Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

2.2.6 Polartorsk
Polartorsk blir ikke beskattet av norske fiskerier. Russiske fartøyer har fisket
polartorsk jevnlig siden 1970-årene, men utbyttet har variert. I perioden 1988-1992
var det praktisk talt ikke uttak av bestanden. Denne semi-pelagiske arten er imidlertid
en svært viktig økologisk komponent i nordlige og østlige deler av Barentshavet, og
derfor verd å nevne blant viktige indikatorer. Den pelagiske komponenten av bestanden
kartlegges akustisk i isfri områder og har vist en økende tendens fra 1997 til 2001
(fig 10). I 2002 ble det registrert en tilbakegang i bestanden, men 0-gruppeindeksen i
2002 var den høyeste registrert noen gang. Dekningen er ikke komplett verken for
kartlegging av bestand eller 0-gruppe. Forskjeller i dekningsgrad kan derfor bidra til
variasjoner mellom år i målt bestand og 0-gruppe.
2000
1800
Bestand (tusen tonn)
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002
Fig. 10. Bestandsutvikling av polartorsk i perioden 1986-2002 basert på akustiske
mengdemålinger.
2.2.7 Marine fugler
MOSJ har identifisert seks marine fuglearter som indikatorer: lomvi, polarlomvi,
krykkje, polarmåke, ismåke og ærfugl. Det drives regelmessig bestandsovervåkning
på fire av disse: lomvi, polarlomvi, krykkje og ærfugl (fig 11).
Lomvi har sin hovedforekomst på Bjørnøya, hvor bestanden er den desidert største
både i Norge og i Barentshavet. I 1986 ble den anslått til 245 000 hekkende par.
Sammenlignet med polarlomvien, er lomvien en næringsspesialist som i hekkesesongen
primært lever av pelagiske fiskearter - på Bjørnøya nesten utelukkende
lodde. Lomvibestanden har gått dramatisk tilbake i de nordlige delene av Norskehavet
og i Barentshavet, og arten er oppført i kategorien ”Sårbar” i den norske rødlista.
Vinteren 1986-87 kollapset bestanden på Bjørnøya på grunn av matmangel, og bare
10-15% av bestanden returnerte til hekkehyllene i 1987 (37 tusen par). Veksten i
lomvibestanden på Bjørnøya de senere årene (fig 11A) må ses i sammenheng med
denne meget dramatiske nedgangen i 1986-87. Det ble registrert en rask gjenvekst de
to første årene, noe som indikerer at en del av hekkebestanden overlevde vinteren
12