Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1. Bakgrunn<br />
Grunnlaget <strong>for</strong> denne <strong>tolking</strong>en er tekst og data som pr 1. mai 2003 var tilgjengelig på<br />
<strong>MOSJ</strong> internettside (//miljo.npolar.no/mosj). For å belyse noen av problemstillingene<br />
i <strong>MOSJ</strong> er tilleggs-in<strong>for</strong>masjon også hentet inn fra Havets ressurser 2003 og Havets<br />
miljø 2003, AMAP-rapporter fra 1998 og 2003, samt annen referee-behandlet<br />
vitenskapelig litteratur.<br />
Tolking Hav skulle i utgangspunktet ikke overskride totalt 15 sider. Det er der<strong>for</strong> gjort<br />
et hardt utvalg både innen de <strong>for</strong>eslåtte påvirkningsfaktorer og indikatorer. Begrepsbruk<br />
innen fiskeri<strong>for</strong>valtning, samspill mellom påvirkningsfaktorer og naturlige<br />
fluktuasjoner og prosesser er derimot viet spesiell omtale. Det er lagt vekt på at<br />
teksten skal være tilgjengelig uten spesiell <strong>for</strong>kunnskap om de enkelte fagområder.<br />
Avsnittet om isbjørn er <strong>for</strong>fattet av Mette Mauritzen og den øvrige teksten av Arne<br />
Bjørge. Det utvalg av in<strong>for</strong>masjon som er <strong>for</strong>etatt, og de påfølgende sammenstillinger,<br />
vurderinger og tilrådninger står <strong>for</strong> <strong>for</strong>fatternes ansvar. Det er ikke benyttet litteraturreferanser<br />
til in<strong>for</strong>masjon hentet fra <strong>Polarinstitutt</strong>ets nettsider eller fra andre nasjonale<br />
overvåkningsprogrammer. Geir Wing Gabrielsen og Halvard Strøm har bidratt med<br />
skriftlige merknader til teksten.<br />
2. Status og utviklingstrekk<br />
Havet omkring Svalbard og Jan Mayen deles ofte inn i tre makroøkosystemer:<br />
<strong>Norsk</strong>ehavet, Barentshavet og Polhavet. Til <strong>for</strong>skjell fra de to øvrige er Barentshavet<br />
et gruntvannshav som i sin helhet ligger over kontinentalsokkelen. Polhavet er<br />
isdekket det meste av året, og selv om det <strong>for</strong>egår noe fiskeriaktivitet er dette et lite<br />
tilgjengelig havområde <strong>for</strong> fiskeflåten. <strong>Norsk</strong> fiskeri- og havmiljøovervåkning er<br />
primært fokusert om <strong>Norsk</strong>ehavet og Barentshavet, og den videre beskrivelsen er<br />
sentrert om disse makroøkosystemene.<br />
<strong>Norsk</strong>ehavet og Barentshavet er svært dynamiske havområder der polart og atlantisk<br />
vann møtes i en stadig skiftende blandingssone kalt Polarfronten. Polarfronten<br />
sammen med oseanografiske <strong>for</strong>hold nær iskanten under issmelting i vår- og sommersesongen<br />
er svært viktig <strong>for</strong> marin produksjon i disse havområdene. Oseanografiske<br />
og klimatiske fluktuasjoner bidrar til at de produktive områdene endrer seg fra år til<br />
år, både i areal og plassering. Intensiteten (temperatur og volum pr tidsenhet) i Den<br />
atlantiske strøm er avgjørende <strong>for</strong> endringene. Denne dynamiske, men naturlige<br />
prosessen er den største "påvirknings-faktoren" <strong>for</strong> tilstanden i de marine økosystemene<br />
i norsk Arktis, og må være en sentral del av den videre <strong>tolking</strong>en.<br />
I tillegg er det flere antropogene naturinngrep som har vesentlig effekt. Av disse er<br />
fiske og fangst samlet sett den påvirkningsfaktoren som mest direkte griper inn i det<br />
trofiske system og påvirker både struktur og energistrøm gjennom næringskjedene.<br />
Fiske og fangst er der<strong>for</strong> et viktig element <strong>for</strong> å tolke tilstand og utvikling i de marine<br />
arktiske økosystemene. Tradisjonelt har kvoter blitt satt i <strong>for</strong>hold til den enkelte<br />
bestands størrelse og avkastning. Økologiske effekter på andre arter eller på økosys-<br />
1