Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Fig. 8. Utvikling i totalbestand og gytebestand hos norsk arktisk torsk i perioden 1946 til 2003 For 2002 var B pa og B lim satt til hhv 500 tusen tonn og 112 tusen tonn. F pa og F lim var fastsatt til hhv 0.42 og 0,7. Faktisk fiskedødelighet (F) ble anslått til 0,84. Fangstuttak i forhold til anbefalt og fastsatt kvote går fram av fig. 9. Selv med den kvote som ble fastsatt er bestanden økende og vil komme innenfor biologisk sikre rammer pga tilvekst fra yngre årsklasser. 1200 1000 800 600 400 200 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Fig. 9. ICES' kvoteanbefaling for norsk-arktisk torsk (), fastsatt kvote () og registrert fangst (∆) 11
2.2.6 Polartorsk Polartorsk blir ikke beskattet av norske fiskerier. Russiske fartøyer har fisket polartorsk jevnlig siden 1970-årene, men utbyttet har variert. I perioden 1988-1992 var det praktisk talt ikke uttak av bestanden. Denne semi-pelagiske arten er imidlertid en svært viktig økologisk komponent i nordlige og østlige deler av Barentshavet, og derfor verd å nevne blant viktige indikatorer. Den pelagiske komponenten av bestanden kartlegges akustisk i isfri områder og har vist en økende tendens fra 1997 til 2001 (fig 10). I 2002 ble det registrert en tilbakegang i bestanden, men 0-gruppeindeksen i 2002 var den høyeste registrert noen gang. Dekningen er ikke komplett verken for kartlegging av bestand eller 0-gruppe. Forskjeller i dekningsgrad kan derfor bidra til variasjoner mellom år i målt bestand og 0-gruppe. 2000 1800 Bestand (tusen tonn) 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 Fig. 10. Bestandsutvikling av polartorsk i perioden 1986-2002 basert på akustiske mengdemålinger. 2.2.7 Marine fugler MOSJ har identifisert seks marine fuglearter som indikatorer: lomvi, polarlomvi, krykkje, polarmåke, ismåke og ærfugl. Det drives regelmessig bestandsovervåkning på fire av disse: lomvi, polarlomvi, krykkje og ærfugl (fig 11). Lomvi har sin hovedforekomst på Bjørnøya, hvor bestanden er den desidert største både i Norge og i Barentshavet. I 1986 ble den anslått til 245 000 hekkende par. Sammenlignet med polarlomvien, er lomvien en næringsspesialist som i hekkesesongen primært lever av pelagiske fiskearter - på Bjørnøya nesten utelukkende lodde. Lomvibestanden har gått dramatisk tilbake i de nordlige delene av Norskehavet og i Barentshavet, og arten er oppført i kategorien ”Sårbar” i den norske rødlista. Vinteren 1986-87 kollapset bestanden på Bjørnøya på grunn av matmangel, og bare 10-15% av bestanden returnerte til hekkehyllene i 1987 (37 tusen par). Veksten i lomvibestanden på Bjørnøya de senere årene (fig 11A) må ses i sammenheng med denne meget dramatiske nedgangen i 1986-87. Det ble registrert en rask gjenvekst de to første årene, noe som indikerer at en del av hekkebestanden overlevde vinteren 12
Page 1 and 2: Arne Bjørge og Mette Mauritzen Vur
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn....
Page 5 and 6: temet som sådan har vært lite fok
Page 7 and 8: 2.1.2 Forurensning I denne tolkinge
Page 9 and 10: som Nordsjøen og utstrømmingen fr
Page 11 and 12: Norge er det eneste land i Nord-Atl
Page 13: 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Gyteb. mill t
Page 17 and 18: ærfuglbestanden, overvåke bestand
Page 19 and 20: ikke urimelig å anta at bestanden
Page 21 and 22: Norsk Polarinstitutt har definert e
Page 23 and 24: funksjon og interaksjoner mellom de
Page 25 and 26: Resultatmål 8.2: Bestander av arte
Page 27 and 28: og det må treffes tiltak mot stoff

Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?