Trykte vedlegg

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Formannskapet
Dato: 27.01.2010
Tidspunkt: 10:00
Rådhuset, Formannskapssalen
Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat v/Vibeke Nikolaisen, telefon
75 55 50 12, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan
innkalles med rimelig varsel.
Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling.
Dagsorden
Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 16.12.09.
Side 1

Saksnr
PS 10/1
PS 10/2
PS 10/3
PS 10/4
PS 10/5
PS 10/6
PS 10/7
PS 10/8
PS 10/9
PS 10/10
PS 10/11
PS 10/12
PS 10/13
PS 10/14
PS 10/15
PS 10/16
Innhold
Amundsen Eiendom AS - håndgivelse Valen
Ad sak - Amundsen Eiendom AS - håndgivelse Valen
Etablering av ny modell for forvaltning av verneområder- invitasjon til å delta i
nasjonalpark-/verneområdestyrer
Karrieresenter i Bodø
Skjenkebevilling i Ljøsenhammer Cafe og Caravan
Samarbeidsavtale Bodø kommune - IMDI Nord om kunnskapsutvikling
Frikjøp for manglende leke- og utearealer
Moving Art - et nordnorsk dansekompani - søknad om støtte til forestilling
Nytt gebyrregulativ for arbeider etter matrikkelloven m.m.
Fritak for eiendomsskatt i henhold til § 7 i lov om eiendomsskatt
Byen og havna. Årsrapport 2009. Arbeidsprogram 2010. Bruk av DA-midler.
Løvold Industri Eiendom AS - forlengelse håndgivelse tilleggsareal på Valen Burøya
Kaier på Valen. Overtakelse og utbygging.
Fartsgrense Innstrandveien, Fenesveien, Holand, Godøynes og Skålbones
Startlån - Orientering
Referatsaker
RS 10/1 Tiltaksplan for vedlikehold av bygg 2010-2013
RS 10/2 Bodø Senior Høyre - vedr. privat eldreomsorg
PS 10/17
Klage på vedtak om inndragning av skjenkebevilling. Unnt. Off.
Odd-Tore Fygle (AP)
Ordfører
Sign.
Linda K. Storjord
formannskapssekretær
Side 2

Eiendomskontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
18.01.2010 2709/2010 2010/322 611
Saksnummer Utvalg Møtedato
Formannskapet 16.12.2009
10/1 Formannskapet 27.01.2010
Amundsen Eiendom AS - håndgivelse Valen
Sammendrag
Amundsen Eiendom AS ønsker å få håndgitt tomt under utsprenging mellom Løvold og
”Sjøguttskolen” på Valen. Bedriften har søkt om håndgivelse av tomten, og fått avslag fra
administrasjonen. Til tross for avslag legges saken fram til behandling i formannskapet fordi saken
også illustrerer mangelen på tilgjengelige tomter for bedrifter i vekst i næringslivet i Bodø.
Søknaden anbefales ikke imøtekommet. Bodø kommune kan i en overgangsfase, inntil egnet areal
er tilgjengelig, være behjelpelig med å finne midlertidig areal til tankbilparkering.
Saksopplysninger
• Amundsen Eiendom AS søkte 23.03.2009, om kjøp av tomt på Valen for ”oppbevaring av
tankkjøretøy, propan og salg av farlig gods produkter”. Kart vedlegg 1, søknad datert 23.03.
vedlegg 2, 29.09 vedlegg 3, 05.10 vedlegg 4.
• Søknaden ble 07.04.2009 avslått administrativt, begrunnet ut fra følgende forhold:
o Området er prioritert til fiskeri/marin virksomhet ihht hovedkonklusjon i
Havnebruksplan for Bodø nasjonalhavn vedtatt 22.06.2006 og kommunens generelle
forvaltning av eiendommer i området.
o Tomta er ikke tilgjengelig før ca 01.01.2011 pga masseuttak.
o
Kommunen har ved andre henvendelser presisert at denne typen virksomhet bør
lokaliseres til Kvalvikodden eller Lille Hjertøy når disse er utbygd
• Tomtesøknaden er redusert i omfang fra hele tomta til ca 6 daa av mellom Løvold industri
eiendom AS og Nyholmsundet videregående skole (”Sjøguttskolen”), jfr kart vedlegg 1.
Virksomhet, behov og planer:
Amundsen Eiendom AS ønsker etablering på nevnte eiendom på Valen for utleie til
Fyringsekspressen AS, med følgende:
o Bygning med kontor, lager og vaske/avtiningshall for tankbiler – eventuelt i
kombinasjon med utleie til Naustvik AS.
o Oppstillingsplass for tankbiler (både egne og andres)
o Plassering av dieseltanker, flaskegassanlegg (propan) og utelager av propanflasker.
Side 3

• Fyringsekspressen AS sin virksomhet er:
o Transport av fyringsolje, drivstoff (bensin, diesel) og gass med tankbil
o Lagring og transport av smøreoljer
o Lagring av propan (tank) og flaskegassanlegg for fylling av små flasker
• Lokalisering:
o Tankbilene er parkert ved Shells lager i Vestervika. I tillegg har Fyringsekspressen AS
en vedlikeholds- og vaskehall samt lager for smørolje og propantank/flaskegassanlegg i
Tømrerveien 8, i leide lokaler hos Robert Amundsen
• Behov for endring av infrastruktur:
o Fyringsekspressen AS har fått varsel om at tankbilene på sikt ikke kan parkeres inne på
Shell’s tankanlegg i Vestervika Dette gjelder både deres og andres tankbiler m/henger
(ca 12 i Bodø) som trenger en alternativ oppstillingsplass fortrinnsvis i nærheten av
tankanlegget. Formell oppsigelse er ikke mottatt.
o Fyringsekspressen AS har fått en avtale om å representere AS Norske Shell som
oljeforhandler i store deler av Nord-Norge. Dette innebærer behov for økt lagerkapasitet.
o Fyringsekspressen AS ser i tillegg for seg å kunne tilby bunkringsanlegg for fiskebåter
og eventuelt andre fartøy. Bodø kommune har presisert at det pga avløpsledning til
Kvalvikodden ikke er mulig å anlegge kai i direkte tilknytning til omsøkt tomt.
• Nye momenter:
o Naustvik AS har behov for inntil 800 m² kombinert frys-/kjølelager og produksjonshall
(bl.a. filetering) og ønsker intensjonsavtale med Amundsen Eiendom AS om leie av
bygg på Valen. Naustvik AS er en grossist som leverer fisk og fiskeprodukter til
restauranter og storkjøkken i Bodø.
o Naustvik AS er også leietaker i Tømrerveien 8 hos Robert Amundsen.
• Øvrige forhold:
o Amundsen Eiendom AS mener at utsettelsen pga bearbeiding av tomta (nedsprenging)
ikke er problematisk, fordi man likevel må regne med en planleggingstid.
o Amundsen Eiendom AS må ta en avgjørelse bl.a. knyttet til bruk av
forsikringsutbetaling etter brann på Fauske til oppføring av til nytt bygg
Salten Brann uttaler i brev datert 25.03.2009 at det er akseptabelt å samle denne type virksomhet i
det angjeldende området.
Søker har fått utarbeidet Risikoanalyse av Norsk Industri Sikkerhet AS ca september 2009 for
gassanlegg og parkering av tankbiler på tomt på Valen. Risikoanalysen konkluderer med at det er
stor risiko ved parkering av kjøretøy utenfor tilrettelagt område, og det bør settes inn tiltak, som
inngjerding mm. Miljøvernsjef i Bodø kommune påpeker at det er viktig med tiltak for å forhindre
lekkasje til grunn ved tankbilparkering.
Vurderinger
Bedriftens behov vurderes å være flerdelt:
- Oppstillingsplass til tankbiler (gjelder også andre aktører)
- Utvidelse av lager pga økt omsetning/større distribusjonsområde
- Flaskegassanlegg (og eventuelt større gasstank)
- Verksteds- og servicefunksjoner til biler og sjåfører
Side 4

Oppstillingsplass til tankbiler vurderes å være den mest kritiske oppgaven å få løst, også sett i et
samfunnsperspektiv, fordi dette berører flere aktører, samtidig som det vil være gunstig å samle
denne typen aktivitet på ett sted, med en viss kontroll og avskjerming fra boligbebyggelse og
allmenn ferdsel. Kommunen bør bidra til finne alternative lokaliseringer inntil Kvalvikodden eller
Lille Hjertøy er tilgjengelig for en mer permanent løsning, ikke nødvendigvis på omsøkt areal.
Bedriften ønsker naturlig nok å samle all aktivitet på ett sted, spesielt antas det å være gunstig å ha
oppstillingsplass og verksted-/servicefunksjoner samme sted. Finansielle forhold knyttet til
forsikringsoppgjør, tilsier at midlertidige løsninger ikke er spesielt gunstig.
Forhold som taler for at kommunen bør bidra til en løsning for bedriften:
• Bedriften representerer en virksomhet med betydning for Bodøs rolle som logistikksenter for
drivstoff, gass og oljeprodukter, og leverer en service også til fiskeflåten. Bedriften står foran en
utvikling og omsetningsøkning, og ser også for seg å kunne betjene både marin og maritim
sektor på en bedre måte med plassering nært sjø/kai.
• Dagens lokalisering er lite egnet for en utvidelse av distribusjonsvirksomheten, og plassering
av flaskegassanlegg/gasstank i dag er ikke optimal.
• Plassering av tankbiler vil være en generell utfordring i Bodø dersom disse ikke lenger kan stå
i Vestervika. Amundsen Eiendom AS foreslår en løsning på dette på et avgrenset, inngjerdet og
kontrollert område, istedenfor plassering rundt om i byen. Det er også et ønske for tankbileierne
å være lokalisert i noenlunde nærhet til oljeanlegget i Vestervika. Dette gjør derfor tomter på
Tverlandet mindre interessant.
• Når det gjelder lokalisering til den aktuelle (omsøkte) tomta, vil dette representere en vesentlig
bedre løsning mht plassering av tankbiler, lager og eventuelle gassanlegg i forhold til plassering
andre steder i området rundt Olav V gt. eller Rønvikleira. Plasseringen skjer skjermet bak en
fjellknaus, langt fra boligbebyggelse og med sjø på begge sider.
Følgende momenter taler mot etablering på den omsøkte tomta:
• Tomta ligger i et område som er prioritert til fiskeri/marin virksomhet ihht Havnebruksplanen
for Bodø nasjonalhavn og kommunens generelle forvaltning av eiendommer i området.
• Bruk av tomta til fiskeri/marin virksomhet, er også i tråd med den generelle tilretteleggingen
som gjøres i området, senest i form av Bodø bystyres vedtak i møte 22.10.09 om å bevilge kr
1,5 mill til framføring av sjøvannsledninger til marine bedrifter i Valen/Burøyaområdet.
• Kommunen har i andre saker presisert at denne typen virksomhet bør lokaliseres til
Kvalvikodden eller Lille Hjertøy når disse er utbygd. Det er viktig at kommunen er forutsigbar i
forhold til både planverk og andre aktører.
• Manglende tilknytning til fiskeri/marin virksomhet. Naustvik AS er grossist, og leveranse av
smøreolje til båter er ikke tilstrekkelig.
• Ved vurdering av bruk av det aktuelle tomteområdet på Valen, bør man tenke
funksjonsfordeling i et generasjonsperspektiv, slik at man på sikt kan trekke ut synergier av
flere relaterte aktører i ett og samme område. Gitte premisser må være forutsigbare for
næringsaktørene som løpende investerer betydelige midler i området.
Samlet sett framstår den omsøkte tomta ikke som et godt permanent lokaliseringsalternativ. I et
langsiktig perspektiv, kan man tenke seg at denne typen virksomhet plasseres til nye næringsarealer
på Kvalvikodden eller Lille Hjertøy, eller at det finnes private løsninger andre steder i kommunen.
Side 5

Dersom kommunen skal bidra til en løsning, vurderes det som mest aktuelt å bidra til å finne
alternativ lokalisering for parkering av tankbiler, både for bedriften og andre aktører. Slike
midlertidige arealer kan eventuelt utstyres med et minimum av serviceløsninger knyttet til
garderobe m.m. for sjåfører. Dette er hittil avvist av søker.
Midlertidighet er for øvrig i tråd med den løsningen Bodø kommune fant for Barents Naturgass
AS, som har fått en midlertidig servituttavtale for klausuleringssone for gasstank på Burøya, som
kan sies opp av Bodø kommune fra 2015.
Konklusjon og anbefaling
• Den omsøkte tomta sikres i tråd med Havnebruksplanen fortsatt til fiskeri/marin virksomhet, og
håndgis ikke til Amundsen eiendom AS som et permanent lokaliseringssted for verksted og
lager for drivstoffrelaterte produkter.
• Kommunen bør bidra aktivt til å finne en løsning for oppstilling av tankbiler, gitt at dette er en
generell utfordring både for den aktuelle bedriften og andre aktører i dette markedet.
• Inntil Kvalvikodden eller Lille Hjertøy er tilgjengelig for slik oppstilling, bør kommunen bidra
til å finne en alternativ midlertidig løsning, men ikke utover 3 år.
Forslag til vedtak
1. Søknad om håndgivelse tomt til Amundsen Eiendom AS på 6 daa på Valen avslås.
Saksbehandler: Helga Vik
Svein Blix
Rådmann
Thor Arne Tobiassen
Eiendomssjef
Trykte vedlegg:
Situasjonskart Valen (se møteinnkalling 16.12.2009)
Utrykte vedlegg:
Søknader datert
1. 23.03.2009
2. 29.09.2009
3. 05.10.2009
Side 6

Eiendomskontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
05.01.2010 349/2010 2010/322
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/2 Formannskapet 27.01.2010
Ad sak - Amundsen Eiendom AS - håndgivelse Valen
Sammendrag
PS sak 09/169 ble utsatt i møte 16.12.2009 i påvente av uttalelse fra Mattilsynet samt vurdere andre
alternative areal, kommunale og private, for permanent eller midlertidig løsning.
Saksopplysninger
Mattilsynet Distriktskontor Salten sitt brev datert 04.01.2010 følger som vedlegg 1. Norway Pelagic
ASA sin kommentar på mail 05.01.10 til Mattilsynets uttalelse følger som vedlegg 2.
Behovet for en midlertidig oppstilling tankbiler synes ikke akutt, så lenge bedriften så langt ikke har
mottatt noen oppsigelse fra anlegget i Vestervika, jfr brev datert 18.12.2008 fra A/S Norske Shell
Vestervika depot, vedlegg 3. Bodø kommune kan bistå med å peke på andre områder hvor
tankbilene kan få en midlertidig oppstillingsplass.
Vurderinger
Mattilsynet
Det følger av Mattilsynets vurdering at selv mindre utslipp til grunnen eller direkte til Hjertøysundet
vil gi negative følger for framtidig bruk av sjøvann fra området i sjømat-virksomheter.
Mattilsynet stiller seg derfor sterkt tvilende til at tekniske installasjoner og driftsprosedyrer som
Amundsen Eiendom AS / Fyringsekspressen AS legger opp til, sammenhengende skal fungere så
optimalt at ingen ukontrollerte utslipp eller annen uforutsett negativ påvirkning på omgivelsene vil
skje i forhold til eksisterende framtidig sjømatproduksjon på Valen. Mattilsynet Distriktskontor
Salten tilrår ikke omsøkt etablering.
Alternative løsninger
Som en midlertidig løsning på parkering av tankbiler i påvente av reguleringsmessig avklaring og
byggemodning av Kvalvikodden i løpet av 3-4 år, kan administrasjonen i samarbeid med
Amundsen Eiendom AS se på midlertidig løsninger på kommunal tomt i samme tidsaspekt.
1. Kvalvikodden vurderes på kort og lang sikt. Kan vurderes midlertidig men helst permanent.
Det må gjøres en konkret vurdering i henhold til reguleringsforhold, adkomst etc.
2. Langskjæret: Den delen av Langskjæret kommunen eier, brukes i dag til masselager.
Området har en viss nærhet til servicefunksjoner på oljeanlegget i Vestervika.
3. Burøya nord for Burøyveien 20-26: Aktuell dersom Bodø videregående skole med
tilhørende hall på kommunal grunn trekker seg ut. Arealet grenser til Forsvarets eiendom
(snu-/oppstillingsplass), som brukes noe av bl.a Amundsen maskin allerede i dag til å sette
Side 7

anleggsmaskiner etc. på. Området har en viss nærhet til servicefunksjoner på oljeanlegget i
Vestervika.
4. Valhammarn (dvs. det omsøkte området): Dette området er også mulig å bruke som
midlertidig oppstilling av tankbiler så snart massene er fjernet.
5. Tomt ved Blomsterland: Anses som lite aktuell
6. Rønvikfjæra 11: Bør ikke blokkeres over lang tid. Dette er et område som bare kan brukes
inntil det eventuelt kommer interessenter med mer ”relevante behov” marin/fiskeri.
7. Området nord for fryselageret på Rønvikleira: Utleid til midlertidig masselagring.
Disponeres fortsatt formelt av Bodø kommune, men avsatt til terminalområde i
kommunedelplan Bodø indre havn.
8. ”Trekanten” sør for Energihuset på Rønvikleira: Har vært brukt til masselagring,
opprydding pågår. Sannsynligvis ikke aktuelt å bruke dette område i vegsammenheng i evt
aktuell leieperiode.
Kart hvor de ulike alternativene er vist med nummer som refererer til teksten følger som vedlegg 4.
Tomter på Burøya/Valen anses som mindre aktuelle som følge av Mattilsynets uttalelse.
Administrasjonen har tidligere oppmuntret Amundsen Eiendom AS om private alternativer og kan
gjerne på nytt i samarbeid med søker bistå med å framskaffe eier- og reguleringsforhold på
ubebygde private tomter, Det er ikke kjent for administrasjonen om hvilke tomter som er til salgs på
det private markedet, men vi kan bistå Amundsen Eiendom AS med å kome i kontakt med private
aktører.
Følgende ubebygde tomter kan være aktuelle for Amundsen Eiendom AS: Rønvikleira del av felt 6
mellom Nordstrandveien 47-57, Langstranda Fredensborgveien 9, areal ved
Nordland betongindustri Kvitrørhaugen, Olav V’s gt 106, Olav V’s gt 118, , Bodøsjøveien 50
Slakteritomta, Olav V’s gt nylig til salgs tidligere Salten bygg, Trålveien 8, Vikan,Nystad gartneri
har betongplater)
Konklusjon
Forslag til vedtak i saksframlegg PS sak 09/169 opprettholdes. Som en midlertidig løsning
parkering tankbiler kan administrasjonen i samarbeid med Amundsen Eiendom AS vurdere
midlertidige løsninger på kommunal tomt 1-8 inntil Kvalvikodden er byggemodnet.
Saksbehandler: Helga Vik
Svein Blix
rådmann
Thor-Arne Tobiassen
eiendomssjef
Trykte vedlegg:
1 Mattilsynets brev 04.01.2010
2 Norway Pelagic ASA mail 05.01.10
3 A/S Norske Shell Vestervika depot brev datert 18.12.2008
4 Kart over kommunale areal
Side 8

VEDLEGG 1
AD F.SAK AMUNDSEN
Ugradert
Bodø kommune
Postboks 319
8010 Bodø
Deres ref: 2009/2080
Vår ref: 2009/186530
Dato: 04.01.2010
Org.nr: 985 399 077
Att. Vik Helga
l•
ETABLERING AV DRIVSTOFFRELATERT VIRKSOMHET PÅ VALEN -
UTTALELSE FRA MATTILSYNET
Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten er tilsynsmyndighet på matområdet med hjemmel i lov om
matproduksjon og mattrygghet mv (matloven), hvis formål er å fremme god plante- og dyrehelse, sikre
helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele
produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven omfatter følgelig også forhold vedrørende
f6r og sjømat.
Enhver virksomhet som kommer innenfor matlovens virkeområde, skal sørge for at plassering, utforming og
drift av aktiviteter er hygienisk forsvarlig. Med bakgrunn i loven er det utarbeidet forskrifter vedrørende
forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak herunder informasjon til allmennheten. Avhengig av
faretype og —grad vil virksomheten måtte iverksette ulike former for og omfang av forebyggende tiltak. Er
påvirkningen av eksterne farekilder ikke forenlig med produksjon av fôr eller næringsmidler, må
virksomheten opphøre.
Ut fra ovenstående skjønner man at Mattilsynet kan fatte vedtak overfor virksomheter som kommer inn
under matloven, men har ingen eller svært begrenset direkte myndighet overfor utenforstående virksomheter.
Norway Pelagic AS sitt anlegg i Bodø er en av de større sjømatprodusentene i Nord-Norge. Noe av
produksjonen oppfattes å være avhengig av bruk av sjøvann. Størstedelen av markedet er utenlands. Det
oppfattes at flere av importørene og importlandenes myndigheter har krav relatert til hygiene, tungmetaller,
miljøgifter og mattrygghet som er minst like strenge som de norske. Det være seg krav direkte til varen som
sådan, men også i forhold til påvirkning fra miljø og omgivelser.
Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten oppfatter at området på Valen vest og nord for Norway Pelagic AS,
av Bodø kommune er planlagt brukt til flskeri/marin virksomhet. Slik virksomhet som ennå ikke er etablert,
vil få avslag fra Mattilsynet på søknad om godkjenning dersom området i framtiden ikke lenger er egnet til
slik aktivitet. Tilsvarende vil Norway Pelagic AS måtte få restriksjoner eller begrensninger i sin aktivitet og
bruk av området, inkludert bruk av sjøvann. Det vil da bli en balansegang for bedriften hvor langt den har
mulighet til å innfri regelverkets og myndighetenes krav før den må stoppe sin aktivitet.
Amundsen Eiendom AS søker Bodø kommune om å få benytte området på Valen nord for Norway Pelagic
AS til drivstoffrelatert virksomhet. I dette ligger plassering av dieseltanker, flaskegassanlegg,
oppstillingsplass for tankbiler med og uten last, lager for diverse oljeprodukter samt avtinings-, vaske- og
vedlikeholdshall for tankbiler.
Mattilsynet
305000 - Distriktskontoret for Salten
Saksbehandler: Birger Willumsen
Tlf: 75566810
Besøksadresse: Notveien 17, Bodø
E-post: ostmottak mattils net.no
(Husk mottakers navn)
Side 9
Postadresse: Postboks 383
Felles postmottak, Postboks 383
2381 Brumunddal
Telefaks: 23 21 68 01

Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten anser det som umulig at Amundsen Eiendom AS /
Fyringsekspressen AS ut fra den aktivitet som omtales i søknaden, skal klare å samle opp enhver avrenning
fra området. Selv mindre utslipp til grunnen eller direkte til Hjertøysundet vil gi negative følger for framtidig
bruk av sjøvann fra området i sjømatvirksomheter. Både fra Mattilsynet og fra eventuelle importlands
matmyndigheter vil sjømatvirksomhetene bli bedt om å dokumentere den løpende kvaliteten på sjøvannet
som tappes ut av kranene inn i produksjonen pg hvilke sikkerhetsbarrierer de har lagt inn for å hindre at
mulig forurensning i området pumpes inn med sjøvannet.
Mattilsynet stiller seg derfor sterkt tvilende til at tekniske installasjoner og driftsprosedyrer som Amundsen
Eiendom AS / Fyringsekspressen AS legger opp til, sammenhengende skal fungere så optimalt at ingen
ukontrollerte utslipp eller annen uforutsett negativ påvirkning på omgivelsene vil skje i forhold til
eksisterende framtidig sjømatproduksjon på Valen.
Bystyret har nylig vedtatt at et eventuelt framtidig avfallsforbrenningsanlegg i Bodø skal legges på Burøya i
nær tilknytning til Bodø Sildoljefabrikk. Mattilsynet, Distriktskontoret for Salten ga i forkant av
administrativ og politisk behandling klart uttrykk for at en plassering av avfallsforbrenningsanlegg på
Burøya, anså vi som uforenlig med den aktivitet Bodø Sildoljefabrikk, Norway Pelagic og evt framtidige fôreller
sjømatprodusenter har/vil sette i gang i Burøy-/Valenområdet; jf blant annet brev av 15.04.2009. Dette
spesielt ut fra smitterisiki knyttet til inntransport og mellomlagring av avfall. Politiske myndigheter tok ikke
hensyn til Mattilsynets betenkeligheter og konsekvensbeskrivelser. Ved en etablering av
avfallsforbrenningsanlegg på Burøya, er vi redd for at området allerede har fått redusert sin framtidige
mulighet til å kunne anvendes for etablering og videreutvikling av fiskeri/marin aktivitet slik Bodø kommune
primært har i sine planer.
Med hilsen
Birger Willumsen
distriktssjef
Kopi: Norway Pelagic AS, Avd Bodø, 8037 Bodø.
Side 2 av 2
Side 10

UVEDLEGG 2 Side 1 av 1
AD F.SAK AMUNDSEN
Helga Vik
Fra:
Helge Blålid [hb@norwaypelagic.no]
Sendt: 5. januar 2010 11:26
Til:
Kopi:
Postmottak Bodø Kommune; Odd Tore Fygle; Helga Vik
Kari Henriksen; 'alf@hansendahl.no'; Gunnar Domstein; Ken-Even Westerman;
SynnoveAmundsen
Emne: Etablering av Drivstoffrelatert virksomhet på Valen
Vedlegg: Uttallelse Mattilsynet..pdf
God dag og Godt Nyttår !
Norway Pelagic AS har i dag mottatt kopi av brev frå Mattilsynet der de hevder at en avrenning fra dette
anlegget kan medføre begrensninger av vår virksomhet i Bodø. Se vedlegg.
Norway Pelagic AS har ikke mottatt noe fra Amundsen AS eller fra Bodø Kommune i denne forbindelse.
Vårt anlegg i Bodø er allerede blitt påført bergrensinger og økte kostnader som følge av tungmetaller i indre
havn, der Mattilsynet har stengt vårt gamle sjøvannsinntak. Som kjent er det nå under etablering et nytt
sjøvannsinntak i Hjertøysundet nord for vårt anlegg, med inntak som grenser opp mot denne nye
virksomheten. Resepienten, som vi nå skal hente sjøvann fra, er allerede nok belastet fra det kommunale
kloakkutslipp.
Vi ber i denne anledning Bodø Kommune ta hensyn til Mattilsynets uttalelse og sørge for at en eventuell
etablering av en slik virksomhet ikke vil medføre begrensninger av vår virksomhet eller hindre en
videreutvikling av denne. Ei heller påføre oss ekstra kostnader som følge av utslipp fra denne virksomheten.
Norway Pelagic AS er av den oppfatning at all virksomhet i dette området må pålegges nødvendige tiltak som
sikrer en videreutvikling av fiskeindustri og marin aktivitet som dette området er planlagt til.
Viser også til det planlagte fiernvarmeanlegget som er planlagt på Valen.
Vi vil ikke hindre utvikling av næringsvirksomhet på Valen, men vi ber om at Bodø kommune tar nødvendige
hensyn til allerede etablert virksomhet, og sørger for at nødvendige tiltak blir gjort og at Fylkesmannens
Miljøavdeling, SFT, Mattilsynet og andre tilsynsmyndigheter i lag med de etablerte virksomhetene, blir tatt
hensyn til i slike saker.
Norway Pelagic ASA
i0Ige
aIcl
Office 47 578 44 400
Direct: ,47 578 44 407
Mob1 ,47 913 71 454
f'ax. F4 578 44 401
55©norwaypelagic_no
Nnrway Pe8g7
SA • 5,'juw-,!..i • N-6706 Matøy • NORWAy
Phone• ,47 578 444 00 • ,-47 578 444 01 • www.norwaypelagic.no
nc A1
n
Side 11

•
3 NOV2003
VEDLEGG 3
AD F.SAK AMUNDSEN
k 09 R.co
PB.1133
8001 Bodø
Att: Daglig leder.
A/S
Hode 18. 41L2008
Parkering av ADR (farlig gods) tank kjøretøy
Det er pr.dd. 12 ADR tanlc kjøretøy som bar Vestervika som lastedepot.
Alle kjøretøy bar naturlig tilhold i Bodø, da sjåførene har adresse i Bodø.
Som vi har signalisertidligere, det er små areal Vestervfica har til disposisjon ang. parkering
av privat eiet ADR tank kjøretøy.
A/S Norske Shell som eier av Vestervila depot, bar i ftere k stillet med parkaingsplass for
ovennevnte kjøretøy. Patkaingsplassen som benyttes er for lengst overbelastet
Det oppfordres fra depoets side at eier av transportmateriell må anskaffe egnet areal for
fremtidig oppstilling av ADR kjøretøy, dette ihnt. regelverk.
Med vennlig hilsen
A/S Norske Shell Vestervika depot
Driflsbestyrer
Geir Kristiansea
qQ»),
Side 12

VEDLEGG 4
AD F.SAK AMUNDSEN
KVALVIKA
150
Kvalvikodden
100
50
9
6;)
20
Gigant e
Seafood
RØYA
Langskjæret
Bodøterm
- Rapp-
Bomek
Bodø
Sildoljefabdke
Vestervika
Vesfflordferga
.‘eS
z
Rapp-
Hydema
Skanse
20
9 17 ,
Kart over kommunal grunn med nummer som refererer til teksten i Ad sak Amundsen
1. Kvalvikodden
2. Langskjæret
3. Burøya nord for Burøyveien 20-26: Vestervika
4. Valhammarn (dvs, det omsøkte området)
5. Tomt ved Blomsterland
6. Rønvikfjæra 11
7. Området nord for fryselageret på Rønvikleira
8. "Trekanten" sør for Energihuset
Side 13
,,,xit.4ø62~1ie , 7.•^\ .4°,! :, dil

Miljøvernkontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
18.01.2010 2631/2010 2010/743 113
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/3 Formannskapet 27.01.2010
Etablering av ny modell for forvaltning av verneområderinvitasjon
til å delta i nasjonalpark-/verneområdestyrer
Sammendrag
Regjeringen har vedtatt at nasjonalparker og store verneområder skal forvaltes lokalt. Gjennom den
nye forvaltningsmodellen for verneområdene som er beskrevet i Miljøverndepartementets
budsjettproposisjon for 2010, vil kommunene få forvaltningsmyndighet gjennom deltagelse i
politisk sammensatte nasjonalpark- eller verneområdestyrer. En god og aktiv forvaltning av
nasjonalparkene og de øvrige verneområdene er avgjørende for å sikre verneverdiene. Vi er bedt om
innen 10. februar 2010 å gi tilbakemelding på om kommunen ønsker å delta i forvaltningen av
verneområdene som omfattes av nevnte verneplanene gjennom nasjonalpark- eller
verneområdestyre. Styret skal være politisk styrt med eget sekretariat og med øremerkede midler
over statsbudsjettet. Bodø kommune ønsker å delta i et slikt styre og valgstyret velger en
representant blant bystyrets representanter.
Saksopplysninger
Det er et mål å stanse tapet av naturens mangfold. For å nå målet må man bruke flere virkemidler.
At områder blir båndlagt eller vernet er en viktig strategi som er valgt. Men for å sikre en bedre
måloppnåelse er det viktig å styrke forvaltningen av verneområdene. I valget av forvaltningsmodell
for nasjonalparkene og de øvrige verneområdene har regjeringen vektlagt at forvaltningen skal være
kunnskapsbasert, lokalt forankret og bidra til en mest mulig enhetlig forvaltning.
Naturmangfoldloven slår fast at natur skal forvaltes kunnskapsbasert, og at forvaltningen skal bygge
både på vitenskaplig og erfaringsbasert kunnskap. I Miljøverndepartementets budsjettproposisjon
(Prop.1 S (2009-2010), s. 218-226) er det lagt fram en ny modell for forvaltning av verneområdene.
Den nye modellen omfatter nasjonalparker og landskapsvernområder, verneområder i sammenheng
som grenser opp mot hverandre, og forvaltning av små verneområder. I denne omgang er det fokus
på nasjonalparkene og andre store verneområder.
Ny forvaltningsmodell for nasjonalparker og store verneområder
Nasjonalpark- eller verneområdestyre
Den nye forvaltningsmodellen innebærer at nasjonalparker, andre store verneområder og
verneområder i sammenheng skal forvaltes av et interkommunalt, politisk sammensatt
nasjonalpark- eller verneområdestyre, bestående av en representant fra hver av de berørte
kommunene i tillegg til en fra fylkeskommunen. I områder med samiske interesser skal også
Sametinget oppnevne representant til styret. Styret skal sørge for en helhetlig og kontinuerlig
forvaltning på tvers av administrative grenser og innenfor rammen av naturmangfoldloven og
verneforskriften for det enkelte verneområdet.
Side 14

Faglig rådgivende utvalg
Samarbeid med de ulike brukerinteressene i verneområdene er viktig for å få til en god forvaltning.
Det legges derfor opp til samarbeide med andre berørte parter gjennom et bredt sammensattfaglig
rådgivende utvalg av grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer, som villreinnemnder,
næringsliv, frivillige organisasjoner som natur- og miljøvernorganisasjoner, og ikke minst samiske
interesser.
Nasjonalpark- eller verneområdeforvalter
Sekretariatet for styret er en administrativt ansatt nasjonalparkforvalter eller verneområdeforvalter.
Forvalteren skal ansettes av fylkesmannen. Ansettelsen av forvalteren vil skje i nær dialog med
styret. Forvalteren er underlagt verneområdestyret.
Etablering av ny forvaltningsmodell
Når styrene er på plass, vil ansettelse av forvaltere skje så raskt som mulig innenfor gjeldende
budsjettrammer. Miljøverndepartementet har som mål å etablere den nye modellen for de
kommunene som ønsker det i løpet av 2010.
Vurderinger
Nærmere om nasjonalpark-/verneområdestyrene
Forvaltningsmyndigheten vil bli delegert til det interkommunale styret, jf. Naturmangfoldloven § 62
andre ledd tredje punktum. Dersom Bodø kommune er interessert i å være representert i et slikt
styre må vi gi departementet tilbakemelding om dette innen 10. februar 2010. Et vilkår for at lokal
forvaltning kan etableres, er at flertallet av berørte kommuner som har et eller flere verneområder
innenfor sine grenser, ønsker å delta.
Dersom flertallet ikke ønsker å forvalte verneområdene gjennom en slik ordning, skal fylkesmannen
fortsatt være forvaltningsmyndighet.
Sammensetning av styret
Styret velges av kommunestyrene og skal bestå av en representant fra hver kommune. Styret bør
primært bestå av ordførere eller andre kommunestyrerepresentanter. I tillegg skal fylkestinget
oppnevne politisk representant. Andelen av samisk representasjon i styret skal vurderes ut i fra
områdets betydning for samisk kultur og næringsutøvelse. Miljøverndepartementet vil etter samråd
med Sametinget ta den endelige beslutningen om samisk representasjon i de aktuelle styrene. Det
skal også vurderes om et styre kan ha forvaltningsansvar for flere verneområder.
Ved oppnevning av styrene forutsettes det at kravene til kjønnsfordeling, jf likestillingsloven § 21,
blir lagt til grunn.
Opprettelse av styrene
Beslutningen om å opprette styrene tas av Miljøverndepartementet. Fylkesmannen og Direktoratet
for naturforvaltning vil bistå i konstitueringsprosessen av styrene.
Styrets oppgaver
Styrets oppgave er å være forvaltningsmyndighet. I grove trekk innebærer dette å fatte beslutninger
knyttet til vernebestemmelsene, gjennomføring av tiltak som tilrettelegging for bruk, informasjons
og skjøtselstiltak, og i samarbeid med statens naturoppsyn bidra til lokal forankring i
gjennomføringen av tiltakene. Det kan være aktuelt at styret utarbeider og rullerer forvaltnings- og
skjødselsplaner. Det blir utarbeidet en konkret oversikt over ansvar og oppgaver som tillegges
styret.
Side 15

Miljøverndepartementet vil i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene
bidra med veiledning og opplæring av styrene.
Klagebehandling og mulige sanksjoner
Miljøverndepartementet er klageinstans for vedtak fattet av styret. Klagesaker blir forberedt av
Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen kan påklage vedtak fattet av styret, jf.
naturmangfoldloven § 62.
Fordi forvaltningen av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale
forpliktelser, skal statlige myndigheter gripe inn dersom forvaltningen ikke er i samsvar med
naturmangfoldloven og formålet med vernet. Dette kan gjøres ved at den statlige myndigheten
instruerer styret, omgjør vedtak som er truffet eller ved at delegert myndighet trekkes tilbake, jf
forvaltningsloven § 35 og naturmangfoldloven § 67.
Økonomiske konsekvenser
Finansiering av ordningen vil skje gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det forutsettes ikke
kommunal finansiering av forvaltningsordningen. Når ordningen er etablert, vil bevilgningene til
verneområdeforvaltere bli overført til kap. 1510 Fylkesmennene som øremerkede midler, mens
driftsbevilgningene til styrene fortsatt vil sortere under Miljøverndepartementet over budsjettet til
Direktoratet for naturforvaltning.
Forslag til vedtak
Formannskapet i Bodø kommune ønsker å delta i nasjonalpark eller verneområdestyre med en
representant. Representanten velges blant bystyrets medlemmer.
Bodø kommune mener et verneområdestyre bør forvalte flere av verneområdene som ligger i
geografisk nærhet til hverandre.
Svein Blix
Rådmann
Saksbehandler: Jan Wasmuth
Side 16

Fellesadministrasjonen, avdeling for
oppvekst og kultur
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
05.01.2010 157/2010 2010/158 026
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/4 Formannskapet 27.01.2010
Bystyret 11.02.2010
Etablering av karrieresenter i Bodø
Sammendrag
Flere offentlige rapporter og stortingsmeldinger påpeker at veiledningstjenesten i Norge er for svakt
utviklet, både for elever som er i skolen og for voksne som er utenfor utdanningssystemet. Dette
framheves som en viktig årsak til stort frafall i videregående skole, og også som årsak til at flere
voksne står utenfor arbeidsmarkedet på grunn av manglende utdannelse eller feil kompetanse i
forhold til arbeidsmarkedets behov. Nasjonale føringer og behovene i fylket er bakgrunnen for at
fylkeskommunen har tatt initiativ til etablering av en fylkesdekkende ordning med karrieresentre.
I forhold til Bodø er arbeidet nå kommet så langt at det er viktig med en politisk avgjørelse om dette
skal etableres i Bodø. Saksframlegget inneholder også forslag til styringsform, målgrupper,
oppgaver, lokalisering, bemanning og finansieringsforslag.
Saksopplysninger
I Nordland har det vært iverksatt forsøk med partnerskap for karriereveiledning i fem regioner,
Ofoten, Indre Salten, Ytre Helgeland, Rana-området og Mosjøen-området. Partnerskapene har hatt
deltagelse fra kommunene, NAV, videregående skoler, lokalt næringsliv og RKK, med
fylkeskommunen som prosjektleder.
Karrieresentrene i disse regionene videreføres som et varig tiltak under ledelse av regionalt
partnerskap.
Fylkeskommunen forutsetter at hele fylket skal omfattes av et tilbud om karrieresenter.
Med bakgrunn av erfaringene fra disse forsøkene har fylkestinget hatt saken til behandling i
følgende saker :
FT –sak 126/07: Karriereveiledningen i Nordland-mål og strategier for det videre arbeid”.
FT –sak 134/08: Organisering og drift av regionale karrieresenter i Nordland”.
Bodø har ikke vært med i forsøksperioden. I møter med NAV, Bodø og Bodin videregående skole
samt Bodø kommune er det konkludert med at det er et stort behov for et karrieresenter også her.
Dette ut fra at man har stor kommunal voksenopplæringsvirksomhet, fortrinnsvis mange
grunnskoler, to store videregående skoler, store sykehusenheter, fengsel, høgskole og noen
generelle byutfordringer. Kommunen har dessuten en altfor stor andel av unge som er utenfor
arbeid og opplæring. Arbeidet for å motvirke frafall i videregående skole må starte lenge før
Side 17

ungdommene kommer til videregående skole, og er derfor et viktig satsingsområde i
oppvekstarbeidet.
Organisering av et Karrieresenter i Bodø .
Regionalt partnerskap
Karrieresenteret i Bodø skal dekke en helhetlig og samordnet veiledningstjeneste tilgjengelig for
alle som bor i Bodø. Det etableres et regionalt partnerskap bestående av representanter ved ledelse i
NAV Bodø, Bodø kommune, Bodø videregående skole og representant fra næringslivet.
Det regionale partnerskapet skal:
-sørge for regional styring
-avklare lokal finansiering og ha økonomiansvar
-sørge for lokalisering
-drøfte og iverksette strategier og prioriteringer i veiledningsarbeidet, herunder hvilke målgrupper
som skal prioriteres
-bidra til informasjon om virksomheten i regionen
-årlig evaluering og rapportering til fylkespartnerskapet
Målgrupper
Individuell veiledning:
Voksne og unge som ikke er i utdanningssystemet:
- ansatte i bedrifter og andre virksomheter
- utdanningssøkende
- arbeidssøkende
- personer med ulike støtteordninger
- lærlinger, lærekandidater
Etter avtale med skolene:
- elever i grunnskoler og videregående skoler
- elever ved Bodø voksenopplæring
Systemrettet arbeid:
I forhold til grunnskoler, videregående skoler, Bodø voksenopplæring, øvrige naturlige
samarbeidspartnere i og utenfor kommunen.
Krav til kompetanse og kvalitetskrav til tjenesten følger de krav som er utarbeidet i Karriere
Nordland.
Lokalisering.
Karrieresentret legges i tilknytning til NAV sine nye lokaler i Sjøgata. Det vil derfor ligge godt til
rette for samhandling også i forhold til arbeidslivssentret og senter for yrkesrettet attføring. Sentret
organiseres som en egen enhet.
Bemanning
Det legges opp til tre stillinger, inkludert leder, som er fast tilknyttet karrieresentret. I dette inngår
50 % stilling som koordinerer arbeidet mot grunnskolen, og denne stillingsressursen plassert ved
Bankgata skole har kommunen allerede, og den kan benyttes i tiltaket. Det kan på sikt vurderes
hvordan man kan knytte voksenopplæringen på grunnskolens område og veiledning fra
flyktningetjenesten tettere inn i samarbeidet med sentret.
Side 18

Totale kostnader for etablering og drift i 2010(6mnd drift) kr 1.120 000
Budsjett
Tre stillinger i 6 mnd ” 850 000
Drift av nytt kontor ” 200 000
Møter og div. ” 70 000
Finansiering
Nordland fylkeskommune kr. 700 000
Bodø kommune (I hovedsak 50% stilling) ” 300 000 (på helårsbasis)
NAV ” 120 000
- Fylkesrådet behandler saken i sitt møte den 19.01 2010
- NAV - Bodø bidrar med gratis lokaler i det nye NAV-bygget
- Bodø kommune bidrar med inntil kr. 300 000 som dekkes av eksisterende stillingsressurs i
2010.
- For 2011 må det vurderes å legge inn ca. kr. 200 000 for fullfinansiering av tiltaket.
I slutten av oktober 2009 fikk kommunen orientering fra fylket at de hadde problemer med sin
finansieringsdel og at etablering i Bodø ble utsatt til 2011. På denne bakgrunn ble de manglende kr
200 000 fra avdelingens side lagt inn på varslede behov på sikt. Imidlertid fikk fylket allikevel
finansiert sin part, lokalene er klare, og saken er derfor tatt opp igjen til behandling.
Salten regionråd behandlet saken i SR-sak 37/09 og gir sin tilslutning til etablering.
Nordland Fylkeskommune har bevilget et oppstartstilskudd på kr 200 000.
Oppgaver
Karrieresentret i Bodø skal fungere som førstelinjetjeneste for voksne og ungdom som ikke er
tilknyttet skoleverket – og som har behov for karriereveiledning. Sentret skal være
kompetanseressurs for personalet i skolene, ansatte i NAV, bedrifter og andre virksomheter.
Sentret kan være en supplerende veiledningstjeneste for elever i skolen etter forespørsel fra den
enkelte skole.
Dette innebærer å:
- Gjennomføre karrieresamtaler
- Informere om utdanningstilbud og yrkesvalg på alle nivå
- Informere om regelverk, rettigheter, søknadsfrister, inntakskrav og studielån
- Informere om arbeidsmarkedets kompetansekrav og ulike yrker
- Vurdere rett til grunnskoleopplæring
- Kartlegge, dokumentere og vurdere realkompetanse
- Vurdere kompetanse og informasjon til minoritetsspråklige
- Bistå enkeltpersoner å søke til utdanning, jobbsøknader og utfylling av skjema.
Systemrettet arbeid – skolene
- Være informasjons- og ressurssenter for brukere og de som gir karriereveiledning i skolen
- Lage og følge opp regionale planer for karriereveiledning 8 – 13 trinn
- Bistå i organisering og koordinering av faget utdanningsvalg
- Være pådriver i samarbeid mellom skole og næringsliv
Side 19

- Bistå skolene i å gjennomføre kurs og tiltak for ungdomsskoleelever (f.eks selvforståelse,
valgkompetanse)
- Bidra med kompetanseutvikling for kontaktlærere, rådgivere, faglærere og eventuelt
foresatte etter nærmere avtale
- Koordinere samarbeidet innenfor rådgivningstjenesten i Bodøskolene.
Systemrettet arbeid – NAV, offentlige og private virksomheter
- Bidra med kompetanseheving for ansatte i NAV (F.eks. utdanningssystemet, regelverk,
veiledningspedagogikk e.l)
- Være støttespiller for bedrifter og offentlige virksomheter
- Være støttespiller for veiledere ved skolene ved de medisinske institusjonene i arbeidet med
karriereveiledning f.eks
Må avklares nærmere i partnerskapsavtale.
Vurderinger
Det store frafallet i videregående skole er en utfordring, samt den store andelen unge voksne uten
arbeid og utdanning.
Det er behov for en slik enhet som kan fange opp og legge til rette for nye muligheter i forhold til
arbeid og utdanning, samt at denne enheten kan, dersom vi lykkes, gjøre noe med systemene våre
slik at det ikke blir tjenestene og forvaltningsnivåene som blir i fokus, men koordinert hjelp og
støtte. Det foreligger rapporter fra andre kommuner/regioner som gir oss bakgrunn for å tro at dette
er et tiltak som vil virke for målgruppen.
Forslag til innstilling:
1. Bodø kommune ser positivt på å etablere et karrieresenter i Bodø.
2. Det etableres et interimstyre/partnerskap for Bodø bestående av følgende:
Bodø videregående skole v/rektor, NAV-Bodø v/leder, Bodø næringsforum v/leder og Bodø
kommune..
3. Bodø kommune oppnevner v/ Per Oskar Schjølberg og vara Henny Aune.
4. Sentret etableres basert på halvårlig drift i 2010. Bodø kommunes finansielle andel består i
overføring av 50 % stilling.
5. For 2011 må Bodø kommunes andel vurderes på vanlig måte i forbindelse med
utarbeidelsen av økonomiplan 2011-2014
Svein Blix
Rådmann
Saksbehandler: Henny Aune
Arne Øvsthus
Kommunaldirektør
Side 20

Helse- og sosialavdelingen
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
14.01.2010 2188/2010 2010/1778 U63
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/5 Formannskapet 27.01.2010
Skjenkebevilling i Ljøsenhammer Cafe og Caravan
Sammendrag
Polarzon v/Rolf N Reiersen søker den 17.11.09 om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk
gruppe 1, 2 og 3 i Ljøsenhammer Cafe og Caravan.
Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt 2.4.2 tilrås formannskapet å innvilge søknaden.
Saksopplysninger
Ljøsenhammer Cafe og Caravan er samlokalisert med Ljøsenhammer geitseter i Misvær.
Anlegget som består av 4 hytter til utleie for reisende, samt en kafe som har plass til 70 gjester, er
et populært utfartssted for lokalbefolkningen i Misvær, Saltdal, Fauske og Bodø, og benyttes ellers
av organisasjoner, pensjonistlag og hyttefolk i området.
Anlegget vil være åpent hele året.
Rolf N Reiersen søkes godkjent som styrer og hans ektefelle Mary Reiersen som stedfortreder.
Begge har avlagt kunnskapsprøven.
Søknaden er sendt til uttalelse hos politiet og skatteetaten. Det foreligger ingen merknader.
Vurderinger
De formelle krav til søknaden er oppfylt. Det foreligger ingen negative opplysninger verken om
driftsselskapet eller personene bak det, og på dette grunnlag foreslås søknaden imøtekommet.
Forslag til vedtak
1. Polarzon tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking av alkoholholdig
drikk gruppe 1, 2 og 3 i kafelokalet i Ljøsenhammer Cafe og Caravan.
2. Rolf N Reiersen godkjennes som styrer.
3. Mary Reiersen godkjennes som stedfortreder.
Svein Blix
rådmann
Ingunn Lie Mosti
kommunaldirektør
Side 21

Saksbehandler: Anne-Marie Aune
Trykte vedlegg:
Ingen
Utrykte vedlegg:
Saksdokumentene
Side 22

Flyktningkontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
13.01.2010 1784/2010 2010/1455
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/6 Formannskapet 27.01.2010
Samarbeidsavtale Bodø kommune - IMDI Nord om
kunnskapsutvikling
Sammendrag
IMDi Nord inviterer Bodø kommune til et avtalefestet samarbeid om kunnskapsutvikling som kan
styrke integrering og inkludering av nybosatte flyktninger og innvandrerbefolkningen for øvrig. I
den kommunale organisasjonen er det positiv interesse for en slik avtale.
Saksopplysninger
IMDi Nord har kontaktet Bodø kommune med ønske om en overordnet samarbeidsavtale som skal
gjelde i en treårsperiode. Formålet med avtalen er utviklingsarbeid som skal styrke integrering og
inkludering av nybosatte flyktninger og innvandrerbefolkningen for øvrig. En slik invitasjon har
gått til to kommuner i regionen – Bodø og Brønnøy. I Bodø skal partene samarbeide om
- Kunnskapsutvikling, herunder kartlegging av innvandrerbefolkningen som brukere av
enkelte tjenesteområder i Bodø kommune ift. etnisitet, språk, alder, kjønn, religion,
tjenestebehov.
Bodø kommune forplikter seg til å samarbeide med IMDi Nord om slike aktiviteter. IMDi forplikter
seg til å støtte opp om kommunens aktiviteter med kompetanse, veiledning og tilgang til ulike
relevante nettverk. Samarbeidspartene skal møtes jevnlig for drøfting av tiltak og presentasjon av
andre prosjekter med erfarings- og overføringsverdi.
I tillegg har IMDi Nord invitert Bodø og en annen kommune til et samarbeid om
brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet. Dette gir muligheter for erfaringsutveksling med
andre kommuner, blant annet med tanke på metodeutvikling. Arbeidet kan være et tiltak som inngår
i den overordnede samarbeidsavtalen.
Vurdering
Henvendelsene fra IMDi Nord forsterker den positive tilbakemeldingen Bodø kommune tidligere
har fått for innsats, erfaring og kompetanse i bosettings- og integreringsarbeidet. Dette ble blant
annet uttrykt gjennom nominasjon til den nasjonale bosettingsprisen i 2009.
I den kommunale organisasjonen er det positiv interesse for en samarbeidsavtale med IMDi Nord –
spesielt siden temaet er kunnskapsutvikling. Kommunens engasjement i Beregningsutvalget har
synliggjort verdien av slikt arbeid – både lokalt og nasjonalt. En avtale med IMDi Nord kan gi
drahjelp til faglig utvikling hos alle lokale bidragsytere i integreringsarbeidet. Dette er meldt
tilbake til IMDi Nord som ønsker rask avgjørelse og påfølgende oppstart av arbeid med
tiltaksplaner.
Side 23

Forslag til vedtak
Bodø kommune inngår en treårig samarbeidsavtale med IMDi Nord om kunnskapsutvikling,
herunder utprøving av metoder som kan bidra til brukermedvirkning i
introduksjonsprogrammet.
Svein Blix
rådmann
Arne Øvsthus
kommunaldirektør
Saksbehandler: Torunn Skogstad
Trykte vedlegg:
Forslag til samarbeidsavtale
Side 24

Postadresse:
Postboks 83
8502 Narvik
lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet
Besøksadresse:
Havnegata 28
Internett:
www.imdi.no
E-post:
post@imdi.no
Sentralbord:
24 16 88 00
Telefaks:
24 16 88 01
Org.nr:
987 879 696
DERES REF
VÅR REF
08-04208-4
Bankkonto:
7694.05.12693
SAMARBEIDSAVTALE
Bodø kommune - IMDi Nord om kunnskapsutvikling
1.AVTALENS PARTER
- Bodø kommune, Postboks 319, 8001 Bodø
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet region Nord, Postboks 83, 8502
Narvik
2.FORMÅLET MED AVTALEN
Formålet med avtalen er å styrke integrering og inkludering av nybosatte flyktninger
og innvandrerbefolkningen for øvrig i Bodø kommune.
3.AVTALENS VARIGHET
Avtalen løper i tre år fra signeringsdato … og til … . Avtalen kan fornyes eller
forlenges ved utløp hvis partene ønsker det. Til avtalen skal det utarbeides en
aktivitetsplan med faste kontaktpersoner i kommunen og IMDi. Aktivitetsplanen
oppdateres årlig. I denne avtaleperioden vil samarbeidet ha fokus på
kunnskapsutvikling.
4.PARTENES ANSVAR OG PLIKTER
Bodø kommune forplikter seg til å samarbeide med IMDi Nord om de aktiviteter som
nevnes under avtalens punkt 5, samt til å delta i erfaringsutveksling i nettverk og
andre sammenhenger som IMDi legger opp til.
IMDi forplikter seg til å støtte opp om kommunens aktiviteter med kunnskap og
kompetanse om innvandrerbefolkningen i kommunen, utvikling av lokale møteplasser
og kobling til lokale integreringsprosjekter i de tradisjonelle
Side 25

innvandrerorganisasjonene. Videre forplikter IMDi seg til å bistå med veiledning og
tilgjengelig metodeverktøy relatert til kompetanseutvikling, brukerdialog, tilrettelagt
informasjon og bruk av tolk. IMDi vil gi kommunen tilgang til ulike relevante
nettverk.
5.SAMARBEIDSOMRÅDER
Partene skal samarbeide om
- Kunnskapsutvikling, herunder kartlegging av innvandrerbefolkningen som
brukere av enkelte tjenesteområder i Bodø kommune ift. etnisitet, språk,
alder, kjønn, religion, tjenestebehov
6.SAMARBEIDSFORMER
Hver samarbeidsaktivitet skal ha oppnevnte ansvarlige i hhv. IMDi Nord og Bodø
kommune. Disse avklarer seg i mellom hvor ofte de møtes og hvordan øvrig
kommunikasjon skal foregå.
Som et ledd i arbeidet skal i løpet av 2010 avholdes 2 møter – ett i første halvår og
ett i annet halvår – der alle samarbeidsgruppene fra begge parter møtes.
Temaene for disse møtene vil blant annet være:
- Presentasjon og drøfting av tiltak som er en del av avtalen
- Presentasjon av andre relevante tiltak/prosjekter med erfarings- og
overføringsverdi som enten pågår i regi av Bodø kommune eller IMDi, eller
som man kjenner til fra andre kommuner eller utlandet.
7.EVALUERING
Mot slutten av året skal partene evaluere samarbeidet og eventuelt vurdere innholdet
av avtalen. Hensikten med evalueringen er å forbedre og videreutvikle samarbeidet
slik at det oppleves verdifullt for begge parter. IMDi Nord tar initiativ til dette.
Bodø, den
Odd Tore Fygle, ordfører Bodø kommune
Narvik, den
Dulo Dizdarevic, leder IMDi
Nord
2
Side 26

Byplankontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
06.01.2010 659/2010 2010/588
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/7 Formannskapet 27.01.2010
Bystyret 11.02.2010
Frikjøp for manglende leke- og utearealer
Sammendrag
Med bakgrunn i arbeidet med kommunedelplanen for Sentrum, som var ute til fornyet offentlig
ettersyn i sommer, vil rådmannen innstille på følgende endringer
1) frikjøpsbeløpet reduseres til kr 3.500 per m2
2) området hvor frikjøp kan benyttes utvides til hele sentrumsområdet
Saksopplysninger
I sak 08/ 123 vedtok Bystyret opprettelse av et eget bundet investeringsfond for frikjøp av
manglende leke- og utearealer til etablering, opprustning og utvikling av lekeplasser, parker og
byrom. Frikjøpsbeløpet ble i vedtakets punkt 3 satt til kr 5500 per m2, og skulle kun gjelde i sone 1
(sentrum) i sentrumsplanen.
Frikjøpsordningen er knyttet opp til Bodø kommunes vedtekter til plan- og bygningsloven som har
følgende krav:
• Nærlekeplass: 15 m2 per boenhet. Størrelse min 1500 m2 som kan betjene maks 100
boenheter. Kan deles opp i enheter ned til 500 m2. Maks avstand fra inngang 150 meter.
• Grendelekeplass: 10 m2 per boenhet. Størrelse min 5000 m2 som kan betjene maks 500
boenheter. Kan deles opp i enheter ned til 2500 m2. Maks avstand fra inngang 500 meter
(1000 meter i middels tett og åpen bebyggelse).
• Det er ikke mulig å kjøpe seg fri fra kravet til lekeplass ved inngangssonen, og kravet her er
150 m2 som kan betjene maks 15 boenheter. Minstekravet for alle lekeplassnivåer brukes
for mindre prosjekter.
I kommunedelplanen for sentrum ble det foreslått å utvide området for frikjøpsordning til også å
gjelde boligområder utenfor bykjernen, men da kun med adgang for frikjøp av areal for grendelek.
Vurderinger
I forbindelse med det offentlige ettersynet i kommunedelplanarbeidet for sentrum var det flere av de
større utbyggerne i Bodø som både kritiserte frikjøpsordningens innretning og eksistens, samt
beløpets størrelse. Det vises til vedlagt sammendrag av innspillene, samt kort vurdering om de tema
som har relevans i forhold til praktisering av frikjøpsordningen under. Andre tilgrensende forhold
som er tatt opp vil bli behandlet i forbindelse med kommunedelplanen for sentrum.
Private balkonger og terrasser skal kunne komme til fradrag ved beregning av uteoppholdsareal
Kravene til lekeplassareal, som igjen frikjøpsordningen er knyttet opp til, er knyttet til felles
lekeareal. Private uteareal bør og kan ikke regnes som del av det felles uteoppholdsareal, og bør
derfor heller ikke gå til fratrekk for dette. Det er derfor heller ikke åpnet for dette etter at ny
Side 27

sentrumsplan ble vedtatt sommeren 2006. Før 2006 var praksis annerledes. Det er i tillegg satt krav
til en privat balkong/ terrasse på minimum 3 m2 i KDP sentrum og kommuneplanens arealdel, som
ikke skal regnes som del av felles uteareal. I kommuneplanens arealdel og KDP for sentrum gjøres
bestemmelser om krav til leke- og oppholdsarealer gjeldende også i regulerte områder og vil med
motstrid gå foran eventuelle lempninger som måtte være gjort (gjeldende vedtekt er fra 1993). Dette
for å sikre nødvendige kvaliteter i alle nye prosjekter.
Reduksjon av frikjøpsbeløpet.
Bakgrunnen for dagens sats på kr 5500 per m2 var opplyste faktiske kostnader med å etablere en
høystandard utomhusareal knyttet til et av boligprosjektene i Bodø sentrum. I tillegg lå en
kostnadskalkyle for de forskjellige typer areal som skal opparbeides fra kommunalteknisk kontor
som indikerte et lavere beløp.
Når det gjelder kostnadsnivået indikerer beregninger fra kommunalteknisk kontor at prisene for
opparbeiding av en nærlekeplass vil være i overkant av kr 2.900 per m2. (beregnede priser for hhv
grendelekeplasser og lekeplass ved inngangssonen er hhv 2150 og 850 kr/ m2). Beregnede priser
for solparken støtter disse kostnadsanslagene. I beregningene er det ikke tatt med planlegging/
prosjektering, beplanting, større terrengtilpasninger, støttemurer ol, samt ikke evt tomteerverv.
Opparbeidingsnivå er middels. Erfaringstall for de nye ballplassene med kunstgress og ballbinger
viser høyere kostnadstall, spesielt for grendelekeplasser enn det som er beregnet. Normalt sett kan
en derfor anta at opparbeidingskostnadene i sentrum vil bli noe lavere enn de 5.500 kr per m2 som
frikjøpsbeløpet i dag er.
Muligheten til frikjøp for inngangsonelekeplass er forsvunnet.
Denne merknaden må bero på en misforståelse. Det er ikke åpnet for å kunne kjøpe seg fri fra
kravet til etablering av inngangsonelekeplass i gjeldende kommunedelplan for sentrum. I
høringsforslaget fra 2005 var dette foreslått, men pga innsigelse fra Fylkesmannen i Nordland ble
dette endret.
Utvidelse av området hvor frikjøp kan benyttes
I dag gjelder frikjøpsordningen kun i det historiske sentrum og omfatter både grendelekeplasser og
nærlekeplasser. Behovet for gode og store tilrettelagte lekeplasser gjelder derimot ikke bare i byens
historiske sentrum, men i hele området omfattet av sentrumsplanen og Rønvika. Dette blir bare
ytterligere forsterket ved de muligheter og ønsker for fortetting som planene legger opp til, spesielt i
sentrum. Adgangen til frikjøp må derimot veies opp mot muligheten for å få etablert
tilfredsstillende lekeplasser i tilknytning til nye prosjekter.
Frikjøpsadgangen tilrettelegger for urbane utbygging, der en del av utearealene løses som felles
arealer for en større krets. I bykjernen vil kvartalsstrukturen vanskeliggjøre nærleke- og
grendelekeplass på egen grunn, og det er mye som taler for at enkeltprosjekter må ses i en større
arealmessig sammenheng. I mange områder utenfor sone 1 legges det også opp til bymessig
fortetting, og dette hensynet bør derfor også gjøre gjeldene i sentrums boligområder utenfor
bykjernen når det gjelder grendelekeplasser ( med nedslagsfelt i en radius på 500 m) . Det foreslås
derfor at det åpnes for frikjøp av grendelekeplass også i boligområdene utenfor bykjernen.
Innenfor planområdet for sentrum finnes i dag flere friområder, parker og byrom med stort
utviklingspotensiale. Disse arealer er gjennom KPA gitt økt beskyttelse mot nedbygging.
Fondet skal også nyttes til erverv av slike arealer. Samlet sett anser Byplankontoret det derfor som
forsvarlig å legge til rette for kollektive ordninger for lek- og rekreasjon.
Faktisk opparbeidelse i stede for frikjøp
Side 28

Intensjonen med frikjøpsordningen er å gi utbygger en opsjon i forhold til opparbeiding av kravet
på egen grunn eller tilrettelegging i nærliggende områder, og ikke en plikt ved utbygging. Det vil
bli presisert i bestemmelsene til KDP at faktisk opparbeidelse av lekearealer innenfor
avstandskravet selvfølgelig fortsatt kan skje.
Høring og offentlig ettersyn
Saken gjelder endring av kommunal vedtekt og det følger av forvaltningsloven at offentlighet og
medvirkning skal ivaretas. Tema om lekeplasskrav og frikjøp har vært en del av offentlig høring av
KDP og vi anser derfor at offentligheten dermed har kunnet og har medvirket.
Konklusjon og anbefaling
Med bakgrunn i ny gjennomgang av kostnadstallene og innkomne merknader har rådmannen funnet
det riktig å anbefale at en ikke skal basere frikjøpsbeløpet på høyeste opplyste kostnader for et
prosjekt med svært høy standard, men heller legge seg på en noe lavere sats hvor en i større grad
baserer seg på de beregningene som er gjort kommunalteknisk kontor. Ny frikjøpstakst anbefales
satt til kr 3.500 per m2. Beløpet er satt ut i fra beregnet pris for opparbeiding av nærlekeplass med
de tillegg en kan forvente seg.
Det åpnes for at frikjøpsordning også kan gjelde i boligområder utenfor bykjernen, men da kun med
adgang for frikjøp av areal for grendelekeplass.
Forslag til innstilling
1. Satsen på frikjøp settes til kr 3.500 per kvadratmeter manglende uteareal. Satsen reguleres årlig
per 1. januar ut i fra endring i SSB indeks for byggekostnader for boliger, første gang per
01.01.2011.
2. Følgende tilføyes reglenes punkt 1:
Fondet skal brukes slik at det kommer barn- og unge innen sentrumsområdet slik det fremgår av
KDP for sentrum. Tiltak i sone 1 skal prioriteres øverst.
3. I punkt 7 fjernes ”omfattet av sone 1” slik at ny tekst blir ”Ordningen gjelder for områder i
kommunedelplan for Bodø sentrum”
Jørn Roar Moe
Byplansjef
Saksbehandler: Jørn Roar Moe
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
Kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
1. Sammendrag av uttalelser knyttet til dette i forbindelse med KDP Sentrum
2. Regler for Bodø kommunes fond for uteareal
Side 29

Vedlegg
Byplankontoret
Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv
07.01.2010 939/2010 2010/588
Utdrag av høringsuttalelser fra KDP sentrum
Datert Avsender Innhold Byplankontorets kommentarer
09.06.09 Fylkesmannen
07.04.09 Folkehelsekoordinator
21.05.09 Designkompaniet
19.05.09 Bodø Boligbyggelag
Positiv til endringer og presiseringer av
bestemmelser til arealbruksområdene, §
3.1 leke- og uteoppholdsarealer, særlig
innskjerping av inngangsonelek.
Frikjøpsordninger er hensiktsmessig, men
det savnes vurdering av kapasitet ifht
ledige arealer og peker på at samme areal
ikke kan nyttes til frikjøp flere ganger.
Minimumsbredde for lekeareal bør settes
til 10 m.
Viser til bystyrevedtak av 12.2.2009 om
folkehelsesatsing som skal konsentreres
om fysisk aktivitet spesielt rette mot de
som i dag er lite aktive. Tilgang på
sykkelstier, turveier og grønt- og
lekearealer har innvikning på hvem som
er aktive og i hvor stor grad. Satsing på
fysisk aktivitet bør komme fram i
overordna målsettinger i tillegg til
universell utforming og det vises til
grunnprinsipper.
Mener bestemmelsene om BYA ikke vil
være forenlig med grunnleggende
prinsipper for arkitektur; formålstjenlig,
skjønnhet og varighet. Det vises til at
sentrumskvartaler springer ut av en
byplan der det er lagt til grunn at
uteopphold skjer i offentlige parker og
grønne lunger. Viser til nedbygging av
grønne lunger som medfører at det må
stilles krav til uteoppholdsarealer på den
enkelte eiendom. Også her må
bestemmelser være egnet til å sikre
kvalitet heller enn å angi eksakt maks
BYA. Ofte kan det være nødvendig å
gjøre arkitektoniske grep for å skape gode
kvaliteter, noe som må veie tyngre enn å
holde seg innen gitt BYA. I forhold til
utvikling av eldre bebygde eiendommer
gjelder det samme.
Viser til planens visjon om ”flere folk i
byen” og utbyggingen av sentrumsnære
Opprettet fond skal nyttes til erverv og
opparbeidelse av parker og lekearealer
til nytte for innbyggere i bykjernen.
Mange parker og grønt arealer har
behov for oppgradering. Opparbeiding
av Rådhusparken og Solparken
planlegges. For øvrig skal grøntarealer
i tilknytning til bykjernen og sentrum
prioriteres grunnet de mange
boligprosjekter. Dersom frikjøp skal
være aktuell ligger det som en
forutsetning at man har ledig kapasitet.
Minimumsbredde 10 m kan vanskelig
gjennomføre innen sentrum.
Tas til etterretning.
Viser til felles drøfting av temaet.
-
Side 30

18.05.09
08.06.09
Bra bo
eiendom AS
Gunvald
Johansen
Bygg
boliger de siste åra.
Mener både skjerping av arealkrav knyttet
til parkering og lekeareal samt rigide
bestemmelser kan bremse
boligutbyggingen. Dette i strid med
intensjon og politiske vedtak om
boligfortetting. Fortsatt fortetting og
boende i sentrum bør også være viktig for
Bodø kommunes drift og investeringer.
De foreslår lempinger ifht arealkrav for
parkering i fellesanlegg og at det i felles
uteopphold kan medregnes private
balkonger og at innebyggede lekearealer
bør godkjennes.
Mener tidspunkt for innbetaling bør settes
til når igangsettingstillatelse er gitt.
Uenig med at planen skal ha
tilbakevirkende kraft.
Mener skjerpelsene ikke må få virkning i
regulerte områder, da det ikke vil være
mulig å tilfredsstille krava.
Men må kunne være fleksibel når det
gjelder solinnfall samt medregne
overdekkede arealer og private balkonger.
Et mer omfattende frikjøp både mht beløp
og omfang kan få negative konsekvenser
for utbygging. Argumentere med at
påvisning av grendelekeplass innen
avstandkrav bør medføre fritak for
frikjøp. Videre at frikjøp bør kunne skje
også for inngangsonelek dersom dette
ikke kan la seg løse mht solinnfall. Bør
presisere hvorvidt lekeareal kan være
innebygget . Innkreving av beløpet må
uansett ikke skje inn før det er klart at
prosjektet realiseres.
Generelt er de bekymret for at
bestemmelsene er for rigide og at de
skjerpelser som er gjort kan hindre
realisering av prosjekter.
Stiller se uforstående til at bestemmelser
om leke- og uteoppholdsarealer samt
kulturminnevern i KDP skal gå foran
reguleringsplaner som Nerbyen vedtatt
23.10.2008
Privat balkong bør medregnes som felles
uteoppholdsareal.
Viser til felles drøfting av temaet.
Endres til før igangsettingstillatelse..
Det vises til felles drøfting av temaet.
Det vises til felles drøfting av temaet.
Se felles drøftning.
Det vises til felles drøfting.
Det vises til felles drøfting.
Felles drøfting:
Bestemmelsene til oppholds- og lekearealer i KDP av 2006 har vært for upresise. Kravene er
forankret i vedtekten av 1993, og det har vært viktig å nedfelle tydelige bestemmelser som sikrer
forutsigbarhet og likebehandling. Bestemmelsene innebærer ingen innskjerping av kravene som har
vært gjeldene siden 1993.
Side 31

At det skal avsettes minimum 10 kvm inngangssonelek på egen grunn i alle boligprosjekter i sone 1,
kom etter varsel om innsigelse fra Fylkesmannen.
Private balkonger kan ikke medregnes som felles oppholdsareal. Felles oppholdsareal er areal som
alle beboerne skal kunne benytte, og er spesielt lagt opp til at unger i forskjellige aldre kan leke på
områder som er utformet slik og store nok til å dekke egne behov. Private balkonger/ terrasser er
ikke forbeholdt alle, og innberegning av dette vil føre til redusert kvalitet på resten av arealene og at
noen boliger får dårligere tilgang enn det minimum som er krevd. Det er gjennom kommuneplanens
arealdel krevd minimum 3 m2 privat balkong/ terrasse i tillegg til felles oppholdsareal.
Frikjøpsordningen er ment som et verktøy innen sentrumsområdene, der det i forhold til uteopphold
og lek er hensiktsmessig å se større områder i sammenheng. Det er rimelig å kreve opparbeidelse
eller bidrag til dette ut i fra at boligetablering faktisk vil medføre bruk av offentlige arealer. Som
planmyndighet kan ikke kommunen legge til rette for boliger i byen, uten at man sikrer en viss
kvalitet på bomiljø. Det skal selvfølgelig fortsatt kunne opparbeides lekeplass innen avstandskravet
i stede for frikjøp.
Vi mener bestemmelsene både stiller rimelig krav til slike arealer, og at frikjøpsordningen
innebærer et fleksibelt system for å få realisert både boligbygging og tilhørende funksjoner som
leke- og uteoppholdsarealer.
Side 32

-t,^Q 2--3c,7/Q5 A^-L. ^q.z
iJ
VEDLEGG dat. 10 .07.2008
REGLER FOR BODØ KOMMUNES FOND FOR LEKE- OG UTEAREAL
1. Bodø kommunes fond for uteareal er et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende lekeog
utearealer i byggeprosjekt overfor utbyggere (tiltakshavere). Fondet er et byggefond til
etablering, opprusting og utvikling av kommunens offentlige parker, lekeplasser og øvrige
byrom.
2. Utbyggere (tiltakshavere) som ikke oppfyller kravene til leke- og uteareal på egen eller felles
areal, kan gjennom bestemmelse i reguleringsplan gis anledning til å benytte den alternative
ordning som fremkommer av etterfølgende regler (frikjøpsordningen).
Vedtekt til plan- og bygningslovens prg 69 legges til grunn ved beregning av nødvendig areal til
leke- og uteopphold for bebyggelsen.
3. Utbyggere kan innbetale til kommunen et beløp for hver manglende kvadratmeter uteareal etter
gjeldende satser vedtatt av bystyret.
Innbetalt frikjøpsbeløp kan etter søknad refunderes utbyggere forholdsmessig dersom
forpliktelsen til å skaffe nødvendig uteareal helt eller delvis blir oppfylt innen 3 år etter gitt
rammetillatelse.
4. Innbetaling til fondet skal være foretatt før igangsettingstillatelse gis. I særlige tilfelle kan
planutvalget godkjenne at innbetaling skjer på et senere tidspunkt mot at det stilles betryggende
sikkerhet.
5. De innbetalte midler plasseres på et kommunalt fond som gis betegnelsen "Bodø kommunes fond
for leke- og uteareal".
6. Fondets midler med renter kan benyttes til grunnerverv, etablering , opprusting og utvikling av
offentlige parker og byrom for lek , opphold og andre aktiviteter . Lokaliseringen og tidspunkt for
utførelsen av slike anlegg avgjøres av kommunen.
7. Ordningen gjelder for områder omfattet av sone 1 i kommunedelplan for Bodø sentrum.
Side 33

Vedlegg
Til § 69 nr. 3.
I bebyggelsesplaner, reguleringsplaner og ved søknad om byggetillatelse skal det
gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for
slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anlegget må vises i
sammenheng med kjøreveger, gangveger og friområder.
Planer og byggetillatelser skal angi tidsfrister for opparbeidelse og ferdigstillelse av
fellesarealene.
Bygningsrådet kan kreve at anleggene tegnes inn på eget kartbilag til saken.
Arealene og anleggene skal opparbeides og ferdigstilles innenfor de frister som er
satt. De skal holdes forsvarlig vedlike av eier eller fester.
1. Krav til leke- og oppholdsareal
Til hver leilighet skal det sikres minst 35 m2 leke- og oppholdsareal fordelt på
lekeplass ved inngang, nærleke- plass og grendelekeplass. Areal brattere enn 1:5 og
areal som ikke er tilgjengelig store deler av dagen skal som regel ikke regnes med.
Det samme gjelder for areal som er belagt med restriksjoner som hindrer barns frie
lek.
I området hvor bebyggelsen ikke føres opp samlet, men hvor utbyggingen skal
skje over tid, avgjør bygningsrådet når lekeplassene skal ferdigstilles.
Lekeplass i inngangssonen
Det skal anlegges lekeplass for mindre barn på fellesarealer for bolighus eller
grupper av hus som inneholder 3 leiligheter eller flere. Avstanden til inngang skal være
mindre enn 50 m. For middels tett eller åpen bebyggelse kan avstanden økes til 100
m, dersom det er direkte øyekontakt mellom bolig og lekeplass.
Hver plass bør være på minst 150 m2 og skal betjene maksimum 15 leiligheter.
For boliggrupper med 5 leiligheter eller færre, kan størrelsen reduseres til 50 m2.
Nærlekeplass
Det skal være minst 15 m2 areal pr. leilighet. Lekeplassen skal ligge nærmere
inngang enn 150 m og bør være minst 1,5 da. Den skal betjene maksimum 100
leiligheter.
Arealet kan deles på mindre enheter, men ikke mindre enn 0,5 da. For mindre
boligfelt kan nærlekeplassen og lekeplassen ved inngang slåes sammen til en enhet,
minst 1 da. stor og med gangavstand inntil 100 m fra inngang.
Grendelekeplass
Det skal være minst 10 m2 areal pr. leilighet. Plassen skal ligge nærmere inngang
enn 500 m og skal være minst 5 da. Den skal betjene maksimum 500 leiligheter.
Arealet kan deles opp i mindre enheter, men ikke mindre enn 2.5 da.
I middels tett og åpen bebyggelse kan avstanden til inngang økes til 1000 m.
Likeså kan skolegård eller annet offentlig areal godkjennes som grendelekeplass,
dersom det kan godtgjøres at plassen eller arealet skal holdes åpen for fri lek.
Nærlekeplass og grendelekeplass kan slåes sammen til en enhet, minst 5 da stor,
Side 34

når hele området ikke omfatter mere enn 150 boliger.
Plassen skal lokaliseres i forhold til boligbebyggelsen slik at ballspill ikke medfører
vesentlig sjenanse for beboerne.
Side 35

Melding om vedtak
Politisk sekretariat
Tor Åseng
Henrik K. Brækkan
Byggesakskontoret
Teknisk avdeling
Dato: .........................................................19.09.2008
Saksbehandler: .............................. Vibeke Nikolaisen
Telefon direkte: .........................................755 55 012
Deres ref.: ..................................................................
Løpenr.: ...................................................53044/2008
Saksnr./vår ref.: .......................................... 2008/306
Arkivkode: ............................................................ 242
Melding om vedtak - Frikjøp for manglende leke- og utearealer.
Opprettelse av fond.
Bystyret behandlet i møte 11.september 2008 PS sak 08/123 og fattet følgende vedtak:
1. Bystyret oppretter et bundet investeringsfond for frikjøp av manglende leke- og utearealer til
etablering, opprusting og utvikling av lekeplasser, parker og byrom.
Det utarbeides en utviklingsplan for grøntområder, leke og utearealer for sentrumsområder.
2. Regler for Bodø kommunes fond for uteareal, datert 10.07.08, vedtas.
3. Satsen for frikjøp settes til kr. 5.500 pr kvadratmeter manglende uteareal.
Satsen reguleres årlig pr. 1. januar ut fra endring i SSB indeks for Byggekostnadsindeks for
boliger, første gang pr. 01.01.2010.
4. Bruk av fondet skjer ved bevilgning i årsbudsjettet.
5.Formannskapet gis myndighet til å iverksette mindre tiltak i offentlige parker og byrom
innenfor vedtatt bevilgning.
Følgende tilføyes reglenes pkt. 1 :
Fondet skal brukes slik at det kommer barn og unge i sone 1 til gode.
Reglenes pkt. 6, 2. setning endres til:
”Lokaliseringen og tidspunkt for utførelsen av slike anlegg avgjøres av bystyret.”
Med hilsen
Vibeke Nikolaisen
Sekretær
Side 36

Kulturkontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
13.01.2010 1955/2010 2010/450 223
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/8 Formannskapet 27.01.2010
Moving Art - et nordnorsk dansekompani - søknad om støtte
til forestilling
Sammendrag
Dansekompaniet Moving Art søker om kr 200 000 i kommunal støtte til å framføre forestillingen
”Fra en ung pikes dagbok” på prøvescenen i Operahuset i Oslo. Det innstilles på et tilskudd på kr
100 000.
Saksopplysninger
Forestillingen ”Fra en ung pikes dagbok” ble koreografert av Johanne Jakhelln Constant på
bestilling fra The Jewish Federation of the Quad Cities. Forestillingen hadde premiere i USA i
2005. Forestillingen ble framført av Moving Art i Bodø kulturhus 1. og 2. oktober 2008. Den
forestillingen ble sett av representanter fra Den Norske Opera og Ballett, og kompaniet fikk
invitasjon til å sette opp forestillingen på Den Norske Opera og Balletts prøvescene 28. og 29.april
2010. Kostnadene er beregnet til kr 840 000. Det dreier seg om lønn og reise/opphold for dansere,
produksjonskostnader og opphold i Oslo.
Det er innvilget støtte på kr 300 000 fra DA Bodø og kr 100 000 fra Den Norske Opera og Ballett,
og det er søkt om støtte fra Nordland fylkeskommune og Norsk Kulturråd.
Vurderinger
Moving Art – et nordnorsk dansekompani ble etablert i april 2007. Kompaniet har gjennomført flere
produksjoner som har blitt godt mottatt både av publikum og presse. Moving Art har satt seg
følgende mål:
1. skape unike kulturopplevelser
2. bidra til kompetansenivået i dansemiljøet
3. skape arbeidsplasser for profesjonelle dansere med opphav i regionen
4. være en aktiv samarbeidspartner for andre kulturelle krefter
Moving Art har i løpet av den korte tiden blitt viktig for Bodø både som skaper av kulturopplevelser
og som samarbeidspartner for blant annet Bodø Sinfonietta, Vocal Art, Bodø Ballettkompani og
Musikkteater i Bodø. I tillegg har kompaniet bidratt med undervisning både for elever i
videregående skole og på Pias ballettstudio. Produksjonene er hittil basert på engasjementsstillinger
etter forutgående audition. Dansere fra regionen har vært brukt til flere forestillinger.
Side 37

Invitasjonen fra Den Norske Opera og Ballett må ses på som en anerkjennelse av kompaniet, og er
en bekreftelse på at produksjonen holder høy kvalitet.
Dansekompaniet har søkt om fast kommunalt tilskudd, men hittil er det ikke funnet plass i
budsjettet.
Konklusjon og anbefaling
Moving Art har bevist at de er en positiv tilvekst i Bodø kulturliv, og siden de ikke mottar fast støtte
slik som flere sammenlignbare institusjoner, er det på sin plass å innvilge støtte til produksjoner.
Det er totalt ca 1 mill kr avsatt til støtte til prosjekter og arrangement i budsjettet 2010, og det synes
rimelig å imøtekomme søknaden med kr 100 000.
Forslag til vedtak
Moving Art søknad om støtte til forestillingen ”Fra en ung pikes dagbok” på Den Norske Opera og
Balletts prøvescene innvilges med kr 100 000.
Beløpet belastes kulturkontorets budsjett.
Saksbehandler: Tove Veiåker
Svein Blix
rådmann
Arne Øvsthus
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
Søknad datert 6.12.2009
Utrykte vedlegg:
ingen
Side 38

1 2 JAN 20 r0
4
MOvL w^) Art
- et wordvwrsia dAwseØvupawi
Bodø kommune
v/Kulturavdeling
8005 Bodø
Bodø, den 6. Desember 2009
Søknad om økonomisk støtte for "Fra en ung pikes dagbok
Moving Art skal fremføre 'Fra en ung pikes dagbok' på prøvescenen i Operahuset i Oslo den
28. og 29. April 2010.
Moving Art søker Bodø kommune om støtte til forestillingen på kr. 200 000,-
Med vennlig hilsen
Stiftelsen Moving Art
Heather Hebbert
Vedlegg:
1. Prosjekt beskrivelse
2. Budsjett Utgifter
3. Budsjett Inntekter
4. Sesongbok 09/10 Den Norske Opera og Ballett
Moving Art - et nordnorsk dansekompani
Rensåsgt. 2A
8005 Bodø
Org.nr. 991513159 - Kontonummer 4509 24 48022
Side 39

Fra en ung jentes
dagbok
En danseforestilling om Anne Frank
Prosjektbeskrivelse
Tidsperspektiv
Forberedelsesperiode: November 2009 - Mars 2010
Prøvetid med profesjonelle dansere: Mars /April 2010
Prøvetid med amatørdansere og skuespillere: April 2010
Forestillinger: 28. og 29.april 2010
Motivasjon og intensjon
Det å være Norsk er ikke lenger ensbetydende med å være lys i huden, være født med ski på
beina og tilhøre statskirken. Landet vårt er inne i en periode med store omveltninger.
Befolkningen er i endring, både når det gjelder utseende og når det gjelder kulturelle/religiøse
holdninger. Dette mangfoldet kan være en positiv drivkraft for utvikling og vekst, men kan
også skape konflikter og uro. Derfor er det viktig at vi som individer kan møte hverandre
med respekt, forståelse, toleranse og åpenhet.
Kunst kan kaste lys over følsomme temaer, åpne øynene våre slik at vi kan se verden fra en ny
vinkel, skape innlevelse og lede til ettertanke og diskusjon. Danseforestillingen Fra en ung
pikes dagbok er basert på Anne Franks dagbok. Forestilingen har som mål å skape tilknytning
til et menneske med annen bakgrunn gjennom en emosjonell og personlig opplevelse.
Det flotte med Anne Franks dagbok er møtet med Annes hverdag. Under usedvanelig
vanskelige omstendigheter var hun allikevel som enhver annen ungdom. Hun var fylt av håp
og forventninger til livet. Hun kom i konflikt med de voksne rundt seg. Hun forelsket seg,
lengtet etter sitt første kyss og var nysgjerrig på sin egen kropp og seksualitet. Disse basale
følelsene og opplevelsene binder oss sammen som mennesker. Dette har vi felles - uansett
bakgrunn og religion. Ser vi likhetene hos hverandre kan vi se likeverdet.
Prosjektet
Anne Frank var en uskyldig ungjente. Familien hennes var jødisk, men ikke særlig religiøst
engasjert. Hun ble født i Frankfurt, Tyskland (12.06.1929) og levde der til den antisemitiske
utviklingen i landet presset familien til å emigrere til Nederland (1933). I Amsterdam ble
Side 40

familien raskt integrert og levde et godt liv frem til den Tyske okkupasjonen. Den 6. juli 1942
gikk familien i dekning for å unnslippe okkupasjonsmaktens jødeforfølgelser. Knapt en
måned tidligere, da Anne fylte 13 år, hadde hun fått en dagbok i fødselsdagsgave fra sin far.
Etter to år i dekning ble familien forrådt og sendt til Auschwitz. Anne ble senere flyttet til
Bergen-Belsen, hvor hun døde av tyfus kun to uker før leiren ble frigitt. Dagboken som hun
skrev under oppholdet i gjemmestedet har blitt utgitt på mangfoldige språk og er en av
verdens mest leste bøker. Den har vært en inspirasjonskilde for mange (bl.a. Nelson Mandela,
John F. Kennedy og Vaclav Havel) og har gjort Anne til kanskje det mest kjente av
holocaustofrene.
Forestillingen Fra en ung pikes dagbok (From the Pages of a Young Girls Life - originaltittel)
ble koreografert av Johanne Jakhelln Constant på bestilling fra The Jewish Federation of the
Quad Cities (Rock Island, Illinois, USA) for Ballet Quad Cities i forbindelse med den
omreisende utstillingen Anne Frank: A History for Today. Forestilingen hadde premiere i
Davenport (Iowa, USA) i mai 2005 og ble presentert i offentlige forestilinger og
skoleforestillinger. Den ble godt mottatt av publikum og kritikere. En særskilt
lærerveiledning ble utviklet i forbindelse med prosjektet.
Fra en ung pikes dagbok er ikke en kronologisk gjenfortelling av hendelsene i Anne Franks
liv men en episodisk fremstilling som vektlegger det emosjonelle. Bevegelsesspråket ligger
innenfor rammen av samtidsdans men med sterke, klassiske undertoner. Mye forarbeid lå til
grunn for oppsetningen og forestillingen bærer tydelig preg av dette - fra tidsriktige kostymer
og rekvisitter (inklusive fire sykler fra 40-tallet) til bruken av musikk og lys som sterke
virkemidler i gjenskapningen av gjemmestedet. Scenografien er enkel og effektiv, noe som
gjør forestillingen lett å transportere og derfor vel egnet for turne.
Bilde fra prøver før oppsetningen i USA. Annes venner (amatørdansere
forestillingens åpningsscene.
Side 41

Opera turnee Fra en ung pikes dagbok
Utgifter
Johanne 40000
Innstudering 19408
Produsent 40000
Sum 99408 99408
Dansere
Anne Frank 6 uker
Peter 4 uker
Auguste Van Pels
Edith Frank(n or) 4 uker
Margot
42666
28666
21000
28666
28666
6 uker
4 uker
3 uker
4 uker
4 uker
Sum 149664 149664
6 venninner 21000 126000
Otto Frank 21000
Herman Van Pels 21000
Dri Fritz Pfeffer 21000
Anne (statist 5000
sum 194000 194000
3 uker
3 uker
3 uker
1 uke
Arb.avg.+ feriepenger 80214 80214
Reise
fly 17stk. 1200
Bo avgifter
Diett dansere
Diett J+H.
sum
Diverse utgifter
Tekst leser
Leie av øvingslokale
Kostymer
Pikekor
Rettigheter
Frakt av kulisser
Plakater diverse
Scenografi
Tono
Opphold i Oslo
Hotell
Sum
48020
52200
31000
3000
134220 134220
30000
2000
10000
35000
20000
10000
12000
30000
20000
21000
160000 160000
25000 25000
842506
se notat 1
se notat 2
se notat 3
se notat 4
se notat 5
Side 42

Flybilletter notat 1
Anne fra Italia 4000
Peter Oslo 1200
Auguste Oslo 1200
Edith Frankrike 4000
Marot Oslo 1200
Otto Oslo 1200
Herman Oslo 1200
Dr. Pfeffer Sverige 2500
Venninner
1. Bodø 1200
2. Oslo 1200
3. Spania 4000
4. Oslo 1200
5. England 4000
6.. Oslo 1200
Anne statist Bodø 1200
Johanne + Heather 3000
2 reiser for H.+ Johanne i forkant av fore 5000
Ukers trikk kort i Oslo x17 kr. 200 3400
Flytog retur x17 kr . 360 6120
kr.
48020
Boavgift på Bodø apartments
3 leigligheter i en måned 17400 x 3 52200 notat 2
Diett kr. 1000 ,- i uken dansere 31 uker 31000 notat 3
Diett Johanne Heather + 1 Oslo 3000 notat 4
Hotell i Olso for 8 stik i 4 dier 25000
Diverse utgifter
Blomster 5000 notat 5
Fest 20000
Spa 3400
Andre 2000
Side 43

Inntekter til 'Fra en ung pikes dagbok'
Bodø kommune Kr. 200 000
Nordland Fylkeskommune Kr.100 000
DA Bodø Kr. 300 000
Den Norske Opera og Ballett Kr.100 000
Norsk Kulturråd Kr.140 000
Sum Kr. 840 000
Side 44

Geodatakontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
05.01.2010 224/2010 2010/233
Saksnummer Utvalg
10/9 Bystyret
Møtedato
Gebyrregulativ for Geodatakontoret 2010
Sammendrag
Fra 1. januar 2010 innføres nye saksbehandlingsregler for registrering av eiendom mv.
Som varslet i budsjettfremlegget må kommunen vedta nytt gebyrregulativ for å kunne ta lovlig
gebyr etter det nye regelverket. Hjemmelsgrunnlaget er matrikkelloven §§30 og 32 med tilhørende
forskrift §§16 og 17.
KS har sett det naturlig å medvirke til utarbeiding av en nasjonal samordnet gebyrmal for
saksområdet. Forslaget til revidert gebyrregulativ er basert på malen. Formålet med endringene er å
sikre at kommunens gebyrregulativ er i samsvar med matrikkelloven, er oversiktlig og enkelt å
praktisere, oppleves ”rettferdig” for tjenestemottaker og fullt ut dekker de reelle kostnadene for
oppmålingsforretning og matrikkelføring.
Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Geodatakontoret har ikke
hatt muligheten til å utarbeide selvkostanalyse. Gebyrgrunnlaget er derfor beregnet uten at
kostnader til støttefunksjoner eller tilleggsytelser er tatt med, såkalte indirekte kostnader, og er
således satt lavere enn kostnadene ved å produsere de aktuelle tjenestene.
Gebyrregulativet foreslås endret spesielt i forhold til de nye krav regelverket stiller til
saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger og føring av matrikkelen og som følge
av effektivisering av arbeidsmetoder og kartverktøy.
Saksopplysninger
Fra 1. januar 2010 innføres nye saksbehandlingsregler for registrering av eiendom mv.
Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter da lov om kartlegging, deling og registrering
av grunneiendom (delingsloven) og om anbringelse av signaler og merker for målearbeider
(signalloven).
Matrikkellova skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og
pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, herunder bygninger, boliger og
adresser, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt.
Det nye regelverket stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger
og føring av matrikkelen. Det blir bl.a. satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av rekvirerte
oppmålingsforretninger, og strengere krav til dokumentasjonen som skal ligge til grunn for føringer

i matrikkelen. Loven introduserer nye sakstyper, bl.a. åpnes det for å matrikulere ny
anleggseiendom og registrere eksisterende jordsameie. Kommunens ansvar for oppmåling og
matrikulering av eiendom videreføres som i dag.
Vurderinger
De nye bestemmelsene stiller betydelig strengere krav til dokumentasjon og vil dermed medføre
økte kostnader. Nye saker kommer til å ta relativt mer tid pr. sak i startfasen etter innføring av
matrikkelloven, men hvor mye, er det vanskelig å si noe om. Det blir med matrikkelloven klarere
tidsfrister for å gjennomføre rekvirerte saker, og det innføres regler om tilbakebetaling av deler av
gebyret om visse tidsfrister oversittes. For saksbehandlingen er det blitt innført frist på 16 uker med
mulighet til forlengelse i gitte situasjoner. Kommunen kan innføre forskrift om å forlenge fristen i
for eksempel vintersesongen.
I tillegg til levering av datafangsten vi har i kommunen, får geodatakontoret oppgaver i forbindelse
med opprydding av heftelser, utarbeiding av dokumenter til tinglysing mv. Dette bør gjenspeiles i
gebyrene for de sakstyper det gjelder. Det er lagt til nytt punkt i regulativet som gjelder utarbeiding
av dokumenter.
Etter matrikkelloven er kommunen pliktig til å påse at rettighetene er i orden før matrikkelføring av
saker. Dette forutsetter at undersøkelsesplikten er ”utvidet” noe slik at det kan påføre merkostnader
til kommunen. Dette er tatt i hensyn til i regulativet.
Matrikkelloven og innføring av Geodatastandarden fra 1.1.2010 medfører også merarbeid i
forbindelse med dokumentasjon av målinger, rutiner, kvalitetssikring mv. Matrikkelloven stiller
også krav om faglig kompetanse. For å opprettholde og forbedre kompetansen må kommunen bruke
noe mer ressurser enn før.
Når det gjelder gebyrsatser foreslås det ingen store endringer, bl.a. fordi selvkostanalyse ikke er
gjennomført. Satsene er i henhold til gjeldende regulativ regulert fra 2009 til 2010 med Statens
kartverks indeks der det har vært mulig. Satser i det nye regulativet er etter vurdering tilpasset til
det gamle regulativet for like sakstyper. Merarbeid og merkostnader som følge av det nye
regelverket foreslås i regulativet dekket enten etter medgått tid eller etter faktiske utgifter. For de
nye sakstypene foreslås det gebyrsatser som er tilpasset lignende saker i det gamle regulativet og
forutsatt merarbeid. Gebyr for klarlegging av rettigheter foreslås fakturert etter medgått tid og dette
er medtatt i de punktene det berører.
Kartforretning over punktfeste hadde tidligere egen gebyrsats, men er i forslaget tatt inn under
punktene om oppretting av matrikkelenhet.
Største delen av kapittel C i gebyrregulativet er utformet for å være i samsvar med sakstyper og
behandling etter matrikkelloven.
Beliggenhetskontroll og utsetting er ikke lovpålagte oppgaver og leveres som ekstra tjeneste til
kunder. Der bør gebyret være tilnærmet markedspris, dvs. ca. 850,- pr. time. I tillegg kommer
materiell, reise- og andre kostnader. Fastprisene bør tilpasses med økt krav om dokumentasjon. Her
er regulering foretatt med 50%.
Del F er tilknyttet til kartarbeid. Investering i web-kart har minsket forespørsel på enkelte karttyper
og dette er tatt i hensyn i utarbeiding av nye satser. Levering av digitale kartdata er regulert via en
Geovekstavtale og bundet til standard priser. Levering av digitale kart etter geovekstsamarbeidsmodellen
kan bety noen mindre reelle inntekter fordi overskytende nettopris tilbakeføres

til geovekst-samarbeidet. Dette får kommunen indirekte tilbake på nye geovekstprosjekter som blir
gjennomført.
Konklusjon og anbefaling
Rådmannen foreslår at gebyrregulativet endres i samsvar med matrikkelloven og at gebyrsatsene i
forbindelse med arbeider etter matrikkelloven og kart- og oppmålingsarbeider justeres for i størst
mulig grad å reflektere de reelle kostnadene kommunen har til saksbehandlingen.
Forslag til innstilling
1. Fra 01/01- 2010 gjelder følgende gebyrregulativ for geodatakontoret som redigeres i
betalingsregulativ for bygge-, plan-, fradelings- og oppmålingssaker.
C. Gebyrer for arbeider tilknyttet oppmåling mv.
Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens § 32, forskriftene § 16) fastsettes som
følger:
C1 Oppretting av matrikkelenhet
C1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn
areal fra 0 – 500 m² (og punktfeste) kr 8.760,-
areal fra 501 – 2000 m² kr 14.460,-
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. kr 1.150,-
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
C1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
areal fra 0 – 500 m² (og punktfeste) kr 2.820,-
areal fra 501 – 2000 m² kr 4.040,-
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. kr 570,-
C1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon
Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon
areal fra 0 – 50 m² kr 3.670,-
areal fra 51 – 250 m² kr 6.110,-
areal fra 251 – 2000 m² kr 8.760,-
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da. kr 570,-
C1.4 Oppretting av anleggseiendom
Gebyr som for oppretting av anleggseiendom faktureres etter medgått tid.
Minimum kr 8.760,-
C1.5 Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.
C2
Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
Viser til C1.1, C1.2, C1.4 og C1.5. I tillegg kommer tilleggsgebyr for å utføre
oppmålingsforretning på kr 2.440,-

C2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar
seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke
kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter C1 og C2
C3
Grensejustering
C3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres
med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En
eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av
eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller
jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde.
areal fra 0 – 250 m² kr 6.800,-
areal fra 251 – 500 m² kr 9.290,-
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
C3.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av
anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³
Gebyr som for grensejustering av anleggseiendom faktureres etter medgått tid.
Minimum kr 9.290,-
C4
Arealoverføring
C4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.
Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til
veg- og jernbaneformål.
areal fra 0 – 250 m² kr 8.760,-
areal fra 251 – 500 m² kr 14.460,-
arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på
kr 1.150,-
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
C4.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en
annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun
overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede.
Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum.
Gebyr for arealoverføring på anleggseiendom faktureres etter medgått tid.
Minimum kr 14.460,-
C5
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt
ved oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter kr 2.440,-
For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 730,-

C6
C7
C8
C9
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er
koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter
For inntil 2 punkter kr 4.610,-
For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 730,-
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid.
Privat grenseavtale
Gebyr for privat grenseavtale fastsettes etter medgått tid.
Urimelig gebyr
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn,
og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan kommunaldirektøren eller
den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr.
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt
søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr.
Betalingstidspunkt
Gebyret skal kreves inn forskuddsvis. Ved uoverensstemmelse med faktiske utgifter
til tredje part, tinglysing mv., kan tilleggsgebyr etterfaktureres eller overskytende
gebyr tilbakebetales.
C10
Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av
saken, opprettholdes likevel gebyret.
C11
Utstedelse av matrikkelbrev
Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,-
Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,-
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige
kostnadsutviklingen
C12
Tillegg for innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med
oppmålingsforretning
Innhenting av opplysninger faktureres etter faktiske utgifter.
C13
C14
Timesats for arbeider etter matrikkelloven
Startgebyr kr 1.400,-
Timepris ingeniør mv. kr 660,-
Timepris assistent kr 330,-
Påvisning av tiltak
Fast pris for påvisning av byggelinje for tiltak.
For bygg t.o.m. 50 m2 BYA kr 4.320,-
For bygg f.o.m. 51 m2 t.o.m. 100 m2 BYA kr 6.060,-

For bygg f.o.m.101 m2 t.o.m. 200 m2 BYA kr 7.785,-
For bygg over 200 m2 BYA kr 12.090,-
Ved evt. ny påvisning - uendret beliggenhet - betales 50% av fast pris.
Ved evt. ny påvisning - justert beliggenhet - betales 75% av fast pris.
Andre tiltak: Gebyr beregnes etter medgått tid.
Minste gebyr kr 2.440.-
I fastprisene inngår lønn til personell, administrasjonsutgifter, instrument-, kontorog
utstyrshold, bilhold m.m., jfr pkt A 1. Mva kommer i tillegg.
Det forutsettes at det foreligger en entydig situasjonsplan og at tomtegrensene
på forhånd er avmerket og uomtvistet.
Der tomtegrensene ikke er avmerket kan disse, dersom det foreligger målebrev med
tilfredstillende nøyaktighet, rekvireres utsatt av kommunal oppmåling. Der så ikke er
tilfelle, eller det er grensetvist partene imellom, kan grensen/ene klarlegges gjennom
kommunal kartforretning eller gjennom rettsapparatet. For disse tjenester betales
egne gebyr/ rettsomkostnader.
C15
C16
C17
Beliggenhetskontroll
Gebyret er på 50 % av pkt. C14 når kommunen har utført påvisningen og
påvisningen foretas fra grunnmur eller lignende. Hvis ikke - samme som pkt. C14.
Mva kommer i tillegg.
Utarbeiding av dokumenter til tinglysing, veirett mv. i forbindelse med
oppmålingsforretning
Utarbeiding av dokumenter faktureres med kr 1000,-
Pr. dokument
Tinglysingsgebyr
Endring i tinglysingsgebyr reguleres av Statens kartverk.
F. Gebyrer for kart
Denne del av regulativet omfatter avgift på bruk av kart som kommunen helt eller
delvis har bekostet og/eller ajourført.
Betaling av avgift gir rett til viderekopiering av materialet til eget bruk.
Ervervsmessig kopiering er ikke tillatt.
Gebyrsatsene for salg av kart er ekskl. merverdiavgift.
F1
Situasjonskart
Avgift for bruk av situasjonskart blir fakturert i forbindelse av byggesaken.
Avgift fastsettes til kr 750,-
Et situasjonskart består normalt av et utsnitt av kommunens mest detaljrike
grunnkart, supplert med opplysninger om aktuelle eiendomsforhold, eksisterende

ledningsnett, vedtatte planer og andre offentlige klausuler som er av betydning for
vedkommende prosjekt. Dette kartet skal ikke utgis i mindre målestokk enn 1 : 1000.
Der grunnlagsdataene foreligger i digital form og rekvirenten ønsker disse, betales
avgift etter pkt. F 3.
F2
Analoge kart i andre sammenheng og format faktureres:
Ekspedisjonsgebyr kr 150,-
I tillegg faktureres arbeid på medgått tid om dette overstiger 1 time
Timesats for slikt arbeid fastsettes til kr 660,-
Eksempelvis kan disse kartene være kart i målestokk 1 : 2000, 1 : 5000(ØK),
jordskiftekart o.l. med tilgjengelig informasjon som for situasjonskart.
F3
Digitale kart
Digitale kartdata faktureres etter priskalkulatoren til Statens kartverk etter
prinsipper i Geovekst-samarbeid eller via Infoland.
F4
Etablering av nye fastmerker
For etablering av nye fastmerker betales et gebyr avhengig av antall punkter:
Gebyr:
1. punkt kr 2.090,-
For flere punkt i samme område (samme byggefelt) kr 1.350,-
pr. punkt.
2. For de saker hvor geodatakontoret har mottatt komplett rekvisisjon før 01.01.2010 og saken er
behandlet i hht. delingsloven, vil gebyr kreves i inn i forhold til gjeldende regulativ på
rekvisisjonstidspunktet.
3. Rådmannen skal innen utgangen av 2010 komme tilbake med en ny vurdering knyttet til
gebyrnivået på saker som er behandlet etter matrikkelloven, med mål om at gebyrnivået skal
tilsvare de kostnadene kommunen har etter selvkostprinsippene som KRD har utarbeidet.
Saksbehandler: Vesa Jäntti
geodatasjef
Trykte vedlegg:
Ingen
Svein Blix
rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Utrykte vedlegg:
Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

BODØ KOMMUNE
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
06.01.2010 643/2010 2010/241
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/10 Formannskapet 27.01.2010
Bystyret
Fritak for eiendomsskatt i henhold til § 7 i lov om eiendomsskatt
Saksopplysninger
Etter eiendomsskatteloven § 7 kan kommunestyret helt eller delvis frita visse eiendommer for
eiendomsskatt. Slikt vedtak må fattes hvert år. Vedlagt følger liste over eiendommer som
tidligere er innvilget fritak i samsvar med bystyrets prinsippvedtak av 28.10.2004 om at følgende
eiendommer skal fritas for eiendomsskatt:
• eiendommer eller deler av eiendommer der det drives ikke-kommersiell virksomhet som
arbeider innenfor skoler, barnehager, livssyn, helse, idrett, kultur og sosiale formål. All
kommersiell virksomhet skal betale skatt på vanlig måte.
• eiendommer i skattesonen som drives som gårdsbruk eller skogbruk, med unntak
våningshus på slike eiendommer som betaler eiendomsskatt på vanlig måte.
Bystyret har i samme vedtak delegert til formannskapet å godkjenne listen over eiendommer som
skal gis fritak.
Studentsamskipnaden har i brev av 30. november 2009 søkt om fritak for eiendomsskatt for
studentboliger. Søknaden ble omdelt i bystyrets møte 10.12.09, men vedlegges for ordens skyld
som trykt vedlegg her.
Studentsamskipnaden ble i 2009 fakturert for kr. 310000 i eiendomsskatt. For de samme
boligene vil skatten øke med kr. 107000 i 2010 som i gjennomsnitt utgjør kr. 463 pr. boenhet.
Vurderinger
Eiendomsskatteloven § 7 a lyder:
”Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
a. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit
fylke eller staten.”
Denne bestemmelsen fortolkes slik at eiendommer, tilhørende institusjoner som utfører
funksjoner som det naturlig tilligger det offentlige å ta seg av, vil kunne fritas for eiendomsskatt.
Det må legges til grunn at Studentsamskipnaden er en slik type institusjon. Kommunen har altså
rett, men ikke plikt til å innvilge ”heilt eller delvis” fritak.
Et annet spørsmål er i hvilken grad fritaksadgangen bør benyttes. Lovverket stiller krav om
likebehandling av eiendommer. Vedtak etter eiendomsskatteloven må ikke være vilkårlig eller i
strid med det likhetsprinsipp som skatteleggingsretten bygger på. Likebehandlingsbetraktninger
tilsier at Studentsamskipnadens boliger bør behandles likt med andre boliger. Dersom
Side 45

kommunen velger å gi fritak for en eiendomsbesitter, medfører det at det må få konsekvenser for
andre tilsvarende eiendommer som for bl.a. minstepensjonister, uføre, funksjonshemmede,
ungdom eller innvandrere.
Studentsamskipnaden har også tidligere, i 2004, søkt om fritak for eiendomsskatt, men fikk ikke
søknaden innvilget.
Konklusjon og anbefaling
Rådmannen finner ikke at Studentsamskipnaden bør gis fritak for eiendomsskatt og tilrår for
øvrig at vedlagte liste over eiendommer som skal ha fritak godkjennes.
Forslag til vedtak
1. Formannskapet vedtar i medhold av eiendomsskattelovens § 7 å frita helt/delvis for
eiendomsskatt eiendommer iht. liste datert 2010.
2. Søknad fra Studentsamskipnaden om fritak for eiendomsskatt i henhold til
eiendomsskatteloven § 7 avslås.
Sven Blix
rådmann
Henrik K. Brækkan
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
1. Liste over eiendommer som skal ha fritak iht. § 5 i lov om eiendomsskatt.
2. Liste over eiendommer som skal ha fritak iht. § 7 i lov om eiendomsskatt.
Side 46

Side 47
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
3912 §7 delvis Kirke 2128000 6171 38 156 0 0 Fagernes 1 Eiendom Da Tore Hunds Gate 3 8007 Bodø
6825 §7 delvis Kirke 7992000 23177 42 350 0 0 Studentsamskipnaden I Bodø 8049 Bodø
13070 §7 delvis Kirke 481000 1395 138 1563 0 0 Triangelheimen Regine Normannsvei 52 8019 Bodø
13576 §7 delvis Kirke 790000 2291 138 2001 0 0 Frelsesarméen Eiendommer As Postboks 6866, St. Olavsplass 130 Oslo
13724 §7 delvis Kirke 1234000 3579 138 2099 0 0 Kirkens Bymisjon I Bodø St. Postboks 78 8001 Bodø
13781 §7 delvis Kirke 2088000 6055 138 2143 0 0 Bodø Misjonsmenighet Postboks 560 8001 Bodø
13814 §7 delvis Kirke 1993000 5780 138 2168 0 0 Misjonssamband Postboks 16 8250 Rognan
17936 §7 delvis Kirke 36553000 106004 138 2216 0 2 Prinsen 113 Brl REF: 363 Postboks 4388, Vika 8608 Mo I Rana
15835 §7 delvis Sykehus/Barnehage/landbruk 9820000 28478 38 13 0 0 Bioforsk Fakturamotak Fredrik A. Dahlsvei 20 1432 Ås
1234 §7 delvis Landbruk 666000 1931 30 10 0 2 Pedersen Leif Arnold Postboks 3554 Rønvik 8087 Bodø
3766 §7 delvis Landbruk 10074000 29215 38 3 0 0 Nordlanssykehuset Rønvik Almennpsykiatrisk Avd. 1, 8002 Bodø
3858 §7 delvis Landbruk 3083000 8941 38 97 0 0 Berntsen Ole v/boet Postboks 836 8001 Bodø
7150 §7 delvis Landbruk 1316000 3816 43 7 0 0 Haukland Sture Fenes 8030 Bodø
7158 §7 delvis Landbruk 290000 841 43 13 0 0 Andersen Paul Reitmyrveien 46 B 8022 Bodø
7167 §7 delvis Landbruk 1435000 4162 43 21 0 0 Nilsen Svein Bogen Grevlingvegen 19 2030 Nannestad
7174 §7 delvis Landbruk 2148000 6229 43 30 0 0 Torbergsen Ole M Gammelveien 16 8030 Bodø
7182 §7 delvis Landbruk 1042000 3022 43 50 0 0 Kirkemyr Gjertrud Innstrandveien 80 8020 Bodø
8157 §7 delvis Landbruk 1360000 3944 44 2 0 0 Olsen Bjørn Rikard Fenes 2 8020 Bodø
8166 §7 delvis Landbruk 321000 931 44 3 0 0 Berg Ulrik Andreas Fenesveien 95 8020 Bodø
8168 §7 delvis Landbruk 4065000 11788 44 5 0 0 Åsbakk Otto Martin Fenesveien 101 8020 Bodø
8172 §7 delvis Landbruk 2120000 6148 44 9 0 0 Støver Ketil Fenesveien 106 8020 Bodø
15834 §7 delvis Landbruk 679000 1969 56 15 0 1 Brækkan Kjell Johnny Åsneset 8 B 8030 Bodø
8746 §7 delvis Landbruk 454000 1317 56 15 0 2 Nilsen Ellen Anita Åsen 8030 Bodø
8784 §7 delvis Landbruk 848000 2459 58 12 0 0 Valle Johan Fredrik Teiebærveien 15 8026 Bodø
17075 §7 delvis Landbruk 1134000 3289 59 3 0 0 Larsen Tore Kjell Focus Terrasse Sjøgata 76 8200 Fauske
10193 §7 delvis Landbruk 40707000 118050 73 124 0 0 Halvorsen Grethe Langbergveien 1 8050 Tverlandet
5529 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1068000 3097 41 5 0 0 Rostad Magna Andrea Hunstad 8019 Bodø
6533 §7 delvis Landbruk leier ut jord 2928000 8491 42 4 0 0 Hunstad Wilhelm Gunvald Mørkved 8020 Bodø
6540 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1286000 3729 42 7 0 0 Mørkved Lise Janne Buveien 4 8020 Bodø
7147 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1496000 4338 43 4 0 0 Hermansen Liv Fenesveien 57 8020 Bodø
7149 §7 delvis Landbruk leier ut jord 863000 2503 43 6 0 0 Berg Agnar Thoralf Bertnes 8020 Bodø
7151 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1243000 3605 43 8 0 0 Støver Kjell Terje Fenesveien 34 8030 Bodø
7152 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1093000 3170 43 9 0 0 Rønning John Erik Oscar Wistings Vei 13 7020 Trondheim
7156 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1200000 3480 43 10 0 0 Nystad Eli Tiurveien 3 8028 Bodø
7157 §7 delvis Landbruk leier ut jord 805000 2334 43 12 0 0 Johansen Greta Innstrandveien 94 8020 Bodø
8170 §7 delvis Landbruk leier ut jord 3064000 8886 44 7 0 0 Støver Hanne Kathrine Fenes 8020 Bodø
8580 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1338000 3880 55 4 0 0 Støver Ole Julius Gammelveien 39 8030 Bodø
8774 §7 delvis Landbruk leier ut jord 430000 1247 58 1 0 0 Nestor Turid Lindebergåsen 42 C 1068 Oslo
8775 §7 delvis Landbruk leier ut jord 0 0 58 2 0 0 Bertnes Grete Angell Skovveien 6 A 257 Oslo
8777 §7 delvis Landbruk leier ut jord 250000 725 58 4 0 0 Nystad Julius Nystad Valle 8030 Bodø
8779 §7 delvis Landbruk leier ut jord 6000 17 58 6 0 0 Mogstad Ragnar Bjørndalslia 40 8029 Bodø
8780 §7 delvis Landbruk leier ut jord 1036000 3004 58 7 0 0 Nystad Solveig Marie Valle 8030 Bodø
8788 §7 delvis Landbruk leier ut jord 958000 2778 58 17 0 0 Jakobsen Arne Vallhaugveien 2 8030 Bodø
9114 §7 delvis Landbruk leier ut jord 203000 589 69 28 0 0 Thomassen Grethe Mathilde Steinvollveien 47 8050 Tverlandet
9201 §7 delvis Landbruk leier ut jord 0 0 70 9 0 0 Ljønes Ragnar Inkognito Terrasse 5 A 256 Oslo
3521 §7 Museum 3061000 8877 37 41 0 0 Nordlandsmuseet Museumsfor Prinsensg 116 8005 Bodø
11981 §7 Museum 5566000 16141 138 258 0 0 Nordland Fylkesmuseum Prinsensgt 116 8005 Bodø
1546 §7 Barnehage 3476000 10080 30 409 0 0 Stordalen Privatbarnehage Postboks 1194 8001 Bodø
1612 §7 Barnehage 5964000 17296 30 456 0 0 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
1614 §7 Barnehage 2983000 8651 30 458 0 0 Stiftelsen Lillevolden Barnehage Lillevolden 4 8011 Bodø
1615 §7 Barnehage 2736000 7934 30 459 0 0 Stiftelsen Lillevolden Barnehage Lillevolden 4 8011 Bodø

Side 48
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
2728 §7 Barnehage 1766000 5121 31 1487 0 0 Knerten Barnehage As Fjellveien 56 8011 Bodø
17004 §7 Barnehage 3015000 8744 31 1650 0 0 Saltvern Barnehage As Bodinveien 64 8009 Bodø
3696 §7 Barnehage 1757000 5095 37 297 0 1 Skeidhaugen Barnehage As Per Helgesen Vei 82 A 8013 Bodø
17762 §7 Barnehage 6046000 17533 37 416 0 0 Lille Frøbel As Notveien 2 8013 Bodø
17929 §7 Barnehage 6005000 17415 38 107 0 0 Jentoftsletta Barnehage Edvardsons Vei 4 8012 Bodø
4107 §7 Barnehage 1725000 5002 38 454 0 0 Vågønes Barnehage A/S Vågønes 8010 Bodø
4348 §7 Barnehage 917000 2659 39 20 0 0 Abrakadabra Barnehage As Sneveien 75 8013 Bodø
4450 §7 Barnehage 1691000 4904 39 135 0 0 Alstadosen Barnehage Lauvåsveien 26 B 8019 Bodø
4647 §7 Barnehage 2714000 7871 39 411 0 0 Nissebo Barnehage As Garnveien 28 8013 Bodø
4689 §7 Barnehage 3433000 9956 39 482 0 0 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
4691 §7 Barnehage 1329000 3854 39 487 0 0 Jensvoll Barnehage As Jensvollveien 18 B 8071 Bodø
4981 §7 Barnehage 2431000 7050 39 960 0 2 Rudolf Steinerstiftelsen I Garnveien 70 8013 Bodø
5252 §7 Barnehage 3083000 8941 40 354 0 0 Grønnåsen Barnehage As Grønnåsen 8073 Bodø
5334 §7 Barnehage 9508000 27573 40 418 0 0 Bodø Prosjektutvikling As Postboks 664 8001 Bodø
7045 §7 Barnehage 2931000 8500 42 620 0 0 Kjellmyrlia Barnehage A/S Kongleveien 1 8027 Bodø
7047 §7 Barnehage 3340000 9686 42 623 0 0 Messiosen Barnehage Mørkvedtråkket 7 8026 Bodø
7053 §7 Barnehage 3420000 9918 42 630 0 0 Studentsamskipnaden i Bodø Høgskolen i Bodø. 8049 Bodø
6951 §7 Barnehage 2312000 6705 42 773 0 0 Studentsamskipnaden i Bodø Høgskolen i Bodø. 8049 Bodø
7879 §7 Barnehage 5390000 15631 43 789 0 0 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
8023 §7 Barnehage 3154000 9147 43 917 0 0 Trollmyra Barnehage Trollbjørnveien 30 8028 Bodø
8073 §7 Barnehage 6853000 19874 43 945 0 0 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
12187 §7 Barnehage 5029000 14584 138 614 0 0 Anne-l Jonas Lies Gate 3 8007 Bodø
12550 §7 Barnehage 5686000 16489 138 1035 0 0 Barnas Hus Tordenskjolds Gate 11 8006 Bodø
17687 §7 Barnehage 4604000 13352 138 1035 0 1 Barnas Hus Tordenskjolds Gate 11 8006 Bodø
14893 §7 Barnehage 11618000 33692 138 3611 0 0 Rensåsen Daghjem Sivert Nielsens Gt 58 8007 Bodø
15444 §7 Barnehage 7046000 20433 138 4297 0 2 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
15445 §7 Barnehage 6540000 18966 138 4298 0 0 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
15456 §7 Barnehage 1458000 4228 138 4313 0 0 Bodø Barnehageutbygging As Postboks 1194 8001 Bodø
2796 §7 Skoletannlege 1405000 4074 31 1531 0 0 Saltvern Tannklinikk Reinslettveien 92 A 8009 Bodø
15041 §7 Skoletannlege 4407000 12780 138 3778 0 0 Bankgata Sentralklinikk Bankgata 24 B 8005 Bodø
2876 §7 Skole 38007000 110220 32 309 0 0 Bodø Vidreg. Skole 8041 Bodø
16141 §7 Skole 21215000 61524 37 204 0 0 Bodøsjøen Barneskole Bodøsjøveien 24 8070 Bodø
4650 §7 Skole 14043000 40725 39 414 0 0 Asphaugen Videregående Skole Amt.Heggesvei 3/4 8041 Bodø
6955 §7 Skole 96157000 278855 42 493 0 0 Bodin Videregående Skole 8026 Bodø
7268 §7 Skole 28730000 83317 43 198 0 0 Støver Skole Postboks 4, Mørkved 8032 Bodø
7269 §7 Skole 123829000 359104 43 200 0 0 Mørkvedmarka Skole Bjørndalsveien 14 8029 Bodø
9121 §7 Skole 8964000 25996 69 42 0 0 Løding Skole Løding 8050 Tverlandet
9403 §7 Skole 203424000 589930 70 300 0 0 Tverlandet Skole Postboks 153 8058 Tverlandet
12321 §7 Skole 4194000 12163 138 746 0 0 Bodø Vidregående Skole Postboks 291 8001 Bodø
12906 §7 Skole 8458000 24528 138 1424 0 0 Bankgata Skole Bankgata 26 8005 Bodø
13198 §7 Skole 58226000 168855 138 1707 0 0 Asphaugen Videregående Skole Amt.Heggesvei 3/4 8041 Bodø
13240 §7 Skole 86595000 251126 138 1748 0 0 Bodø Videregående Skole 8041 Bodø
14581 §7 Skole 7663000 22223 138 3150 0 0 St. Eystein Skole Hernesveien 22b 8003 Bodø
14741 §7 Skole 6959000 20181 138 3374 0 0 Nordland Fylkeskommune Prinsens Gate 100 8048 Bodø
14926 §7 Skole 4504000 13062 138 3667 0 0 Asphaugen Videregående Skole Amt.Heggesvei 3/4 8041 Bodø
12047 §7 Skole 73995000 214586 138 3825 0 0 Bodø Videregående Skole Torvgata 23 8001 Bodø
7046 §7 Idrett 22005000 63814 42 621 0 0 Mørkvedhallen Ba Postboks 6127 8031 Bodø
7133 §7 Idrett 2630000 7627 42 705 0 0 Bodø Bydrift /Idrett Postboks 319 8001 Bodø
4690 §7 Ideel organisasjon 4288000 12435 39 483 0 0 Bodø Røde Kors Boks 588 8001 Bodø
6412 §7 Ideel organisasjon 4948000 14349 41 1282 0 0 Bodø Kjøre- Og Rideklubb Postboks 6162 8031 Bodø
8196 §7 Ideel organisasjon 4267000 12374 44 45 0 0 Innstranden Sanitetsforrening 8030 Bodø

Side 49
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
8174 §7 Ideel organisasjon 452000 1311 44 58 0 0 Bodø Jeger- og Fiskerforening POSTBOKS 535 8001 Bodø
11992 §7 Ideel organisasjon 11078000 32126 138 355 0 0 Arb.Økonom.Fellesorg. Prinsensgt 115 8005 Bodø
12075 §7 Ideel organisasjon 428000 1241 138 506 0 0 Nasjonalfor For Folkehels Postboks 929 8001 Bodø
17688 §7 Ideel organisasjon 1081000 3135 138 1035 0 2 Bodø Røde Kors Postboks 588 8001 Bodø
13301 §7 Ideel organisasjon 2227000 6458 138 1806 0 0 Stiftelsen Speideren Ole Tobias Olsens vei 24 8021 Bodø
15768 §7 Ideel organisasjon 1392000 4037 138 3641 0 1 Bodø Sanitetsforening Postboks 214 8001 Bodø
14287 §7 Ideel organisasjon 1121000 3251 138 4379 0 0 Bodø Fallskjermklubb Postboks 471 8001 Bodø
8197 §7 Kultur 6656000 19302 44 46 0 0 Nordly Grendehus A/L Postboks 6199 8031 Bodø
9265 §7 Kultur 6133000 17786 70 87 0 0 Samf Huset Tverlandet Al Grindveien 19 8050 Tverlandet
12297 §7 Kultur 8036000 23304 138 719 0 0 Kulturkontoret Speiderveien 4 8008 Bodø
12363 §7 Kultur 6788000 19685 138 811 0 0 Bodø Kulturhus Postboks 774 8001 Bodø
2045 §5 Kirke 3933000 11406 31 507 0 0 Den Evang. Luth. Frikirke Postboks 626 8001 Bodø
3498 §5 Kirke 15545000 45080 32 884 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
3705 §5 Kirke 2797000 8111 37 324 0 0 Den Læsdadianske Forsamling Boks 4276 Jensvoll 8089 Bodø
3782 §5 Kirke 4886000 14169 38 4 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
7214 §5 Kirke 1972000 5719 43 90 0 0 Bertnes Bedehus Bertnes 8020 Bodø
9218 §5 Kirke 1297000 3761 70 25 0 0 Løding Bedehus Krykjemobakken 10 8050 Tverlandet
9594 §5 Kirke 8636000 25044 70 586 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
12341 §5 Kirke 5065000 14688 138 790 0 0 Katolsk Sogneprestembete Hernesveien 22 A 8003 Bodø
13875 §5 Kirke 8786000 25479 138 2224 0 0 Bodø Normisjon Boks 675 8001 Bodø
15092 §5 Kirke 4209000 12206 138 3885 0 0 Dominikarnerne V/S.Sunniva Alkeveien 7 8003 Bodø
15255 §5 Kirke 2751000 7978 138 4029 0 0 Bodø Adventistmenighet C/o Tnoe Storvollen 8016 Bodø
15348 §5 Kirke 5201000 15083 138 4145 0 0 Filadelfiamenigheten Postboks 335 8001 Bodø
12275 §5 Kirke 26990000 78271 138 4533 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
3163 §5 Statlig eier 33309000 96596 32 418 0 0 Statsbygg Midtnorge Postboks 233 3901 Porsgrunn
17338 §5 Statlig eier 9282000 26918 32 910 0 0 Rønvik Skole Amtm. Worsøes Gt.30 8012 Bodø
4050 §5 Statlig eier 73573000 213362 38 321 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
7259 §5 Statlig eier 79000 229 43 172 0 0 Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar
8835 §5 Statlig eier 86000 249 59 10 0 0 Statens Vegvesen Postboks 8142 Dep 33 Oslo
12229 §5 Statlig eier 33351000 96718 138 648 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
12232 §5 Statlig eier 2888000 8375 138 650 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
12233 §5 Statlig eier 2962000 8590 138 651 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
13552 §5 Statlig eier 59860000 359160 138 1974 0 0 Bodø Hovedflystasjon Forsyningskv. 8002 Bodø
13554 §5 Statlig eier 59860000 359160 138 1974 0 0 Bodø Hovedflystasjon Forsyningskv. 8002 Bodø
14119 §5 Statlig eier 1023000 2967 138 2500 0 0 Avinor As Postboks 150 2061 Gardermoen
15058 §5 Statlig eier 9601000 27843 138 3815 0 0 Avinor As Postboks 150 2061 Gardermoen
15568 §5 Statlig eier 1370000 3973 138 4436 0 0 Norway As 1 Utlandet
5097 §7 Landbruk 994000 2883 40 130 0 0 Carlsen Tor Hermann Grønnåsen 13 8073 Bodø
17984 §7 Landbruk 323000 937 40 630 0 0 Larsen Bjørg Varghaugen 50 8073 Bodø
7142 §7 Landbruk 1224000 3550 43 1 0 0 Bertnes Andreas Fenesveien 56 8020 Bodø
7148 §7 Landbruk 0 0 43 5 0 0 Pedersen Astrid Marie Kleivhammaren 12 8200 Fauske
8578 §7 Landbruk 0 0 55 2 0 0 Støver Kjell Terje Fenesveien 34 8030 Bodø
9202 §7 Landbruk 1042000 3022 70 10 0 0 Andreassen Gudmund Sjøveien 17 8050 Tverlandet
9096 §7 Landbruk leier ut jord 1423000 4127 69 2 0 0 Didriksen Trond Skarsvollveien 14 8050 Tverlandet
846 §5 Bodø kommune 167000 484 29 28 0 0 Bodø Kommune Næringssjefen Postboks 543 8001 Bodø
879 §5 Bodø kommune 45455000 131820 29 70 0 0 Løpsmark Skole Postboks 2554 8091 Bodø
1530 §5 Bodø kommune 6888000 19975 30 386 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
1710 §5 Bodø kommune 3826000 11095 31 110 0 0 Fagertun Prinsensgt 130 8005 Bodø
1723 §5 Bodø kommune 3229000 9364 31 121 0 0 Coldevin Ole Rølvågs vei 39 8021 Bodø
1733 §5 Bodø kommune 7483000 21701 31 137 0 0 Symra Dagsenter Skoleveien 9 8009 Bodø
1878 §5 Bodø kommune 4625000 13412 31 317 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø

Side 50
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
2022 §5 Bodø kommune 68849000 199662 31 486 0 0 Saltvern Skole Reinslettveien 92 8009 Bodø
2310 §5 Bodø kommune 16284000 47224 31 818 0 0 Kulturkontoret Speiderveien 4 8008 Bodø
2803 §5 Bodø kommune 6936000 20114 31 1540 0 1 Saltvern Skole V/Rektor 8009 Bodø
2804 §5 Bodø kommune 3245000 9410 31 1540 0 2 Bodø Kommune Postboks 319 8001 Bodø
2872 §5 Bodø kommune 43309000 125596 32 14 0 0 Rønvik Skole Amtm. Worsøes Gt.30 8012 Bodø
2973 §5 Bodø kommune 8933000 25906 32 180 0 0 Eiendomsktr. - Tjenestebygg Postboks 543 8001 Bodø
3179 §5 Bodø kommune 2955000 8570 32 436 0 0 Rønvik Helsebygg Amt. Worsøes Gate 32 8012 Bodø
16130 §5 Bodø kommune 3977000 11533 32 457 0 0 Bodø Kommune Ok-avd Postboks 319 8001 Bodø
3219 §5 Bodø kommune 6037000 17507 32 504 0 0 Rønvik Legesenter Fjellveien 1 8012 Bodø
3299 §5 Bodø kommune 1105000 3204 32 643 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
3479 §5 Bodø kommune 7298000 21164 32 821 0 0 Skivik Barnehage Holtan 6 8014 Bodø
3478 §5 Bodø kommune 276000 800 32 850 0 0 Skivik Barnehage Holtan 6 8014 Bodø
3703 §5 Bodø kommune 3634000 10539 37 309 0 0 Bodøsjøen Barnehage Bodøsjøveien 8013 Bodø
17493 §5 Bodø kommune 1164000 3376 37 355 0 0 Kontor Postboks 543 8001 Bodø
3794 §5 Bodø kommune 3286000 9529 38 14 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
3819 §5 Bodø kommune 216000 626 38 46 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
3867 §5 Bodø kommune 743000 2155 38 114 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
3870 §5 Bodø kommune 32171000 93296 38 119 0 0 Be-Etaten, Adm-Bygg Postboks 543 8001 Bodø
3892 §5 Bodø kommune 2124000 6160 38 141 0 0 Eiendomsktr. - Tjenestebygg Postboks 543 8001 Bodø
3979 §5 Bodø kommune 843000 2445 38 223 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
4120 §5 Bodø kommune 20955000 60770 38 477 0 0 Grønnåsen Skole Prestmarkveien 163 8074 Bodø
4123 §5 Bodø kommune 8952000 25961 38 482 0 0 Utne Beg Junkerveien 49 8010 Bodø
3745 §5 Bodø kommune 250000 725 38 683 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
4500 §5 Bodø kommune 39140000 113506 39 192 0 0 Alstad Barneskole Alstadveien 15 8079 Bodø
4565 §5 Bodø kommune 38439000 111473 39 265 0 0 Alstad U-Skole Postboks 4074, Jensvoll 8089 Bodø
4633 §5 Bodø kommune 3558000 10318 39 376 0 0 Stokkvika Barnehage Andreas Markussen Vei 2 8019 Bodø
4877 §5 Bodø kommune 2032000 5893 39 710 0 0 Kontor Postboks 543 8001 Bodø
5015 §5 Bodø kommune 4481000 12995 40 9 0 0 Bodø Dagsenter Lovise Engensvei 61 8013 Bodø
5050 §5 Bodø kommune 674000 1955 40 54 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
5550 §5 Bodø kommune 1215000 3524 41 26 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
5585 §5 Bodø kommune 0 0 41 66 0 0 Eiendomsktr. - Tjenestebygg Postboks 543 8001 Bodø
6068 §5 Bodø kommune 1803000 5229 41 679 0 0 Kystlaget Salta Postboks 685 8001 Bodø
5547 §5 Bodø kommune 82982000 240648 41 1164 0 0 Hunstad Ungdomsskole 8022 Bodø
6454 §5 Bodø kommune 721000 2091 41 1335 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
6455 §5 Bodø kommune 770000 2233 41 1336 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
6579 §5 Bodø kommune 46935000 136112 42 53 0 0 Bodø Kommune Postboks 319 8001 Bodø
6729 §5 Bodø kommune 1917000 5559 42 250 0 0 Kontor Postboks 543 8001 Bodø
8146 §5 Bodø kommune 35357000 102535 43 979 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
8848 §5 Bodø kommune 170000 493 60 9 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
8857 §5 Bodø kommune 31000 90 61 3 0 0 Kollan As Ingiers Vei 17 1167 Oslo
9127 §5 Bodø kommune 14352000 41621 69 52 0 0 Løding Barnehage 8050 Tverlandet
9623 §5 Bodø kommune 1167000 3384 70 610 0 0 Horn Torgeir Oskar Furuhaugen 22 8050 Tverlandet
9771 §5 Bodø kommune 37323000 108237 70 867 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
11984 §5 Bodø kommune 3584000 10394 138 300 0 0 Eiendomsktr. - Tjenestebygg Postboks 543 8001 Bodø
12128 §5 Bodø kommune 54635000 158442 138 561 0 0 Sentrum Sykehjem Rensåsgata 4 8005 Bodø
12260 §5 Bodø kommune 133000 386 138 686 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
12273 §5 Bodø kommune 86916000 252056 138 700 0 0 Bodø Kommune - Sentraladm. Postboks 319 8001 Bodø
12299 §5 Bodø kommune 46572000 135059 138 726 0 0 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
12517 §5 Bodø kommune 4252000 12331 138 990 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
12626 §5 Bodø kommune 155000 450 138 1122 0 0 Asphaugen Videregående Skole Amt.Heggesvei 3/4 8041 Bodø
12679 §5 Bodø kommune 1579000 4579 138 1184 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø

Side 51
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
12751 §5 Bodø kommune 20000 58 138 1263 0 0 Be-Etaten, Utleiebygg Postboks 543 8001 Bodø
12811 §5 Bodø kommune 988000 2865 138 1318 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
12966 §5 Bodø kommune 16368000 47467 138 1471 0 0 Bodø Kommune - Sentraladm. Postboks 319 8001 Bodø
13095 §5 Bodø kommune 670000 1943 138 1588 0 0 Bodø Havn Kf Postboks 138 8001 Bodø
13145 §5 Bodø kommune 1115000 3234 138 1650 0 0 Speiderpikenes Hus V/Schøder Løpsmarka 16 8015 Bodø
13439 §5 Bodø kommune 8383000 24311 138 1924 0 0 Kontor Postboks 543 8001 Bodø
12294 §5 Bodø kommune 91845000 266351 138 1974 0 0 Oljeselskapenes Fellesanlegg Postboks 1154, Sentrum 107 Oslo
13719 §5 Bodø kommune 8527000 24728 138 2097 0 1 Be-Etaten, Utleiebygg Postboks 543 8001 Bodø
13754 §5 Bodø kommune 8993000 26080 138 2123 0 0 Bodø Kommune - Sentraladm. Postboks 319 8001 Bodø
14061 §5 Bodø kommune 34715000 100674 138 2408 0 0 Kirkhaugen Skole Skillbakken 3 8012 Bodø
14120 §5 Bodø kommune 4782000 13868 138 2496 0 0 Bodø Flyklubb Postboks 268 8001 Bodø
14564 §5 Bodø kommune 23683000 68681 138 2568 0 0 Bodø Kirkelige Fellesråd Postboks 1094 8001 Bodø
14185 §5 Bodø kommune 5293000 15350 138 2633 0 0 Grand Bodø Ik Postboks 252 8001 Bodø
14220 §5 Bodø kommune 476000 1380 138 2678 0 0 Eiendomsktr. Grunnseksjon Postboks 543 8001 Bodø
14360 §5 Bodø kommune 110000 319 138 2869 0 0 Bodø Kommune Postboks 319 8001 Bodø
14673 §5 Bodø kommune 2845000 8250 138 3275 0 0 Ok-avd, Kulturkontoret Postboks 413 8001 Bodø
14695 §5 Bodø kommune 968000 2807 138 3307 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
14827 §5 Bodø kommune 902000 2616 138 3521 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
14828 §5 Bodø kommune 891000 2584 138 3522 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
14862 §5 Bodø kommune 2731000 7920 138 3555 0 0 Asphaugen Vidregående Skole Torvgata 34 8041 Bodø
14863 §5 Bodø kommune 21917000 63559 138 3556 0 0 Eiendomsktr. - Tjenestebygg Postboks 543 8001 Bodø
14892 §5 Bodø kommune 1976000 5730 138 3610 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
14952 §5 Bodø kommune 2984000 8654 138 3705 0 0 Vestbyen Barnehage Leif Jensons Plass 2 8003 Bodø
15044 §5 Bodø kommune 813000 2358 138 3781 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15339 §5 Bodø kommune 23799000 69017 138 4129 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15389 §5 Bodø kommune 99000 287 138 4210 0 0 Unicum Drift A/s Postboks 1245 8001 Bodø
12364 §5 Bodø kommune 6930000 20097 138 4258 0 0 Aspåsen Skole Hålogalandsgt. 25 8003 Bodø
15421 §5 Bodø kommune 5875000 17038 138 4267 0 0 Asphaugen Barnehage Parkveien 42 8003 Bodø
15451 §5 Bodø kommune 216000 626 138 4306 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15461 §5 Bodø kommune 45456000 131822 138 4319 0 0 Stadiontunet Sykehjem Gamle Riksvei 20 8008 Bodø
15477 §5 Bodø kommune 114000 331 138 4344 0 0 Kontor Postboks 543 8001 Bodø
15491 §5 Bodø kommune 4733000 13726 138 4364 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15577 §5 Bodø kommune 71293000 206750 138 4454 0 0 Rehabiliteringssenteret Gamle Riksvei 18 8008 Bodø
1068 §7 Bodø kommune boligstiftelse 515000 1494 29 281 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
1096 §7 Bodø kommune boligstiftelse 7709000 22356 29 305 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
1496 §7 Bodø kommune boligstiftelse 3591000 10414 30 329 0 0 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
1497 §7 Bodø kommune boligstiftelse 19446000 56393 30 331 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
1613 §7 Bodø kommune boligstiftelse 3013000 8738 30 457 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
1498 §7 Bodø kommune boligstiftelse 2282000 6618 30 475 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
4851 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1908000 5533 39 688 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
17997 §7 Bodø kommune boligstiftelse 6950000 20155 41 597 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
6130 §7 Bodø kommune boligstiftelse 7645000 22170 41 741 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
6676 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1316000 3816 42 188 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
17444 §7 Bodø kommune boligstiftelse 416000 1206 42 209 0 0 Bodø Kommunale Boligstifte Postboks 319 8001 Bodø
17445 §7 Bodø kommune boligstiftelse 412000 1195 42 210 0 0 Bodø Kommunale Boligstifte Postboks 319 8001 Bodø
7298 §7 Bodø kommune boligstiftelse 5945000 17240 43 261 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
7330 §7 Bodø kommune boligstiftelse 2585000 7496 43 309 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
8012 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1997000 5791 43 904 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
8024 §7 Bodø kommune boligstiftelse 2023000 5867 43 918 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
8026 §7 Bodø kommune boligstiftelse 2631000 7630 43 919 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
8027 §7 Bodø kommune boligstiftelse 32237000 93487 43 925 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø

Side 52
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
8028 §7 Bodø kommune boligstiftelse 913000 2648 43 925 0 1 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8029 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 2 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8030 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 3 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8031 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 4 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8032 §7 Bodø kommune boligstiftelse 838000 2430 43 925 0 5 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8033 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 6 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8034 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 7 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8035 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 8 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8036 §7 Bodø kommune boligstiftelse 913000 2648 43 925 0 9 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8037 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 10 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8038 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 11 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8039 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 12 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8040 §7 Bodø kommune boligstiftelse 838000 2430 43 925 0 13 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8041 §7 Bodø kommune boligstiftelse 838000 2430 43 925 0 14 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8042 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 15 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8043 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 16 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8044 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 17 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8045 §7 Bodø kommune boligstiftelse 913000 2648 43 925 0 18 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8046 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 19 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8047 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 20 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8048 §7 Bodø kommune boligstiftelse 838000 2430 43 925 0 21 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8049 §7 Bodø kommune boligstiftelse 838000 2430 43 925 0 22 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8050 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 23 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8051 §7 Bodø kommune boligstiftelse 707000 2050 43 925 0 24 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8052 §7 Bodø kommune boligstiftelse 803000 2329 43 925 0 25 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8053 §7 Bodø kommune boligstiftelse 803000 2329 43 925 0 26 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8054 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1125000 3262 43 925 0 27 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8055 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1125000 3262 43 925 0 28 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8056 §7 Bodø kommune boligstiftelse 803000 2329 43 925 0 29 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
9413 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1225000 3552 70 306 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
9544 §7 Bodø kommune boligstiftelse 4310000 12499 70 540 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
10026 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1158000 3358 71 227 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
12261 §7 Bodø kommune boligstiftelse 1473000 4272 138 687 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
12298 §7 Bodø kommune boligstiftelse 2395000 6946 138 720 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15025 §7 Bodø kommune boligstiftelse 4344000 12598 138 3765 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15124 §7 Bodø kommune boligstiftelse 22912000 66445 138 3928 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15323 §7 Bodø kommune boligstiftelse 16739000 48543 138 4098 0 0 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
15464 §7 Bodø kommune boligstiftelse 18404000 53372 138 4324 0 2 Eiendomsktr. - Boligseksjon Postboks 319 8001 Bodø
12322 §7 Fengsel (kriminalomsorg i frihet) 38108000 110513 138 748 0 0 Statsbygg Fakturamottak Postboks 233 3901 Porsgrunn
12415 §7 Fengsel (kriminalomsorg i frihet) 4804000 13932 138 859 0 0 Kriminalomsorgen Region No Postboks 2651 Sentrum 7415 Trondheim
4035 §7 Sykehjem 14156000 41052 38 301 0 0 N K S Nordl Krets Junkerveien 67 8010 Bodø
16821 §7 Sykehjem 35947000 104246 38 642 0 0 Hovdejordet Sykehjem Vebjørn Tanbergs Vei 7 8076 Bodø
17690 §7 Sykehjem 247172000 716799 38 659 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
9772 §7 Sykehjem 6672000 19349 70 873 0 1 Eiendomskontoret Postboks 543 8001 Bodø
8156 §7 Idrett 1543000 4475 43 1002 0 0 Innstrandens Idrettslag Postboks 6280 8031 Bodø
15091 §7 Idrett 750000 2175 138 3883 0 0 B&oi - Klubbhus Postboks 40 8001 Bodø
15326 §7 Idrett 10264000 29766 138 4101 0 0 Bodø Tennisklubb Boks 458 8001 Bodø
15354 §7 Idrett 82811000 240152 138 4153 0 0 Bodø Spektrum As Postboks 1 8088 Bodø
15465 §7 delvis Museum 6325000 18342 138 4327 0 0 Norsk Luftfartssenter Bodø As Postboks 1124 8001 Bodø
1478 §5 Sykehus 47523000 137817 30 309 0 0 Vollen Sykehjem Vollveien 30 8011 Bodø
2961 §5 Staten Forsvarsdept. 595000 1726 32 166 0 0 Forsvarsbygg Mo Bodø 8041 Bodø

Side 53
AvtaleNr FritakTekst Grunnlag Skatt Gnr Bnr Fnr Snr Navn1 Adresse1 Postnr Poststed
16829 §5 Staten Forsvarsdept. 862000 2500 32 256 0 0 Forsvarsbygg Res.nr:50644 Postboks 4394 2308 Hamar
2971 §5 Staten Forsvarsdept. 3288000 9535 32 916 0 0 Fjellanlegget Kvalvika As C/O Stadssalg 8004 Bodø
13545 §5 Staten Forsvarsdept. 101029000 292984 138 1974 0 0 Forsv.Distr.Ing. Boks 357 8001 Bodø
6953 §5 delvis Landbruk/Forskning 7616000 22086 42 488 0 0 Statsbygg Midtnorge Postboks 233 3901 Porsgrunn
12230 §5 delvis Sykehus 8761000 25407 138 274 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
15115 §5 delvis Kirke 404000 1172 138 3920 0 0 Vitner Reinslettveien 40 8006 Bodø
13283 §5 delvis Staten Avinor 12145000 35220 138 2813 0 0 Avinor As Postboks 150 2061 Gardermoen
14875 §5 delvis Staten jernbane 5456000 15822 138 3583 0 0 Nsb Eiendom As Skippergt. 31 48 Oslo
15899 §5 delvis Bodø kommune Havnevesen 1090000 3161 138 38 0 0 Bodø Havn Kf Postboks 138 8001 Bodø
14522 §5 delvis Bodø kommune Havnevesen 7488000 21715 138 3068 0 0 Bodø Havn Kf Postboks 138 8001 Bodø
15060 §5 delvis Bodø kommune Havnevesen 11694000 33913 138 3817 0 0 Bodø Havn Kf Postboks 138 8001 Bodø
15346 §5 delvis Bodø kommune Havnevesen 3362000 9750 138 4142 0 0 Bodø Havn Kf Postboks 138 8001 Bodø
15495 §5 delvis Bodø kommune Havnevesen 2227000 6458 138 4375 0 1 Bodø Havn Kf Postboks 138 8001 Bodø
1879 §7 delivis Barnehage 1620000 4698 31 320 0 0 Nordland Fylkeskommune 8048 Bodø
2480 §7 delivis Barnehage 540000 1566 31 1048 0 0 Miljøbarnehagen As Postboks 29 8032 Bodø
4624 §7 delivis Barnehage 1653000 4794 39 361 0 0 Elisabeth M Skogsveien 43 8021 Bodø
6228 §7 delivis Barnehage 8622000 25004 41 873 0 0 Bodø Kommune Postboks 319 8001 Bodø
15672 §7 delivis Barnehage 10862000 31500 42 722 0 0 Bygg Og Drift As Kongsdatterveien 20 8028 Bodø
14894 §7 delivis Barnehage 38252000 110931 138 3613 0 0 Nordlandssykehuset Hf 8092 Bodø
16892 §5 Bodø kommune barnehage 2156000 6252 31 549 0 1 Maskinisten Friluftsbarneh Junkerveien 121 8011 Bodø
2401 §5 Bodø kommune barnehage 1399000 4057 31 946 0 0 Barnehage Einmoveien 41 8009 Bodø
3066 §5 Bodø kommune barnehage 1321000 3831 32 830 0 0 Asplund Kirsti Pauline Nonshaugen 95 B 8015 Bodø
3718 §5 Bodø kommune barnehage 1550000 4495 37 343 0 0 Bodøsjøen Barnehage Bodøsjøveien 8013 Bodø
16242 §5 Bodø kommune barnehage 4698000 13624 37 396 0 0 Lille Frøbel As Notveien 2 8013 Bodø
6384 §5 Bodø kommune barnehage 5570000 16153 41 1138 0 0 Hunstad Øst Barnehage Galnåsmyra 51 8022 Bodø
7959 §5 Bodø kommune barnehage 4839000 14033 43 862 0 0 Mørkvedmarka Barnehage Bjørndalsveien 10 8029 Bodø
9757 §5 Bodø kommune barnehage 2655000 7700 70 841 0 0 Maurtua Barnehage Diket 8050 Tverlandet
9768 §5 Bodø kommune barnehage 5820000 16878 70 864 0 0 Engmark Barnehage Engmark 8050 Tverlandet
14953 §5 Bodø kommune barnehage 3104000 9002 138 3707 0 0 Leif Aunes Vei Barnehage Leif Aunes Vei 3 8012 Bodø
16142 §7 delvis skole/undervisning 85419000 247715 138 4550 0 0 Bodø Spektrum KF Postboks 1, Plassmyra 8088 Bodø

Adresse: Høgskolen i Bodø
8049 Bodø
Telefon: 75 51 72 40
Telefax: 75 51 72 39
E-post: ssib@hibo.no
Web: www.ssib.no
Org.nr.: NO951103217MVA
Bystyret
Bodø kommune
Postboks 413
8001 Bodø
Bodø 30. november 2009
ANG. ØKONOMIPLAN 2010-2013 FOR BODØ KOMMUNE – SAK TIL BYSTYRET 9.-10.
DESEMBER 2009 : SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT
Studentsamskipnaden i Bodø skal, i samarbeid med Høgskolen i Bodø og Politihøgskolen avd.
Bodø, legge til rette for et helhetlig læringsmiljø for studentene. I denne sammenheng er
studentboliger et viktig bidrag. Et tilfredsstillende boligtilbud er ofte avgjørende for om
studentene velger å studere i Bodø, og Studentsamskipnaden i Bodø er en viktig aktør i dette
arbeidet. Vi samarbeider med det private utleiemarkedet, men uten våre boliger ville det vært
en svært vanskelig boligsituasjon for studentene.
Studentsamskipnaden i Bodø har til oppgave å levere velferdstjenester til studenter og
driver i hovedsak ikke i konkurranse med andre. Våre overskudd går i sin helhet tilbake til
virksomheten og dermed til studentene. Våre inntekter er i hovedsak basert på salg og
utleie til studenter. Vi får statstilskudd til bygging av studentboliger, men ikke til drift av
disse. Dette innebærer at studentene må betale økning i våre driftskostnader gjennom
prisen på våre varer og tjenester. Når vi nå ser at det foreslås en økning i
eiendomsskattesatsen, bekymrer dette oss ut fra hensynet til studentene. En økning som
foreslått vil innebære en kostnadsøkning på ca. kr. 108.000 pr. år (en økning på ca. 34 %)
og dette må betales av våre leietakere.
Flere studentsamskipnader i landet har fått fritak for eiendomsskatt, eller fått en ordning
som innebærer bunnfradrag for hver boligenhet, også hybler. Denne ordningen
innebærer at eiendomsskatten blir svært lav eller tilnærmet null. I henhold til ”Lov om
eigedomsskatt til kommunane” har kommunen mulighet til å frita for eiendomsskatt bl.a.
”Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke
eller staten (§7bokstav a). De økonomiske ringvirkningene for hele Bodø kommune som
følge av virksomheten ved Høgskolen i Bodø og Politihøgskolen avd. Bodø er betydelige.
Det er viktig at det legges best mulig til rette for at Bodø kan fortsette å være en god
studentby. Studentsamskipnaden i Bodø ber derfor om at kommunen fritar
studentboligene for eiendomsskatt.
Vi håper at Bodø kommune også i denne saken ser positivt på sitt ansvar som vertskommune
for studenter.
Med vennlig hilsen
Bente Larsen
Direktør
Side 54

Byen og havna
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
11.01.2010 1228/2010 2010/1031
Saksnummer Utvalg Møtedato
Formannskapet 27.01.2010
Bystyret 11.02.2010
Byen og havna. Årsrapport 2009. Arbeidsprogram 2010. Bruk
av DA-midler.
Sammendrag
Årsrapporten for 2009 for Byen og havna viser en framdrift og oppgaveløsning som vedtatt. Det
framstår spennende, men krevende byutviklingsmuligheter knyttet til havna. Planarbeidet
foreslås videreført med samme styrke i 2010.
Det tas til orde for å utvide den økonomiske rammen for DA-bypilar Bodø nasjonalhavn til 150
mill kr. Dette vil bidra til ny terminalkai og kapasitetsutvidelse ved kaiene på Valen i tillegg til
anleggsstart på Lille Hjertøy før 2013.
Saksopplysninger
Bakgrunn
Bystyret behandlet videreføring av nasjonalhavnprosjektet på sitt møte 12.02.09. Det ble gitt
følgende rammer for dette arbeidet:
1. Bodø bystyre vedtar at prosjektgruppens sammendrag og anbefalinger, datert 20.01.09 i pkt. 1-
15 legges til grunn for arbeidet med Bodø stamnettshavn, byutviklingsprogram 2016.
2. Bystyret foreslår at midlene til DA bypilar Bodø nasjonalhavn konsentreres om realisering av
Terminalkai Nord. Mulige restmidler bruks som finansieringsbidrag til utvikling av
Kvalvikodden og Havnepromenade.
Dette byutviklingsprogrammet er senere gitt betegnelsen Byen og havna.
Årsrapport 2009:
Saksutviklingen i 2009 har bidratt til at det ved årsskiftet foreligger:
- en ferdigstilt spuntkai ved Småbåthavna
- en planfaglig utredning for prinsipielle plangrep knyttet til Ytre havn
- utkast til en kommunedelplan for Ytre havn med konsekvensutredning (KU) klar til formell
behandling i planutvalget
- utkast til reguleringsplan for Kvalvikodden med KU klar til behandling i planutvalget
- en planfaglig utredning av kort- og langsiktige løsninger for videreutvikling av stamnettsterminal
Bodø
Side 55

- et forprosjekt for Terminalkai Nord som har ført til en tenkepause i bruk av DA-midler pga
tekniske / økonomiske årsaker og fordi man fikk lite igjen for pengene.
- resultat av grunnundersøkelser for 8 lokaliteter i programområdet
- en forstudie / sak om samarbeid i videre utvikling av kaiene på Valen
- et bedre grunnlag for teknisk / økonomiske analyser av utfordringene knyttet til Molo vest – ny
småbåthavn
Vedlagte årsrapport viser at:
- mål og framdrift for utviklingsoppgavene i 2009 er i hovedsak er oppnådd
- ressursbruken er en tverrfaglig arbeidsinnsats tilsvarende 1,7 årsverk, verdisatt til ca 1,5 mill kr
og kjøpte tjenester for 5,1 mill kr, til sammen 6,6 mill kr
- det er igangsatt mange utviklingsoppgaver som må følges tungt opp i 2010
Vurderinger
Utfordringene
Det arbeides samtidig med flere, strategiske viktige og krevende prosjekt. Noen kan og skal gi
resultater på kort sikt, mens andre må påregnes gjennomført i flere steg over tid.
Utviklingsarbeidet i 2009 har gitt noen faglige anbefalinger i viktige spørsmål, men også klarlagt
utfordringer både teknisk, økonomisk og i forhold til prosessmessig håndtering.
Rådmannen vil spesielt nevne:
- Kommunalteknisk kontor har stått for bygging av spuntkaia ved Småbåthavna. Arbeidet er
gjennomført til planlagt tid og innenfor budsjettrammen. Kontoret har med dette fått ytterligere
styrket sitt erfaringsgrunnlag på havnekonstruksjoner.
- Terminalkai Nord ble et større løft enn forutsatt. Det foreligger imidlertid et alternativ,
Terminalkai Sør som synes å være mer fordelaktig. Den gir en mer fleksibel utnytting av
kaikapasiteten og muligheter for en reorganisert bruk av bakarealene. Hurtigruta flyttes da inn til
sentrum. Det gjenstår å se om det er tekniske løsninger som tilfredsstiller funksjonelle krav til en
akseptabel kostnad.
- Kvalvikodden er framdriftsmessig prioritert. Området vil gi rask tilgang på næringstomter som
byen trenger. I tillegg til allerede investerte midler i grunnervervet, må det investeres i ny
adkomst. Den anbefalte løsningen er kostbar, men håndterbar. Alternativene er langt dyrere.
- Molo vest / ny småbåthavn kan ha i seg større tekniske / økonomiske utfordringer enn tidligere
antatt. Skisseprosjektets forutsetninger må verifiseres og videreføres fram til et
beslutningsgrunnlag. Grunnforholdene kan bli vanskelig å håndtere tidsmessig og økonomisk.
Derfor utredes også alternativer i forbindelse med gjennomganen av Ytre havn.
- Lille Hjartøy har spennende perspektiv. Området vil i løpet av 2010 bli planklarert. Et nytt
pukkverk og en utvidet DA-ramme, kan bidra til anleggsstart på øya. Dette åpner for både en
langsiktig utviklingsforløp og / eller en offensiv beredskap i forhold til oljenæringen.
- Den marine og maritime næringsklyngen på Valen, Burøya og Nyholmen er en næringsmessig
”gullhøne” for Bodø. Det er konkurranse om så vidt sentrumsnære arealene og et
konfliktpotensial i forhold til annen virksomhet. Kommunens næringsarealer bør forvaltes slik at
man støtter opp om videreutvikling av dette nasjonale, pelagiske tyngdepunktet.
- Samarbeidet om videreutvikling av kaiene på Valen må ses i relasjon til utvidelser av
produksjonen ved en av de store bedriftene og styrking av den marine næringsklyngen på Valen
og Burøya.
- Stamnettsterminalen reiser mange spørsmål. Bodø er sterkt utfordret som godsknutepunkt.
Bodøterminalens bygninger og arealer er nedslitte og lite egnet for moderne godsomslag. Der
søkes etter et godt langsiktig grep for utvikling av bane- og vegløsninger. Det er utarbeidet to
alternativer for vegforbindelsen mellom rv 80 og Jernbaneveien. Bodø har muligheter og fortrinn,
Side 56

men må på offensiven i forhold til ytre prosesser i transportsektoren. Hovedaktørene må
samarbeide om å finne strategiske grep som i sum sikrer og utvikler godsgjennomstrømningen.
Reguleringsplanprosessen gir en anledning til diskusjon om funksjonsdeling, effektivisering og
modernisering.
- Det er behov for en grensegang i ansvars- og arbeidsdeling mellom Bodø kommune og Bodø
havn KF. Foretaket skal i 2010 legge fram forslag til reviderte vedtekter i anledning endring av
havne- og farvannsloven. I den sammenheng bør foretakseier se nærmere på havnas rolle i
forhold til annen kommunal virksomhet slik at det blir en fornuftig forvaltning av fellesskapets
ressurser.
- Bodø havn KF har nå i liten grad anledning til å bidra med egne midler til de store
investeringsoppgavene i havna. Foretakets økonomiske grunnlag bør styrkes slik at det kan
ivareta både nødvendige vedlikeholdsoppgaver og investeringer innenfor sitt primære
ansvarsområde, jf løsningsgrepet i kaiene på Valen.
- Det er mange tekniske utbyggingsoppgaver og uavklarte spørsmål knyttet til kaiene i distriktet.
Organisatoriske løsninger for å samle fagkompetanse på tekniske havnespørsmål bør vurderes
nærmere.
- I sum representerer infrastruktur prosjektene i oppgave porteføljen et økonomisk løft på mange
hunder millioner kroner. Gjennomføringsgraden vil i stor grad avhenge av evnen til å velge
enkle, men funksjonelle løsninger (= til akseptable kostnader), kombinasjonsløsninger der dette
er mulig (= flere finansieringskilder / spleiselag) og samarbeidsopplegg med private som kan
bidra til ressursmobilisering og risikospredning.
Det foreligger nå et materiale som kan bidra til å sortere og prioritere oppgaveløsningen. Dette
materialet anbefales videreutviklet i 2010 samtidig som det legges opp til prosesser som involverer
både samarbeidspartnere og beslutningstakere i anstrengelsene for å finne gode, langsiktige
helhetsløsninger.
Arbeidsprogram 2010
Det foreslås at utviklingsarbeidet videreføres ut fra følgende mål og rammer:
Ytre havn,
Lille Hjartøy
Kvalvik-odden
Valen og
Burøya
Terminalkai
Nord / Sør
Stamnettsterminalen
Molo vest - ny
småbåthavn
Grensegang
Bodø havn KF
og Bodø
- formelle planavklaringer gjennom behandling av KDP Ytre havn
- utvikle et beslutningsgrunnlag for oppstart på Lille Hjartøy, bl.a. geologiske
undersøkelser for mulig pukkverk, kryssing av Nyholmssundet, framføring av vei på
Lille Hjartøy, utredning av OPS-modell m.m.
- formell planavklaring, behandling av reguleringsplanen
- forberede grunnererverv og avtaleforhold for rask oppstart
- detaljplanlegge kommunaltekniske anlegg og forberede oppstart av anleggsarbeider
- bygge nye kaier på Valen
- videreutvikle kommunalteknisk infrastruktur på Burøya
- planmessig legge til rette for videreutvikling av den marine næringsklyngen
- avklare om det skal satses på Terminalkai Nord eller Sør som nå vurderes som et bedre
alternativ både i forhold til å utvide kaikapasiteten og for bruk av bakenforliggende
arealer
- videreføre valgt løsning med sikte på rask oppstart
- framlegg og behandling av reguleringsplanene
- videreutvikle kortsiktige løsninger / rokkeringer i bruken av terminalområdet og for
veiløsningene i område, herunder hovedadkomsten
- forstudie for å styrke godsknutepunktets konkurransekraft i markedet
- ny teknisk / økonomisk analyse av moloene som skal skjerme havna
- utvikle prospekt / beslutningsgrunnlag for videre håndtering av prosjektet
- vurdere alternative løsninger i tilfelle Molo vest blir vanskelig å gjennomføre
- (reviderte vedtekter for Bodø havn KF, forslag fremmes av foretaket)
- foretakeiers gjennomgang av ansvars- og arbeidsdeling i forhold til arealforvaltning,
distriktshavnene, økonomi/organisering/fagkompetanse i forhold til utvikling og
Side 57

kommune
Økonomi
vedlikehold av havnekonstruksjoner
- utvikle en revidert DA-søknad der også økonomisk ramme søkes hevet
- søke samarbeidsløsninger som styrker grunnlaget for gjennomføring av
utviklingsoppgavene
Bruk av DA-midlene
DA Bodø diskuterer mål og handlingsplaner for bruk av DA-midlene framover. På havnesiden
ligger det strategiske oppgaver av stor betydning for Bodø og Nordland. Etter at det nå framstår et
mer funksjonelt alternativ til Terminalkai Nord, nye utfordringer knyttet til
næringsmiddelindustrien og en mulighet for oppstart på Lille Hjartøy med pukkproduksjon og
klargjøring av næringsarealer på sikt, er det naturlig for Bodø kommune å fremme et revidert
utviklingsprogram basert på disse prosjektene og med forslag om en høgre økonomisk ramme.
Tiltak i prioritert rekkefølge DA-bidrag Kommentarer
1. Terminalkai Sør 75 mill kr Foreløpig ramme basert på tilpassede løsninger
2. Kaiutvikling på Valen 16 mill kr 1/2 av totalkostnad
3. Start Lille Hjartøy 59 mill kr Ca 42 % av åpningskostnader på anslagsvis 140 mill kr
SUM DA midler til bypilar havn 150 mill kr Søkes hevet / doblet fra avsatte ca 75 mill kr (inkl renter)
Søknadsgrunnlaget må bearbeides nærmere.
Saken har fått prosjektgruppens tilslutning i møte 14.01.10. Den blir lagt fram for styringsgruppen
på møte den 20.01.10 og for havnestyret den 28.01.10. Synspunkter herfra vil bli referert.
Forslag til innstilling
1. Bodø bystyre tar årsrapporten for 2009 for byutviklingsprogrammet Byen og havna til
orientering.
2. Bodø bystyre vedtar arbeidsprogrammet for 2010 slik det framgår i saksframlegget.
3. Bodø bystyre ber om at den økonomiske rammen for DA midler til Bodø nasjonalhavn økes til
150 mill kr, inklusive tillagte renter. En utvidet ramme vil bidra en tidlig oppstart på Lille
Hjartøy.
4. Bodø bystyre prioriterer i rekkefølge DA-bidrag til realisering av større kaikapasitet ved
Bodøterminalen (fortrinnsvis Terminalkai Sør), utvidelse av kaiene på Valen og et økonomisk
bidrag til anleggsstart på Lille Hjartøy. Formannskapet gis fullmakt til å vedta et revidert
utviklingsprogram som grunnlag for DA-søknaden.
Svein Blix
rådmann
Saksbehandler: Steinar Skogstad (i samråd med prosjektgruppen)
Trykte vedlegg:
1. Årsrapport 2009
Side 58

Byen og havna. Byutviklingsprogram 2016.
Vedlegg
Årsrapport 2009.
Arbeidsgrunnlaget
- Nasjonalhavnprosjektet og vedtak av havnebruksplanen i 2006
- Vedtatt økonomiplan 2009-2012
- Reorganisering av prosjektet i januar 2009.
- Bystyrebehandling av grunnlaget 12.02.09 med oppdatering / justering av havnebruksplanen, et
utbyggingsprogram som havna som imøtekommer DA Bodøs krav, anbefaling bruk av DA midler og
oppgaveprioritering.
- Reetablering av prosjektorganisasjon / styringsgruppe
Programstrategier i følge bystyresaken:
- utviklingsarbeidet skal knyttes til økonomiplanens investeringsbudsjett / realistiske ressursrammer og at
plan- og utviklingsoppgavene prioriteres deretter
- Spuntkai i Småbåthavna, Kvalvikodden, Terminalkai Nord og Molo Vest har prioritet
- Planmessig avklaring av Ytre havn / Lille Hjartøy og detaljplanlegging av stamnettsterminalen skal ellers
oppmerksomhet
- >> første halvår 2009: sette i gang utredninger
- >> andre halvår 2010: grunnlag for faglige diskusjoner og konklusjoner om løsningsvalg
Arbeidsoppgaver 2009 og status
Oppgaver
Reorganisering
byutviklingsprogrammet
Spuntkai Molorota
– Sjøgata 1
Status
- Programgrunnlaget vedtatt av bystyret 12.02.09.
- Informasjonsmøte havnestyret og i PNM
- Prosjektgruppe (PG) reetablert med suppleanter – herunder utvidet PG for
stamnettsterminalen (Statens vegvesen og Jernbaneverket)
- Styringsgruppen (SG) etablert
- Anleggsstart i 2008
- Ansvarlig gjennomfører: kommunalteknisk kontor
- Prosjektet er ferdigstilt etter planene og innenfor budsjettet.
Terminalkai Nord - Ansvarlig for gjennomføring: Bodø havn KF
- Eiendomskontoret engasjert som faglig rådgiver
- Forprosjekt klart som forutsatt i juni
- Konklusjon i forprosjektet: krevende teknisk og økonomisk! SG / havnestyret besluttet å ta en
tenkepause og utrede alternativer, jfr ”Terminalkai Sør”
- (Søknad om DA bidrag behandlet av bystyret og sendt DA Bodø)
Molo vest – ny
småbåthavn
Planmessig
avklaring Ytre
havn
- Prosjektbeskrivelse utarbeidet med mål om å få prospekt klart høsten 2009.
- Kontakt- og informasjonsmøter med interessentgrupper gjennomført
- Supplerende grunnundersøkelser gjennomført, noe forsinket.
- Tilbudsforespøsel om bistand til en ny teknisk / økonomisk gjennomgang av avskjerming
(nye moloer) sendt ut. Utredningen skal foreligge i mars 2010.
- Siktemålet er at det skal framlegges og behandles et prospekt / beslutningsgrunnlag for mulig
oppfølging av delprosjektet i løpet av 1. halvår 2010.
- Det er ikke avsatt kommunale midler i økonomiplanen til denne investeringsoppgaven.
- Konsulentarbeid konkurranseutsatt. Rambøll engasjert for oppgaven. Flere temautredninger
bestilt, bl.a. om massespørsmålet, tilrettelegging for oljevirksomhet, mulig flytting av
fergeterminalen og oljeanleggene på Burøya.
- Utviklingsoppgaven gjennomføres i to steg: først en planfaglig utredning (PU) for å avklare
Side 59

prinsipielle løsninger, så utforming av en kommunedelplan (KDP) med
konsekvensutredning.
- Informasjonsmøte / fagseminar i juni.
- Rambøll leverte både PU og KDP før jul. Prosjektgruppen har gitt sine anbefalinger.
- Materialet legges fram for planutvalget til formell behandling etter plan- og bygningsloven.
- Det er ventet at KDP kan legges fram for bystyret i juni.
Kvalvikodden - Del av Ytre havn med en reguleringsplan som skal prioriteres framdriftsmessig
- Planoppgaven konkurranseutsatt med et omfattende grunnlag ut på Doffin. Rambøll ble
tildelt oppgaven
- Straksundersøkelse rasfare gjennomført. Anbefaling om umiddelbar oppfølging fra
kommunens side. Bystyret bevilget 10,4 mill kr til sikringsarbeider på møte 10.09.09. Disse
arbeidene er igangsatt.
- Planprogram for reguleringsplan annonsert 11. juli og behandlet av planutvalget i august.
- Åpent informasjonsmøte.
- Utkast til reguleringsplan nå klar til 1. gangsbehandling i planutvalget.
Grensegang Bodø
kommune og Bodø
havn KF
Andre oppgaver
og noen
avklaringer
Detaljplanlegging
stamnettsterminalen
Informasjonsoppgaven
- Konsulentarbeid konkurranseutsatt. Civitas / Rambøll tildelt oppgaven – med flere tema skal
belyses særskilt.
- Arbeidsgrunnlaget er KDP for Indre havn, vedtatt av bystyret 31.03.09
- Tilnærming i to steg: først planfaglig utredning for prinsippavklaringer, så utforming av
reguleringsplan med konsekvensutredning.
- Informasjonsmøter interessentgrupper vår og høst.
- Planprogram vedtatt i oktober. Orienteringssak i planutvalget i desember.
- Alternativ til hovedvegsystem og forholdet til jernbaneområdet / kryssing av jernbanespor
utredet tidlig høst.
- Planfaglig utredning klar i desember. Denne er sendt på intern høring. Møte mellom
kommunen og offentlige samarbeidspartnere i januar 2010. Veiløsninger / hovedadkomst og
forholdet til jernbaneområdet en særlig utfordring.
- Forventet framlegg av reguleringsplan for planutvalget i løpet av februar.
- Står opp oppgavelista i bystyresaken. Opplegg framlagt og diskutert.
- Det har vært så vidt sprikende oppfatninger om hensikt og rammer at denne
utredningsoppgaven er lagt på vent.
- Saken har aktualitet både generelt og spesielt i forhold til kai- og havneløsninger i distriktet.
- Et grunnundersøkelsesprogram knyttet til prosjektoppgavene i Byen og havna er
gjennomført, til sammen 8 lokaliteter. Gjennomføringen tok lengre tid enn planlagt. Alle
delrapporter foreligger. Funnene viser at det gjennomgående er utfordringer knyttet til
konstruksjoner / tiltak på sjøgrunn pga et løst / ustabilt leirlag. Det er et arbeidsuhell knyttet
til plassering av borepunkter i Nyhomsundet – noe som gjør det nødvendig å gjennomføre
nye boringer her.
- I vedtatte forskrifter til ny havne- og farvannslov, er ikke Bodø med blant de 5 såkalt utpekte
havner (= havner som nasjonalt skal få særlig oppmerksomhet / prioritering). Dette forholdet
er tatt opp med Fiskeri- og kystdepartementet, sist i møte 06.01.10.
- Nasjonal Transport Plan (NTP), innspill i forbindelse med framlegg og
Stortingsbehandlingen. NTP gir nå rammer for Jernbaneverkets utvikling av godsterminal,
for Kystverkets utbedring av hovedleia og for vegvesenets investeringer knyttet til rv 80.
- Lokalisering av forbrenningsanlegget for avfall er vurdert i forhold til planarbeidet for Ytre
havn. Bystyrets anbefaling om Burøya har i seg forbehold som må følges opp, bl.a. omkring
sikring av hovedadkomst til Lille Hjartøy og forholdet til næringsmiddelindustrien.
- Nordland fylkeskommune har utført nye arkeologiske undersøkelser på Lille Hjartøy. Her er
det gjort nye funn av tufter som viser steinalder bosetting rett overfor Lagskjæret.
- Samarbeid om utvikling av kaikomplekset på Valen er tatt opp på nytt. Det handler nå om
tilrettelegging for utvidelse av produksjon ved Norway Pelagic, jf egen bystyresak.
- Avklaringer / arrondering av terminalområdet i 2020-situasjonen er kommet så langt at det
er gitt et tilbud om relokalisering til en av de største samlasterne i området.
- Nytt innspill omkring DA-bypilar nasjonalhavn, både med hensyn til innhold og en mulig
utvidelse av tilskuddsrammen, jf arbeidsprogrammet for 2010.
- Flere informasjonsmøter med ulike grupperinger, brukere og virksomheter er gjennomført
- Eget avsnitt side på kommunens hjemmesider er ikke etablert av praktiske årsaker.
Side 60

Programaktivitet
- Byutviklingsprogramet er en tverrfaglig utfordring. Følgende kommunale etater og foretak deltar aktivt i
dette arbeidet: byplankontoret, kommunalteknisk kontor, eiendomskontoret, Bodø havn KF og Team Bodø
KF. Noen har flere medarbeidere med.
- I prosjektgruppen (PG) er alle nevnte faginstanser representer. Det er også tre bisittere som er aktivt med i
prosessen på sine fagfelt. Når stamnettsterminalen står på dagsorden deltar også Statens vegvesen og
Jernbaneverket. Til sammen følger 12 personer prosjektgruppens arbeid løpende.
- De fleste programmedarbeiderne har gitt faglige innspill og vurderinger underveis til innleide konsulenter
og til PG-møter
- Styringsgruppen består av 7 personer. Den ble oppnevnt av bystyret 12.02.09.
- Prosjektgruppen har hatt 12 møter i 2009 + en fagsamling knyttet til Ytre havn. Gruppen har hatt en felles
befaring på Lille Hjartøy i juni.
- Styringsgruppen har hatt to separate møter + to møter der også andre har deltatt.
- Det har vært holdt 15 informasjons- og drøftingsmøter i folkevalgte organ, med samarbeidspartnere og
interessegrupper.
- Lokalmedia er invitert til en statusgjennomgang i juni og i desember.
Arbeidsinnsats
Det overslag over den interne, faglige arbeidsinnsatsen viser bruk av ca 1.200 timer i tillegg til prosjektleders
årsverk = ca 2.900 timer.
Samlet ressursinnsats, regnskapsføres på ansvarsnummer 9492.
Kostnadselement
Ressursinnsats
Kommentarer
Prosjektledelse 745.000
Fagetatene 744.000 1.200 timer a kr 620,- som brukes i forbindelse med gebyrberegning
Kjøpte tjenester 5.100.000 Av dette regnskapsført kr 2.439.860 pr 08.01.10.
SUM 6.589.000
Byutviklingsprogrammets samlede ressursinnsats i 2009 er etter dette ca 6,6 mill kr.
Prosjektleders resultatvurderinger
- Programarbeidet i stort går som forutsatt. Mange utredningsoppgaver er kastet i lufta 1. halvår. Vi er i ferd
med å få faglige avklaringer på viktige områder.
- Det er et godt teamarbeid og bra stemning i forhold til samarbeidspartnerne
- Det er god tilbakemelding fra eksterne grupperinger – man er tilfreds med at det er bevegelse i saken.
- Aktiv informasjon en utfordring
Bodø, den 14.01.10. SS.
Prosjektgruppen har i møte 14.01.10 gitt sin tilslutning til foranstående.
Side 61

Eiendomskontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
05.01.2010 353/2010 2010/337 611
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/12 Formannskapet 27.01.2010
Løvold Industri Eiendom AS - forlengelse håndgivelse
tilleggsareal på Valen Burøya
Sammendrag
Håndgivelse av tilleggsareal til Løvold Industri Eiendom AS på Valen Burøya forlenges til
01.09.2010.
Saksopplysninger
Løvold Industri Eiendom AS fikk 20.06.2007 i sak 07/94 håndgitt ca 3600 m² tilleggsareal til
eksisterende fabrikk på Valen. Vedtak:
1. Løvold Industri Eiendom AS håndgis ca 3600 m². Endelig arrondering av tomta fastsettes
administrativt.
2. Pris settes til laveste tomtepris på Rønvikleira kr 441,- pr m². Prisen reguleres i henhold til
SSB’s ”indeks for ”førstegangsomsetning innenlands” fram til betalingstidspunktet.
Målebrevskostnader kommer i tillegg.
3. Bodø kommune har vederlagsfri rett til å etablere offentlig kai m/tilhørende adkomstrett på
eiendommen utenom der kjøper etablerer kai.
4. Tomta får høyeste sats tilknytningsavgift VA.
5. Rettighet til trase sjøvannsledning i to alternativ sikres i forbindelse med salget, også over
hovedtomta 138/4563.
6. Akseptfristen settes til 01.10.2007. Håndgivelsespenger i 6 mnd fra vedtaksdato kr 47600,-.
7. Tomta skal utnyttes i samsvar med forutsetningene for tildeling. For øvrig gjelder
kommunens vanlige vilkår ved tomtesalg.
Håndgivelse ble sist forlenget administrativt 19.06.2009 til 20.10.2009, og ny framdriftsplan
forutsatte oppstart i oktober. Det ble ikke søkt om ytterligere forlengelse før 18.11.2009, etter at
håndgivelse var utløpt, se vedlegg 1. Administrasjonen har kun fullmakt til å forlenge håndgivelse,
ikke gi ny håndgivelse etter at håndgivelsestid er utløpt, og avslag på administrativ forlengelse ble
gitt 09.12.2009. Saken må derfor forelegges formannskapet til ny behandling. Ny søknad datert
28.12.09 følger som vedlegg 2.
Etter initiativ fra Eiendomskontoret har det vært samarbeid mellom Bodø kommune, Løvold
(Burøyveien 10) og Burøyveien 12, om makeskifte for å rette ut grensen mellom tomtene, slik at det
blir mer hensiktsmessig for alle parter, dette framgår av kartvedlegg 3. Det er også gitt dispensasjon
for endring av reguleringsplanens fastsatte avkjørsel i forbindelse med gitt rammetillatelse til
Side 62

Løvold. Det ble i rammetillatelsen presisert at mindre endring i plassering av fellesadkomst må
aksepteres som følge av endelig avklaring grense mellom eiendommene i forbindelse med
oppmåling av tilleggstomter til Burøyveien 10 og 12. Tinglyst gjensidig adkomstrett vil bli ivaretatt
før overdragelse tilleggsareal.
Arbeidet med sjøvannsledning er igangsatt, jfr ovennevnte vedtak pkt 5.
EØS-regler
Formannskapet fattet i møte 07.07.2008 som sak PS/08/56 prising av næringstomter – EØSavtalens
regler om offentlig støtte følgende vedtak:
1. Salg eller utleie av kommunale næringsareal skal skje i hht EØS-reglene og til markedspris.
2. I samsvar med EØS-regelverket gjennomføres det snarest en taksering av kommunale
næringsareal som er aktuelle for avhending eller utleie de nærmeste årene.
3. Når denne taksering foreligger, framlegges en ny sak for formannskapet der prisene på
næringstomter gjennomgås og fastsettes i tråd med EØS-reglene og kommunens
næringspolitikk. I dette ligger en nærmere vurdering av aktuelle prisavslag i lys av
prioriterte formål og ønsket om å legge til rette for næringsutvikling utenfor
sentrumsområdet.
4. Der det foreligger håndgivelse/løfter om tomtepris som avviker fra markedspris, så vurderes
de særskilt i samråd og forhandlinger med tomtekjøper.
Vurderinger
Med bakgrunn i næringstomtesituasjonen jfr F.sak 06/137 skal håndgivelsestid begrenses og tomt
ikke overskjøtes før igangsettingstillatelse er gitt. Det er gitt rammetillatelse 07.10.2009 og søker
opplyser at utsettelsen skyldes betenkeligheter vedrørende markedsutviklingen. Det forutsettes
utbygging i to trinn av samme årsak, dette framgår av kartvedlegg 3.
Bodø kommune tinglyser forbud mot salg uten samtykke fra Bodø kommune for bl.a. å unngå
spekulasjon av ubebygde tomter. Dette blir slettet mot forevisning av ferdigattest. I dette tilfelle
foreslås å selge hele tomta som omsøkt, da resterende areal trolig vil være uegnet som selvstendig
tomt. Forutsetning er tilbakekjøpsrett til samme pris for ubebygd areal, og at forbud mot salg uten
samtykke fra Bodø kommune ikke slettes før det foreligger ferdigattest på hele utbyggingen, ca
1700 m². Alternativt kan resterende areal selges til Burøyveien 12 for kr 1575,- pr m², jfr sak PS
09/31.
Felles adkomst for Burøyveien 10 og 12, må i sin helhet bekostes av de to eiendommene. Tinglyst
gjensidig adkomstrett vil bli ivaretatt før overdragelse tilleggsareal.
Tidligere differensiert prissetting ut fra prioritert formål kan være i strid med EØS-avtalen.
Artikkel 61 i EØS-avtalen forbyr som hovedregel all offentlig støtte til næringslivet. Dersom salg
av offentlig eiendom skjer til underpris, vil det være en økonomisk fordel for kjøperen som kan
innebære offentlig støtte. Konsekvensene dersom ulovlig støtte har blitt tildelt, er at støttemottaker
må betale tilbake den ulovlige støtten.
Det gjøres fradrag også for tidligere innbetalt håndgivelsespenger kr 185.600,- ved salg av tomta.
Håndgivelsespenger kr 74.000,- regnes fra utløp håndgivelse 20.10.2009 til 01.09.2010.
Konklusjon
Etter en totalvurdering anses håndgivelsen som en forlengelse av den eksisterende avtalen med
kommunen. Det foreslås forlenget håndgivelse på samme vilkår med tillegg av punkt 2-4.
Side 63

Under henvisning til delegasjonsreglementets punkt 2.5 underpunkt 1 rår jeg formannskapet til å
gjøre slikt
Vedtak
1. Håndgivelse av tilleggsareal til Løvold Industri Eiendom AS forlenges på samme vilkår
som vedtak i Bodø formannskap 20.06.2007 i sak 07/94 til 01.09.2010.
2. Håndgivelsespenger fastsettes til kr 74.000,-. Tidligere innbetalte håndgivelsespenger kr
185.600,- går også til fradrag ved tomtesalg. Håndgivelsespenger indeksreguleres ikke ved
fradrag tomtesalg.
3. Forbud mot salg uten samtykke fra Bodø kommune slettes ikke før det foreligger
ferdigattest på hele utbyggingen.
4. Felles adkomst for Burøyveien 10 og 12, må i sin helhet bekostes av de to eiendommene.
Tinglyst gjensidig adkomstrett vil bli ivaretatt før overdragelse tilleggsareal.
Saksbehandler: Helga Vik
Svein Blix
rådmann
Thor-Arne Tobiassen
eiendomssjef
Trykte vedlegg:
1 Brev datert 18.11.2009
2 Brev datert 28.12.2009
3 Kart
Side 64

VEDLEGG 1
F.SAK LØVOLD
Bodø Kommune
Eiendomskontoret
Att: Helga Vik
200 3 7
1/ t 4-1
Lovolds
INDUSTRI AS
Levolds Industri AS
Burøyveien 10, 8012 Bodø
Tlf. 75 50 76 90
Fax 75 50 92 20
E- post firmapostli@lovold.no
Web www.lovold.no
Bodø 18.november 2009
Forlenget 1-4ndgivelse og utsettelse byggestrt Løvolcrs Inclustri Eienclom AS.
Vi viser til brev datert den 19.06.2009 og søker om fOrlengelse141-4ndgivelsen
p'4 tomt:1 .;otr) har sin beliggenhet [4. Burøya, der vi har planer om utvide
eksisterende industribygg.
Det er flere grunnertil at planen med byggestart ble utsatt og for gi Dere
informaslon om dette s forgr det et generas!ons skifte i konsernet Løvdd
som v1-1 bli Fullf-ørt i desember 2009. Denne prosessen og i tillegg til at vi i
Løvold-s Industri AS har planer om ekspandering, har ført til at mye av .
planleggingen av utbygging har kommet i "andre rekke".
Vi søker om at Fristen blir utsatt til åugust 2010 og at den avtalte prisen p'4 kr
441,- pr m2 Fortst-t står ved lag.
Vi håperp
en positiv tilbakemelding.
Vennlig hilsen
Løvold-sIndustri Eienclom A5
-
0
(.1
Løvold
Løvolds Industri AS - en del av Joh. Løvold-konsernet - produksjon/salg av termopor fiskekasser, isolasjonsplater, flyteelementer
Side 65

VEDLEGG 2
F.SAK LØVOLD
Bodø Kom mune
Eiendomskontoret
Att: Helga Vik
Løvolds
INDUSTRI AS
Levolds Industri AS
Burøyveien 10, 8012 Bodø
lif. 75 50 76 90
Fax 75 50 92 20
E-post firmapostli@lovold.no
Web www.lovold.no
Bodø 28. desember2009
Forienget håndgivelse og utsettelse byggestart Løvold's industri Eiendom AS.
Vi viser til avslag datert den 09.12.2009 og møte med Heiga Vik den 22/12-09
og søker fortsatt om forlengelse på håndgivelsen på tomta som har sin
beliggenhet på Burøya, dervi har planer om åutvide vårt alleredeksisterende
industribygg.
Som nevnt i tidligere brev datert18. november -09, er det flere grunnertilat
prosiektet har tatt lengre
har v, rt ig[enom et generasjons skifte.Dette er nåfullført.
tid ennantatt. En av grunnene er at konsernet Løvold
Detarbeides ogsåmed ekspandering av Løvoldss
behovet for større lokaler erpåkrevd.Vi kan informere om at omsetningen har
økt fra kr.32 mill til kr. 54- mill fra2005 til 2008 for de produktene som vi
produserer. Bemanningener øktfra16 tii 22 i samme tidsrom.
industriAS, noe som gjørat
Vfglør også oppmerksom påatprosiektet er gjennomført helt til godkfent
rammetillatelse.Ärsaken
forsinkelsen var betenkeligheter vedr.
markedsutviklingen. Vi beklager at vi ikke søkte om foriengelse av
håndgivelsen som gikk utden 20.10.2009, men vi I-4per påat vedoppgjør for
tomten, at vi kan likevel fårfractrag for fnnbetait håndpenger.
Levolds Industri AS - en del av joh. Løvold-konsemet - produKsjon/salg av termopor fiskekasser, isolasjonsplater, fivteelernenter
Side 66

Vi søker derfor om at fristen blirutsit til september2010 og at den avtalte
prisenp kr441,- m2 med indeksregulering fra20.06.2007 fortsatt str ved
lag.
Vi pla niegger bygge i to faser og fase en beregner vi et bygg p ca 800 m2 for
deretter utvide til totalt 1700 m2. V` r første utvidelser planlagt brukt til
lager ci N4r økning av emballas!e til fiskeindustrien er i vekst. Vi pinlegger
nytt Rtsingsom4de p bygg, som medfører større behov for lagringsplass.
Vi 1.4perp en snarlig og positiv tilbakemelding.
Vennlig hilsen
Løvold'sI pdustri Eiendom A5
).dhn enrik Løvoki
Side 67

VEDLEGG 3
F.SAK LØVOLD
0
Burøyveien 12 AS
Evt
senere Utvidelse
:utvidelse
LØVOLD

Byen og havna
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
13.01.2010 1808/2010 2010/1472
Saksnummer Utvalg Møtedato
Formannskapet 27.01.2010
Havnestyret 28.01.2010
Bystyret 11.02.2010
Kaier på Valen. Overtakelse og utbygging.
Sammendrag
Pelagisk sektor i Bodø er viktig for byen og landsdelen. Det vurderes nå en utvidelse ved ett av de
store mottaksanleggene. Dette forutsetter at kaikapasiteten på Valen kan styrkes.
Det foreslås innledet et samarbeid om kjøp av eksisterende kai og bygging av ny kai på Valen
innenfor en kostnadsramme på 32 mill kr. Hensikten er å legge til rette for en utvidet aktivitet
ved anleggene, øke næringsmessige ringvirkninger og bidra til at de største kaiene i Bodø havn
blir samlet i et felles forvaltningsregime til nytte for norske og utenlandske fartøyer som ønsker å
anløpe byen.
Det legges opp til at Bodø havn KF bygger, eier og drifter de nye kaiene, mens Bodø kommune
tar de finansielle forpliktelsene.
Saksopplysninger
Bakgrunn
Spørsmålet om samarbeid om overtakelse og utbygging av kaikomplekset på Valen har vært
diskutert over tid. Med støtte fra havnestyret, vedtok bystyret på sitt møte 16.03.06 å bevilge 21,5
mill kr til kjøp av eksisterende kai og til etablering av ny kai. Det vises til vedlagte sammendrag av
saksframlegget og vedtaket.
Av forskjellige grunner ble ikke dette prosjektet gjennomført. I 2008 var et mulig
samarbeidsopplegg på nytt framme. Etter en anbudsrunde for reviderte kailøsninger ble imidlertid
saken igjen stilt i bero. Kostnadene ble for høge.
På vårparten i 2009 ble kaispørsmålet igjen aktualisert. Det har sammenheng med at Norway
Pelagic AS vurderer videreutvikling av sitt produksjonsanlegg i Bodø. Dette forutsetter imidlertid
en utvidelse av kaikapasiteten i området.
Det er gjennomført en enkel forstudie / mulighetsanalyse høsten 2009. Etter drøftinger med berørte
parter, ser man et grunnlag for et mulig samarbeid som vil tjene Bodø som marint senter,
havneinteressene og som kan føre til betydelige næringsmessige ringvirkninger.
Saksbehandlingen
Denne saken er utarbeidet av havnedirektøren og rådmannen i fellesskap. Av tidsmessige hensyn vil
det til dels bli overlappende behandling i havnestyret og formannskapet. Dette fordi man trenger
Side 69

avklaring i bystyret 11.02.09 for å kunne starte og gjennomføre anleggsarbeidene utenfor
sildesesongen. Siktemålet er et prosjektet skal være ferdigstilt til 1. september 2010.
Aktiviteten på Valen (-hammeren)
Bodø er en av tre havner i Norge med et komplett tilbud overfor den pelagiske fiskeflåten. Vi har
her en marin næringsklynge som fører med seg omsetning og ringvirkninger estimert til 731 mill kr
i 2006. Dette er fordelt på:
- 140 mill kr fra besøkende flåte
- 499 mill kr i omsetning fra 5 pelagiske Bodø-bedrifter og
- 92 mill kr i kjøp av tjenester
Virksomhetene på Valen er en sentral brikke i denne næringsklyngen med:
- hjemmebase for Hansen Dahl Fiskeri AS som er et av landets største ringnotrederi med en
omsetning på 150 mill kr og med 60 ansatte
- produksjonsanlegget til Norway Pelagic Bodø AS som i 2008 tok imot 45.000 tonn marint råstoff
/ sild, omsetning på 175 mill kr og med 70 ansatte
- Valenterminalen som i 2008 hadde sitt første driftsår. Her fryses konsumvarene fra Norway
Pelagic Bodø. I 2008 gikk det ut 18.000 tonn frosne varer fra terminalen. Pr september 2009 var
dette volumet 28.000 tonn. Terminalen hadde i 2008 anløp av 10 utenlandske fartøy som landet
6.100 tonn frossenfisk.
- Bodø Notbøteri AS med sin service overfor fiskeflåten.
Norway Pelagic Bodø leverer avskjær til Bodø Sildoljefabrikk.
Det er gjennomført en logistikkmessig arbeidsdeling i havna ettersom Valenterminalen nå huser
mesteparten av frossen fisk som er i omløp. Bodø Fryseterminal ved Bodøterminalen har andre
frosne varer.
I 2008 var det ca 250 skipsanløp til kaiene på Valen. Dette er sesongbetont. I 6 måneder av året var
det mer enn 20 anløp pr måned.
Utviklingsplaner
Norway Pelagic Bodø AS vurderer sitt engasjement langs kysten og en mulig utvidelse av
virksomheten i Bodø. Det er fysisk mulig med en fordobling av mottakskapasiteten. Dette krever
utbygging av kaiene både av hensyn til et større volum / trafikk i sesongen, men også fordi dette vil
føre med seg flere brukskollisjoner med Bodø Notbøteri.
Dagens eiere av kaikomplekset ser det som naturlig at dagens kaianlegg blir en del av det offentlige
tilgjengelige kaitilbudet i Bodø og et helhetlig drifts- og forvaltningsregime for havna. Ved ikke å
bruke egne midler for en videreutvikling av infrastrukturen på kaisiden, så vil eierne frigjøre midler
til å utvikle dagens produksjons- og frysekapasiteter som vil gjøre anleggene i Bodø mer
konkurransedyktig.
Utvidelser ved Norway Pelagic Bodø AS er betinget av en samarbeidsløsning slik saken står nå.
Side 70

Kaiene på Valen
I denne saken har vi sett på alle kaiene i området Valen:
A) er en produksjons- og servicekai som i dags brukes av Bodø
Notbøteri og Norway Pelagic (mottak av fersk råstoff).
Privateid.
B) er en ”fryserikai” med levering av frosne varer til / fra
Valenterminalen, i noen utstrekning også brukt til andre
formål. Privateid.
C) er Forsvarets kai med leveranse av drivstoff og i noen
utstrekning liggekai. Bodø havn KF har tilgang til dette
anlegget etter nærmere avtale.
Etter å ha analysert behovene nærmere, så er det søkt etter enkle og
funksjonelle tekniske løsninger i flere varianter. I samråd med
brukerne, foreslås utvikling av kaikomplekset som vist på
etterfølgende skisse.
- Det bygges ny kai foran produksjons- /
serviceanlegget i en lengde på ca 100 m og i
en bredde 8,5 (+) m. Da får en
tilfredsstillende dybde for de største
fartøyene.
- En dykdalbe 1 (fortøyningspåle) bygges nord
for anlegget. Dette gir en forhalingsmulighet
i denne retningen
- Åpningen mellom eksisterende og ny kai
beholdes.
- Dette utgjør en samlet fri lengde på ca 160 m
– og dermed plass til to større båter samtidig
ved produksjons- og serviceanlegget.
- På samme måte foreslås det bygd en dykdalbe 2 mellom fryserikaia og Forsvarets kai slik at
fartøy også kan forhales mot sør. Dette forutsetter aksept fra Forsvarets side.
- En slik løsning betyr i så fall en samlet fri lengde på 211 m sør og nord for eksisterende fryserikai
på 120 m – og igjen bruk av flere større fartøy samtidig.
- Dersom det er mulig å komme fram til enighet med Forsvaret om en utvidet allmenn bruk av
deres kai, så kan dykdalbe 2 suppleres med en enkel gangadkomst fra fryserikaia og Forsvarets
kai. Dette åpner også for et samarbeid og et finansieringsbidrag fra naturgassleverandør i tilfelle
de nye gassfergene kan forsynes fra dette komplekset.
- Den skisserte løsningen gjør det mulig å etablere en sammenhengende, funksjonell kaifront på
310 m, subsidiært 370 m dersom det kan inngås et brukssamarbeid med Forsvaret.
Investeringskostnader og finansieringsmuligheter
Element Mill kr Merknader
Ny produksjons- og servicekai 22,1 Inklusive mva og reserver
Gangfelt til Forsvarets kai 1,0 ’’ ’’
Sum anleggskostnader brutto 23,1 ’’ ’’
Sum anleggskostnader netto 18,5 Eks. mva og inkl. reserver
Kjøp av eksisterende kai 13,5 Bokførte verdier ved overtakelse *)
SUM kostnader 32,0
Bodø kommune 16,0
DA-midler 16,0 Tas opp som del av bypilar havn
Sum finansiering 32,0
Side 71

*) Avklares nærmere i forhandlinger med selger.
Kostnadsoverslaget er her basert på erfaringstall og inklusive reserver. Foretaket har mva-fritak og
at man kan legge opp til finansiering av netto kostnader.
Det er en felles forståelse mellom foretakets og kommunens administrasjon at Bodø havn ikke har
finansiell evne til å påta seg økonomiske forpliktelser i denne størrelsesorden, heller ikke den riskio
som ligger kan ligge i at inntektene ikke blir som forventet.
Det legges opp til at Bodø havn tar opp et lån som Bodø kommune svarer renter og avdrag for.
Dette kan enten skje ved årlige tilskudd eller at Bodø kommune gir et investeringstilskudd som
dekker låneopptaket. Her må formalitetene undersøkes nærmere.
Det er her foreslått bruk av DA-midler til delfinansiering av prosjektsamarbeidet. Det er avsatt 70
mill kr til DA-bypilar nasjonalhavn. Dette beløpet blir tillagt renter. Bodø bystyre har i møte
12.02.09 prioritert disse midlene i den såkalte Terminalkai Nord, tilrettelegging på Kvalvikodden
og om mulig midler til havnepromenade. Terminalkai Nord er satt på vent som følge av høge
kostnader. Det vurderes alternativt en Terminalkai Sør som vil innebære flytting av Hurtigruta
nærmere sentrum. Utviklingsprogrammet knyttet til bypilar nasjonalhavn kan derfor bli lagt fram
for ny behandling forut for framlegg av en ny handlingsplan for DA Bodø. Delfinansiering av kaier
på Valen er aktuell å trekke inn her ikke minst pga prosjektets store næringsmessige ringvirkninger,
se også egen sak.
Drift
I tilfelle et prosjektsamarbeid som beskrevet foran, så forutsettes kaiene ervervet, bygd, eid og
driftet av Bodø havn KF. Kaiene kan dermed forvaltes som en del av det samlede kaitilbudet i Bodø
havn.
Dette gir både inntektsmuligheter og vedlikeholdskostnader.
Inntektene er knyttet til (tall for 2008 i parentes):
- Anløpsavgifter som går direkte til Bodø havn KF (kr 81.000)
- Kaiavgifter til kaieier – kreves inn av Bodø havn KF mot provisjon (kr 203.000)
- Vareavgifter til kaieier – gjelder ikke marint råstoff (kr 566.000)
- SUM brutto inntekter var dermed i 2008 ca 850.000, herav kr 132.000 til Bodø havn KF
Det antas et bruttoinntekten i 2009 vil ligge på vel en mill kr.
En utbygging av kaiene forutsettes å følge en utvidelse av produksjonen og dermed økt trafikk og
varestrøm. I beste fall kan omsetningen dobles. Det antas at inntektene knyttet til kaiene vil brutto
ligge et sted mellom en og to mill kr på årsbasis. Med bruttoinntekt på 1,5 mill kr og vedlikeholdsog
administrasjonskostnader på kr 250.000 mill kr, så vil netto inntekten være rundt 1,25 mill kr –
noe som kan forsvare et låneopptak av et visst omfang. Det ligger imidlertid også en risiko i å
overta anleggene dersom aktiviteten ikke blir som forutsatt.
Andre saksopplysninger
- Havnestyret ga sin tilslutning til overtakelse og nybygg av kaiene på Valen i 2006. Dette er også
senere bekreftet.
- Havnedirektøren har deltatt i prosjektutviklingen etter dette og er positiv til et engasjement på
Valen. Det forutsettes en formell behandling av et nytt opplegg før realisering.
Side 72

- Administrasjonen har drøftet denne saken med ledelsen i Hansen Dahl Fiskeri AS og Norway
Pelagic Bodø AS på et møte 9. desember 2009. Hensikten har vært å avklare grunnlaget for et
mulig samarbeid og partenes forutsetninger.
- Samarbeidspartnernes omforente forståelse av bruken av kaiene bør nedfelles i en avtale
- Kaiutbygging må i praksis skje utenfor fiskesesongen, dvs. fra seinvinteren og utover sommeren.
I teorien kan dette skje i 2010. Da må mange ting falle på plass tidlig.
- Nye kai må innarbeides i kommunens planverk
- Det forutsettes at Bodø kommune står som utbygger. Det vil være en fordel om utbygging av
havnetekniske anlegg kunne legges til et fagmiljø i kommunen. Dette skal drøftes nærmere
internt.
- Det er eiendomstekniske forhold som må avklares i det videre arbeidet, bl.a. å komme til enighet
med dagens grunneiere og rettighetshavere om nye anlegg og adkomst / vegrettigheter
- Det vil bli tatt nærmere kontakt med Forsvaret for å avklare mulighetene for et nærmere
samarbeid om utvikling og bruk av deres anlegg
Vurderinger
Situasjonen og vurderingene i bystyresaken fra 2006 er ikke endret, snarere forsterket. Pelagisk
sektor i Bodø er av stor betydning for havna og for store deler av næringslivet. Aktørene på Valen
har realisert sine planer. Næringen er i løpende omstilling.
Et engasjement fra kommunens side i utvikling av infrastrukturen på Valen vil være et bidrag til:
- å beholde og forsterke Bodøs posisjon som et komplett, nasjonalt tyngdepunkt for pelagiske
næringer
- å legge til rette for en økt aktivitet basert på landing fra utenlandske fartøyer
- å styrke den lokale, marine næringsklyngen og sikre råstoffleveranser til bedriftene
- å forsterke lokale næringsmessige ringvirkninger av Bodø som en velutviklet, pelagisk havn
Overtakelse av dagens kai og utbygging av produksjons- og servicekaia betyr:
- økt kaikapasitet i havneområdet og åpning for en mer allmenn, fleksibel bruk av tilgjengelige
ressurser
- at havnas tilgjengelighet og attraktivitet styrkes som anløps- og leveringssted for fiskeflåten
- at manglende kaikapasitet og ventetid i sesong ikke blir en kritisk faktor for valg av anløpssted
både for norske og utenlandske fartøyer
Rådmannen vil for sin del foreslå at en satsing på Valen og påfølgende drift av kaiene skjer på en
slik måte at dette underbygger driftsgrunnlaget for Bodø havn KF. Foretaket trenger styrket
økonomi for å håndtere løpende vedlikehold og fornyelse av havneanleggene på en forsvarlig måte.
Havnedirektøren ser på samarbeidsprosjektet som en viktig utvidelse av den samlede
kaikapasiteten. Den foreslåtte finansieringsmåten bidrar videre til å styrke foretakets økonomiske
evne til å ivareta sine primæroppgaver på en god måte.
Prosjektet har en meget stram framdrift. Foretaket vil måtte støtte seg til den tekniske og
avtalemessige fagkompetansen i Bodø kommune i gjennomføringen.
Konklusjon og anbefaling
Bodø-samfunnet bør legge til rette for en videre utvikling av pelagisk sektor. Havnemessig
infrastruktur er et naturlig offentlig ansvar.
Det foreslås derfor at Bodø kommune innleder et samarbeid om overtakelse av eksisterende kai og
bygging av ny kai på Valen ut fra de rammene som er beskrevet foran.
Side 73

Det må gjennomføres nærmede drøftinger for å avklare detaljer i et samarbeidsopplegg.
Det anbefales at saken behandles i to steg – først en prinsippavklaring i bystyret om kommunen skal
innlede drøftinger innenfor en økonomisk ramme, deretter en ny behandling av detaljene i en
samarbeidsavtale i havnestyret og formannskapet.
Havnedirektørens forslag til vedtak (i Bodø havnestyre)
1. Bodø havn KF går inn i forhandlinger om å kjøpe eksisterende fryserikai og bygge ny kai på
Valen innenfor en samlet økonomisk ramme på inntil 32 mill kr.
2. Kaikomplekset skal være en del av de offentliglig tilgjengelige kaier i Bodø som forvaltes av
Bodø havn KF
3. Havnestyret forutsetter at Bodø kommune dekker foretakets låneforpliktelser på investeringen i
form av årlige tilskudd eller gir foretaket et tilskudd som motsvarer investeringskostnaden.
Ingvar Mathisen
havnedirektør
Rådmannens forslag til innstilling (i formannskapet)
1. Bodø bystyre gir sin tilslutning til Bodø havns forslag om kjøp av eksisterende kai og til
bygging av ny kai på Valen innenfor en økonomsk ramme på inntil 32 mill kr.
2. Dette kaikomplekset skal være en del av de offentliglig tilgjengelige kaier i Bodø som forvaltes
av Bodø havn KF.
3. Tiltaket finansieres med inntil 32 mill kr i låneopptak. 15 mill kr søkes dekt inn gjennom
tilskudd fra DA-midlene som en del av bypilar Bodø nasjonalhavn.
4. Bodø kommune skal svare for renter og avdrag på dette lånet – enten gjennom et årlig tilskudd
til Bodø havn KF eller gjennom et investeringstilskudd i tilfelle Bodø kommune tar opp lånet.
5. Formannskapet gis fullmakt til å bestemme detaljene i et samarbeidsopplegg.
Svein Blix
rådmann
Saksbehandler: Steinar Skogstad
Trykte vedlegg:
Sammendrag av / vedtak i bystyresaken fra 2006.
Side 74

Bystyresak 06 / 23, møte 16.03.06:
Overtakelse og bygging av industrikai på Valen
Vedlegg
Sammendrag saksframlegg for bystyret møte 16.03.06
Det pågår et utviklingsarbeid på Valen, som omfatter etablering av et nytt fryselager samt oppgradering av
kaier i form av ny kaifront på eksisterende kai foran Domstein Bodøs mottaksanlegg og sammenbygging av
de to kaiene i området til en gjennomgående kaifront.
Tiltakene skal bidra til å posisjonere Bodø i en pågående strukturendring i sildenæringa og
å tilrettelegge for større landing av fangst fra utenlandske fartøy. Aktørene på Valen ønsker at Bodø
kommune bidrar i utvikling av næringslivets rammebetingelser i form av å overta en eksisterende kai (bygget
i 2002) og stå for utbygging av ny kai og kaifront. Overtakelse av eksisterende kai vil bidra til en
risikoavlastning for næringsaktørene på Valen, mens kaiutbyggingen bidrar til å tilrettelegge både for økt
landing av fisk, vente-/ligge-/besøkskai for fiskeflåten og som kai for eksport av fiskeprodukter fra det
planlagte fryseriet. I sum har dette positiv betydning for den satsingen som gjøres på Valen. Kaianlegget vil
også kunne sikres bruk for øvrig virksomhet i Valenområdet som har behov for sjøtransport.
Rådmann vurderer det som riktig at kommunen tar ansvar for det samlede kaianlegget
både for å støtte opp om en viktig satsing i Bodø, og for å sikre disposisjonsmuligheter og
adgang for andre brukere i et viktig område i havna. Kommunalt eierskap og gjennomføring gir mulighet for
tilskudd fra andre offentlige kilder, og sikrer Bodø havn KF muligheter for inntekter på kaia.
Overtakelse av eksisterende kai kan gjøres innenfor en økonomisk ramme 9 mill kr. Bygging av ny kai og
kaifront er beregnet til å koste 12,4 mill kr inkl. MVA. Det kan søkes om tilskudd fra Nordland
fylkeskommune og Innovasjonsprogram Salten til etablering av ny kai.
Rådmannen ber om at bystyret godkjenner en investering på inntil 21,5 mill kr til kjøp av eksisterende kai og
bygging av ny kai og kaifront.
Gjennomføring av prosjektet fordrer enighet mellom partene om eiendomsforhold, adkomst, drift, etc. av
kaia. Videre er gjennomføring avhengig av at næringslivsaktørene følger opp sin del av satsingen som
forutsatt.
Bystyrets vedtak, sak 06 / 23:
1. Bodø bystyre bevilger 9 mill kr til kjøp av 125 m eksisterende kai på Valen, samt 12,5 mill kr til
etablering av ny kai på Valen, bestående av ny kaifront på 343 m 2 foran eksisterende kai ved Domstein
Bodøs mottaksanlegg og ny kai på 576 m 2 mellom de to eksisterende kaiene på Valen. Tiltaket
finansieres med 12,5 mill kr i 2006 fra fond avsatt til havneutvikling. Finansiering for 2007 avklares ved
behandlingen av budsjett 2007.
2. Kommunalt engasjement og utbygging forutsetter at:
a. Bodø kommune overtar eksisterende kai (i sør) basert på kostpris
b. Bodø kommune står som byggherre for den aktuelle kaiutbyggingen og gjennomfører dette i tråd
med gjeldende innkjøpsreglement
c. Bodø kommune står som eier av den ferdige kaia og at kommunen kommer til enighet med
dagens eiere om eiendomsrett til eksisterende kai som blir bygget inn i ny kai
d. Bodø kommune kommer til enighet med dagens grunneiere om eierskap til grunn som kaiene
står på
e. Bodø kommune kommer til enighet med dagens grunneiere og hjemmelshavere om
adkomst/vegrettighet til kaiene
Side 75

f. Bodø havn KF forestår drift av kaiene og har alle rettigheter til innkreving av vare- og
kaiavgifter for kaiene.
3. Eiendomskontoret tillegges ansvaret for gjennomføring av prosjektet, herunder avtaler med dagens eiere
av kai og grunn, samt nødvendig prosjektering og anskaffelse. Avtaler med dagens eiere legges fram for
og godkjennes av formannskapet.
4. Kjøp av kai og utbygging av ny kai skjer først når beslutning om privat utbygging av fryseri på Valen
foreligger.
Side 76

Kommunalteknisk kontor
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
13.01.2010 1937/2010 2010/1578 Q84
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/14 Formannskapet 27.01.2010
Fartsgrense Innstrandveien, Fenesveien, Holand, Godøynes og
Skålbones
Sammendrag
Det foreslås utvidelse av 30 sone i Innstrandveien, fartsgrense 40 km/t på Fenesveien, mindre
endring av 30 sone Holand, og 50 km/t på Godøynes og på Skålbones.
Saksopplysninger
Innstrandveien
Beboere i veien som har skolebarn som skal til Støver skole ber om at 30 sonen i veien utvides slik
at det blir en sammenhengende sone mellom Fenesveien og den vestre delen av Innstrandveien. Det
er i dag en ca. 600 meter lang strekning med fartsgrense 50 km/t mellom de to sonene.
Innstrandveien er grusvei og skolebarna er henvist til å gå langs veien.
Fenesveien
Beboerne i Fenesveien har søkt om at fartsgrensen endres til 40 km/t. De skriver at trafikkmengde
og fartsnivå har økt betraktelig etter at det ble etablert hundepensjonat på Fenes. Fartsgrensen er i
dag skiltet 50 km/t og veien har asfaltdekke. En del av boligene ligger inntil veien og det er på
enkelte partier tett med avkjørsler. Den kommunale veien er ca. 1,2 km lang.
Holand
Beboer på Holand som bor ved veikryss ber om at eksisterende 30 sone utvides slik at sonen
begynner før veikrysset og ikke etter krysset som i dag.
Godøynes
I forbindelse med ny Rv 17 er det bygd tilknytningsvei fra Godøynes og til den nye riksveien.
Denne veien er kommunal og skal ha fartsgrense 50 km/t.
Skålbones
På Skålbones er det bygd tilknytning mellom ny og gammel Rv 17. Den nybygde delen av den
kommunale veien skal ha fartsgrense 50 km/t.
Politiet skal i henhold til skiltforskriftenes § 26 uttale seg. Politiet har i brev av 05.11.09 ingen
merknader til nye fartsgrenser i Fenesveien og Innstrandveien. De har pr e-post 14.01.10 uttalt seg
til fartsgrenseendring på Holand og fartsgrense på Skålbones, og har ingen merknader til disse. I
brev av 20.01.09 til Statens vegvesen har politiet heller ikke merknader til fartsgrense på Godøynes.
Side 77

I henhold til vegtrafikklovens § 6 og skiltforskriftenes § 26 skal kommunen treffe vedtak om
fartsgrense på kommunal vei. Kommunens myndighet er av bystyret tillagt formannskapet.
Forslag til vedtak
1. Bodø formannskap vedtar med hjemmel i vegtrafikklovens § 6 og skiltforskriftenes § 26
utvidelse av 30 sonen i Innstrandveien og fartsgrense 40 km/t i Fenesveien som vist på
vedlagte skiltplan.
2. Bodø formannskap vedtar med hjemmel i vegtrafikklovens § 6 og skiltforskriftenes § 26
mindre utvidelse av 30 sone på Holand som vist på vedlagte skiltplan.
3. Bodø formannskap vedtar med hjemmel i vegtrafikklovens § 6 og skiltforskriftenes § 26
fartsgrense 50 km/t på vei på Godøynes som vist på vedlagte skiltplan.
5. Bodø formannskap vedtar med hjemmel i vegtrafikklovens § 6 og skiltforskriftenes § 26
fartsgrense 50 km/t på Skålbones som vist på vedlagte skiltplan.
Saksbehandler: Sissel C. Tverli
Svein Blix
Rådmann
Henrik K. Brækkan
Kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
4. skiltplaner
Utrykte vedlegg:
4. uttalelser fra politiet
Side 78

Side 79

Side 80

Side 81

Side 82

Økonomikontoret
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
05.01.2010 241/2010 2010/238
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/15 Formannskapet 27.01.2010
Komite for helse og sosial
Bystyret 11.02.2010
Startlån – orientering og oppdatering retningslinjer
Sammendrag
Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at hustander med
boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode
boliger. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunene da nærhet til innbyggerne
ble sterkt vektlagt. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor
stort lånet blir. Normalt vil startlånet utgjøre 20 %, mens finansiering fra bank utgjør 80%.
De siste år har pågangen etter Startlån økt. For å dekke etterspørselen har rammen til Startlån blitt
økt med 10 mill fra 20 mill kr til 30 mill. kr fra 2010.
Det foreslås videre en oppdatering/innstramning av retningslinjer for Startlån, tilskudd til etablering
og tilskudd til tilpasning/utbedring samt søknadsskjema for boligfinansiering. Kommunen ønsker å
redusere antall fullfinansieringer og store refinansieringer av annen gjeld enn boliglån.
Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For lån gitt etter 1.1.2003 har
kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har
tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen er gitt anledning til å sette av tilskuddsmidler til tapsfond
inntil 2006. Tapsfondet er på 3,8 mill kr og Husbanken har ikke gitt oss mulighet til å øke fondet
ytterligere etter 2006. Blir tapsfondet tilstrekkelig tappet vil det være mulig å få sette av
tilskuddsmidler fra Husbanken. Vi vurderer dagens tapsbilde til å ligge innenfor tapsfondets
størrelse.
Saksopplysninger
Startlånsordningen ble innført 1. januar 2003 som en fornying og videreføring av tidligere
Etableringslån. Startlån fra kommunene kan være løsningen for husstander som har problemer med
å etablere seg i boligmarkedet. Startlån kan dermed gi en mulighet til å etablere seg og bli boende i
nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får full- eller delvis finansiering fra private banker
eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige
forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært
grunnlag kan da søke om Startlån. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i
forhold til antall beboere og lokalt prisnivå.
Side 83

Overordnet mål fra Staten/Husbanken
Husbankens viktigste oppgave er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en
egnet bolig. I tillegg til de økonomiske virkemidlene er samarbeid, veiledning og
kompetansehevende tiltak også viktige virkemidler. Visjonen for boligpolitikken er at "alle skal
kunne bo godt og trygt". Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de
senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i
sosiale relasjoner og bolig er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken.
Kommunens rolle
Regjeringen ønsker at kommunene bruker Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel, noe
som har ført til et ekstra press på kommunene til å øke rammene for startlån. Startlånsordningen ble
forankret i kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Kommunene vil kunne se hvor
behovet er størst, samt kunne bistå med veiledning og rådgivning i forhold til innbyggerne.
Kommunene er også ansvarlig for å skaffe innbyggerne et sted å bo. Det er opp til den enkelte
kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være
avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende boog
livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler.
Bankenes rolle
Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003 der førstegangskjøpere gis muligheten til
fullfinansiering til bankens rimeligste rente. Produktet er en konsekvens av konkurransemessig
forhold mellom bankene som gir førstegangsetablerere en mulighet til å skaffe bolig uten nødvendig
pantesikkerhet utover egen kjøpt bolig. Produktet har inntil nå redusert behovet for Startlån for
gruppen med god betalingsevne. Som en konsekvens av finanskrisen vil selv denne gruppen bli stilt
overfor utfordringen med å stille ekstra sikkerhet eller kunne stille med egenkapital opptil 20-25 %.
Nedgangen i boligprisene fører også til at andregangsetablerere står uten egenkapital eller har tap
etter salg av bolig. Denne gruppen bidrar også til ekstra pågang på Startlånsordningen.
Risikodeling med Staten
Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For Startlån som er gitt etter 1.1.2003
har kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har
tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen har og kan etter nærmere avtale med Husbanken sette av
tilskuddsmidler til tapsfond som skal dekke framtidige tap for kommunen. Tapsfondet er pr i dag
på 3,8 mill kr. Husbanken har ikke tillatt Bodø kommune å sette av tilskuddsmidler til tapsfond
siden 2006. Kommunen må vurdere økning i den totale låneporteføljen og risiko for tap i
porteføljen i forbindelse med prisnedgang i boligmarkedet, samtidig som deler av kundemassen får
problemer med å betjene sine forpliktelser. Bodø kommune har i dag en portefølje på ca 170 mill.
kr. Tapsrisiko er inntil ca 42 mill kr dersom hele porteføljen går til tap.
Spesielt om tapsdeling
Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten
har tapsrisikoen for de siste 75 %. Tapsrisikoen for kommunen er derfor større ved fullfinansiering
enn ved delfinansiering sammen med en bank.
Eks . En bolig er kjøpt for 1. mill og må selges for kr. 800.000,-. Lånetaker er insolvent og vil ikke
kunne gjøre opp for seg. Har kommunen gitt startlån 20 % dvs kr. 200.000,- vil hele lånet gå tapt.
Restgjeld for startlånet på tapstidspunktet er kr. 200.000,- (100%). Staten dekker da kr. 150.000,- og
kommunen må dekke kr. 50.000,-. Ved fullfinansiering er restgjeld av startlånet på tapstidspunktet
kr. 200.000,- men bare 20% av opprinnelig lån. Kommunen må bære hele tapet på kr. 200.000,-.
Tapet vil i begge tilfeller kunne føres mot tapsfond.
Side 84

Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2003 til utgangen av 2009:
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Antall mottatte søknader 193 228 221 204 139 105 305
Antall søknader innvilget 133 148 168 157 89 81 161
Antall søknader avslått 60 80 53 47 50 24 144
Antall lån utbetalt 87 121 119 109 36 70 141
Antall lån innfridd 53 90 104 119 57 37
Totalt utlånt i kr pr år. 20 145 400 26 738 300 36 536 386 45 401 982 16 484 163 29 961 937 53 584 000
Misligholdt mer enn kr. 1.000 81 61 33 40 41 38 43
Lån løpende på inkasso 29 28 29 28 22 28 34
Totalt antall lån løpende 428 496 575 580 497 510 614
Sum etablerings- og startlån 85 000 000 90 600 000 111 500 000 133 570 000 133 200 000 141 470 000 171 250 000
Bodø kommune overtok ca 50 lån fra Skjerstad kommune i 2005
Tidligere års overforbruk skyldes at innfridde lån/ekstraordinære avdrag er benyttet til nytt utlån.
Dersom lånerammen øker, vil ekstraordinære avdrag bli benyttet til å nedbetale gjeld.
Søkertilgangen på Startlånsordningen har økt kraftig og det ble mottatt 305 søknader i løpet av
2009. Lånerammen ble økt til 50 mill i juni grunnet at opprinnelig ramme var oppbrukt allerede i
april 2009. Rammen på 50 mill var oppbrukt i okt 2009. Kommunen har gitt avslag til 62 søkere
siden oktober grunnet at årets midler er oppbrukt. Vi forventer et stort påtrykk av disse søkerne i
januar 2010. Kommunen gir melding til bankene når midlene er oppbrukt for å redusere
henvisninger fra søkere om delfinansiering.
Tilskudd til etablering og tilskudd til utbedring/tilpasning
Tilskudd til etablering gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og
økonomi legges til grunn. Det legges vekt på at husstandens vanskelige situasjon er av mer
langvarig karakter. I særskilte tilfelle kan kommunen fullfinansiere boligen med Startlån i
kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd.
Tilskudd til utbedring/tilpasning gis etter vurdering både av søkers spesielle behov for
tilpasning/utbedring av boligen, og av husstandens samlede økonomi. Kostnadene knyttet til
arbeidene vil være avhengig av den enkeltes særlig behov, og dette vil bli sett i sammenheng med
den enkeltes økonomiske evne. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene
alternativ finansiering eller har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene kan
søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert.
Tilskuddsmidler for etablering og utbedring/tilpasning blir innvilget fra Staten gjennom Husbanken.
Husbanken ønsker nå å spisse bruken av midlene og større kommuner vil bli prioritert. Kommunene
må rapportere bruken og dokumentere behov for å få innvilget midler. Kommunen har ingen
økonomisk risiko i forhold til dette, og ubrukte tilskuddsmidler settes av til bundet fond for bruk
senere år.
Tabellen under viser fakta for tilskudd perioden 2004-2009:
2004 2005 2006 2007 2008 2009
Etablering, antall søkere 14 28 17 30 18 17
Etablering,antall utbetalt 8 12 11 11 19 10
Etablering, beløp utbetalt 1 390 000 1 940 000 1 820 000 2 678 000 4 776 847 2 650 000
Tilpasning, antall søkere 21 20 14 12 11 6
Tilpasning, antall utbetalt 16 17 12 11 10 5
Tilpasning, beløp utbetalt 256 000 221 584 233 888 284 980 259 547 100 132
Side 85

Fullmakt i forhold til Startlån
Fullmakt er gitt til rådmann i bystyresak sak 03/22. Rådmannen er gitt fullmakt i forhold til
inngåelse av avtaler med låneforvalter, hvem som vurderer søknader og til å behandle søknader
individuelt. Det bør imidlertid til en hver tid fremgå hvem som har delegert fullmakt av rådmannen.
Vurderinger
Administrativ kapasitet
Dagens søkertilgang gjør at kommunens administrative ressurs til å administrere ordningene er
svært presset på kapasitet. Det er vektlagt at ventetid på vedtak ikke skal være lenger enn det som
kan forventes i bank. I dag er det avsatt en 50 % stilling til å behandle søknader om Startlån og
tilskudd. Det arbeides med å øke kapasiteten internt, ved at det blir bedre overlapping ved for
eksempel fravær og ferieavvikling.
Ramme Startlån
Rammen før 2010 på 20 mill kr har vært uforandret siden 1998. Dagens ramme dekker ikke
behovet. Ut fra dagens praktisering og antall søknader i 2009 ville behovet ligget i størrelsesorden
70 mill kr. Slik ordningen fungerer nå gjøres det ikke noe rangering av søkere før rammen er brukt
opp. Det vil likevel bli holdt av en del av rammen for å tå hånd om særskilt tilfeller. For 2010 vil
det bli en strengere praktisering av retningslinjer for å fordele rammen på 30 mill til husstander som
har størst behov.
Fullfinansiering og refinansiering av annen gjeld enn boliglån
For 2009 ble 9 av 141 lån gitt som fullfinansiering der søkerne ikke fikk finansiering i bank grunnet
ulike årsaker som betalingsanmerkninger eller usikkerhet i inntekt. Totalt ble 12,5 mill utbetalt som
fullfinansiering. Kommunen vil med dagens ramme stramme inn på praksis for fullfinansieringer.
Det vil kun innvilges i særskilte tilfeller der sosiale årsaker vektlegges.
Antall søknader om refinansiering av forbrukslån og kredittkortgjeld har økt betydelig i 2009. I
disse sakene vil det også bli særskilt vurdering om husstanden må bli boende i nåværende bolig.
Risiko for tap på Startlån, bruk av tapsfond
Bodø kommune påtar seg en tapsrisiko i forhold til å gi lån til privatpersoner med pant i bolig.
Siden ordningen skal ha en sosial profil vil alltid kommunen sitte med siste prioritet. Siden 2003 har
kommunen tapsført rundt kr. 50.000,-. Disse tapene er ført mot tapsfond, og kommunen har pr dags
dato ikke tapt penger på Startlånsordningen. Det forventes to lån til tap i 2009 til sammen ca kr.
400.000,-. Vår del av tapet ca kr. 100.000 føres mot tapsfond. At det ikke er større tap på ordningen
kan best forklares med at boligprisene har økt år for år slik at alle kreditorer har fått sitt ved salg av
bolig.
Kommunen har sammen med låneforvalter gjort en del vurderinger i forhold til dagens
tapspotensiale. Dagens boligpriser ligger på ca samme nivå som 2006. Dvs at vi betegner lån
innvilget før dette år som rimelig sikker innenfor boligens verdi og at disse vil være lite utsatt for
tap. Beregninger viser at 2/3 av lånene i porteføljen er gitt før 2006. De resterende 1/3 av
porteføljen, ca 55 mill kr vil være utsatt dersom lånetakerne må selge boligen sin i dag. For mange
vil en eventuell underdekning være mulig å betjene videre. Bodø kommune har 34 lån som ligger til
inkasso. Det vil si ca 5 % av porteføljen på 614 lån. Antall lån til inkasso har vært forbausende
stabilt siden 2003. Den kraftige renteøkningen siste år har ikke ført til at flere lån er overført til
inkasso.
Side 86

Vi vurderer at 5-7 % av lånene gitt etter 2006 kan være utsatt for tap. Skulle hele hovedstolen for
disse lånene gå tapt ved salg og alle lånetakerne ble varig insolvent, vurderes tapet til ca 3-5 mill kr.
Vår del av tapet utgjør 25 % eller mellom 0,8- 1,3 mill kr. Staten dekker resterende 75 %. Dette
betyr at vi vurderer at dagens tapsbilde ligger innenfor tapsfondets størrelse.
Kommunens samlede driftsbudsjett for 1998 var 1.068 mill kr mens dagens nivå er på 2.754 mill kr.
Økningen i budsjettramme har også betydning for å vurdere hvor høy risiko for tap kommunen kan
ha. Vi vurderer det derfor slik at rammen for Startlån bør økes, forutsatt en fortsatt god vurdering av
søkers evne til å påta seg gjeld og at det utøves en nøkternhet i forhold til historiske boligdata.
Kommunen har ingen forretningsmessige mål om utlånsvekst eller andre konkurransemessige
utfordringer i forhold til salgsmål som gjør at betalingsevnen blant søkerne blir satt til side i forhold
til utløsende bonuser og salgsfremmende rådgivning.
Generell vurdering av boligmarkedet
Det er i dag knytter stor usikkerhet i forhold til boligprisene. Etter en langvarig stigning i prisene fra
1993 ble toppen nådd i juni 2007. Siden juni 2007 har prisene sunket opptil 20 % fram til inngangen
av 2009. Etter den raske rentenedgangen i 2009 har boligprisene igjen steget siste halvår.
Prisveksten er av Norges Bank ikke ønskelig og det fryktes en ny nedgang i boligprisen.
Vi må være forberet på å se svingninger i boligprisene i tiden framover og vise aktsomhet i
forbindelse med vurdering av søkernes fremtidig betalingsevne. Konsekvensen for den enkelte
boligkjøper kan bli svært økonomisk tung hvis boligen blir solgt med tap.
Tilskudd til etablering og utbedring/tilpasning
Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon.
Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt,
avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger,
som for eksempel bostøtte. Å utbedre en bolig innebærer å gi bygningen en høyere standard enn
tidligere, for eksempel etterisolering eller andre former for enøk-tiltak. Å tilpasse en bolig
innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel funksjonshemming.
Endringer i retningslinjer for startlån
Ut fra etterspørsel etter startlån og den rammen som er disponibel foreslås det gjøre
innskrenkninger i hvem som kan få startlån selv om staten ønsker en utstrakt bruk av ordningen i
forhold til å skaffe vanskeligstilte egen bolig.
Foreslår å bruke Husbanken sin kalkulasjonsrente i stedet for en påplussing av dagens rente pluss 2
% ved vurdering av søknad. Vi ser at påslaget blir for lite ved ekstremt lav rentesats.
Det gjøres i tilegg noen formuleringsendringer i enkelte avsnitt for å klargjøre innholdet bedre.
Endringer i retningslinjer for tilskudd til etablering
Foreslår endringer i hvem som kan få tilskudd. Her defineres tilskuddsmottaker bedre.
Foreslår endringer i behovsprøvingen der vi definerer tilskuddsmottaker bedre.
Foreslår å fjerne avsnitt om veiledende inntekter, da dette fort blir utdatert og at Husbanken også
har fjernet veiledende inntekt fra sine retningslinjer.
Foreslår å fjerne hele avsnittet om søknad og saksgang. Informasjonen vil framkomme på
søknadsskjema.
Det foreslås å endre noe på tekst i avsnitt om prioriteringer for å klargjøre bedre hvordan vi
prioriterer.
Endringer i retningslinjer for tilskudd til tilpasning/utbedring
Foreslår små endringer slik at tekst samsvarer med retningslinjer for tilskudd til etablering.
Det vises til vedlagte retningslinjer med forslag til endringer.
Side 87

Konklusjon og anbefaling
Dagens ramme på 20 mill kr vurderes som for lav i forhold til behov. Det anbefales at dagens
ramme økes til 30 mill kr pr år.
Den økonomiske risikoen som kommunen har pr i dag vurderes å være innenfor forsvarlig ramme.
Det har vært et stabilt og lavt mislighold i forhold til Startlån. Misligholdet har ikke økt i
forbindelse med senere års renteøkning og stigende arbeidsledighet. Det indikerer at kommunen har
en forsvarlig vurdering av søker og tilsagnsbeløp.
Dagens praksis i forhold til gjeldene retningslinjer gjør at det er behov for oppdatering av
retningslinjer for tilskudd for å harmonere med føringer fra Staten. Det foreslås derfor oppdatering
av retningslinjer.
Forslag til vedtak
1. Retningslinjer for Startlån, boligtilskudd og tilskudd til tilpasning /utbedring endres slik det
framkommer av denne sak. Det utarbeides nytt søknadsskjema for Startlån og
tilskuddsordninger i henhold til dette.
2. Ekstraordinært innfridde Startlån benyttes til nedbetaling av kommunens låneportefølje.
Saksbehandler: Trond Abrahamsen
Svein Blix
Rådmann
Karin Bjune Sveen
Økonomisjef
Trykte vedlegg:
Retningslinjer for Startlån i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer
Retningslinjer for tilskudd til etablering i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer
Retningslinjer for tilskudd til utbedring/tilpasning i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer
Side 88

Endringsforslag
Bodø kommunes retningslinjer for startlån
1. Formål
Startlån skal bidra til at hustander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli
boende i nøkterne og gode boliger. Dette betyr at boligen skal ha en rimelig størrelse og pris i forhold til
prisnivået i kommunen, samt husstandens størrelse og inntekt.
Husstander med etableringsproblemer er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering fra
kommunen. Finansieringen skal bidra til å sikre husstanden stabile boforhold og ha en sosial profil.
2. Hvem kan få Startlån
Husstander som ikke oppnår nødvendig finansiering i det private kredittmarkedet kan søke.
Dette kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger,
personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte
husstander.
Det er en forutsetning at husstanden har et klart behov for boligetablering eller bytte av bolig, dvs.
at dagens bo situasjon ikke er tilfredsstillende.
3. Behovsprøving
Startlånet er behovsprøvd og husstandens samlede inntekt blir lagt til grunn. Lånesøker må dokumentere at
husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på lån i
tillegg til vanlige levekostnader.
Ektepar/samboere/registrerte partnere m.m. skal begge stå som lånesøker/låntaker.
Ved vurdering av betalingsevnen benyttes til en hver tid Husbankens kalkulasjonsrente
Ved beregning av livsopphold brukes SIFO sine satser.
Søknad vil bli avslått hvis kommunen mener lånesøker ikke vil klare nåværende og framtidige
betalingsforpliktelser.
4. Hva det kan gis Startlån til
• Kjøp av bolig
Startlån kan gis til kjøp av selveid helårsboliger og boliger i borettslag/aksjelag, enten som
topp eller fullfinansiering.
For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen.
• Utbedring
Kommunen kan innvilge startlån til utbedring av boligen. Utbedringen skal føre til at husstanden får en
bolig som fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller funksjonshemming.
Det kan også gis startlån til kombinasjon av kjøp og utbedring av bolig.
Utbedringsarbeidet skal utføres fagmessig.
• Oppføring av bolig
Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre
finansinstitusjoner.
• Refinansiering
Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre boliglån dersom dette resulterer i at husstanden får en
mulighet til å bli boende i boligen.
Reetablering ved skifte/skilsmisse/oppløsning av samboerskap.
Side 89

• Forhåndsgodkjenning
Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse (tilsagn) på at lånesøker vil få startlån hvis søker
finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor en bestemt beløpsramme. Tilsagnet er gyldig i fire
måneder. Tilsagnet kan forlenges etter avtale.
5. Hva/hvem det ikke normalt gis Startlån til
• Refinansiering av annen gjeld enn boliglån.
• Kjøp eller utbedring av ideelle andeler. Eiendommen må seksjoneres i samsvar med eierseksjonsloven.
• Kjøp og/eller utbedring av landbrukseiendommer.
• Søkere som tidligere har mottatt startlån, kjøpslån og etableringslån.
• Søker som har gjeld til kommunen på grunn av tidligere mislighold av boliglån og/eller
boligtilskudd eller økonomiske mislighold av leieforhold i kommunale boliger. I vurderingen vil
det også legges vekt på betalingsmislighold overfor andre kreditorer.
-Personer som har søkt om gjeldsordning eller har inngått gjeldsordningsavtale i henhold til
gjeldsordningsloven av 17.07.92.
6. Låneutmåling – finansiering
Startlån skal bare gis til låntakere som ikke får fullfinansiert lån på det ordinære kredittmarkedet.
Finansiering i privat kredittinstitusjon (f.eks. bank) skal være prøvd før det søkes om startlån.
Mulighet til tileggssikkerhet skal også være prøvd.
• Toppfinansiering
Startlån gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel
toppfinansieringen. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og startlånet reduseres i forhold til bankens
tilbud om grunnfinansiering.
Hovedregel vil være en fordeling: 80 % lån i bank og 20 % startlån ved kommunen.
(For å ytterligere redusere behov for startlån kan fordeling 90 % i bank og 10% i kommune foreslås)
• Fullfinansiering
Kommunen kan også fullfinansiere boligen med startlån. Dette vil hovedsaklig omfatte søkere med varig
lave inntekter og som ikke oppnår finansiering i det private kredittmarkedet.
(For å redusere lånebehov bør boligen være borettslag med min 50 % fellesgjeld)
• Fullfinansiering med startlån og boligtilskudd
I særskilte tilfelle kan kommunen fullfinansiere boligen med startlån i kombinasjon med boligtilskudd.
Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd.
(For å redusere lånebehov bør boligen være borettslag med min 50 % fellesgjeld)
• Kjøpsomkostninger
Kjøpsomkostninger kan inkluderes i startlånet.
7. Rente- og avdragsvilkår
Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår.
Normalt gjelder følgende vilkår:
• Husbankens rente/ flytende eller fast rente.
• Nedbetalingstid vil være avhengig av lånet’s størrelse, med mulighet inntil 30 år.
• Mulighet for inntil 8 års avdragsfrihet.
• 12 terminer pr år, termingebyr (for tiden) kr 44,- pr termin. Etableringsgebyr og tinglysningsgebyr
kommer i tillegg.
Side 90

8. Sikkerhet for lånet
Lån fra kommunen gis som gjeldsbrevslån som er sikret med pant i den bebygde eiendom eller rettigheter i
slik eiendom.
9. Overføring av lån til ny pantsikkerhet
Lånet kan som regel ikke overføres til ny pantsikkerhet. I særlige tilfeller når husstanden pga.
funksjonshemming eller familieforøkelse har behov for en annen bolig kan kommunen samtykke til
en slik overføring. Det forutsettes av at gevinsten ved salg av bolig benyttes som egenkapital i
forbindelse med anskaffelse av den nye boligen.
10. Klageadgang
Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller
tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontor som har truffet vedtaket. Klageinstans er
klientutvalget i Bodø kommune. Klagefrist er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram.
11. Andre bestemmelser
Når særlige grunner taler for det kan Bodø kommune dispenseres fra ovennevnte retningslinjer.
Forslag av 29.12.2009
Side 91

Endringsforslag
Bodø kommunes retningslinjer for boligtilskudd til etablering i bolig
vedtatt i Bodø formannskap 11. feb. 1998 under sak 14/98
vedtatt i Bystyret 2010
Boligtilskudd kan tildeles av Bodø kommune til enkeltpersoner/husstander etter rammetildeling
av midler fra Husbanken.
Bodø kommunes tildelingskriterier
1. Formål
Boligtilskudd til etablering skal medvirke til at enkeltpersoner/husstander med svak økonomi
blant funksjonshemmede og sosialt vanskeligstilte skal kunne anskaffe seg nøkterne og gode
boliger.
2. Hvem kan få tilskudd
Tilskudd kan gis til enkeltpersoner/hustander for etablering i egen bolig.
Fysisk og psykisk funksjonshemmede uten nødvendig økonomiske midler.
Særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd.
Særlig vanskeligstilte husstander uten nødvendige økonomiske midler, som:
• husstander som er i en sosial krisesituasjon
• husstander som er under sosial rehabilitering eller integrering
• husstander med spesielle boligbehov.
Behovsprøving
Tilskuddet gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og økonomi
legges til grunn. Det legges vekt på om den vanskelige situasjonen er av mer varig karakter, både
når det gjelder fysiske, psykiske eller sosiale problemer, og når det gjelder økonomi.
Fysisk og psykisk funksjonshemmede med svak økonomi
Tilskudd kan gis til fysisk eller psykisk funksjonshemmede, som i tillegg er økonomisk
vanskeligstilt, med lav inntekt og ingen eller lav egenkapital.
Særlig vanskeligstilte husstander med svak økonomi
Husstander som er i en sosial krisesituasjon. Med sosial krisesituasjon menes problemer utover
et generelt boligbehov og/eller midlertidig trygdeytelser. Boligetableringen skal gjøre husstanden
bedre rustet til å komme ut av den vanskelige situasjonen og bidra til å hindre at noen i
husstanden får varige sosiale vansker.
Hvis søker har høy egenkapital/formue vil beregnet tilskudd som hovedregel bli avkortet med det
overskytende beløp.
Side 92

Hustander som ellers fyller alle vilkår for å få boligtilskudd på grunn av økonomi, og fysiske,
psykiske eller sosiale problemer kan få avslag på søknad om boligtilskudd dersom boligen er
større enn det faktiske behov og/eller dyrere en de boutgifter som ansees forsvarlig.
3. Hva kan det gis tilskudd til
Tilskudd kan gis i forbindelse med:
Kjøp av brukte boliger/borettslagsleiligheter.
Oppføring av ny bolig
Som hovedregel skal øvrig finansiering være gitt av Husbanken eller kommunen, men tilskuddet
kan i særlige tilfeller gis til nøkterne boliger finansiert på annen gunstig måte.
Boligtilskudd kan ikke nyttes til refinansiering.
4. Tilskuddsutmåling
Følgende kostnader blir lagt til grunn ved beregning av tilskuddet.
Godjente anleggskostnader ved oppføring av ny bolig
Godkjent kjøpesum inklusive omkostninger ved kjøp av selveid bolig.
Innskuddet/kjøpesum inklusive omkostninger og leilighetens andel av eventuell
fellesgjeld ved kjøp av leilighet i borettslag.
Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt husstanden er, og hvilket
boligbehov vedkommende husstand har.
5. Sikkerhet for tilskuddet
Det skal som hovedregel tas pant for tilskuddet.
Sikkerheten skal være tinglyst pant i boligeiendom eller pant i adkomstdokumenter til leilighet.
Tilskuddet skal ha prioritet etter lånefinansiering som ytes i forbindelse med anskaffelse av
boligen.
6. Prioritering
I perioder kan etterspørselen etter boligtilskudd være langt større enn de midlene som er til
rådighet. Det kan derfor bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkere som i utgangspunktet
ville vært kvalifisert til boligtilskudd.
Viktige momenter vil være:
Hvordan husstanden er sammensatt.
Husstandens økonomiske evne.
Dagens boforhold
Om det er behov for omgående skifte av bolig.
Om tilskuddet kan bidra til en økonomisk og behovsmessig forsvarlig boligløsning over
tid.
Side 93

7. Klageadgang
Det er anledning til å klage på Bodøs kommunes vedtak om tildeling, utmåling og avslag på
tilskudd. Klagen må være skriftlig. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages
over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er
kommet frem. Klagen behandles i klientutvalget. Avgjørelsen i klientutvalget er endelig.
8. Andre bestemmelser
Boligtilskuddet kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt eller gjøres rente- og avdragspliktig,
dersom boligen disponeres i strid med forutsetningene. tilbakebetaling eller omgjøring til renteog
avdragspliktig lån, kan bare kreves i de 20 år første årene etter at tilskuddet er utbetalt.
Boligtilskuddet avskrives med 5 prosent pr. fullført år fra utbetalingsdagen.
Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang.
Det kan vurderes å gjøre unntak hvis det oppstår vesentlige endringer i tilskuddsmottakerens
livssituasjon som følge av funksjonshemminger og at dagens bosituasjon dermed blir vesentlig
forverret.
Hvis det søkes om å få overført et tildelt tilskudd til et nytt boligprosjekt, må søkers situasjon
dokumenteres på ordinær måte. Det må opplyses om hvorfor det er behov for bytte av bolig,
hvordan boligen skal finansieres og hva salg av nåværende bolig gir av eventuell egenkapital.
Ved en eventuell overføring av tilskudd til ny bolig, opprettholdes opprinnelig bindingstid. Det
utstedes ny tilskuddsavtale hvor opprinnelig tilskuddsbeløp og utbetalingsdato påføres.
Oppdatert: 29.12.2009
Side 94

Forslag nye retningslinjer
Bodø kommunes retningslinjer for boligtilskudd til
tilpasning/utbedring
Vedtatt i Bodø formannskap 11 februar 1998 under F.sak 14/98
Vedtatt i Bodø bystyre 2010
1.Formål
Boligtilskudd til tilpasning/utbedring av bolig skal medvirke til at hustander med svak økonomi
blant funksjonshemmede, eldre og særlig sosialt vanskeligstilte, får en bolig som over til fungerer
godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming.
2. Hvem kan få tilskudd
Tilskuddet kan tildeles husstander med minst et medlem som enten er:
funksjonshemmet
eller over 60 år
eller har et særlig sosialt behov.
Behovsprøving
Tilskudd gis etter vurdering både av søkers spesielle behov for tilpasning/utbedring av boligen,
og av husstandens samlede økonomi. Kostnadene knyttet tilarbeidene vil være avhengig av den
enkeltes særlig behov, og dette vil bli sett i sammenheng med den enkeltes økonomiske evne.
Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene alternativ finansiering, kan
søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert.
Hvis husstanden har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene, kan søknaden om
tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert.
3. Hva kan det gis tilskudd til
Mindre utbedringer/tilpasninger av brukt bolig
Spesialtilpasning av ny bolig
Garasje for funksjonshemmede
4. Tilskuddsutmåling
Maksimal tilskudd er f.t kr. 40.000 til en person/husstand
I særlige tilfelles kan det gis høyere tilskudd. Dette gjelder når husstanden kan dokumentere at
tilpasningen/utberingen blir svært kostbar pågrunn av husstandens særlige behov.
5. Sikkerhet for tilskuddet
For tilskudd opp til kr. 40.000 kreves ingen sikkerhet.
Side 95

6. Søknad og saksgang
Hvis søknaden er knyttet til utbedring av egen bolig, kan kommunen fullfinansiere slike
prosjekter med en kombinasjon av lån og tilskudd.
Bodø kommune utbetaler normalt tilskuddet når det foreligger bekreftelse for at arbeidene er
ferdigført.
Søknaden sendes kommunen på eget søknadsskjema, med vedlegg som bekrefter inntekts- og
formuesforholdet. Videre må det vedlegges plan for utbedringen med kostnadsoverslag. Ved
funksjonshemming eller når søker er særlig vankeligstilt må det foreligge legeerklæring og/eller
sosialrapport.
7. Prioritering
I perioder kan etterspørselen etter tilskudd være langt større enn rammen som er til disposisjon.
Det kan derfor ved tildeling av tilskudd bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkerne som i
utgangspunktet ville være kvalifisert for ordningen.
Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med
at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader.
8. Klageadgang.
Det er anledning til å klage på Bodø kommunes vedtak, utmåling og avslag på tilskudd. Klagen
må være skriftlig. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over, og hvilken
endring som ønskes. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Klagen
behandles i klientutvalget.
9. Boligtilskudd til tilpasning/utbedring mer enn en gang.
Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang.
Det kan vurderes å gjøre unntak hvis det oppstår vesentlig endring i tilskuddsmottakerens
livssituasjon som følge av funksjonshemming og dagens bosituasjon dermed blir vesentlig
forverret.
Oppdatert: 29.12.2009
Side 96

PS 10/16 Referatsaker
Side 97

Eiendomskontoret
Saksframlegg / referatsak
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
05.01.2010 204/2010 2010/205 614
Saksnummer Utvalg Møtedato
10/1 Formannskapet 27.01.2010
Tiltaksplan for vedlikehold av bygg 2010-2013
Det er utarbeidet tiltaksplan for vedlikehold av bygg, perioden 2010-2013.
Forslag til vedtak:
Formannskapet tar tiltaksplan for vedlikehold av bygg 2010-2013 til orientering.
Saksbehandler: Odd-Erik Svensen
Svein Blix
rådmann
Thor-Arne Tobiassen
eiendomssjef
Trykte vedlegg:
Tiltaksplan for vedlikehold av bygg 2010-2013
Utrykte vedlegg:
Ingen
Side 98

Side 99

Side 100

Side 101

Side 102

Side 103

Side 104

Side 105

Side 106

Side 107

Side 108

Side 109

Side 110

Side 111

Side 112

Side 113

Side 114

Side 115

Side 116

Side 117

Side 118

Side 119

Side 120

Side 121

Side 122

Side 123

Side 124

7 DES 2009
01.12.09.
Formannskapet i Bodø
v/ Ordfører Odd Tore Fygle
Stortinget
0026 Oslo
^Q/,^ ^/y1^2 5
y'®0 glIa - Ø
sk
Sak som vi ønsker at Formannskapet skal vurdere. /^^
Fra Bodø Senior Høyre
Bodø Senior Høyre er selvsagt opptatt av de eldres kår. Vi legger stor vekt på at
eldre ikke bare er en gruppe, men i høyeste grad individer med et mangfold av
egenskaper, evner og behov.
Følgelig ønsker vi at tilbudet til eldre skal avspeile et mangfold. I tillegg er vi
overbevist om at private tilbud i eldreomsorgen også vil kunne være en
avlastning for administrasjonen i Bodø Kommune.
Evalueringen av offentlige og private tilbud i eldreomsorgen(Oslo Kommune)
viser at den private eldreomsorg ikke står tilbake for den offentlige . Vi er meget
stolt over at sykehjem i Bodø rangerer meget høyt både hva gjelder kvalitet og
fremragende ledelse. Dette forhindrer ikke at en privat adgang til eldreomsorgen
i Bodø kan bli et nyttig tilbud. Vi har notert at man ikke skal sette eldre ut på
anbud. Vi håper imidlertid at formannskapet og ordføreren ikke går på slike
lettvinte uttalelser desto mer som det er meget nødvendig for Bodø kommune å
ha så stor frihetsgrad som mulig i sin økonomi.
Med vennlig hilsen
Alfred Nilsen-Nygaard Lillian Eck Hansen
Tlf. 92658301 Tlf. 90969513
E-Post; alfred nil sen_nygaard a hotmail.comn
lillianeck@hotmail.com
Side 125

Vedlegg.
Fra Bodø Senior Høyre
Bakgrunn;
Bodø kommune trenger flere sykehjemsplasser. Etter oppslag i avisen mener
Bodø kommune at det nye sykehjem ikke fordrer flere ansatte i eldreomsorgen
enn i dag.
Bodø Senior Høyre anser at Bodø Kommune undervurderer de eldre som
individer og at den verdige alderdom som krever individuell omsorg dermed
ikke kan oppfylles.
Vi anser videre at Bodø kommune må søke nye veier i eldreomsorgen. Vi
kjenner til at Oslo Kommune som både har privat og offentlig eldreomsorg i
sin undersøkelse har funnet ut at privat eldreomsorg hverken er dyrere eller
dårligere enn den offentlige, snarere tvert imot.
Resolusjon;
"Bodø Senior Høyre ber om at Bodø Kommune igangsetter en
undersøkelse om hvordan privat eldreomsorg kan tilpasses
eldreomsorgen i Bodø. "
Side 126

Helse- og sosialavdelingen
Saksframlegg
Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv
25.01.2010 4148/2010 2010/34 U63
Saksnummer Utvalg
Møtedato
10/18 Formannskapet 27.01.2010
Skjenkebevilling i Kroa Vårres
Sammendrag
Klette Eiendom Distrikt AS søker den 08.12.09 om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk
gruppe 1 og 2 i Kroa Vårres i Misvær.
Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt 2.4.2 tilrås formannskapet å imøtekomme
søknaden.
Saksopplysninger
Kroa Vårres holder til i den gamle ysterigården i Misvær. Det har vært gitt skjenkebevilling i
lokalet til ulike aktører, sist til Stig Høgset, som ikke fikk fornyet sin bevilling i 2008.
Etter dette har kroa vært benyttet som selskapslokale, og det har blitt tildelt bevilling for enkelt
anledning når det har vært arrangert pubkvelder i kroa.
Klette Eiendom Dristrikt AS, som eier ysterigården, har nå inngått avtale med Monica S Larsen om
drift av kroa. Det legges opp til helårsdrift med 18 års aldersgrense, og det søkes om bevilling i
kafelokalet og på uteareal.
Monica S Larsen søkes godkjent som styrer og Sissel Gylset som stedfortreder.
Begge har bestått kunnskapsprøven.
Politiet og skatteetaten har avgitt uttalelse til søknaden, ingen har merknader.
Vurderinger
Lokalbefolkningen i Misvær har ikke hatt noe skjenkested etter at driften av Misvær Pub opphørte,
og en forstår det slik at savnet har vært stort.
Ettersom Kroa Vårres er tenkt å ha 18 års aldersgrense foreslås det å stille som vilkår at stedet har
dørvakt for å ivareta alderskontroll. Dette er et krav som bevillingsmyndigheten kan stille i
medhold av alkoholloven § 4-3.
Konklusjon og anbefaling
De formelle krav til søknaden er oppfylt, og saken fremmes til behandling med slikt

Forslag til vedtak
1. Klette Eiendom Distrikt AS tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking
av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i følgende lokaler i Kroa Vårres i Misvær:
a. kafelokalet
b. terrassen
2. Monica S Larsen godkjennes som styrer.
3. Sissel Gylset godkjennes som stedfortreder.
4. Det stilles som vilkår at Kroa Vårres har dørvakt i åpningstiden.
Saksbehandler: Anne-Marie Aune
Svein Blix
rådmann
Ingunn Lie Mosti
kommunaldirektør
Trykte vedlegg:
Ingen
Utrykte vedlegg:
Saksdokumentene