Sak 96 - Nittedal kommune

Urbanitet
Debatten i Nittedal omkring utbygging av sentrumskjernen,
er tydelig preget av at mange oppfatter
urbanitet som et uttrykk for å bygge høyt. Jo mer
urbant, jo høyere bygg. Ser man på betegnelsen urbanitet
er det ingen fagretninger som sammenkobler
urbanitet med hvor høyt et område er bebygd. Til
gjengjeld har det stor betydning hvor tettbygd et sted
er, da tetthet medfører fl ere mennesker og aktiviteter
innenfor et gitt område (jf. Tetthet s 28 - 29). ”Graden
av urbanitet styres av menneskelig aktivitet i et
avgrenset område. Det er ikke nok at området er tett
bebygget eller tett befolket, dersom de yrkesaktive
arbeider innen primærnæringene. Summen av tett
bebygget, tett befolket og aktivt benyttet areal øker
den subjektive opplevelsen og dermed også graden
av urbanitet for et område”. (wikipedia.org).
Urbanitet handler om friksjon - om de uformelle
møter, der vi møter andre som er ulik oss selv. Denne
definisjon støttes av fl ertallet av dagens by- og regionforskere,
som tar utgangspunkt i byer som sosialt
konstruerte steder (Berg & Lysgård 2004). Urbanitet
handler altså i høy grad om mengden av de bykulturelle
fenomener på stedet. Det vil si at ”kaffe-lattesegmentet”
i seg selv ikke er urbant, slik det oppfattes,
men derimot kun en liten del av en større helhet.
Hele kaffe-latte kulturen er et produkt av at mange
mennesker bor tett og gjerne vil møtes, se på hverandre
og selv bli sett.
I artikkelen ”Ruralitet og urbanitet - bygd og by”
diskuterer Lysgård og Berg forholdet mellom de to
begrepene. De konkluderer med at det er to dominerende
forestillinger om bygda og byen. Forestillingene
er satt på spissen og stillt opp som motpoler. Den
ene forestillingen (som ofte blir brukt til å forklare
Urbanitet handler i høy grad om mengden av
de bykulturelle fenomener på stedet, da det
er den subjektive opplevelsen av aktivitetsnivået
på et bestemt sted, der er avgjørende for
hvor urbant man opplever stedet.
fl ytting fra bygd til by), omhandler den tradisjonelle
bygda og den moderne byen. Bildet av bygda som
tradisjonell er gjennomgående negativ, mens bildet
av byen som moderne er gjennomgående positiv: ”
Den tradisjonelle bygda har et smalt vare- og tjenestetilbud,
kanskje bare S-lag, bensinstasjon, videoutleie,
frisør og kafe (skrevet med k). Den moderne
byen har på sin side et bredt vare- og tjenestetilbud,
eksempelvis teater, gallerier, spesialbutikker, restauranter
og cafeer (skrevet med c). I den tradisjonelle
bygda er det kjedelig, likhet og sterk sosial kontroll,
mens det i den moderne byen er spenning, forskjeller
og «stor takhøyde.” (Berg 2004, s 25)
34
Den andre forestillingen går på bygda som ren idyll
og byen som fæl: ”I bygda er det ro, ren luft, trygghet,
sosial omsorg, og i det pene, grønne landskapet
kan man drive med sunne aktiviteter som friluftsliv,
jakt og fi ske. I dette bildet av bygda har tradisjoner
positivt fortegn. Den fæle byen derimot er bråkete,
forurenset, farlig, preget av sosial isolasjon, og i fritiden
driver man med usunne aktiviteter som å gå på
pub eller restaurant, og man ferdes generelt i stygge,
grå omgivelser.”
(Berg 2004, s 25)
Essensen er forsøkt demonstrert på fi guren til høyre.