Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

Strategisk mål under resultatområde 5 ”Helse- og miljøfarlige kjemikalier” (mer
presist enn i resultatmål 8.2): Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier
skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse.
Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned
mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for
menneskeskapte forbindelser.
Dette målet er langt fra oppfylt og kan pga langtransporterte miljøgifter heller ikke
løses nasjonalt. Det internasjonale arbeidet som bla. gjennomføres i AMAP kan gi
viktig ”input” til viktige konvensjoner (bla. Stockholm konvensjonen), som har som
mål å stoppe produksjon og bruk av flere organiske miljøgifter.
4. Råd til forvaltningen om tiltak
Fiskeriforvaltningen er i dag kommet langt med overvåkning av beskattede (og til dels
ubeskattede) arter. Det er definert referansepunkter for vern og beskatning, og
gjennom internasjonale vitenskapelige organisasjoner (for eksempel ICES) er en
sikret uavhengig rådgivning for uttak av bestandene. Det bør imidlertid iverksettes
tiltak som i større grad sikrer at vitenskapelige råd blir fulgt opp ved fastsettelse av
kvoter. Flere av bestandene bør bygges opp utover B pa nivået fordi dette vil kunne
føre til høyere langtidsutbytte.
En har i dag ikke overvåkning som vil kunne gi "tidlig varsling" for flere økologisk
sentrale og/eller miljøvernpolitisk viktige arter i det marine system nær Svalbard. Det
må derfor iverksettes tiltak for overvåkning av både bestandsutvikling og miljøgifter
hos ikke-kommersielle høy-arktiske arter. Dette gjelder særlig arter som står høyt i
næringskjeden og er eksponert for miljøgifter. Dette gjelder både polarmåke og
isbjørn, men også hvithval, narhval, hvalross, ringsel og storkobbe.
For selartene ringsel og storkobbe er det åpnet for jakt (fra 20. mai til 21. mars for
ringsel og fra 5. juni til 25. april for storkobbe). Det foreligger imidlertid ingen
bestandsovervåkning eller jaktstatistikk for disse artene. Både i nasjonal og internasjonal
målestokk er dette en forvaltning som synes stå langt tilbake i forhold til
forvaltning av andre arter sjøpattedyr. Det bør derfor ha høy nasjonal prioritet å
harmonisere forvaltning av sjøpattedyr på Svalbard med annen sjøpattedyrforvaltning
i Norge.
Norsk Arktis vil av grunner som er forklart tidligere fungere som ”utslagsvask” for
lang-transporterte miljøgifter. På grunn av sin persistens mot nedbryting (og lange
halveringstider for noen radioisotoper) vil konsentrasjonene i Arktis kunne forsette å
øke lenge etter at utslipp er stoppet. Her må en snu på et velbrukt utsagn og "Tenke
lokalt, men handle globalt". Norge må i enda sterkere grad bidra til at det settes
globale forbud mot produksjon og bruk av slike miljøgifter. Det er også viktig å
stoppe tilsiktede utslipp av radioaktive isotoper som føres med havstrømmer til norsk
Arktis.
Nye kjemiske forbindelser må i dag godkjennes før de introduseres på markedet.
Tilsvarende bør det kreves mer omfattende kunnskap, vurderinger og om nødvendig
"sertifisering" av kjemiske forbindelser som allerede er i industriell produksjon i dag,
23