Kvaløynytt 2006,3 - Sandnessund sokn

Andakten Lederen
Nå er høsten i gang, kulda har akkurat satt inn og noen av oss
får et humør som ligner på været... Jeg vet ikke hvordan du har
det akkurat nå, men jeg kjenner at jeg noen ganger går virkelig
i kjelleren. Gjerne om jeg skulle få følelsen av ikke å få det til,
ikke å strekke til i hverdagens mange krav.
Jeg sitter her nå og kjenner at ting liksom tårner seg opp og jeg
klarer ikke å få hodet over vannet. Det er ikke noen god følelse og
det gjør meg ganske matt, det var så mye som skulle vært gjort,
og det som ble gjort ble ikke gjort riktig. Også sitter en der og
føler seg helt utilpass, kanskje til og med ubrukelig.
Gud sier at han kan bruke nettopp slike mennesker. Jeg synes
det er flott å lese at disiplene til Jesus ikke var noen ”supermennesker”
som aldri gjordet noe galt.
Ta Peter for eksempel, en av Jesus sine aller nærmeste, han som
fikk nøkkelmakten, husker du hva han gjordet Han skrøt av at
han aldri ville vike fra Jesus side, om så alle andre gjordet det,
skulle i hvert fall ikke han gjøre det. Et lite døgn senere har han
fornektet at han i det hele tatt kjente Jesus, og ikke bare en gang
men hele tre ganger.
Allikevel er det nettopp Peter som får nøkkelmakten, har du
tenkt på det
Når jeg sitter her og kjenner at jeg ikke mestrer hverdagen, da
er det Gud sier at han kan bruke meg. Det er litt rart, men Gud
trenger at du kjenner på at han kan bære deg. Om du klarer deg
selv, trenger du vel ikke Gud Bibelen sier at vi alle trenger å
bæres av Han som gav oss livet. Du og jeg kan, når vi kjenner på
maktesløsheten, la oss bære av Jesus selv, og han har lovet at han
vil gjøre store ting gjennom den som lar seg bære av Han.
”Legg din vei i Herrens hånd, stol på han, så griper han inn”
Salme 37,5
Ha en god høst!
Jon Børge Frafjord
“Høstsukk”
– Vi må si nei til å
bli tvangskremert
Mangel på gravplasser her i Tromsø har
vært et stadig voksende problem. Det
har også vi her i vårt prestegjeld merket.
I oktober neste år (2007) er det 40 år
siden folket på Kvaløysletta-området reiste krav om en egen
kirkegård. År etter år ble saken tatt opp av stedets kirkeforening.
Man klarte til og med å anvise plass for en kirkegård.
Men fortsatt er den ikke kommet.
Det nyeste signalet vi har fått fra de styrende i kommunen er
at folket både her og ellers i kommunen skal ”bearbeides” til å
gå mer og mer bort fra kistebegravelser og over til kremering.
Begrunnelsen for det er tredelt: Å spare penger til kjøp og
opparbeidelse av gravlunder. Og, det koster så mye mindre å
vedlikeholde en urnelund. Pluss at man sparer jord! Kyniske
byråkrater har satt opp regnestykket som viser at slik er det!
Ingen verken tenker på, eller nevner våre tradisjoner når det
gjelder begravelser: Fritt valg om man vil legges i kiste og
begraves. Eller kremeres.
Det å ha en vakker og velstelt kirkegård – de dødes hage, som
vårt broderland Finland – så fint kaller sine store og velstelte
kirkegårder. Det er et symbol på at en nasjon skal vise aktelse
og verdighet overfor sine døde.
Når det gjelder arealbruken – det at det går så mye norsk jord
til spille ved å anlegge kirkegårder (gravlunder for kistebegravelser),
er vel den minst aktverdige begrunnelse for å tvinge oss til
å velge kremering. Spesielt når vi ser på all den fine jorda som
legges under grus og asfalt til store veiprosjekter, idrettsarenaer
som bygges ut, oftest på slett og fin mark. Og ikke å forglemme
alle bolig- og hyttefeltene som pengesterke og – griske utbyggere
står i kø for å få realisert! Og asfaltert.
Derfor er det både viktig og nødvendig at vi i menighetene
tør stå fram og si et klart og rungende nei til en slik utvikling
som våre byråkrater og politikere forsøker seg på. Vi må våge
å kjempe for vår tradisjon: Fritt valg hvordan våre døde skal
behandles. Her har våre valgte menighetsråd – og prester – en
oppgave!
HRR
Eidkjosen, 9100 Kvaløysletta
Tlf. 77 66 40 60
Fax 77 66 40 70
Vær trygg, du får det hos EIDE BYGG