Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Det er påvist høye konsentrasjoner av PCB hos enkelte arter av sjøfugl og marine pattedyr i norsk Arktis. Det finnes imidlertid få dataserier som viser utvikling over tid. En tidsserie på sjøfuglegg innsamlet i perioden 1973 til 1993 fra ulike kolonier i Nord-Norge, Svalbard og fra Kolakysten viser en nedgang i PCB i flere måke- og alkefuglarter fra 1973 fram til 1993. En annen tidsserie er PCB-153 i isbjørn for perioden 1990-1998 (fig 3). Denne tidsserien viser en fallende tendens i konsentrasjon av PCB-153 i første halvdel av tidsserien og en utflating i andre halvdel av serien. Nedgangen i løpet av første del av tidsserien er signifikant og kan tolkes som resultat av regionale restriksjoner mot bruk av PCB. Det trengs ytterligere prøvetaking for å verifisere om konsentrasjonen av PCB har flatet ut. Det er imidlertid fortsatt store mengder PCB "i omløp" i naturen. Dersom utflatingen viser seg å være reell kan fortsatt tilførsel fra gamle deponier og langtransport fra fjerne kilder sammen med stoffenes persistens være en aktuell forklaringsmodell. Sammenlignet med Alaska og Canada er PCB nivået i isbjørn på Svalbard 2-6 ganger høyere. Dette kan skyldes både geografisk fordeling og størrelsen på regionale utslipp samt forskjeller i de storskala sirkulasjonssystemene over det nordlige Stillehavet og Nord-Atlanteren. Fig. 3. Gjennomsnittsnivå ± standard avvik for PCB 153 i blodplasma fra isbjørn målt i norsk Arktis 1990 – 98. Det er brukt en lineær regresjonsmodell som inkluderer justeringer for lipidinnhold i plasma, ernæringsstatus, alder, østlig lengdegrad for prøvetaking og eliminering gjennom melk. Som ledd i AMAP-arbeidet foretok Havforskningsinstituttet i perioden 1991-1993 en omfattende kartlegging av miljøgiftnivå på lavere trofiske nivå i Barentshavet og de nære havområdene rundt Svalbard. Både sediment og fisk ble kartlagt og konsentrasjoner av PCB og pesticider ble målt i fiskens lever. Av tre undersøkte fiskearter hadde torsk de høyeste verdiene. Forskjell mellom artene illustrerer trolig forskjeller i næringsøkologi og dermed eksponering. Gjennomsnittlig konsentrasjon i lever hos torsk på fem stasjoner varierte fra hhv 165 til 392 ng g -1 våtvekt for PCB; 98-223 ng g -1 for DDT, 75-166 ng g -1 for klordan og 7-14 ng g -1 for HCH. Det er verdt å merke seg at de høyeste verdiene av PCB ble målt i stasjoner dominert av vannmasser fra Den norske kyststrømmen. Disse vannmassene integrerer lokale kilder så langt sør 5
som Nordsjøen og utstrømmingen fra Østersjøen. Om dette også gjenspeiler geografiske forskjeller i PCB-konsentrasjon hos torskens byttedyr er foreløpig ikke undersøkt. Geografiske forskjeller er heller ikke vurdert i forhold til torskens vandringsmønster. Ved fornyet prøvetakning vil det være av interesse å se om disse geografiske forskjellene vedvarer også i lang tid etter at bruk av PCB ble forbudt i Europa. En undersøkelse gjennomført av Norsk Polarinstitutt (også på lavere trofisk nivå) i Barentshavet i perioden 1998-2000 viser økning i PCB og pesticider med økende trofisk plassering. Resultatene avspeiler geografiske forskjeller med høyest konsentrasjon i arter innsamlet i Polhavet. Hos zooplankton, fisk og flere sjøfuglarter, var nivå av organiske miljøgifter likt det vi finner i canadisk Arktis. Havforskningsinstituttet overvåker radioaktive isotoper i havet og marin biota som en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet som startet i 1999. Høsten 2002 ble det gjennomført et tokt med to forskningsfartøyer som dekket den norske delen av Barentshavet nord til 76,5 o N og over kontinentalskråningen fra Vesterålen og langs vestsiden av Svalbard til 80 o N. Både sediment og biologiske prøver ble samlet inn for analyse av cesium (Cs), technetium (Tc), plutonium (Pu) og strontium (Sr). Aktuelle problemstillinger for denne overvåkningen er å kontrollere om det er spredning fra den havarerte sovjetiske ubåten "Komsomolets" som sank på 1660m dyp sydvest av Bjørnøya i 1989, og dokumentere eventuell oppbygging av radioaktivitet i Arktis som følge av de forsettelige utslippene fra Sellafield i Storbritannia. Det er foreløpig ikke registrert økning i konsentrasjon av kjernespaltingsproduktet 137 C i sedimentet rundt ubåten som kan indikere lekkasje fra "Komsomolets". Prøvene av 99 Tc fra toktet høsten 2002 er foreløpig ikke ferdiganalysert. I praksis er det bare Sellafield som er kilde til 99 Tc i våre havområder. Dokumentasjon av en eventuell oppbygging av 99 Tc i Barentshavet og ved Svalbard vil derfor kunne være et viktig virkemiddel i arbeidet med å få stoppet de forsettelige utslippene. Prøver av tang og sjøvann, innsamlet av Strålevernet på Svalbard viser økning i 99 Tc i en periode fra 1997 til 2003. 2.2 Indikatorer 2.2.1 Dyreplankton Raudåte er den arten av dyreplankton som har størst biomasse i Norskehavet og Barentshavet sør for polarfronten. Den nærstående arten ishavsåte er vanlig i arktisk vann nord for polarfronten. Disse to artene hoppekreps (copepoda) sammen med noen arter marflo (amphipoda) og krill, er de viktigste komponentene i dyreplanktonet som er føde for planktonspisende fisk, fugl og pattedyr. Biomassen av dyreplankton viste en økende tendens fra 1989 fram til toppåret 1994 for deretter å avta noe fram til 2002 (fig 4). Endringene i planktonbiomassen skyldes primært variasjoner i innstrømning fra år til år. Raudåta overvintrer på dypt vann i Norskehavet, men om våren søker den mot overflaten og kan bli ført med strømmen inn i Barentshavet. I tillegg til variasjoner i strømmønsteret bidrar beiting fra pelagisk fisk, kammaneter og maneter til å regulere bestanden av dyreplankton. Dyreplanktonet i våre havområder beskattes ikke kommersielt, men vurderes som mulig fór for oppdrettsnæringen. 6
Page 1 and 2: Arne Bjørge og Mette Mauritzen Vur
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn....
Page 5 and 6: temet som sådan har vært lite fok
Page 7: 2.1.2 Forurensning I denne tolkinge
Page 11 and 12: Norge er det eneste land i Nord-Atl
Page 13 and 14: 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Gyteb. mill t
Page 15 and 16: 2.2.6 Polartorsk Polartorsk blir ik
Page 17 and 18: ærfuglbestanden, overvåke bestand
Page 19 and 20: ikke urimelig å anta at bestanden
Page 21 and 22: Norsk Polarinstitutt har definert e
Page 23 and 24: funksjon og interaksjoner mellom de
Page 25 and 26: Resultatmål 8.2: Bestander av arte
Page 27 and 28: og det må treffes tiltak mot stoff

Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?