Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

Det er påvist høye konsentrasjoner av PCB hos enkelte arter av sjøfugl og marine
pattedyr i norsk Arktis. Det finnes imidlertid få dataserier som viser utvikling over
tid. En tidsserie på sjøfuglegg innsamlet i perioden 1973 til 1993 fra ulike kolonier i
Nord-Norge, Svalbard og fra Kolakysten viser en nedgang i PCB i flere måke- og
alkefuglarter fra 1973 fram til 1993. En annen tidsserie er PCB-153 i isbjørn for
perioden 1990-1998 (fig 3). Denne tidsserien viser en fallende tendens i konsentrasjon
av PCB-153 i første halvdel av tidsserien og en utflating i andre halvdel av
serien. Nedgangen i løpet av første del av tidsserien er signifikant og kan tolkes som
resultat av regionale restriksjoner mot bruk av PCB. Det trengs ytterligere prøvetaking
for å verifisere om konsentrasjonen av PCB har flatet ut. Det er imidlertid fortsatt
store mengder PCB "i omløp" i naturen. Dersom utflatingen viser seg å være reell kan
fortsatt tilførsel fra gamle deponier og langtransport fra fjerne kilder sammen med
stoffenes persistens være en aktuell forklaringsmodell. Sammenlignet med Alaska og
Canada er PCB nivået i isbjørn på Svalbard 2-6 ganger høyere. Dette kan skyldes
både geografisk fordeling og størrelsen på regionale utslipp samt forskjeller i de
storskala sirkulasjonssystemene over det nordlige Stillehavet og Nord-Atlanteren.
Fig. 3. Gjennomsnittsnivå ± standard avvik for PCB 153 i blodplasma fra isbjørn
målt i norsk Arktis 1990 – 98. Det er brukt en lineær regresjonsmodell som inkluderer
justeringer for lipidinnhold i plasma, ernæringsstatus, alder, østlig lengdegrad for
prøvetaking og eliminering gjennom melk.
Som ledd i AMAP-arbeidet foretok Havforskningsinstituttet i perioden 1991-1993 en
omfattende kartlegging av miljøgiftnivå på lavere trofiske nivå i Barentshavet og de
nære havområdene rundt Svalbard. Både sediment og fisk ble kartlagt og konsentrasjoner
av PCB og pesticider ble målt i fiskens lever. Av tre undersøkte fiskearter
hadde torsk de høyeste verdiene. Forskjell mellom artene illustrerer trolig forskjeller i
næringsøkologi og dermed eksponering. Gjennomsnittlig konsentrasjon i lever hos
torsk på fem stasjoner varierte fra hhv 165 til 392 ng g -1 våtvekt for PCB; 98-223 ng
g -1 for DDT, 75-166 ng g -1 for klordan og 7-14 ng g -1 for HCH. Det er verdt å merke
seg at de høyeste verdiene av PCB ble målt i stasjoner dominert av vannmasser fra
Den norske kyststrømmen. Disse vannmassene integrerer lokale kilder så langt sør
5