Sak 96 - Nittedal kommune

More documents

Recommendations

Info

Vinmonopolets lukkede fasade ut mot Ørfiskebekken Foto: Julie Buschardt Prøysentorget Foto: Julie Buschardt Torget foran Mosenteret Foto: Julie Buschardt Romstruktur i dagens sentrum Romstrukturen er den samlede betegnelsen for et spesifi kt steds romlige og bygningsmessige kjennetegn. På tross av en landlig beliggenhet er landsbystemningen kun ivaretatt få steder i sentrum. De fl este rom i sentrumskjernen er generelt store og åpne og dominert av biler. Bygningene har generelt sett en god skala, men fungerer ikke optimalt som generator for et allsidig byliv: De fl este fasadene i 1. etasje er stengt på lange strekninger (eks. bank, vinmonopol, etc.), og tilbyr ikke interessante visuelle opplevelser. Det er en åpenlys mangel på sitteplasser og små byrom hvor det er enkelt å bli værende. Som utgangspunkt er bygningens første etasje i Mosenteret gjort transparent og inkluderende, med store glasspartier og mulighet for mange inn- og utganger. Fasadene i gateplan er imidlertid stengt og dermed kjedelige å gå forbi i sin ensartethet. Dette gir lite attraktive gaterom, som ikke oppfordrer til opphold og som direkte motvirker bylivet i å oppstå. Og som tilfellet dessverre ofte er med kjøpesentre, lukker bygningen seg om seg selv, og tilfører lite liv til det omkringliggende sentrum. De få plassdannelser som finnes, er små og intime og har en god skala, som passer til tettstedets størrelse. Prøysentorget, f.eks., er en liten oase i sentrumskjernen. Optimalt sett kunne plassen imidlertid vært innrettet bedre, for et mer allsidig bruk – men bare det at den er der er et pluss i seg selv. 20 Også plassdannelsen foran Mosenteret, overfor Prøysentorget, har stort potensiale til forbedring. Her sitter en del folk når det er godt vær, enten på kafeens stoler, på benkene langs med Ørfi skebekken eller på steintrappen ned mot bekken. Den enslige steintrappen ned til bekken er ytterst populær på tross av store trinn. Det kunne med fordel skapes små rom, og fl ere muligheter for opphold, som ville styrke plassens egenskaper som offentlig rom. Ørfi skebekken, som renner gjennom sentrumskjernen, har stort rekreativt potensiale med ikonisk signalverdi. I dag fungerer bekkeløpet imidlertid ikke optimalt da skrentene er så bratte at barna ikke kan leke på dem og folk ikke kan sitte på dem. Konse- Ørfiskebekken har stort rekreativt potensiale med ikonisk signalverdi kvensen er at den direkte kontakten til vannet er begrenset. På plusssiden er de hyggelige trebroene plassert med jevne mellomrom som optimerer tilgjengeligheten på tvers. Med sin snorrette form og de grønne skrentene plasserer Ørfi skebekken seg et sted mellom å være et urbant, bearbeidet byromsinventar og et naturlig bekkeløp som skjærer seg gjennom det bebygde sentrum. Resultatet er et fl ott grøntelement i sentrum, som dessverre ikke er så brukervennlig.
Ørfi skebekken har et stort potensiale for forbedringer som kan gi innbyggerne enda mer glede. Det store, identitetsløse området mellom Mosenteret og rådhuset fremstår som et overskuddslandskap uten markerte grenser, og kan derfor neppe betegnes som et byrom. På tross av det, er området karakteristisk for sentrumskjernen og er i høy grad med på å forme inntrykket av dagens sentrum som usammenhengende. Området fungerer i dag som parkering – og, i kraft av sin størrelse, som barriere mot rådhuset. Rekken med sammenhengene punkthus som danner en fysisk kant ut mot parkeringsplassen, skaper et bindeledd mellom dagens sentrum og rådhuset. Denne husrekken er imidlertid ikke nok til at man oppfatter området som en sammenhengende helhet. Tvert i mot er de lange, horisontale fasadene med på å understreke avstanden. Rådhuset ligger derfor isolert på kanten av sentrumskjernen. Som besøkende er det ikke logisk hva som er hovedinngangen og hvordan man kommer seg derhen. Den store parkeringsplassen ut mot Rv4 og veien bak bygget, skaper stor forvirring. Rent romstrukturmessig er det ikke noen klare indikatorer på hvordan man skal bevege seg gjennom rommet og komme frem til målet, noe som er en stor svakhet i seg selv. Byrommet mellom de to rådhusbyggene er kanskje et av de mest livlige av byrommene i sentrum i kraft av de ansatte og besøkende som går mellom bygningene. Dette viser hvor viktig det er å skape programmer i forskjellige bygg som supplerer hverandre, for å oppnå liv i gatene. Byggenes plassering fungerer imidlertid dessverre som en vindtunnel: Istedenfor å danne le og skape mulighet for et godt uteklima, er det et uterom som ikke oppfordrer til opphold. I tillegg er det, som i resten av sentrum, en mangel på sitteplasser som besøkende og forbipasserende kan benytte seg av. Konsekvensen blir at på tross av at uterommet har en god skala og programmeringen er helt riktig i forhold til å skape liv, blir det et byrom man skynder seg gjennom. Dette er kan med fordel utbedres da det ellers har alle de riktige forutsetningene i romstrukturen for at det kunne være et populært og benyttet uterom med gode urbane kvaliteter. 21 Ørfiskebekken Foto: Julie Buschardt Overskuddslandskap mellom Mosenteret og Rådhuset Foto: Julie Buschardt Byrom ved Rådhuset Foto: Julie Buschardt
Page 1 and 2: FORMINGSVEILEDER nye Nittedal sentr
Page 3 and 4: FORMINGSVEILEDER FOR NYE NITTEDAL S
Page 5 and 6: «Det er viktig å forstå at kultu
Page 7 and 8: Innledning 8 Målet med formingsvei
Page 9 and 10: Avgrensning Som kartet viser omfatt
Page 11 and 12: egen identitet i høy grad er steds
Page 13 and 14: etyr også at et bredt spekter av a
Page 15 and 16: mål drømmer anerkjennelse respekt
Page 17 and 18: De grønne åsene, ridesenter og la
Page 19: gende grønne skogkledde åsene, en
Page 23 and 24: Fig. 7 het, ungdomsaktiviteter og f
Page 25 and 26: nærhet til naturen innbyggerne for
Page 27 and 28: BYA FOTAVTRYKK 1 ETG 2 ETG 2,5 ETG
Page 29 and 30: 3 etasjer Fig. 11 Prinsippsnitt av
Page 31 and 32: Romsaas Jessheim Ammerud Torshov Os
Page 33 and 34: Romsaas Jessheim i Nittedal sentrum
Page 35 and 36: DEN TRADISJONELLE BYGDA DEN MODERNE
Page 37 and 38: DEN TRADISJONELLE BYGDA DEN MODERNE
Page 39 and 40: Hvilket aktivitetsnivå ser vi for
Page 41 and 42: Normalt er ca 500 m den aksepterte
Page 43 and 44: (Glaser 2012). Som det lyder på fo
Page 45 and 46: Parkeringshus i stål, glas og beto
Page 47 and 48: Offentlig transport Det skal gjøre
Page 49 and 50: Privat område Offentlig domene Off
Page 51 and 52: hvile. Det er en kombinasjon, og hv
Page 53 and 54: Uterom # 1 Byromsanalyse av sentrum
Page 55 and 56: Fig. 33 Figuren viser en lang fasad
Page 57 and 58: foran boligen for å skape samspill
Page 59 and 60: Introduksjon I de fl este tilfeller
Page 61 and 62: Fig. 35 Bo01 i Malmö (til høyre),
Page 63 and 64: Oppholdrum av høy kvalitet (hvor d
Page 65 and 66: Lys for å fremheve: Bruk av grønt
Page 67 and 68: hydrologiske forholdene. Mange løs
Page 69 and 70: Bekkeløp med rekreativ utforming s
Page 71 and 72:
Ørfi skebekken i dagens sentrum se
Page 73 and 74:
få andre prosjekttyper klarer. Fø
Page 75 and 76:
Midlertidig anvendelse som utvikler
Page 77 and 78:
trakter av kort, mellomlang og leng
Page 79 and 80:
Diagram ”Tegning” eller ”skje
Page 81 and 82:
fest, forestillinger, spisested, bi
Page 83 and 84:
Publishers, Delft • Helsedirektor
Page 85 and 86:
Massemedier • http://aakwww.aalbo
Page 87:
Konferanser, etc. • Bundesen, Bir
show all

Sak 96 - Nittedal kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?