Mineralene i Sulitjelma kobbergruver, Fauske pdf - NAGS

More documents

Recommendations

Info

STEIN, 31 (3), 3-23 Tabell l Sulitjelma -liste over mineraler utenom aksessoriske etrsmineraler: aktinolitt albitt' almandin anhydritt' apatitt' aragonitt() arsenkis1 baritt' biotitt blyglans boulangeritt cassiteritt chabazitt' chalcanthitt coelestin2 cubanitt cupritt diopsid' dolomitt epidot ferrihydritt flogopitt-2M' fluorapofyllitt' gips goethitt graphitt' gyrolitt' harrnotom hematitt heulanditt-Ca2 heulanditt-Sr hisingeritt homblende illitti ilmenitt2 kalkspat I klinozoisitt' kloritt' (klinoklor) kobber, gedigent kobberkis kvarts I kyanittl laumontittl magnetkisl magnetitt2 malakitt montmorillonittl muscovitt2 (natro)jarosittl okenitt' parisitt() rutiP scolecittl sideritt sinkblendel spessartin spinell staurolitt stilbitt' svovelkis I talk2 tenoritt tetrahedritt thaumasitt titanitti turmalin2 witheritt' I verifisert v.h.a. røntgendiffraksjon,2 verifisert v.h.a. elektronmikrosonde Tabell 2 Liste over aksessoriske ertsmineraler rapportert fra Sulitjelma kobberforekomster (etter Cook 1996) Alle har blitt bekreftet ved mikroanalyser: allargentum, Ag1.x,Sbx altaite, PbTe antimon, Sb argentitt, Ag2S arsen, As aurostibitt, AuSb2 bomitt, CuleS4 boulangeritt, PbsSb4SII boumonitt, PbCuSbS3 breithauptitt, NiSb chalcostibitt, CuSbS2 clausthalitt(), PbSe costibitt, CoSbS dyserasitt, Ag3Sb elektrum, (Au,Ag) empressitt, AgTe geocronitt, Pb 14(Sb,As)6S23 gudmunditt, FeSbS hessitt, Ag2Te jamesonitt, PbleSb6S14 jordanitt, PbI4(As,Sb)6S23 kongsbergitt(amalgam), (Ag,Hg) lollingitt, FeAs2 mackinawitt, Fe9Sg meneghinitt, CuPb13Sb7S24 molybdenglans, MoS2 nisbitt, NiSb2 pyrargyritt, Ag3SbS3 realgar, AsS seligmannitt, PbCuSbS3 stannitt, Cu2FeSnS4 sølv, Ag tennantitt, (Cu,Fe,Zn)12As4SI3 tetrahedritt,(Cu,Ag,Fe,zn)12Sb4S» tetradymitt, Bi2Te2S tsumoitt, BiTe valleriitt,4(Fe,Cu)SJ(Mg,AlXOH) vismut, Bi vismutglans, Bi2S3 vismutholdig antimon, (Sb,Bi) Sekundære mineraler Sekundærmineralene i Sulitjelma har vært lite påaktet. Goethitt er naturligvis utbredt. Ferrihydritt eller gul oker er utfelt i en bekk ved Jakobsbakken (Segalstad 2004, s. 34). Chalcanthitt er identifisert 20 (Søyland Hansen, pers.comm. 1997). Gedigent kobber er trolig sekundær, og det opptrer tre andre sekundære mineraler sammen med dette mineralet. To av disse er trolig cup ritt og tenoritt, det tredje er blågrønt. Malakitt fra Ny-Sulitjelma og hisingeritt
STEIN, 31 (3), 3-23 Tabell 3. Mineraler i sulfat-zeolitt årene. Sulfater Gips, CaSO 4.2H2° Stilbitt, NaCa2AlsSi'3°'614H2° Anhydritt, CaS04 *F1uorapofYllitt, KCa4Sipzo(F,OH)8HP Baritt, BaS04 Scolecitt, CaAl2Sip,03Hp Coelestin, SrS04 Heulanditt-Ca, (Ca,Sr)2.3Al/Al,Si)2Si,P3612Hp Heulanditt-Sr, (Sr,Ca)2.3A13(Al,Si)2Si'P36·12Hp *Thaumasitt, Ca6Si2(C03)/S04)/OH) I224H20 Chabazitt, CaA12Sip'26Hp *Okenitt, CaIOSi,P46'l 8HP *Gyrolitt, NaCallSiz3Al)O 6O(OH)s15H2° Laumontitt, CaA~SiPI24Hp Harmotom, (Ba,K)'.2(Si,Al)P166Hp Silikater Kvarts Kloritt Aktinolitt A1bitt Titanitt Kyanitt Biotitt Muskovitt Zeoliter og tilknyttede mineraler Sulfider Kobberkis Blyglans Svovelkis Pb-Sb og Pb-As sulfosalter Magnetkis Sinkblende Cubanitt Andre Kalkspat Witheritt Magnetitt Apatitt Mineraler med en asterisk * er ikke klassifisert fra Giken er registrert i NHRs samling. Esken hvor hisingerittstuffene har ligget er imidlertid tom, og en etikett sier at to stuffer ble utlånt til Thorolf Vogt i Trondheim i 1923. På Fredrik Carlsons etikett fra 1912 er det et spørsmålstegn, og identifiseringen er derfor usikker. Det er trolig en rekke andre sekundærmineraler tilstede. Årenes mineralparageneser Vogt (1938) uttalte at thaumasitt er det yngste mineral i zeolittstadiet av mineraliseringen. Stilbitt synes å være eldre enn de andre tre vanlige mineralene i zeolittstadiet i Sulitjelma: fluorapofYllitt, scolecitt og heulanditt. Okenitt er yngre enn fluorapofYllitt. En generasjon kalkspat er yngre enn de fue vanligste zeolittene, men kalkspat opptrer trolig i mer enn en generasjon. Kvarts krystalliserte tidlig, kanskje tidligst av åremineralene. Men kvarts er ganske ofte ikke tilstede. som zeolitter. Sulfater og zeolittstadium mineraler er sjeldent tilstede i de samme stuffene, med unntak av den grålige baritt, i de samlinger som er undersøkt. Men ifølge Vogts beskrivelser fra høyere nivåer i Giken og Charlotta er de ofte tilstede i de samme årene. Thaumasitt inneholder sulfat. Mindre mengder sulfider er vanligvis tilstede. Kobberkis er langt det vanligste, men også svovelkis, blyglans og aksessoriske ertsmineraler er ganske ofte observert i zeolitt stadium stuffer. Kobberkis inneholder lameller av cubanitt og inklusjoner av sinkblende. Visuelt er det vanskelig å identifisere de aksessoriske ertsmineralene, men en ertsmikroskopisk undersøkelse ville trolig registrere mange. Avsluttende bemerkninger De massive, semi-massive og impregnerte svovelkismalmer (Cook 1996) ble opprinnelig avsatt ved exhalativ-sedimentære prosesse på havbunn. Under en periode med regional metamorfose ble malmene deformert og rekrystallisert, og i noen grad remobilisert, noe som resulterte i dannelsen av svovelkis-magnetkis-kobberkis- og massive kobberkismalmer, samt vekst av porfYroblastiske svovelkisog arsenkiskrystaller. Sulitjelmamalmene demonstrerer et bredt og ofte spektakulært spekter av deformasjonsteksturer i sulfider (Cook et al., 1993; Cook, 1996) og fortsatt brukes materiale fra forekomstene i studier av deformasjonsmekanismer i sulfider (se f.eks. Boyle et al., 1998) og for undersøkelse av kjemiske teksturer i svovelkis (Craig et al., 1998), noe som resulterer i viktige bevis for sulfid petrogenese. De kryssende kobberkis- og magnetkisførende årene og sulfat-zeolittførende årene ble dannet under den retrograde del av den regionale metamorfosen. Svovel isotop undersøkelser (Cook et al. 1997) antyder sterkt at sulfatene ble dannet ved oksidasjon av allerede eksiserende sulfider. Det brede spekter av aksessoriske ertsmineraler (Tabell l ) forekommer hovedsakelig i remobilisert malm og i årene. 21
Page 1 and 2: STEIN, 31 (3), 3-23
Page 3 and 4: STEIN, 31 (3), 3-23 Kobbersmeltehyt
Page 5 and 6: STEIN, 31 (3), 3-23 Kvinnelige sjei
Page 7 and 8: STEIN, 31 (3), 3-23 • Små og SI.
Page 9 and 10: STEIN, 31 (3), 3-23 Arsenkiskrystal
Page 11 and 12: STEIN, 31 (3), 3-23 Disse mineralen
Page 13 and 14: STEIN, 31 (3), 3-23 Heulandittkryst
Page 15 and 16: STEIN, 31 (3), 3-23 Natrolitt( ) Mi
Page 17: STEIN, 31 (3), 3-23 Giken gruve (Ge
Page 21: STEIN, 31 (3), 3-23 Universitetet i

Mineralene i Sulitjelma kobbergruver, Fauske pdf - NAGS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?