Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
omfang og hastighet av bestandssammenbruddet <strong>for</strong>di fangstene er om lag lik totalbestanden.<br />
Forut <strong>for</strong> og under sammenbruddet på 1980-tallet ble det tillatt større<br />
fangster enn anbefalt av ICES. Fra 1997 til 2003 har fastsatt kvote fulgt maksimumsanbefalingen<br />
fra ICES og totalfangstene har til dels ligget under kvoten.<br />
I <strong>2002</strong> var bestanden i Barentshavet inne i en nedadgående trend som primært skyldes<br />
to dårlige årsklasser (2000 og 2001). I tillegg synes individuell vekst å være lavere<br />
enn i de <strong>for</strong>egående årene. For lodde i Barentshavet er B lim satt til 200 tusen tonn, og<br />
gytebestanden i <strong>2002</strong> var 620 tusen tonn.<br />
2.2.4 Sild<br />
<strong>Norsk</strong>-vårgytende (nvg) sild blir kjønnsmodne i 4-5-års alderen og har en maksimal<br />
levealder på henimot 25 år. Med dagens beskatningsgrad blir silda likevel sjelden<br />
over 15 år gammel. Sammenlignet med lodde inneholder bestanden av sild langt flere<br />
årsklasser, særlig i den kjønnsmodne delen av bestanden. Dette virker som en buffer<br />
mot raske endringer i bestanden som følge av en eller noen få feilslåtte årsklasser.<br />
Bestanden av nvg-sild kollapset likevel i siste del av 1960-tallet (fig 7). Historisk sett<br />
har sildebestanden imidlertid vært dominert av noen uvanlig sterke årsklasser som<br />
eksempelvis 1904-årsklassen og 1983-årsklassen. Den siste dannet grunnlaget <strong>for</strong><br />
gjenvekst i bestanden etter kollapset på 1960-tallet.<br />
På 1960-tallet ble det en avkjøling av farvannene nord <strong>for</strong> Island, noe som førte til<br />
lavere planktonproduksjon på sildas beiteområder. Vi må anta at dette virket inn på<br />
sildebestanden, men i tillegg førte et massivt overfiske til at bestanden brøt nesten<br />
fullstendig sammen fra midten av 1960-tallet. Etter bestandssammenbruddet på 1960-<br />
tallet brøt også det etablerte vandringsmønsteret sammen. Silda hadde tidligere<br />
oppvekstområder langs norskekysten og i Barentshavet, beite- og overvintringsområder<br />
i <strong>Norsk</strong>ehavet og gytevandring fra <strong>Norsk</strong>ehavet til kysten. Etter sammenbruddet<br />
ble silda stående på beiteområder ved kysten og særlig i Barentshavet før den<br />
vandret inn <strong>for</strong> å overvintre i Vestfjordområdet, særlig i Ofoten og Tysfjord. Derfra<br />
oppsøkte den gytefeltene langs kysten. I en lang periode vandret nvg-silda knapt ut av<br />
det som nå er norsk økonomisk sone. På denne måten ble silda helt underlagt norsk<br />
jurisdiksjon og sikret effektiv <strong>for</strong>valtning og kontroll, noe som nok har spilt en viktig<br />
rolle <strong>for</strong> gjenoppbygging av bestanden. Forbedret overvåkning av silde-bestanden,<br />
strenge og ansvarlige reguleringer, spesielt fra norske <strong>for</strong>valtnings-myndigheter, førte<br />
til gjenvekst i bestanden. Denne gjenveksten skjøt først fart etter at én usedvanlig<br />
sterk årsklasse (1983-årsklassen) rekrutterte til den kjønnmodne del av bestanden i<br />
1987-88 (fig 7).<br />
Først etter gjenveksten i bestanden gjenopptok silda sin tidligere vandring til<br />
beiteområdene. Den har nå stadig funnet nordligere beiteområder fram til denne<br />
tendensen ble brutt i <strong>2002</strong>. Et spennende trekk i vandringsmønsteret er at i <strong>2002</strong><br />
vandret bare en liten del av 1998-årsklassen inn på overvintringsområdene i<br />
Vestfjorden. Resten overvintret i åpent hav som den gjorde før sammenbruddet.<br />
9