Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
Disposisjon for tolking i MOSJ 2002-08-05 - Norsk Polarinstitutt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Norge er det eneste land i Nord-Atlanteren som ikke setter totalkvote <strong>for</strong> fangst av<br />
reker. Fisket reguleres gjennom konsesjoner, minstemål og kriterier <strong>for</strong> innblanding<br />
av fisk i fangstene. Fangstene av reke har vært <strong>for</strong>holdsvis store på tross av en lav<br />
bestandsstørrelse. Dette skyldes primært kapasitetsøkning i fisket. Russiske opplysninger<br />
viser redusert fangst per tråltime som følge av nedgang i bestanden. Det ventes<br />
god rekruttering til bestanden i kommende år, men relativt høye fangster kan svekke<br />
de gode årsklassene. Størrelses<strong>for</strong>delingen i fangstene viser en <strong>for</strong>skyvning av fisket<br />
mot yngre reker. Dette er uheldig <strong>for</strong>di rekene blir kjønnsmodne som hunner ved<br />
femårsalderen og rekruttering til bestanden er direkte avhengig av antall gytemodne<br />
hunner.<br />
2.2.3 Lodde<br />
Lodda er en art med kort generasjonstid, og den blir kjønnsmoden allerede ved 2-4-års<br />
alderen. De fleste gyter bare én gang og få individer blir mer enn fem år gamle. Bestanden<br />
av lodde har relativt høyt vekstpotensiale, blant annet <strong>for</strong>di individene blir<br />
tidlig kjønnsmodne, men bestanden (og særlig gytebestanden) i <strong>for</strong>m av biomasse er<br />
utsatt <strong>for</strong> enorme fluktuasjoner <strong>for</strong>di den består av svært få årsklasser. Denne livshistoriestrategien<br />
tilsier at loddebestanden raskt kan vokse opp i år med gode betingelser,<br />
men har tilsvarende lett <strong>for</strong> å kollapse i perioder når en får flere år med dårlige<br />
betingelser. Disse fluktuasjonene vil kunne gå meget raskt. Fig. 6 viser utviklingen i<br />
loddebestanden fra 1973 til <strong>2002</strong> og illustrerer det raske og tilnærmet totale bestandssammenbruddet<br />
på midten av 1980-tallet, den nærmest eksplosive gjenveksten fra<br />
1989 til 1990 og en ny syklus med sammenbrudd og gjenvekst på 1990-tallet.<br />
Bestand (millioner tonn)<br />
9<br />
8<br />
7<br />
6<br />
5<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
0<br />
1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001<br />
4,5<br />
4,0<br />
3,5<br />
3,0<br />
2,5<br />
2,0<br />
1,5<br />
1,0<br />
0,5<br />
0,0<br />
Fangst (millioner tonn)<br />
Fig. 6. Utvikling i totalbestand av lodde (hele søyler) og modnende bestand (lys del<br />
av søyler) og årlig totalfangst (linje) i perioden 1973-<strong>2002</strong> <strong>for</strong> loddebestanden i<br />
Barentshavet. Fra Havets Ressurser 2003.<br />
Det er oseanografiske <strong>for</strong>hold som <strong>for</strong>årsaker disse svingningene i loddebestanden,<br />
men øket beitepress på unglodde fra store sildeårsklasser på 1980-tallet (se kap. 2.2.4)<br />
bidro til nedgangen. Fig. 6 viser også at fisket i perioden 1983-1986 må ha påvirket<br />
8