Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

ikke urimelig å anta at bestanden nå er nær sitt maksimale størrelse med dagens
beæreevne i Barentshavet (se kap 2.4).
ICES anbefaler kvoter for to år ad gangen, og dagens beskatning regnes for å være
innenfor biologisk sikre rammer.
Det er bare en bestand av klappmyss i Nordøst-Atlanteren, og den kaster unger på
drivisen mellom Jan Mayen og Øst-Grønland (Vestisen). I 1997 ble det gjennomført
et flysurvey over kastelægrene som resulterte i et estimat for ungeproduksjonen på
24.000 (95% CI 14.800-32.700). Estimatet er å betrakte som et minimumsestimat
fordi det ikke er korrigert for manglende dekning i rom og tid. Ved hjelp av modellframskriving
er ungeproduksjonen i 2002 estimert til 28.100 (95% CI 16.000-40.000)
tilsvarende en bestand på 102.000 (95% CI 57.000-147.000) ett år gamle og eldre dyr.
Det er ikke grunnlag for å konkludere med trend i utvikling for klappmyssbestanden.
ICES anbefaler kvoter for to år ad gangen, og dagens beskatning regnes for å være
innenfor biologisk sikre rammer.
2.2.9 Hval
Det finnes elleve arter hval som regelmessig har tilhold ved eller nord for polarfronten
i norsk Arktis. Narhval og hvithval er høyarktiske arter karakteristiske for den marine
fauna i norsk Arktis. Det finnes ikke noe standardisert overvåkningsprogram. Pga
manglende data er det ikke grunnlag for å inkludere narhval og hvithval i tolkingen.
Grønlandshvalen var en karakterart for de nordlige havområdene rundt Svalbard,
men arten ble i praksis utryddet fra norsk Arktis gjennom utstrakt overbeskatning på
17- og 1800-tallet. En restbestand av grønlandshval kan muligens finnes i farvannene
nord for Svalbard. Det finnes ingen overvåkingsdata for denne eventuelle, og eventuelt
særdeles truede bestanden. Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet har
fra og med 2003 startet et program for å avklare genetisk tilhørighet (nåværende og
historisk), antall og vandringer for denne eventuelle bestanden. Pga manglende data er
det foreløpig ikke grunnlag for å inkludere grønlandshval i tolkingen.
Havforskningsinstituttets årlige overvåkningsprogram for vågehval har vært gjennomført
rutinemessig etter standardiserte linjetransektmetodikk siden 1988. Alle hvalarter
som forekommer i åpent farvann både nord og sør for polarfronten blir imidlertid
registrert. Data og resultater fra programmet rapporters årlig til IWCs Vitenskapskomité.
Vågehval eller andre hvalarter som omfattes av dette programmet er ikke
foreslått inkludert i MOSJ.
2.2.10 Isbjørn
Isbjørnen forekommer både på Svalbard og i de isdekte havområdene rundt Svalbard.
Som toppredator i det marine system vil endringer i de lavere trofiske nivåer eller i
fysisk habitat gjerne påvirke isbjørnen og dermed reflekteres som endringer i populasjonsstørrelse,
demografi eller geografiske fordeling. Fra 1988 fram til i dag har
isbjørnen i Svalbardområdet vært gjenstand for fangst-merke-gjenfangst studier.
Rundt 150 binner har blitt utstyrt med satellittsendere i samme tidsrom. I tillegg er det
også tatt blodprøver og fettprøver av bjørnene.
16