gir 

redusert utsikt. 

4.12. Rom Eiendom AS 

Rom Eiendom mener at saksfremstillingen er skjev i disfavør 

av alternativ 2. 

Rom Eiendom er kritiske til trikkebrua i alternativ 1, mener 

det er fare for at den blir et grått og uskjønt element, at den 

fører til tap av utsikt for eksisterende og ny bebyggelse i 

Nordområdet og store negative konsekvenser for Tinkern 

som park. 


Kotehøyden i nordre del av Nordområdet 

er redusert til 22,5 blant annet for å gi 

bedre solforhold for eksisterende 

bebyggelse sør for Munkedamsveien. Det 

vises også til kommentar under 

bemerkning 8 og 10. 


Broen vil bli et synlig element, og være 

viktig for førsteinntrykket av Filipstad fra 

sjøsiden, Skillebekk eller E-18 fra vest. 

Arkitektonisk bearbeiding må være høy, 

slik at anlegget blir en positiv 

identitetskaper og det vil derfor avholdes 

planog designkonkurranse for anlegget. 


Fra: Richard Jansen [rjansen@technip.com] 



Emne: Begrenset høring Filipstad. Saksnummer 200906549 


Vennligst se bemerkninger på områderegulering Filipstad. 

Jeg som bor i 4 etasje i munkedamsveien 68 kan ikke se at det er gitt nok informasjon til at jeg kan se hva 

slags konsekvenser denne utbyggingen har for min boenhet. Snitt C-C for begge alternativene gir ikke god 

nok innsyn i konsekvensene for min leilighet. 

Ut i fra den informasjon jeg har tilgjengelig er det naturlig å meddele at alternative 1 er å foretrekke 

ovenfor alternativ 2 da det er foreslått bebyggelse på 27 meter rett foran Munkedamsveien 68. Denne 

bebyggelsen vil ikke bare ta all utsikt vi har fra terrassen men også mesteparten av solforholdene. Jeg 

syntes det er litt rart at dette i det hele tatt er foreslått da dette virker veldig langt fra den informasjonen vi 

har fått fra før og kommer til å føre til stor nedgang i boligpris for oss. Hadde dette forslaget eksistert da 

jeg kjøpte leiligheten ville jeg aldri ha kjøpt. Fra et personlig ståsted ser jeg bare negative ting ved å gå 

for Alternativ 2. 

Når det gjelder alternativ 1 har jeg ikke fått et snitt som viser høydekvote på foranliggende bygg i forhold til 

vårt bygg. Det er derfor vanskelig å evaluere. Snitt C-C i alternativ 1 viser et kvote høyde på 20 meter 

foran eksisterende bebyggelse i Munkedamsveien. I og med at foreslått bebyggelsen foran 

munkedamsveien 68 blir såpass nære eksisterende bebyggelse, foreslår jeg at utbygger forholder seg til 

samme kvote høyde altså 20 meter eller mindre for de nærmeste blokkene også for bygg foran 

munkedamsveien 68. 

Jeg stiller meg også spørrende til hvorfor det ikke er tatt ut et konsekvens utsnitt for alle de berørte parter. 

Spessielt når jeg ser at flere av endringene har direkte konsekvens for min boenhet. Altså 

Munkedamsveien 68. Jeg har også prøvd å komme i kontakt med Karin Glorvigen uten hell. 

Maks kvote høyder for C3. 

Foreslår at kvote høyde for bygg nærmest Nordområder begrenses til Maks 20m. 

Redusert bredde friområde 

Ved å redusere fri område gjør man i de værste tilfellene avstanden til forranliggende bygg nesten 

uholdbar. Disse byggende blir såpass høye at en redusert avstand vil framstå som kvelende 

Smalere P3. 

Smalere P3 vil også få konsekvens for nordområdene da dette vil føre til komplett blokking av utsikt fro 

Munkedamsveien 68 

Kind regards / Med vennlig hilsen 

Richard Arnold Jansen 

Technical Advisor, Rigid Pipeline Installation 

_________________________________________________________________________________ 

Technip Norge AS - Kjørboveien 14 & 16 - 1337 Sandvika - Norway - www.technip.com 

Tel (Direct) +47 67 58 85 54- Switchboard +47 67 58 85 00 - Fax +47 67 58 85 85 - Mobile +47 98114711 

This email and any attached files ("Message") may contain confidential and/or 

privileged information. It is intended solely for the addressee(s). If you 

receive this Message in error, inform the sender by reply email, delete the 

Message and destroy any printed copy. 

Any unauthorized use, distribution, or copying of this Message or any part 

thereof is prohibited. Emails are susceptible to alteration. Neither Technip 

nor any of its affiliates shall be liable for the Message if altered or 

falsified nor shall they be liable for any damage caused by any virus that 

might be transmitted with this Message. 

Side 348 




Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo 

Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo 

Telefon: 02180 

Telefaks: 23 49 10 01 

Internett: www.prosjekt-fjordbyen.oslo.kommune.no

Vedlegg 4: HÃ¸ringsmerknader - Fjordbyen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?