17.01.2015 Views

PMC Group Norge gjennom 100 år

PMC Group Norge gjennom 100 år

PMC Group Norge gjennom 100 år

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

<strong>PMC</strong> <strong>Group</strong> <strong>Norge</strong> <strong>gjennom</strong> <strong>100</strong> år


Sophus Berendsen<br />

Han var dansk. I 1851 besøkte den 22 år gamle Sophus Berendsen Storbritannia. Han ble<br />

inspirert av verdensutstillingen i London og spesielt av det nybygde Krystallpalasset i stål og<br />

glass. Stål og glass måtte være fremtiden! Han returnerte derfor til Danmark og startet i 1854<br />

sitt handelsfirma i København med import av stålbjelker, hovedsakelig fra verk i Belgia og Luxemburg,<br />

og utvidet snart med import av glass. Virksomheten vokste og Sophus Berendsen ble<br />

raskt ledende dansk leverandør innenfor sitt område. Sophus Berendsen døde allerede i 1884,<br />

bare 55 år gammel<br />

Rundt 1911 skilte Sophus Berendsen ut ingeniørdelen av selskapet. Selskapet startet salg av<br />

tekniske produkter, dvs. spesielt maskiner, utstyr og komponenter til skip og jernbane, og de etablerte<br />

egne selskaper i de Sverige, <strong>Norge</strong> og Finland. Direksjonen i Sophus Berendsen var tydelig<br />

inspirert av mytologiens kraftkarer. I 1911 etablerte de AB Ingeniørsfirman Titan i Stockholm, og<br />

i 1912 Ingeniørforretningen Atlas A/S i Kristiania (Oslo) og AB Ingeniørsfirman Herkules OY i<br />

Helsingfors. Selskapet i Finland eksisterer ikke lenger. Det gjør imidlertid det svenske selskapet og<br />

det norske. Det norske selskapet har <strong>gjennom</strong> årene har hatt flere navn, men er i dag <strong>PMC</strong> <strong>Group</strong><br />

<strong>Norge</strong>.<br />

Ingeniørforretningen Atlas, 1912 – 1940<br />

Atlas ble stiftet 12. juni 1912 og registrert i Kristiania Auktionsforvalterembede (senere Oslo Handelsregister)<br />

den 20. juni samme år.<br />

2


Ingeniørforretningen Atlas’ produktspekter fra starten av:<br />

Maskiner for sement og sementvare industrien<br />

Dette var en viktig del av Atlas portefølje i mange år. Selskapet Titan Cement AB i<br />

Sverige (datter av Titan AB) ble også store på dette området, men da dette ble solgt<br />

til franske interesser i 1990, fulgte en del av Atlas aktivitet med. Atlas beholdt dog den<br />

lønnsomme omsetning av laboratorieutstyr for denne industrien.<br />

Kulelagre:<br />

Dette utviklet seg til en betydelig del av omsetningen, spesielt med FAG Kugelfischer i<br />

produktrekken. FAG ble solgt ut midt på 1980-tallet, mens kulelagre for øvrig ble solgt<br />

ut litt utpå 2000-tallet. Glidelagre er fremdeles en viktig produktrekke for bedriften.<br />

Maritime saker<br />

Dette var et meget viktig produktområde helt fra starten og er fremdeles viktig. I etterkrigstiden<br />

var området betydelig med skipsradar og ekkolodd fra Hughes som en<br />

spesielt viktig produktrekke. Disse er ute, men skipsindustrien generelt er naturligvis<br />

alltid viktig for selskapet og mange av Atlas virksomheter har betydelig omsetning her.<br />

Et spesialprodukt er f.eks. vindusviskere for skip.<br />

Speil- og Gussglass - Helt ute.<br />

Den siste virksomheten fant sted innenfor datter-selskapet Hjort & Riser Import A/S,<br />

som opphørte midt på 1980-tallet.<br />

Jernbjelker og stålvinduer - Helt ute.<br />

Den siste virksomheten fant sted innenfor datter-selskapet Atlas Stål A/S, som ble solgt<br />

midt på 1980-tallet. Fabrikken for ståldører og -vinduer ligger i dag på Lillehammer og<br />

eies av en tidligere Atlas ansatt.<br />

Tinn, motstandstråd og konfeksjonsmaskiner: Helt ute.<br />

Atlas unngikk heller ikke «de harde trettiåra».<br />

I 1932 la man driften om med mer fokus på agenturforretninger med provisjon og<br />

mindre på salg fra eget lager. Omlegningen reddet tydeligvis selskapet og det kan<br />

være av interesse å kaste et blikk på budsjettet for 1933:<br />

Positivt resultat ble ikke helt nådd i 1933, men fra og med 1935 ble det overskudd.<br />

Når man betrakter produktfamiliene kan man slå fast at de fleste eksisterer den dag i<br />

dag, men betydningen av de forskjellige produktene er selvfølgelig sterkt endret.<br />

3


Ingeniørforretningen Atlas, 1940 – 1945<br />

Fra og med 15. oktober 1945 er altså Sophus Berendsen A/S også formelt og<br />

offisielt morselskapet til Ingeniørforretningen Atlas A/S.<br />

At dette var realiteten helt fra stiftelsen hadde for så vidt vært klart, men var først på<br />

dette tidstpunktet at forholdet ble formelt kjent. Atlas hadde altså unngått sanksjoner<br />

fra okkupasjonsmakten i <strong>Norge</strong>.<br />

Atlas hadde altså unngått sanksjoner fra okkupasjonsmakten i <strong>Norge</strong>. Hva som skjedde<br />

i Danmark er denne historie uvedkommende, men det bør nevnes at både avdøde<br />

Sophus Berendsen med familie, liksom familien Elsass, var jøder. Også Danmark ble<br />

et farlig oppholdssted for jøder og man vet at flere av familien Elsass så seg nødt til å<br />

flykte til Sverige og videre til Storbritannia under krigen.<br />

Krigen medførte betydelig omstillingsproblemer for Atlas og 1940 endte med et<br />

underskudd på 36 000. Omstillingen var imidlertid vellykket og i perioden 1941-45<br />

hadde selskapet et samlet overskudd på kr. 66 000. Det vites ikke hva omstillingen<br />

besto av, men man trenger ikke å være synsk for å forstå at leverandører utenfor<br />

tyskokkupert område ikke lenger var aktuelle. To produkter ble omtalt. Det ene var<br />

stålbjelker, hvor selskapet hadde 2-3 % provisjon av en omsetning på 718 690 RM<br />

(Reichsmark), tilsvarende kr. 1 264 895, i perioden 1941 til 1945. Det annet var stålrør<br />

fra «Röhrenverband», hvor det var innkassert en provisjon på kr. 54 754 i samme<br />

periode. Begge produktene ble tidligere handlet <strong>gjennom</strong> Sophus Berendsen, og Atlas<br />

aksepterte å utbetale en vesentlig del av mottatt provisjon til morselskapet etter krigen.<br />

4


Ingeniørforretningen Atlas, 1945 – 1980<br />

Den maritime avdeling viste seg etter hvert å bli den viktigste også etter krigen. Den<br />

var allerede fra 1930 ledet av kaptein S. Treu. Avdelingen var dominerende leverandør<br />

av radar og ekkolodd. Den senere styreformann og administrerende direktør, Hans<br />

Jørgen Neumann, som i 1970-75 var leder av skipsavdelingen på NEBB (hovedsakelig<br />

generatorer, motorer og tavler), og husker godt Atlas som leverandør av elektronisk<br />

skipsutstyr.<br />

Kule- og rullelagre ble etter hvert viktig for virksomheten. I 1962 ble denne virksomheten<br />

skilt ut som et eget selskap Atlas Kulelager A/S FAG, hvor Atlas eide alle aksjene.<br />

Stålavdelingen fikk et tillegg i 1960 ved kjøp av A/S Østlandske Stål i Fåberg. Dette<br />

var en produsent av en rekke forskjellige stålprodukter til industri og skip. Navnet ble i<br />

1966 endret til Ingeniørforretningen Atlas Industri A/S og virksomheten ble etter hvert<br />

konsentrert om ståldører<br />

Glassvirksomheten fikk en betydelig økning i 1972 ved kjøp av Hjort & Riser Import<br />

A/S. Dette firmaet importerte glass fra flere verk, blant annet fra Saint-Gobain i Frankrike.<br />

Markedet ble imidlertid etter hvert vanskelig og all virksomhet innenfor glass ble<br />

avviklet i 1980.<br />

I 1978 begynte Atlas med Hydraulikk. Firmaet Fridtjof Eitzen, en av pionerene innenfor<br />

salg av hydraulikk i <strong>Norge</strong>, ble avviklet og Atlas kjøpte enkelte representasjoner og<br />

overtok to ansatte. De viktigste leverandørene var de sveitsiske Wandfluh med ventiler<br />

og Truninger med pumper samt det tyske Eppensteiner som produserte filtre.<br />

Svakstrøms-avdelingen ble nærmest i sin helhet bygget opp av Rolf Songe-Møllers<br />

sønn, Bjørn, etter at han begynte i firmaet tidlig på 1960-tallet. Den langt viktigste<br />

leverandøren var Pioneer, både for underholdningselektronikk og Bilradioer. I 1978<br />

tok Atlas også over representasjonen av Saba TV. Ekspansjonen var spesielt sterk og<br />

produktene meget kapitalkrevende.<br />

Virksomheten ekspanderte kraftig i etterkrigstiden.<br />

Ekspansjonen medførte at det snart ble<br />

for lite plass og Atlas begynte søket etter større<br />

lokaler midt på 1950-tallet. Selskapet holdt da<br />

til i Øvre Vollgate 7. I 1962 lyktes det å kjøpe<br />

Industri- & Boligbygg A/S, som hadde en større<br />

eiendom i Konows gate 8 i Oslo med tre<br />

kontoretasjer samt tre etasjer med til sammen<br />

36 små leiligheter. Her holdt selskapet til inntil<br />

<strong>PMC</strong>-virksomheten flyttet til Ski i 1989. Mange<br />

ansatte i Atlas har <strong>gjennom</strong> årene bebodd<br />

leilighetene i Konows gate 8, «Atlasgården»<br />

som den ble kalt.<br />

5


Ingeniørforretningen Atlas, 1980 - 1999<br />

Etterkrigstiden til og med 1979 medførte sterk og stort sett meget lønnsom ekspansjon –<br />

som for svært meget av norsk næringsliv. Lønnsomheten ble dog mindre mot slutten av<br />

perioden. Fra og med 1980 var det underskudd som etter hvert ble kritisk. Det var flere<br />

årsaker til dette. Av eksterne årsaker kan nevnes den mest betydelige: Funn av olje og<br />

gass i Nordsjøen! Dette var jo veldig positivt, men i første omgang førte det til<br />

inflasjon og sterkt press på norske lønninger. Store deler av industrien kom<br />

i vanskeligheter. I 1975/76 måtte mange industribedrifter øke lønningene med hele<br />

20-25 %! Dette betydde at eksportindustrien på kort tid ble dramatisk redusert, hvilket<br />

naturligvis også rammet den innenlandske industrien. Atlas tradisjonelle marked ble derfor<br />

i første omgang betydelig redusert.<br />

Kreativiteten på 1970/80-tallet var både positiv og negativ. Av de positive kan nevnes<br />

Atlas Glideflex. Bernt Støylen fra hydraulikk og Viggo Carlsen fra glidelagre<br />

utviklet et system for opplagring av boretårn på boreskip, som gjorde det mulig<br />

for skipet å dreie for vind og vær mens boretårnet var stillestående i forhold til<br />

havbunden. Glideflex ble patentert og patentet ble solgt midt på 1990-tallet for et nesten<br />

tosifret millionbeløp.<br />

Det triste var bare at i begeistringen rundt oppfinnelsen klarte ledelsen å fakturere et<br />

prosjekt som aldri ble til virkelighet. Den etterfølgende kreditering ble til og med gjemt i og<br />

med at utviklingen ble aktivert stikk i strid med konsernets regler.<br />

Styret i Sophus Berendsen var i 1985-87 meget skeptisk til «nordmennene», men ville la<br />

oss prøve et par år til. Det ble utarbeidet en overordnet strategi, med fokus på vekst på<br />

3 områder (i første fase <strong>gjennom</strong> oppkjøp):<br />

- Hydraulikk og Pneumatikk<br />

- Mekaniske komponenter<br />

- Elektroniske komponenter<br />

Første oppkjøp skjedde i mai 1988. Atlas kjøpte Sjong Hydraulikk i Oslo, som så ble<br />

omdøpt til Atlas Sjong Hydraulikk AS.<br />

Samtidig ble det forhandlet med hydraulikkleverandøren Vickers Systems om kjøp av<br />

deres avdeling i <strong>Norge</strong> og overtagelse av de fleste ansatte. Dette hadde Sophus Berendsen<br />

fått til i Danmark og Atlas klarte å overbevise Vickers om at det ville være god strategi<br />

også i <strong>Norge</strong>. Siden skjedde for øvrig det samme i Finland og Sverige også.<br />

Vickers holdt til på Ski og i 1989 flyttet alle ut fra Konows gate 8 – bortsett fra Atlas Audio-<br />

Visjon AS – til de nåværende lokaler på Ski. Vickers aktiviteten ble lagt inn i Atlas Sjong<br />

Hydraulikk.<br />

Abemi ble kjøpt fra danskene og navnet ble forandret til Atlas-Abemi AS. Salget av<br />

John Crane tetninger ble lagt inn i dette selskapet som divisjon Atlas Sealtech.<br />

Atlas-Abemi holdt til på Kolbotn, men etter hvert kom de også ut til Ski.<br />

6


I 1991 ble 19 % av aksjene i Cylinderservice AS kjøpt.<br />

Med dette fikk man eneretten til å selge selskapets hydrauliske<br />

sylindre, SERVI-sylindre. I tillegg overtok vi <strong>100</strong>% av<br />

ingeniør- og handelsdelen av selskapet<br />

Slik oppsto Atlas Servi Hydraulikk AS i Trondheim<br />

og derved kom Servi inn i historien. De neste årene ble en<br />

rekke mindre virksomheter kjøpt for å supplere<br />

produktprogrammet.<br />

Fra underskudd til overskudd.<br />

Selskapet tapte store penger <strong>gjennom</strong> 1980-årene. Første året med overskudd var 1990<br />

og da med et tosifret millionbeløp. Dette skyldtes salget av Konowsgate 8 samt Atlas<br />

Audio-Visjon AS, idet den øvrige virksomhet fikk et nullresultat. I 1991 greide imidlertid<br />

de gjenværende virksomhetene også tosifret millionbeløp på bunnlinjen. Senere<br />

har selskapet aldri vært i nærheten av røde tall.<br />

Etter 1989 har selskapet heller ikke hatt behov for å gå til eierne for mer aksjekapital.<br />

Da styre og ledelse konstaterte at alle ledd i Atlas var velfungerende, var tiden kommet<br />

for å slå sammen selskapene igjen. Det ble besluttet å droppe Atlas-navnet og gå over til<br />

å bruke Berendsen for å synliggjøre det konsernet selskapet tilhørte. Det samme ble også<br />

gjort i alle andre «Berendsen-land». Ingeniørforretningen Atlas, som norsk morselskap med<br />

økonomiavdeling og administrasjon, ble til Berendsen <strong>Norge</strong> AS. All annen virksomhet,<br />

unntatt salget av de elektroniske komponentene, ble samlet i selskapet Berendsen <strong>PMC</strong><br />

AS. Elektroniske komponenter (opprinnelige Abemi) ble til Berendsen Components AS,<br />

mens enkelte elektriske produkter ble beholdt i <strong>PMC</strong>.<br />

Det neste mål var å ekspandere på dette siste feltet og virksomhetene Hefro Elektro og<br />

Odin Elektronics ble kjøpt fra H. C. A. Melbye AS i 1992. Denne virksomheten ble etter<br />

hvert styrt direkte fra Berendsen Components i Danmark. Sophus Berendsen solgte<br />

alle Components selskapene i 1998.<br />

I 1999 overtok Bjørn Arne Gundersen, tidligere leder av Berendsen Hydraulikk<br />

og Berendsen <strong>PMC</strong>, som administrerende direktør i <strong>Norge</strong> da Hans Jørgen Neumann<br />

gikk av med pensjon. Han fortsatte imidlertid som styreformann.<br />

Bjørn Arne Gundersen<br />

Påtroppende Adm.Dir.<br />

Hans Jørgen Neumann<br />

Avtroppende Adm.Dir.<br />

7


<strong>PMC</strong> Servi, 2000 - 2012<br />

<strong>PMC</strong> Servi AS<br />

Alle Haugenveien Berendsen 10, Ås <strong>PMC</strong> selskapene over hele verden ble høsten 1999 lagt ut for salg.<br />

Tel +47 64 97 97 97<br />

Det E-mail: var post@pmcservi.no<br />

en komplett ny situasjon. Resultatet ble altså i 2000 at alle Berendsen <strong>PMC</strong> selskap i<br />

Norden, dvs. i Skandinavia, Finland og Estland, ble kjøpt opp av det svenske<br />

Dacke <strong>PMC</strong> Servi Hydraulik AS AB.<br />

Stensarmen 4, Tønsberg<br />

Tel + 47 90 13 43 43<br />

Høsten E-mail: post@pmcservi.no<br />

2000 etablerte <strong>PMC</strong> Servi, som selskapet ble hetende, <strong>PMC</strong> Servi Technics AS i<br />

Ulsteinvik sammen med fire lokale gründere. Gründerne, som i 2004 ble redusert til tre personer,<br />

fikk <strong>PMC</strong> 30 Servi % av AS aksjene, mens <strong>PMC</strong> Servi beholdt 70 %. Virksomheten, som fikk en kraftig vekst,<br />

Skibåsen 33D, Kristiansand<br />

konsentrerte Tlf +47 38 10 seg 22 90 om det lokale marked med montering og hydrauliske løsninger for skip og<br />

offshore. E-mail: post@pmcservi.no<br />

<strong>PMC</strong> Servi AS<br />

Den samme modellen (70/30) ble benyttet ved opprettelsen av <strong>PMC</strong> Hydrapower AS i<br />

Bedriftsveien 15, Sandnes<br />

Sandnes i 2007. Denne virksomheten er imidlertid av forskjellige grunner senere lagt inn i <strong>PMC</strong><br />

Tel + 47 51 97 28 00<br />

Servi. E-mail: I 2003 post@pmcservi.no fulgte nok et viktig oppkjøp. <strong>PMC</strong> Servi kjøpte de resterende 81% av<br />

Cylinderservice AS i Rissa. Cylinderservices reparasjonsvirksomhet i Trondheim ble ikke kjøpt.<br />

Kjøpet <strong>PMC</strong> Servi frigjorde AS åpenbart krefter og i løpet av kort tid ekspanderte bedriften kraftig og lønnsomt.<br />

Midtunheia 20, Nesttun<br />

<strong>PMC</strong> Servi Cylinderservice AS er <strong>Norge</strong>s eldste og største produsent av hydraulikksylindre og akkumulatorer.<br />

E-mail:<br />

Tel +47 55 10 82 20<br />

post@pmcservi.no<br />

Dacke <strong>PMC</strong> Servi Hydraulik AS AB hadde allerede i 1993 kjøpt et annet selskap i <strong>Norge</strong>,<br />

Lade Allé 9, Trondheim<br />

Hydronic Tel +47 73 AS. 80 10 Dette 00 var en konkurrent til <strong>PMC</strong> Servi for en del av produktspekteret – i første<br />

rekke E-mail: anlegg post@pmcservi.no bygget med hydrauliske komponenter fra Parker Hannifin. I 2005 ble imidlertid<br />

virksomheten inkludert i <strong>PMC</strong> Servi, med unntak av de klart konkurrerende produktene. Disse ble<br />

VAT: 936 370 446<br />

ført videre av en gruppe ansatte som gikk inn i Parkers totale organisasjon i <strong>Norge</strong>.<br />

<strong>PMC</strong> Servi Technics AS<br />

I 2005 Brendehaugen solgte 24, morselskapet Ulsteinvik Hexagon AB selskapet Dacke <strong>PMC</strong> AB (som det da ble hetende) til<br />

det Tel private +47 70 01 equityfondet 85 80 Segulah III L. P. Oppkjøpet førte ikke til vesentlige endringer for de norske<br />

E-mail: st@pmcservi.no<br />

virksomhetene. Gruppen av selskaper ble i 2009 kalt <strong>PMC</strong> <strong>Group</strong> og morselskapet Dacke skiftet<br />

navn VAT: til 979 <strong>PMC</strong> 185 901 <strong>Group</strong> AB med den nuværende gruppelogo og varemerke.<br />

Siste skudd på stammen - i 2012 blir det igjen også ekstern vekst. Virksomheten til Hydranor<br />

AS er kjøpt opp og drives videre som <strong>PMC</strong> Hydranor AS. Selskapet, som ligger på Kongsberg,<br />

er <strong>PMC</strong> en ledende Cylinderservice nordisk AS leverandør av hydrauliske høytrykksventiler og ventilblokkløsninger for det<br />

internasjonale Kvithyll, Rissa skips- og offshoremarkedet.<br />

Tel +47 73 85 05 00<br />

E-mail: cylinderservice@pmcservi.no<br />

VAT: 984 846 436<br />

<strong>PMC</strong> Hydranor AS<br />

Bergmannsveien 241, Kongsberg<br />

Tel +47 48 06 56 56<br />

E-mail: hydranor@hydranor.no<br />

VAT: 997 504 720<br />

<strong>100</strong> years<br />

Power Motion Control since 1912<br />

<strong>PMC</strong> GROUP NORGE AS www.pmcservi.no<br />

Ski, Kongsberg, Tønsberg, Kristiansand, Sandnes, Bergen, Ulsteinvik, Trondheim, Rissa

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!