18.01.2015 Views

Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Norge er det eneste land i Nord-Atlanteren som ikke setter totalkvote <strong>for</strong> fangst av<br />

reker. Fisket reguleres gjennom konsesjoner, minstemål og kriterier <strong>for</strong> innblanding<br />

av fisk i fangstene. Fangstene av reke har vært <strong>for</strong>holdsvis store på tross av en lav<br />

bestandsstørrelse. Dette skyldes primært kapasitetsøkning i fisket. Russiske opplysninger<br />

viser redusert fangst per tråltime som følge av nedgang i bestanden. Det ventes<br />

god rekruttering til bestanden i kommende år, men relativt høye fangster kan svekke<br />

de gode årsklassene. Størrelses<strong>for</strong>delingen i fangstene viser en <strong>for</strong>skyvning av fisket<br />

mot yngre reker. Dette er uheldig <strong>for</strong>di rekene blir kjønnsmodne som hunner ved<br />

femårsalderen og rekruttering til bestanden er direkte avhengig av antall gytemodne<br />

hunner.<br />

2.2.3 Lodde<br />

Lodda er en art med kort generasjonstid, og den blir kjønnsmoden allerede ved 2-4-års<br />

alderen. De fleste gyter bare én gang og få individer blir mer enn fem år gamle. Bestanden<br />

av lodde har relativt høyt vekstpotensiale, blant annet <strong>for</strong>di individene blir<br />

tidlig kjønnsmodne, men bestanden (og særlig gytebestanden) i <strong>for</strong>m av biomasse er<br />

utsatt <strong>for</strong> enorme fluktuasjoner <strong>for</strong>di den består av svært få årsklasser. Denne livshistoriestrategien<br />

tilsier at loddebestanden raskt kan vokse opp i år med gode betingelser,<br />

men har tilsvarende lett <strong>for</strong> å kollapse i perioder når en får flere år med dårlige<br />

betingelser. Disse fluktuasjonene vil kunne gå meget raskt. Fig. 6 viser utviklingen i<br />

loddebestanden fra 1973 til <strong>2002</strong> og illustrerer det raske og tilnærmet totale bestandssammenbruddet<br />

på midten av 1980-tallet, den nærmest eksplosive gjenveksten fra<br />

1989 til 1990 og en ny syklus med sammenbrudd og gjenvekst på 1990-tallet.<br />

Bestand (millioner tonn)<br />

9<br />

8<br />

7<br />

6<br />

5<br />

4<br />

3<br />

2<br />

1<br />

0<br />

1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001<br />

4,5<br />

4,0<br />

3,5<br />

3,0<br />

2,5<br />

2,0<br />

1,5<br />

1,0<br />

0,5<br />

0,0<br />

Fangst (millioner tonn)<br />

Fig. 6. Utvikling i totalbestand av lodde (hele søyler) og modnende bestand (lys del<br />

av søyler) og årlig totalfangst (linje) i perioden 1973-<strong>2002</strong> <strong>for</strong> loddebestanden i<br />

Barentshavet. Fra Havets Ressurser 2003.<br />

Det er oseanografiske <strong>for</strong>hold som <strong>for</strong>årsaker disse svingningene i loddebestanden,<br />

men øket beitepress på unglodde fra store sildeårsklasser på 1980-tallet (se kap. 2.2.4)<br />

bidro til nedgangen. Fig. 6 viser også at fisket i perioden 1983-1986 må ha påvirket<br />

8

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!