Sak 96 - Nittedal kommune

More documents

Recommendations

Info

Solid, bombastisk og jordnært kjennetegner en del av sentrumsbebyggelsen Foto: Kjersti Gakkestad Bruk av jordfarger i sentrumsbebyggelsen Foto: Kjersti Gakkestad Rød tegl på rådhuset med brune vindusdetaljer Foto: Kristin Hurti Vakre mørkbeisede trebroer over Ørfiskebekken, med de grønne åsene i bakgrunnen Foto: Julie Buschardt Ørfiskebekken som naturlig bekkeløp, før den går under Rv4 18 Foto: Julie Buschardt Nyere punktbebyggelse mellom rådhuset og Mosenteret holder fargeskalaen Foto: Kjersti Gakkestad
gende grønne skogkledde åsene, enn et bynært sentrumsmiljø. Paradoksalt nok fremstår Nittedal sentrum også som et sted hvor det er bilene som er i fokus fremfor menneskene som kjører dem (dette er utdypet nærmere på s. 44). For Norberg-Schulz handler stedsutvikling og karakter om hvordan det menneskeskapte kan komplimentere, eller fremheve, det naturskapte, på en meningsfull måte. I nye Nittedal sentrum er det spesielt Ørfi skebekken, som skaper en særegen identitet for kjernen. Ørfi skebekken er, som tidligere nevnt, et viktig karakteristisk trekk i sentrum, og fremstår som det viktigste enkeltelement for den fremtidige utviklingen i nye Nittedal sentrum. Den har en atmosfære og intimitet som ikke mange andre tettsteder har. Andre steder har store elver, som deler tettstedet eller byen i to. Ørfi skebekken derimot samler sentrum om et intimt miljø med mulighet for enda større grad av rekreative arealer. Ørfiskebekken er et viktig karakteristisk trekk i sentrum, og fremstår som det viktigste enkeltelement for den fremtidige utviklingen i nye Nittedal sentrum De grønne åsene rundt tettstedet danner et naturskjønt bakteppe til stedets liv. Om sommeren ser man ofte at det blir hengt opp blomsterkasser på en del av fasadene på tettstedets mest sentrale plasser, noe som er med på å understreke den hyggelige landlige følelsen og nærheten til naturen. Nærheten til naturen avspeiles også i bruken av teglstein i sentrumsområdet, naturfarger, treelementer og i vid omfang bruken av naturlige materialer. Dette ble bevisst benyttet på 90-tallet for å understreke den landlige følelsen. Sentrumsbebyggelsen er relativ ny, og har blitt bygget ut over få etapper heller enn som en gradvis utvikling, noe som kan være en av grunnene til at uttrykket er såpass entydig i dag. De omkringliggende gårdsbruk har hatt en stor historisk betydning for utviklingen av området, og man ser klare referanser til dem i den moderne arkitekturen. Dette gjelder spesielt for Mosenteret, hvis arkitektur er sterkt inspirert av de nærliggende låvene. Bilens dominans er dessverre også et karakteristisk trekk ved dagens sentrum. Som beskrevet nærmere på s. 44 er det mange store parkeringsarealer på de mest sentrale stedene i sentrumsområdet. Dette er en uheldig tendens som bør begrenses så langt det er 19 mulig, så bilene ikke tar over og spolerer de potensialene som ellers finnes i sentrumsområdet.
Page 1 and 2: FORMINGSVEILEDER nye Nittedal sentr
Page 3 and 4: FORMINGSVEILEDER FOR NYE NITTEDAL S
Page 5 and 6: «Det er viktig å forstå at kultu
Page 7 and 8: Innledning 8 Målet med formingsvei
Page 9 and 10: Avgrensning Som kartet viser omfatt
Page 11 and 12: egen identitet i høy grad er steds
Page 13 and 14: etyr også at et bredt spekter av a
Page 15 and 16: mål drømmer anerkjennelse respekt
Page 17: De grønne åsene, ridesenter og la
Page 21 and 22: Ørfi skebekken har et stort potens
Page 23 and 24: Fig. 7 het, ungdomsaktiviteter og f
Page 25 and 26: nærhet til naturen innbyggerne for
Page 27 and 28: BYA FOTAVTRYKK 1 ETG 2 ETG 2,5 ETG
Page 29 and 30: 3 etasjer Fig. 11 Prinsippsnitt av
Page 31 and 32: Romsaas Jessheim Ammerud Torshov Os
Page 33 and 34: Romsaas Jessheim i Nittedal sentrum
Page 35 and 36: DEN TRADISJONELLE BYGDA DEN MODERNE
Page 37 and 38: DEN TRADISJONELLE BYGDA DEN MODERNE
Page 39 and 40: Hvilket aktivitetsnivå ser vi for
Page 41 and 42: Normalt er ca 500 m den aksepterte
Page 43 and 44: (Glaser 2012). Som det lyder på fo
Page 45 and 46: Parkeringshus i stål, glas og beto
Page 47 and 48: Offentlig transport Det skal gjøre
Page 49 and 50: Privat område Offentlig domene Off
Page 51 and 52: hvile. Det er en kombinasjon, og hv
Page 53 and 54: Uterom # 1 Byromsanalyse av sentrum
Page 55 and 56: Fig. 33 Figuren viser en lang fasad
Page 57 and 58: foran boligen for å skape samspill
Page 59 and 60: Introduksjon I de fl este tilfeller
Page 61 and 62: Fig. 35 Bo01 i Malmö (til høyre),
Page 63 and 64: Oppholdrum av høy kvalitet (hvor d
Page 65 and 66: Lys for å fremheve: Bruk av grønt
Page 67 and 68: hydrologiske forholdene. Mange løs
Page 69 and 70:
Bekkeløp med rekreativ utforming s
Page 71 and 72:
Ørfi skebekken i dagens sentrum se
Page 73 and 74:
få andre prosjekttyper klarer. Fø
Page 75 and 76:
Midlertidig anvendelse som utvikler
Page 77 and 78:
trakter av kort, mellomlang og leng
Page 79 and 80:
Diagram ”Tegning” eller ”skje
Page 81 and 82:
fest, forestillinger, spisested, bi
Page 83 and 84:
Publishers, Delft • Helsedirektor
Page 85 and 86:
Massemedier • http://aakwww.aalbo
Page 87:
Konferanser, etc. • Bundesen, Bir
show all

Sak 96 - Nittedal kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?