Overheadmaler - Fagbokforlaget

Aage Sending
Arbeidsbok til
Økonomistyring
for LØM-fagene
(166 foils - 168s totalt)
Overheadmaler
v 090803

Malene kan kopieres til overhead-foils, men kan også vises fra PC
til projektor. Er filen i Word, kan man også skrive i filen, for
eksempel fylle ut tabeller ved å bruke tastaturet på PC´n. Også
spørsmålene uten avsatte svarbokser, kan man svare på via tastaturet
ved bare å åpne plass etter spørsmålet, og gjerne skifte font til for
eksempel fet for å skille spørsmål og svar. Normalt distribueres
foilsettet som en PDF-fil, noe som sikrer mot uønskede sideskift.
Men om du ønsker å fylle ut ”foilene” på PC, kan du bare sende en
mail om at du ønsker en word-fil:
aage.sending@fagbokforlaget.no
Antall maler er forholdsvis stort, siden teksten til de fleste
oppgavene er tatt med. Dette er gjort for at de som ønsker å vise
spørsmål/ oppgavetekst på lerret mens man snakker om stoffet, skal
få en enkel mulighet for dette.
Men det er først og fremst mht. tabeller etc. gevinsten ved malene er
størst.
Malsettet er ikke en direkte gjengivelse av arbeidsboka. Svarboksene
er stort sett fjernet. Dette for å begrense antall foils som
ellers ville blitt enormt. Men om det er et ønske om også å ha disse
med i settet, bare ta kontakt med forfatter, så finner vi sikkert en
løsning.
2

2.4 Oppgave – Faste og variable totalkostnader
a) Gi en definisjon av faste og variable kostnader (totalt, ikke per enhet).
Faste kostnader Variable kostnader
b) Nedenfor følger noen kostnadsbilder for totale kostnader. Salgs-/produksjons-volumet
ligger på den vannrette aksen, mens det er kroner på den loddrette aksen. Angi riktig
betegnelse for kostnadstypen som er illustrert i respektive diagram.
1) 2) 3)
1

2.4.c Nedenfor følger noen kostnadsbilder for totale variable kostnader. Man skiller disse tre
typene fra hverandre med ulike betegnelser. Sett på riktig betegnelse.
1) 2) 3)
Hvilket av disse kostnadsbildene for totale variable kostnader er det som normalt
legges til grunn ved bedriftsøkonomiske regnestykker (1, 2 eller 3)
d) Kryss av for påstander du finner rimelig riktige:
Overproporsjonale kostnader oppstår bl.a. ved bruk av overtid og når knapphet på
enkelte produksjonsfaktorer begynner å gjøre seg gjeldende, f.eks. at materialprisene
stiger når etterspørselen er stor.
Det er en vanlig og ofte rimelig riktig forutsetning at de variable kostnadene er
proporsjonale, i alle fall innenfor normalkapasiteten.
2

2.5 Oppgave – Enhetskostnader og totalkostnader
a) Nedenfor finner du illustrert kostnader per enhet. Som i de andre kostnadsdiagrammene er
volum angitt på x-aksen og kroner på y-aksen. Sett riktig betegnelse på figurene.
1) 2) 3) 4)
b) Tegn et totalkostnadsdiagram for en virksomhet hvor faste kostnader er kr 200 000 og
variable kostnader per enhet utgjør kr 8 000. Du trenger ikke mer enn to punkter for å
kunne tegne totalkostnadskurven.
600 000
400 000
200 000
10 20 30 40 50
antall
3

2.5c Tegn en svakt stiplet linje i diagrammet foran som indikerer formen på
totalkostnadskurven om det hadde vært overproporsjonale (progressive) variable
kostnader ved store volumer.
d Variable kostnader per enhet ved normalt produksjonsvolum på 5 000 enheter er kr 100 per
enhet. De tilsvarende faste kostnadene er kr 150. Hva kan de totale variable kostnadene
forventes å beløpe seg til om det produseres 5 500 enheter
e) Vi bygger videre på opplysningene foran. Hva kan de faste kostnadene totalt antas å beløpe
seg til ved en produksjon på 5 500 enheter
4

2.7 Oppgave – Diverse
a) Er anskaffelse av maskiner en kostnad, utgift eller ingen av delene Eventuelt når blir det
en kostnad
b) En varebil anskaffes ved begynnelsen av året for kr 360 000. Restverdien etter 5 år er
anslått til kr 80 000. Hva blir de årlige lineære avskrivningene
c) Vi bygger videre på opplysningene i foregående spørsmål. Hva vil regnskapsmessig verdi
av bilen være etter 2 år
d) Vi bygger videre på opplysningen foran om at den anskaffede varebilen koster kr 360 000 i
anskaffelse og har en anslått restverdi på ca. kr 80 000. Hva blir avskrivningene det første
året om man benytter saldoavskrivning med 25 % i regnskapet
e) La oss anta at varebilen omtalt foran ble anskaffet 27. desember 20x8. Hvor mye bør man
da avskrive på denne bilen i regnskapet for 20x8
f) Vi fortsetter med problemstillingen i foregående spørsmål. Varebilen kan avskrives med
20 % skattemessig. Hvilket beløp kan man da avskrive skattemessig for 20x8
5

2.8 Oppgave – Faste, variable, direkte og indirekte kostnader
a) Hva er forskjellen på direkte kostnader og indirekte kostnader
b) Hva er forskjellen på faste og variable kostnader
c) Ta stilling til om kostnadene nevnt nedenfor, som gjelder en virksomhet som monterer
sykler, er direkte (D) eller indirekte (I), variable (VK) eller faste (FK).
Lønn til montasje
Lønn til rydding på arbeidsplassen
Lønn til vedlikehold av utstyr
Lønn til reparasjon/utbedring av defekte komponenter
Pussegarn
Komponenter og deler
Administrasjonskostnader
Avskrivning på maskiner og utstyr
Leie av montasjehall
Kostnader til regnskapskontor og revisjon
Kantinedrift
D (direkte)/
I (indirekte)
VK/FK
6

2.11 Oppgave – Sunk costs og alternativkost
a) Ole har kjøpt noen aksjer som i øyeblikket står meget lavt i kurs, langt under hva de kostet
i anskaffelse. Men han har også noen som har holdt seg godt, ja, som faktisk har steget en
del i verdi. Han trenger penger i forbindelse med et huskjøp og har kommet til at han må
selge noen av aksjene. Mange har da lett for å selge dem man ikke har tjent på, fremfor
dem man har tapt mye på. Hvorfor er dette lite velbegrunnet
b) En bensinstasjon har en bokført verdi på beholdningen av sigaretter som utgjør kr 55 per
20-pakning. På grunn av avgiftsreduksjoner vil kostnaden ved nytt innkjøp bli på kr 45 per
pakning. Beholdningen bokført til kr 55 er meget stor og vil rekke for flere måneder
fremover. Hvilken innkjøpspris bør danne utgangspunkt for beregning av utsalgspris
c) Hvilken rentefot bør man benytte når man skal beregne rentekostnadene ved å ha hytte
d) Du har kjøpt en lærebok for kr 450 og får, når du ikke lenger har bruk for den, tilbud om å
selge den for kr 79 fra den aller siste som trenger boka på det nye kullet. Neste år er det ny
bok. Hvor mye taper du på å godta tilbudet Ikke tenk som en bokholder, men som en
beslutningstaker!
e) Er avskrivninger en relevant kostnad i beslutningssammenheng
7

2.12 Oppgave – Avskrivningskostnader og avskrivningsmetoder
En virksomhet har anskaffet en maskin for kr 267 500, inklusive kr 53 500 i mva. Man antar
at levetiden er 4 år, og at utrangeringsverdien vil utgjøre kr 50 000. Disse dataene legges til
grunn for besvarelsen av spørsmålene nedenfor.
a) Lineære avskrivninger
Formel for utregning av lineære avskrivninger: Utregning av de årlige avskrivninger basert
på tallene ovenfor:
Dersom maskinen selges etter 3 år for kr 64 000, hva blir da gevinsten/tapet ved salget
b) Saldoavskrivninger
Beregn de årlige avskrivninger og restverdien der dette mangler, i tabellen under.
Saldoavskrivningssatsen er 30 %.
År 1 2 3 4
Årets avskrivning 44 940
Restverdi ved årets slutt 149 800 73 402
8

2.12c) Diverse om avskrivninger
Ta stilling til følgende påstander ved å markere med et kryss de som synes rimelig
velbegrunnede:
Saldoavskrivninger gir degressive avskrivninger, dvs. avskrivninger som blir lavere
1
for hvert år som går.
Degressive avskrivninger har noe for seg bl.a. fordi summen av avskrivninger og
2
vedlikehold kan bli noenlunde konstant over tid.
3 Avskrivninger anses i de fleste sammenhenger som en fast kostnad.
4 Avskrivninger er lite relevant å ta hensyn til ved de fleste beslutninger på kort sikt.
5 De skattemessige avskrivningene skjer i all hovedsak etter saldometoden.
6 Man kan ha ulike avskrivninger i finansregnskapet og skatteregnskapet.
9

2.13 Minitest
En maskin er anskaffet for kr 1 200 000. Maskinen antas å være verdiløs etter 10 år.
Besvar på denne bakgrunn spørsmålene 1–3 nedenfor.
1 Hva blir avskrivningene det 6. året når det skal beregnes lineære avskrivninger
2 Hva blir avskrivningene det 1. året når forutsetningene er som foran, men anskaffelsen
skjer 1. august
3 Hva utgjør saldoavskrivningene det andre året når de det første året utgjorde kr 300 000
Saldoavskrivningssatsen er 25 %.
4 Kan man i driftsregnskapet avskrive på basis av anskaffelseskost, gjenanskaffelsesverdi
eller andre alternativer
5 Hva mener vi med faste kostnader
6 Hva mener vi med variable kostnader
7 Variable kostnader kan være proporsjonale, overproporsjonale eller underproporsjonale.
Hva er det som normalt legges til grunn i bedriftsøkonomiske beregninger
10

2.13. 8 Kryss av for påstander nedenfor som er åpenbart feil.
Saldoavskrivninger er degressive avskrivninger, dvs. de blir mindre og mindre i
a
kroner for hvert år som går.
Når saldoavskrivninger beregnes, trekker man ikke fra restverdien i grunnlaget for
b
beregningen. Det gjør man derimot om man beregner lineære avskrivninger.
c Et driftsmiddel som ikke brukes hele året, avskrives ikke.
IB varer + innkjøp – UB gir periodens vareforbruk. Det forutsettes at det ligger en
d korrekt varetelling bak både IB og UB. Om man har hatt svinn på lageret, fanges
dette automatisk opp gjennom denne måten å beregne forbruket på.
e Sunk costs er irrelevante i beslutningssammenheng.
Vi har rikelig med penger og har tenkt å kjøpe hytte for noen av pengene. Lån vil vi
ikke ha. Når vi skal beregne kostnaden for å eie hytte, bør vi inkludere renter av egne
f
penger. Renten bør tilsvare hva vi kunne fått i avkastning på beste alternative
plassering med tilsvarende risiko.
g Vi anvendte i foregående spørsmål en alternativkostbetraktning.
h
i
Om husleie er gjenstand for årlig prisregulering i henhold til en eller annen
prisindeks, er ikke husleie en fast kostnad.
Overproporsjonale kostnader innebærer at kostnadene øker sterkere enn volumet/
aktiviteten skulle tilsi.
11

2.13. 9 Peder har arvet en liten, gjeldfri hytte på Sørlandet, verd kr 4 000 000. Strøm, vann,
renovasjon, vedlikehold etc. beløper seg til kr 21 000 i året. Er det høye kostnader ved å
eie en slik hytte Gi en begrunnelse for konklusjonen.
10 Et industrianlegg har kostet 100 mill. kr hittil og er fortsatt ikke ferdig. Opprinnelig var det
kostnadsberegnet til 50 mill. kr. Nå er det helt sikkert at det kan fullføres for 30 mill. kr i
tillegg. Man har fastprisavtale med seriøs leverandør som skal fullføre anlegget. Det er
ingen mulighet for å få lønnsom drift basert på de totale kostnadene, men om anlegget
hadde kostet det opprinnelig beregnede, ville lønnsomheten blitt meget god. Avbrytes
utbyggingen nå, må alt som hittil er investert i anlegget, måtte anses som tapt. Bør
anlegget fullføres om det kan skaffes penger
11 Noen kostnader unnlates ofte bevisst registrert som direkte kostnader, selv om det egentlig
ville vært mulig. Hvorfor
12 Hvorfor er det vanligvis irrelevant å ta hensyn til hva ting opprinnelig har kostet når man
er i en beslutningssituasjon
13 Hvorfor hevdes det at de indirekte kostnadene er et problem i forbindelse med kalkyler
14 Lønnskostnadene består av den lønnen den ansatte tjener opp, og et ikke ubetydelig beløp i
sosiale kostnader. Hvor store de sosiale kostnadene er, varierer fra bedrift til bedrift,
avhengig av ytelsene man tilbyr de ansatte. Men hvor mange prosent av lønnen snakker vi
gjerne om
12

3.2 Oppgave – Balanseoppstillingen
a) En virksomhet har en egenkapital på kr 1 000 000, kortsiktig gjeld på kr 500 000, langsiktig
gjeld på kr 400 000 og anleggsmidler for kr 1 200 000. Hva beløper omløpsmidlene
seg til
b) Vi forutsetter at man har et overskudd på kr 400 000, og at det ikke betales noe utbytte. Vil
man da ved starten av året etter finne årsoverskuddet igjen blant eiendeler, egenkapital eller
gjeld
13

3.3 Oppgave – Balanseoppstillingen
Hvordan kan man finne sin egenkapital Det er neppe nok å se i lommeboka. La oss anta at en
students økonomiske situasjon kan beskrives slik (postene er i vilkårlig orden):
Bil 20 000 Salgbare bøker 3 500
Sykkel 2 400 Studielån 30 000
Billån, rest 8 000 Lommebok i slangeskinn 600
Lommebokinnhold 1 500 Hytte (arvet) 160 000
Verdianslag på eiendeler er ikke alltid lett å gi. Verdivurdering er da også et hovedproblem i
regnskap, særlig når det gjelder eiendeler. Skal man finne reell egenkapital, må man ha reelle
verdier på eiendeler og gjeld. Forutsett at de oppgitte verdier er reelle. Bedrifter og personer
finner sin reelle egenkapital på samme måte. For personer kalles gjerne egenkapi-talen
formue.
Hva er studentens egenkapital (formue)
14

3.4 Oppgave – Kontonummerering (iht. Norsk Standard)
Nedenfor er det gjengitt en saldobalanse.
14 Varelager 150 a) Beregn overskuddet ut fra saldobalansen.
15 Kundefordringer 150
19 Bankinnskudd 100
20 Egenkapital –180
22 Pantelån –100
24 Leverandørgjeld –20
30 Salgsinntekter –5 100
40 Varekjøp 3 000
40 Beh.endring varer –100 b) Hvor stor er bedriftens gjeld
50 Lønnskostnader 2 000
69 Telefon, porto 80 c) Hva er sum eiendeler
81 Rentekostnader 20
15

3.5 Oppgave – Kontering
Basert på trekontoteorien skal du kontere (påføre riktig kontonummer) i kolonnen til høyre i
tabellen nedenfor. Det ses bort fra mva. i denne omgang.
1 Kjøpt inn materialer på kreditt 3 600 Debet (+)
Aktuelle kontonr.: 2400 Leverandørgjeld og 4000 Varekjøp Kredit (–)
2 Kjøpt inn en maskin på kreditt 24 000 Debet (+)
Aktuelle kontonr.: 2400 Leverandørgjeld og 1200 Maskiner Kredit (–)
3 Opptatt pantelån. Lånebeløpet godskrevet bankkontoen 360 000 Debet (+)
Aktuelle kontonr.: 1920 Bank og 2240 Pantelån Kredit (–)
4 Solgt varer på kreditt 45 000 Debet (+)
Aktuelle kontonr.: 1500 Kundefordringer og 3000 Salgsinntekter Kredit (–)
5 Avskrivning på maskiner (= slitasje/verdiforringelse) 23 000 Debet (+)
Aktuelle kontonr.: 1200 Maskiner og 6010 Avskrivninger Kredit (–)
6 Betalt avdrag på pantelån fra bankkontoen 12 000 Debet (+)
Aktuelle kontonr.: 1920 Bank og 2240 Pantelån Kredit (–)
16

3.9 Oppgave – Mva. og diverse
a) En vare tenkes solgt for kr 360 eksklusive mva. (25 %). Hva blir prisen inklusive mva.
b) En vare selges for kr 200 inklusive 25 % mva. Hva er prisen eksklusive mva.
c) En virksomhet har i januar og februar periode fakturert kundene totalt kr 1 000 000 eksklusive
mva. Alt salg er mva.-pliktig. Man har kjøpt inn materialer etc. for kr 600 000
inklusive mva. Mva.-satsen er 25 %. Hvor mye mva. skylder man eller har man til gode
ved utgangen av februar
d) Ole er en fattig student som trenger en bærbar PC til studiet. På Elkjøp har han funnet en
godt egnet maskin til kr 8 000. Hva hadde maskinen kostet ham om han hadde hatt en liten
mva.-pliktig håndverksvirksomhet og også hadde nyttet PC-en i jobben
e) Ole-Hus AS driver mva.-pliktig virksomhet. Man er blitt kjent med at en kunde som i lang
tid har hatt en ubetalt faktura på kr 60 000, inklusive mva., sist er observert i en bakgate i
Bangkok i forkommen tilstand og neppe noensinne vil flytte tilbake til gamlelandet. Hvor
mye vil overskuddet reduseres som følge av dette tapet Se bort fra skatt.
17

3.11 Oppgave – Gruppering av kostnader og inntekter mv.
a) Sett en pil fra postene med regnskapsmessige hendelser til høyre inn til riktig linje i
resultatoppstillingen hvor posten påvirker resultatet:
Utgående faktura på kr 60 000
Resultatoppstilling Avskrivning på anleggsmidler kr 800 000
Driftsinntekter Varekjøp kr 120 000
– Driftskostnader Kreditnota til en kunde kr 20 000
= Driftsresultat Rentekostnader kr 330 000
± Finansinntekter/-kostnader Bankgebyrer kr 1 000
= Resultat før skattekostnad Renteinntekter kr 65 000
± Skattekostnad Gevinst på kortsiktige aksjer kr 39 000
= Årsoverskudd Skatt på årets inntekt kr 98 000
Tap på fordringer kr 48 000
b) Hvor mye endres driftsresultatet om rentekostnadene går opp med kr 100 000
c) En virksomhet som svarer mva. på salget og har fradragsrett for inngående avgift, innser at en
fordring på kr 450 000 er tapt. Beløpet inkluderer mva. (25 %). Med hvor mye vil resultat før skatt bli
forverret som følge av dette tapet
d) I saldobalansen viser konto 4300 Vareinnkjøp en saldo på +4 080 000. Konto 4390 Beholdningsendring
varer viser en saldo på –80 000. Lagerverdien ved årets utgang er kr 480 000. Hva var lageret
ved årets begynnelse
e) Vi bygger videre på tallene oppgitt i foregående spørsmål. Hva var årets varekostnad
18

3.12 Oppgave – Bokføring/finansregnskap
Nedenfor er det gjengitt resultatoppstilling og balanse for en mindre virksomhet.
Resultatregnskap 20x8 Balanse 31.12.20x8
Driftsinntekter 4 000 000 Driftsmidler 190 000
– Driftskostnader 3 560 000 Varelager 210 000
= Driftsresultat 440 000 Bank 559 000
– Finanskostnader 16 000 Sum eiendeler 959 000
= Overskudd før skatt 424 000
– Skattekostnad 119 000 Egenkapital 630 000
= Årsoverskudd 305 000 Lån 160 000
Leverandørgjeld 50 000
Skyldig skatt 119 000
Sum egenkapital/gjeld 959 000
I januar 20x9 finner følgende regnskapsmessige transaksjoner sted:
1) Kontantsalg kr 300 000 5) Betalt leverandører kr 150 000
2)Varekjøp på kreditt kr 200 000 6) Betalt avdrag på lån kr 10 000
3) Vareforbruk kr 210 000 7) Betalt renter for januar med kr 1 500
4) Betalt lønn kr 50 000 8) Avskrivninger for januar utgjør kr 2 000
19

3.12 a) Før regnskapet for januar i tabellen nedenfor. Når man starter nytt år, må også IB
registreres.
12 Driftsmidler
14 Varelager
19 Bank
20 Egenkapital
22 Lån
24 Leverandører
25 Skyldig skatt
30 Salgsinntekter
40 Vareforbruk
50 Lønn
60 Avskrivninger
81 Rentekostnader
28 Hva ble resultatet i januar (før skatt)
IB 1.1.x9 Bilag 1+2 Bilag 3+4 Bilag 5+6 Bilag 7+8 UB
20

Oppgave 3.12 IB 1.12.x9 Bevegelse i UB 31.12.x9
desember
12 Driftsmidler 168 000 –2 000 166 000
14 Varelager 230 000 –10 000 220 000
19 Bank 710 000 74 000 784 000
20 Egenkapital –230 000 0 –230 000
22 Lån –110 000 0 –110 000
24 Leverandører –65 000 –5 000 –70 000
25 Skyldige skatter 0 –202 000 –202 000
30 Salgsinntekter –4 400 000 –600 000 –5 000 000
40 Vareforbruk 3 080 000 480 000 3 560 000
50 Lønn 580 000 60 000 640 000
60 Avskrivninger 22 000 2 000 24 000
81 Rentekostnader 15 000 1 000 16 000
83 Skatter 0 202 000 202 000
c) Hva ble årsoverskuddet for 20x9
d) Når nytt regnskapsår begynner 1.1.20x0, hva vil da egenkapitalkontoen vise som IB når det
ikke betales noe utbytte
e) Hva blir IB 1.1.20x0 på konto for lønn
21

3.13 Oppgave – Verdivurdering av tilvirkede varer
En entreprenør har ved foreløpig avslutning av regnskapet kommet til at det foreligger et underskudd på
kr 12 000 000. Kontrakter under utførelse er da vurdert til påløpne tilvirkningskostnader. Man har flere store
kontrakter i arbeid hvor det er påløpt betydelige kostnader, totalt kr 60 000 000. Endelig kontraktsum for disse
arbeidene beløper seg til kr 130 000 000 totalt. I kontrakter med lang tilvirkningstid skal man normalt inkludere
forventet fortjeneste i takt med fremdriften. Ledelsen har i forbindelse med en lånesøknad til banken anslått en
gjennomsnittlig fullføringsgrad på prosjektene til ca. 60 %. Det betyr at de utførte, men ikke fakturerte arbeidene er
verd hele kr 78 000 000 om de vurderes til salgspris. Tidligere har man alltid vurdert denne typen prosjekter til
påløpne kostnader, inkludert påslag for faste kostnader, unntatt kostnader til salg og administrasjon. Dette er for øvrig
det generelle vurderingsprinsippet for tilvirkede varer i norsk finansregnskap.
a) Hvordan vil det slå ut på resultat og balanse at man vurderer beholdningen av
igangværende arbeider kr 18 000 000 høyere enn i foreløpig regnskap
b) Er det anledning til å endre regnskapsprinsipp på denne måten
c) På grunn av meget anstrengt likviditet skal bedriften søke om en større driftskreditt i
banken. Den anstrengte likviditeten skyldes store problemer med et par av de største
kontraktene til fast pris. Man regner med at nødvendige kreditter henger i en tynn tråd om
man fremlegger et regnskapsmessig underskudd av den størrelse man har i foreløpig
avsluttet regnskap. Arbeidsplassene kan komme i fare, og ledelsen sitter med opsjoner
som lett kan bli verdiløse om en alvorlig krise rammer selskapet. Revisor må antas å ville
godkjenne verdivurderingen, siden han vanskelig kan ha kompetanse til å overprøve
ledelsens vurdering av verdien av de pågående arbeidene. Forsvarer den beskrevne
situasjon å gå over til å vurdere utførte arbeider til salgsverdi
22

3.15 Minitest – Bokføring/finansregnskap
Sett kryss for riktige påstander nedenfor. Det kan være flere riktige påstander per spørsmål!
1 Hvordan finner man reell egenkapital i en vanlig økonomisk virksomhet
a) Ved å summere beholdning kasse, bank og postgiro
b) Ved å gå rundt og telle opp egenkapitalen der den ligger i bedriften
c) Ved å ta summen av alt man eier, og trekke fra all gjeld
2 En bedrifts eiendeler beløper seg til kr 10 000 000.
a) Da må sum egenkapital og gjeld være kr 10 000 000.
b) Om anleggsmidlene er kr 4 000 000, må omløpsmidlene være kr 6 000 000.
3 Hva er riktig påstand om balansen/balansesammenhengene
a) Anleggsmidler og omløpsmidler utgjør bedriftens totale eiendeler.
b) Bedriftens samlede gjeld består av kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld.
c) Gjelden må alltid være like stor som eiendelene.
d) Egenkapitalen må alltid være større enn gjelden.
e) Eiendelene er i sum akkurat like store som summen av egenkapital og gjeld.
23

3.15 forts
4 Opptak av nytt lån innebærer umiddelbart at
a) gjeld og egenkapital øker like mye
b) eiendeler og gjeld øker like mye
c) gjelden øker og alle andre poster forblir uendret
5 Hva er riktig påstand om den forholdsvis sjelden forekommende konto 1790 Porto
a) Det må være en kostnadskonto.
b) Det må være en inntektskonto.
c) Det må være beholdning av frimerker.
6 Hva er riktig påstand om konto 2040 Fond for vurderingsforskjeller
(Du skal kunne klare å svare uten å vite hva som ligger bak Fond for vurderingsforskjeller.)
a) Det må være en eiendelskonto.
b) Det må være en konto med penger (likvider).
c) Det må være en gjeldskonto.
d) Det må være en egenkapitalkonto.
24

3.15 forts
7 På konto 1939 er ført –1 000. På konto 6813 er det motpostert +1 000. Det betyr:
a) Likvidbeholdningen er blitt redusert.
b) Utgiftene, ev. kostnadene, ble økt.
c) Egenkapitalen økte.
d) Konto 1939 ble debitert.
e) De to posteringene gjør at overskuddet øker.
f) En resultatkonto ble belastet med kr 1 000.
g) De samlede eiendeler ble redusert gjennom posteringene.
h) Man kan ikke svare på dette uten å vite teksten som hører til kontoene 1939 og 6831.
25

3.16 Oppgave – Periodisering
a) Vi har i periode 1 kjøpt inn materialer for kr 100 000. Det var materialer på lager ved
periodens begynnelse for kr 30 000, mens beholdningen ved periodens slutt var redusert til
kr 10 000. I periode 2 kjøpte man inn for kr 110 000, og materialkostnaden utgjorde
kr 105 000.
Beregn materialkostnaden i periode 1:
Hvor store var utgiftene til sammen
for periode 1 og 2
Hva var beholdningen av materialer
ved slutten av periode 2
b) Man har fått regning på forsikring i oktober 20x8 for perioden 1.11.20x8 til 31.10.20x9 på
kr 60 000. Hvordan vil denne forsikringsfakturaen påvirke resultatet for 20x8
c) Blir det beløpet som ble kostnadsført i foregående spørsmål, også den totale forsikringskostnaden
for 20x9
d) Når faller det naturlig å unnlate periodisering av en kostnad/inntekt, selv om beløpet
egentlig delvis gjelder en annen periode enn den man setter opp regnskapet for
26

4.2 Oppgave – Regnskapsanalyse
a) Mange virksomheter som har drevet en del år, og som eier lokalene, har ofte såkalte
skjulte reserver. Det betyr at lokalene er mer verd enn det som fremgår av regnskapet, ofte
langt mer. Hva betyr dette for egenkapitalen
b) Olsen Service (enkeltpersonforetak) viser et årsresultat på kr 200 000. Hansen Service AS
viser et overskudd på kr 100 000. Begge driver sin lille virksomhet innenfor samme
bransje, har investert like mye, har like mye lån og har samme omsetning. Gi en vurdering
av lønnsomheten, eventuelt hvilken tilleggsinformasjon som er nødvendig for å besvare
spørsmålet.
c) Mange vil hevde at resultatet i finansregnskapet bare i begrenset grad uttrykker reell
lønnsomhet. Hva er det trolig skeptikerne da særlig tenker på
d) Hvorfor bør eierne med rimelighet kunne forvente høyere avkastning på pengene de satser
i virksomheten, enn det långiverne får
e) Hvordan må nyinvesteringer finansieres for at man ikke skal redusere den kapitalen man
har til driften
27

4.3 Oppgave – Analyse av lønnsomhet
For Badehuset AS, som vi vil analysere i flere oppgaver, foreligger følgende regnskapstall:
Resultatoppstilling 20x8 20x7
Salgsinntekt 25 000 000 22 000 000
– Varekostnad 7 500 000 6 600 000
– Lønnskostnad 10 000 000 7 700 000
– Avskrivninger 2 500 000 3 000 000
− Annen driftskostnad 1 975 000 1 630 000
= Driftsresultat 3 025 000 3 070 000
+ Renteinntekt 75 000 30 000
− Rentekostnad 1 600 000 1 700 000
= Ordinært resultat før skattekostnad 1 500 000 1 400 000
− Skattekostnad 420 000 400 000
= Årsoverskudd (ordinært resultat) 1 080 000 1 000 000
Balanseoppstilling
20x8 20x7 20x8 20x7
Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000
Utsatt skatt 800 000 860 000
Langsiktige lån 20 000 000 20 800 000
Varer 1 200 000 1 100 000 Sum langsiktig gjeld 20 800 000 21 660 000
Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000
Aksjer 150 000 100 000 Kassekreditt 800 000 600 000
Bankinnskudd, kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 1 400 000 1 640 000
Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000
Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000
28

4.3a) Badehuset AS har hatt en omsetningsvekst på vel 13 %. Hvordan har overskuddsprosenten
før skatt utviklet seg
b) Hva kan den utilfredsstillende utviklingen i lønnsomhet skyldes
c) I 20x7 var driftsmarginen svært nær 14 %. Hvordan har driftsresultatet i % utviklet seg i
20x8 Hva kan endringen skyldes
d) Inntektene fra varesalg var i 20x8 kr 14 167 000. Hva var bruttofortjenesteprosenten
e) Hva er formelen for totalrentabilitet
f) I 20x7 var totalrentabiliteten 11,1 %. Hvordan har den utviklet seg i 20x8
g) Hvordan vil økte rentekostnader påvirke totalrentabiliteten
h) Beregn kapitalens omløpshastighet og resultatgraden for 20x8. Beregn deretter totalrentabiliteten
på basis av disse to tallene.
i) Hvordan kan man øke kapitalens omløpshastighet
29

4.3j) Fyll ut Du Pont-modellen nedenfor med dataene for 20x8 for virksomheten foran:
+
Anleggsmidler
Totalrentabilitet
før skatt
Kapitalens
omløpshastighet
x
:
Driftsinntekter
Omløpsmidler
Totalkapital
Kontanter,
bank m.m.
+
Fordringer
+
Varelager
Resultat
:
–
Resultatgrad
Driftsinntekter
Driftsinntekter
Driftskostnader
+
Finansinntekter
30

4.3k) Hvordan kan man øke kapitalens omløpshastighet Utgår! Samme spm. som i).
l) Vi har foran beregnet resultatgraden, og den fremkommer også i Du Pont-modellen, og
den regnes ut slik: Resultat / driftsinntekter. Forklar hva som inngår i dette resultatet.
m) Beregn egenkapitalrentabiliteten før skatt i 20x8. I 20x7 var den 46,7 %.
n) Totalrentabiliteten uttrykker hva en krone brukt i bedriften kaster av seg, uansett hvor den
er kommet fra, om den er lånt eller er kommet fra eierne. Dersom totalrentabiliteten er
lavere enn lånerenten, hva kan man da si om egenkapitalrentabiliteten
o) Hvorfor bør egenkapitalrentabiliteten forventes å ligge høyere enn totalrentabiliteten
p) Et alternativ til totalrentabilitet er å beregne avkastningen på sysselsatt kapital. Hva skiller
dette nøkkeltallet fra totalrentabilitet
q) Hva var avkastningen på sysselsatt kapital (før skatt) i 20x8
r) En virksomhet hadde det siste året en totalrentabilitet på 16 %. Gjennomsnittskostnaden på
gjelden var 7 %. Av totalkapitalen på kr 10 000 000 var kr 2 000 000 egenkapital. Hva blir
da egenkapitalrentabiliteten
31

4.4 Oppgave – Analyse av likviditet
Det er balansen som i all hovedsak danner utgangspunkt for nøkkeltallsanalyse av
likviditeten. Vi skal vende tilbake til Badehuset AS (fra oppgave 4.3) og analysere
likviditetssituasjonen i den virksomheten. Nedenfor gjentas balansetallene:
Balanseoppstilling for Badehuset AS
20x8 20x7 20x8 20x7
Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000
Utsatt skatt 800 000 860 000
Langsiktige lån 20 000 000 20 800 000
Varer 1 200 000 1 100 000 Sum langsiktig gjeld 20 800 000 21 660 000
Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000
Aksjer 150 000 100 000 Kassekreditt 800 000 600 000
Bankinnskudd, kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 1 400 000 1 640 000
Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000
Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000
Salg i 20x8 er 25 000 000 og i 20x7 22 000 000. Limit på kassekreditt er kr 4 000 000.
a) Hva er formelen for arbeidskapital
b) Hvordan har arbeidskapitalen i kroner utviklet seg fra 20x7
c) Hvordan har den relative arbeidskapitalen (AK i %) utviklet seg fra 20x7
32

4.4d) Hvordan kan man påvirke arbeidskapitalen i positiv retning
e) Likviditet kan også analyseres ved å se på likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2. I 20x7 var
de respektive 1,35 og 1,02. Beregn likviditetsgradene for 20x8, og kommenter utviklingen.
f) Limit på kassekreditten har ligget på kr 4 000 000 de siste årene. Hvilken likvidreserve
hadde bedriften ved utgangen av 20x8 som ikke er kommet til uttrykk i arbeidskapitalen
eller likviditetsgradene foran
g) Det betraktes gjerne som viktig for likviditeten at man holder lagre og kundefordringer på et
lavt nivå. Arbeidskapitalen, i kroner eller i %, er et viktig uttrykk for likviditet. Bedres
arbeidskapitalen om man reduserer lagre og kundefordringer
h) Vi har foran analysert likviditetssituasjonen gjennom ulike nøkkeltall. Men hva dreier
likviditet seg egentlig om
i) Betyr god lønnsomhet at man også har god likviditet
33

4.6 Oppgave – Sammenheng mellom rentabilitetstallene
En virksomhet som planlegges etablert, står overfor tre ulike alternativer mht. finansiering. Det ene alternativet
innebærer 100 % egenkapitalfinansiering, det andre 50 % egenkapital, og det siste alternativet innebærer 10 %
egenkapital. Bortsett fra finansieringen er alt likt i de tre alternativene. Vi forutsetter at gjennomsnittlig lånerente er
8 %, og at den oppgitte kapitalstrukturen er gjennomsnittet for året. (At renten normalt øker noe ved økende låneandel,
velger vi å overse i denne oppgaven. Det har i praksis ikke dramatiske følger for de konklusjoner vi kan trekke.)
Fyll ut resultatoppstillingen nedenfor for de tre alternativene, basert på opplysningene foran, og beregn total- og
egenkapitalrentabiliteten.
Alt. I
100 %
egenkapital
Alt. II
50 %
egenkapital
Alt. III
10 %
egenkapital
Totale eiendeler 10 000 000 10 000 000 10 000 000
Egenkapital 10 000 000 5 000 000 1 000 000
Gjeld 0 5 000 000 9 000 000
Resultatberegning ved ulikefinansieringsalternativer:
Salgsinntekter 50 000 000 50 000 000 50 000 000
– Driftskostnader 48 000 000
= Driftsresultat
– Rentekostnader
= Resultat før skattekostnad
Totalrentabilitet før skatt
Egenkapitalrentabilitet før skatt
Konklusjon:
Utregning av EKR i alternativ III med «brekkstangsformelen»:
34

4.7 Oppgave – Analyse av finansiering og soliditet
Det er balansen som også danner utgangspunkt for disse analysene. Nedenfor gjentas balansen
for Badehuset AS som vi skal fortsette å analysere:
Balanseoppstilling for Badehuset AS
20x8 20x7 20x8 20x7
Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000
Utsatt skatt 800 000 860 000
Langsiktige lån 20 000 000 20 800 000
Varer 1 200 000 1 100 000 Sum langsiktig gjeld 20 800 000 21 660 000
Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000
Aksjer 150 000 100 000 Kassekreditt 800 000 600 000
Bankinnskudd mv. 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 1 400 000 1 640 000
Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000
Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000
a) Hva er det som utgjør den langsiktige kapitalen i en virksomhet, og hvor mye var denne i
Badehuset AS ved utgangen av 20x8
b) Hvilke krav bør man stille til størrelsen av den langsiktige kapitalen
c) I 20x7 var egenkapitalprosenten 10,7 %. Beregn egenkapitalprosenten for 20x8.
d) Egenkapitalprosenten er et «soliditetstall». Hva uttrykker soliditeten
35

4.8 Oppgave – Selvfinansieringsevne
Nedenfor gjengis resultatoppstillingen for Badehuset AS:
Resultatoppstilling 20x8 20x7
Salgsinntekt 25 000 000 22 000 000
– Varekostnad 7 500 000 6 600 000
– Lønnskostnad 10 000 000 7 700 000
– Avskrivninger 2 500 000 3 000 000
− Annen driftskostnad 1 975 000 1 630 000
= Driftsresultat 3 025 000 3 070 000
+ Renteinntekt 75 000 30 000
− Rentekostnad 1 600 000 1 700 000
= Ordinært resultat før skattekostnad 1 500 000 1 400 000
− Skattekostnad 420 000 400 000
= Årsoverskudd (ordinært resultat) 1 080 000 1 000 000
Det ble innbetalt egenkapital med kr 3 000 000 i 20x8 og kr 1 000 000 i 20x7. Betalbar
skattekostnad utgjorde kr 400 000 i 20x8, kr 350 000 i 20x7 og kr 200 000 i 20x6.
a) Hva var selvfinansieringsevnen i 20x8 I 20x7 var den kr 4 200 000.
b) I utgangspunktet representerer selvfinansieringsevnen en tilsvarende økning i arbeidskapitalen.
Gi noen eksempler på hvorfor man kanskje likevel ikke får en tilsvarende forbedring
av arbeidskapitalen.
c) I hvilken grad vil økte avskrivninger øke selvfinansieringsevnen
36

4.9 Oppgave – Nøkkeltall for effektivitet på kapitalsiden
Vi skal igjen analysere Badehuset AS:
Resultatoppstilling 20x8 20x7
Salgsinntekt 25 000 000 22 000 000
– Varekostnad 7 500 000 6 600 000
– Lønnskostnad 10 000 000 7 700 000
– Avskrivninger 2 500 000 3 000 000
− Annen driftskostnad 1 975 000 1 630 000
= Driftsresultat 3 025 000 3 070 000
+ Renteinntekt 75 000 30 000
− Rentekostnad 1 600 000 1 700 000
= Ordinært resultat før 1 500 000 1 400 000
− Skattekostnad 420 000 400 000
= Årsoverskudd (ordinært resultat) 1 080 000 1 000 000
Alt kjøp og salg skjer på kreditt og er belagt
med 25 % mva.
Balanseoppstilling 20x8 20x7 20x8 20x7
Anleggsmidler 25 000 000 23 500 000 Egenkapital 6 000 000 3 000 000
Utsatt skatt 800 000 860 000
Langsiktige lån 20 000 000 20 800 000
Varer 1 200 000 1 100 000 Sum langsiktig gjeld 20 800 000 21 660 000
Kundefordringer 3 000 000 2 400 000 Leverandørgjeld 1 000 000 1 100 000
Aksjer 150 000 100 000 Kassekreditt 800 000 600 000
Bankinnskudd, kontanter 650 000 900 000 Annen kortsiktig gjeld 1 400 000 1 640 000
Sum omløpsmidler 5 000 000 4 500 000 Sum kortsiktig gjeld 3 200 000 3 340 000
Sum eiendeler 30 000 000 28 000 000 Sum egenkapital og gjeld 30 000 000 28 000 000
Regn med 360 dager i året ved beregning av kreditt- og lagringstider i disse oppgavene.
37

4.9 a) Beregn omløpshastighet og gjennomsnittlig kredittid for kunder i 20x8. I 20x7 var
gjennomsnittlig kredittid vel 32 dager.
b) Hvor mye ble det kjøpt inn varer for i 20x8 (ekskl. mva.)
c) Beregn gjennomsnittlig kredittid for leverandørene i 20x8. I 20x7 var det 82 dager.
d) Hva var lagerets omløpshastighet og gjennomsnittlig lagringstid i 20x8 I 20x7 var
gjennomsnittlig lagringstid 103 dager.
e) Hvorfor er det normalt gunstig å ha kort gjennomsnittlig kredittid på kundefordringene, så
lenge dette ikke reduserer salget eller gir dårligere priser
f) Hvordan kan man øke omløpshastigheten på varelageret
g) Vil reduserte varelagre og kundefordringer øke eller redusere totalrentabiliteten Det
forutsettes at øvrige tall forblir uendret, bortsett fra at renteinntektene øker på grunn av
avkastning på de frigitte midlene.
38

4.17 Oppgave – Blandede spørsmål innen regnskapsanalyse
a) Etter 3 måneder av 20x8 viser regnskapet et resultat før skattekostnad på kr 600 000. Rentekostnadene
er kr 300 000 og renteinntektene kr 100 000. Egenkapitalen utgjør kr 10 000 000. Gjennomsnittlig
totalkapital for de 3 månedene er kr 30 000 000. Budsjettet for 20x8 viser en totalrentabilitet på 12 %.
Ligger man dårlig an i forhold til budsjettet Vis beregningen som begrunner ditt svar.
b) Arbeidskapital er et uttrykk for likviditet. Vil reduserte kundefordringer normalt øke arbeidskapitalen
Ta også stilling til om likviditeten (betalingsevnen) normalt bedres eller forverres. Svarene
må ha en kort begrunnelse.
c) Hvordan vil det slå ut på totalrentabiliteten at man øker egenkapitalen og reduserer dyr rentebærende
gjeld tilsvarende Totalkapitalen blir derved uendret, men man sparer renter. Svaret må ha en kort,
men dekkende begrunnelse.
d) Hvor stor er arbeidskapitalen når likviditetsgrad 1 er akkurat 1
e) En virksomhet har en egenkapitalrentabilitet som langt overstiger totalrentabiliteten. Hva gjør dette
mulig
f) Hvilket av tiltakene under er best egnet til å øke arbeidskapitalen
a) Øke kundefordringene med samtidig høyere utnyttelse av kassekreditten
b) Redusere kundefordringene og nedbetale kortsiktig gjeld
c) Øke langsiktig kapitaltilførsel (langsiktig gjeld eller egenkapital) uten at dette bindes i anleggsmidler
d) Øke kortsiktig gjeld som så settes i banken
39

4.17g) Etter første halvår av 20x9 viser Basuras regnskap et resultat før skattekostnad på kr 4 080 000.
Rentekostnadene beløper seg til kr 400 000, og renteinntektene utgjør kr 200 000. Gjennomsnittlig
totalkapital i første halvår var kr 56 000 000. Budsjettet for 20x9 sikter på en totalrentabilitet på
16 %. Har man grunn til å være fornøyd med resultatet så langt Ditt svar må være underbygget med
beregninger.
h) Når soliditeten betegnes som god, betyr det først og fremst at
a) virksomheten har høy egenkapitalandel eller lav gjeldsandel, noe som igjen betyr at virksomheten
kan tåle lengre perioder med ulønnsom drift før kreditorene lider tap
b) virksomheten har god evne til betale sine regninger etter hvert som de forfaller
c) lønnsomheten må være god, i alle fall på kort sikt
d) virksomheten har solide aksjonærer
i) I en virksomhet er egenkapitalrentabiliteten 4 % og totalrentabiliteten 5 %. Er da gjennomsnittlig
gjeldsrente høyere eller lavere enn 5 % Gi en kort begrunnelse for svaret.
j) Hva er riktig påstand om totalrentabiliteten om man erstatter 1 mill. kr i rentebærende lånegjeld med
1 mill. kr i egenkapital
a) Totalrentabiliteten øker.
b) Totalrentabiliteten reduseres.
c) Totalrentabiliteten påvirkes ikke.
d) Det er ikke mulig å si noe om effekten på totalrentabiliteten uten å vite hvor høy lånerenten er i
forhold til utbyttet på egenkapitalen.
40

5.2 Oppgave – Forkalkyle, etterkalkyle, ordreproduksjon
a) Hva er ordreproduksjon
Nevn noen eksempler.
b) Hva er forskjellen på en forkalkyle og en etterkalkyle
c) Hvorfor vil forkalkylen stå sentralt i virksomheter som selger kostbare produkter til fast
pris, f.eks. et skipsverft eller en entreprenør
d) På hvilken måte vil etterkalkylen (gjerne løpende etterkalkyle) være interessant i en ordreproduserende
virksomhet
41

5.3 Oppgave – Beregning av tilleggssatser m.v.
Fra budsjettet for Rør og kjøkken AS gjengis et utdrag:
Totalt utlønnede timer produktivt personale 20 000
Fakturerbare/produktive timer 15 000
Salg av materialer kr 4 400 000
Salg av timer ” 9 600 000
Sum inntekter kr 14 000 000
Materialkostnader ” 2 640 000
Lønn produktivt personale ” 4 400 000
Lønn administrasjon ” 1 200 000
Sosiale kostnader ” 2 240 000
Diverse indirekte variable kostnader ” 760 000
Diverse faste kostnader (husleie m.v.) ” 1 360 000
Overskudd før skatt kr 1 000 000
a) Hva synes gjennomsnittlig direkte lønn å være per time, inklusive sosiale kostnader
(uten inndekning av kostnadene til indirekte tid …….)
b) Hva beløper indirekte variable kostnader seg til om vi inkluderer kostnaden for indirekte
tid til produktivt personale i denne gruppen
42

5.3 forts.
c) Hva beløper de faste kostnadene seg til
d) Beregn tilleggssatsene for respektive indirekte variable og faste kostnader. Man ønsker å
benytte direkte lønn som grunnlag for innregningen av de indirekte kostnadene.
e) Det å håndtere materialer innebærer også indirekte kostnader. La oss anta at man har
funnet at kostnadene forbundet med dette beløper seg til kr 264 000, i sin helhet faste
kostnader. Man ønsker å belaste ordrer hvor materialer inngår for disse kostnadene for å få
frem en mer reell lønnsomhet. Beregn tilleggssats for faste kostnader på materialene og ny
sats på tilleggssats på direkte lønn for resten av de faste kostnadene.
f) Sett opp en forkalkyle for en mulig ordre hvor det er beregnet å medgå 500 direkte timer
og materialer med kostpris på kr 100 000. Bruk materialpåslaget beregnet i e).
g) Hvor mye skal man forlange som pris for den mulige ordren foran om man vil ha en
dekningsgrad på 40 %
43

5.4 Oppgave – Selvkost-/bidragskalkulasjon m.m.
En kalkyle for et produkt ser slik ut (kalkyle 1):
Direkte materialer 400
+ Direkte lønn 200
+ Indirekte kostnader i tilvirkningen (faste + variable) 300
= Tilvirkningskost 900
+ Indirekte kostnader i salg og administrasjon (FK + VK) 250
= Sum totale kostnader 1 150
Produktet er også kalkulert etter et annet prinsipp og ser da slik ut (kalkyle 2):
Direkte materialer 400
+ Direkte lønn 200
+ Indirekte variable kostnader i tilvirkningen 75
= Totale variable tilvirkningskostnader 675
+ Indirekte variable kostnader i salg og administrasjon 100
= Totale variable kostnader (minimumskost) 775
44

a) Begge disse måtene å kalkulere produktkostnadene på har stor utbredelse i praksis. Hva er
årsaken til at de to kalkylene kommer ut med svært forskjellig kostnad på siste linje
b) Hva forteller at kalkyle 1 er en selvkostkalkyle
c) Hva kjennetegner bidragskalkylen (kalkyle 2)
d) Sett inn salgspris på kr 1 275 på nest siste linje i de to kalkylene ovenfor, finn «resultatet»
på siste linje, og gi dette «resultatet» en riktig betegnelse.
e) Hva forstås med dekningsbidrag
f) Hva forstås med bruttofortjeneste
g) Hva er dekningsgraden (DB i %) i henhold til kalkylen i begynnelsen av oppgaven
h) Blir produktene generelt mindre lønnsomme om de kalkuleres etter selvkostmetoden
i) Hva skjer med dekningsbidraget om de faste kostnadene øker
j) Ved selvkostmetoden skiller man tradisjonelt ikke mellom faste og variable kostnader. Er
det likevel hensiktsmessig å ha dette skillet, og eventuelt hvorfor
45

5.5 Oppgave – Kalkulering av utsalgspris
a) Hva blir salgspris når man forlanger 30 % dekningsgrad og totale variable kostnader utgjør
kr 700
b) Hva blir salgspris når man forlanger 10 % fortjeneste (regnet av salgspris) og selvkost
utgjør kr 900
Nedenfor finner du en kalkyle for produktet Masi som virksomheten har spesialisert seg på. Dette er det eneste
produktet man tilvirker og selger. Til grunn for kalkylen ligger et salg på 10 000 enheter på årsbasis. Virksomheten
benytter normalkalkulasjon.
Kalkyle for Masi
Pris per enhet 5 560,00
Direkte materialer 1 000,00
Direkte lønn 1 500,00
Indirekte VK i tilvirkningen – 80 % 1 200,00
Indirekte FK i tilvirkningen – 60 % 900,00
Totale tilvirkningskostnader 4 600,00
Indirekte FK i salg og administrasjon – 10 % 460,00
Selvkost 5 060,00
Fortjeneste 500,00
Fortjeneste i prosent 9 %
c) Hvilket dekningsbidrag oppnås på produktet Masi
d) Hvor mye høyere vil den kalkulerte prisen på et annet produkt bli om direkte lønn økes
med kr 100
46

5.6 Oppgave – Kalkulasjon av handelsvarer
a) En vare som koster kr 45 i innkjøp, selges for kr 100. Hva er avansen i kroner og i
prosent
b) Vi bygger videre på opplysningene i spørsmålet foran. Hva er bruttofortjenesten i kroner
og i prosent
c) En vare koster kr 50 i innkjøp. Hva blir utsalgspris når det kalkuleres med 40 % bruttofortjeneste
og 25 % moms
d) Hvilken bruttofortjeneste i prosent tilsvarer en avanse på 50 %
e) Hva gir mest til dekning av husleie, betjening mv., 50 % avanse eller 59 % bruttofortjeneste
f) Hva er mest brukt i dagens varehandel, bruttofortjeneste eller avanse
47

5.7 Minitest
1 Ved tradisjonell selvkostmetode skiller man ikke mellom faste og variable kostnader.
Hvorfor kan dette være uheldig
2 Hva blir prisen for en håndverkertime når de variable kostnadene er kr 270 per time og man
vil ha en dekningsgrad på 45 %
3 Hva kjennetegner ordreproduksjon
4 Variable kostnader per enhet er kr 800, og salgspris er kr 1 000, eksklusive mva. Hva er
dekningsgraden
5 Hva skiller dekningsbidrag fra fortjeneste
6 En kioskeier betaler kr 8,42 i innkjøp for en wienerpølse, eksklusive mva. Hva blir utsalgsprisen,
inklusive mva. (14 %), når man skal ha 40 % bruttofortjeneste
48

5.9 Minitest – Kalkulasjonsprinsipper
1 Hva er det som skiller selvkost fra totale tilvirkningskostnader
2 Hvorfor er selvkost mindre relevant enn bidragsmetoden i mange beslutningssituasjoner på
kort sikt
3 En virksomhet har beregnet de variable kostnadene per enhet til kr 300 og selvkost til
kr 500. Hvilket krav til dekningsgrad vil bidra til full kostnadsdekning, men ingen fortjeneste
4 Hva er bruttofortjenesten i prosent på en vare som selges for kr 300, og som i innkjøp
koster kr 210 Se bort fra mva.
5 Hva er bruttofortjenesten i kroner på en vare som selges for kr 812,50, inklusive 25 %
mva., og hvor varekostnaden utgjør kr 520 (ekskl. mva.)
6 Hva blir utsalgspris, inklusive mva., når innkjøpspris er kr 500 og det skal være en bruttofortjeneste
på 35 %
7 Hva blir salgspris inklusive mva. når man skal ha 30 % dekningsbidrag, de variable
tilvirkningskostnadene utgjør kr 600, og variable salgs- og administrasjonskostnader utgjør
kr 100
49

5.9 forts. 8 Dekningsgraden er 39 %, og salgsprisen er kr 610. Hva utgjør de variable
kostnadene
9 Sett opp selvkostkalkylen for et produkt hvor direkte materialer utgjør kr 100, direkte lønn
utgjør kr 200, indirekte variable kostnader i tilvirkningen utgjør 80 % av direkte lønn, og
indirekte faste kostnader i tilvirkningen er 30 % av direkte lønn. Faste kostnader i salg og
administrasjon er 25 % av tilvirkningskost.
10 Hva gir høyest utsalgspris, en kalkyle basert på bidragsmetoden eller på selvkostmetoden
11 Hvorfor blir gjerne tradisjonelle kalkyler bedre om man benytter flere tilleggssatser for de
indirekte kostnadene
50

6.3 Oppgave – Driftsregnskap, til hva
Driftsregnskap er et vidt begrep, men vi skal la bokdefinisjonen ligge. Vi skal heller prøve å
«smake på» hva det dreier seg om.
Nedenfor følger en driftsregnskapsrapport som vi forestiller oss at du har mottatt som daglig
leder i Installasjonshuset AS.
Driftsregnskap for januar Realisert Budsjett Avvik i kr Avvik i %
Salgsinntekt 5 475 000 5 309 000 166 000 3,1 %
Direkte materialer 945 000 910 000 –35 000 –3,8 %
Direkte lønn 1 512 000 1 512 000 0 0,0 %
Indirekte variable tilvirkningskostnader 392 000 392 000 0 0,0 %
Sum variable kostnader 2 849 000 2 814 000 –35 000 –1,2 %
Dekningsbidrag 2 626 000 2 495 000 +131 000 5,3 %
Indirekte faste tilvirkningskostnader 1 500 000 1 600 000 +100 000 6,3 %
Indirekte faste kostnader salg og adm. 498 000 500 000 +2 000 0,4 %
Produksjonsresultat 628 000 395 000 +233 000 59,0 %
a) Hva skal du som leder bruke denne rapporten til
b) Det er et positivt avvik på salget. Hvilke tilleggsopplysninger ville du be om i denne
forbindelse
51

6.3 forts Nedenfor følger salgsrapporten, som gir viktige detaljer omkring salgsinntektene:
Salgsrapport Realisert Budsjett
Antall Salg i kr Pris per t Antall Salg i kr Pris/enh.
Salg av timer 7 400 3 885 000 525,00 7 000 3 850 000 550,00
Salg av materialer 1 590 000 1 459 000
Totalt 5 475 000 5 309 000
c) I hovedrapporten fikk vi presentert et positivt avvik på salget på 3,1 %. Men hvilke mer
nyanserte konklusjoner kan vi nå trekke på bakgrunn av økt innsikt gjennom salgsrapporten
ovenfor
d) I avviksanalyse, enten det er inntektsavvik eller kostnadsavvik, ender man gjerne opp med
å splitte avviket i to årsakskomponenter. Hvilke
e) Vi kommer senere til begrepet management by exception (MBE), men vi foregriper
begivenhetene litt siden det begynner å få relevans i forbindelse med det vi nå jobber med.
Slå opp i kapittel 9.5 eller i ordlista bak i boka og finn ut hva som ligger i begrepet MBE.
Hvilke avvik i resultatrapporten i starten av oppgaven ville du som leder i bedriften la være
å ta opp, basert på dette prinsippet
f) Det er ifølge rapporten et negativt avvik på direkte materialer på 3,8 %. Er dette relevant,
og hvordan kan dette belyses bedre
g) På de faste kostnadene i tilvirkningen er det er positivt avvik på 6,3 %. Ville du la være å ta
opp dette avviket fordi det er positivt
52

6.3 forts. h) Ifølge hovedrapporten helt i starten av oppgaven er det ikke noe avvik på variable
indirekte kostnader i tilvirkningsavdelingen. Kan det likevel være vesentlige avvik som
skjuler seg bak denne «nullen»
Nedenfor følger en mer detaljert kostnadsrapport for de indirekte kostnadene, en viktig
utdyping av driftsregnskapet helt i starten. Hver avdeling får sin detaljerte rapport, slik at de
kostnadsansvarlige kan kontrollere sine kostnader og få anledning til å gi forklaringer.
Rapport for indirekte kostnader
Variable indirekte kostnader
Tilvirkningsavdelingen
Realisert Budsjett Avvik i %
Indirekte lønn
Driftsrekvisita
130 000
80 000
132 000
90 000
1,5 %
11,1 %
Energiforbruk 65 000 65 000 0,0 %
Andre variable indirekte 117 000 105 000 –11,4 %
Totalt 392 000 392 000 0,0 %
Faste indirekte kostnader
Tilvirkningsavdelingen
Salg og administrasjon
Realisert Budsjett Avvik i % Realisert Budsjett Avvik i %
Administrasjonslønn
Markedsføring
800 000 860 000 7,0 % 290 000
98 000
290 000
102 000
0,0 %
3,9 %
Husleie 80 000 79 000 –1,3 % 20 000 20 000 0,0 %
Avskrivninger 120 000 120 000 0,0 % 36 000 36 000 0,0 %
Kalkulatoriske renter 160 000 200 000 20,0 % 15 000 16 000 6,3 %
Andre faste indirekte kostn. 340 000 341 000 0,3 % 39 000 36 000 –8,3 %
Totalt 1 500 000 1 600 000 6,3 % 498 000 500 000 0,4 %
53

6.3 forts.
i) Hvorfor er kostnadsgrupper som «Diverse variable indirekte» og «Andre faste indirekte»
egentlig lite ønskelig i rapporter, og hvordan kan man få til en forbedring
j) Hvordan har man klart å lage avdelingskostnadsrapporten Hvordan har man f.eks.
registrert en regning på husleie som skal fordeles mellom de to avdelingene
k) Hvordan kan man finne ytterligere detaljer om årsakene til avviket på «Andre variable
indirekte kostnader» i tilvirkningsavdelingen
l) La oss anta at de indirekte variable tilvirkningskostnadene i sin helhet har tilknytning til
timesalget og innkalkuleres på basis av antall direkte timer. Det var budsjettert med en
kostnad på kr 392 000. Hva skulle man da forventet som indirekte variable kostnader i
perioden, og er det da egentlig et positivt eller negativt avvik i perioden på denne posten
54

6.4 Oppgave – Kalkulatoriske kostnader
I en lokalavis kunne man lese om en suksessrik elektriker som hadde startet egen forretning.
Han hadde fire ansatte. Ifølge eieren hadde han ikke lånt penger, og dette var en viktig årsak
til at han kunne drive med overskudd. Han ville også i fremtiden finansiere veksten med egne
midler. I alt hadde eieren satset kr 2 500 000 på virksomheten, og han satt igjen med et overskudd
på kr 100 000 etter å ha hevet normal lønn for sin arbeidsinnsats.
a) Kommenter lønnsomheten i virksomheten ovenfor.
b) Nevn noen grunner til at kalkulatoriske renter bør belastes i driftsregnskapet.
c) Beregning av kalkulatoriske renter vil sette søkelyset på at det å eie hytte eller større seilbåt
er mer kostbart enn mange forestiller seg. Skal man da ikke eie hytte eller en fin seilbåt
55

6.6 Oppgave – Kalkulatorisk eierlønn
Ole Hansen har gjennom flere år drevet Kjøkkeninstallasjon AS og Pølsebaren NUF. I tillegg
har han kunnet forelese så mye han har ønsket på Folkeuniversitetets kurs for
amatørrørleggere til kr 400 per time. Han foreleser i temaer han kjenner så godt at det trengs
minimal forberedelse. Han kan leie inn arbeidskraft til kr 200 per time i pølsebaren, men ca.
200 timer bør han som eier bruke på denne virksomheten for å kunne følge opp i tilstrekkelig
grad. På regnskapskontoret må han betale kr 300 per time for å få noen til å utføre sin del av
jobben. Lønnsomheten har det siste året vært slik at Ole ikke har tatt ut noe særlig lønn. En
oversikt over regnskapsresultatene, hans lønnsuttak og arbeidsinnsats viser følgende:
Pølsebaren NUF
Kjøkkeninstallasjon
AS
Overskudd før lønn til eier og skatter 180 000 155 000
– Lønn Ole har tatt ut, inkl. sosiale kostnader 0 50 000
= Resultat etter utbetalt eierlønn 180 000 105 000
Oles timeforbruk 800 500
Har Ole grunn til å være fornøyd med lønnsomheten Sett opp en mer reell resultatoversikt
for de to virksomhetene. Det ses bort fra skattemessige forhold.
Under behandlingen av regnskapsanalyse påpekte vi visse problemer med bl.a. å beregne
totalrentabilitet i enkeltpersonforetak. For å gjøre dette på en relevant måte påpekte vi at regnskapet
måtte justeres for en passende eierlønn. Det var egentlig kalkulatorisk eierlønn.
56

6.8 Oppgave – Kalkulatoriske kostnader
Nedenfor følger en del data fra en mindre håndverkervirksomhets finansregnskap:
Finansregnskapet Driftsregnskapet
Salgsinntekt 10 000 000
– Materialkostnader 3 000 000
– Lønn til ansatte 4 000 000
– Lønn til eier 90 000
– Avskrivninger 0
– Tap på fordringer 600 000
– Garantikostnader 30 000
– Renter (lån kr 1 000 000) 60 000
– Andre kostnader 1 220 000
= Overskudd 1 000 000
• Bokført egenkapital utgjør kr 1 000 000.
• Gjenanskaffelsesverdi på forbrukte materialer utgjør kr 3 600 000.
• Eierens lønn for tilsvarende arbeidsinnsats i en annen virksomhet ville vært kr 400 000.
• Tap på fordringer har over en årrekke i gjennomsnitt utgjort 2 % av omsetningen, men inntreffer svært sjelden og
da med ganske store beløp.
• Garantikostnadene har i år vært ekstremt lave. Erfaringene tilsier at de utgjør 3 % av omsetningen, men varierer
tilfeldig fra år til år.
• Anleggsmidlenes salgsverdi er ca. kr 9 000 000 (bokført verdi = 0). Gjenværende levetid er anslått til 15 år.
• Alternativavkastningen på egenkapitalen er anslått til 15 %.
Gir overskuddet i finansregnskapet på kr 1 000 000 et godt bilde av lønnsomheten Sett opp en mer relevant
resultatberegning i kolonnen for driftsregnskapet i tabellen ovenfor.
57

6.9 Oppgave – Lønnsomhetskontroll
Fra Installasjonshuset AS har vi sakset følgende informasjon fra driftsregnskapet, inklusive budsjettsammenligning
og avvik fra budsjett:
Realisert 20x8 Budsjett 20x8 Avvik
Salgsinntekt timer 4 125 000 4 131 000 -6 000
Salgsinntekt materialer 7 580 800 8 240 000 -659 200
Sum salgsinntekt 11 705 800 12 371 000 -665 200
Materialforbruk 4 548 480 5 356 000 807 520
Produksjonslønn (direkte og indirekte timer) 3 192 857 3 348 000 155 143
Adm. og andre driftskostnader (faste kostnader) 2 717 620 2 721 620 4 000
Sum driftskostnader 10 458 957 11 425 620 966 663
Driftsresultat 1 246 843 945 380 301 463
Renteinntekter 32 000 32 000 0
Rentekostnader 96 000 93 000 -3 000
Resultat før skattekostnad 1 182 843 884 380 298 463
20x8 Realisert Budsjett
Antall fakturerte (direkte) timer 7 500 8 100
Antall indirekte timer produksjon 3 214 2 700
Timer produksjon totalt 10 714 10 800
Lønn per time (direkte og indirekte) 298,00 310,00
Lønn per direkte time (både direkte og indirekte lønn) 425,71 413,33
Dekningsbidrag per time 124,29 96,67
Forklar så langt det foreliggende materiale gir grunnlag for hvorfor resultatet ble kr 298 463 bedre enn
forventet. Ta med både positive og negative elementer.
58

6.10 Oppgave – Ordreregnskap etter bidragsmetoden
Ordreregnskap januar – bidragsmetoden Normal- Realisert Avvik
regnskap
(dekn.diff.)
Salgsinntekt (SI) 900 000 900 000
Direkte materialer (DM) 223 000 223 000
+ Direkte lønn (DL) 280 000 280 000
+ Indirekte variable kostnader 80 % av DL 224 000 233 000 –9 000
= Variable tilvirkningskostnader (VTVK) 727 000 736 000
Kalkulert dekningsbidrag (SI – VTVK) 173 000
+/– Avvik indirekte variable kostnader –9 000 –9 000
= Virkelig dekningsbidrag 164 000 164 000
– Faste indirekte tilvirkningskostnader –80 000 –76 000 4 000
– Faste kostnader salg og administrasjon –60 000 –61 000 –1 000
+/– Avvik faste kostnader 3 000 3 000
= Produksjonsresultat (virkelig DB – FK) 27 000
a) Hvilke tall i første tallkolonne er virkelige tall og vil alltid være det i normalregnskap
b) Ved bidragsmetoden innkalkuleres bare variable indirekte kostnader (ikke faste). Likevel
fremgår faste kostnader i rapporten. Hvorfor er ikke disse betegnet innkalkulert
c) De indirekte kostnadene i normalkolonnen representerer normkostnader (hva vi burde
brukt). Hvordan fremkommer normkostnadene for de faste kostnadene
59

6.10 d) I kolonnen for avvik fremkommer noen avvik med + og noen med –. Er avvik som angitt med +,
gunstige eller ugunstige avvik når vi tenker resultatmessig
e) Kolonnen for realisert skal vise samme resultat som normalkolonnen. Kontroller og sett inn resultatet
i tabellen foran.
f) Normalt har virksomhetene kjennskap til inntekter og direkte kostnader meget raskt etter periodens
utløp. Hvilket resultat kunne bedriften ovenfor anslått lenge før regnskapet var fullstendig avsluttet
for perioden, dvs. før realiserte indirekte kostnader var kjent
g) Hvordan skal man kontrollere om det gikk godt eller dårlig med ordren man her har produsert ferdig
h) Man hadde forkalkulert direkte materialer med kr 230 000 og direkte lønn med kr 290 000. Er det
grunn til å være fornøyd
i) Sett opp forkalkylen man trolig la til grunn for salget, basert på normalsatsene og opplysningene i
foregående spørsmål. Prisen ble som forutsatt. Hvilken DG kalkulerte man med
60

En kort oppsummering av avviksanalyse
1 Resultatavvik på grunn av avvik i inntektene
Når man opplever resultatavvik ut fra forventningene som lå i salgsbudsjettet, er det viktig å
finne ut i hvilken grad dette skyldes
• avvik på salgspris (salgspris- eller DB-avvik)
• avvik på solgt volum (volumavvik)
Når volumet svikter, taper vi ikke så mye som salgsprisen siden vi sparer de variable
kostnadene. Det vi taper, er dekningsbidraget. Er vi ute etter svikten i inntektene, ikke
resultat, består tapt salgsinntekt i salgsprisen per enhet ganget med antall enheter i
salgssvikt.
2 Avvik på direkte kostnader
Når realiserte tall avviker fra forventningene, uttrykt gjennom forkalkyler og budsjetter, er
det viktig at man ikke bare konstaterer at det er avvik, men i hvilken grad det skyldes
På direkte materialer
• pris (prisavvik)
• materialmengde (mengdeavvik)
61

På direkte lønn
• lønnssats (lønnssatsavvik)
• tidsforbruk (tidsavvik)
3 Avvik på indirekte kostnader
• På indirekte kostnader betegnes det normale avviket forbruksavvik.
Dette skyldes gjerne
• at det er avvik på prisen eller mengden av de indirekte innsatsfaktorene (vanligste
grunner)
• at de indirekte variable kostnadene ikke endrer seg proporsjonalt med volumet, eller at
faste kostnader ikke er faste, slik vi har forutsatt i kalkyler og budsjetter
• at vi har beregnet feil i kalkyler og budsjetter
Ved bruk av selvkostmetoden kan det oppstå et beskjeftigelsesavvik på de faste indirekte
kostnadene ved selvkostmetoden. Dette er ikke særlig interessant fra et
økonomistyringssynspunkt, og oppstår fordi selvkostmetoden er lite egnet ved varierende
volumer i en virksomhet.
62

6.12 Oppgave – Avviksanalyse
Nedenfor følger forkalkylen og etterkalkylen for Enprodukt AS.
Forkalkyle Etterkalkyle
Direkte materialer (515 kg) 515,00 (500 kg) 545,00
+ Direkte lønn tilvirkningen (1 t à 360) 360,00 (0,9 t à 380) 342,00
+ Indirekte variable i tilvirkningen 80 % 288,00 273,60
= Variable tilvirkningskostnader 1 163,00 1 160,60
Salgspris (gjennomsnittlig) 2 050,00 2 200,00
Dekningsbidrag 887,00 1 039,40
Dekningsgrad 43,27 % 47,25 %
I budsjettet, basert på forkalkylen, hadde man regnet med å selge 1 000 enheter i perioden. De
faste kostnadene er budsjettert til kr 675 000 per periode. Realisert salg ble 980 enheter.
a) Hva var det budsjetterte resultatet for perioden
Når perioden var over, kunne man sette opp den etterkalkylen som er presentert ovenfor. I
tillegg viste det seg at det ble et avvik på de indirekte variable kostnadene på minus kr 38 612
(ugunstig avvik mellom innkalkulert og realisert). De realiserte faste kostnadene beløp seg til
kr 650 000.
b) Hva ble det virkelige resultatet
63

6.12c) Hva ble avviket på de faste kostnadene i forhold til forventningene man hadde
d) Gi en analyse av avviket på direkte materialer.
e) Gi en analyse av avviket på direkte lønn.
f) Belys hvordan avvik på inntektene bidro til avviket mellom forventet og realisert resul-tat.
g) Sett opp et oversiktlig sammendrag som viser hvorfor resultatet ikke ble som forventet.
h) I etterkalkylen er det innkalkulert kr 273,60 for indirekte variable kostnader. Er dette et
virkelig tall på linje med den virkelige lønnen på kr 342,00
i) I etterkalkylen var det som nevnt i foregående spørsmål innkalkulert kr 273,60 for indirekte
variable kostnader. Forkalkylen viste kr 288,00 på den samme posten, tilsynelatende en
besparelse. Kontroller mot kalkylene foran i oppgaven at det som er oppgitt her, stemmer.
Det er imidlertid opplyst i oppgaveteksten at det i perioden var et negativt avvik på
indirekte variable kostnader på kr 38 612. Er etterkalkylen feil
j) Hva kan årsakene være til avvik (forbruksavvik) på de indirekte kostnadene, enten de er
faste eller variable
64

6.13 Oppgave – Resultateffekt av ordrer i arbeid
Den Lille Elektrikerentreprenøren AS startet sin virksomhet ved begynnelsen av 20x8, og fikk
straks et kjempeoppdrag fra det offentlige, men med kundekategoriens vanlige dårlige
betalingsbetingelser. Man har ikke kapasitet til andre oppdrag før dette er fullført. Oppgjør
skjer først når kontrakten er fullført i slutten av mars 20x9. Kontraktsummen er på
kr 6 000 000, og man føler seg ganske trygg på at man vil tjene kr 1 200 000 på oppdraget.
Det vanlige er å vurdere slike pågående arbeider til påløpne tilvirkningskostnader i regnskapet
inntil levering skjer. Ved utgangen av 20x8 var det påløpt kr 2 640 000 i tilvirkningskostnader,
og man hadde kr 100 000 i månedlige administrasjonskostnader. Man vurderer at
kontrakten er 80 % fullført ved utgangen av 20x8.
a) Hva blir resultatet i 20x8 om man utarbeider regnskapet slik mange gjør, dvs. først tar
fortjenesten ved fullføring av kontrakten Hva ble resultatet for de tre første månedene av
20x9
b) I tilfeller som foran får man langt mer realistisk resultatmåling om man tar fortjenesten i
takt med fremdriften. Hva ville da resultatet blitt ved utgangen av 20x8 og for de tre første
månedene av 20x9
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at det ikke er noen skattemessig ulempe å gjøre
resultatregnskapet mer realistisk. Selv om man i punkt b) får et betydelig høyere overskudd i regnskapet
enn etter punkt a), blir skatten akkurat den samme. Skattemessig kan man vurdere beholdningsverdien
enda lavere enn under a), nemlig kun til direkte kostnader (direkte lønn og direkte materialer).
65

6.14 Minitest – Diverse driftsregnskapsspørsmål
1 Ved avviksanalyse er det særlig to komponenter som fremstår som særdeles viktig å skille ut effekten
av, enten det gjelder avvik på inntekter eller på kostnader. Hvilke
2 Hvordan kontrollerer man gjerne de direkte kostnadene i en ordreproduserende virksomhet
3 Hvilket aktivitetsmål benyttes gjerne til utregning av tilleggssats for indirekte kostnader i
tilvirkningen dersom det skal være en kronesats
4 Hva er normalt mest aktuelle aktivitetsmål for å innkalkulere indirekte kostnader i salg og
administrasjon
5 En virksomhet har budsjettert med variable kostnader på kr 1 000 000. De realiserte variable
kostnadene beløp seg til kr 800 000. Hadde man et positivt eller negativt avvik på disse kostnadene i
perioden Salg/produksjon var budsjettert til 1 000 enheter, mens faktisk volum ble 800 enheter.
6 Ofte vurderes beholdning av tilvirkede varer i regnskapet til påløpne kostnader. For en
ordreproduserende virksomhet med litt større prosjekter kan dette gi til dels meningsløs
resultatberegning. La oss anta at Entreprenøren AS påbegynte et prosjekt ved begynnelsen av året, og
at det ved utgangen av juni er halvferdig. Kontraktsummen er kr 12 000 000, og man er ganske sikker
på at man vil klare kostnadsrammen. Påløpne tilvirkningskostnader ved utgangen av juni beløper seg
til kr 5 000 000, som også er verdien de setter på prosjektet i regnskapet (= påløpne
tilvirkningskostnader). Med administrasjonskostnader i 1. halvår på kr 500 000 vil da regnskapet vise
et underskudd på kr 500 000. Gir det regnskapet et realistisk bilde av lønnsomheten og oppnådd
suksess i 1. halvår
7 En virksomhet hadde en svikt i salget på 100 enheter. Salgsprisen var som forutsatt kr 500 og variable
kostnader kr 300, begge per enhet. Hvor mye sviktet resultatet som følge av volumsvikten
66

7.2 Oppgave – Nullpunkt
a) Hva er overskuddet ved nullpunktet («break-even», dekningspunkt)
b) Nullpunktanalyser er mest aktuelle å foreta under bidragsmetoden. Hva kjennetegner
nullpunkt mht. faste kostnader og dekningsbidrag
c) Hva er formelen for beregning av nullpunkt når man ønsker enheter i svaret, ikke kroner
d) Når er formelen angitt i spørsmål c) ikke anvendelig
e) Hva er formelen for å finne nullpunkt i en flerproduktvirksomhet, for eksempel en håndverksbedrift
som selger både timer og materialer
f) Hvordan beregnes sikkerhetsmargin, og hva angir den
g) Sikkerhetsgraden uttrykker hvor mye salget kan svikte i prosent før resultatet blir «0».
Hva er formelen for sikkerhetsgrad
67

7.3 Oppgave – Nullpunkt
I tabellen nedenfor er det gitt en del opplysninger fra en bedrifts kalkyler og budsjett.
a) Fyll ut de uutfylte cellene i tabellene nedenfor på basis av de gitte opplysningene og
sammenhengen mellom tallene.
Kalkyle 1 enhet Budsjett 20x9 Bedriften
A B totalt
Pris 400,00 250,00 Solgte enheter A 10 000
Variable kostnader 240,00 200,00 Solgte enheter B 20 000
Faste kostnader 60,00
Fortjeneste 100,00 Salg i kr totalt 9 000 000
Dekningsbidrag (DB) Variable kostnader
Dekningsgrad (DG) Dekningsbidrag
Faste kostnader 2 000 000
Overskudd
b) Hva er bedriftens gjennomsnittlige dekningsgrad
c) Hvor stort totalt DB må til for at resultatet skal bli 0, basert på opplysningene ovenfor
d) Beregn bedriftens nullpunktomsetning.
68

7.3 e) Fremstill nullpunktdiagrammet for bedriften ved å tegne inn kurvene for salgsinntekt
og totale kostnader. Avmerk nullpunkt og faste kostnader. Få også frem sikkerhetsmargin
og resultatet ved 9 mill. kr i omsetning.
mill. kr
9
6
3
0 3 6 9
mill. kr
f) Tegn inn en hjelpelinje i diagrammet foran med en annen farge eller som en stiplet linje for
å kunne avlese DB. Marker DB ved et salg på 9 mill.
g) Beregn sikkerhetsmarginen.
h) Beregn sikkerhetsgraden.
69

7.3 i) I diagrammene foran har vi holdt oss til kroner på den horisontale aksen. Kan det i
andre situasjoner være andre muligheter
j) Bedriften regner i budsjettet for neste år med følgende tall:
Salg kr 10 000 000
Variable kostnader kr 6 000 000
Nullpunktomsetning kr 7 000 000
Hva er budsjettert som faste kostnadene for neste år
70

7.5 Oppgave – Nødvendig salg for å nå målsatt overskudd m.m.
En virksomhet regner med faste kostnader på kr 4 000 000 og en dekningsgrad på 35 %. Man
har som mål å nå et overskudd på kr 3 000 000.
a) Hva er formelen for beregning av nødvendig omsetning for å nå et gitt resultat når
dekningsgraden er kjent
b) Regn ut det salget som man må nå opp i for å nå målsatt overskudd i dette tilfellet.
c) Hva er nullpunktomsetningen
d) Hvilke forutsetninger bygges det på når man beregner nullpunkt og målsatt omsetning for å
nå et gitt overskudd
e) Er en sikkerhetsmargin på 5 mill. kr bra
71

7.9 Oppgave – Nullpunkt m.m.
Nedenfor følger nullpunktdiagrammer for to virksomheter. Begge har en omsetning på 23 mill. kr.
Virksomhet A
Virksomhet B
20 mill.
20 mill.
Salg
Salg
20 mill.
20 mill.
Legg disse figurene til grunn ved besvarelsen av spørsmålene a)–d) nedenfor.
a) Hvilken virksomhet har størst overskudd med nåværende omsetning
b) Hvilken virksomhet vil få størst økning i overskuddet om salget øker 5 mill. kr
c) Hvilken virksomhet vil få minst underskudd om salget synker 5 mill. kr
d) Hvilken virksomhet har høyest dekningsgrad
e) En handelsvirksomhet har kostnader på kr 2 200 000 ut over varekostnadene. Disse kostnadene antas i
all hovedsak å være faste. Bruttofortjenesten er 29 %. Hvilken omsetning kreves for å få et overskudd på
kr 700 000 Se bort fra mva.
f) En vare kjøpes inn for kr 1 000 og skal kalkuleres med påslag på 50 %. Hvilken bruttofortjenesteprosent
tilsvarer dette Svar uten å gjøre særlige beregninger!
72

7.10 Oppgave – NP m.m.
Dorsk Air vurderer å starte en rute på strekningen Oslo–Bergen, i konkurranse med SAS og
Norwegian. Man har anslått følgende månedlige kostnader for flyet, som skal gå i
skytteltrafikk 6 ganger hver vei hver dag alle månedens 30 dager:
Leie av fly (minimum leietid: 24 måneder) 4 000 000
Leie av terminalplass og terminaltjenester 800 000
Diverse faste avgifter 300 000
Vedlikehold etc. 1 000 000
Drivstoff (12 enkeltturer per dag) 2 200 000
Mannskapsutgifter 800 000
Markedsføring 750 000
Diverse administrasjonskostnader 300 000
Totale kostnader per måned 10 150 000
Når flyet er til vedlikehold/reparasjon, stiller utleieren med et annet fly uten ekstra kostnad.
Flyet har 75 passasjerseter, og gjennomsnittlig enveispris vil være kr 699. Man regner med å
belegge 2 000 seter i måneden ut over det som er nødvendig for å nå nullpunkt. Agenter
forventes å stå for 50 % av billettsalget med 10 % provisjon. Resten selges i egen regi.
73

7.10 Forts.
a) Hvor stort setebelegg må man i gjennomsnitt ha for å gå i balanse
b) Hvilket overskudd kan man regne med per måned ut fra opplysningene foran
c) Hvor mange prosent kan salget svikte før overskuddet er borte
d) Når man har solgt så mye man kan til prisene nevnt foran, vil man fortsatt ha mange ledige
seter. Hva er laveste pris man kan tilby de ledige setene til, forutsatt at det ikke påvirker
salget i de andre priskategoriene
74

7.11 Oppgave – Bruttofortjeneste, nullpunkt m.m.
En sliten håndverker vurderer å skifte beite ved å kjøpe en forretning som er til salgs i nabolaget.
Fra butikkens revisor har han fått oppgitt følgende tall.
Vareinnkjøp 1 Salgsinntekt 2
Brød og meieriprodukter 1 200 000 1 404 000
Sjokolade m.m. 160 000 400 000
Frukt og grønnsaker 200 000 400 000
Tobakk 800 000 910 000
Mineralvann m.m. 188 000 300 000
Diverse 1 072 000 1 311 000
Total 3 620 000 4 725 000
De øvrige kostnadene (lønn, husleie, strøm, markedsføring m.m.) utgjør kr 1 000 000 på årsbasis,
inkludert lønn til eieren med kr 100 000. Eierens arbeidsinnsats tilsvarer en markedslønn på ca.
kr 300 000.
a) Hva utgjør bruttofortjenesten og avansen totalt
Bruttofortjeneste i kr:
Avanse i kr:
Bruttofortjeneste i %: Avanse i %:
1 Det var ingen vesentlig lagerendring i løpet av året, så det antas at innkjøp gir rimelig godt uttrykk for
vareforbruket.
2 Beløp ekskl. mva.
75

7.11 forts.
b) Hva er bruttofortjenesten på sjokolade i prosent
c) Beregn utsalgsprisen for en sjokolade som koster kr 12,63 i innkjøp, eksklusive mva., når man skal
oppnå samme bruttofortjeneste som beregnet i foregående spørsmål.
d) Det er også mulig å beregne utsalgsprisen gjennom en påslagsfaktor fremfor å regne slik vi gjorde i
foregående spørsmål. Hvilken påslagsfaktor må man benytte for å kalkulere utsalgsprisen på
sjokolade når både bruttofortjeneste og mva. skal inkluderes Bruttofortjenesten skal være den
samme som du har brukt i de to foregående spørsmålene.
Bruk denne faktoren til å beregne utsalgsprisen (inkl. 14 % mva.) på en sjokolade som koster kr 12,63
i innkjøp (innkjøpspris i næringslivet angis så godt som alltid uten mva.):
e) Hva er virksomhetens regnskapsmessige resultat, og hva er et mer forretningsmessig resultat dersom
man hadde belastet en reell eierlønn
f) Hva er virksomhetens nullpunktomsetning, basert på nåværende sammensetning av salget
g) Hva er virksomhetens sikkerhetsgrad
h) Hvor høyt må salget være for at man skal oppnå et reelt forretningsmessig overskudd på kr 500 000
i) Hvilke kostnader skal dekkes av bruttofortjenesten
76

7.12 Oppgave – Blandede oppgaver
1 Hvilken påstand nedenfor er riktigst mht. begrepet dekningsbidrag
a) Dekningsbidrag er hva man sitter igjen med til å dekke faste kostnader og eventuell
fortjeneste.
b) Dekningsbidraget i perioden øker om de faste kostnadene reduseres.
c) Både a) og b) er riktig.
d) Dekningsbidraget vil alltid være større enn de faste kostnadene.
2 Fortjeneste per enhet er
a) salgspris – totale variable kostnader per enhet
b) salgspris – totale tilvirkningskostnader per enhet
c) salgspris – selvkost per enhet
d) salgspris – selvkost per enhet – faste kostnader per enhet
3 Dersom indirekte variable kostnader ved normalaktiviteten er kr 1 200 000 og man da
utfører 12 000 direkte timer, vil tilleggssatsen for indirekte variable kostnader
(normalsatsen) bli
a) 100 %
b) 100 kr
c) valgfritt 100 % eller 100 kr, begge satser vil ha samme effekt
d) 10 %
77

7.12 forts.
4 Rama 1100 AS kjøper inn Vestlandschips for kr 14,00 per pose, eksklusive 14 % mva.
Utsalgsprisen er kr 28,00, inklusive 14 % mva.
a) Utsalgsprisen gir en dekningsgrad på nær 100 %.
b) Utsalgsprisen gir en bruttofortjeneste på 43 %.
c) Utsalgsprisen gir en avanse på kr 10,56 per pose.
d) Både b) og c) er riktig.
5 Hva blir resultateffekten av at man i løpet av året betaler kr 100 000 i avdrag på lånet
a) Resultatet reduseres med kr 100 000 når vi ser bort fra eventuell positiv effekt av sparte
renter.
b) Resultatet før skatt blir uendret bortsett fra eventuelle sparte renter.
c) Resultatet før skatt øker med kr 100 000 i tillegg til eventuelle sparte renter.
d) Resultatet før skatt blir uendret, men finanskostnadene øker med kr 100 000.
6 En selvkostkalkyle viser en fortjeneste per enhet på kr 1 000 ved et budsjettert salg på 2 000
enheter. Faste kostnader per enhet utgjør da kr 1 800. Hva kan forventes å skje med
budsjettert overskudd om salget antas å kunne øke med 300 enheter
a) Overskuddet kan antas å øke med kr 840 000.
b) Overskuddet kan antas å øke med kr 300 000.
c) Overskuddet kan antas å øke med mindre enn kr 180 000.
d) Overskuddet vil ikke påvirkes.
78

7.12 forts.
7 Budsjettert overskudd utgjør 10 % (regnet av salgsinntekt). Dekningsgraden er 38 %. Totale
kostnader er budsjettert til kr 27 000 000. Hvilken av nedenstående påstander er da riktig
a) Variable kostnader utgjør kr 18 600 000.
b) Nullpunkt utgjør ca. kr 22 105 000.
c) Både a) og b) er riktig.
d) Sikkerhetsgraden utgjør ca. 10 %.
8 Med utgangspunkt i opplysningene i foregående spørsmål skal du beregne hva salget må
utgjøre for å nå et overskudd på kr 4 000 000.
a) Ca. 32 632 000
b) Ca. 37 260 000
c) Ca. 40 000 000
d) Beregningen er umulig å gjøre ut fra de gitte opplysningene.
79

8.2 Oppgave – Produktprioritering
a) Hva menes med en flaskehals eller knapp faktor
b) Produktprioriteringsproblemer oppstår når man kan selge mer enn man kan produsere.
Nevn noen eksempler på hva som kan være flaskehals (knapp faktor) i en håndverksvirksomhet.
c) Arkitektkontoret Gaustatoppen har større tilgang på oppdrag en man har kapasitet til å
gjennomføre på grunn av mangel på kvalifiserte arkitekter. De tar kun hensyn til
lønnsomhet når de jakter på prosjekter, ikke prestisje. Hvilke prosjekter bør de velge
d) Hva kan være flaskehalser i varehandel
e) Når man har større etterspørsel enn man kan klare å dekke, hva kan det da være lurt å
vurdere
80

8.3 Oppgave – Produktprioritering med en flaskehals
Følgende opplysninger foreligger om kapasiteter og kapasitetsbruk i Mys AS i en periode:
Tjeneste A Tjeneste B
Total
kapasitet
Timer per enhet Timer per enhet Arbeidstimer
Avdeling 1 1,8 1,7 1 800
Avdeling 2 2,0 1,5 1 500
Salgspris per enhet kr 2 000 kr 1 500
Variable kostnader per enhet kr 1 400 kr 1 000
Faste kostnader per enhet kr 400 kr 400
Fortjeneste per enhet kr 200 kr 100
81

8.3 forts.
Totale faste kostnader antas å være upåvirket av produktsammensetningen.
a) Tegn et kapasitetsdiagram.
Tjeneste A
1 000
800
600
400
200
Tjeneste B
0
200 400 600 800
1 000
1 200
b) Basert på diagrammet foran: Hva er den knappe faktoren i dette tilfellet
82

8.3 forts.
c) Hva er regelen for prioritering av produkter når det foreligger en felles flaskehals
d) Hvilken tjeneste (A eller B) bør her prioriteres med tanke på best mulig lønnsomhet
e) Bedriften har den siste perioden solgt 450 A og 400 B. Er det da noe ledig kapasitet i
flaskehalsen
f) Med 450 A og 400 B ble kapasiteten utnyttet fullt ut i avdeling 2 (flaskehalsen). For så vidt
skulle man da tro at man drev optimalt. Ved å kutte ut 3 enheter A frigjøres 6 timer i
avdeling 2 som kan benyttes til å lage 4 B. Vis hvor mye dette vil øke overskuddet.
Slik kan vi holde på å erstatte A med B, og det vil lønne seg helt til vi bare produserer B!
g) Ifølge kalkylene viser A større fortjeneste enn B. Da skulle man tro de var like lønnsomme.
Hva kan grunnen være til at selvkostmetoden gir et slikt misvisende bilde
h) Nevn noen typiske flaskehalser som kan gjøre seg gjeldende i en virksomhet.
83

8.5 Oppgave – Alternativkost/offersynspunktet
Vilt og Fisk AS har et illeluktende parti rakefisk på lager. Det synes umulig å få solgt fisken
til normal anvendelse, men en lokal minkfarm vil kjøpe partiet på 1 000 kg for kr 10 000.
Innkjøpsprisen var kr 70 per kg. Eneste alternativ til fôrsalget er å overlate partiet til
renovasjonsvesenet, som avstår fra den vanlige avgiften for spesialavfall tatt i betraktning
muligheten for videresalg til det kommunale omsorgskontoret.
a) Hva vil firmaets mangeårige bokholder svare dersom han blir spurt om hva kostnaden er på
dette fôrsalget
b) Hva vil bokholderen hevde blir gevinsten ved å beslutte å selge rakefisken til minkfôr
Vi må anta at bokholderen bruker «bokholderprinsippet» for fastsettelse av kostnader, og
det er ikke beslutningsrelevant!
c) Hva er det meste vi kan få i inntekt dersom vi benytter fisken til beste alternative
anvendelse fremfor salg til fôr
84

8.5 forts.
d) Hva vil en fornuftig ikke-økonom si man tjener/taper på å selge partiet som fôr Svar ved å
fylle ut følgende enkle regnestykke:
Inntekt av fôrsalget
– Kostnad (relevant)
= Fortjeneste ved salget
«Fortjeneste» i denne sammenheng forteller hvor mye bedre stilt man blir ved å velge beste
alternativ fremfor nest beste.
e) Når man skal velge mellom «bokholdersynspunktet» og «offersynspunket»/alternativkost,
velger man
• i finansregnskapet: …………………………………..……………………………….
• for å få en fornuftig beslutning: ………………………….……………………………
Regnskapsmessig må man selvsagt ta et tap på rakefisken på kr 60 000, men det er irrelevant i
beslutningssituasjonen (sunk costs).
85

8.9 Oppgave – Spesialordre
Pizzahuset AS har variable kostnader per pizza på kr 50, og selvkost utgjør kr 90. Normal pris
ved henting er kr 120 per stk. I forbindelse med et prosjekt for å øke trivselen blant
pensjonistene på kommunens aldershjem har man fått en forespørsel om en ukentlig leveranse
av 200 pizzaer for kr 59 per stk. Kommunen vil selv sørge for transporten.
a) Nevn noen forutsetninger som må være til stede for at det skal være interessant å vurdere en slik
spesialordre.
b) La oss forutsette at vilkårene nevnt foran stort sett er til stede. Man må imidlertid anta at en annen
storkunde, som er venn av bestyreren på aldershjemmet, og som også kjøper 200 pizzaer i uken, vil
forlange kr 10 i avslag på sin pris når den lave prisen til kommunen blir kjent. Bør forespørselen fra
kommunen da aksepteres
c) Hvorfor er selvkost et lite egnet utgangspunkt for å ta stilling til denne typen spørsmål
d) Pizzahusets eier har også kjøpt seg inn i et lokalt håndverkeri. De har en enorm ordretilgang både fra
kommunen, fra lokale bedrifter og fra private, men det er ingen tilgang på nye kvalifiserte
håndverkere. Man må nå velge mellom ordrer fra kommunen til kr 550 per time eller fra de andre til
kr 450 per time. Mens kommunen selv holder materialer, vil salget av materialer til de andre utgjøre i
gjennomsnitt kr 500 per time. Bruttofortjenesten på materialsalget er 40 %. Kostnaden per time er
kr 300 (variable kostnader). Faste kostnader per time er kr 150. Dekningsgraden på timene til
kommunen er 45,5 % og til de andre 29,4 %, men her har man materialsalget i tillegg. Bør
kommunen eller de andre kundene prioriteres
86

8.10 Oppgave – Tilbud lønnsomt
Restauranthuset AS vurderer å innføre rabatter til dem som besøker restauranten på dagtid.
Klientellet på dagen har sterk overvekt av pensjonister og hjemmeværende fedre, og
gjennomsnittsmåltidet selges da for kr 240. Man regner med et dekningsbidrag på 65 % på
måltider til ordinære priser. Man vurderer å tilby en dagrabatt på 25 % for å øke kapasitetsutnyttelsen
og lønnsomheten på dagtid. I dag serverer man gjennomsnittlig 20 måltider på
dagtid. Man regner med at kostnadsbildet ikke vil endre seg så lenge økningen i antall serverte
måltider ikke overstiger 60 på dagtid.
Hvor mange måltider på dagtid må man opp i for at tiltaket skal være interessant
8.11 Oppgave – Produsere selv eller kjøpe fra andre
For å produsere en bestemt del går det med kr 72 i variable kostnader. Leie for maskinen som
lager disse delene, utgjør kr 70 000 i perioden. Man får fordelt kr 100 000 i faste kostnader til
denne produksjonen for andel fellesadministrasjon. Maskinen har en kapasitet på 15 000
enheter, men 10 000 antas å være maksimalt behov. Man vurderer å kjøpe delen fra en annen
virksomhet, som har tilbudt å levere den for kr 82 per enhet. Maskinen man leier, vil i så fall
kunne returneres. Faste kostnader for virksomheten for øvrig vil ikke påvirkes av beslutningen.
a) Lønner det seg å sette bort produksjonen om behovet er 5 000 enheter i perioden
Blir konklusjonen annerledes om behovet er 10 000 enheter per periode
b) Hvilke andre faktorer enn de som er lagt til grunn foran, kan det være aktuelt å vurdere før
man bestemmer seg for å sette bort produksjonen til andre
87

8.12 Oppgave – Nedleggelse av en del av virksomheten
Et konsern vurderer å nedlegge en av sine bedrifter på grunn av forventet svakt resultat for neste år (se
kolonne merket «Opprinnelig» i tabellen nedenfor). De ulike resultatelementene fremgår av tabellen,
med supplerende kommentarer som er fremkommet i forbindelse med nedleggelsesplanene.
Opprinnelig Korrigert
1) Salgsinntekter eksternt 30 000 000
2) Salgsinntekter internt til konsernet. Disse hevdes på en
overbevisende måte å kunne innbringe 15 % høyere inntekt
ved salg til andre kunder (eksternt). + 4 000 000
3) Materialer, lønn og andre betalbare kostnader – 32 000 000
4) Man holder til i konsernets gamle, men godt vedlikeholdte
lokaler. Bygningene er fullt avskrevet, og man er ikke blitt
belastet med kostnader for lokalene, ut over oppvarming. Om
lokalene frigjøres, kan andre innen konsernet spare
kr 1 000 000 i leie på det eksterne marked. 0
5) Andel av kostnader til sentraladministrasjon er belastet med
12 % av eksternt salg. En nærmere undersøkelse viser at
sentraladministrasjonen vil spare 1/3 av dette dersom denne
bedriften nedlegges. – 3 600 000
Resultat –1 600 000
Benytt den ledige kolonnen til å sette inn de relevante tallene for å få en mer realistisk beregning av
resultat for neste år for den nedleggelsestruede bedriften. Hva blir konklusjon mht. nedleggelse
88

8.17 Minitest – Sammenfattende om KRV pluss diverse
Reparasjonsverftet AS har for tiden dårlig tilgang på nye ordrer og står i fare for å måtte
stenge midlertidig inntil markedet tar seg opp. Det forventes en oppgang om 6–12 måneder.
De faste kostnadene utgjør kr 500 000 i måneden, og man regner bare med å kunne spare ca.
30 % av disse ved en midlertidig stenging av verkstedet og permittering av arbeidsstokken.
Dagens ordrebok er tom om en måneds tid. Man kan skaffe seg sysselsetting for ytterligere 2
måneder ved å akseptere en forespørsel fra et ferjeselskap om vedlikehold på tre av deres
ferjer. Prisen er lav og utgjør kr 6 000 000. De variable kostnadene knyttet til oppdraget
beløper seg til kr 5 600 000.
1 Bør ordren godtas, sett fra en rent økonomisk synsvinkel
2 En vare selges for kr 1 000 med en DG på 28 %. Man vurderer å sette ned prisen med 10 %
og håper derved å kunne øke overskuddet. Normalt selger man 800 enheter i perioden. Man
tror at volumet kan økes med 40 % gjennom prisreduksjonen. Synes tiltaket med
prisreduksjon lønnsomt
89

8.17 forts
3 Finn tre feil blant påstandene nedenfor om aksept av spesialordrer til lavere priser enn
normalt. Sett x i ruten foran de feilaktige påstandene.
a Overskuddet øker når prisen er høyere enn de faste kostnadene.
b Overskuddet øker når prisen er høyere enn marginalkostnadene knyttet til ordren.
Overskuddet øker når inntekten er høyere enn de direkte kostnadene forbundet med
c
ordren.
Når ordrer tidvis godtas til tapsbringende priser, men med et positivt dekningsbidrag,
bygger dette på at
d man har ledig kapasitet og bedre betalte ordrer ikke er tilgjengelige
e man må få dekket avskrivningene
man forutsetter at de ordinære kundene ikke vil kreve prisreduksjoner som mer enn
f
spiser opp dekningsbidraget på tilleggsordren
g
man forutsetter at den lave prisen ikke vil ha uheldige konsekvenser på lang sikt
90

8.17 forts
4 Hva betyr en sikkerhetsgrad på –8 % (negativ)
5 Hvordan skal man prioritere salget av ulike produkter når de har en felles flaskehals
6 To virksomheter i samme bransje har i utgangspunktet samme overskudd, men den ene
virksomheten har en DG på 30 %, og den andre har en DG på 45 %. Hvem vil oppnå best
resultat om salget synker med 10 % i neste periode
7 Hvorfor skal sunk costs holdes utenfor kostnadene ved lønnsomhetsbedømmelse fremover
8 Hvorfor sier man gjerne at risikoen øker med økende faste kostnader
9 Håndverkerfilialen holder til i lokaler morselskapet har kjøpt på Flisa stasjon i fredede
bygninger. Man belaster i dag filialen med kr 120 000 i årlig husleie, og da går virksomheten
med et underskudd på kr 60 000. Det vurderes som helt usannsynlig at man vil klare å
lure noen andre til å leie lokalene. Hva er relevant husleiekostnad som bør belastes filialen
91

9.2 Oppgave – Likvidoversikt basert på resultatbudsjett
Reslikvid AS selger kun mot kontant oppgjør, betaler selv alle kostnader kontant og har intet lagerhold.
Virksomheten er kun finansiert med egenkapital, og man har ikke regnet med å foreta noen nyinvesteringer
i løpet av året. Resultatbudsjettet for neste år (20x9) ser slik ut:
Salg 10 000 000
Vareforbruk 5 000 000
Lønnskostnader 2 500 000
Avskrivninger 600 000
Andre driftskostnader 1 400 000
Driftsresultat 500 000
Rentekostnader 0
Resultat før skattekostnad 500 000
Skattekostnad (28 %) 140 000
herav betalbar skatt 140 000
Årsoverskudd 360 000
Avsatt til utbytte 160 000
Overført annen egenkapital 200 000
Året før (i 20x8) hadde man
avsatt
• 320 000 til utbytte og
• 200 000 til betalbar skatt
Både skatten og utbyttet betales
i løpet av 20x9.
a) Hvor mye vil likvidbeholdningen styrkes i løpet av året
b) Likviditetsendringen vi beregnet i foregående spørsmål, ligger nær opp til begrepet
selvfinansieringsevne eller cash flow. Hvilke faktorer kan gjøre at likviditetsendringen blir
noe annet enn dette i løpet av året
c) I hvilken grad vil økte regnskapsmessige avskrivninger forbedre selvfinansieringsevnen
92

9.3 Oppgave – Resultat- og balansebudsjettering
Balansebudsjettering er i liten grad behandlet i læreboka, hvor likvidbudsjettering står
sentralt. I mindre virksomheter, uten de store svingningene i likviditetsbehovet, vil imidlertid
et balansebudsjett være enklere å utarbeide, og det vil i mange tilfeller vise et tilstrekkelig
godt bilde av likviditetsutviklingen, særlig om bedriften ikke balanser på en knivsegg
likviditetsmessig. Enkleste måten å lære balansebudsjettering på, er ved å gjøre det!
Ballo AS skal sette opp balansebudsjettet for neste år (20x9), og skal bl.a. gjennom denne prosessen
avdekke mulig udekket kapitalbehov. Man har følgende anslag over balansen 1.1.20x9
(tall i 1 000 kr):
Anleggsmidler 5 400 Egenkapital 1 962
Lager 700 Langsiktig gjeld 3 800
Kundefordringer 1 107 Kassekreditt 138
Kontanter 640 Leverandørgjeld 597
Annen kortsiktig 1 350
Sum eiendeler 7 847 Sum egenkapital og 7 847
Følgende budsjetterte og anslåtte data for 20x9 skal legges til grunn for å budsjettere resultatog
balanseoppstilling 31.12.20x9 (tall i 1 000 kr):
93

9.3 forts.
1 Mva.: 25 %. Alt salg og varekjøp er avgiftspliktig. Se bort fra mva. på andre kostnader.
Se også bort fra skatt. Det betales ikke utbytte.
2 Året består av 360 dager, og det er 30 dager per måned. Kundefordringer og leverandørgjeld
31.12.20x9 forutsettes å tilsvare gjennomsnittet for året.
3 Salgsinntekt 20x9, eksklusive mva.: 10 000.
4 Varekjøp, eksklusive mva.: 6 800.
5 Vareforbruk: 7 000.
6 Andre betalbare kostnader: 1 600.
7 Nyinvesteringer: 2 000.
8 Avskrivninger: 900.
9 Avdrag langsiktig gjeld: 475.
10 Omløpshastighet kunder: 12.
11 Gjennomsnittlig kredittid leverandører: 44 dager.
12 Limit kassekreditt: 1 000. Fungerer som salderingspost under budsjetteringen.
13 Ønsket kontantbeholdning ved årets slutt: 253.
14 Anleggsmidler til bokført verdi 120 selges i løpet av året.
15 Det planlegges en maksimal utnyttelse av kassekreditten på 30 %.
16 Annen kortsiktig gjeld antas ved årets slutt å utgjøre 15 % av andre betalbare kostnader
enn varekjøp.
94

9.3 forts.
a) Sett opp resultatbudsjettet for 20x9.
b) Sett opp budsjettert balanse 31.12.20x9 hvor et eventuelt udekket kapitalbehov skal fremgå
ut fra forutsetningene ovenfor. Rund av beløpene til hele tall.
Anleggsmidler Egenkapital
Lager Langsiktig gjeld
Kundefordringer Kassekreditt
Kontanter Leverandørgjeld
Annen kortsiktig gjeld
Udekket kapitalbehov
Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld
c) Hva skal man gjøre med det udekkede kapitalbehovet dersom man ikke ønsker at dette skal
forverre arbeidskapitalsituasjonen
d) Man har gjennom balansebudsjettet fått en ganske god oversikt over finansieringsbehovet.
Hvorfor kan det likevel være litt for enkelt å basere oversikten over finansiering og kapitalbehov
for neste år bare på dette balansebudsjettet
95

9.4 Oppgave – Likvidoversikt gjennom balansebudsjett
Balanso AS har utarbeidet følgende resultatbudsjett for 20x9:
Salg 30 000 000
Vareforbruk 15 000 000
Lønnskostnader 8 000 000
Avskrivninger 1 500 000
Andre driftskostnader 3 500 000
Driftsresultat 2 000 000
Rentekostnader 640 000
Resultat før skattekostnad 1 360 000
Skattekostnad 380 800
herav betalbar skatt 380 800
Årsoverskudd 979 200
Avsatt til utbytte 600 000
Overført annen egenkapital 379 200
96

9.4 forts.
Momenter som kan ha betydning for budsjetteringen av balansen:
1 Alt salg og varekjøp er mva.-pliktig (25 %). For øvrig ses det bort fra mva.
2 Salget fordeler seg jevnt over året, og kundefordringer, leverandørgjeld og varelager forutsettes
31.12.20x9 å tilsvare gjennomsnittet for året.
3 Budsjetterte nyinvesteringer utgjør kr 3 000 000. Alt vil være betalt før årets slutt.
4 Det vil forekomme salg av anleggsmidler for kr 300 000, som tilsvarer bokført verdi.
Dette betales kontant.
5 Avdrag langsiktig gjeld er kr 500 000.
6 Limit kassekreditt er kr 5 000 000, men målet er at man bare skal ha utnyttet kr 500 000
ved årets slutt. Kassekredittens utnyttelse er i utgangspunktet den eneste ukjente faktoren i
budsjettet (den fungerer som salderingspost).
7 Gjennomsnittlig kredittid kunder er budsjettert til 36 dager, mens man fra leverandørene
forutsetter 40 dagers kreditt. Det regnes 30 dager i måneden og 360 dager i året.
8 Mål for kontantbeholdning 31.12.20x9 er kr 320 000 (= skattetrekk).
9 Omløpshastigheten på varelageret er beregnet til 4,0.
10 Eierne vil innbetale aksjekapital til pari kurs med kr 1 000 000.
11 Annen kortsiktig gjeld ved utgangen av 20x9 er anslått til kr 900 000 og omfatter mva.,
skattetrekk osv.
97

9.4 forts.
Anslått balanse ved inngangen til 20x9 ser slik ut:
Anleggsmidler 10 000 000 Aksjekapital 4 000 000
Annen egenkapital 909 000
Sum egenkapital 4 909 000
Langsiktig gjeld 7 000 000
Kassekreditt 1 000 000
Leverandørgjeld 1 363 000
Materiallager 3 000 000 Skatter 304 000
Kundefordringer 2 400 000 Annen kortsiktig gjeld 600 000
Kontanter osv. 256 000 Avsatt utbytte 480 000
Sum omløpsmidler 5 656 000 Sum kortsiktig gjeld 3 747 000
Sum eiendeler 15 656 000 Sum egenkapital og gjeld 15 656 000
98

9.4 forts.
a) Hvordan blir budsjettert balanse ved utgangen av 20x9 basert på opplysningene foran
Budsjettert balanse 31.12.20x9:
Anleggsmidler
Materiallager
Kundefordringer
Kontanter osv.
Sum omløpsmidler
Sum eiendeler
Aksjekapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Kassekreditt
Leverandørgjeld
Skatter
Annen kortsiktig gjeld
Avsatt utbytte
Sum kortsiktig gjeld
Sum egenkapital og gjeld
b) Hvilke tiltak kan vurderes med tanke på å nå målsatt utnyttelse på kassekreditten
99

9.5 Oppgave – Beregning av inn- og utbetalinger
a) Salg (ev. kjøp) i desember er budsjettert til kr 1 500 000. Det forutsettes at salget (kjøpet)
fordeler seg jevnt over hele måneden, og at det er 30 dager i hver måned. I hvilke måneder
og med hvilke beløp blir dette betalt Betalingspraksis:
1) 1/5 innbetales per 10 dager – 3 %.
2) 1/5 innbetales per 15 dager.
3) 1/5 innbetales per 30 dager.
4) 1/5 innbetales per 45 dager.
5) 1/5 innbetales per 60 dager.
b) I hvilke måneder og med hvilke beløp blir et salg i desember på kr 1 500 000 innbetalt når
gjennomsnittlig kredittid for dette salget er 34 dager
c) Ofte er prosent-av-salg-metoden å foretrekke fremfor å legge ut betalingene i likvidbudsjettet
basert på ulike kredittider i dager. Hvor mange prosent av en måneds salg innbetales i de
respektive påfølgende måneder når betalingene forløper som i spørsmål a) ovenfor
100

9.5 forts.
d) Benytt resultatene i foregående spørsmål til å beregne innbetalingene i ulike perioder i tabellen
nedenfor av salget i mai og juni.
Salg
Innbetaling
Beløp Mai Juni Juli August
I mai 2 100 000
I juni 2 400 000
Sum 4 500 000
e) Hvor store blir kundefordringene når gjennomsnittlig kredittid er anslått til 45 dager og salget
er budsjettert til kr 32 000 000
f) Vi bygger videre på foregående spørsmål. Hvor mye kan vi regne med blir innbetalt fra
kundene i året når kundefordringene ved årets begynnelse ble anslått til kr 6 000 000
g) Hvor mye kan påregnes utbetalt til leverandørene i løpet av året når kundefordringene forutsettes
økt med kr 1 000 000, materiallageret øker med kr 2 000 000, materialforbruket er antatt
å komme opp i kr 22 000 000 og skyldig lønn ved årets slutt er anslått til kr 50 000,
mens leverandørgjelden er antatt å synke med kr 800 000 til kr 2 200 000
h) Hvor mye kan kapitalbindingen reduseres om man med et salg på kr 32 000 000 i året klarer
å redusere gjennomsnittlig kredittid fra 45 til 30 dager Hva sparer bedriften på det
101

9.6 Oppgave – Likviditetsbudsjett
For Byggservice AS har vi følgende informasjon som kan benyttes i forbindelse med
virksomhetens likvidbudsjett for 20x9:
Input på månedsbasis Januar Februar Mars April
Salgsinntekter ekskl. mva. 120 000 125 000 130 000 125 000
Varekjøp ekskl. mva. 40 000 45 000 50 000 45 000
Lønnskostnader 30 000 30 000 30 000 30 000
Avskrivninger 4 000 4 000 4 000 4 000
Andre indirekte faste kostnader inkl. mva. 9 800 9 800 9 800 9 800
Renter på lån 1 500 1 490 1 480 1 470
Avdrag 3 000 3 010 3 020 3 030
Privatuttak (= markedslønn) 30 000 30 000 30 000 30 000
Andre opplysninger
1. Merverdiavgiftssats 25 %
2. Likvidreserve (kontanter og bank) 1.1.20x9 kr 173 000
3. Gjennomsnittlig kredittid kunder (samme som året før) 45 dager
4. Kundefordringer 1.1.20x9 kr 180 000
Salget i desember 20x8 var det samme som i november
5. Leverandørgjeld 1.1.20x9 kr 44 500
102

9.6 forts.
6. Gjennomsnittlig kredittid leverandører (samme som året før) 30 dager
7. Lønn betales samme måned som kostnaden oppstår
8. Betalt anskaffelse av ny servicebil i mars 20x9 kr 300 000
9. Skyldig arbeidsgiveravgift 1.1.20x9 for november/desember 20x8 kr 8 600
Arbeidsgiveravgift for januar og februar 20x9 beløper seg til kr 8 460
10. Skattetrekk velger man å holde utenfor likvidbudsjettet da dette dekkes
fra egen bankkonto som får tilført midlene på utlønningstidspunktet
11. Indirekte faste kostnader betales samme måned som de oppstår
12. Skyldig mva. 1.1.20x9 for november/desember 20x8 kr 40 000
13. Netto skyldig mva. for januar og februar i budsjettåret kr 36 000
14. Man regner med at det vil oppstå et lånebehov i forbindelse med bilkjøpet, og har snakket
med banken allerede. Man har fått lånetilsagn på inntil kr 350 000, men ønsker bare å låne
så mye at likvidreserven ikke synker under kr 50 000 i første tertial. Man kan ikke løfte
lånet i porsjoner, men må ta hele lånet man trenger i én operasjon. Lånet vil være
avdragsfritt det første året, og renter betales årlig etterskuddsvis.
Sett opp likvidbudsjett for de fire første månedene av 20x9 i tabellen nedenfor. Legg vekt på å
finne eventuelt nødvendig lånebehov i forbindelse med bilkjøpet, og sett dette inn i
likvidbudsjettet.
103

9.6 forts.
Likvidbudsjett 20x9 Januar Februar Mars April
Innbetaling fra salg
Nye lån
Sum innbetalinger
Utbetaling for varekjøp
Utbetaling for lønn
Betalt andre driftskostnader (faste indirekte)
Betalt merverdiavgift
Betalt arbeidsgiveravgift
Betalt renter/avdrag
Nyinvesteringer
Privatuttak
Likvidendring i perioden
Likvidreserve ved begynnelsen av perioden
Likvidreserve ved slutten av perioden
104

9.7 Oppgave – Sammenheng mellom del- og hovedbudsjetter
Samanhang AS har utarbeidet delbudsjetter og likvidbudsjett for kommende år (20x9). Et sammendrag
av disse er gjengitt nedenfor. Det er også gjengitt anslått balanse ved budsjettårets begynnelse. Det gjenstår
å sette opp resultatbudsjett og balansen ved budsjettårets slutt, en oppgave som overlates til deg.
Balansen man har anslått 1.1.20x9, finner du øverst på neste side.
Delbudsjettene (i sammendrag) for 20x9 ser slik ut:
Enhetspris Kvantum Totalbeløp
og enhetskost
Salgsbudsjett 920,00 30 000 enheter 27 600 000
Produksjonsbudsjett (tilvirkningskost) 705,00 28 000 enheter 19 740 000
Lager- og innkjøpsbudsjetter
IB lager materialer i budsjett 25,00 51 000 kg 1 275 000
Innkjøpsbudsjett 25,00 308 000 kg 7 700 000
IB lager ferdigvarer i budsjett 705,00 3 000 enheter 2 115 000
Materialforbruksbudsjett 25,00 280 000 kg 7 000 000
Lønnskostnadsbudsjett direkte lønn 170,00 42 000 timer 7 140 000
Budsjett indirekte kostnader
Variable indirekte tilvirkningskostnader 3 360 000
Faste indirekte tilvirkningskostnader 2 240 000 5 600 000
Avskrivninger (inkludert i faste indirekte tilvirkningskostnader) 750 000
Budsjetterte salgs- og administrasjonskostnader (faste; «0» avskrivninger) 4 480 000
105

9.7 forts.
Likvidbudsjettet for 20x9:
IB kontanter 600 000
Innbetalinger fra salg 27 450 000 28 050 000
Betalinger for materialkjøp 7 720 000
Lønnsutbetalinger 7 100 000
Utbetaling for indirekte tilvirkningskostnader 4 825 000
Utbetaling for salgs- og administrasjonskostnader 4 540 000
Betalte skatter 303 000
Nyinvesteringer i maskiner 3 000 000
Utbytte utbetalt 600 000 –28 088 000
Betalt avdrag langsiktig gjeld 300 000
Nedbetalt kortsiktig lån 200 000
Nye kortsiktige lån 700 000
Nye langsiktige lån 2 000 000 +2 200 000
UB kontanter 2 162 000
106

9.7 forts.
Anslått balanse 1.1.20x9:
Bygninger, maskiner osv. 9 000 000 Aksjekapital 6 000 000
Tomter 1 100 000 Annen egenkapital 1 818 364
Sum anleggsmidler 10 100 000 Sum egenkapital 7 818 364
Langsiktig gjeld 5 000 000
Kortsiktig banklån 2 000 000
Materiallager 1 275 000 Leverandørgjeld 663 636
Ferdigvarelager 2 115 000 Skatter 303 000
Kundefordringer 2 660 000 Annen gjeld og tidsavgr. poster 365 000
Kontanter 600 000 Avsatt utbytte 600 000
Sum omløpsmidler 6 650 000 Sum kortsiktig gjeld 3 931 636
Sum eiendeler 16 750 000 Sum egenkapital og gjeld 16 750 000
107

9.7 forts.
a) På dette grunnlaget skal du sette opp resultatbudsjettet for 20x9. Det skal avsettes 15 % til
utbytte, og skatten utgjør 28 %. Det forutsettes at det ikke blir noen endring i utsatt skatt i
budsjettåret. Tilvirkede varer vurderes til tilvirkningskost, og beholdningsendring tilvirkede
varer forutsettes å fremgå av resultatbudsjettet.
Resultatbudsjett:
108

9.7 forts.
b) Sett opp budsjettert balanse ved utgangen av 20x9.
Bygninger, maskiner osv. Aksjekapital
Tomter Annen egenkapital
Sum anleggsmidler Sum egenkapital
Langsiktig gjeld
Kortsiktig banklån
Materiallager Leverandørgjeld
Ferdigvarelager Skatter
Kundefordringer Div. gjeld og tidsavgr. netto
Kontanter Avsatt utbytte
Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld
Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld
c) Hvordan kontrollerer man at det er overensstemmelse mellom likvidbudsjettet og den budsjetterte balansen
d) Hvor stor er selvfinansieringsevnen (cash flow) ifølge budsjettet
e) Når vil selvfinansieringsevnen falle sammen med endringen i kontanter og andre kontantekvivalenter
f) Bedriften regner med nesten 20 % vekst i salget fra 20x8 til 20x9. Hvordan utvikler arbeidskapitalen
seg i løpet av budsjettåret
g) Hvilke tiltak kan man sette inn for å bedre arbeidskapitalsituasjonen i virksomheten
109

9.8 Oppgave – Sammenhengen mellom hovedbudsjettene
Enkelito AS har utarbeidet resultatbudsjett og balansebudsjett for 20x9. Disse er gjengitt nedenfor.
Ut fra disse skal du besvare noen spørsmål om enkle budsjettsammenhenger.
Budsjettert balanse 31.12.20x9
Budsjettert resultat 20x9
Anslag Budsjett Salgsinntekter 20 000
31.12.x9 31.12.x9 Vareforbruk 6 000
Anleggsmidler 5 000 6 000 Lønn 9 800
Varelager 500 600 Husleie 1 200
Kundefordringer 1 800 2 000 Avskrivninger 800
Forskuddsbetalt lønn 50 110 Andre kostnader 1 200
Forskuddsbetalt husleie 200 100 Overskudd 1 000
Kontanter og bank 100 80
Sum omløpsmidler 2 650 2 890
Sum eiendeler 7 650 8 890
Egenkapital 2 000 3 000
Langsiktig gjeld 4 000 5 000
Kassekreditt 850 50
Vareleverandører 500 550
Skyldig lønn 100 75
Annen kortsiktig gjeld 200 215
Sum kortsiktig gjeld 1 650 890
Sum egenkapital og gjeld 7 650 8 890
110

9.8 forts. Det betales ikke utbytte, og det ses bort fra mva. og skatt.
a) Hvor mye er forutsatt innbetalt fra eierne i budsjettåret
b) Hvor mye forventes innbetalt fra kundene i 20x9
Om bedriften var vanlig mva.-pliktig, hvor mye ville da blitt innbetalt
c) Hvor mye forventes utbetalt til vareleverandørene i 20x9
Om bedriften var vanlig mva.-pliktig, hvor mye ville da blitt utbetalt til leverandørene
d) Hvor mye har man regnet med å utbetale i lønn i 20x9
e) Hvor mye har man regnet med å utbetale i husleie i 20x9
f) Hvor mye er budsjettert investert i AM i løpet av 20x9
g) Man har budsjettert med et nytt langsiktig lån på kr 2 000 i 20x9, med to års avdragsfrihet.
Hvor mye er budsjettert nedbetalt på langsiktig gjeld i 20x9
h) Hva er budsjettert cash flow (selvfinansieringsevne) for 20x9 Det ses bort fra skatt.
i) Hvor stor er budsjettert arbeidskapital 31.12.20x9 Hvordan er utviklingen i AK
j) Punktene a)–g) ovenfor gir en netto likviditetsendring på –35, eller +1 965 om vi tar med
det nye lånet nevnt i g). Hvilke poster må det eventuelt korrigeres for i tillegg for å få likviditetsendringen
til å stemme med balansen
k) Vis hvordan man kommer fra selvfinansieringsevnen beregnet i spørsmål h) til endring likvider
(kasse og bank) på –20, som man finner i balansen.
111

10.2 Oppgave – Forlengs og baklengs renteregning
a) Det å forstå pengenes tidsverdi er sentralt ved beslutninger med lang tidshorisont. Man
snakker da om «baklengs renteregning». Det kan da være greit også å ha en forståelse av
«forlengs renteregning», og vi starter derfor med det.
Hva er kr 10 000 som settes inn i banken i dag til 5 % rente p.a., vokst til etter 20 år
b) Vi bygger videre på foregående spørsmål. Hvor mye renter tjenes opp det 21. året
c) Hva er akkumulert verdi om 15 år av et årlig beløp på kr 10 000 som gir 12 % årlig
avkastning, første gang om ett år
d) Hva er verdien i dag av kr 1 000 000 som forventes mottatt om 20 år, når avkastningskravet
er 9 %
e) Hva er verdien i dag av et beløp på kr 10 000 som utbetales hvert år i 15 år, første gang om
ett år Kalkylerenten er 8 % p.a.
f) Nevn noen viktige faktorer som bestemmer hva et fremtidig beløp er verd i dag.
g) En forretning betaler kr 10 000 i året for å leie et større parkeringsområde. Man har
kontrakt på 50 år. Hvilken nåverdi tilsvarer dette når avkastningskravet er 10 %
112

10.4 Minitest – Finansregning
a) Hva er verdien om 3 år av et innskudd på kr 100 000 som gjøres i dag til 6 % rente p.a.
b) Hva er verdien om 3 år av et fast årlig innskudd på kr 5 000, første gang om ett år Totalt
blir det 3 innskudd, og rentefoten er 8 % p.a.
c) Hva er verdien i dag av et beløp på kr 10 000 som forfaller om 5 år Kalkylerente er 8 %.
d) Hva er verdien i dag av 20 faste årlige beløp på kr 10 000. Første beløp mottas om ett år.
Diskonteringsrenten er 12 %. (Sveiv i gang regnearket!)
e) Økes eller reduseres nåverdien i foregående spørsmål om rentefoten økes Du skal ikke
gjøre noen beregninger for å besvare dette spørsmålet.
f) Hva er nåverdien av 67 fremtidige årlige beløp à kr 1 000 når avkastningskravet er 0 %
g) Hva er nåverdien av en evig annuitet på kr 8 000 når avkastningskravet er 5 %
h) Økes eller reduseres nåverdien av en fremtidig positiv kontantstrøm når avkastningskravet
reduseres
i) Kr 100 000 plassert i banken til 4 % rente har etter 30 år vokst til kr 324 340. Vi ser bort fra
skatt. Hvor mye er renter, og hvor mye er rentesrenter det 31. året
113

10.5 Oppgave – Tilbakebetalingsmetoden
For to prosjekter foreligger følgende årlige kontantstrømmer på tidspunktene 0–3:
A: –1 000 +500 +500 +200
B: –800 +450 +450 +200
Krav til tilbakebetalingstid på denne typen prosjekter har bedriften fastsatt til 3 år.
a) Hvilken beslutning anbefaler du når prosjektene er gjensidig utelukkende
b) Hvilken beslutning anbefaler du når prosjektene ovenfor er uavhengige
c) Nevn et par svakheter ved tilbakebetalingsmetoden som man bør ha i bakhodet når endelig
beslutning treffes.
d) For to andre prosjekter foreligger følgende årlige kontantstrømmer på tidspunkt 0–3:
P1: –100 +110
P2: –100 +50 +50 +50
Dersom man skal velge mellom de to prosjektene basert på tilbakebetalingsmetoden, hva
blir da valget Tilbakebetalingskravet er 1 år.
114

10.6 Oppgave – Nåverdimetoden
De årlige kontantstrømmene i et investeringsprosjekt på tidspunktene 0–3 er
–1 000 000 +460 000 +529 000 +608 350.
Avkastningskravet er 15 %.
a) Vis beregningen av nåverdien.
b) Beregn nåverdien ved «tastetrykksmetoden». Husk da alltid å begynne bakfra!
c) Ville nåverdien foran blitt høyere eller lavere om vi økte avkastningskravet
d) Driften av en bygning gir et årlig kontantoverskudd på kr 400 000 etter at alt vedlikehold
for å opprettholde bygningens gode standard er dekket. Hva er bygningens verdi om det
kreves 10 % avkastning på denne typen investeringer
e) Hvorfor bør man særlig benytte nåverdimetoden (og/eller internrentemetoden) fremfor
tilbakebetalingsmetoden på store prosjekter og prosjekter med lang levetid
f) Nåverdien i et prosjekt er «0» med et avkastningskrav på 12 %. Gir prosjektet da ingen
avkastning
115

10.7 Oppgave – Nåverdimetoden på prosjekter med ulik levetid
For to gjensidig utelukkende prosjekter foreligger følgende kontantstrømmer, de samme tallene som vi
benyttet i oppgave 10.5 d):
P1: –100+110
P2: –100+50+50+50
Avkastningskravet er 15 %. Hvilket prosjekt bør man satse på
a) Det er problematisk å sammenligne gjensidig utelukkende prosjekter med ulik levetid siden man ikke
bare kan velge prosjektet med høyest nåverdi. For å gjøre prosjektene sammenlignbare må de gjentas
slik at de får sammenfallende levetid totalt. I dette tilfellet holder det å gjenta P1. Hvilken
kontantstrøm for P1 er sammenlignbar med kontantstrømmen for P2
Tidspunkt/år 0 1 2 3
1. gangs investering –100 +110
Sum
b) Beregn nåverdien av de to sammenlignbare prosjektene.
c) Hva blir konklusjonen mht. valg av prosjekt
Konklusjonene blir annerledes enn ved firkantet bruk av tilbakebetalingsmetoden, men ender vel i
nærheten av hva vi fant med litt mer avanserte resonnementer.
d) Om ett prosjekt har 3 års levetid og et annet 4, hvilke gjentagelser må da teoretisk gjøres
116

10.8 Oppgave – Internrentemetoden
a) Et prosjekt har følgende årlige kontantstrømmer: –2 000 000, +1 195 000, +1 423 178,
første gang på tidspunkt 0. Hva er internrenten
b) Finn tilnærmet internrente for kontantstrømmen i spørsmål a) ved hjelp av nåverdiprofil.
Plott inn nåverdien med r = 0 og r = 25 %. Med r = 15 % er nåverdien ca. +115 000.
NV (1 000 kr)
700
600
500
400
300
200
100
Internrenten kan avleses til
ca. ______ %. *
–100
5 % 10 % 15 % 20 % 25 %
* Nøyaktig internrente er 19,36 %
30 %
Kalkylerente
117

10.8 forts. Kontantstrømmer: –2 000 000, +1 195 000, +1 423 178
c) Man kan også finne internrenten ved å prøve og feile, f.eks. med «tastetrykksmetoden».
Prøv den på følgende kontantstrøm: –260 000, +146 900, +165 997.
Prøv først å finne nåverdien med 10 %.
Det gir nåverdien:
Prøv så ved å endre r i riktig retning med 6
prosentpoeng, til ___ %.
Hva synes internrenten ut fra de to foregående
svarene å være i nærmeste hele prosent ___ %.
Da blir nåverdien:
Dette gir nåverdien:
118

10.8 forts.
d) Et 3-årig prosjekt har følgende beregnede kontantstrømmer:
–11 518, +4 000, + 5 000, +8 500.
Avgjør om internrenten er 20 %, 21 %, 22 %, 23 %, 24 %, 25 % eller 26 %. Du skal
maksimalt behøve å prøve to ganger om du velger en fornuftig fremgangsmåte!
e) Internrenten i investeringsprosjektene A og B er respektive 20 % og 22 %. Avkastningskravet
er 17 %. Hvilket valg skal treffes når A og B er gjensidig utelukkende prosjekter
f) Hvorfor er internrentemetoden lite egnet på gjensidig utelukkende prosjekter
g) Et finansieringsprosjekt (= lån) har en internrente på 15 % p.a. Bedriftens avkastningskrav
(alternativavkastning) er 10 % p.a. Er finansieringsprosjektet lønnsomt
h) Bør et investeringsprosjekt med en internrente på 17 % aksepteres
i) To investeringsprosjekter gir respektive 18 % og 19 % internrente. Hva blir beslutningen
når prosjektene er uavhengige og avkastningskravet er 16 %
119

10.11 Oppgave – Kontantstrømberegning
I forbindelse med en kontantstrømberegning foreligger det en del data som for ett av årene er
gjengitt i tabellen nedenfor.
a) Beregn kontantstrømmen for det aktuelle året, basert på de oppgitte data.
Prosjektets driftsinnbetalinger 9 500 000
Prosjektets driftsutbetalinger 6 500 000
Reduserte innbet. i en annen del av konsernet pga. prosjektet 1 000 000
Avskrivninger på prosjektinvesteringen 800 000
Totalt arbeidskapitalbehov (500 000 høyere enn året før) 2 000 000
Rentekostnader 400 000
Prosjektets regnskapsmessige overskudd 300 000
Beregning av
kontantstrøm
b) En ny filial vurderes opprettet. Man kan overta en del gammelt utstyr som ikke brukes ved
hovedkontoret. Drøft om, eventuelt på hvilken måte, dette utstyret bør komme inn i kalkylen
for lønnsomhetsbedømmelsen av den nye filialen. Det ses bort fra skattemessige forhold.
120

10.11 forts.
c) Riktig kontantstrømberegning er helt avgjørende for prosjektanalysens kvalitet. Vurder
påstandene nedenfor, og kryss av for rimelig riktige (det skal være én feil):
Arbeidskapitalbehovet som skapes gjennom en investering, har ikke noe med
1
prosjektets kontantstrømmer å gjøre.
2 Arbeidskapitalbehovet skapt av prosjektet er et viktig kontantstrømelement.
3 Avskrivninger skal aldri inngå i kontantstrømmene.
Avskrivningene påvirker skattene, som er et viktig kontantstrømelement i mange
4
prosjekter.
Renter og avdrag holdes normalt utenfor kontantstrømmene fordi finansieringen som
5 regel vurderes som selvstendige prosjekter. Tas renter med, må også lånet og
avdragene tas med.
Det er endringen i periodens arbeidskapital som påvirker periodens kontantstrøm,
6
ikke den absolutte størrelsen på arbeidskapitalen.
Det er ikke prosjektets egne kontantstrømmer som er avgjørende, men endringen i
7
virksomhetens totale kontantstrømmer skapt av prosjektet.
121

10.12 Minitest – Prosjektanalyse
1 Hvorfor er det normalt lite betenkelig å avgjøre lønnsomheten av en investering med 50–60
års levetid ved bare å se på de 20 første årene
2 Mange virksomheter vil forlange høyere avkastning på investeringer i Afrika, Sør-Amerika,
Russland og utviklingsland i andre deler av verden enn i Nord- og Vest-Europa og Nord-
Amerika. Kan dette forklares på annen måte enn at man tar sikte på å utnytte disse landene
3 Hva er nåverdien av et prosjekt med kontantstrømmene –300, +110, +242 og +133 når
kalkylerente er 10 %
4 Finn internrenten i et prosjekt med kontantstrømmene –400, +228, +130 og +148. Svaret er
14, 15 eller 16 %.
5 Nåverdien av en evig annuitet på kr 20 000 er kr 200 000. Hva er da avkastningskravet
122

10.14 Minitest – Prosjektanalyse
1 Hva er tilbakebetalingstiden i et prosjekt med kontantstrømmene: –300, +100, +100,
+100,+100
2 Er prosjektet omtalt i foregående spørsmål lønnsomt
3 Hva er NV av følgende kontantstrøm med et avkastningskrav på 15 %: –300, +200, +200
4 I et 3-årig prosjekt er arbeidskapitalbehovet anslått til følgende på tidspunktene 0–3: 10, 20,
15, 0. Hvor mye økes/reduseres kontantstrømmen på grunn av arbeidskapitalen på de ulike
tidspunktene
5 To gjensidig utelukkende prosjekter har en internrente på respektive 20 % og 21 %. Hvilket
prosjekt bør velges
6 I hvilken retning påvirkes kalkylerenten om risikoen øker
7 Hvilket prosjekt skal man velge, et risikofritt med 5 % avkastning eller et risikofylt med
15 % avkastning
123

10.14 forts.
8 Nedenfor følger en del påstander. Kryss av for påstander som normalt er riktige.
a
b
c
d
e
Tilbakebetalingsmetoden tar ikke hensyn til hele prosjektets levetid og tar heller ikke
systematisk hensyn til pengenes tidsverdi.
Avskrivninger er irrelevant ved beregning av kontantstrømmer, men påvirker
skattene, som ofte er et viktig kontantstrømelement, særlig om det er skattemessig
ulik behandling av prosjektene.
Når bedriften kjøper en ny dreiebenk, kommer kjøpesummen som en negativ
kontantstrøm i dette prosjektet, mens kontantstrømmen fra salget av varebilen
kommer som en positiv kontantstrøm til prosjektet.
Lån, avdrag og renter tas gjerne med i investeringsprosjektets kontantstrømmer om
det er finansiering som er koblet til investeringsprosjektet. Koblet finansiering kan
f.eks. være et gunstig lån, som er knyttet til kjøp av en spesiell hytte eller bil.
En parkeringsplass som leies ut for kr 100 000 per år, bør ikke selges for en pris som
er lavere enn kr 1 250 000 om selgeren forlanger en avkastning på 8 %.
124

11.2 Oppgave – Annuitetslån kontra serielån pluss diverse
Ole er tilbudt et annuitetslån med effektiv rente på 7 %, som medfører en renteutbetaling på totalt
kr 149 000 over løpetiden. En annen bank tilbyr serielån med samme løpetid og samme effektive rente,
men med totale renteutbetalinger på kr 124 000. Ole, som skal benytte lånet til delvis finansiering av ny
bolig, er også en ivrig deltaker i aksjemarkedet og har gjennomsnittlig oppnådd en avkastning på 15 %
de siste 20 år, noe han regner med vil fortsette. Siden boligen skal pantsettes som sikkerhet, kan han ikke
benytte seg av begge lånetilbudene.
a) Hvordan kan det ha seg at man betaler mer renter i kroner på annuitetslånet, til tross for at effektiv
rente er den samme (7 %)
b) Hvilket av de to lånene vil du anbefale Ole å akseptere, og hvorfor
c) Grovregn effektiv rente på et ettårig lån på kr 100 000 til 6 % p.a. og med etableringsgebyr på
kr 1 000. Renter og avdrag betales hver 6. måned etterskuddsvis. Hver termin påløper det kr 80 i
gebyr. Gjør beregningen i regneark, og som en grovberegning.
d) På et avbetalingskjøp kreves det 2 % rente per måned etterskuddsvis. Hvilken effektiv rente tilsvarer
dette p.a.
e) Du vurderer å kjøpe en privatbil til kr 150 000 eller kr 350 000. Om du fordeler renter og
avskrivninger likt over levetiden på 15 år, hvor stor er da forskjellen mellom de to alternativene mht.
kvartalsvis kostnad til renter og avskrivninger
f) Du kan kjøpe et hjemmekinoanlegg for kr 8 000 kontant eller ved å betale kr 980 nå og kr 780 per
måned inklusive gebyrer i 12 måneder, første gang om én måned. Hvilken rente må du betale for
finansieringshjelpen i dette tilfellet Grovregning holder.
125

11.3 Oppgave – Kapitalbehov og finansiering
En mindre virksomhet, Veksthuset, planlegges startet opp, og man ønsker å ha finansieringen
på plass for normal drift allerede fra starten av. Etter en 6 måneder lang igangkjøringsperiode
regner man med følgende data:
1. Nødvendige investeringer i varige driftsmidler utgjør kr 1 520 000.
2. Depositum for leiekontrakten på lokalene utgjør kr 45 000. Leiekontrakten kan sies opp
med 3 måneders varsel, og man anser dette som en kortsiktig fordring.
3. Årlig omsetning er kr 6 240 000 eksklusive mva. Virksomheten er mva.-pliktig.
4. Gjennomsnittlig kredittid kunder er anslått til 60 dager siden det offentlige vil utgjøre en
betydelig del av kundegrunnlaget.
5. Årlig materialforbruk er kr 2 400 000. Gjennomsnittlig lagringstid er anslått til 90 dager.
6. Gjennomsnittlig kredittid leverandører er anslått til 30 dager.
7. Man ønsker en kontantbeholdning (kontanter og bank) på kr 100 000.
8. Andre kortsiktige fordringer er anslått til kr 35 000.
9. Man vil finansiere virksomheten med 20 % egenkapital.
10. Frem til man når normalsituasjonen, regner man med å gå akkurat i balanse resultatmessig,
før avskrivninger.
11. Man har enda ikke avsluttet forhandlingene med banken, men har fått et klart inntrykk av
at man vil kunne få et langsiktig lån på inntil kr 1 500 000, men ønsker ikke å låne mer
enn det som er nødvendig for å tilfredsstille kravet om en likvidreserve på kr 100 000.
126

11.3 forts.
12. Eierens svigermor vil låne virksomheten kr 800 000 som et kortsiktig lån med 3 måneders
oppsigelsestid, uten bestemt avdragsplan. Intensjonen er at man skal kunne tilbakebetale
lånet etter hvert som tilstrekkelige midler skapes gjennom driften.
13. Diverse kortsiktig gjeld, bl.a. til det offentlige (mva., arbeidsgiveravgift), er anslått til
kr 430 000.
a) Beregn kapitalbehovet og sett opp dekningen av det i tabellen nedenfor. Tabellen er
egentlig en balanse, som er godt egnet til formålet.
Kapitalbehov
(= balansens eiendelsside)
Finansiering
(= balansen egenkapital- og gjeldsside)
Varige driftsmidler Egenkapital
Depositum leiekontrakt Langsiktig lån
Lager
Kundefordringer Kortsiktig lån
Andre kortsiktige fordringer Leverandørgjeld
Kontanter, bankinnskudd Annen kortsiktig gjeld
Sum omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld
Sum eiendeler Sum egenkapital og gjeld
127

11.3 forts.
b) Den langsiktige finansieringen bør tilfredsstille et absolutt minimumskrav. Hva er det
kravet, og hvordan er det med Veksthuset på dette området
c) Det finnes også en norm for finansiering for at virksomhetens soliditet skal kunne betegnes
som tilfredsstillende. Hva er den normen, og hvordan stiller Veksthuset på det området ut
fra planene foran
d) Hvordan er det vanlig å styrke soliditeten
e) Finansieringen av en virksomhet bestemmer også i stor grad likviditeten. Si litt om
normene også her, og vurder Veksthuset opp mot disse normene.
f) Veksthuset ønsker å bedre arbeidskapitalsituasjonen fremover. Hvilke tiltak vil du foreslå
for å kunne få dette til
128

11.4 Oppgave – Effektiv rente
a) En kredittinstitusjon krever 1 % etterskuddsvis per måned i renter, dvs. kr 100 per måned
på en kreditt på kr 10 000. Hva blir effektiv rente p.a.
b) I hvilken retning ville den effektive renten bevege seg om rentene nevnt foran ble krevd
opp forskuddsvis
c) La oss forutsette at banken i tillegg til rentene nevnt foran også krever et etableringsgebyr
på kr 500 og et månedlig etterskuddsvis gebyr på kr 50, som kreves inn hver gang renter
betales. Lånet løper i ett år og er avdragsfritt. Hva blir, grovregnet, effektiv rente
d) Vi legger opplysningene foran til grunn, men nå forutsettes forskuddsvis betaling av
rentene. Sett opp kontantstrømbildet under tidsaksen nedenfor.
0
1 2
11 12
Utbetaling av lånet
Etableringsgebyr
Månedlig gebyr
Renter
Innfrielse av lånet
Netto kontantstrøm
129

11.5 Oppgave – Effektiv rente
Et abonnement på en avis koster kr 550 per kvartal eller kr 2 100 per år, begge forskuddsbetalt.
a) Hva blir, grovregnet, effektiv rente ved å velge «avbetaling», dvs. kvartalsvis betaling
b) Sett opp kontantstrømbildet for de to prosjektene man her står overfor (kontant for ett år
eller kvartalsvise betalinger), og for differanseprosjektet.
Alt. 1: Betaling én gang per år
Alt. 2: Betaling kvartalsvis
Alt. 2 – alt. 1
0 1 2 3 4
c) Gi en fortolkning av kontantstrømmen i differansefinansieringsprosjektet (alt. 2 – alt. 1).
d) Hva blir internrenten i differanseprosjektet Svaret er 2,5 %, 3,19 % eller 3,5 %.
e) Hvilken effektiv rente p.a. tilsvarer korttidsrenten vi fant foran
130

11.7 Oppgave – Kjøpe eller leie
En maskin kan leies for kr 300 000 per år eller kjøpes for kr 1 000 000. Kjøpes maskinen, vil man tegne
en vedlikeholdskontrakt til kr 48 000 p.a. Ved leie er vedlikeholdet inkludert i leieprisen. Brukstiden for
maskinen antas å ville være 5 år, og det er ingen restverdi etter de 5 årene. Første leiebeløp betales på
kjøpstidspunktet
a) Sett opp en oversikt over relevante kontantstrømmer for de to alternativene.
Alternativ 1: Kjøp
Alternativ 2: Leie
Alt. 1 – alt. 2
0 1 2 3 4 5
b) Hvorfor trenger vi ikke ha med de inntekter og besparelser prosjektet gir, når kontantstrømmene i de
to alternativene beregnes
c) Beregn nåverdien av alternativ 1 og alternativ 2, og velg det mest lønnsomme alternativ. Bedriftens
avkastningskrav er 15 %.
Regn ut differanseinvesteringsprosjektet i siste linje i tabellen øverst.
d) Beregn nåverdien av differanseinvesteringsprosjektet. Hva uttrykker denne nåverdien
e) Beregn internrenten i differanseinvesteringsprosjektet. Hva uttrykker denne
f) En virksomhet kan betale en leverandør per 10 dager mot en rabatt på 1 % eller betale fakturabeløpet
etter 30 dager. Grovregn effektiv rente ved å betale per 10 dager. Regn med 360 dager i året.
131

12.2 Oppgave – Optimalt bestillingskvantum
I læreboka er det vist hvordan man kan finne optimalt innkjøpskvantum per gang med gitte
lagringskostnader og kostnader per bestilling. Tabellen brukt i boka kan enkelt utvides med
rabatter eller andre kostnader knyttet til lager, lagerhold og bestillinger. For denne enkle
varianten av innkjøpsmodeller finnes det også en formel. Denne betegnes gjerne som Wilsons
formel, og den ser slik ut:
2 ⋅ Q ⋅ bk
lk
Q = årlig innkjøpsbehov
bk = bestillingskostnad (per
bestilling)
lk = lagringskostnad per enhet
Formelen er vel på ingen måte lett å lese, men bak formelen ligger beregninger av typen gjort
i eksemplet i boka, men med fokus på antall enheter innkjøpt årlig og enhetspris, og den
munner ut i antall som bør kjøpes inn per gang.
En virksomhet har følgende data rundt hovedvaren de anskaffer:
1. Årlig innkjøp: 12 000 enheter
2. Pris per enhet: kr 400
3. Lagringskostnader per enhet: 20 % av prisen
4. Kostnader per bestilling: kr 1 000
132

12.2 forts.
a) Hva er optimalt antall å bestille per gang
b) Hvor ofte vil man da måtte bestille
c) Hva blir bedriftens gjennomsnittslager i enheter og i kroner
d) Hva blir de totale kostnadene til innkjøp og lagring når man kjøper inn som beregnet foran
e) Vi er kanskje ikke helt overbevist om at formelen gir riktig svar. Det er slik at med de enkle data vi
har i dette tilfellet, vil optimalt innkjøp være det kvantum som gjør bestillingskostnadene like store
som lagringskostnadene. Dette er der de totale kostnadene forbundet med bestilling og lagring er
lavest totalt. Bestillingskostnadene vil reduseres med økende bestillingskvantum, mens
lagringskostnadene øker jo større innkjøpene er. De totale kostnadene vil normalt være en kurve som
faller ganske mye i starten, ved økende ordrekvantum, men hvor lagringskostnadene etter hvert drar
totalkostnadskurven oppover. Det beregnede optimale kvantum er der totalkostnadskurven har sin
bunn. Om det holder, skal vi få noe høyere kostnader om vi beregner de totale kostnadene ved et
kvantum som er litt lavere eller litt høyere enn hva vi beregnet under d). Prøv derfor å regne ut totale
innkjøps- og lagerkostnader når vi kjøper inn 500 eller 600 enheter, for å få en indikasjon på at
løsningen vi fant gjennom formelen, var den riktige.
f) Hvilke forutsetninger er åpenbart lagt til grunn ved beregning av optimalt innkjøpskvantum ved bruk
av Wilsons formel
g) Hvilke viktige forhold kan man tenke seg som formelen i den angitte formen ikke tar hensyn til
133

14.1 Oppgave – Diverse
1) Hvilken påstand nedenfor er riktigst mht. begrepet dekningsbidrag
a) Dekningsbidrag er hva man sitter igjen med til å dekke faste kostnader og eventuell
fortjeneste.
b) Dekningsbidraget i perioden øker om de faste kostnadene reduseres.
c) Både a) og b) er riktig.
d) Dekningsbidraget vil alltid være større enn de faste kostnadene.
2) Fortjeneste per enhet er
a) salgspris – totale variable kostnader per enhet
b) salgspris – totale tilvirkningskostnader per enhet
c) salgspris – selvkost per enhet
d) salgspris – selvkost per enhet – faste kostnader per enhet
3) Selvfinansieringsevne er gjerne definert som
a) overskudd før skatt – betalbare skatter + avskrivninger (ev. også nedskrivninger)
b) overskudd før skatt – betalbare skatter – avskrivninger (ev. også nedskrivninger)
c) samlet innbetaling fra eierne i løpet av året
d) samlet innbetaling fra eierne i løpet av året + tilbakeholdt overskudd
134

14.1 forts.
4) Hvor mange hele år tar det før kr 100 000 plassert i dag har passert det dobbelte av
opprinnelig beløp Det godskrives 12 % rente årlig etterskuddsvis.
a) 5 år
b) 7 år
c) 9 år
d) 11 år
5) Rama 1100 AS kjøper inn Vestlandschips for kr 16,56 per pose, eksklusive mva. Utsalgsprisen
er kr 28,00 inklusive 14 % mva.
a) Utsalgsprisen gir en dekningsgrad på nær 50 %.
b) Utsalgsprisen gir en bruttofortjeneste på nesten 33 %.
c) Utsalgsprisen gir en avanse på kr 8 per pose.
d) Både b) og c) er riktig.
6) Hva blir resultateffekten av økt avdragsbetaling med kr 100 000
a) Resultatet reduseres med kr 100 000 når vi ser bort fra den eventuelle positive effekten
av sparte renter.
b) Resultatet før skatt blir uendret bortsett fra eventuelle sparte renter.
c) Resultatet før skatt øker med kr 100 000 i tillegg til eventuelle sparte renter.
d) Resultatet før skatt blir uendret, men finanskostnadene øker med kr 100 000.
135

14.1 forts.
7) Hvilken påstand dekker best den vanlige definisjonen av variable kostnader
a) Totale variable kostnader varierer i stor grad i takt med produksjonsvolum/aktivitet.
b) Variable kostnader omfatter også faste enhetskostnader siden de synker med økende
volum.
c) Variable kostnader er kostnader som varierer over tid, uansett grunnen til variasjonen,
f.eks. inflasjon.
d) Alle forannevnte svaralternativer gir en riktig beskrivelse av variable kostnader slik de
vanligvis defineres.
En virksomhet opererer med følgende selvkostkalkyle for et produkt:
Direkte material 1 200,00
Direkte lønn i tilvirkningsavdeling 1 2 400,00
Direkte lønn i tilvirkningsavdeling 2 2 000,00
Indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 1 – 90 % 2 160,00
Indirekte variable kostnader i tilvirkningsavdeling 2 – 110 % 2 200,00
Indirekte faste kostnader i tilvirkningsavdeling 1 – 55 % 1 320,00
Indirekte faste kostnader i tilvirkningsavdeling 2 – 60 % 1 200,00
Totale tilvirkningskostnader 12 480,00
Indirekte variable kostnader i salg/administrasjon – 4,081 % 509,31
Indirekte faste kostnader i salg/administrasjon – 15 % 1 872,00
Selvkost 14 861,31
136

14.1 forts. Ved bidragsmetoden er påslaget for indirekte variable kostnader i
salg/administrasjon 5,1 %.
Kalkylen foran er utgangspunktet for å besvare spørsmålene 8)–11) nedenfor.
8) Man har fått en forespørsel på en engangsordre på 500 enheter av produktet. Kunden er
imidlertid ikke villig til å betale mer enn kr 12 000 per enhet.
a) Man bør helt klart avvise ordren. En pris under selvkost betyr at det er bedre ikke å
selge siden ordren gir et tap.
b) Man bør godta ordren, forutsatt at man har ledig kapasitet, at ikke bedre prisede ordrer
er tilgjengelig, og at andre vanlige betingelser for å godta ordrer til dårlig pris er
tilfredsstilt.
c) Laveste pris det er mulig å argumentere for å godta, er kr 12 480 (totale
tilvirkningskostnader).
d) Prisen på en tilleggsordre bør alltid settes så høyt at man oppnår normal fortjeneste,
selv om kapasiteten ikke blir fullt utnyttet.
9) Sett opp en bidragskalkyle for produktet ovenfor. Med et prisforslag på kr 18 367,00
(ekskl. mva.) vil man oppnå en dekningsgrad på
a) nær 75 %
b) nær 63 %
c) nær 43 %
d) nær 53 %
137

14.1 forts. 10 Hva blir prisen på produktet om man er fornøyd med en dekningsgrad på 25 %
a) Ca. kr 18 580
b) Ca. kr 13 957
c) Ca. kr 13 085
d) Ca. kr 12 450
11) La oss anta at ordinær pris for denne varen er blitt satt til kr 16 000 per enhet, eksklusive
mva. Det selges da 4 000 enheter på årsbasis. Man vurderer å gi 10 % rabatt det
kommende året for å øke salget. Hvor mye må salget økes for at rabatten skal være
lønnsom
a) Salget må økes med minst 1 628 enheter.
b) Salget må økes med 5–10 % regnet i enheter.
c) Salget må økes med 10–19 % regnet i enheter.
d) Salget må økes med 20–24 % regnet i enheter.
e) Jeg aner ikke.
12) En selvkostkalkyle viser en fortjeneste per enhet på kr 1 000 ved et budsjettert salg på
2 000 enheter. Hva skjer med totalt budsjettert overskuddet om salget antas å kunne økes
til 2 300 enheter
a) Overskuddet vil øke med mer enn kr 300 000.
b) Totalt overskudd vil øke med kr 300 000.
c) Totalt overskudd vil øke med mindre enn kr 300 000.
d) Totalt overskudd vil ikke påvirkes.
138

14.1 forts.
13) Budsjettert overskudd utgjør 10 % (regnet av salgsinntekt). Dekningsgraden er 38 %.
Totale kostnader er budsjettert til kr 27 000 000. Hvilken av nedenstående påstander er da
riktig
a) Variable kostnader utgjør kr 18 600 000.
b) Nullpunkt utgjør ca. kr 22 105 000.
c) Både a) og b) er riktig.
d) Sikkerhetsgraden utgjør ca. 10 %.
14) Med utgangspunkt i opplysningene i foregående spørsmål skal du beregne hva salget må
utgjøre for å nå et overskudd på kr 4 000 000.
a) Ca. 32 632 000
b) Ca. 37 260 000
c) Ca. 40 000 000
d) Beregningen er umulig å gjøre ut fra de gitte opplysningene.
15) En virksomhet har en totalrentabilitet på 12 %. Gjennomsnittlig rentekostnad på
bedriftens lån utgjør 8 %. Egenkapitalen er kr 2 000 000. Hvilken påstand er da riktig
a) Egenkapitalrentabiliteten er høyere enn 12 %.
b) Egenkapitalrentabiliteten er akkurat 12 %.
c) Egenkapitalrentabiliteten er lavere enn 12 %.
d) Egenkapitalen må være større enn gjelden.
139

14.1 forts. I figuren nedenfor er illustrert etterspørselskurven og grensekostnadskurven en
virksomhet står overfor. Kurvenes avhengighet av volum forløper prinsipielt slik det er
vanlig, dvs. at vi ikke står overfor noe spesialtilfelle.
Pris
400
300
200
100
2 000
4 000
Enhete
6 000 8 000
16) Økonomisjefen nøler med å trekke konklusjonen av diagrammet ovenfor, men er kommet
til forskjellige alternativer for mest lønnsomme kombinasjon av pris/kvantum. Hvilket
alternativ vil du velge som åpenbart mest lønnsomt mht. pris og mengde
a) Ca. kr 175 og ca. 3 000 enheter
b) Ca. kr 120 og ca. 1 800 enheter
c) Ca. kr 250 og ca. 1 800 enheter
d) Ca. kr 175 og ca. 1 800 enheter
140

14.1 forts.
17) Arbeidskapitalen er et uttrykk for likviditet. Hva kan gjøres for å øke arbeidskapitalen
a) Lager kan reduseres.
b) Kundefordringer kan reduseres.
c) Både a) og b) er effektive tiltak for å øke arbeidskapitalen.
d) Avsetningen til utbytte kan reduseres.
18) En reduksjon av lagre og kundefordringer betyr normalt
a) redusert likviditet
b) uendret likviditet
c) bedret likviditet
d) redusert eller uendret likviditet, men høyere arbeidskapital
19) Hvilket av nedennevnte tiltak vil kunne ha gunstig effekt på totalrentabiliteten om alle
andre forhold enn de nevnte antas uendret
a) Å redusere kundefordringer og varelager med redusert kapitalbehov som følge
b) Å øke dekningsbidraget totalt
c) Å redusere faste kostnader
d) Alle tiltakene ovenfor vil ha gunstig effekt på totalrentabiliteten.
141

14.1 forts.
20) En håndverker kjøper en kompressor for kr 6 000. Ved kontant betaling får han 10 %
rabatt. Alternativt kan anskaffelsen betales gjennom 4 kvartalsvise innbetalinger på
kr 1 800, første gang på kjøpstidspunktet. Hva blir effektiv rente ved å velge avbetaling
Grovregning holder.
a) 70–140 %
b) 21–30 %
c) 20 %
d) 13,3 %
21) Et helsestudio vurderer å selge livsvarige adgangskort. Man antar at de som eventuelt vil
benytte seg av dette tilbudet, vil benytte tilbudet i 50 år. Se bort fra inflasjon.
Helsestudioets avkastningskrav antas å ligge på 12,5 % p.a. Normal årsavgift er kr 3 000.
Hvilket av følgende prisalternativer er det laveste som bør settes på det livsvarige
medlemskapet for ikke å tape på tilbudet
a) Ca. kr 20 000
b) Ca. kr 24 000
c) Ca. kr 150 000
d) Ca. kr 168 750
142

14.1 forts.
22) La oss anta at en virksomhets finansiering fordelt på lån og egenkapital er uendret i
omfang (50-50), men at rentenivået øker betydelig. En slik kraftig økning i gjeldsrentene
vil
a) medføre forverring av totalrentabiliteten
b) ikke ha noen effekt på totalrentabiliteten
c) bedre totalrentabiliteten
d) bedre egenkapitalrentabiliteten
23) Etter 1. tertial 20x1 (4 måneder) har Bedriften AS et resultat før skattekostnad på
kr 900 000. Rentekostnadene utgjorde kr 300 000 og renteinntektene kr 100 000.
Gjennomsnittlig kapitalbruk for tertialet er kr 20 000 000. Budsjettert totalkapitalrentabilitet
for 20x1 er 18 %. Lånerenten var i gjennomsnitt 9 % p.a. Hvilken påstand er
da riktig for 1. tertial
a) Totalkapitalrentabiliteten var akkurat som forventet i budsjettet.
b) Totalkapitalrentabiliteten var klart dårligere enn forventet.
c) Totalkapitalrentabiliteten var klart bedre enn forventet.
d) Egenkapitalrentabiliteten var under 18 %.
143

14.1 forts.
24) En virksomhet har opparbeidet noen skjulte reserver i varelageret. Utviklingen i reservene
har de tre siste årene vært slik (siste året til slutt): 100, 70 og 40. Regnskapet viste siste år
et overskudd på 170. Hva var det reelle resultatet siste år når du korrigerer for effekten av
skjulte reserver
a) 200
b) 140
c) 210
d) 130
25) Den vanlige måten å uttrykke soliditet på er gjennom beregning av
a) totalrentabilitet
b) egenkapitalrentabilitet
c) både a) og b)
d) egenkapitalprosent
144

14.1 forts.
26) Ved utgangen av år 3 har et prosjekt under vurdering et arbeidskapitalbehov på
kr 2 500 000. Ved utløpet av år 4 antas dette å øke til kr 4 500 000. Før det tas hensyn til
arbeidskapitalen, er det en positiv kontantstrøm i år 4 på kr 15 000 000. Hvilken av
følgende påstander er da riktig
a) Kontantstrømmen i år 4 blir kr 12 500 000 når det tas hensyn til arbeidskapitalen.
b) Kontantstrømmen i år 4 blir kr 13 000 000 når det tas hensyn til arbeidskapitalen.
c) Kontantstrømmen i år 4 blir kr 10 500 000 når det tas hensyn til arbeidskapitalen.
d) Arbeidskapitalbehovet har ingen betydning for prosjektlønnsomheten og kan derfor
ses bort fra ved kontantstrømberegningen.
27) Hva er nåverdien av følgende kontantstrøm fra tidspunkt 0 til år 5: –150 000, +60 000,
+60 000, +60 000, +60 000, +60 000 Avkastningskravet er 15 %.
a) Ca. 51 000
b) Ca. 59 000
c) Over 60 000, men mindre enn 100 000
d) 150 000
145

14.1 forts.
28) Et investeringsprosjektprosjekt viser en nåverdi på 600 000 med avkastningskrav 13 %.
a) Da må internrenten i prosjektet være under 13 %.
b) Da må internrenten i prosjektet være akkurat 13 %.
c) Da må internrenten i prosjektet være over 13 %.
d) Verken a), b) eller c) er riktig. Man må kjenne kontantstrømmene for å kunne velge
mellom de 3 alternativene.
29) En bank beregner renter etterskuddsvis kvartalsvis med kr 3 000. Lånet er på kr 100 000.
Det er ingen gebyrer. Hva er riktig påstand om den effektive renten på lånet
a) Den effektive renten er lavere enn 12 % p.a.
b) Den effektive renten er 12 % p.a.
c) Den effektive renten er høyere enn 12 % p.a.
d) Internrenten på låneprosjektet er akkurat 12 % p.a.
30) Et investeringsprosjekt har en positiv nåverdi på kr 100 000 med et avkastningskrav på
15 %. Det betyr at
a) prosjektet gir en avkastning på kr 100 000
b) prosjektet gir en avkastning på kr 100 000 i tillegg til 15 % avkastning på bundet
kapital
c) prosjektet har en internrente på under 15 %
d) prosjektet har en internrente på akkurat 15 %
146

14.3 Oppgave – Diverse
En virksomhet har følgende kalkyler for sine to produkter:
Produkt A Produkt B
Direkte materialer 352,00 916,00
Direkte lønn 800,00 1 400,00
Indirekte variable kostnader i tilvirkningen – 76 % 608,00 1 064,00
Indirekte faste kostnader i tilvirkningen – 80 % 640,00 1 120,00
Totale tilvirkningskostnader (tilvirkningskost) 2 400,00 4 500,00
Indirekte variable kostnader i salg/adm. – 4 % 96,00 180,00
Indirekte faste kostnader i salg/adm. – 15 % 360,00 675,00
Selvkost 2 856,00 5 355,00
I utgangspunktet regnet man med å selge 2 000 av hvert av produktene til en pris på kr 2 900
for A og kr 5 600 for B. Volumet på 2 000 enheter er også utgangspunktet for beregning av
tilleggssatsene. Direkte lønn per time er den samme for begge produkter. På basis av disse
opplysningene skal du besvare spørsmålene nedenfor.
1 Hva kan være grunnlaget for utregningen av tilleggssatsen for indirekte kostnader i
tilvirkningen
2 Hva kan materialkostnadene forventes å bli om man selger 2 200 av hvert av produktene
3 Hvor store kan de faste kostnadene antas å bli om man produserer antallet nevnt i
foregående spørsmål
147

14.3 forts.
4 Fortjenesten i kroner og prosent er klart størst for produkt B. Hva er dekningsgraden for de
to produktene
5 La oss anta at man i en periode kan selge mer enn man kan produsere av de to produktene
på grunn av begrenset tilgang på direkte timer. Hvilket produkt bør da prioriteres Svaret
må være begrunnet.
6 Hva må prisen på A settes til for at man skal få 25 % dekningsgrad
7 Man vurderer å gi 10 % rabatt på produkt B. Hvor mye må salgsvolumet (antall solgte
enheter) av B øke i prosent for at rabatten skal være lønnsom I den perioden rabatten gis,
ville man normalt solgt 800 enheter av produktet. Rabatten antas ikke å ha noen effekt på
salget av A. Er det kanskje helt utenkelig at rabatten i det hele tatt kan bli lønnsom uansett
volumvekst, siden kalkylen viser en fortjeneste på bare kr 245, og siden en rabatt på 10 %
betyr at fortjenesten reduseres med kr 560
8 Hva er nullpunktomsetningen
9 Hvor stor må salgsinntekten være for at man skal oppnå et overskudd på kr 1 000 000
Baser beregningen på de vanlige forutsetningene for slike enkle KRV-analyser.
10 Man har fått en forespørsel på en spesialordre (engangsordre) på 500 enheter av produkt A
til kr 2 000 per enhet. Kan en oppegående bedriftsleder selge til en pris under de totale
kostnadene Hva er eventuelt den økonomiske begrunnelsen og forutsetningene for dette
148

14.4 Oppgave – Eksamen LØM tverrfaglig H2007
Eksamensinformasjon produksjonsdel
Eksamenstid: Skal leveres ut 6. desember 2007 kl. 0900
Skal leveres inn 7. desember 2007 kl. 1500
Hjelpemidler:
Se gjeldende regler.
Vedlegg:
Ingen
Andre opplysninger: Besvarelsen fra produksjonsdelen skal skrives på PC og leveres
inn til skolen som utskrift. Skolen oppbevarer besvarelsen til neste
dag til bruk i dokumentasjonsdelen. Oppgaven og besvarelsen
leveres da samlet ut til kandidaten.
Du må gjerne samarbeide med andre i produksjonsdelen, men
den besvarelsen du leverer, skal være individuell, dvs. din egen.
Utdanningsdirektoratet har fastsatt et maksimalt omfang på 5
utskriftssider i 12 punkts skriftstørrelse og enkel linjeavstand.
Skisser, tegninger, utskrift av regnearkmodeller o.l. kan legges
ved i tillegg til de 5 sidene. Du kan selv legge inn egne
forutsetninger, utover dem som er gitt i oppgavene. Egne
forutsetninger må begrunnes. Husk å bruke kildehenvisning
dersom du siterer stoff fra læreboka eller andre kilder.
149

14.4 forts.
Rettledning om
vurderingen:
Nedenfor finner du en oversikt over hvilket nivå på
kunnskapsstigen de ulike delene av eksamensoppgaven ligger
på. På det laveste nivået er kravet at du kan gjengi (reprodusere)
kunnskap. På mellomnivået er kravet at du kan bruke
kunnskapene dine, at du viser forståelse og at du begrunner
valgene dine. På det høyeste nivået er kravet at du viser evne til
vurdering, refleksjon og analyse.
Sensor skal vurdere din helhetlige kompetanse.
Evne til å:
Sensor vurderer hvordan du
– reprodusere kunnskap
– forstå og bruke kunnskap – lager et forslag til en kampanje
– setter opp likviditetsbudsjett for januar til april 2007 og
kommenterer budsjettet
– forklarer hvilke konsekvenser et ja vil få for bedriftens likviditet,
og forslår eventuelle tiltak for å bedre likviditeten
– analysere og vurdere – foretar en situasjonsanalyse
– gir Eivind råd om hvordan han bør planlegge
medarbeidersamtalen og hvordan han bør ta opp forholdene
som er nevnt
150

Situasjonsbeskrivelse
14.4 forts.
Tømrerbedriften E. Kilde ble etablert i januar 2007 og holder til i Sarpsborg. Bedriften tar i
hovedsak oppdrag i Sarpsborg-distriktet.
Sarpsborg kommune har ca. 50 000 innbyggere og har et
variert næringsliv. I nabokommunene til Sarpsborg bor det til
sammen over 100 000 mennesker.
Bedriftens eier og daglige leder Eivind Kilde har fagbrev som
tømrer og tretten års erfaring i bransjen. For et år siden
bestemte han seg for å starte eget firma. Eivind syns det har
vært et spennende og utfordrende år, men det har vært mye
mer jobb å drive for seg selv enn det han hadde trodd på
forhånd.
Konkurransesituasjonen er lite endret siden starten for ett år
siden. Markedet er svært godt og det er stort sett lang ventetid for å få utført tømrertjenester i
distriktet. Prisene er generelt gode, men økt arbeidsinnvandring fra de baltiske landene og
Polen har bidratt til at det er en viss priskonkurranse.
I forbindelse med etableringen kjøpte Eivind en to år gammel varebil og en del verktøy. Dette
ble delvis finansiert med oppsparte midler, resten med lån i banken. Eivind vurderer nå å bytte
ut bilen med en ny.
151

14.4 forts.
Eivind har levert inn anbud på et større rehabiliteringsprosjekt på en av skolene i kommunen.
Oppdraget starter 1. januar 2008. Eivind har regnet ut at jobben vil kreve 1 250 timeverk.
For et halvt år siden ansatte Eivind en estisk håndverker i bedriften. Eivind har stort sett vært
fornøyd med denne medarbeideren, men han har i det siste mottatt en del klager på at han
ikke forstår hva kundene sier til ham, og på måten han har opptrådt på overfor kunder han har
utført arbeid hos.
Du skal i dag svare på oppgavene du finner nedenfor. Du tar selv egne forutsetninger der du
mener det er nødvendig. Forutsetningene må begrunnes.
Oppgaver
Situasjonsanalyse
● Foreta en situasjonsanalyse. Situasjonsanalysen skal inneholde en vurdering av bedriftens
økonomiske stilling og en analyse av hvilke muligheter/trusler bedriften står overfor i 2008.
Likviditetsbudsjett
Du skal hjelpe Eivind med å sette opp likviditetsbudsjett for de fire første månedene i 2008.
Eivind ønsker å budsjettere med at han får rehabiliteringsjobben. Ut fra dette har han satt opp
en del forutsetninger for likviditetsbudsjettet. Disse finner du nedenfor
152

14.4 forts.
• Merverdiavgiften er 25 %.
• Likviditetsreserven forventes å være på 80 000 kroner per 1. januar 2008.
• Kundefordringene forventes å være kr 105 000 per 1.1. Gjennomsnittlig kredittid har til
nå vært 27 dager, men bedriften ønsker å redusere denne til 20 dager. Alt salg er
kredittsalg.
• Leverandørgjelden forventes å være kr 44 500 per 1.1. Betalingsbetingelsene er i dag
per 30 dager.
• Eivind regner med at salget de fire første månedene vil være henholdsvis kr 80 000 i
januar, kr 90 000 i februar, kr 100 000 i mars og kr 90 000 i april. Alle tall er ekskl. mva.
• Varekjøpet i samme periode beregner han til å bli henholdsvis kr 40 000, kr 45 000, kr
50 000 og kr 45 000. Alle tall er ekskl. mva.
• Lønnskostnadene er beregnet til å bli kr 30 000 per måned.
• Skyldig arbeidsgiveravgift for 6. termin 2007 forventes å være kr 8 460. Skyldig
arbeidsgiveravgift for 1. termin 2008 er beregnet til kr 8 500.
• De indirekte faste kostnadene er beregnet til kr 9 800 inkl. mva per måned.
• Skyldig merverdiavgift til Fylkesskattesjefen for 6. termin 2007 forventes å være kr
28 500. Skyldig merverdiavgift for 1. termin 2008 er beregnet til kr 30 000.
• Eivind betaler kr 4 500 per måned i renter og avdrag på lån.
• Eivind budsjetterer med et privatuttak på kr 20 000 per måned.
● Sett opp likviditetsbudsjett for januar til april 2007 og kommenter budsjettet.
153

14.4 forts.
Dersom Eivind får jobben for kommunen vil dette binde opp alle bedriftens ressur-ser de fire
første månedene i 2008. Han har også nettopp fått vite at kommunen vil kreve 45 dager kreditt.
● Forklar hvilke konsekvenser et ja vil få for bedriftens likviditet, og forslå eventuelle tiltak for å
bedre likviditeten. Svaret skal underbygges med beregninger.
Øvrige oppgaver
Medarbeidersamtale
Eivind planlegger å ha en medarbeidersamtale med den estiske håndverkeren.
● Gi Eivind råd om hvordan han bør planlegge denne samtalen og hvordan han bør ta opp
forholdene som er nevnt ovenfor.
Kampanje
Eivind vurderer å gjennomføre en kampanje for å gjøre bedriften mer kjent i lokalmiljøet.
● Lag et forslag til en kampanje.
154

14.4 forts.
Vedlegg 1
Årsregnskap for Eivind Kilde for 2007 – prognose basert på regnskapet per 30.11.07:
RESULTATREGNSKAP 2007
Salgsinntekt 1 132 500
Sum driftsinntekt 1 132 500
Varekostnad 566 250
Lønnskostnad 238 000
Avskrivning 26 100
Annen driftskostnad 95 000
Sum driftskostnad 925 350
Driftsresultat 207 150
Annen renteinntekt 150
Annen rentekostnad 14 850
Ordinært resultat før skattekostnad 192 450
Årsresultat 192 450
*) Eivind Kilde har bare drevet eget firma i ett år, derfor bare resultatregnskap for ett
år.
155

14.4 forts.
BALANSE 31.12.2007 1.1.2007
EIENDELER
Anleggsmidler
Varige driftsmidler
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner, biler mv. 147 900 174 000
Sum varige driftsmidler 147 900 174 000
Sum anleggsmidler 147 900 174 000
Omløpsmidler
Varer 0 0
Fordringer
Kundefordringer 105 000 0
Sum fordringer 105 000 0
Bankinnskudd, kontanter o.l. 14 500 25 000
Sum omløpsmidler 119 500 25 000
SUM EIENDELER 267 400 199 000
156

14.4 forts.
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital 54 780 54 000
Sum egenkapital 54 780 54 000
Gjeld
Langsiktig gjeld
Pantelån 115 000 145 000
Sum langsiktig gjeld 115 000 145 000
Kortsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 20 000 0
Leverandørgjeld 44 500 0
Skyldige offentlige avgifter 33 120 0
Annen kortsiktig gjeld 0 0
Sum kortsiktig gjeld 97 620 0
Sum gjeld 212 620 145 000
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 267 400 199 000
157

14.4 forts.
Dokumentasjonsdel 7/12-2007
Eksamensinformasjon
Eksamenstid: 3 timer
Hjelpemidler: Se gjeldende regler.
Vedlegg:
Ingen
Andre opplysninger: Utdanningsdirektoratet har fastsatt et maksimalt omfang på 3
utskriftssider (for dem som bruker PC), eller inntil 4
håndskrevne sider. Skisser, tegninger, utskrifter av
regnearkmodeller o.l. kan legges ved i tillegg.
Husk å bruke kildehenvisning dersom du bruker sitater.
Veiledning om Nedenfor finner du en oversikt over hvilket nivå på
vurderingen: kunnskapsstigen de ulike delene av eksamensoppgaven er
på. På det laveste nivået er kravet at du kan gjengi
(reprodusere) kunnskap. På mellomnivået er kravet at du
kan bruke kunnskapene dine, at du viser forståelse, og at du
begrunner valgene dine. På det høyeste nivået er kravet at
du viser evne til vurdering, refleksjon og analyse.
Sensor skal vurdere din helhetlige kompetanse.
Evne til å
Sensor vurderer hvordan du
reprodusere kunnskap
158

14.4 forts.
forstå å bruke
kunnskap
analysere og vurdere
– forklarer årsaken til at bedriften har en så høy
egenkapitalrentabilitet før skatt
– forklarer forskjellen på resultat før skatt i et
enkeltpersonforetak og i et aksjeselskap
– forklarer hva det innebærer at en medarbeidersamtale skal
være planlagt, forberedt og forpliktende
– forklarer hvilke elementer (deler) en kampanje bør bestå av
– forklarer hvorfor en økning i kredittid til kundene i liten grad
påvirker bedriftens resultat
– svarer og begrunner om en økning i kreditt betyr at
bedriften får mindre innbetalt fra kundene
159

14.4 forts.
Oppgaver innenfor økonomidelen:
I forbindelse med produktet du leverte i går ber daglig leder deg om å utdype en del
forhold.
• Forklar årsaken til at bedriften har en så høy egenkapitalrentabilitet før skatt
• Forklar forskjellen på resultat før skatt i et enkeltpersonforetak og et aksjeselskap
Dersom bedriften får jobben for kommunen øker kredittiden til kundene fra 27 dager
til 45 dager.
• Forklar hvorfor dette i liten grad påvirker bedriftens resultat.
• Betyr en slik økning at bedriften får mindre innbetalt fra kundene Svaret skal
begrunnes.
Øvrige oppgaver
En medarbeidersamtale skal være planlagt, forberedt og forpliktende.
• Forklar hva dette innebærer.
Eivind vurderer å ha flere kampanjer framover.
• Forklar hvilke elementer (deler) en kampanje bør bestå av.
160

14.5 Oppgave – Diverse
I den grad det er relevant å trekke inn kalkulatoriske renter i noen av spørsmålene, skal du
benytte 10 %. Kun ett svaralternativ skal markeres, det mest dekkende!
1 En kostnadskurve ser slik ut, med antall enheter på den vannrette aksen og kroner på den
loddrette aksen:
Hvilken av følgende påstander er mest dekkende
a) Figuren kan illustrere faste kostnader per enhet.
b) Figuren kan illustrere variable kostnader per enhet.
c) Figuren kan illustrere faste kostnader totalt.
d) Både b) og c) er riktige påstander.
161

14.5 forts.
2 Et driftsmiddel har en kostpris på kr 200 000 og en antatt utrangeringsverdi på kr 40 000
når det er utrangeringsmodent etter 4 år. Årlige lineære avskrivninger blir da
a) kr 40 000
b) kr 40 000 årlig, men kr 80 000 første året
c) kr 50 000 årlig, men «0» siste året
d) kr 50 000
3 Vi fortsetter med opplysningene i foregående spørsmål, men går over til saldoavskriv-ning
med 30 %.
a) Avskrivningene første året blir da kr 60 000.
b) Avskrivningene første året blir da kr 48 000.
c) Avskrivningene i år 4 blir kr 16 464.
d) Både b) og c) er riktige svar.
4 En virksomhet regnet i utgangspunktet med å selge 10 000 enheter av et produkt. De faste
kostnadene per enhet ble da beregnet til kr 180. Hva kan totale faste kostnader antas å bli
om salget blir 10 200 enheter Svaret bygges på de vanlige forutsetningene.
a) Kr 1 836 000
b) Kr 1 800 000
c) Lavere enn kr 1 800 000
d) Høyere enn kr 1 836 000
162

14.5 forts.
5 Hva er mest dekkende påstand om kalkulatoriske kostnader
a) Kalkulatoriske rentekostnader gir uttrykk for hva man kunne fått i avkastning ved å
benytte midlene i beste alternative anvendelse med om-trent samme risiko. Det er først
og fremst aktuelt å beregne på egenkapitalen.
b) Kalkulatoriske avskrivninger kan, om det vurderes som hensiktsmessig, benyttes selv
etter at kostprisen er avskrevet i sin helhet.
c) Både a) og b) er rimelig riktige påstander.
d) Kalkulatoriske kostnader kan også benyttes i årsregnskapet.
6 Om man benytter direkte timer som grunnlag for kostnadsfordeling (aktivitetsmål), vil man
få en tilleggssats
a) i kr
b) i %
c) i %, men det blir kr-sats om man benytter direkte lønn i kr som aktivitets-mål
d) i prosentkroner
7 Når man har kjøpt månedskort på tog eller buss («reis så mye du vil på distansen du har
betalt for», men ingen mulighet for refusjon av kortet når det først er kjøpt), sier man gjerne
at kostnaden ved å bruke kortet er «0» når det først er kjøpt. Bakgrunnen for dette er
a) «sunk costs»-tankegang
b) alternativkosttankegang (vi ser bort fra muligheten for ulovlig å «leie det ut» til andre)
c) både a) og b), som begge gir holdepunkt for å si at kostnaden ved kortbruken er «0»
d) ingen av påstandene a), b) eller c). Konklusjonen om en kostnad på «0» er helt på jordet
163

14.5 forts.
8 Peder Ås har drevet egen business i 3 år. Med sin lottogevinst på kr 3 000 000 realiserte han
sin lenge etterlengtede drøm om å drive egen virksomhet, plages med ansatte osv. Peder AS
har omløpsmidler for kr 2 000 000, og anleggsmidlene utgjør kr 1 000 000. Alt er finansiert
med egenkapital. Peder har belastet regnskapet med kr 400 000 i lønn til seg selv, en lønn
han ville fått for tilsvarende arbeid hos andre. Siden man ikke har noen lån, er ikke
årsregnskapet belastet med rentekostnader. Overskuddet før skatt ble kr 180 000. Hva er
mest dekkende påstand om virksomhetens reelle lønnsomhet før skatt
a) Virksomheten er klart lønnsom.
b) Virksomheten gir et reelt tap på ca. kr 120 000.
c) Virksomheten gir et reelt tap på ca. kr 320 000.
d) Virksomheten gir et reelt tap på langt over kr 320 000.
9 Det nyanseres gjerne mellom utgifter og kostnader. Hva er mest dekkende påstand i denne
sammenheng
a) Innkjøp av en kostbar maskin er en kostnad.
b) Varekjøp til lager er en utgift.
c) Avskrivninger på driftsmidler er en utgift.
d) Alle påstandene er riktige.
164

14.5 forts.
10 En virksomhet har to 1x-kontoer for husleie med debetsaldo (+). Hva er da mest dekkende
påstand
a) Konto 1700 Forskuddsbetalt husleie viser at vi har betalt forskudd for et lokale vi leier.
b) Konto 1750 Påløpne leieinntekter viser at vi leier ut lokaler og har leie til gode.
c) Begge påstandene ovenfor er riktige.
d) Både påstand a) og påstand b) er feil.
11 La oss anta at du er selvstendig næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning. Du kjøper
en flott bærbar PC som i det vesentlige skal benyttes i virksomheten. Den koster kr
12 500, inklusive kr 2 500 i mva. Du blir litt irritert over alle avgiftene her i landet. Hva er
riktig påstand mht. PC-anskaffelsen
a) Den koster deg kr 12 500, som også eventuelt blir avskrivningsgrunnlaget.
b) Den koster deg bare kr 10 000, som også eventuelt blir avskrivnings-grunnlaget.
c) Om du ikke var avgiftpliktig næringsdrivende, men en vanlig forbruker, ville PC-en
koste deg kr 12 500.
d) Både b) og c) er riktige påstander.
165

14.5 forts.
12 En virksomhet praktiserer å avsette feriepenger ved hver utlønning og avsetter samtidig til
påløpt arbeidsgiveravgift.
a) Om alle feriepengene utbetales i juli året etter opptjeningsåret, betyr det at man får alle
kostnadene som skyldes feriepenger, i denne måneden.
b) Ved hele tiden å avsette til feriepenger påvirkes balansen, men man slipper helt unna
resultateffekten, noe som er greit siden det bare dreier seg om feriepenger de ansatte har
lovlig krav på.
c) Når feriepengene utbetales, får man ingen resultateffekt, kun en omflytting på balansen.
d) Alle påstandene er bare tull og fullstendig borte i tåkeheimen.
13 Hva er riktig påstand om selvkostkalkyler
a) Selvkostkalkylene viser hva det koster for eieren å lage produktene selv fremfor å la de
ansatte produsere dem.
b) Ved selvkost blir alle kostnadene henført til produktene.
c) Selvkost omfatter bare tilvirkningskostnader, ikke kostnader til salg og administrasjon.
d) Alle påstandene er riktige.
14 Hva er riktig påstand om dekningsbidrag
a) Dekningsbidrag er «pris – alle variable kostnader per enhet».
b) Dekningsbidrag er «salgsinntekt – totale variable kostnader».
c) Dekningsbidrag er hva man sitter igjen med til faste kostnader og eventuell fortjeneste.
d) Alle påstandene er riktige.
166