Kompetanseforskriften - veiledning for tillitsvalgte - El og it forbundet

Kompetanseforskriften
veiledning for tillitsvalgte
Oktober 2012

Innledning ....................................................................................................................................... 3
Kapittel 1 Formål ............................................................................................... 5
Kapittel 2 Virkeområde .......................................................................................................... 56
Kapittel 3 Krav til egenkompetanse hos nettselskaper som har inntektsramme 6
Kapittel 4 Krav til kompetanse i produksjonsenhet………………………….12
Kapittel 5 Krav til informasjon og dokumentasjon ..................................................... 13
Kapittel 6 Dispensasjon ................................................................................... 14
FOTNOTER ..................................................................................................... 15
Vedlegg 1 Regelverk om offentlige anskaffelser.......................................................................... 17
Vedlegg 2 Forskrift om krav til kompetanse m.v. hos anleggs- og
områdekonsesjonærer
kompetanseforskriften)………………………………………………………18
2

Innledning
Energiloven, som trådte i kraft 1. januar 1991, førte til store endringer i kraftforsyningen.
Kraftproduksjon og omsetning ble konkurranseutsatt, og tiltak ble gjort for å få til et
fungerende marked. Infrastrukturen for distribusjon av kraft kunne ikke konkurranseutsettes, i
stedet ble det utviklet monopolregulering av nettet.
I løpet av de drøyt 20 årene som har gått siden Energiloven ble vedtatt, er mye endret i norsk
kraftforsyning. Før loven kom, fastsatte politiske myndigheter prisen på elektrisk kraft til
ulike forbrukergrupper. Nå varierer kraftprisen ut fra forbrukernes forhandlingsstyrke, og
prisen husholdningene betaler varierer med årstider og nedbørsmengde.
Inntektsrammereguleringen av nettselskapene og krav til utbytte fra eierne, førte til at antallet
ansatte ble redusert og investeringer i vedlikehold og fornyelse tørket mer eller mindre ut. Et
fåtall nettselskap outsourcet deler av organisasjonen og konkurranseutsatt viktige aktiviteter.
Regelverket for offentlige anskaffelser har nok også spilt en rolle for hvordan nettselskapene
har valgt å organisere virksomheten. Vi har derfor valgt å legge ved en redegjøring for
hovedreglene i regelverket, der vi mener regelverket har, eller har hatt, betydning for
nettselskapenes virksomhet (se vedlegg).
I 2001 la regjeringen fram en proposisjon for Stortinget om endringer i Energiloven. Av de
foreslåtte endringene, vakte forslaget til endring av §§ 3 og 5 særlig oppmerksom fra EL & IT
Forbundets side. Regjeringen foreslo her å fjerne kravet til å drive anleggene for å få
konsesjon til produksjon og distribusjon for å åpne for outsourcing og konkurranseutsetting av
nettdrift og produksjon. Forbundets motstand mot å outsource drift og vedlikehold av nett og
produksjonsanlegg fikk støtte fra flertallet i Stortinget (Ap, SV og Sp), og lovendringen ble
stanset.
Det skulle imidlertid vise seg at verken myndighetene eller flere av de store aktørene i
bransjen ønsket å forholde seg til Stortingets avvisning av lovforslaget. Snart dukket det opp
entreprenørselskaper i flere energikonsern, og i et fåtall konsern ble entreprenørselskapene
helt fristilt og måtte konkurrere med andre entreprenørselskaper om oppdrag og avtaler. NVEs
godkjenning av den såkalte Agder-modellen ble klaget inn for Olje- og energidepartementet
(OED), men klagen ble avvist. Deretter ble NVE av OED satt til å utarbeide utkast til en
forskrift om kompetansekrav til nettselskapene med hjemmel i Energiloven.
Forslag til forskrift ble sendt ut på høring årsskiftet 2007/2008, og vakte voldsom motstand
fra Energi Norge og en håndfull selskaper i bransjen. Høringsfristen gikk ut våren 2008, og
siden gikk prosessen i stå. Etter mye strev kom det endelig ut en forskrift, med veiledning, fra
OED 10. mars 2011. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2011, og selskapene har fått to år på å
gjøre nødvendige tilpasninger, slik at kompetansekravene må være oppfylt innen 1. juli 2013.
Kompetanseforskriften er en nødvendig klargjøring og konkretisering av hvilke krav som
gjelder til bemanning. Forskriften stiller krav om at alle som har anleggs- og
områdekonsesjon (dvs. både kraft- og nettselskap) har egne ansatte med kompetanse til å
utføre alle nødvendige oppgaver i ordinære driftssituasjoner.
3

Forskriften tilfredsstiller ikke forbundets krav om at konsesjonsnærer skal ha tilstrekkelig
kompetanse innomhus til å drifte nett og produksjon under normale forhold. Men forskriften
hindrer at selskapene tømmes for ansatte som skal ta seg av drift og vedlikehold. Bare et svært
lite antall selskaper må gå til nye ansettelser for å oppfylle forskriftens krav, men mange må
foreta omorganiseringer som følge av at det ikke er tilfredsstillende å ha kompetansen internt i
konsern, for eksempel som eget datterselskap. Løsningen er å ta de ansatte tilbake til
nettselskapet, og eventuelt produksjonsselskap eller andre virksomheter selskapet driver.
EL & IT Forbundet vil anbefale at tillitsvalgte kartlegger hvor mange ansatte selskapet har i
dag innenfor de ulike virksomhetsområdene, og holde det opp mot selskapets behov og
kravene i kompetanseforskriften.
I dette heftet gis en kortfattet innføring om de viktigste reglene i forskriften. Selv om
forskriften langt på vei konkretiserer krav til selskapenes bemanning, vil kravene måtte
tilpasses det enkelte selskap. Det vil følgelig fortsatt være rom for ulike vurderinger av hva
som er selskapets behov. Ved uklarhet er det viktig å huske på at hovedregelen og formålet
med kompetanseforskriften står i formålsbestemmelsen.
I heftet går vi gjennom forskriften og kommenterer kort bestemmelsene slik vi mener de er å
forstå, samtidig som vi klargjør EL & IT Forbundets posisjoner i forhold som omtales i
forskriften. I arbeidet med forbundets veiledning har advokatfirmaet Lund & Co bidratt med
juridiske vurderinger.
Heftet er utarbeidet av en intern gruppe som har som oppgave å følge opp implementeringen
av forskriften. Gruppa består av Henning Solhaug (leder), Åge Andersen, Rolf Bersås, Svein
Davidsen, Johan Eikeland, Bjørn Fornes, Roger Hansen, Steinar Jørandstad, Åse Kildahl,
John Lindrupsen og Geir Tore Mjønes.
4

Kapittel 1 Formålsbestemmelse
”Forskriften skal bidra til å sikre at alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1
eller § 3-2 har egen kompetanse til i normaldrift å utføre de oppgavene som følger av
energiloven, forskrifter til energiloven og konsesjonsvedtak fastsatt med hjemmel i
energiloven.”
Det presiseres at dette gjelder oppgaver ved normaldrift.
Forskriften må også leses sammen med Olje- og energidepartementets merknader til
forskriftsbestemmelsene (se vedlegg 2).
Kapittel 2 Virkeområde
”Forskriften gjelder alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 eller § 3-2.”
Kompetanseforskriften er hjemlet i §§ 3-5 og 10-6 og gjelder alle som har konsesjon i
medhold av energiloven § 3-1 eller § 3-2.
Energilovens §§ 3-1 og 3-2 i krever at det selskapet som eier, bygger og drifter kraftverk eller
nettanlegg må ha konsesjon (anleggskonsesjon og/eller områdekonsesjon). Det er bare selskap
som har slik konsesjon som kan stå for drift og utføre driftsoppgaver på anleggene.
Oppgavene kan ikke settes ut til eksterne operatører som ikke har konsesjon til å drive
anlegget.
Det er samfunnets krav til beredskap og sikkerhet for strømforsyningen som gjør det
nødvendig med et krav om at selskapet har full og direkte kontroll over driften, med adgang
til å gripe inn med umiddelbar virkning om nødvendig. Av beredskapsmessige hensyn er det
avgjørende at egne ansatte har god kunnskap om de aktuelle anleggene.
Selskapet kan derfor ikke nøye seg med å ivareta et formelt og økonomisk ansvar og la andre
stå for den praktiske driften. Selskapet skal ha egne ansatte for å ivareta alle sine oppgaver i
en normal driftssituasjon. Forskriftens § 3 stiller krav til kompetanse hos nettselskapene, mens
forskriftens § 4 stiller krav til kompetanse hos kraftproduksjonsselskapene.
Bemanningskravene for nettselskapene er mer detaljerte og konkrete enn bemanningskravene
for kraftproduksjonsanleggene. For nettselskapene er kravene også viktig for å hindre at
inntektsrammereguleringen fører til at selskapene fjerner egne ansatte med kompetanse. ii
5

Kapittel 3 Krav til egenkompetanse hos nettselskaper som har
inntektsramme
Kompetanseforskriften konkretiserer energilovens krav til nødvendig kompetanse internt i
selskapet:
”Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av
oppgaver knyttet til nettforvaltning.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av
driftskontrollfunksjonen.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av
oppgaver innen tilstandskontroll, feilanalyse og fastsettelse av tiltaksbehov. Nettselskapet
skal ha et fagmiljø innen feilretting og praktisk vedlikehold tilpasset virksomhetens
omfang.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse innenfor kundebehandling, måling
og avregning.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til å kunne betjene en vesentlig del
av henvendelser om tekniske forhold.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til planlegging og prosjektering av
nye elektriske anlegg og til ombygging av eksisterende anlegg. Nettselskaper skal ha
bemanning til selv å ivareta oppfølging av slike saker overfor myndigheter og
allmennheten.”
Selv om utgangspunktet er at alle som har konsesjon skal ha egen kompetanse til å utføre sine
oppgaver i normaldrift, er det likevel adgang til å sette ut oppgaver i begrenset utstrekning.
Innleid arbeidskraft kan imidlertid bare brukes som et supplement, og kan ikke erstatte
kompetanse og bemanning i selskapet.
Kompetanseforskriften § 3 første ledd - Nettforvaltning
Nettforvaltning som omtales i kompetanseforskriften § 3 første ledd er oppgaver som hører
under selskapets sentrale drift:
• daglig ledelse
• kriseledelse
• sikkerhet og beredskap
• inntektsrammespørsmål
• tariffutarbeidelse
• kapitalforvaltning
• økonomisk og teknisk rapportering til NVE
• kraftsystem og energiplanlegging
• nivå på leveringskvalitet
• investeringsomfang
• utredningsansvar
6

Nettselskapet må ha kompetanse innenfor alle disse nettforvaltningsoppgavene blant egne
ansatte, og det må være tilstrekkelig antall ansatte til å utføre hoveddelen av
arbeidsmengden. Hoveddelen er konkretisert til at minst 2/3 av det samlede antall årsverk som
utfører disse oppgavene skal være ansatt i nettselskapet.
Det er avgrensede oppgaver innen blant annet sikkerhet og beredskap, faktagrunnlag for
energiutredninger og spesialisttjenester som kan kjøpes inn fra eksterne innenfor
nettforvaltning. Dette må forstås slik at selskapets mer permanente behov skal utføres av egne
ansatte, mens innleide tjenester kan benyttes til mer særskilte eller midlertidige behov.
Kompetanseforskriften § 3 annet ledd - Nett og Driftskontroll
Nettselskapet skal ha egen bemanning ansatt direkte i nettselskapet med kompetanse til å
utføre alle oppgaver som faller innenfor driftskontrollen:
• operativ drift
• registrering av feil og avbrudd
• styring av feilretting
• koblinger for vedlikehold
• styring av vedlikeholdspersonell
• kontroll med overføringsforhold og spenningskvalitet
• balanseansvar
• rapporteringsoppgaver
• operativ beredskapsfunksjon
• delegert rasjoneringsmyndighet
• overvåking av drift og koordinering av nødvendige tiltak
Nettselskapet må ha kompetanse innenfor alle disse driftskontrolloppgavene blant egne
ansatte, og det må være tilstrekkelig antall ansatte til å utføre hoveddelen av arbeidsmengden.
Kravet til kompetanse må forstås slik at det gjelder den som utfører en eller flere av de
overnevnte oppgaver, det kan eksempelvis ikke oppfylles ved at ansatte i administrasjonen har
slik formell kompetanse. Hoveddelen er også i dette tilfelle konkretisert til at minst 2/3 av det
samlede antall årsverk som utfører disse oppgavene skal være ansatt i nettselskapet.
Driftskontroll krever kontinuerlig overvåking av tilstanden i nettet. Det kan være krevende for
mindre nettselskaper, og regelverket åpner for samarbeidsløsninger om felles driftssentral og
felles vaktordninger. I slike samarbeidsordninger må hvert selskap som deltar hver for seg
oppfylle kravene om at all nødvendig kompetanse er ansatt i selskapet, og at det er nok ansatte
til å utføre 2/3 av oppgavene. Selskapet oppnår derfor ikke reduserte krav til egen bemanning
gjennom slikt samarbeid. Et samarbeid kan derimot ha fordeler, særlig for mindre selskaper
og deres ansatte i form av felles bygninger og utstyr iii , utleie av driftssentraltjenester og felles
vaktordninger.
7

Kompetanseforskriften § 3 tredje ledd første setning – Nett,
tilstandskontroll, feilanalyse og tiltaksbehov
Selskapet skal utføre:
• kontroller
• feilanalyse
• vurdere behov for tiltak
• planlegge vedlikehold
Nettselskapet må ha kompetanse innenfor disse oppgavene blant egne ansatte, og det må
være tilstrekkelig antall ansatte til å utføre hoveddelen av arbeidsmengden. Hoveddelen er
konkretisert til at minst 2/3 av det samlede antall årsverk som utfører disse oppgavene skal
være ansatt i nettselskapet. For øvrig gjelder presiseringene om hvem som må inneha
kompetansen nevnt over.
Kontroller, feilanalyse og vurdering av behov for tiltak er oppgaver som kan tilligge
energimontøren, montørformann, overmontør/planlegger. Planlegging av vedlikehold er
oppgaver i overmontør/planleggersjiktet.
Kompetanseforskriften § 3 tredje ledd andre setning – Nett, feilretting og
praktisk vedlikehold
Selskapet skal ha egen kompetanse til å utføre praktisk feilretting og vedlikehold. For disse
oppgavene er kravene til nettselskapenes egenbemanning noe annerledes enn for de
oppgavene nevnt ovenfor.
For oppgavene innen feilretting og praktisk vedlikehold kreves det at selskapet blant sine
ansatte har et fagmiljø tilpasset virksomhetens omfang. For disse oppgavene er det ikke et
krav om at minst 2/3 av nødvendig bemanning er ansatt i selskapet, så lenge fagmiljøet er
stort nok i forhold til selskapets størrelse og behov. Fagmiljøet må imidlertid inneha den
nødvendige kompetansen for å utføre nevnte oppgaver.
Hva som er et fagmiljø tilpasset virksomhetens omfang, er en vurdering som i utgangspunktet
må gjøres av det enkelte selskap. Olje- og energidepartementet har i sine merknader til
forskriften satt minimumskrav til antall ansatte med montørkompetanse basert på antallet
nettkunder:
• Mer enn 300 000 kunder: Minst 70 årsverk
• 50 000-300 000 kunder: Rundt 20 årsverk, men varierende etter virksomhetens
størrelse og kundegrunnlag
• Under 50 000 kunder: Montørkompetansen tilpasses virksomhetens størrelse og
kundegrunnlag
Det er grunn til å understreke at krav til antall ansatte som departementet har satt på
grunnlag av antallet nettkunder er minimumskrav.
8

Det må følgelig også gjøres en konkret vurdering om det er forhold som tilsier at selskapet har
ytterligere behov. I så fall må fagmiljøet (bemanningen) innen praktisk feilretting og
vedlikehold økes.
Antallet abonnenter alene er med andre ord ikke avgjørende for hvor mange montører som
kreves. Antallet anlegg, geografisk spredning og anleggenes tilstand er også bestemmende for
hvor mange montører som trengs for feilretting og vedlikehold. Selskapets behov for egne
montører kan være høyere enn antallet abonnenter tilsier. For eksempel har Suldal e-verk med
1 600 abonnenter over 20 montører.
De fastsatte minstekravene må videre forstås slik at for selskaper med mellom 50 000-
300 000 abonnenter gjelder kravet om 20 ansatte for de minste nettselskapene i dette sjiktet,
og at kravet øker gradvis opp mot 70 årsverk når man nærmer seg 300 000.
Et annet eksempel er Nord-Trøndelag Energiverk med 81 000 kunder, hvor forskriftens
minimumskrav er minst 20 årsverk. Men tar man i betraktning ledningsnettet på 13 000
kilometer og konsesjonsområdets størrelse på ca 22 500 km2, må NTE Nett ha flere ansatte
og bør ligge i den øvre del av glideskalaen mot 70 ansatte for å kunne ivareta et forsvarlig
fagmiljø. Antall oppmøtesteder må også spille en rolle. Det er en rekke slike eksempler hvor
selskapene har lavt kundegrunnlag og stor og utfordrende geografi, og dette må hensyntas.
Et spørsmål som har blitt aktualisert i etterkant av at forskriften ble vedtatt, er om et
nettselskap kan tilfredsstille forskriftens krav til egenbemanning ved å dekke opp
kompetansebehovet i enkelte geografisk avgrensede områder innafor konsesjonsområdet, og
stå uten egenkompetanse og bemanning i andre geografiske områder innafor
konsesjonsområdet.
EL & IT Forbundet mener denne modellen bryter med forskriften. I merknadene til
forskriften skriver OED: ”Innen feilretting som er knyttet til oppfølging av arbeidet under
driftskontrollfunksjonen og under praktisk vedlikehold stilles det krav til at nettselskapet
skal ha et fagmiljø tilpasset virksomhetens omfang. Med dette menes ansatte som praktisk
utfører slike oppgaver og som samtidig har et ansvar for kontroll av eventuelle innleide
tjenester innen disse funksjoner.” Ansatte kan ikke praktisk utføre oppgaver knyttet til
feilretting og praktisk vedlikehold og ha ansvar for kontroll av eventuelle innleide tjenester
innen disse funksjoner om de er stasjonert i et annet geografisk område.
Det har også vært reist spørsmål om hvorvidt ordinær vakt hører inn under ordinære
driftssituasjoner. EL & IT Forbundet mener ordinær vakt klart hører inn under kontroll,
feilanalyse, vurdering av behov for tiltak og feilretting, og derfor er regulert av
kompetanseforskriften.
EL & IT Forbundet anbefaler at nettselskapene har nødvendig kompetanse til å utføre drift
og vedlikehold under normal drift. Om selskapet ønsker å nedbemanne, er det viktig at det tas
hensyn til kundegrunnlag, nett, konsesjonsområdets utstrekning og topografi og klima. En
ansatt med montørkompetanse må arbeide som montør i det daglige, og skal ikke telles med
dersom vedkommende har gått over til andre oppgaver i selskapet.
9

Ved naturhendelser som rammer store områder hvor flere nettkonsesjonærer er involvert, har
det vist seg vanskelig å få tak i ekstern hjelp. Lokal kunnskap til anlegg, topografi og klima
har stor betydning for forsyningssikkerhet og rask feilretting. Anbud og eksterne
entreprenører har erfaringsmessig drevet opp prisen, fordi eksterne kostnader ikke kan
reguleres på samme vis som interne i nettselskapene. Det er av stor betydning, både for
lokalsamfunn og nasjonen, at selskaper har nødvendig omfang egne ansatte for å opprettholde
kompetanse og foreta nyinvesteringer. Ansettelser i nettselskapene er også viktig for
sikkerhet, kompetanseutvikling og inntekt for arbeidstakere.
Viktigste beveggrunnen til ønsket om konkurranseutsetting av drift- og vedlikeholdsoppgaver
er troen på at konkurranseutsetting reduserer kostnadene. Dette har satt seg i bransjen til de
grader at også NVE, som har ansvaret for den økonomiske reguleringen av nettselskaper,
tidligere har oppmuntret til konkurranseutsetting.
Andre grunner for å konkurranseutsette oppgaver kan være at man ikke har kunnskaper nok til
å organisere aktivitetene selv, eller ønsket om å øke virksomhetens avkastning ved å svekke
arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold. Økt avkastning er viktigste argumentet for eiere
som støtter utsetting av oppgaver, selv om det kan føre til økte priser for nettjenester og
reduserer forsyningssikkerheten for egne innbyggere og næringsvirksomhet i området.
Det er grunn til å frykte at selskaper vil forsøke å holde antallet montører på det tallfestede
minimumskravet, eller endog forsøke å telle med fagarbeidere som har andre stillinger i
selskapet. Dermed må man fortsatt basere oppgaver innen feilretting og vedlikehold på innleie
av tjenester for vesentlige deler av nettet. Forslag om at alle eller enkelte sonekontor baseres
på kun innleide montører i stedet for bruk av egne montører, eller at egen bemanning benyttes
kun i regionalnettet mens lokalnettet tømmes for montører eller vise versa. Selskapene kan
ikke basere seg på det tallfestede minimumskravet dersom dette innbærer at deler av
virksomheten ikke bemannes av egne ansatte montører til feilretting og vedlikehold.
Det er samfunnets krav til beredskap og sikkerhet for strømforsyningen som gjør det
nødvendig at selskapene har en direkte kontroll og ansvar for driften gjennom egen
kompetanse. Selskapet skal ha egen kompetanse til å gjøre pålagte oppgaver under
normaldrift, og dette må gjelde i alle deler av selskapets virksomhet. I departementets
merknader til bestemmelsen står det at eget fagmiljø betyr at det er ”ansatte som paktisk
utfører slike oppgaver og som samtidig har et ansvar for kontroll av eventuelle innleide
tjenester innen disse funksjoner”. Dette er ikke forenelig med at sonekontorer, lokalnett eller
andre vesentlige deler av selskapets virksomhet baserer sine oppgaver innen feilretting og
vedlikehold på innleide tjenester framfor eget fagmiljø og ansatte. Fagmiljøet skal være
tilpasset virksomhetens omfang, og må derfor være til stede i alle deler av virksomheten.
10

Kompetanseforskriften § 3 fjerde ledd – Nett; kundebehandling, måling og
avregning
Selskapet har ansvaret for målinger, men ellers kan selskapet i stor utstrekning sette ut
kundebehandlingsoppgavene. Det er ikke nødvendig å gå nærmere inn på denne delen av
selskapets virksomhet.
Kompetanseforskriften § 3 femte ledd – nett; Henvendelser om tekniske forhold
Selskapet må ha egen bemanning til å betjene alle typer tekniske henvendelser, for eksempel:
• Kundeklager
• Saker om ny tilknytning
• Ønsker om kapasitetsøkning
• Påvisning av kabler
• Arbeid nær ledning
Dette omfatter svært ulike henvendelser med ulike krav til faglig kompetanse. Forskriften
krever at en vesentlig del av slike henvendelser må utføres av selskapets egne ansatte. En
vesentlig del er et lavere krav enn at hoveddelen må utføres av egne ansatte. Særlig spørsmål
vedrørende kundebehandling kan i stor grad settes ut til andre. Spørsmål av sikkerhetsmessig
og beredskapsmessig karakter må selskapet håndtere med egne ansatte.
Kompetanseforskriften § 3 sjette ledd - Nett; Planlegging, prosjektering og
ombygging
Selskapet må ha egne ansatte med kompetanse til å planlegge og prosjektere nye nettanlegg
og bygge om eksisterende nettanlegg, samt ha egne ansatte som følger opp all planlegging
m.m. overfor myndighetene og de som er berørt av en utbygging. Selskapet må derfor ha full
overordnet kontroll med prosjektet og står ansvarlig overfor myndighetene og omgivelsene.
Derimot kan det leies inn nødvendig personell til å utføre selve byggetiltaket, og for dette
formålet er det ikke satt noen krav til at selve byggingen må utføres av egne ansatte.
Vedlikehold er en del av den daglige driften som selskapet må ha egne fagfolk til å utføre (i
samsvar med tredje ledd som er omtalt ovenfor). Grensen mellom vedlikehold og
investeringer kan være flytende: Er en oppgradering av nettet del av et alminnelig vedlikehold
eller en ombygging Og hva hvis selskapet underbemanner det løpende vedlikeholdet slik at
nye investeringer må gjøres tidligere enn nødvendig Siden investeringer, ombygging og
utbygging gir adgang til å hente inn eksternt personell, vil det kunne være avgjørende for
selskapets bruk av egne ansatte om oppgavene defineres som vedlikehold eller
ombygging/prosjektering.
11

Det er viktig at tillitsvalgte foretar kritisk vurdering av selskapets daglige drift opp mot
forskriften, og at selskapets egne ansatte er engasjert i nettutbyggingsprosjekter. Dette sikrer
at selskapets egne ansatte har nødvendig kompetanse til drift og vedlikehold, og sikrer at
innleid arbeidskraft har lønns- og arbeidsforhold i henhold til lover og avtaler.
Kapittel 4 Krav til kompetanse i produksjonsenhet
”Alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for kraftproduksjonsanlegg skal
ha egen bemanning som dekker kompetanseområdene ledelse, kontroll og praktisk drift.”
Kompetanseforskriften § 4 slår fast at alle som har konsesjon til å drive
kraftproduksjonsanlegg skal ha egen bemanning som dekker kompetanseområdene ledelse,
kontroll og praktisk drift.
Kravet til egenkompetanse er mindre konkretisert for kraftverk enn for nettselskapene. I
merknadene til forskriften har departementet angitt en hovedregel om minst ett årsverk per
kraftproduksjonsenhet, med behov for økt bemanning for større kraftverk. Dersom ett selskap
driver flere kraftverk i samme område, kan kompetansekravet vurderes under ett for
produksjonsenhetene. Dette må gjelde produksjonsenheter innenfor et svært avgrenset område
med rask ankomst til hver enkelt enhet.
Bestemmelsen kan også forstås slik at det ved mindre enheter med krav til ett årsverk, kan
samme person ivareta ledelses-, kontroll- og driftsoppgavene.
Kraftproduksjon – utleie av kraftverk
Kraftproduksjonsanlegg kan leies ut til ekstern driftsoperatør for en periode på inntil 15 år iv .
Leietakeren må ha egen konsesjon, og kompetanseforskriftens krav gjelder følgelig også for
leietakeren. Eieren beholder samtidig ansvar v for at leietakeren oppfyller
konsesjonsforpliktelsene, herunder kravene til egne ansatte med nødvendig kompetanse.
Konsesjonsmyndighetene har åpnet for at leietakeren av et kraftverk kan være en utenlandsk
driftsoperatør. Krav til egen konsesjon og tilhørende krav til egen bemanning gjelder på
samme måte for både utenlandske og norske driftsoperatører.
EL & IT Forbundet krever at produksjonsselskaper skal ha nødvendig kompetanse til drift
og vedlikehold av anlegg under normal drift. Dette øker sikkerheten ved anleggene og sikrer
at eier har nødvendig kompetanse til å drifte anleggene. Utleieforskriften åpner for utleie av
anlegg over en periode på 15 år, med mulighet for ny utleie når denne perioden er utløpt.
Utleie kan erstattes med avtale om kraftsalg, eller felles driftsselskap om eier ikke ønsker å
drifte anleggene på egen hånd eller ønsker å redusere risiko. Alternativt vil det være bedre om
eiere som ikke ønsker å drive egne anlegg overdrar anleggene til andre kraftselskaper mot
oppgjør i aksjer.
12

Eiere som velger å leie ut anlegg og overlater drift og vedlikehold til innleier eller
driftsoperatør vil kunne miste egenkompetanse for å ta tilbake anleggene ved leieperiodens
utløp. EL & IT Forbundet anbefaler at anlegg ikke leies ut, alternativt at eier fortsatt står for
drifting av anlegg som leies ut.
Kvalifikasjonsforskriften krav til relevant fagkompetanse
Kvalifikasjonsforskriften er egen forskrift som stiller bestemte kvalifikasjonskrav for
personell som skal bygge, vedlikeholde og reparere elektriske anlegg og utstyr, for faglig
ansvarlige leder og for de som utfører kontroll av elektriske anlegg. Forskriften gjelder både
for nettvirksomhet og kraftproduksjonsvirksomhet.
For å regnes som fagperson i nettselskap og kraftselskap må de ansatte oppfylle de kravene
som gjelder i kvalifikasjonsforskriften for det arbeidet de skal utføre for selskapet.
Krav til kompetanse for hvert selskap i samme konsern
Selskaper innenfor samme konsern må hver for seg oppfylle kravene til antall ansatte med
egen kompetanse.
Et nettselskap og et produksjonsselskap innenfor samme konsern har hver sin konsesjon for
sine respektive anlegg, og står hver for seg ansvarlig for å oppfylle sine
konsesjonsforpliktelser. Det betyr at det enkelte selskap hver for seg må oppfylle
kompetanseforskriftens bemanningskrav. En montør må være ansatt direkte i nettselskapet,
det holder ikke å være ansatt i konsernet.
I den grad kompetanseforskriften gir selskapet adgang til å supplere egen kompetanse med å
leie inn eksterne, er det positivt hvis selskapet foretrekker innleie internt i konsernet.
EL & IT Forbundet anbefaler at eventuelle entreprenørselskap som er etablert som
datterselskap i eget konsern, overføres til nettselskapet.
Kapittel 5 Krav til informasjon og dokumentasjon
”Alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 eller § 3-2 skal til enhver tid kunne
framvise dokumentasjon for at de krav som følger av § 3 og § 4 er oppfylt.”
Ved vesentlige endringer i egen bemanning eller annet som har betydning for overholdelse av
de krav som følger av § 3 og § 4, skal konsesjonæren uten ugrunnet opphold skriftlig
underrette Norges vassdrags- og energidirektorat.
Avtaler og beskrivelse av kontrollrutiner ved kjøp av tjenester skal kunne legges fram på
forespørsel.
Fagforening og klubber må kreve innsyn i og ettergå selskapenes dokumentasjon med hensyn
til forskriften og innkjøp av tjenester.
13

Kapittel 6 Dispensasjon
”Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra denne
forskrift”. Det er viktig å merke seg at dispensasjonsadgangen bare dreier seg om særlige
tilfeller. Generell motvilje mot forskriften eller omstillingsvegring er ikke god nok
begrunnelse for å kreve dispensasjon. Et stort antall dispensasjonssøknader støttet av
tillitsvalgte vil bidra til å svekke og i verste fall underminere hele forskriften. Klubber og
fagforeninger må ha en høy terskel for å gå inn i drøftinger med ledelsen om
dispensasjonssøknader, og drøfte eventuell støtte til slike søknader med forbundet sentralt. EL
& IT Forbundet mener det er viktig at dispensasjonsadgangen praktiseres stramt, og at avvik
fra forskriften blir fulgt opp og påtalt av tillitsvalgte.
14

FOTNOTER
i
Energilovens § 3-1:
Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi, kan ikke
bygges, eies eller drives uten konsesjon.
Energilovens § 3-2:
Innen et område kan konsesjon 2 gis for bygging, eierskap og drift av anlegg for fordeling av
elektrisk energi mellom spenningsnivåer som fastsettes av departementet.
ii
Inntektsrammeregulering for nettselskapene gjør at selskapet har økonomisk fordel av å
sette ut oppgaver til eksterne. Dette vil være eksterne kostnader som faller utenfor de
normerte utgiftene i inntektsrammereguleringen. FOR-1999-03-11-302: Forskrift om
økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer.
iii
Kravet i energilovens § 3-1 til selskapets eierskap til konsesjonspliktige elektrisk anlegg er
ikke så absolutt at det står i veien for felles driftssentral. I Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) skriver
lovgiver følgende om hensynene bak eierskapskravet:
”Endringene innebærer at den konsesjonspliktige virksomheten også skal omfatte
eierskap til elektriske anlegg i tillegg til å bygge og drive. Departementet mener det er
viktig at konsesjonæren har sterk styring og kontroll med de elektriske anleggene av
hensyn til oppfølging av beredskapsregelverket, andre samfunnsviktige funksjoner
tilknyttet elektriske anlegg og for oppfølging av vilkår fastsatt i medhold av
energiloven.”
Samtidig presiserte lovgiver at denne hovedregelen ikke står i veien for fleksible og rasjonelle
organiseringer av kraftproduksjon og kraftoverføring, og åpner for å skille eierskap og drift
gjennom leieavtaler. Det må derfor forutsettes at eierskap til driftssentralen ikke er avgjørende
så lenge den som drifter (leier) har konsesjon og egen kompetanse, og under forutsetning om
at konsesjonæren gjennom avtale får full styringsmessig kontroll over bygninger og utstyr.
iv Industrikonsesjonsloven § 5 første ledd:
Eier av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter kan inngå avtale med driftsoperatør
om drift og vedlikehold av kraftverk og tilhørende anlegg for en periode inntil 15 år.
v Utleieforskriftens § 9 angir kravene til eier (vår understreking): ”Enhver som eier og selv
driver vannkraftanlegg skal i hele avtaleperioden ha ansatte i egen organisasjon med
kompetanse og ressurser til å ivareta styring etter krav fastsatt i eller i medhold av lov,
herunder om damsikkerhet, manøvrering av vassdraget, overholdelse av
naturforvaltningsvilkår og ivaretakelse av teknisk tilstand til kraftverk og eventuelle
reguleringsanlegg. Disse kravene gjelder også for drift av brukseierforeninger i henhold til
vassdragsreguleringsloven § 9. De ansatte må ha vassdragsfaglig kompetanse og inngående
15

kjennskap til vannkraftanleggets tekniske tilstand, samt kompetanse til å gjennomføre
nødvendige tiltak i forbindelse med ulykker, skader og andre ekstraordinære situasjoner.
I de tilfeller hvor leietaker eller driftsoperatør overtar som driftsansvarlig, beholder eieren alt
ansvar for at kravene i første ledd til enhver tid oppfylles av den som utfører oppgaven som
driftsansvarlig. Eieren skal for hele avtaleperioden ha en representant i egen organisasjon
som er tilgjengelig for henvendelser i alle spørsmål relatert til eierens ansvar.”
16

Notat
Regelverk om offentlige anskaffelser -
nettselskaper
Innledning
Dette notatet er ment å supplere eller innarbeides i veilederen til kompetanseforskriften.
Regelverket for offentlige anskaffelser er omfattende, og det vil være for komplisert å gå nærmere inn
på detaljene i regelverket her, tatt i betraktning det som er veilederens formål. Det redegjøres derfor
kort for hovedreglene innenfor de spørsmål som er reist, med sikte på at dette kan innarbeides i
veilederen.
Energiselskaper og nettselskaper er forpliktet av anbudsreglene
Innkjøpsreglene for offentlige virksomheter er regulert i loven om offentlige anskaffelser. Det
viktigste er at innkjøp av en viss størrelse skal ut på anbudskonkurranse.
Nettselskaper og energiselskaper med kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig eierskap er offentlige
foretak 1 som omfattes av innkjøpsreglene, jf. forsyningsforskriftens § 1-2 bokstav b.
Reglene er nærmere spesifisert i egen forskrift om innkjøp i forsyningssektorene. 2 Energisektoren er
en forsyningssektor som faller inn under innkjøpsreglene i forsyningsforskriften.
Hvilke innkjøp er omfattet
Alle kontrakter om kjøp av varer, tjenester, bygge- og anleggsarbeider, og også avtaler om kjøp, leie
eller leasing, skal som utgangspunkt ut på anbud dersom de er over en viss økonomisk verdi.
Terskelverdiene justeres annethvert år, gjeldende terskelverdier fra 1. mars 2010 3 for
1 Forsyningsforskriftens § 4‐1 bokstav c: Ethvert foretak som offentlige myndigheter direkte eller indirekte kan
utøve avgjørende innflytelse over i kraft av eierforhold, kapitalinteresser eller reglene for virksomheten.
2 FOR‐2006‐04‐07‐403 Forskrift om innkjøp i forsyningssektorene (vann‐ og energiforsyning, transport og
posttjenester)
3 Forsyningsforskriftens § 2‐3
17

forsyningssektorene er:
• Vare- og tjenestekontrakter: 2,3 millioner kroner ekskl. mva
• Kontrakter om bygge- og anleggsarbeid: 40,5 millioner kroner ekskl. mva
I praksis kan det oppstå spørsmål om hvordan kontraktsverdien skal beregnes. Ofte inngås flere
kontrakter i tilknytning til samme prosjekt, og det er da kontraktenes samlede verdi som er
avgjørende. Det er videre et forbud mot å dele opp planlagte anskaffelser i den hensikt å komme
under terskelverdiene. 4
Dersom det er en løpende kontrakt med ubegrenset løpetid eller løpetid utover fire år, skal
kontraktens verdi regnes ut ved å ta den månedlige verdien og multiplisere den med 48, det vil si
kontraktens verdi over en fireårsperiode.
Arbeid utført av egne ansatte
Når arbeidet utføres av egne ansatte, i såkalt egenregi, faller det utenfor innkjøpsreglene.
Kompetanseforskriftens krav til egenbemanning i nettselskapene til å utføre selskapets sentrale
driftsfunksjoner er setter dermed begrensing i hvilken grad og hva slags arbeid i nettselskapene som
kan settes ut på anbud.
Unntak for kontrakter mellom selskaper i samme konsern
Det stilles ikke krav om anbudskonkurranse dersom et tilknyttet selskap i samme konsern tildeles
oppdraget, forutsatt at minst 80 % av leverandørens omsetning skriver seg fra oppdrag fra
oppdragsgiveren. 5
Dersom leverandøren opererer i et større marked og har over 20 % av sin omsetning fra andre
oppdragsgivere/kunder, kreves det anbudskonkurranse for å sikre at selskapet ikke har fordeler av sin
tilknytning til oppdragsgiver som konkurrentene ikke har.
Om et oppdrag kan utføres av et annet selskap i konsernet uten anbudskonkurranse, er en vurdering
som må gjøres for det enkelte selskap.
Dersom flere selskaper inngår i et såkalt fellesforetak (joint venture) får ikke anbudsreglene
anvendelse på kontrakter mellom de som deltar i fellesforetaket. 6
Forholdet til arbeidstakeres rettigheter
Det er egen forskrift 7 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Forskriften skal sikre at
ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige
oppdragsgivere ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende
landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og virke.
Når et offentlig eid nettselskap inngår kontrakt om tjenestekjøp eller bygge- og anleggskontrakter som
overstiger 1 million kroner ekskl. mva. (statlig selskap) eller 1,6 million kroner ekskl. mva
4 Forsyningsforskriftens § 12 nr. 8 b
5 Forsyningsforskriften § 1‐7
6 Forsyningsforskriftens § 1‐8
7 FOR 2008‐02‐08 nr. 112: Forskrift om lønns‐ og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
18

(kommunale/fylkeskommunale selskap) stilles det følgende krav til oppdragsgiveren:
‐ Det skal stilles krav i kontrakten at leverandør (og eventuelle underleverandører) har lønns- og
arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn landsomfattende tariffavtale eler det som ellers er
normalt for vedkommende sted og yrke.
‐ Oppdragsgiveren skal kreve at leverandør og eventuelle underleverandører på forespørsel kan
dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene.
‐ Oppdragsgiver skal forbeholde seg retten til å gjennomføre sanksjoner dersom leverandøren
ikke etterlever kontraktsklausul om lønns- og arbeidsvilkår.
‐ Oppdragsgiver skal informere om kravene i konkurransegrunnlaget.
‐ Oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår
overholdes.
19

Forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og
områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Olje- og energidepartementet 10. mars 2011 med hjemmel i lov 29. juni
1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m.
(energiloven) § 3-5 første ledd nr. 5, jf. § 10-6 første ledd.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til å sikre at alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 eller
§ 3-2 har egen kompetanse til i normaldrift å utføre de oppgavene som følger av energiloven,
forskrifter til energiloven og konsesjonsvedtak fastsatt med hjemmel i energiloven.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 eller § 3-2.
§ 3. Krav til egenkompetanse hos nettselskaper som har inntektsramme
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av
oppgaver knyttet til nettforvaltning.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av
driftskontrollfunksjonen.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av
oppgaver innen tilstandskontroll, feilanalyse og fastsettelse av tiltaksbehov. Nettselskapet skal
ha et fagmiljø innen feilretting og praktisk vedlikehold tilpasset virksomhetens omfang.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse innenfor kundebehandling, måling og
avregning.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til å kunne betjene en vesentlig del av
henvendelser om tekniske forhold.
Nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til planlegging og prosjektering av
nye elektriske anlegg og til ombygging av eksisterende anlegg. Nettselskaper skal ha
bemanning til selv å ivareta oppfølging av slike saker overfor myndigheter og allmennheten.
Bestemmelsene må være oppfylt innen 1. juli 2013, jf. § 8.
§ 4. Krav til kompetanse i kraftproduksjonsenhet
Alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 for kraftproduksjonsanlegg skal ha
egen bemanning som dekker kompetanseområdene ledelse, kontroll og praktisk drift.
Bestemmelsene må være oppfylt innen 1. juli 2013, jf. § 8.
§ 5. Krav til informasjon og dokumentasjon
Alle som har konsesjon i medhold av energiloven § 3-1 eller § 3-2 skal til enhver tid kunne
framvise dokumentasjon for at de krav som følger av § 3 og § 4 er oppfylt.
Ved vesentlige endringer i egen bemanning eller annet som har betydning for overholdelse av
de krav som følger av § 3 og § 4, skal konsesjonæren uten ugrunnet opphold skriftlig
underrette Norges vassdrags- og energidirektorat.
20

Avtaler og beskrivelse av kontrollrutiner ved kjøp av tjenester skal kunne legges fram på
forespørsel.
Bestemmelsene må være oppfylt innen 1. juli 2013, jf. § 8.
§ 6. Dispensasjon
Norges vassdrags- og energidirektorat kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskrift.
§ 7. Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av bestemmelsene i § 3, § 4, og § 5 kan det ilegges overtredelsesgebyr, jf.
energiloven § 10-7 og § 10-8.
§ 8. Ikrafttreden og overgangsregler
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2011.
Bestemmelsene i § 3, § 4 og § 5 må være oppfylt innen 1. juli 2013.
Merknader til forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og
områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften)
Til § 1 Formål
Formålsbestemmelsen tydeliggjør at det er konsesjonærenes egenkompetanse i ordinære
driftssituasjoner som reguleres i forskriften. Krav til hvordan beredskapssituasjoner skal
håndteres, for eksempel som følge av uvær, følger av annet regelverk.
Til § 2
Forskriften gjelder alle som har konsesjon for elektriske anlegg og områdekonsesjon for
bygging og drift av slike anlegg.
Til § 3
Første ledd
Med nettforvaltning forstås: Daglig ledelse, kriseledelse, sikkerhet og beredskap,
inntektsrammespørsmål, tariffutarbeidelse, kapitalforvaltning, økonomisk og teknisk
rapportering til NVE, kraftsystem- og energiplanlegging, nivå på leveringskvalitet,
investeringsomfang, utredningsansvar mv.
Innen nettforvaltning må nettselskapet ha personer med reell kompetanse innen alle de
oppgavetyper som er nevnt i definisjonen. Hoveddelen betyr at nettselskapet bør ha minst 2/3
av det samlede antall årsverk innen de oppgaver som omfattes her.
Avgrensede oppgaver innen blant annet sikkerhet og beredskap, faktagrunnlag for
energiutredninger og spesialisttjenester, kan kjøpes inn når selskapet oppfyller krav til
egenkompetanse etter bestemmelsen her. Nettselskap kan inngå samarbeid om
kompetanseutvikling, delta i utviklingstiltak, og utvikle sikkerhet og beredskap ved samarbeid
med andre nettselskap.
21

Annet ledd
Med driftskontrollfunksjonen forstås: Operativ drift, registrering av feil og avbrudd, styring
av feilretting, koblinger for vedlikehold og styring av vedlikeholdspersonell, kontroll med
overføringsforhold og spenningskvalitet, balanseansvar, rapporteringsoppgaver, operativ
beredskapsfunksjon og delegert rasjoneringsmyndighet.
Driftskontrollfunksjonen omfatter overvåkning av driften og koordinering av nødvendige
tiltak. Driftskontrollfunksjonen skal i all hovedsak bemannes med nettselskapets egne ansatte.
Det innebærer at nettselskapet må ha minst 2/3 av bemanningen som kreves for denne
funksjonen. Nettselskapet kan samarbeide med andre selskaper om en felles
driftskontrollfunksjon og om felles driftssentral, men selskapet må ha egne ansatte til å dekke
selskapets eget behov innen dette området.
Nettselskaper skal ha en kontinuerlig overvåkning av tilstanden i nettet og den operative
virksomheten. Forutsatt at nettselskapene oppfyller kravene etter bestemmelsen her, kan de
etablere rasjonelle samarbeidsordninger. Eksempelvis kan nettselskapet kjøpe tjenester
utenom ordinær arbeidstid. Forskriften åpner for muligheter til å ha felles bygninger og utstyr
med andre selskaper, for utleie av driftssentraltjenester og felles vaktordninger.
Det kreves at konsesjonæren inngår i et eventuelt samarbeid med egen kompetanse og
bemanning. Konsesjonæren kan ikke fjerne egen kompetanse innen driftskontrollfunksjoner
og kun kjøpe denne tjenesten av eksterne driftssentraler.
Forskriften her er ikke til hinder for samarbeid om driftskontroll med produksjonsselskaper,
men forutsetter at nettselskapet har full styringsmessig kontroll over bygninger og utstyr.
Nettselskapet må selv ha en bemanning som fullt ut dekker selskapets behov i henhold til de
oppgavene som følger av konsesjonene. Samarbeid om driftskontroll med
produksjonsselskaper må også skje innenfor de rammer som blant annet følger av
bestemmelsene i energiloven § 4-6 og § 4-7 om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille,
og bestemmelsene om krav til nettselskapenes nøytralitet.
Alle konsesjonærer som deltar i en eventuell felles driftssentral, skal ha grunnleggende
kompetanse i drift og vedlikehold av driftskontrollsystemet med tilhørende datatekniske
styringssystemer og sambandsanlegg.
Tredje ledd
Krav til egenbemanning innen tilstandskontroll, feilanalyse og fastsettelse av tiltaksbehov
innebærer at konsesjonæren selv skal foreta kontroll, feilanalyse, vurdere behov for tiltak og
planlegge vedlikehold.
Innen feilretting som er knyttet til oppfølging av arbeidet under driftskontrollfunksjonen og
under praktisk vedlikehold stilles det krav til at nettselskapet skal ha et fagmiljø tilpasset
virksomhetens omfang. Med dette menes ansatte som praktisk utfører slike oppgaver og som
samtidig har et ansvar for kontroll av eventuelle innleide tjenester innen disse funksjoner. I
nettvirksomhet med over 300 000 kunder skal montørkompetansen utgjøre minst 70 årsverk.
Nettvirksomhet med mellom 50 000 og 300 000 kunder skal inneha montørkompetanse i
størrelsesorden rundt 20 montører, men varierende etter de ulike virksomhetenes størrelse og
kundegrunnlag. For nettvirksomhet under 50 000 kunder stilles det krav om at
montørkompetansen tilpasses virksomhetens størrelse og kundegrunnlag. Montører og annet
personell som utfører praktisk vedlikehold og feilretting i nettvirksomheten vil bidra til
22

kunnskap om nettet særlig knyttet til lokale forhold som ellers ikke vil tilflyte de som er
ansvarlig for driften og selskapets ledelse for øvrig.
Fjerde ledd
Innen kundebehandling, måling og avregning kan store deler av fakturering og andre tekniske
oppgaver settes ut. Konsesjonæren må likevel ha egen kompetanse for kvalitetssikring av
måleverdikjeden og ansvar for måling. Kundesentertjenester kan settes ut, men nettselskapet
må selv ha ansatte til å følge opp kunder som tar kontakt, ha egen kompetanse knyttet til
regelverk for stengning, og kunne svare på kundehenvendelser om stenging. Selv om
nettselskapet etter bestemmelsen her må ha egen kompetanse til å kunne svare på
kundehenvendelser, må ikke hovedfunksjonen for kundebehandling, måling og avregning
ligge i nettselskapet.
Femte ledd
Bestemmelsen stiller krav til egen bemanning for å kunne betjene ulike tekniske henvendelser
som kundeklager, saker om ny tilknytning, ønsker om kapasitetsøkninger, påvisning av
kabler, arbeider nær ledning mv. En vesentlig del av betjeningen av slike henvendelser skal
utføres av konsesjonærens egne ansatte.
Sjette ledd
Innen nybygging og ombygging må nettselskapet selv stå for den utadrettede virksomhet både
i plan- og søknadsfasen og i byggefasen, og disse oppgavene kan ikke overlates til andre. Alle
byggetiltak kan fortsatt kjøpes inn. Det som kreves av egen bemanning er
planleggingskompetanse og full oppfølging mot myndigheter og omgivelser i fra
nettselskapet.
Til § 4
For å sikre kontinuerlig kompetanse i alle driftsituasjoner vil kravet til kompetanse i
kraftselskap for de fleste kraftverk bety minst et årsverk pr. produksjonsenhet. Det vil være
behov for økt bemanning for større kraftverk.
Disse kravene gjelder i utgangspunktet for drift av hver produksjonsenhet som har
anleggskonsesjon. Der ett selskap driver flere kraftverk i samme område, kan
kompetansekravet vurderes under ett for produksjonsenhetene.
Der flere selskaper eier en kraftproduksjonsenhet sammen, eller der et kraftverk er leid ut for
en avgrenset periode, gjelder egenkompetansekravet for det selskap som har anleggskonsesjon
og driver anlegget. Ved utleie av kraftverk må eier oppfylle de krav til kompetanse som følger
av industrikonsesjonslovens bestemmelser om utleie.
Til § 5
Første ledd pålegger konsesjonærene til enhver tid å kunne fremvise dokumentasjon for egen
bemanning, og at de ansatte innehar nødvendig kompetanse. Selskapene må selv avgjøre på
hvilken måte de vil oppfylle kravet til dokumentasjon.
Annet ledd pålegger konsesjonæren plikt til å informere Norges vassdrags- og energidirektorat
dersom det foretas vesentlige endringer i egen bemanning eller andre endringer i for eksempel
organisasjon som kan ha betydning for overholdelse av de krav som stilles til bemanning og
kompetanse. Tilsvarende bestemmelser er fastsatt som vilkår i omsetningskonsesjonene. Det
23

er nok å informere en gang, dersom endringene utløser informasjonsplikt i medhold av begge
regelsett.
Tredje ledd regulerer konsesjonærens plikt til å fremlegge avtaler om kjøp av tjenester og
kontrollrutiner for de aktuelle avtaler. I tilfeller der det kjøpes tjenester, har Norges vassdragsog
energidirektorat behov for å kunne kontrollere at det er inngått avtaler, tjenestetilbyders
forpliktelser etter avtalen og at avtalene følges opp gjennom tilfredsstillende kontrollrutiner
fra konsesjonærens side. Uten et slikt krav til dokumentasjon vil det være vanskelig å kunne
føre et tilfredsstillende tilsyn med at virksomhetene overholder de krav som gjelder.
Til § 8 annet ledd
Konsesjonærer som ikke oppfyller forskriftens krav ved ikrafttredelsen må foreta
omorganiseringer og endringer av bemanningen. Slike endringer er tidkrevende å
gjennomføre. Departementet finner på denne bakgrunn at en overgangsperiode fram til 1. juli
2013 er nødvendig for disse konsesjonærene.
24