Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

trasjon med økende alder. Det vil si at økende gjennomsnittsalder i bestanden vil
medføre økte konsentrasjoner av miljøgifter i bestanden.
Hypotese 4: Sult hos sjøfugl og sjøpattedyr som følge av sammenbrudd i loddebestanden
kan forsterke virkninger av miljøgifter og gjøre individene mer mottakelige
mot virus eller andre patogener, som igjen kan utløse epidemier. [I perioder med sult
vil predatorene (fugl og særlig pattedyr) mobilisere energi som er lagret i egne
fettreserver. Dette fører til at også fettløselige miljøgifter som har ligget inaktive i
fettvev mobiliseres og setter organismen under ytterligere stress gjennom blant annet
svekkelse av immunforsvar.]
Hypotesene ovenfor er ikke dokumenterte, men likevel sannsynlige. De viser at
forvaltning av ressurser ikke kan sees isolert fra det økosystem ressursene hentes fra,
og at det også kan være klare koplinger mellom de ulike sektorenes ansvarsområder.
Forvaltningsvedtak innen en sektor kan forsterke eller dempe virkninger av vedtak i
andre sektorer. De hypotetiske eksemplene ovenfor viser at vedtak innen fiskerisektoren
kan virke inn på hvordan miljøgifter opptrer i økosystemet. Det må imidlertid
understrekes at en ikke klart har dokumentert effekter av miljøgifter på populasjonsnivå
i norsk Arktis, men studier som er gjennomført på toppredatorer som isbjørn og
polarmåke, viser klare effekter på dyrenes immunforsvar, hormon- og enzymsystem.
3. Vurdering i forhold til nasjonale miljømål
I hvilken grad er de politiske miljømålene fra St.meld. 24 (2001-02) ”Regjeringens
miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand” oppfylte
Resultatmål 8.1:
Utnyttelse av ressursene i våre nære arktiske havområder skal ikke føre til at arter
eller bestander trues eller utryddes.
Havforskningsinstituttet driver kontinuerlig overvåkning av de fleste kommersielt
utnyttede marine bestandene og det er definert referansepunkter for vern og beskatning
for disse. Det er stilt krav om bærekraftighet til fiskeriene og føre-var-prinsippene
er lagt til grunn for norsk fiskeriforvaltning. Det er i dag ingen kommersielt
beskattede marine arter som trues med biologisk utryddelse i norske arktiske farvann
som følge av beskatningen. Resultatmål 8.1 synes derfor å være oppfylt med hensyn
til fiskerisektoren.
Noen bestander er likevel utenfor sikre biologiske rammer, i den betydning at de er
under det nivået som anses ansvarlig for å videreføre beskatning på samme nivå.
Dette skyldes hovedsakelig at kvotene (som ofte settes i samarbeid med andre
nasjoner) har vært fastsatt høyere enn anbefalt av ICES. Særlig for torsk har det i
ettertid vist seg at også prognosene i noen år har vært for optimistiske. På grunn av
overbeskatning i nær fortid ligger uttaket av torsk, blåkveite og haneskjell på et lavere
nivå enn det langtidsutbyttet som kunne vært realisert ved optimal forvaltning.
21